Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013"

Transkript

1 Tirsdag 28. mai, 2013 Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd). Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting.

2 Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skolen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Styringsdialog og utviklingssamtalar april Felles satsingsområde i Sulaskulen Felles visjon og lokale målsettingar-til drøfting Skuleleiarane har ordet PPT - Undervisningskvalitet for elevar som strevar System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

4 1. Samandrag Teljingar og forteljing Gjennom kartleggingar og nasjonale prøver får vi over tid informasjon om fagleg ståstad og utbytte, og vi kan samanlikne oss med andre. I seg sjøl kjem det ikkje kvalitetsutvikling ut av det. Det er først når dei profesjonelle aktørane i skulen analyserer, reflekterer og prøver ut tiltak i lag, at forbedringer kan skje. Korleis ein "les" og arbeider med slike data, kjem fram i innspela frå skuleleiarane. Her les vi og korleis den enkelte skule arbeider med andre områder enn dei teljbare. Skuleeigarperspektivet Det har vore stort fokus på skuleigarrolla i dette året, mellom anna har ordførar, leiar i oppvekstutvalet og andre engasjert seg i programmet «Den gode skuleeigar». Dei endringane som er foreslått for utarbeiding og samansetning av tilstandsrapporten i denne samanhengen, er forsøkt innarbeida så langt tida har strukke til. Tilbakemeldingar til skuleeigar 1. I F-møtet 6.mai kom Utdanningsdirektoratet ved Veilederkoordinator Eldar Dybvik med tilbakemeldingar om Sulaskulen etter eit og eit halvt år med samarbeid og rettleiing. Det er funne både sterke sider og område for vidare utvikling, og tilbakemeldingar munna ut i følgjande spørsmål: "HVA TENKER DERE OM? o Samspill mellom skolefaglig administrasjon og politisk nivå o Samspill mellom kommunalsjef og skolelederne o Samspill mellom de deltagende skolene o Bruk av eksterne kompetansemiljøer " 2. Rektorane gir tilbakemeldingar til politisk nivå i kapittelet Skuleleiaren har ordet. I Skuleigarrapporten kjem skuleleiarane til orde denne gongen, både med vurdering av eige resultat, aktuelle tiltak og ynskje til politisk nivå mm. Med dette vonar rådmannen at rapporten tek eit steg i rett retning ved å innehalde både «teljing» og «forteljing» og opne for dialog om kvaliteten i skulane våre. Ein kikk i bakspegelen - kontinuitet Ei hovudutfordring som vart peikt på i evalueringa av rapporten i fjor, var å arbeide for ein felles plattform og felles strategi som er forpliktande for alle skulane våre. Mykje tyder på at aktørane i ulike arenaer er i ferd med å skape nett det. Vegen vidare - felles visjon og lokale mål For å styrke ein felles plattform vert det lagt fram forslag til felles visjon og innanfor kvar indikator er det foreslått lokale mål til drøfting. Desse byggjer på innspel frå ulike aktørar i ulike arenaer i året som gjekk. Visjon og mål er så samla i eit eige kapittel for oversikten sin del. Vedtekne vil dei vere plattformen i ein strategisk plan for kvalitetsutvikling som vil syne korleis ein arbeider for å strekke seg etter visjonen og å nå dei ulike lokale måla. Rapporten er omfattande. Dei viktigaste kapittela, om ein ikkje arbeider i skulen eller sit i Fagutvalet for oppvekst, er "Felles visjon og lokale målsettingar- til drøfting" og "Skuleleiarane har ordet". Side 4 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Om organisering av elevar og undervisningspersonale Krav i Opplæringslova er uttrykt slik: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosialt tilhør (...). Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg". Lokale mål knytt til tidleg og rett innsats når born strevar er relevant, men er så langt eit intensjonsmål. For å ivareta omsynet til kva som er "pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg", må ein gå til forskinga på feltet. Samanhengen mellom gruppestorleik og utbytte av skulegangen er kompleks, og i forskinga finn ein ulike konklusjonar. Ein gjennomgang av noko av forskinga finn ein i Teamhefte 3/2011 frå Utdanningsforbundet: "Klasseromsstørrelse og læringsutbytte - hva sier forskningen". Ein fersk svensk studie (Fredriksson 2012), fekk nyleg merksemd i media. Det ser ut til å vere ein samanheng dersom læraren i gruppa er kvalifisert. Dette gjeld særleg nivået på lesedugleik hos elevar som strevar og hos gutar, og samanhengen er dokumenterbar dei første 3 åra. Både for store og for små grupper kan hemme læringsutbyttet. Når det kjem til moglegheitene for å følgje opp læring og utvikling hos den enkelte elev, spelar både kompetanse og vaksentettleik inn. Det er viktig å vere merksam på dette: Same kor godt kvalifiserte og dyktige assistentar vi har i skulen, kan dei ikkje erstatte ein kvalifisert lærar når det kjem til å leie læringsarbeidet i elevgruppa. Elevar med lærevanskar og gutar ser ut til å vere særleg sårbare for desse faktorane dei første tre åra Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. Side 5 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

6 I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Ingen lokale mål for skulestruktur og skulekrinsar er utarbeid. Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 92,7 92,5 90,8 92,5 97,9 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna med gruppe (skolar): Sula kommune 2012 Offentleg Alle Begge kjønn Periode Sula kommune 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Fiskarstrand skule 148 Talet på elevar - Langevåg skule 252 Talet på elevar - Molvær skule 138 Talet på elevar - Måseide skule 75 Talet på elevar - Solevåg skule 179 Talet på elevar - Sula ungdomsskule 332 Årsverk for undervisningspersonale - Fiskarstrand skule 10,7 Årsverk for undervisningspersonale - Langevåg skule 21,4 Årsverk for undervisningspersonale - Molvær skule 12,1 Årsverk for undervisningspersonale - Måseide skule 7,8 Årsverk for undervisningspersonale - Solevåg skule 13,1 Årsverk for undervisningspersonale - Sula ungdomsskule 25,8 Offentleg Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Tabellen syner situasjonen hausten 2012 med 5 barneskular. Elevtalet i Sula har stege jamt frå og med skuleåret Dei to nye barneskulebygga vart ferdigstilt i Kommunen er midt inne i ein omstillingsprosess med ny skulestruktur frå , og tal på lærarårsverk ved Langevåg skule, vil først vere tilgjengeleg frå Årsverk for undervisningspersonale auka med i alt 5,4 årsverk frå til inneverande skuleår. Side 6 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

7 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for lærertetthet i perioden Sula kommune har ein lærertetthet som er minimum på linje med resten av fylket. Dette inneber å auke lærertetthet i ungdomsskulen frå 17,5 elevar pr lærar til minimum 14,2 pr lærar. I barneskulane skal ein nytte ressursane slik at lærertetthet er størst på trinn. I snitt (kommunen) skal gruppestorleiken ikkje overstige 12,4 elevar pr lærar i barneskulen. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke 13,9 14,1 12,4 13,1 17,5 16,1 14,2 14,6 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Lærartettleiken i barneskulane våre ligg på linje med snittet nasjonalt, og plasserer seg mellom kommunegruppe 7 og fylket, det vil seie at gruppestorleiken i snitt er relativt "normal" i barneskulane. Med både store og små skular, er det stor skilnad skulane i mellom. Realtivt høg andel av spesialundervisning verkar inn. I ungdomsskulen er gruppene markant større (lågare lærarartettleik) enn dei ein kan samanlikne seg med. Samstundes ser vi ein annan tendens i Sulaskulen: Ein relativt høg andel assistentar i skulen. Side 7 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

8 Samanliknar vi oss med nabokommunane, finn vi følgjande tal for ass.årsverk /100 pedagogårsverk: 18,6 i Sula mot 12 i Giske og 15,3 i Ålesund Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Forskarane peikar på fem forhold som fremjar god undervisning (Kilde: Udir) 1. At skolen har en tydelig leder som formidler forventninger til lærerne 2. At den tydelige ledelsen bygger på en pedagogisk grunntanke med tydelige mål og plan for hvordan skolen skal arbeide 3. At læreren er sjef i klasserommet 4. At læreren kan sitt fag 5. At læreren behersker varierte arbeidsmåter og klarer å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger Sula kommune har profesjonsutvikling gjennom dugleik innan klasseliing, VFL og tidleg innsats som felles satsingsområde for alle skulane. Ein lærande skulekultur, der kompetansen vert nytta til å vidareutvikle eigen klasseromspraksis, vert tilstreba og alle skulane har vald ut ulike satsingsområde for profesjonsutvikling, etter felles læreøkt med Knut Roald, våren Forskning syner og at di betre relasjon ein lærar har til alle elevane sine, dess betre vert relasjonen mellom elevane. Alle skulane i Sula har planar for å førebygge at elevar vert krenka gjennom mobbing og konflikter og alle har elevråd/skulemiljøutval som legg til rette for eit levande elevdemokrati og eit godt læringsmiljø. Alt dette er aspekt ved trivsel Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 8 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

9 Lokale mål Mål for Sulaskulen er formulert slik for : - "Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleva at dei lukkast med noko". - På kvar skule skal det i løpet av 2013, gjennom prosessar i kollegia, utviklast ein strategi for klasseleiing og for VFL.. - I 2014 skal dette arbeidet resultere i ein felles kommunal strategi på områda, som er forpliktande for skulane. - Reviderte rutiner for oppfølging når barn ikkje har utbytte av det ordinære undervisningsopplegget skal ferdigstillast i Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Gutar Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Trivsel med lærerne - Sula kommune skoleeier 4,1 4,1 4,1 4,4» Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 07 3,9 4,0 4,0 4,1» Trivsel med lærerne - Møre og Romsdal fylke 4,0 4,0 4,0 4,1» Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,9 4,0 4,0 4,1 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Gutar Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Trivsel med lærerne - Sula kommune skoleeier 3,2 4,0 3,9 3,7» Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 07 3,6 3,6 3,7 3,7» Trivsel med lærerne - Møre og Romsdal fylke 3,5 3,7 3,7 3,8» Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,6 3,7 3,7 3,7 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Ser er ein tala over tid, ser ein at nokre kull trivst betre enn andre både på 7. og 10.trinn. På 7. trinn er det liten skilnad mellom gutar og jenter når det gjeld trivsel, medan jentene trivst noko betre enn gutane på 10.trinn. Elevane på 7.trinn i Sulaskulen trivst betre enn dei gruppene vi samanliknar oss med, medan det varier meir for elevane på 10.trinn Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Side 9 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

10 Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for arbeid med mobbing, i perioden Det er 0-toleranse for mobbing i skulen. Sula kommune er MOT-kommune. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mobbing på skolen - Sula kommune skoleeier 1,5 1,7 1,6 1,4» Mobbing på skolen - Kommunegruppe 07 1,4 1,4 1,4 1,4» Mobbing på skolen - Møre og Romsdal fylke 1,5 1,5 1,4 1,4» Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mobbing på skolen - Sula kommune skoleeier 1,4 1,4 1,4 1,5» Mobbing på skolen - Kommunegruppe 07 1,4 1,4 1,5 1,4» Mobbing på skolen - Møre og Romsdal fylke 1,4 1,4 1,4 1,4» Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Det skil seg frå kull til kull, men tendensen på 7.trinnet er likevel ein lågare forekomst av mobbing siste år. Vi ligg jamt over likt med gruppene vi vert samanlikna med. Ved ungdomsskulen er det så vidt over. Det vert tilsett Miljøarbeidar ved ungdomsskulen i Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for fagleg rettleiing i Fleire av elevane i Sulaskulen skal få god hjelp og rettleiing i sitt læringsarbeid gjennom at skulen -gir dei konkrete læringsmål som gjer at dei veit kva dei skal lære og kva dei vil bli vurdert på -rettleiar dei på korleis dei skal nå læringsmåla Side 10 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

11 -gir tilbakemelding på korleis dei ligg an i høve læringsmåla. -sikrar tverrfagleg oppfølging når det kan hjelpe eleven som ikkje har utbytte av det vanlege undervisningstilbodet. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Gutar Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig veiledning - Sula kommune skoleeier 3,8 4,0 3,6 3,7» Faglig veiledning - Kommunegruppe 07 3,6 3,6 3,5 3,5» Faglig veiledning - Møre og Romsdal fylke 3,7 3,5 3,6 3,4» Faglig veiledning - Nasjonalt 3,6 3,5 3,6 3,5 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Gutar Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig veiledning - Sula kommune skoleeier 3,5 3,6 3,2 3,4» Faglig veiledning - Kommunegruppe 07 3,2 3,2 3,3 3,2» Faglig veiledning - Møre og Romsdal fylke 3,2 3,2 3,2 3,2» Faglig veiledning - Nasjonalt 3,2 3,2 3,3 3,2 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på trinn Offentleg Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trinn 7 Trinn 10» Faglig veiledning - Sula kommune skoleeier 3,6 3,2» Faglig veiledning - Kommunegruppe 07 3,4 3,1» Faglig veiledning - Møre og Romsdal fylke 3,3 3,1» Faglig veiledning - Nasjonalt 3,4 3,1 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke» Faglig veiledning 3,6 3,4 3,3 3,4 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Faglig rettleing er i følgje forsking (Hattie: "Visible learning" 2009) ein av dei viktigaste elementa med innverknad på elevene sitt læringsutbytte. Det er avgjerende i læringsarbeidet i kva grad elevane Side 11 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

12 opplever at dei får god rettleiing, inkludert i kva grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva krav som vet stillt til dei. Elevane i Sula er meir nøgd med fagleg rettleiing, enn alle dei vi samaliknar oss med. Elevar i barneskulen ser ut til å vere meir nøgd med den faglege rettleiinga enn elevane på 10.trinnet. Same tendensen gjer seg gjeldande i grupper vi samanliknar oss med. Gutar i Sula er meir tilfreds med den faglege rettleiinga enn jentene, tendensen gjeld både i barne- og ungdomsskulen Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Lokalt mål i Elevane i Sula skal kvar dag oppleve å mestre noko. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mestring - Sula kommune skoleeier 3,9 3,9 3,9» Mestring - Kommunegruppe 07 3,9 3,9 3,8» Mestring - Møre og Romsdal fylke 3,9 3,9 3,9» Mestring - Nasjonalt 3,9 3,9 3,9 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mestring - Sula kommune skoleeier 3,8 3,7 3,8» Mestring - Kommunegruppe 07 3,7 3,7 3,7» Mestring - Møre og Romsdal fylke 3,8 3,9 3,8» Mestring - Nasjonalt 3,8 3,8 3,7 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Elevane i Sula skiller seg ikkje frå elevane i grupper vi samanliknar oss med når det gjeld å oppleve mestring. Elevane i ungdomskulen gir uttrykk for at dei opplever mestring i noko mindre grad i ungdomsskulen. Side 12 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

13 Gutane i ungdomsskulen opplever å lukkast i noko lågare grad enn gutar i fylket. Tendensen er stabil over fleire år Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for fagleg utfordring i Fleire av elevane skal møte høge forventningar og læringsmål med faglege utfordringar som bidrar til at dei oppnår den grad av læringsutbytte som dei har kapasitet til. Fleire elevar som ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet, skal få hjelp til å få utbytte på sitt nivå. Dette gjeld anten det ordinære tilbodet er for lett eller for vanskeleg for eleven. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på trinn Offentleg Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trinn 7 Trinn 10» Faglig utfordring - Sula kommune skoleeier 4,1 4,2» Faglig utfordring - Kommunegruppe 07 4,0 4,1» Faglig utfordring - Møre og Romsdal fylke 4,0 4,1» Faglig utfordring - Nasjonalt 4,0 4,1 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Elevane si oppleving av faglege utfordringar i skulearbeidet er den faktoren som i tillegg til meistringsoppleving, har størst innvirkning på læringsresultata i skulen. Elevane i Sulaskulen opplever i større grad enn elevane i grupper vi samanliknar oss med, at dei får fagleg utfordring. Det er variasjon mellom skulane, elevane ved dei største skulane opplever i størst grad at dei møter fagleg utfordring Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. Side 13 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

14 I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Framlegg til lokal målsetting for resultat i Resultat på Nasjonale prøver på nivå med dei beste kommunane i Møre og Romsdal Resultat for grunnskolepoeng og karakter i fag (skriftlig og muntlig eksamen) på nivå med dei beste resultata i kommunegruppe 7. I Sula gjennomfører alle elevane som er i stand til det, nasjonale prøver Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Utkast til lokal målsetting for grunnleggjande lesedugleik i perioden Halde fram med og vidareutvikle det gode snittet generelt i Sulaskulen Fleire av elevane i barneskulane skal løftast frå Mestringsnivå 1 til Mn 2. Skular med relativt mange elevar på lågt mestringsnivå skal hente erfaring frå skular som over tid har gode resultat på nasjonale prøver i lesing 5.trinn og vurdere om deira elevar kan få auka utbytte om ein legg om leseopplæringa. Fleire av elevane i Sulaskulen skal skåre på M.n 3. Lesetrening skal ha fokus i alle faga på alle trinna i barneskulen. Elevane på småskuletrinnet skal dagleg ha minimum 10 minutt skrivetrening på pc etter modellen frå Fræna. Side 14 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

15 Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 24,7 28,3 31,0 27,5 Mestringsnivå 2 49,5 48,6 47,9 47,4 Mestringsnivå 3 25,8 23,1 21,2 25,1 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Rektor si vurdering SOLEVÅG skule:2,0 - kommune:2,0 fylke:1,9 nasjon:2,0 (24% på nivå 1, 52% på 2 og 24 % på nivå 3) Utfordringa er å få fleire over på eit høgare nivå MÅSEIDE skule: 1,9 - Dei små elevtala gjer at det er til dels store svingingar frå år til år. Årets kull (5 elevar) fordeler seg jamt mellom alle nivåa. Når vi ser på tendensane over fleire år, ser vi at skulen bør ha fokus på å lyfte fleire elevar opp frå nivå 1 og 2. Dette gjeld spesielt i lesing. FISKARSTRAND Skulen skårar over både nasjon og fylke (2,1 mot 2,0 og 1,9). Rektor vurderer resultata til å vere svært gode og i styringsdialogmøta kjem det fram at skulen ser ein samanheng mellom systematisk satsing på språkverkstadsmetodikk og resultatet over tid i lesing. LANGEVÅG* I lesing har gamle Langevåg skule eit snitt på 1,9 (skuleåret 2010/2011 var det 2,4) Molvær har eit snitt på 2,2 ( skuleåret 2010/2011 var det 2,6) Dette betyr at begge skulane har gått ned frå i fjor og gamle Langevåg mest. Fylkessnittet er 1,9. Sidan Molvær har gjort det veldig bra i lesing dei siste år vel vi å bruke denne strategien vidare på nye Langevåg skule. Komande skuleår vil skulen satse ekstra på lesing gjennom:styrking på første stega (tidleg innsats), Eigen plattform for lese og skriveopplæring, Spesialisering av lærarar på begynnaropplæring, Leselystaksjonar og Lesekurs. Vil gå raskt inn med tiltak etter kartleggingar. OPPSUMMERANDE VURDERING AV LESEDUGKLEIK At elevane får god lesedugleik så tidleg som mogleg, er avgjerande i vidare læriing. Overraskande mange av elevane i Sula har fått diagnosen spesifikke lese- og skrivevanskar. Det er behov for å ha eit særleg fokus på lesetrening gjennom heile grunnskuleløpet, frå trinn. Snittet i Sulaskulen generelt er godt samanlikna med dei andre gruppene, men det er stor skilnad frå skule til skule, dette kan ein dra vekslar på. Ein vil arbeide førebyggjande gjennom a) erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av skulane gjennom systematisk arbeid med 1.klassetrinnet (nettverk). Slik kan skulane lære av kvarandre. b) at alle småskuleelevane (1-4) får frå skulestart i 2013 ei dagleg økt med skrivetrening på pc, etter ein metode utvikla i Fræna. Erfaringane derfrå tilseier at færre elevar får problem med å lese/skrive når Side 15 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

16 ein arbeider systematisk med dette. c) å gå raskt inn med tiltak for born som strevar Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Utkast til lokal målsetting for lesedugleik på ungdomstrinnet, i perioden Færre elevar skal prestere på Meistringsnivå 1 Lesetrening skal ha fokus i alle faga på alle trinna i ungdomsskulen. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 7,0 7,5 7,8 7,6 Mestringsnivå 2 19,1 21,4 21,2 20,5 Mestringsnivå 3 40,0 40,0 40,9 39,0 Mestringsnivå 4 23,5 22,0 21,7 22,6 Mestringsnivå 5 10,4 9,1 8,4 10,2 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 8 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Mestringsnivå 1 7,0 12,2 3,0 Mestringsnivå 2 19,1 22,4 16,7 Mestringsnivå 3 40,0 46,9 34,8 Mestringsnivå 4 23,5 16,3 28,8 Side 16 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

17 Mestringsnivå 5 10,4 2,0 16,7 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 11,9 3,9 9,1 9,2 7,0 Mestringsnivå 2 14,9 19,6 23,6 21,1 19,1 Mestringsnivå 3 51,5 48,0 50,0 33,0 40,0 Mestringsnivå 4 9,9 21,6 11,8 22,0 23,5 Mestringsnivå 5 11,9 6,9 5,5 14,7 10,4 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 4,9 4,4 5,1 4,5 Mestringsnivå 2 12,6 13,9 13,3 13,4 Mestringsnivå 3 35,0 35,0 33,4 33,3 Mestringsnivå 4 31,1 27,3 29,8 28,5 Mestringsnivå 5 16,5 19,4 18,4 20,3 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 9 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Mestringsnivå 1 4,9 4,8 4,9 Mestringsnivå 2 12,6 12,9 12,2 Mestringsnivå 3 35,0 40,3 26,8 Mestringsnivå 4 31,1 29,0 34,1 Mestringsnivå 5 16,5 12,9 22,0 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 7,3 5,8 4,9 Mestringsnivå 2 11,9 19,2 12,6 Mestringsnivå 3 36,7 36,5 35,0 Mestringsnivå 4 24,8 26,9 31,1 Mestringsnivå 5 19,3 11,5 16,5 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Side 17 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

18 Vurdering Rektor si vurdering SULA UNGDOMSSKULE 8.trinn I lesing har vi eit snitt på 3,1. Dette er over snittet i fylket og likt med landssnittet. Vi ser ein svak framgang om ein ser attende på prøveresultata dei siste åra. 9.trinn I lesing har vi eit snitt på 3,4. Dette er likt med fylkessnittet og rett under landssnittet. Vi ser ei positiv utvikling mellom 8. og 9. trinn. Elevane gjennomfører same prøva på begge trinn. Resultata syner også framgang frå fjorårets resultat for 9.trinn. Positivt at vi har med nesten alle elevane på prøva og likevel er vi på linje med landssnittet. Vi har litt for mange elevar på lavaste nivå i lesing, og lesing må difor bli eit av Sula ungdomsskule sitt satsingsområde i ungdomstrinnsatsinga Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for rekning på barnetrinnet, i perioden Halde fram med det gode arbeidet i faget. Side 18 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

19 Utveksle erfaringar mellom skulane slik at ein lærer av kvarandre. Fleire elevar skal prestere på Meistringsnivå 3 Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Rektor si vurdering SOLEVÅG skule:2,3 - kommune:2,1 fylke:1,9 nasjon:2,0 ( 7% på nivå 1, 52% på 2 og 41 % på nivå 3) Spesielt godt er resultatet i rekning. Her er det blitt nytta stasjonsundervisning, div spel og materiell for å gjere faget kjekkare. MÅSEIDE Dei små elevtala gjer at det er til dels store svingingar frå år til år. Årets kull fordeler seg jamt mellom alle nivåa i alle fag. Når vi ser på tendensane over fleire år, ser vi at skulen bør ha fokus på å lyfte fleire elevar opp frå nivå 1 og 2 også i matematikk. FISKARSTRAND Matte er likt med nasjon, men over fylke. Eg vurderer resultata til å vere svært gode. Men matematikk ligg lavare enn lesing og engelsk. Her er det få elevar på mestringsnivå 1, men også få på nivå 3. Dette har vi reflektert over i personalmøte. LANGEVÅG Gamle Langevåg skule har eit snitt på 2,0 (skuleåret 2010/2011 var snittet 1,9) medan Molvær har eit snitt på 2,3 (det same som førre skuleår) Dette betyr at Langevåg har gått opp og Molvær har same resultat. Fylkessnittet er på 1,9. OPPSUMMERT Snittet i Sulaskulane viser same tendens som i fjor, færre på lågaste meistringsnivå enn dei vi Side 19 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

20 samanliknar oss med. PÅ Mn 2 skårar elevane i barneskulane våre godt over dei vi samaliknar oss med. Vi kjem og godt ut på Mn 3. Det er også i rekning variasjon mellom skulane, og dei vert oppfordra til å snakke seg i mellom Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for reknedugleik på ungdomstrinnet, i perioden Halde på det gode toppresultatet Færre gutar skal prestere på Meistringsnivå 1 Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 4,5 6,8 5,7 6,1 Mestringsnivå 2 18,9 23,7 22,6 21,9 Mestringsnivå 3 37,8 40,4 41,1 39,9 Mestringsnivå 4 27,0 19,5 20,5 20,1 Mestringsnivå 5 11,7 9,5 10,2 12,1 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Side 20 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

21 Sula kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 8 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Mestringsnivå 1 4,5 6,5 3,1 Mestringsnivå 2 18,9 23,9 15,4 Mestringsnivå 3 37,8 28,3 44,6 Mestringsnivå 4 27,0 30,4 24,6 Mestringsnivå 5 11,7 10,9 12,3 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 2,1 3,9 7,4 5,6 4,5 Mestringsnivå 2 10,5 21,6 22,2 19,6 18,9 Mestringsnivå 3 50,5 50,0 41,7 42,1 37,8 Mestringsnivå 4 22,1 13,7 19,4 22,4 27,0 Mestringsnivå 5 14,7 10,8 9,3 10,3 11,7 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 1,9 3,2 3,3 3,4 Mestringsnivå 2 16,3 16,3 14,3 15,0 Mestringsnivå 3 30,8 36,5 35,5 36,1 Mestringsnivå 4 21,2 24,5 25,8 24,4 Mestringsnivå 5 29,8 19,4 21,0 21,0 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 9 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Mestringsnivå 1 1,9 3,1 0,0 Mestringsnivå 2 16,3 15,6 17,5 Mestringsnivå 3 30,8 25,0 40,0 Mestringsnivå 4 21,2 20,3 22,5 Mestringsnivå 5 29,8 35,9 20,0 Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Side 21 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

22 Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 3,7 7,7 1,9 Mestringsnivå 2 12,1 17,3 16,3 Mestringsnivå 3 44,9 33,7 30,8 Mestringsnivå 4 21,5 29,8 21,2 Mestringsnivå 5 17,8 11,5 29,8 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Rektor si vurdering SULA UNGDSOMSSKULE 8.trinn I rekning har vi eit snitt på 3,2. Dette er over både fylkes- og landssnittet. Vi ser ein svak framgang om ein ser attende på prøveresultata dei siste åra. 9.trinn I rekning har vi eit snitt på 3,6. Dette er over både fylkes- og landssnittet. Vi ser ei positiv utvikling mellom 8. og 9. trinn. Elevane gjennomfører same prøva på begge trinn. Resultata syner også framgang frå fjorårets resultat for 9.trinn. Positivt at vi har med nesten alle elevane på prøva og likevel er vi på linje med landssnittet Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting i engelsk på barnetrinnet i perioden Halde på det gode resultatet og utveksle erfaringar mellom skulane. Side 22 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

23 Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Rektor si vurdering SOLEVÅG skule:2,2 - kommune:2,2 fylke:1,9 nasjon:2,0 (11% på nivå 1, 58% på 2 og 31 % på nivå 3) Resultatet vert vurdert som godt. MÅSEIDE Skule -2 Dei små elevtala gjer at det er til dels store svingingar frå år til år. Årets kull fordeler seg jamt mellom alle nivåa i alle fag. Når vi ser på tendensane over fleire år, ser vi at skulen bør ha fokus på å lyfte fleire elevar opp frå nivå 1 og 2. FISKARSTRAND I engelsk scora skulen høgt over både nasjon og fylke. (2,3 mot 2,0 og 1,9). Resultatet vertvurdert som godt. LANGEVÅG Gamle Langevåg skule har eit snitt på 2,2. (mot 1,8 førre skuleår.) Molvær har eit snitt på 2,4. (mot 2,3 førre skuleår). Dette betyr at begge skulane har hatt framgang sidan i fjor. Fylkessnittet er på 1,9. OPPSUMMERT Resultatet må vurderast som godt, når ein ser Sulaskulane under eit Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon Side 23 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

24 forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for engelsk på ungdomstrinnet, i perioden Færre elevar på lavaste mestringsnivå. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 8,8 10,5 8,9 9,7 Mestringsnivå 2 21,9 21,3 20,3 20,1 Mestringsnivå 3 38,6 41,9 42,8 41,5 Mestringsnivå 4 21,1 18,1 18,2 19,0 Mestringsnivå 5 9,6 8,3 9,8 9,7 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 5,9 4,0 7,3 11,1 8,8 Mestringsnivå 2 15,7 16,8 21,1 16,7 21,9 Mestringsnivå 3 52,9 52,5 50,5 37,0 38,6 Mestringsnivå 4 18,6 18,8 17,4 24,1 21,1 Mestringsnivå 5 6,9 7,9 3,7 11,1 9,6 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Rektor si vurdering SULA UNGDOMSSKULE I engelsk har vi eit snitt på 3,0 som er likt med fylkes- og landssnittet. Vi ser ein svak framgang om ein ser attende på prøveresultata dei siste åra. Side 24 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

25 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Framlegg til lokal målsetting for karakterar i perioden Det skal vere god samanheng mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Sula kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Sula kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal fylke» Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 3,3 3,4 3,4» Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,9 3,8» Matematikk skriftlig eksamen 3,1 2,9 3,1 3,1» Matematikk standpunkt 3,6 3,4 3,6 3,5» Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,7 3,8 3,8» Engelsk skriftlig standpunkt 4,0 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt Sula kommune skoleeier, Grunnskole, Sula kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,7 3,1 3,9» Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,9 3,8 3,8» Matematikk skriftlig eksamen 4,0 3,4 3,1 3,1» Matematikk standpunkt 3,6 3,6 4,0 3,6» Engelsk skriftlig eksamen 3,8 4,7 4,0 3,9» Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 4,3 3,9 4,0 Sula kommune skoleeier, Grunnskole Side 25 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

26 VURDERING Standpunktkarakterar og karakterar fra eksamen i grunnskuen utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Det blei i 2009 innført en ny vurderingsforskrift, der det vert fremheva at eleven sin standpunktkarakter skal tilsvare elevens kompetanse på det tidspunktet den vert sett. Karakteren skal ikkje vere eit gjennomsnitt av prestasjoner og karakterer gjennom året. Dette inneber at det bør vere høg grad av samsvar mellom standpunktkarakter og eksamensresultat. Rektor si vurdering SULA UNGDOMSSKULE Skriftleg eksamen 2012 I engelsk hadde Sula ungdomsskule eit snitt på 3,9. Dette er litt høgare enn fylkes- og landssnittet. I engelsk skriftleg var snittet på standpunkt 4,0 og det er difor godt samsvar mellom standpunkt og eksamen. Vi har hatt ein svak nedgang om om ein ser på skriftleg eksamen for dei siste tre åra. I matematikk hadde Sula ungdomsskule eit snitt på 3,1. Dette er likt med fylkes- og landssnittet. Snittet på standpunkt var på 3,6. Dette er ikkje urovekkande då snittet på standpunkt blir berekna for heile trinnet, medan det kun var to klasser som hadde eksamen i matematikk. Ser ein på eksamensresultata dei seinare åra ser vi ein svak nedgang på resultatet. Vi ser at vi må gjere ein innsats for å heve resultatet i matematikk. I norsk hovudmål er Sula ungdomsskule sitt snitt på 3,9. Dette er over fylkes og landssnittet som er på 3,4. Standpunktsnittet er også på 3,9, altså godt samsvar. Dersom ein ser på eksamensresultata dei siste fire åra ser vi ein markant framgang. I norsk sidemål er Sula ungdomsskule sitt snitt på 3,3. Dette er litt under fylkessnittet og på linje med landssnittet. Standpunktsnittet er på 4,1 altså ein del over. Dette er på linje med det eg kommenterte for matematikk, kun ei klasse hadde eksamen, medan heile trinnet er med på snittberekninga for standpunkt. Ser ein eksamensresultatet dei siste åra har det variert, men med ein markant framgang frå Når det gjeld standpunkt og eksamenskarakterar ligg vi stort sett rett over snittet i dei fleste fag og rett under i nokre få. Det er godt samsvar mellom eksamen og standpunkt. Vi gjer det godt på eksamen i norsk. Vi ser at vi må prøve å heve resultatet i matematikk. Vi ser også at det arbeidet vi legg ned i munnleg trening for elevane, der vi har munnleg tentamen heilt frå 8.klasse, gjer at vi har gode resultat på munnleg eksamen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Side 26 av 43 - Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/ mai 2013

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 7. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 13. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 28.04.2010 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 10/14 Referat og meldingar PS 10/15 Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12.

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Torsdag 26. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/852 7525/2016 A20 SVK/ UNNISTRA 21.06.2016 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Tysdag 13. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Opplæring og oppvekst Grunnskulane i Volda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/815 6819/2017 A20 SVK/ SONHAV 29.05.2017

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Godkjent av kommunestyret i sak Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad E-phorte 2016/1777-4 2 Innhaldsliste 1 Samandrag... 3 1.1 Innleiing... 4 2 Hovudområder og indikatorar... 5 2.1 Elevar og undervisningspersonale... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011 Onsdag 17. august, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 data under publiseringsgrense. Torsdag 12. juni, 2014 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16 Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER 2016 E-phorte: 16/1025-4 Vedteke: 15.11.16, K-sak 95/16 Innhald 1.0 Innleiing s. 3 1.1 Skolane i Aukra 2015-2016 s. 4 1.2 Statleg tilsyn

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Oppvekstutvalet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Møtestad: Møterom Teknisk, Tokke kommunehus Dato: 16.06.2015 Tid:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Juli 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Fredag 28. april, 2017 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4 . Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune 2012 Innhald 1. Samandrag...2 2. Hovudområder og indikatorar...4 2.1. Elevar og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærartettleik...4 2.1.2. Talet på elevar

Detaljer

Innkalling av Kommunestyret

Innkalling av Kommunestyret Masfjorden kommune Side 1 Innkalling av Kommunestyret Møtedato: 19.02.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Maud Sleire Holmaas per tlf. 56166216, sms til 91572395

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014 Mandag 1. juni, 2015 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan -, budsjett - og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/ OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN

Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/ OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/178-36 Arkiv: 430, A00 OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN 2013-14. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven Tysdag 10. mai, 2016 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15 Torsdag 23. juli, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/2789-4 Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat

Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Møteinnkalling Møtedato: 07.09.2015 Møtestad: Stryn kommunehus, møterom 3042 Møtetid: Kl. 10:30 Innkalling: Faste medlemar i utvalet, rådmannen

Detaljer

1. Samandrag Hovudområde og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk...

1. Samandrag Hovudområde og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk... Tilstandsrapport for grunnskulen i Luster kommune 2010 Innhald 1. Samandrag...2 2. Hovudområde og indikatorar...3 2.1. Elevar og undervisningspersonale...3 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk...3 2.1.2.

Detaljer