Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014

Transkript

1 Mandag 1. juni, 2015 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan -, budsjett - og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medverknad i utarbeidinga av rapporten Kryss av for kven som har vore involverte i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonane Ja Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikarar i kommunen/ fylkeskommunen Ja X Nei Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeiga ren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott

2 Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten ska l som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skol eeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæri nga internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, st år sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årl ege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar inne halde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

3 In nhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Lær ingsmiljø Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjona le prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Eget kapittel System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

4 1. Sam an drag Nok eit år viser tilstandsrapporten at grunnskulane i Norddal kommune ligg heilt i toppen i langssamanheng i høve til grunnskulepoeng. Dette vart også framheva i presentasjonen av kommunebarometeret no i vår. Samstundes som ein opprettheld det høge faglege resultatet, viser dei ulike indikatorane i elevundersøkinga positiv utvikling. Spesielt gl edeleg er det at mobbeindikatoren går i rikltig retning. På ungdomssteget er det kapt tilfeller av mobbing. Likevel er det ting å ta tak i; Vurdering for læring. På ungdomssteget er det overraskande nok ein tilbakegang. dette på tross av at dette har vor e ei satsing siste åra. På mellomsteget har ein sterk framgang på dette emnet. Læringskultur. Samanlikna geografisk ligg ein fortsatt noko etter på ungdomssteget. Mellomsteget har god framgang. Elevdemokrati - elevmedverknad. Samanlikna geografisk ligg ein fortsatt noko etter på ungdomssteget. Mellomsteget har god framgang. Rapporten bør vere gjenstand for debatt i skulen sine rådsorgan, og danne grunnlag for vidare planlegging og drift av skulane. Det er på sitt beste ein må vere spesielt på vakt. Side 4 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

5 2. Hovu dområder og indi katorar Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved gru nnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskole opplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Norddal kommune skal ha som mål å halde oppe elevtalet i grunnskulen. Talet elevar per lærarårsverk skal ligge på nivå med samanliknbare skular/kommunar. Norddal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 32,4 34,3 31,1 30,2 28,2 Norddal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Side 5 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

6 Skoleeiers egenvurdering Samla elevtal i grunnskulen i Norddal har dei siste 5 år vorte redusert frå 239 til 217. Dette er ein reduksjon på omlag 10%. Samla lærarårsverk til undervisning i er 28,2. Samanlikna med skuleåret før, er dette ein reduksjon på to heile årsverk Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gj ennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisn ing og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Storleiken på skuleklassene skal vere pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlege, og skulane skal få tilført ressursar som gir grunnlag for god undervisning og kvalitet i skulen. Side 6 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

7 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Lærartettleiken viser gjennomsnittleg elevtal per lærarårsver. Norddal kommuneomlag på nivå med kommunegruppe 6, men betydeleg under fylket og nasjonalt Læringsmil jø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevun dersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilsta ndsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Elevundersøkinga ved skulane i Norddal vert gjennomført for heile mellomsteget for å få eit breiare grunnlag. Undersøkinga er obligatorisk for 7. og 10. klasse Støtte frå lærarane Side 7 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

8 Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lær arane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Skulane i Norddal kommune skal vere: - ein god stad for læring - ein god stad å vere - ein god veg til framtida - eit godt, trygt og stimulerande miljø for alle - ein stad der elevane har kjensle av å lukkast i arbeidet - ein stad for trivsel, meistring og personleg utvikling - ein stad som gir elevane positive opplevingar i skulekvardagen - ein stad for menneskeleg omsorg og trygge arbeidstilhøve Side 8 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

9 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

10 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Elevane opplever god fagleg og emosjonell støtte frå lærarane. Spesielt godt resultat på mellomsteget samanlimna med kommunegruppe, fylket og nasjonalt. På ungdomssteget ligg ein på same nivå som kommunegruppe, fylket og nasjonalt Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 10 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

11 Lokale mål Elevane skal: - forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei - få tilbakemelding som seier dei noko om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen dei utfører - få råd om korleis dei kan forbedre seg - vere involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikli ng Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

12 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering På mellomsteget har ein hatt ei svært positiv utvikling og ligg fortsatt godt over resultatet samanlikna med kommunegruppe, fylket og nasjonalt. På ungdomsst eget har ein ei svært overraskande og negativ utvikling. Ein har no eit resultat godt under samanlikna med kommunegruppe, fylket og nasjonalt. I tillegg har ein eit svakare resultat enn året før. Vurdering for læring har vore eit satsingsområde i fleire år, og det var venta ei positiv utvikling for begge stega. Det ser ut til at ein på mellomsteget har lukkast bedre enn på ungdomssteget Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 12 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

13 Lokale mål Elevane skal vere trygge i læringsarbeidet sitt, og oppleve ro og støtte frå lærarar og medelevar. Det skal vere lov å vere god, og få vise det! Elevane og lærarane skal etablere eit læringsmiljø der læring er i fokus. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

14 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Dette var eit område som skulle ha ekstra fokus framover med bakgrunn i svake resultat ved sist rapportering. Spesielt resultata for ungdomssteget var klart under samanlikna geografisk. Mellomsteget har hatt ei spesielt positiv og god utvikling, og har no ei t betre resultat samanlikna både med kommunegruppa, fylket og nasjonalt. På ungdomssteget har ein hatt framgang, men ein ligg fortsatt godt svakare ann samanlikna geografisk. Skulane må sjå på årsakene til dette, og kome med konkrete tiltak for å bedre reu ltatet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 14 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

15 Lokale mål Elevane skal kjenne at dei lukkast i skulearbeidet. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

16 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Resultatet på nivå med kommunegruppe, fylket og nasjonalt. positiv utvikling på ungdomssteget som også ligg litt over samanlikna geografisk Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 16 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

17 Lokale mål Elevane skal kunne merverke i plan legginga av læringsarbeidet. Elevane skal vere med å avgjere reglar og rutine som spelar inn på deira skulekvardag, og vere representerte i skulen sine rådsorgan. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

18 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Medan ein på mellomsteget har ei fortsatt god utvikling og ligg godt over snittet samanlikna geografisk, ligg ungdomssteget fortsatt under snittet. Dette har vore ei utfordring over ein del år, og ein må gå grundigare inn for å finne årsakane til at elevane vurderar dette relativt svakt Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 18 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

19 Lokale mål Skulane i Norddal kommune skal vere: - ein god stad for læring - ein god stad å vere - ein god veg til framtida - eit godt, trygt og stimulerande miljø for alle - ein stad der elevane har kjensle av å lukkast i arbeidet - ein stad for trivsel, meistring og personleg utvikling - ein stad som gir elevane positive opplevingar i skulekvardagen - ein stad for menneskeleg omsorg og trygge arbeidstilhøve Det skal vere nulltoleranse mot mobbing og krenkjande handlingar. Side 19 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

20 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

21 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Positiv utviklin g. Spesielt på ungdomssteget har ein lukkast med arbeidet. Svært gledeleg! Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Side 21 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

22 Lokale mål Det skal vere nulltoleranse mot mobbing og krenkjande handlinga r ved skulane i Norddal kommune. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

23 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Ved siste rapportering var det ikkje høve til å publisere tala, men det er openbart at utviklinga går i rett retning. Resultatet for ungdomssteget kan ikkje verte bedre Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning standpunkt - og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk Side 23 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

24 grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdig heita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. t rinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Elevane skal med få unntak oppnå meistringsnivå 2 eller 3 på nasjonale prøver i lesing. Side 24 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

25 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 25 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

26 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Ein ligg omlag på snittet samanlikna geografisk. Litt stor andel elvar på meistringsnivå Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesi ng ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 26 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

27 Lokale mål Ungdomsskuleelevane i Norddal skal, med få unntak, ikkje ligge lågare enn meistringsnivå 3 på nasjonale prøver i lesing. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 27 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

28 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Resultatet er svært sterkt. Ligg godt over snittet samanlikna geografisk. Det ser ut til at ein har lukkast i satsinga på leseopplæring ved skulane Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Side 28 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

29 Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svar a er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål På nasjonale prøver skal elevane, med få unntak, oppnå nivå 2 eller 3. Side 29 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

30 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 30 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

31 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Ligg omlag på snittet samanlikna geografisk. Litt stor andel elevar på nivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Side 31 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

32 Diagrammet vis er gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elev ane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål På nasjonale prøver skal elevane i 8. kl., med få unntak, ikkje ligge lågare enn meistringsnivå 3 i rekning. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 32 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

33 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Ligg på snittet samanlikna geografisk. 80% av elevane oppnår meistringsnivå 3 eller Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finn e informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar Side 33 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

34 forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagra mmet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn v ert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i 5. kl. skal med få unntak oppnå meistringsnivå 2 eller 3 på nasjonale prøver i engelsk. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 34 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

35 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Ligg godt over snittet samanlikna geografisk. Stor andel elevar som oppnår høgste meistringsnivå Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til dess e ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruk en av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistrin gsnivåa. Side 35 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

36 Lokale mål Elevane i 8. kl. skal, med få unntak, ikkje ligge lågare enn meistringsnivå 3 på nasjonale prøver i negelsk. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 36 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

37 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Sterkt resultat og godt over sni ttet samanlikna geografisk. Alle elevane oppnår meistringsnivå 3 eller bedre Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget Side 37 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

38 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 ut trykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Over ein 5- årsperiode skal dei faglege avgangskarakterane samla sett ligge over landsgjennomsnittet. Side 38 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

39 Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Skoleeiers egenvurdering Klart bedre enn landsgjennomsnittet i alle faga Grunnskolepoeng Side 39 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

40 Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karak terar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvpar ten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Elevane i Norddal kommune skal i grunnskulepoeng ligge høgare enn landsgjennomsnittet. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 40 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

41 Skoleeiers egenvurdering Nok eit år leverer elevane i grunnskulen i Norddal kommune resultat heilt i landstoppen. Dette er den mest sentrale indikatoren for å måle elevane sitt utbytte av opplæringa Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vid are studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGOOverraskande tilbakegang. Ukjent årsak Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Alle elevane skal vere registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskulen. Norddal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Norddal kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 90,0 98,0 97,9 Norddal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Svakt resultat samanlikna med tidlegare tal og samanlikna geografisk. Ukjent årsak Eget kapittel Om Eget kapittel Side 41 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

42 Side 42 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

43 3. System for oppfølgi ng (i nternkon trol l) Det blir vist til følgjande lokale dokument og rutinar for oppfølging og internkontroll. 1. System for kvalitetsvurdering av verksemd etter opplæringslova i Norddal kommune Grunnlag: Delegeringsreglement for Norddal kommune kap Delegering etter særlov med forskrift innan rådmann sitt saksområde punkt 7 2. Budsjett og økonomiplan for skulane i Norddal kommune. 3. Skulane sine verksemdsplanar. 4. Drøfting og gjennomgang målresultat i; leiarmøte medarbeid arsamtalar på alle nivå i kommunalpolitiske møte personalmøte på skulenivå i rådsorgana på skulane Side 43 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015

44 4. Kon kl usjon Forsking viser at miljøet i skulen totalt sett betyr mykje for læring og utvikling. Med dei resultata ein kan vise til i elevundersøkinga, ligg det aller meste godt til rette for å oppnå gode faglege og sosiale målsettingar. Ein må likevel ha med seg at skulane er relativt små, og resultata kan svinge ein del frå år til år. Dei to viktigaste indikatorane; mo bbing og grunnskulepoeng viser at ein lukkast godt med skuledrifta i kommunen. I landstoppen i grunnskulepoeng over fleire år Tal på elevar som vert mobba er minkande, spesielt på ungdomssteget Svært god utvikling i resultata for mellomsteget Treng konkrete tiltak for å betre resultata for vurdering for læring, læringskultur, elevdemokrati/elevmedverknad på ungdomssteget. Tilstandsrapporten for 2013 konkluderte med følgjande uprioriterte fokusområde; 1: Klasseleiing 2: Læringskultur 3: Arbei d mot mobbing 4: Elevdemokrati og elevmedverknad Desse fokusområde heng i stor grad saman. Klasse leiing har vore ei satsing i fleire år, og vil også vere eit av satsingsområde i den nasjonale ungdomstrinnssatsinga som skulane skal ta del i frå skuleåret Når det gjeld støtte frå lærarane og gi elevane ei oppleving av trivsel, meistring og personleg utvikling lukkast ein godt. Norddal kommune har i år revidert og vedteke ny handlingsplan mot mobbing og krenkjande handlingar, og denne vil vere til god hjelp i arbeidet med elevane sitt skulemiljø. Dei fokusområda ein ikkje har lukkast fullt ut med på ungdomssteget er læringskultu r og elevdemokrati/ - medverknad. Dette må skulane analysere årsaka til og kome med konkrete tiltak for å betre. Side 44 av 44 - Tilstandsrapport for grunnskulen - 1. juni 2015