NORGES FISKERIOG KYSTHISTORIE. Lansering 19. august kl Nor-Fishing, Trondheim

Transkript

1 NORGES FISKERIOG KYSTHISTORIE Lansering 19. august kl Nor-Fishing, Trondheim

2 BiND I Hva ville Norge vært uten kysten? Gjennom det meste av vår historie har fisk og andre marine ressurser vært en sentral del av eksistensbind grunnlaget for kystbefolkningen og en vesentlig inntektskilde for landet. Kystleia har vært den viktigste ferdselsåren. Sjøen har gitt mat på bordet, arbeid og inntekt, og den har formet levesett og tenkemåte for en ikke ubetydelig del av landets befolkning. I Norges fiskeriog kysthistorie marine ressurser vært en sentral del av eksistensgrunnlaget for kystbefolkningen og Norges fiskeriog kysthistorie Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk Fram til 1720 Hva ville Norge vært uten kyst? Gjennom det meste av vår historie har fisk og andre er den første nasjonale, er skrevet. Men dette har gitt mat på bordet, arbeid og inntekt, og den har formet levesett og tenkemåte for er ikke bare en fremstilling av fiskerienes rolle og en ikke ubetydelig del av landets befolkning. betydning. Det er også en fortelling om kysten og kystsamfunnene, om kystbefolkningens levemåte og Norges fiskeriog kysthistorie er den første nasjonale, helhetlige fiskerihistorien som er Handlingen utspiller skrevet. Men dette er ikke bare en fremstillingkultur. av fiskerienes rolle og betydning. Det er seg over flere tusen år, langs 3000 kilometer lang også en fortelling om kysten og kystsamfunnene, om en kystbefolkningens levemåte og kyst hvor storparten kultur. Handlingen utspiller seg over flere tusen langs en 3000 kilometer lang avår,landets befolkning harkysthatt sitt liv og sitt hjem. hvor storparten av landets befolkning har hattverket sitt liv oger sittsåledes hjem. Verket således et eterbidrag til forståelsen av Norge bidrag til forståelsen av Norge som en kystnasjon. som en kystnasjon. en vesentlig inntektskilde for landet. Kystleia har vært den viktigste ferdselsåren. Sjøen helhetlige fiskerihistorien som Bind I, Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk, tar for seg historien fra de tidligste tider og Samarbeidspartnere Verket et samarbeid mellom Universitetet i over og under vann langs norskekysten. Videre ser vi på er kystsamfunnenes gradvise Bergen, Universitetet Nordland, Universitetet i utvikling gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Fra 1000-talleti av vokser det kommersielle eksportfisket fram, og vi følger historien om dets utvikling Tromsø, Høgskulen i Volda og Museum Vest. Øvrige og betydning for det norske samfunnet gjennom blomstringstider og kriserer fram til samarbeidspartnere Fiskeriog kystdepartebegynnelsen av 1700-tallet. Boka har et helhetlig perspektiv og handler ikke bare om mentet, Norges Fiskarlag og Kontaktrådet for fiskerier, men også om kystkultur i vid forstand, der tema som bosetting, båtbygging, fiskeriog kystmuseer. fram til Vi starter med en beskrivelse av de naturgitte forutsetninger for liv både skipsfart og handel også er gitt stor plass. ISBN Kontaktpersoner Nils Kolle, prosjektleder og hovedredaktør Mob , epost: nils.kolle@ahkr.uib.no Leiv Grønnevet, styreleder Mob , epost: lg@mrb.no Andreas Nybø, forlagsredaktør Tlf , epost: andreas.nybo@akademika.no Bind V: Edgar Hovland Mob , epost: edgar.hovland@ahkr.uib.no

3 Fram til 1720 Norges fiskeriog kysthistorie BiND i Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk BIND I Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk Bind I tar for seg historien fra de tidligste tider og fram til Vi starter med en beskrivelse av de naturgitte forutsetninger for liv både over og under vann langs norskekysten. Videre ser vi på kystsamfunnenes gradvise utvikling gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Fra 1000-tallet av vokser det kommersielle eksportfisket fram, og vi følger historien om dets utvikling og betydning for det norske samfunnet gjennom blomstringstider og kriser fram til begynnelsen av 1700-tallet. Boka har et helhetlig perspektiv og handler ikke bare om fiskerier, men også om kystkultur i vid forstand, der tema som bosetting, båtbygging, skipsfart og handel også er gitt stor plass.

4 Fram til 1720 Norges fiskeriog kysthistorie BiND ii Fangstmenn, Ekspansjon i eksportfiskeria fiskerbønder og værfolk BIND II Ekspansjon i eksportfiskeria Band II tek for seg perioden frå 1720 til I løpet av denne tida vart fiskeeksporten frå Noreg mangedobla. I tillegg til tørrfisk og tran, som hadde vorte eksportert frå Noreg sidan mellomalderen, vart klippfisk og sild no viktige eksportvarer. Tilverking og sal av eksportfisk skjedde i regi av både kjøpmenn og bønder i ei rekke sentra langs kysten. Folketalet langs kysten auka kraftig utover på 1800-talet, og fiskeeksporten var med på å gjere Noreg til eit relativt rikt land.

5 Norges fiskeriog kysthistorie BiND iii En næring i omforming BIND III En næring i omforming Bind III dekker et knapt hundreår fra 1880 til I dette tidsrommet gjennomløp fiskeriene et grunnleggende omskifte, en overgang fra et kystnært og sesongpreget småbåtfiske der store deler av den voksne, mannlige kystbefolkningen deltok, til et effektivt og rasjonelt helårsfiske med langt færre, men høyst profesjonelle yrkesutøvere basert på avansert teknologi. Overgangen fikk dyptgripende virkning i mange kystsamfunn. For flertallet ble sjøen sterkere forbundet med fritid og rekreasjon, mens et mindretall omformet og forsterket sin marine forankring.

6 V marine ressurser vært en sentral del av eksistensgrunnlaget for kystbefolkningen og en vesentlig inntektskilde for landet. Kystleia har vært den viktigste ferdselsåren. Sjøen har gitt mat på bordet, arbeid og inntekt, og den har formet levesett og tenkemåte for en ikke ubetydelig del av landets befolkning. Norges fiskeriog kysthistorie er den første nasjonale, helhetlige fiskerihistorien som BIND IV Det er også en fortelling om kysten og kystsamfunnene, kystbefolkningens levehavet, om fisken og oljen er skrevet. Men dette er ikke bare en fremstilling av fiskerienes rolle og betydning. måte og kultur. Handlingen utspiller seg over flere tusen år, langs en 3000 kilometer lang kyst, hvor storparten av landets befolkning har hatt liv og sittom hjem.de Verket er Bind IV,sitt handler siste V Norges fiskeriog kysthistorie Hva ville Norge vært uten kyst? Gjennom det meste av vår historie har fisk og andre BiND Over den leiken ville han rå Norsk havbruksnærings historie Norges fiskeriog kysthistorie BiND iv Havet, fisken og oljen BiND tiårene fra 1970 og fram til i dag. I denne perioden har fiskerinæringen og kystsamfunnene gjennomgått dramatiske Bind V, Over den leiken ville han rå. Norsk havbruksnærings historie, er viet den spektaendringer. Den åpne fiskeriallmenningen er erstattet kulære fremveksten og utviklingen av havbruksnæringen fra de første famlende formed et kvoteregulert søk til etableringen av et skreddersydd konsept for Kyst-Norges topografi ogfiske klimaog statsstøtten fjernet. Tallet på fiskere og som ansatte i fiskeindustrien har gått for oppdrett av atlantisk laks: merder i sjø. Grunnlaget var lagt for Norge verdenskraftig ned. Likevel bidrar fiskeriene og kystnærinledende produsent av både oppdrettslaks og oppdrettsteknologi. Verdiskapingen i lakseoppdrett her til lands er i dag klart større enn i til de tradisjonelle fiskeriene. I så i dag enn noen gene større verdiskaping måte har havbruket inntatt styrehuset i Sjømat-Norge. gang tidligere. Kystkulturen er fortsatt levende og har de siste tiårene fått større plass i den nasjonale oppfatningen av hva det vil si å være norsk. Bli med på en spennende reise gjennom tiårene da kystens hamskifte ble mer synlig enn noen gang tidligere. således et bidrag til forståelsen av Norge som en kystnasjon. ISBN

7 Norsk havbruksnærings historie Norges fiskeriog kysthistorie BiND V Over den leiken ville han rå BIND V Over den leiken villa han rå Norsk havbruksnærings historie Bind V er viet den spektakulære fremveksten og utviklingen av havbruksnæringen fra de første famlende forsøk til etableringen av et skreddersydd konsept for Kyst-Norges topografi og klima for oppdrett av atlantisk laks: merder i sjø. Grunnlaget var lagt for Norge som verdensledende produsent av både oppdrettslaks og oppdrettsteknologi. Verdiskapingen i lakseoppdrett her til lands er i dag klart større enn i de tradisjonelle fiskeriene. I så måte har havbruket inntatt styrehuset i Sjømat-Norge.

8 I fiskeværa stod som regel husa tett saman. Ofte hadde innbyggarane verken husdyr eller åkerjord. Dei var såles sårbare samfunn med einsidig marknadretta økonomi. På fiskeværet Grip, utanfor Kristiansund, hadde det vore fastbuande fiskarar sidan mellomalderen. Før moloen på biletet vart bygd, hende det fleire gonger at mest heile været vart oversvømt av springflo og tungsjø. Men kyrkja, ophavleg bygd i 1470, stod på det høgaste og tryggaste punktet. Fotograf: Johan Wildhagen Paulookaville. Ålesund hadde gradvis utvikla seg til det mest dynamiske fiskerisenteret i Norge. Men 23. januar 1904 vart byen råka av ein av dei verste brannkatastrofane i nyare norsk historie. Ca. 850 hus vart lagde i ruinar, og minst menneske vart huslause. Dette bildet er teke like etter. Tre og eit halvt år seinare var byen bygd opp att, for ein stor del i jugendstil. Hendinga skapte elles ei ny tidsrekning: «Så og så mange år etter at Ålesund brann», vart eit populært munnhell. Ukjend fotograf, Aalesunds Museum. Arbeid med torsken under loddetorskefisket i Makkaur i Båtsfjord kommune. I dag er bygda fråflytta. Foto: Finnmark fylkesbibliotek.

9 Lineegning i Vardø. Mange kvinner langs kysten har hatt erfaring med det å egne liner (setje agn på linekrokane). Særleg i Finnmark, der line var den heilt dominerande reiskapen i torskefiskeria kring 1900, var dette ein typisk kvinneleg aktivitet. I dette arbeidet deltok både ungjenter og vaksne, gifte kvinner. Dei siste egna helst for mannen sin. Foto: O.A. Svanøe. Flensing av blåkval på Sør-Georgia. Det store eventyret i norsk kvalfangst var jakta på blåkval i Antarktis frå ca og utover. Blåkvalen er det største pattedyret på jorda. Alt ved fødselen er lengda sju meter, og dei største kan bli opptil 30 meter med ei vekt på 150 tonn. Til samanlikning veg ein elefant sjeldan over fem seks tonn. Fangsten kulminerte i perioden Foto: Ukjend fotograf, Hvalfangstmuseet i Sandefjord Til hjelp for å visualisere topografien i Nord-Norge fikk sjøgrensekomiteen utarbeidet en såkalt plastisk modell som viste kyst- og fjordområdene i landsdelen, med grunnlinjen og firemilsgrensen tegnet inn. Modellen sto oppstilt foran dommerpanelet under den muntlige prosedyren i Haag og var til god hjelp for å gi dommerne forståelse av de geografiske og næringsmessige særegenhetene i Nord-Norge. Foto: ANP/NTB Scanpix.

10 Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet reiste kysten rundt med ei fiskeskøyte i kampanjen for å få kyst- og fiskeribefolkningen til å stemme nei. Foto: Jarle Bruvik/ Aktuell/NTBscanpix. Fra torskeoppdrett. Foto: Norsk Fiskerinæring Det svenske pop-ikonet Lill-Babs svingar flensekniven på Skjelnan kvalstasjon, som også var ein attraksjon i Tromsø. I slutten av 1960-åra var risikoen for å bli stempla som politisk ukorrekt liten. Med seg har ho ektemannen og fotballstjerna Kjell Kaspersen og Arne Jørgensen. Foto: Kjell Fjørtoft/Tromsø Museum. Mai 1995: Ingeniørkunst av verdensformat. Den 472 meter høye og 1,1 million tonn tunge Troll A under slep som verdens største flytende konstruksjon. Foto: Oljedirektoratet.

11 Anlegg for klekking av lakserogn på gården Hauge i Lærdal. Det ble bygd av Anders Jensson Hauge i 1899 som ledd i et nasjonalt prosjekt for å «forbedre Norges Laxe- og Ferskvandsfiskerier». Bygningen i venstre forkant er et ishus. Klekkeriet var i drift like til Foto: Norsk Skogmuseum. Oppdrettsplaner til havs. Det foregår både forskning og utprøving av mange alternative konsepter for produksjon av laks i sjøen. Her fra forsøk med et lukket anlegg. Foto: Norsk Fiskerinæring. Tidlig krøkes... markedsføring av norsk laks overfor japanske barn. Foto: NFo, Norges Fiskerimuseum, MV.