Lom kommune kommunedelplan Fossbergom 2. gongs høyring

Transkript

1 Lom kommune Midtgard 2686 LOM Att. Sælthun, Sander Dykkar referanse 2007/ /2017/143 Dato Vår referanse 2007/ OMD Sakshandsamar Olav Malmedal, tlf Lom kommune kommunedelplan Fossbergom 2. gongs høyring Fylkesmannen ser at det er gjort ein god jobb med kommunedelplanen fram til andre høyring, og meiner det er positivt at kommunen vil rydde opp i sentrumstrafikken og betre kontakten mellom sentrum og kyrkja. Samstundes er det utfordrande når det kjem ønskje om nye arealføremål før andre gongs høyring samstundes med at det kjem nye nasjonale føringar mellom høyringane. Fylkesmannen hadde motsegn til fleire forhold ved kommunedelplanen ved første høyring. Motsegner til planen av omsyn til samfunnstryggleik og miljøvern står framleis ved lag, men kan løysast med meir utfyllande ROS-analyse og endringar i planføresegnene. Med omsyn til jordverninteressene har ny nasjonal jordvernstrategi gitt grunnlag for motsegn til manglande krav om arealutnytting for områda Kulihaugen BF_2 og BF_3. Vidare har Fylkesmannen motsegn til at delar av prestegardsjordet vert lagt ut til parkering og bussterminal SKF_F1 og til utviding av kyrkjegarden BOP_F2. Fylkesmannen ber vidare om at kommunen tar ut området BN_F1 av planen med bakgrunn i økosystemfunksjonar og auka kunnskap om arealet der BN_F1 ligg, samt førekomsten av artar i området. Kommunen må og endre bruken av omsynssone 910 Reguleringsplan skal framleis gjelde eller endre arealføremål i kommuneplanen slik at desse er i samsvar med reguleringsplanar som framleis skal gjelde. Vi viser til behandling i formannskapet/planutvalet i møte 7. april 2017 og oversending av planmateriale i e-post 3. september Fylkesmannen viser også til vårt høyringsbrev av 1. oktober 2015 med tilhøyrande motsegner og faglege merknader samt dialog om kommunedelplanen i regionalt planforum i møte 26. januar 2016 og 25. april Status for planarbeidet Kommunedelplan for Fossbergom var på høyring første gong sommar/haust Kommunen hadde då gjennomført eit grundig og omfattande planarbeid for kommunesenteret, som oppfølging og revisjon av kommunedelplanen vedteken i 2003, med same planavgrensing. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 Ved første gongs høyring fremja Fylkesmannen motsegn til planforslaget knytt til samfunnstryggleik (manglar i ROS-analysen), landbruk (omdisponering av dyrka jord Nørderøy) samt miljøvern (manglande kommunedelplan-føresegner for BAB1/svært viktig naturtype Presthaugen). I siste møte i regionalt planforum (25. april 2017) blei det drøfta framlegg om endringar i arealbruken rundt kyrkja i Lom, med flytting av noverande parkering, utviding av kyrkjegarden og flytting av bussterminalen hit, eit tiltak som omdisponerer eit større areal med dyrka jord. Dette framlegget er etter det vi forstår innarbeidd nokså uendra i kommunedelplanen ved andre gongs høyring. Miljøvern Oppfølging av motsegner og viktige merknader frå Fylkesmannen på miljøvernområdet Motsegner Ved første gongs høyring hadde Fylkesmannen motsegn til at det ikkje var utarbeidd kommunedelplanføresegner for område BAB1. Dette gjeld området Presthaugen, der bygdemuseet er lokalisert og samstundes er ein svært viktig naturtype, tørr kalkfuruskog. Arealføremålet her var «andre angitte bygninger og anlegg». Ved andre gongs høyring er arealføremålet endra til «bebyggelse og anlegg, offentlig eller privat tjenesteyting» og det er innarbeidd føresegner for området i pkt pkt. d). Desse inneber m.a. at det skal utarbeidast ein plan for skjøtsel av skogen av kommunen samt føringar for drift og ev. enkel tilrettelegging. Fylkesmannen vurderer det slik at dersom kommunen vedtek kommunedelplanen med føreliggjande framlegg til føresegn vil vi ikkje ha motsegn til planen dersom det føyast til slikt tillegg i føresegna: Det skal ikkje oppførast nye bygningar på areal som er viktig for å ta vare på kalkskogen som naturtype og artsmangfaldet knytt til denne. Ved utarbeiding av skjøtselsplan skal det nyttast relevant naturfagleg kompetanse for å gjennomføre slik vurdering i planen for hogst og skjøtsel. Faglege merknader (jf. høvesvis pkt. 3 og 5, s. 6 i vår fråsegn ved første gongs høyring) Pkt. 3: Fylkesmannen hadde også eit viktig fagleg råd ved første gongs høyring om generelt krav til meir effektiv arealutnytting, også for næringsområda. Vi oppmoda også om å vurdere bruk av krav om rekkjefølgje i utbygginga. Planføresegnene ved første gongs høyring sa ingenting om utnyttingsgrad for noko byggjeområde, men hadde ei generell føresegn om at dette skal avklarast i seinare reguleringsplan. Vi kan ikkje sjå at vår oppmoding er følgd opp i føresegnene og oppmodar kommunen til å gjere det. I det minste som ei generell føring under kap Pkt. 5: Fylkesmannen bad vidare i vår fråsegn kommunen om å ta ut nytt område for næring (BN F1). Dette næringsarealet ligger framleis inne i planforslaget, men vi registrerer at innstillinga i saka var å ta det ut. Fylkesmannen presiserer at dette området har ein viktig nøkkelfunksjon som korridor for dyre- og planteliv mellom Åsjo naturreservat og Ottavassdraget. Utan ein slik velfungerande korridor vil det heilskaplege økosystemet som Åsjo og Ottavassdraget utgjer i dette området, miste mykje av sin verdi. Verdien av Åsjo naturreservat vil også bli redusert. Naturreservatet vil i enda større grad bli som ei «øy» i eit fragmentert landskap og økosystem. Førekomsten av elvesandjeger (EN, sterkt truga på den norske raudlista) i nærleiken av det planlagde utbyggingsarealet er ein rest av det som truleg var ein større bestand og som hadde naturlege sandflater i eit dynamisk elvedelta. Dette arealet vil ytterlegare miste noko av sin verdi ved ei utbygging som planen viser. Elvesandjeger er ein art som Nord-Gudbrandsdal har eit særleg nasjonalt ansvar for å ta vare på. På bakgrunn av det aktuelle arealet sine økosystemfunksjonar og auka kunnskap om dette samt førekomsten av artar i området, ber Fylkesmannen på nytt om at BN_F1 tas ut av planen. Ved utarbeiding av ein eventuell reguleringsplan for området vil det bli stilt krav om ei høvesvis brei buffersone mellom Åsjo naturreservat og utbygd næringsareal. 2

3 Vurdering av endringar frå første til andre gongs høyring på miljøvernområdet Det er gitt ei oppsummering av gjennomførte endringar i planen frå første til andre gongs høyring i saksframlegget til behandling i formannskapet. Vi føreset at desse fangar opp alle endringar i planen som er relevante å orientere om og kan ha verknad for høyringsinstansane. Dei fleste av desse endringane er likevel mindre endringar som ikkje, eller i liten grad, verkar inn på omsyn som Fylkesmannen skal ivareta. Fylkesmannen har ingen miljøfaglege merknader til dei endringane som er lista opp på s. 4 i vedlagt saksframlegg til formannskapet. Vi viser likevel til oppmodinga over om å ta ut område BN_F1 av planen og innspel til avgrensing av sentrum nedanfor. Sentrumsavgrensing I tråd med føringar i regional plan for attraktive byar og tettstader er sentrumsavgrensing av Fossbergom drøfta og vist ved andre gongs høyring. Fylkesmannen kan ikkje sjå at denne ligg inne i plankartet og ber om at dette blir vurdert med tenleg SOSI-kode. Vi tar kommunen sine vurderingar til orientering, registrerer at framlegg til avgrensing i all hovudsak ligg innanfor rammene i regional planføresegn til nemnde plan. Vi har ikkje vesentlege merknader til avgrensinga, men ber kommunen syte for ei ekstra høg arealutnytting innanfor sentrumsavgrensinga, jf. innspel om dette ovanfor. Landbruk/jordvern Kommunedelplanen var på første gongs høyring hausten 2015 og Fylkesmannen uttalte seg til planen i brev av 1. oktober I desember 2015 behandla Stortinget nasjonal jordvernstrategi. Stortinget fastsette der eit mål om at den årlege endringa av dyrka jord til andre føremål skulle være mindre enn 4000 daa/år innan Dette svarar til ca. 200 daa/år i Oppland. Ut frå dette er det klart at ein må vurdere endra bruk av dyrka jord og arealutnytting strengare enn det som er gjort tidlegare. Fylkesmannen hadde ved første gongs høyring motsegn til område BFT_2 Nørderøy ut frå omsyn til jordvern. Dette arealføremålet er nå lagt ut til LNF-føremål og motsegna er med det imøtekome. I vårt innspel ved første gongs høyring viste vi til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging av 26. september 2014 (ikkje T-5/93 som kommunen viser til i planskildringa side 10) der det står at ved forslag om omdisponering av verdfull dyrka eller dyrkbar jord, bør potensialet for fortetting og transformasjon vere kartlagt, og utnytta før nye utbyggingsområde blir tatt i bruk. Vidare bør det blant anna i tettstader og rundt kollektivknutepunkt leggast særleg vekt på høg arealutnytting. I den reviderte planskildringa opplyser kommunen om at det i perioden er godkjent 23 nye einebustader i Lom og at 16 av desse var i sentrum. Vidare var det også godkjent to tomannsbustader. Åra er ein kort periode som grunnlag for å vurdere behovet for nye bustader framover. Det er heller ikkje gjort noko vurdering av kor mange bueiningar som kan byggjast i dei kombinerte områda BKB_F1 BKBF_3. Dette er svært store areal, så dei aleine kan dekkje behovet for all bustadbygging i Lom for lang tid. Når det er så mykje areal tilgjengeleg for bustadbygging gjer det at arealutnyttinga lett blir for dårleg. Det er ikkje sett noko krav til for eksempel arealutnyttinga på Kulihaugen BF_2 og BF_3. Det er berre omtalt i konsekvensutgreiinga og i planskildringa men ikkje konkretisert i planføresegnene. Gjeldande arealføremål for desse områda er det som er vist i reguleringsplanen frå 2007 og ikkje det som er i kommunedelplanen frå Dette inneber at planen legg opp til omlegging av ca. 16 daa fulldyrka areal i tillegg til areal som i reguleringsplan er lagt ut til offentleg føremål. Fylkesmannen meiner at når dyrka jord på sentrumsnære areal som på Kulihaugen vert lagt ut til andre arealføremål må ein ha ei vesentleg høgare arealutnytting enn einebustader, og føreset at dette vert tatt inn i føresegna til kommunedelplanen og ikkje vert utsett til reguleringsplan. Fylkesmannen meiner at arealutnyttinga her må liggje på minimum 3-4 bueiningar/daa. Med bakgrunn i nasjonal jordvernstrategi har Fylkesmannen motsegn til planen inntil slike føresegner er tatt inn. 3

4 Nytt til andre gongs høyring er at kommunen ønskjer å leggje ut store delar av prestegardsjordet til andre føremål enn dyrka jord. Prestegardsjordet er i utgangspunktet på ca. 14 daa og i tillegg ligg det knappe 2 daa dyrka jord mellom gangvegen mot Lom vidaregåande skule og tunet på prestegarden. Den føreslegne endringa av planføremål frå landbruk til parkering, bussterminal og utviding av kyrkjegarden fører til at nær 8 daa blir direkte omdisponert. Dei resterande ca. 8 daa med dyrka jord får ei slik arrondering og storleik at det vil vere vanskeleg å oppretthalde det som dyrka jord. Verknaden for dyrka jorda er difor meir omfattande enn dei 8 daa som vert direkte endra frå dyrka jord til anna føremål, ein må leggje til grunn at alt arealet, ca. 16 daa, på sikt vil verte brukt til andre føremål enn jordbruksproduksjon. Fylkesmannen ser at det for kontakten mellom sentrum og kyrkja kan vera eit godt grep å redusere parkeringsarealet mellom kyrkja og rv 15 øst for Loar-bygget og meiner det er positivt at kommunen tar opp dette. For parkeringsføremålet og bussterminal er det sett på ulike løysingar, men ut frå det arealbehovet som er lagt til grunn, har ein berre funne plass på prestegardsjordet. Fylkesmannen meiner at det er mogleg å finne andre løysningar enn å gå på dyrka jorda. Ein må ikkje ha all parkering både for bil, bubil, campingvogn og turbussar på same område, og ein må i større grad kunne nytte eksisterande parkeringsområde og areal som er lite utnytta som for eksempel på vestsida av rv 15 ved ungdomsskulen og tunet på prestegarden. Ein kan ikkje leggje opp til å ha så mykje parkeringsareal nært sentrum at det skal dekkje behovet i turisttoppane. Når det gjeld utviding av gravplassen må ein både sjå på andre alternativ rundt kyrkja, for eksempel sørover, og eventuelt vurdere ein gravplass på eit heilt anna område. Ein må også sjå på kva ein kan gjere for å redusere arealbehovet, for eksempel ved å auke talet med urnegraver i høve til kistegraver. Det siste kan vere forhold som ein må jobbe over tid for å få til. Kommunedelplanen legg opp til eit betydeleg forbruk av dyrka jord gjennom å leggje ut dyrka mark til andre arealformål. Fylkesmannen meiner at dette ikkje er i tråd med nasjonal jordvernstrategi, og har motsegn til at deler av prestegardsjordet vert lagt ut til parkering, bussterminal og utviding av kyrkjegarden. Plankart og føresegner. I plankartet er det vist omsynssone 910 Reguleringsplan skal framleis gjelde jf. pbl 11-8 tredje ledd bokstav f. Når denne sona er lagt på kartet kan kartet ikkje vise andre føremål enn det som ligg i reguleringsplanen. På Kulihaugen for eksempel er det lagt omsynssone 910 og det fører til at det ikkje er lovleg å vise arealet som bustadføremål i kommunedelplanen. For å kunne leggje omsynssona må kommunen også sjekke at reguleringsplanen er i samsvar med nasjonale og regionale interesser jf. pbl 11-8 tredje ledd bokstav f). Dersom kommunen ønskjer å vise eit anna arealføremål i kommuneplanen enn det som er i reguleringsplanen kan ein ikkje bruke omsynssone 910. Samfunnstryggleik og beredskap Ved første gongs høyring hadde Fylkesmannen motsegn til planen på grunn av manglande vurdering av overvatn i ROS-analysen og manglande føresegner for overvatn og flaum. Det er mange beredskapsfaglege forhold som er på plass i planen, men det er framleis ikkje gjennomført tilstrekkelege utgreiingar og klargjeringar i planen når det gjeld handtering av lokalt overvatn i ROS-analysen eller i planføresegnene. Utgreiinga av flaum er tilfredsstillande i ROSanalysen og det er teke inn føresegn om flaum i planføresegnene. Med bakgrunn i manglane nemnt over har Fylkesmannen framleis motsegn til planen inntil følgjande manglar er retta opp: ROS-analysen manglar framleis vurdering av handtering av lokalt overvatn. 4

5 Planføresegnene manglar framleis føresegner for overvatn. Vi viser her til Grunnlaget for motsegnene er DSB sine retningsliner for Fylkesmannen sin bruk av motsegn for å ta vare på samfunnstryggleik i arealplanlegginga, jf. bolk 4. Kriterier for motsegn, under kommuneplanar. Med helsing Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar 5