f or kriminalomsorgen

Transkript

1 NUMMER A K T U E L T f or kriminalomsorgen Les om Statsbudsjettet 2004 Oslo friomsorgskontor Øker volden bak fengselsmurene? Styrkebrønn Nordisk ledermøte Etablering av Drug Court Program Samarbeidsarena - fengselsundervisningen Fagintervjuet Prof. Clive R. Hollin, UK

2 2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no eller via KOMPISnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg Organisasjonsseksjonen: Seniorrådgiver Suzanne Five Straffegjennomføringsseksjonen: Underdirektør Elisabeth Barsett Redaksjonen avsluttet 15. oktober 2003 Manusfrist nr. 5/ november Utgivelsesplan 2003 Uke 8, 17, 25, 40, 49 Bestilling av abonnement/ adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren telefon telefaks LEDER Nytt budsjettår nye muligheter Det er med stor tilfredshet jeg konstaterer at Kriminalomsorgen er blant vinnerne i kampen om budsjettkronene i 2004! Vi vet at behovet for en styrking er stort men det mener også andre sektorer, som likevel må fortsette med uendret eller lavere aktivitetsnivå til neste år. Vi kan øke soningskapasiteten, og vi kan styrke programtilbudet til de innsatte. Samtidig starter vi i disse dager arbeidet med budsjettet for 2005 og vi vet at det må kraftigere virkemidler til for at vi skal levere den kriminalomsorgen samfunnet forventer. De store byggeprosjektene Halden og Bergen er utsatt til neste budsjettrunde, men planleggingen er ikke stoppet opp. Sammen med regiondirektørene har KSF startet diskusjonen om aktuelle satsingsforslag for Dette må være klart allerede før den første budsjettsamlingen i Justisdepartementet i januar, og er en viktig del av det langsiktige arbeidet for å skaffe etaten de nødvendige ressurser. Det er en selvfølge at alle forslag om mer penger er vel begrunnet. Vi må sannsynliggjøre at friske midler vil føre til bedre kvalitet og større kapasitet. Vi må også kunne argumentere for at vi ikke kan greie dette med de midlene vi allerede har. Her ligger det en stor utfordring for oss. Vi bruker i justissektoren mye energi på å vise hvilke resultater vi ville kunne oppnå hvis vi bare fikk mer penger. Vi vier mindre oppmerksomhet til om det er mulig å tenke annerledes innenfor de rammene vi allerede har. Dette vil være tema både i ledermøtene i etaten fremover, og i møtene med den enkelte region. Det er også viktig å ta dette inn i drøftingene med tjenestemannsorganisasjonene om budsjettet. Alt dreier seg imidlertid ikke bare om penger! Vi skal gjøre ferdig fagstrategien for kriminalomsorgen før jul. Jeg håper at etaten ikke trenger å vente så mye lenger for å få tatt i bruk kartleggingsverktøyet. Arbeidsgruppen som skal utrede fremtidig utdanningsmodell, har startet sitt arbeid. En alternativ reaksjonsmåte overfor tunge rusmisbrukere vurderes i prosjektet om en norsk Drug Court -modell. Vi skal mot slutten av året ha fått frem et strateginotat om hva slags enhetsstruktur vi vil arbeide for på lengre sikt. Dette er ikke bare et administrativt spørsmål, men en sak hvor faglige hensyn innen både fengselsdrift og friomsorg kommer inn. Jeg oppfordrer alle til å delta i diskusjonen rundt disse viktige temaene, både i faglige diskusjoner på eget arbeidssted og gjennom organisasjonene! Opplag 4500 Design/Trykk Grafutura as Forside Foto: Grethe R. Fodstad Nr årgang Bedre kontakt med regionene I vår kontaktet Aktuelt regiondirektørene og ba dem utpeke en kontaktperson for Aktuelt for kriminalomsorgen på regionalt nivå. Vi er glad for at de tilsatte kommer med stoff og tips direkte til redaksjonen, fortsett med det. Det nye er at vi nå har fått etablert et team som har spesielt god oversikt over alt som foregår i regionen og derfor også kan bidra til at vi får med stoff som ikke kommer av seg selv og slik bidra til at vi får et bedre blad. Regionale kontaktpersoner Region øst: Region nordøst: Region sør: Region sørvest: Region vest: Region nord: Frode Isaachsen Liv Henly Bjørn Krogsrud Bjørg Lindebø Hildur Bøe Charlotte Myrvold

3 Dørum 60 år Gaven fra de ansatte i Justisdepartementet var en taburett fra Oslo fengsel Justisminister Odd Einar Dørum fylte 60 år søndag 12. oktober. De ansatte i Justisdepartementet laget i stand til overraskelsessamling for ham i kantinen mandag morgen. Ingenting om forberedelsene hadde lekket ut. Statsråden ble hentet ut fra et møte og hyllet med glad, ungdommelig 70-tallsmusikk av Frelsesarmeens rockeband, sang av sine forværelsesdamer og gave fra de ansatte i Justisdepartementet - en solid taburett laget av Oslo fengsel. Feiringen fortsatte med bløtkake og kaffe og takk fra en glad minister som nå kan bli sittende på sin taburett - uansett! 3

4 4 Statsbudsjettet 2004 En styrking av kriminalomsorgen Regjeringens forslag til budsjett for 2004 innebærer en styrking av kriminalomsorgen. - Skal vi bekjempe kriminaliteten effektivt, er det nødvendig å sikre en god kriminalomsorg, sier justisminister Odd Einar Dørum. Kriminalomsorgen er ett av de prioriterte områdene i budsjettforslaget for justis- og politisektoren. Kapasitetsutvidelser Offensiv mot soningskøen Soning raskt etter domfellelse kan være avgjørende for å hindre at det begås ny kriminalitet og for at straffen fungerer rehabiliterende. Regjeringen fortsetter i kommende års budsjett offensiven med å skaffe til veie flere fengselsplasser, og øker kriminalomsorgens budsjett med 8,2 prosent. Tiltak som er eller vil bli iverksatt i , og som totalt gir 129 plasser, videreføres (82 plasser i Kongsvinger fengsel (Vardåsen), 15 plasser i Ullersmo fengsel, 11 plasser i Trondheim fengsel og 21 dubleringer i Bergen fengsel). I tillegg opprettes 116 plasser i Det foreslås bruk av fremskutt løslatelse som tilsvarer en frigjort kapasitet på anslagsvis 92 plasser. Regjeringen legger for neste år opp til bruk av modulfengsel, en nyskapning i norsk kriminalomsorg. Modulfengsel består av flere moduler som raskt settes sammen til et fengsel, og hvor størrelsen kan varieres etter behov. Modulfengsel med til sammen 60 plasser vil bli opprettet i tilknytning til Bergen, Kongsvinger (Vardåsen), Trondheim og Skien fengsler. Slike moduler er allerede midlertidig i bruk ved Tromsø fengsel i tilknytning til rehabiliteringen av fengslet. Kapasiteten ved Oslo fengsel er forslått økt med 23 lukkede plasser. Tromsø fengsel vil stå ferdig etter ombyggingen med 25 nye plasser (5 lukkede og 20 åpne). Kongsvinger fengsel vil dublere 8 plasser. Totalt gir dette en kapasitetsutvidelse på 116 plasser. I tillegg er det foreslått å innføre en moderat bruk av fremskutt løslatelse som innebærer at domfelte med dommer på under 90 dager kan bli løslatt 5 dager før tiden. Domfelte med dommer på 90 dager eller mer kan bli løslatt 10 dager før. Dette gir en effekt som tilsvarer anslagsvis 92 plasser. Det er en forutsetning at de som skal løslates med fremskutt løslatelse tilfredsstiller kravene til løslatelse på 2/3 tid. Alle kapasitetsutvidelsene som er iverksatt, under arbeid og foreslått i perioden (inklusive dublering og fremskutt løslatelse) utgjør totalt 396 plasser, eller en økning av kapasiteten på 12,7%. Halden fengsel Arbeidet med detaljprosjektering av Halden fengsel (251 plasser) er i gang og vil følge normalprosedyren for statlige byggeprosjekter. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettet for Arbeidet vil bli forsinket i forhold til fremdriften som ble skissert i St.prp. nr 1 ( ). Nye varetektsplasser i Bergen Arbeidet med nye varetektsplasser i Bergen vil bli forsinket

5 i forhold til fremdriften som ble skissert i St.prp. nr 1 ( ). Regjeringen vil komme tilbake til saken. Prosjektet vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng i forhold til andre muligheter for kapasitetsutvidelser i forbindelse med budsjettet for Forsvarsanlegg Av de aktuelle anleggene som har vært vurdert, gjenstår Hvalsmoen leir ved Hønefoss. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning vil gå videre med vurderingen av denne leiren og hvordan anlegget eventuelt kan nyttes til fengselsformål. Forsvaret planlegger utflytting av leiren innen Fengselsutbygging i Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord har behov for flere fengselsplasser. Departementet vurderer etablering av et nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold og/eller utvidelser i eksisterende fengsler. Rehabilitering Styrking av innholdet i soningen Fjorårets styrking av innholdet i straffegjennomføringen på 14 mill kr gjennom satsing på tilbud til voldsdømte, økt bruk av 12 soning (soning i behandlingsinstitusjon) og innføring av landsdekkende promilleprogram videreføres. I tillegg foreslås det en ytterligere styrking av innholdet i straffegjennomføringen, særlig for voldsdømte, med 5 mill. kr i I 2003 forventes det at antall overføringer etter 12 til eksterne tilbud vil øke med 10% i forhold til i Det er en målsetting at nivået skal økes ytterligere i For å styrke rusomsorgen for domfelte skal det være et tett samarbeid med Sosialdepartementet. Et viktig område fremover er å intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmiddelmisbrukere med å komme i behandling. Kriminalomsorgen skal i samarbeid med sosial- og helsemyndighetene bedre mulighetene for behandling av rusmisbrukere fra første dag for iverksettelse av dommen. Retten til individuelle planer for rusmisbrukere er planlagt iverksatt fra under forutsetning av Stortingets godkjenning av Rusreform 2. Det skal iverksettes to pilotprosjekter rettet mot unge domfelte,for å styrke forvaltningssamarbeidet. Målet er å etablere en mer forpliktende og funksjonell ordning mellom forvaltningsenhetene gjennom gode samarbeidsløsninger mellom offentlig sektor og det sivile samfunn for aktiv, reell og individuell hjelp til unge som står overfor en straffereaksjon. Det planlegges iverksetting av delprosjekter i Bergen og Trondheim. Prosjektet i Bergen består i et oppfølgingsprogram for rusmisbrukere i Bergen fengsel i samarbeid med nærliggende kommuner. I Trondheim skal det etablereres overgangstiltak mellom fengsel og åpen behandling etter modell av Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel. Etatsutdanning Et fortsatt høyt aktivitetsnivå - Høgskoleutdanning Det høye aspirantopptaket ved kriminalomsorgens utdanningssenter foreslås videreført i 2004 for å dekke bemanningsbehov som følge av kapasitetsutvidelser. Det vil bli iverksatt tiltak for å sikre tilstrekkelig etatsutdannet bemanning i de fengslene som får kapasitetsutvidelser i Dette skjer gjennom opptak av et ekstraordinært aspirantkull fra Dette kullet får tilbud om et to-semesters forløp slik at aspirantene uteksamineres senhøstes Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se Budsjettallene for justissektoren i 2004 nærmere på hvilke tiltak som må settes i verk dersom grunnutdanningen ved KRUS skal kunne godkjennes på høgskolenivå tilsvarende to studieår. Arbeidsgruppen skal videre se på muligheten for å innføre et faglig påbyggingsår, slik at man oppnår en Bachelor-grad. Arbeidsgruppen skal også utrede muligheten for å tilby en sikkerhetsmodul til personer med relevant realkompetanse, for eksempel sosialfaglig bakgrunn eller ansatte ved friomsorgskontor, slik at det samlet gir kompetanse til å arbeide i fengsel. I tillegg legges det opp til at arbeidsgruppen skal vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle et særskilt studium på Mastergrad-nivå for ledere og spesialister i etaten. mill. kr Saldert budsjett Forslag Pst. endr. Betegnelse /04 Programområde 06 Justissektoren Administrasjon 203,0 207,1 2, Rettsvesen 1 431, ,2-1, Kriminalomsorg 1 827, ,4 8, Politi og påtalemyndighet 7 150, ,8 1, Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 719, ,0 62, Andre virksomheter 546,9 577,2 5, Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m. 800,9 925,6 15, Svalbardbudsjettet 112,2 119,2 6,2 Sum Justissektoren , ,4 6,9 5

6 Øker volden bak fengselsmurene? 6 Av forsker Ragnar Kristoffersen, KRUS Det har vært en del oppslag i pressen om at volden øker i fengslene. Fredag 19. september hadde for eksempel Dagsavisen et stort oppslag om at "vold mot ansatte øker bak fengselsmurene". I oppslaget hevdes det at "tilbakemeldingene fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er dystre: Det blir mer vold og flere alvorlige trusler bak murene i norske fengsler". I artikkelen refereres det til en ikke navngitt rapport fra KRUS. Rapporten det mest sannsynlig vises til er en undersøkelse om vold og trusler mot tilsatte av Yngve Hammerlin og Ragnar Kristoffersen fra Dette skaper et inntrykk hos leseren at oppslagets hovedpåstand om at volden øker, har dekning i rapporten. Diagram 1 Innrapporterte tilfeller av vold og trusler mot tilsakke i fengslene Fysisk vold Trusler m/uten gjenstand Jeg ønsker å presisere at rapporten ikke kan tas til inntekt for en slik generalisering. I vår undersøkelse fra 2001 står det i rapportens sammendrag at statistikk over innrapporterte tilfeller av vold og trusler mot tilsatte "ikke gir grunnlag for å konkludere sikkert hvorvidt problemet med vold og trusler er økende eller ikke". Redusert toleranse hos ofre og økt fokus på arbeidsmiljø vil for eksempel påvirke rapporteringstilbøyeligheten og dermed statistikken. For øvrig er det slik at det meste av den fysiske volden som rapporteres, dreier seg om overflatiske skader. Rapporten sier heller ikke noe om omfanget av vold mellom innsatte. Dette er, ganske riktig som Dagsavisen hevder i et oppslag av 21. september, ukjent mark. Hva kan tallene fortelle oss? For øvrig har jeg sett litt nærmere på hva tallene kan fortelle oss hvorvidt vold eller trusler er et økende problem eller ikke. Antall tilfeller av vold og trusler kan ikke fortelle oss hvor belastende slike hendelser er med mindre man undersøker hvert enkelt tilfelle nærmere. Men antallet kan fortelle oss noe om omfanget av slike hendelser. Diagram 1, som er utarbeidet av meg på grunnlag av rapportering til departementet og til KRUS, viser utviklingen i rapporterte tilfeller av vold og trusler mot tilsatte i fengslene de siste årene. Antall tilfeller av vold har generelt gått ned i perioden etter 1999, bortsett fra en liten økning fra 2001 til Antall tilfeller av trusler har ligget over 140 de tre siste årene. Dersom vi legger sammen antall tilfeller av vold og trusler, viser diagram 1 at situasjonen har vært ganske stabil de siste årene, med et samlet antall rapporterte tilfeller av vold og trusler rundt 200 hvert år. De registrerte tallene for vold og trusler gir med andre ord i utgangspunktet ikke grunnlag for en generell påstand om at volden øker i fengslene. Denne oppfatningen blir underbygget dersom vi sammenligner utviklingen i vold og trusler med utviklingen i fangetallet gjennom perioden. Et økende fangetall burde i teorien øke sannsynligheten for vold og trusler, særlig i en situasjon der bemanningen ikke har økt tilsvarende. Dersom vi beregner antall tilfeller av vold og trusler per fengselsdøgn utholdt i anstalt, får vi et relasjonsmål som kan fortelle oss om vold og trusler har gått opp eller ned i forhold til fangetallet. Diagram 2 viser at sum antall tilfeller av fysisk vold og trusler per fengselsdøgn har gått ned fra 25 i 1999 til 21 i For fysisk vold ser vi en nedgang fra 9 per i 1999 til 6 per i I samme periode økte det effektive gjennomsnittsbelegget i fengslene med over 400 innsatte. I denne perioden har vi sett at det samlede antall tilfeller av vold og trusler har vært nokså stabilt, mens fysisk vold faktisk har vist en liten nedgang. Da vil det relative omfanget av vold og trusler gå ned selv om man inkluderer truslene i analysen.

7 Innrapporterte tilfeller av vold og trusler gir med andre ord ikke grunnlag for å hevde at volden bak murene har økt de siste årene. Virkeligheten er antakelig altså motsatt av det mange tror. I vår undersøkelse fra 2001 gir vi uttrykk for at økningen i vold og trusler i 1998 (jf diagram 1) mest sannsynlig kan forklares med endringer i registreringen og økt fokus på viktigheten av å rapporterte slike hendelser. Det er lite eller ingenting som tyder på at opptattheten av arbeidsmiljø er mindre nå enn før eller at toleransen for vold eller trusler er større, slik at rapporteringsviljen kan ha blitt svekket og medført større mørketall. Det forhold at det neppe er grunnlag for å anta at mørketallene har blitt større, gir ytterligere støtte til en tolkning av tallene som konkluderer med at vold mot tilsatte ikke har økt i fengslene de siste årene. Diagram 2 Vold og trusler mot tilsatte i fengslene per fengselsdøgn Vold og trusler Vold Høgskolebasert utdanning i kriminalomsorgen Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgsavdelingen Som det fremgår av St. prp. nr. 1 ( ) har departementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke tiltak som må settes i verk dersom grunnutdanningen ved KRUS skal godkjennes på høgskolenivå tilsvarende to studieår. Arbeidsgruppen skal videre se på muligheten for å innføre et faglig påbyggingsår, slik at kandidaten oppnår Bachelor-grad. Arbeidsgruppen skal også utrede muligheten for å tilby en sikkerhetsmodul til personer med relevant realkompetanse, for eksempel sosialfaglig bakgrunn eller ansatte ved friomsorgskontorer, slik at det samlet gir kompetanse til å arbeide i fengsel. I tillegg legges det opp til at arbeidsgruppen skal vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle et særskilt studium på Masternivå for ledere og spesialister. Arbeidsgruppen har følgende sammensetning KSF: Suzanne Five (leder) KSF: Heidi Bottolfs (sekretær) KRUS: Harald Føsker Regiondirektørene: Per Sigurd Våge Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund: Roar Øvrebø Kriminalomsorgens Yrkesforbund: Knut Are Svenkerud Utdannings- og forskningsdepartementet: Pr. i dag ikke bestemt hvem som representerer dem Innstilling skal være ferdig i løpet av høsten Etablering av Drug Court program i Norge Statsråd Odd Einar Dørum var på studiereise til Dublin i vår sammen med representanter fra Kriminalomsorgsavdelingen for å bli kjent med Drug Court ordningen i Irland. Drug Court er et rehabiliteringstiltak for straffedømte misbrukere som ikke har risikoadferd knyttet til vold. Av rådgiver Rune Fjeld, Kriminalomsorgsavdelingen Tiltaket blir ledet av en dommer i tingretten som sammen med en koordinator i retten samarbeider med et Drug Court team som består av representanter fra skole, arbeid, helse, kriminalomsorg og politi.teamet, sammen med dommeren, utformer et program som den enkelte domfelte skal gjennomføre i tre faser innen et år. Målet er å redusere rusmisbruk for en tungt belastet målgruppe og legge til rette for at de ikke begår ny kriminalitet. Etter besøket i Irland ble det besluttet å utrede mulighetene for en Drug Court ordning tilpasset norske forhold. Statsråden er opptatt av å legge til rette for alternative soningsplasser utenfor fengsler for svake grupper.videre er det avgjørende å legge til rette for et forpliktende forvaltningssamarbeid for gjennomføring av tiltak rettet mot straffedømte med rusproblemer. Det er utarbeidet mandat og nedsatt en nedsatt arbeidsgruppe med medlemmer fra fem ulike departementer som skal utrede mulighetene for å etablere en ordning med Drug Court i Norge. Arbeidet blir ledet av Kriminalomsorgsavdelingen og skal være ferdig desember 2004.

8 Ny enhet er landets største friomsorgskontor Oslo friomsorgskontor 8 - Vi vil være mer synlige og lette å komme i kontakt med for våre samarbeidspartnere. Friomsorgens arbeid forutsetter nært samarbeid med mange instanser, nå slipper de å vandre mellom tre kontorer. Vi har fått kapasitet til å besøke for eksempel alle politistasjoner i byen og snakke om samfunnsstraff, sier Reidar Espedal, leder av det nyopprettede Oslo friomsorgskontor. - Media har fått det enklere og tar mye kontakt med oss. Vi har ikke minst fått en enorm pågang av samfunns straff saker å arbeide med, forteller han. 6. august ble de tre Oslokontorene: Oslo Sentrum, Oslo nord og Oslo øst etter lang tids forberedelser slått sammen til en enhet. Dermed har friomsorgen i Oslo endelig igjen fått samme organisasjonsform som etaten har i alle de andre fylkene. Politi, fengsler og alle viktige samarbeidsparter behøver ikke lenger undersøke hvor i Oslo klienten bor for øyeblikket før friomsorgen kontaktes og det er lett for klientene å forsvinne i Oslo. Oslo friomsorgskontor selv bor sentralt i Maribosgate 13. Det er et par minutter fra Sentrum politistasjon midt på en diagonal trukket mellom Deichmanske bibliotek og Politidirektoratet, ett kvartal bak gamle Torggata bad, ca 100 meter fra utestedet Rockefeller, i samme hus som Cappelen forlag, ti minutter fra kontoret til Kriminalomsorgen Resepsjonen region øst og snautt fem minutter fra regjeringskvartalet. - Omorganiseringen medfører en effektivisering som kommer det faglige arbeidet til gode. Straffegjennomføringsloven er et godt arbeidsgrunnlag, vi er fornøyd med at den har gjort oss tydeligere. Overgangen fra fengsel til frihet Kan nå bli bedre ivaretatt. Vi har et flott personale med stor kompetanse på friomsorgens arbeide og med lang erfaring på arbeid innen viktige fagområder for oss som for eksempel rusom- Lokale har hyggelige møteplasser Nestleder Njål Grimstad henter ut statikk til Aktuelt

9 sorg. Utfordringene våre er i stor grad knyttet til storbyproblematikk, blant annet tungt klientell med rusproblemer, gjenger, gjengangere, kulturforskjeller, innvandrere, språkproblemer og behov for tolketjeneste i en del saker. Det var i sin tid en viss treghet i Oslo mot å bruke samfunnstjeneste, nå ser vi det samme med promilleprogram, men håper at dette vil endre seg nå som det er enklere å kontakte etaten, sier friomsorgslederen. Ingen av medarbeiderne fra de tre gamle omtrent like store friomsorgsenhetene i Oslo sluttet i forbindelse med omorganiseringen og de av de 33 personene som er tilstede denne oktoberdagen to måneder etter innflytting ser ut til å trives svært godt på vel 1000 m2 i femte etasje i stilige lokaler preget av lys, oversikt og utsikt over tak og mot grønne åser. En tak terrasse bidrar også til trivselen. Det var et poeng for oss at vi skulle Friomsorgsleder Reidar Espedal Tilstede under Aktuelts besøk: Reidar Espedal, Njål Grimstad, Siri Bakken, Gunnleik Kristiansen, Geir Leigre, Anniken Heiberg, Karin Skjæveland, Roy Bjørndal, Robert Overå, Petter Frøysa, Fredrik Anderson, Marit Folstad, Hege Kongerud, Kjersti Flatås, Elin Dale, Lisbeth Pedersen og Stig Solheim. Ikke tilstede: Liv-Torill Hansen, Ingvill Holm Fjær, Irene Henriksen, Adele Hersel, Ivar Kostøl, Verinica Olufsen, Kim Helene Olsen, Marita Rosenholm, Ingrid Ruckstein, Stefan Åbrandt, Beate Kristensen, Inger Karserth, Niels Hæstorp og Anette Johnsen være samlet på en etasje og ha gode rom til programvirksomhet og møter, og det har vi lykkes med å få her, sier Reidar Espedal tydelig fornøyd med tingenes tilstand. Han kommer fra stillingen som leder av Oslo nord friomsorgskontor. Liv Torill Hansen og Njål Grimstad som fungerte som ledere av henholdsvis Oslo sentrum friomsorgskontor og Oslo øst friomsorgskontor er begge nestledere ved Oslo friomsorgkontor. Liv Torill Hansen har blant annet ansvar for samfunnsstraff mens Njål Grimstad har blant annet ansvar for de straffer som videreføres, som for eksempel prøveløslatelse. - Samfunnsstraff har fått god gjennomslagskraft i Oslo, hele 60 saker ventet på oss ved innflyttingen, men vi har ingen med dom på promilleprogram. Den reaksjonen ble innført i Oslo i forbindelse med at dom på promilleprogram i år endelig ble gjort landsomfattende. Vi kjører for tiden fire forskjellige programmer her, det er ATV, Én til én, Mitt valg og Brottsbrytet og vil kjøre programdelen av promilleprogrammet så snart vi får slike dommer her, forteller Reidar Espedal. Vi gratulerer kriminalomsorgens nyeste enhet, Oslo Oslo friomsorgskontor Mariboesgate 13, sideinngang, 5. etasje Postboks 9407 Grønland 0134 Oslo telefon telefaks friomsorgskontor, med opprettelsen. Midt i november vil den offisielle åpningsmarkeringen av kontoret finne sted. Kriminalomsorgens i Oslo består i tillegg til Oslo friomsorgskontor av overgangsboligene i Arupsgate og på Sandaker, Oslo fengsel lukket fengsel og varetekt for menn, Bredveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt for kvinner med åpen avdeling på Østensjø. Alle enhetene er organiser under Kriminalomsorgen region øst som også har ansvar for kriminalomsorgens virksomhet i Østfold fylke. De to første månedene hadde Oslo friomsorgskontor arbeidet med 278 personer: 19 personundersøkelser, 131 samfunnsstraff, 87 tilsyn ved prøveløslatelse etter gammel ordning, 59 tilsyn ved betinget dom, 3 på 16, 12 på sikring og 25 på samfunnstjeneste. 9

10 Årets nordiske generaldirektørmøte innen kriminalomsorgen 3-5.september 10 Fra Norge deltok ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, avdelingsdirektør Unni Gunnes, fungerende avdelingsdirektør Stein Nilsen, kontorleder Gerd Knudsen og undertegnede. Vi hadde planlagt at de utenlandske gjestene skulle få anledning til å oppleve litt av Nord- Norge, og hadde derfor lagt inn både en tur med hurtigruta og bussturer. Første etappe var fra Gardermoen til Evenes (Bodø). Fra Bodø ble vi transportert med buss til Sortland hvor hurtigruta ventet. Været var ganske grått da vi ankom Evenes, men heldigvis lettet det etter hvert slik at det ble bedre anledning til å nyte den flotte naturen. Fra Sortland ble vi transportert med hurtigruta til Svolvær hvor hoveddelen av møtet skulle avholdes. Vi startet første delen av møtet på hurtigruta, men fikk anledning til å gå ut på dekk for å oppleve innseilingen til Trollfjorden. Av underdirektør Sissel Kofoed, Kriminalomsorgsavdelingen Arena for utvikling av erfaringer Generaldirektørmøtet er en viktig arena for utveksling av erfaringer for ledelsen av kriminalomsorgen i de nordiske land. Samtidig er det en viktig anledning for nettverksbygging både igjennom faglige diskusjoner og sosialt samvær. At de nordiske land har mange felles utfordringer var svært synlig både når delegasjonene avga sin statusrapport og gjennom de ulike innspill til tema som innkom forut for møtet. Foruten det vanlige punktet om status i de enkelte land, var faglig strategi for kriminalomsorgen, akkreditering og evaluering av behandlingsprogrammer, erfaringer med kontraktsstyring og effektmål, tilbakefall knyttet til budsjettmål, utvikling av fangetall og beskyttelse av vitner sentrale tema. Statusrapport fra de nordiske land Island Island skiller seg fra de øvrige nordiske land ved at kriminalomsorgen utgjør en ganske liten organisasjon. Island har pr i dag 147 fengselsplasser fordelt på 5 fengsler. Køproblematikk, slik vi kjenner det i Norge, er ukjent på Island som i gjennomsnitt har ca 100 innsatte i fengsel. Fra politisk hold er det et krav om strengere straffer, men Island har fortsatt den laveste fangepopulasjonen i Europa med ca 40 innsatte pr innbyggere. I 1995 innførte islendingene Samfunnstjeneste som i praksis er en form for gjennomføring av ubetinget fengsel. Administrasjonen kan omgjøre ubetingete fengselsstraffer på inntil 6 måneder, og ca _ av de som dømmes til ubetinget fengselsstraff gjennomfører straffen i form av samfunnstjeneste. Ellers var islendingene opptatt av hvordan de kan drive en best mulig kriminalomsorg innen stramme budsjettrammer. Danmark Danmark har pr i dag ca 3600 innsatte hvorav ca 1000 sitter i varetekt. I Danmark er det generelt stort press i forhold til innsparing i offentlig forvaltning, noe som kriminalomsorgen også preges av. Den danske kriminalomsorgen finansieres gjennom en flerårsavtale og danskene var nå i gang med forhandlinger om en ny flerårskontrakt. En viktig utfordring i den forbindelse var hvordan man skulle møte kapasitetsproblemene. Et annet generelt trekk ved dansk kriminalomsorg er at utfordringene i forhold til rusmisbrukere i fengsel og psykisk syke personer er økende. Bruken av alternativer til fengselsstraff som samfunnstjeneste og program for rattfyllerister er sterkt økende i Danmark. Antall gjennomførte dommer på samfunnstjeneste ligger nå på ca 4000 i året (mot tidligere ca 1000 ), og program for rattfylleri omfatter ca 1500 personer. Sverige Sverige har også et stort press på kapasitetsutnyttelsen i fengsel, og tendensen er at stadig flere personer dømmes til fengselsstraff. Den svenske kriminalomsorgen er fortsatt i en omorganiseringsfase og utviklingen går i retning av sammenslåing til færre administrative enheter. I Sverige er fengselshelsetjenesten organisert som en særlig helsetjeneste administrert under kriminalomsorgen. Den svenske ledelsen ønsker å endre på dette systemet slik at fengselshelsetjenesten, i likhet med fengselshelsetjenesten i Norge, bygger på en forvaltningssamarbeidsmodell. Ellers var de opptatt av å se på rutiner for fangetransporter og utarbeide et utbyggingsprogram for økt antall fengselsplasser. Finland Finland har pr i dag ca 2700 innsatte noe som utgjør 52 personer pr innbyggere. Finnene var opptatt av kapasiteten på fengselsplasser og er blant annet i full gang med å etablere et nytt fengsel i Åbo med 400 plasser. I Finland er det mulighet for å holde personer i politiarrest i inntil en måned. Det ble imidlertid opplyst at politiarrestene i Finland generelt er så godt utstyrt at de ikke er nevneverdig forskjellige fra ordinære varetekts/domsceller. Det ble videre opplyst at Finland opplever et økende problem med utenlandske innsatte, spesielt fra tidligere Øst-Europa. Antall voldstilfeller i

11 11 De nordiske kriminalomsorgslederne/generaldirektørene samlet i Lofoten. Foto: kontorleder Gerd Knudsenn fengsel hadde økt den senere tiden. Dette gjaldt primært vold mellom innsatte. Finnene hadde også registrert at psykiske problemer var økende blant innsatte,spesielt gjaldt dette innsatte bøtesonere. Norge Vår egen ekspedisjonssjef trakk frem kapasitetsproblematikken som en av de større utfordringene i norsk kriminalomsorg og påpekte at soningskøen nå tilsvarer ca 580 plasser. Hun påpekte videre at rusmiddelproblemer blant de innsatte utgjør en hovedutfordring i kriminalomsorgen, da antatt 60 % av de innsatte i Norge har rusproblemer av varierende grad. Utfordringen er å skape adekvate tiltak for denne gruppen blant annet gjennom prøveprosjekter som for eksempel utprøving av Drug-Court. Det ble også vist til at bruken av alternative straffereaksjoner som samfunnsstraff og promilleprogram er økende i Norge, og at dette er med å skape et mer hensiktsmessig reaksjonssystem. Det ble videre påpekt at vi nå er ferd med å sluttføre arbeidet med en fagutviklingsstrategi for kriminalomsorgen. Fagstrategien vil være med å systematisere arbeidet med innholdet i straffegjennomføringen. Dette temaet ble også berørt nærmere under et eget punkt på dagsordenen. Felles utfordringer Statusrapporten fra de andre nordiske land viser at vi står overfor mange felles utfordringer. Alle land, med unntak av Island, har kapasitetsproblemer og kravene til å kunne levere god kriminalomsorg innenfor stramme økonomiske rammer er like for alle. Felles for alle de nordiske land er satsningen på alternativer til fengselsstraff som samfunnsstraff og programmer for spesielle lovbruddskategorier. Alle var også opptatt av hvordan man skal kunne måle effekten av ulike typer innholdstiltak. Dette er et spørsmål som vil bli stadig viktigere fremover, ikke minst i en situasjon med stramme driftsrammer for virksomheten.

12 Fag-aktuelt for kriminalomsorgen I VÅR INTERVJUSERIE - Faglige utfordringer i kriminalomsorgen har Kåre E. Leiksett intervjuet professor Clive R. Hollin, Universitetet i Leicester, UK 12 - Professor Clive R. Hollin, du har i mange år arbeidet med lovbrytere som psykolog, og medvirket i forskning for å finne effektive intervensjoner. Basert på dagens kunnskaper, hvilke faktorer må være tilstede for å redusere risikoen for ny kriminalitet? - Bruker vi forskningen som rettesnor for våre intervensjoner for å redusere ny kriminalitet, vil tiltakene bli satt sammen etter What Worksprinsippene. Tiltakene vil bli utformet og strukturert slik at de treffer de aspektene ved lovbryterens situasjon som er relatert til kriminalitet (ofte referert til som kriminogene behov). Denne strukturen oppnås typisk ved å anvende programmer rettet mot selve den kriminelle aktiviteten. De fleste, men ikke alle, atferdsprogrammene er kognitiveatferdsorienterte, og har som siktemål å hjelpe lovbrytere til å endre sine tanker, følelser og handlinger. De mest effektive programmene er multimodale; det vil si at de retter seg mot mange forskjellige faktorer, som for eksempel sinne, problemløsning og sosiale ferdigheter. Videre følger det av What Work-prinsippene at intervensjonenes styrke og intensivitet skal være i samsvar med risikoen for tilbakefall. Intensive, krevende tiltak bør reserveres for høy-risiko lovbrytere, mens de enklere og lettere kan anvendes for dem med lav risiko for residiv. Tiltakene bør utformes slik at de øker responsiviteten (dvs mottakeligheten og gjensvaret. O.a. ), og være relevant i forhold til lovbryterens karakteristika (e.g. mannlige og kvinnelige lovbrytere, unge og voksne). Tiltakene må kunne vekke deltakernes oppmerksomhet og interesse. Sluttelig må intervensjonene gjennomføres med integritet, det vil si slik de er ment gjennomført (fra programdesignernes side. O.a.). Dette betyr i neste omgang at det finnes en godt utdannet stab og en støttende ledelse, samt at faglig veiledning er tilgjengelig. Som man kan tenke seg er en slik utforming av tiltakene en svært vanskelig oppgave å imøtekomme for en organisasjon. Noen kolleger og jeg har skrevet om disse organisasjonmessige forholdene i boken Managing Behavioural Treatment. - I Handbook of offender assessment and treatment, som du er redaktør for, drøftes problemer knyttet til å forutsi fremtidig kriminalitet. Etter din oppfatning, hva er de viktigste risikofaktorene? Hva er det beste instrumentet, om noe, for å vurdere faren for ny kriminalitet? - Jeg mener vi kan sondre mellom generell, hverdaglig og alvorlig kriminalitet, som voldelige lovbrudd og seksualforbrytelser, ved vurderingen av instrumenter. For hverdagskriminalitet finnes det forskjellige vurderingsskalaer tilgjengelig ulike steder i verden. De kan brukes av rettssystemet, for eksempel ved beslutning om prøveløslatelse med tilsyn (parole decisions). De fleste av Professor Clive R. Hollin disse vurderingsinstrumentene bygger på statiske faktorer, slik som alder ved første gangs kriminalitet og antall tidligere dommer, for å forutsi sannsynligheten for fremtidige lovbrudd. Noen av disse instrumentene er forbedret av forskere over tid til å ha et rimelig høyt nivå av nøyaktighet. Statiske faktorer er imidlertid pr definisjon uforanderlige og angir ikke mål for endringer som reduserer kriminaliteten. Interessen for praktikere ligger i de dynamiske faktorene, slik som misbruk, gruppetilhørighet og antisosiale holdninger. The Level of Service Inventory - Revised (LSI-R), utviklet av Don Andrews og James Bonta er, synes jeg, det beste tilgjengelige instrumentet for generell kriminalitet. Det inkluderer både statiske og dynamiske faktorer (inkludert familierelasjoner, gruppetilhørighet, misbruk, mental helse og holdninger), og er nyttig for praktikernes arbeide. Når det kommer til mer spesialiserte lovbrudd, finner vi en intensiv forskningsaktivitet rundt forskjellige instrumenter som kontinuerlig blir forbedret og revidert. Heller enn å nevne de her, foreslår jeg at de som er interessert gransker relevante tidsskrifter for å finne de siste nyhetene. Jeg har nettopp skrevet et kapittel som dekker noen generelle forhold om dette tema. Den kan kanskje være av interesse (se litteraturhenvisninger på slutten av intervjuet. O.a.). - Det synes å være en overrepresentasjon av dyssosiale personlighetsforstyrrelser, inkludert psykopati, i kriminalomsorgen. Ser du noen psykologiske eller

13 Fag-aktuelt for kriminalomsorgen sosiale tilnærminger som effektivt kan anvendes for psykopater? - Jeg er enig i at det sannsynligvis er en overrepresentasjon av folk med personlighetsforstyrrelser i kriminalomsorgen, og at det likeledes er et stort antall som scorer høyt på psykopati. Jeg mener at fra et klinisk perspektiv er behandlingen av personlighetsforstyrrelser rimelig godt utviklet. Spørsmålet for rettssystemet er om vår anvendelse av kunnskapen har virkning på kriminaliteten. Jeg mener vi trenger noen kontrollerte studier av tiltak med personlighetsforstyrrede lovbrytere for å vite hvordan vi skal forholde oss i fremtiden. Med tanke på psykopater er der begrepsmessige utfordringer om psykopatiens sanne natur som må avklares før vi skikkelig vet hvordan vi går videre. Noen kommentatorer har som sitt syn, at psykopater ikke er forskjellig fra andre lovbrytere på annen måte enn at de eksemplifiserer en øvre grense av et kontinuum av kriminelle trekk og holdninger. Hvis dette er tilfelle, er etablerte behandlingsmetoder passende. Tiltakene må bare anvendes mer intensivt over lengre perioder. På den annen side hevder noen autoriteter at psykopater er kvalitativt forskjellig fra andre lovbrytere på måter vi ennå ikke forstår. Hvis denne tenkningen er riktig, vil det så snart vi forstår disse fundamentale forskjellene dukke opp nye behandlingsformer. En forståelse av psykopatiens natur representerer således en grunnleggende utfordring for humanvitenskapelig forskning. - I Håndboken referer du til konflikten mellom psykologisk og sosiologisk orientert kriminologi. Har du noe oppfatning av hva som kan gjøres for å minske avstanden mellom disse to akademiske disiplinene? - Dette spørsmålet ligger meg på hjertet, og jeg har diskutert det utførlig i et kapittel i siste utgave av The Oxford Handbook of Criminology. Jeg synes det er dypt beklagelig at psykologer og sosiologer strides (have traded blows) om forklaringene på kriminalitet. Det er klart at kriminalitet er et sosialt fenomen, og at sosiologien har synspunkter på dette; men det er også sant at en stor del av kriminaliteten begås av individer, så psykologien har på samme måte oppfatninger som må komme til uttrykk. Jeg tror at en tilnærming mellom de to disiplinene må bygge på at akademiske ledere viser gjensidig respekt heller enn å snakke nedsettende om hverandre. Jeg har ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har lest kriminologiske bøker som gir et misvisende bilde av psykologisk forskning og teori. Jeg er sikker på at kolleger i kriminologien kan si det samme om psykologisk litteratur. Vi skulle anstrenge oss for å forstå og lære av hverandre, skrive i hverandres publikasjoner, tale på hverandres konferanser, og endog arbeide sammen ved forskning og undervisning. I UK er det, mener jeg, tegn på en økende vennlighet mellom profesjonene, men det er fortsatt et stykke å gå. - Hva slags ferdigheter og kompetanse bør forventes fra toppledelsen i kriminalomsorgen, for å sikre at programmer og andre behandlingstiltak gjennomføres på skikkelig måte og beveger seg i riktig retning? - Som andre kommentatorer også har bemerket, er en av grunnene til at intervensjoner slår feil, den at de som gjennomfører tiltakene kjemper for tid og ressurser for å gjøre en skikkelig jobb. Mitt syn er at ledere som tar anvendelsen av effektive tjenester seriøst, må fokusere på ett kritisk aspekt i organisasjonen nemlig forholdet mellom praktiker og lovbryter. Hvordan kan overordnete sikre at interaksjonen mellom praktiker og lovbryter vil ha den maksimale effekt med tanke på reduksjon av kriminaliteten? Svaret på dette spørsmålet bringer oss gjennom varierende nivåer for ansvarlighet for både ledere og praktikere. Først og fremst er det viktig for begge parter å sikre at arbeidet bygger på prinsippene for evidens-basert praksis. Den tiden da organisasjoner kunne yte tjenester uten grunnlag i vel ansett teori og dokumentert erfaring, bør nå være tilbakelagt. Ansvarlighet betyr at ledelsen må skape et organisatorisk system som kan belyse utviklingen av tiltakene, og endre og tilpasse når det er påkrevd. For det andre, ledere må støtte praktikerne i deres arbeid. Det er ytterst viktig at opplæringen holder høy kvalitet, og det samme gjelder den regulære faglige veiledningen. Videre må ressurser i form av tid og penger være tilgjengelig, og det må kunne endres på organisatoriske rutiner hvis det er nødvendig for å lette gjennomføringen av tiltakene. Praktikerne selv må imidlertid også ta ansvar for å opprettholde intervensjonenes integritet, delta i vurdering og evaluering og generelt gjøre sin praksis tilgjengelig for ettersyn og granskning. - Er kriminalomsorgen i UK, Canada og andre land på rett 13

14 14 spor, eller lurer det noen behandlingsmessige overraskelser rundt hjørnet? - Det er et av livets fakta, at tiltak for lovbrytere, særlig med hensyn til økonomi, er åpen for politisk innflytelse. Den store interessen som regjeringer rundt omkring i verden har vist, inkludert UK og Canada, bygger på argumentet om at intervensjoner kan være effektive for å redusere lovbrudd og derfor spare offentlige utgifter. En overraskelse kan følge av hvilke resultater løpende evalueringer av kriminalitetsforebyggende programmer, så vel i fengsel som i samfunnet, viser. Det er faktisk allerede offentliggjort to store og solide evalueringer (begge ledet av Home Office-forskere i UK) om programmer i fengsler, hvor en av undersøkelsene ikke fant noen signifikant effekt på residivet. Gitt den opposisjon mot behandling av lovbrytere som finnes på enkelte hold, og gitt at resultatene går i negativ retning for noen av de mange undersøkelsene som skal avsluttes i løpet av de neste tolv månedene, så kan det komme et alvorlig tilbakeslag i kriminalpolitikken, - bort fra tiltak for lovbrytere. Jeg tror, som en sidebemerkning, at negative funn trolig kan forklares ved å se etter forhold knyttet til gjennomføringen, men jeg tror ikke slike forklaringer betyr mye for de administratorene som skal fortsette å finansiere tiltakene over tid. Så overraskende det enn kan synes, ser jeg for meg en bevegelse bort fra bruk av tiltak for lovbrytere som en høyst reell mulighet i løpet av de neste tre årene. Hollin, C.R., Epps, K., & Kendrick, D. (1995). Managing behavioural treatment: Policy and practice with delinquent adolescents. London: Routledge. Hollin, C. R. (2002). Risk-needs assessment and allocation to offender programmes. In J. McGuire (Ed), Offender rehabilitation and treatment: Effective programmes and policies to reduce re-offending. Chichester: John Wiley & Sons. Hollin, C. R. (2002). Criminological psychology. In M. Maguire, R. Morgan & R. Reiner (Eds). The Oxford Handbook of Criminology. (3rd ed). Oxford: Oxford University Press. Kåre E. Leiksett ble 1.oktobert pensjonert fra sin stilling som avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsavdelingen. Han fortsetter imidlertid som bidragsyter til Aktuelt. Les også intervju med ham i neste nummer av Aktuelt. (Reds. anm.) Clive R. Hollin er professor i kriminologisk psykologi ved Senter for anvendt psykologi ved Universitetet i Leicester. Han har arbeidet som fengselspsykolog, som direktør ved behandlingsenter for ungdom og som rettspsykologisk rådgiver ved sykehus. Hans forskningsinteresser ligger i grenseflaten mellom psykologi og kriminologi, særlig med referanse til behandling av lovbrytere. Hollin har en rekke publikasjoner bak seg, blant annet en introduksjon til kriminologisk psykologi, og han er med-redaktør av tidsskriftet Psychology, crime and law. Han har medvirket ved utviklingen og evalueringen av programmer for den engelske kriminalomsorgen. Professor Hollin er redaktør av Handbook of offender assessment and treatment. Boken vil bli omtalt i neste nr av Aktuelt. Tilsettinger Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Juridisk seksjon Erling Fæste, førstekonsulent, vikar 4,08.03 og ut året Helge Karlbom, førstekonsulent, engasjement og ut året Geir Haugland, førstekonsulent, engasjement og ut året Elisabeth Straum, førstekonsulent, engasjement og ut året Utviklingsseksjonen Janne Strandrud, rådgiver, engasjement og ut året Vigdis Endal, rådgiver, tilbake fra permisjon Administrativ seksjon Bendix Gunvaldsen, rådgiver, tilbake fra JDs Planavdeling Kriminalomsorgen region sørvest Kristiansand fengsel Marianne Kvanvik Lorentzen, fengselsleder. Hun kommer fra forsvaret hvor hun var rektor ved Voksenopplæringen, Agder regiment på Evjemoen. Lorentzen har ingeniørutdanning og tilleggsutdanning innen bl.a. pedagogikk og ledelse. Hun tiltrådte stillingen første august. Stavanger fengsel Atle Torstensen, fengselsbetjent Eivind Vale, fengselsbetjent Anders Martin Hauge, fengselsbetjent Kriminalomsorgen region nordøst Ullersmo fengsel Bjørn Holtet, verksbetjent/mekaniker Monica Andersen, fengselsbetjent Per Ragnar Lien, fengselsbetjent Marit Lindstad, fengselsbetjent Atle Ruud, fengselsbetjent

15 Fem fra kriminalomsorgen har deltatt på en internasjonal trening i MI - motiverende samtale Av Torunn Højdahl, KRUS TNT- "trening for nye trenere" Som de første fra norsk kriminalomsorg gjennomførte Siri Gaarder Broch Utne, Kjersti Fjærestad, Anne Høiby og Torunn Højdahl fra KRUS og Rune Fjeld fra KOA, TNT- "trening for nye trenere" i kommunikasjonsmetoden motiverende samtale.william R. Miller og Stephen Rollnic har utarbeidet et undervisningsopplegg for trenere som skal undervise og gi opplæring til personell som skal lære seg motiverende samtale. Universitetet i New Mexico var ansvarlig for opplæringen, og det var deltakere fra New Zealand, Japan, Tyskland, Irland og England m.fl. Stiftelsen Bergensklinikkene har vært en foregangsinstitusjon i Norge når det gjelder MI. Prescott, Barth og Børtveit kaller metodikken "endringsfokusert rådgivning", og de har skrevet en bok med sammen navn. I kriminalomsorgen har vi brukt betegnelsen "motiverende samtale". Miller og Rollnic beskriver MI som en klientsentrert, styrt metode for å styrke indre motivasjon for endring ved å utforske og "løse opp" ambivalens (tvisyn "skal, skal ikke"). (Miller og Rollnic 2002: 25). Sentralt i metoden er utforsking av ambivalens og å "lokke frem" og "speile" (reflektere) ytringer som har fokus på endring. MI er en kommunikasjonsform der én person lytter og én person forteller, og de skal sammen få et overblikk (inter view = sam-syn). Lytteren "lokker frem" klientens endringsfokuserte ytringer og utforsker ambivalensen for å fremme vilje til forandring. Kommunikasjonsformen kan sammenliknes med at personer sitter sammen og blar gjennom et familiealbum, der den ene forteller historien og snur sidene. Lytteren lærer, forstår og spør om detaljer i fortellingen. KRUS har stor etterspørsel fra regionene om opplæring i MI. Både i kontaktbetjentarbeidet og i samfunnsstraffen er dette aktuell samtalemetodikk. På grunnutdanningen har Siri G. Broch-Utne ansvar for at alle aspirantene får opplæring i MI. MI - online "Nettstøttet læring i motiverende samtale" KRUS medarbeiderne Kjersti Fjærestad, Anne Høiby og Torunn Højdahl har i samarbeid med Wilhelm Meek Hansen utarbeidet et nettstøttet læringsopplegg i motiverende samtale, som ble presentert på MINT (Motivatonal Interviewing Meeting). MINT er et internasjonalt årlig møte for MI-trenere. En delversjon av MI - online, oversatt til engelsk av Ragnar Kristoffersen, ble demonstrert interaktivt. KRUS fikk svært gode tilbakemeldinger på at dette i internasjonal sammenheng er en nyskapende måte å lære seg samtalemetodikk på. MI - online er et fleksibelt læringsopplegg som innledes med en tre dagers samling på KRUS. Arbeidsplassen som læringsarena er et bærende element i opplegget. Deltakerne skal jobbe sammen på egen arbeidsplass og trene på MI, ta opp øvelsene på video, gi hverandre tilbakemeldinger og deretter samtale med klienter og innsatte. Tilbakemeldingene på KRUS s MI - online presentasjon på konferansen var gode. Spesielt Åke Fabring fra den svenske Kriminalvårdsstyrelsen ønsker samarbeid og å prøve ut noe lignende i Sverige. Fra New Zealand var det interesse for det norske utviklingsarbeidet. De mest erfarne MI trenerne berømmet både innholdet og fremlegget av MI - online i KRUS regi. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og MI Rådgiver Rune Fjeld, KSF, mener det er nyttig for KSF å bli kjent med MI metodikken på ulike nivåer for på denne måten å kunne ta stilling til denne metodens plass i fagstrategiarbeidet. Han mener også at det er av stor betydning å bygge og vedlikeholde et internasjonalt nettverk på fagområder som har betydning for påvirkningsarbeidet i kriminalomsorgen. Det er nå etablert et solid fundament for MI instruktørene i Norge med TNT utdanningen og en mulighet for en forankring i MINT organisasjonen. Fjeld presiserer at fra KSF sitt ståsted er det hyggelig å få bekreftet at det holdes et faglig godt nivå i Norge og at vi kan presentere online løsninger som andre land kan lære av søkte om å få begynne på Fengselsskolen Ved årets ordinære opptak, de som skal begynne utdanningen i 2004, søkte 1722 personer om å få komme inn på Fengselsskolen. Dette er en økning på ca. 26 % sammenliknet med i fjor. og en økning på 190% siden Kvinneandelen er på 43 %. Dette er en økning på 5 % sammenliknet med i fjor. KRUS har som visjon at 50% av søkermassen skal være kvinner, så dette vil også i tiden fremover være et prioritert satsingsområde. 61 av søkerne hadde innvandrerbakgrunn, det er en økning på 90 % fra denne gruppen sammenliknet med i fjor. Andelen søknader fra personer med innvandrerbakgrunn har økt med omlag 200% fra Rekrutteringsansvarlig på KRUS, John Holen, er svært godt fornøyd med tallene, spesielt med tanke på at flere og flere søkere har relevant bakgrunn både med hensyn til yrkeserfaring og studier

16 Styrkebrønn Etablering av beredskapsgruppe for internasjonal sivil krisehåndtering 16 Rådgiver Sissel Wilsgård i Justisdepartementets Plan- og administrasjonsavdeling intervjuet av Grethe R. Fodstad - Kan du forklare nærmere hva Styrkebrønn er? - Styrkebrønn er en beredskapsgruppe for internasjonal sivil krisehåndtering som skal bidra i internasjonale fredsoperasjoner i områder som har hatt krig eller konflikter, eller i områder med svake demokratier. Beredskapsgruppen skal etableres og være operativ fra februar/mars Den skal bestå av totalt 28 personer - dommere, statsadvokater, politijurister og personell fra fengselsvesenet. Inntil halvparten av personellet i beredskapsgruppen kan være ute på oppdrag samtidig. Oppdragsgiver vil være FN, EU, eller OSSE. Oppdragene vil være godkjent av norske myndigheter, både UD og JD. Deltakerne som sendes ut vil ha som oppgave å gi råd og bistand med oppbygging av institusjoner innen hele rettskjeden. Det kan være aktuelt enten å bli sendt alene ut på enkeltoppdrag, eller i team som del av et større program. Oppdragenes lengde og omfang vil variere. Når det gjelder lønn, vil den være det samme som hjemmelønn, men i tillegg får de utenlandstillegg etter særavtale. Det vil ikke være lagt til rette for at man kan ta med familien til operasjonsområdet. Beredskapsordningen administreres og koordineres fra Justisdepartementet, orienterer Wilsgård. - Hva er bakgrunnen for at Styrkebrønnen opprettes? - Bakgrunnen er regjeringens ønske om å styrke Norges bidrag til internasjonale sivile krisehåndteringsoperasjoner. Norge deltar i dag med personell fra politiet og sivilforsvar/redningstjeneste. Dette norske bidraget verdsettes høyt internasjonalt og det oppsto et ønske om å utvide bidraget til å omfatte personell fra hele rettskjeden. Justisdepartementet nedsatte derfor i mars 2003 en arbeidsgruppe som skulle gi forslag til et opplegg for etablering av en beredskapsgruppe for internasjonal krisehåndtering. I mandatet ble arbeidsgruppen bedt om å utarbeide forslag til kvalifikasjonskrav, kunngjøring og seleksjonsprosess, skissere et opplæringsopplegg foruten å komme med forslag om hvordan man kan ivareta oppfølgingen under og etter endt oppdrag. Arbeidsgruppen ble også bedt om å komme med forslag til hvordan arbeidet rundt denne beredskapsgruppen mest hensiktsmessig skulle koordineres og administreres, forteller Sissel Wilsgård. - Hvem besto arbeidsgruppen av? - Arbeidsgruppen besto av lagdommer Mary Ann Hedlund Borgarting lagmannsrett, førstestatsadvokat Walter Wangberg Hordaland statsadvokatembeter, politiinspektør Gunnar Olaf Gundersen Sør-Trøndelag politidistrikt, politiinspektør Roger Berg leder av Civpolgruppen i Politidirektoratet og underdirektør Else Marie Mjærum Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Disse medlemmene ble oppnevnt av henholdsvis Domstoladministrasjonen, Riksadvokatembetet, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Justisdepartementet har hatt tre medlemmer: ekspedisjonssjef Karin M. Bugge leder for gruppen, avdelingsdirektør Tom Brunsell nestleder og avdelingsdirektør Aase Skjebstad. Jeg var sekretær. Vi leverte innstillingen 9. september. Den har fått tilslutning fra departementets ledelse, forteller hun og føyer til at parallelt med arbeidet i gruppen, har det vært holdt møter med de berørte virksomheter, henholdsvis Domstoladministrasjonen, Riksadvokatembetet, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk har deltatt på vegne av KSF. I tillegg har de respektive fagledelsene i departementet hatt møter med sine virksomheter. - Hva skjer fremover? - Innen utgangen av oktober regner vi med å ha kunngjort engasjementene. På Justisdepartementets Internettsider på Odin vil man finne en felles kunngjøringstekst for alle profesjoner. Her vil all bakgrunnsinformasjon og nødvendige skjemaer legges ut. I tillegg vil hver virksomhet kunngjøre engasjementene til sine ansatte, for kriminalomsorgens vedkommende vil det si via etatens Intranett. Søkerne må være fast ansatt i sine respektive virksomheter. Det er den enkelte virksomhet, for kriminalomsorgen, KSF, som har ansvar for å intervjue og velger ut søkere fra eget område. Deltakere som velges ut til beredskapsgruppen må være godt faglig skodd, og ikke minst være egnet til å arbeide under helt andre forhold enn her hjemme, samtidig som all kommunikasjon må foregå på et annet språk, vanligvis engelsk. Oppdragene kan ha en varighet på opptil ett år, så de som velges ut, må virkelig ha tenkt gjennom hva det innebærer å sendes ut i oppdrag, understreker Sissel Wilsgård og ber intresserte i Kriminalomsorgen følge med på JD under Odin på Internett og på kriminalomsorgens Intranett. Rådgiver Sissel Wilsgård, Plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet

17 Fengselsbiblioteket en kultur- og utdanningsarena ABM-utvikling og Norsk bibliotekforening inviterer til seminar kl i Høyres Hus Konferansesenter, Stortingsgaten. 20, Oslo Magre budsjetter/høyt utlån Det er Kultur- og kirkedepartementet som finansierer driften av fengselsbibliotekene. Kommunale og fylkeskommunale folkebibliotek har ansvar for den daglige driften. Fengslene finansierer lokalet og inventar. Utlån av bøker/media er 20 ganger så høyt som blant befolkningen for øvrig, og utlånstallene stiger til tross for at bok/mediabudsjettene i 2003 er katastrofalt lave for en del av fengselsbibliotekene. Flere år med stillestående statstilskudd har ført til store hull i bok/ mediasamlingene. Bibliotekene er avhengig av å låne bøker/media fra andre bibliotek. Utilstrekkelig statstilskudd har ført til kutt av bibliotekarstillinger. Knapt halvparten av soningsplassene har et bibliotektilbud I 2003 bevilget Kultur- og kirkedepartementet ca 4,6 millioner kroner til drift av bibliotek i 12 fengsler (Bastøy, Berg, Bergen, Drammen, Ila, Oslo, Bredtveit, Ringerike, Skien, Tromsø, Ullersmo og Åna). Knapt halvparten av soningsplassene har et bibliotektilbud. Under Statsbudsjettforhandlingene sist høst ble ikke tatt hensyn til et velbegrunnet krav på 2 millioner kroner til styrking av fengselsbibliotekene. Kravet var lik det kronebeløpet Stortinget vedtok å bevilge i 1995 og som stoppet ved 500 tusen. Vil det satses på bibliotek i fengslene? I sommer ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse om bibliotektilbudet ved alle norske fengsler. ABM- utvikling (Arkiv-Bibliotek- Museum), et nytt statlig organ under Kulturdepartementet har ansvar for undersøkelsen og fordelingen av statstilskuddet til fengselsbibliotekene. Det vil bli spennende å se om ABMutviklings vurderinger vil føre til styrking av nåværende bibliotektilbud og at flere soningsanstalter kan tilby bibliotektjeneste i nær framtid. Du kan være med å påvirke! Har du interesse for at dagens bibliotektilbud i fengslene styrkes, og at det opprettes bibliotek ved flere soningsanstalter, meld deg på seminaret den 24. november! Kulturministeren åpner seminaret. Det blir innlegg ved statssekretær Rita Sletner, Justisdepartementet, undervisningsinspektør, biblioteksledere og noen høytstående byråkrater. Fokus settes på tverrpolitisk ansvar. Stortingspolitikere fra Kultur-, Justisog Utdanningskomitéene er invitert til å sitte i panelet under debatten. Nærmere informasjon om seminaret Deltakeravgift: Kr 400,- (inkl. lunsj og kaffe). Påmelding innen 10. november til Norsk bibliotekforening, telefon eller nbf@norskbibliotekforening.no. Arrangementet kommer inn under ABM-utviklings ordning om at de etter søknad dekker overskytende beløp utover kr til nordnorske deltakere på seminar i Sør-Norge. Se nærmere: Innsendt av avdelingsleder Anne Sophie Berge, Deichmanske bibliotek, Oslo fengsel 17

18 Fengselsundervisning juni ble den 9. Internasjonale konferansen om fengselsundervisning arrangert. Denne fant sted i Norge - i Langesund. Temaet var All of me! Prison Education in a Holistic Perspective. Arrangør var EPEA European Prison Education Association. Nedenstående omtale er basert på referatet rådgiver Janne Strandrud fra Kriminalomsorgsavdelingen utarbeidet fra konferansen. IKT - en snarvei til verden utenfor Førstemanuensis ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for lærerutdanning, Leikny Øgrim, holdt et foredrag med tittelen: Information Communication Technology (ICT) A Gateway to the Outside World. Possibilities and Pitfalls. Hun har evaluert prosjektet Fleksibel læring for straffedømte erfaringer fra bruk av data og IKT som pedagogisk verktøy i tre fengsler (Bastøy, Fredrikstad og Bredtveit) og en oppfølgingsklasse ( Sluse-prosjektet i Skien). Øgrim presenterte de fire prosjektmiljøene med forskjeller i utstyrstilgang og fagprioriteringer. Hun beskrev noen av de mest brukte programvarene, (Powerpoint, Photoshop, Excell og vanlige tekstbehandlingsprogrammer) og ga eksempler på hva slags type læring disse bidro til og forsterket. Et eksempel er tekstbehandling med staveprogram. Dette er nyttig for de med svak skolebakgrunn/ dysleksi. De kan lett lage fin tekst og få en følelse av å mestre. Øgrim hevdet at IKT gir nye muligheter som pedagogisk metode spesielt i språktrening, øvelse i selvstarting/selvinstruering, samt større mulighet for fjernundervisning. IKT presenterer et nytt pedagogisk verktøy; datamaskinene gir elevene mulighet til å regne, skrive/utforme tekst, arkivere, lete i bibliotek eller oppslagsverk. Individualitet gjennom egenlæring fremmes, samtidig som man får sosial trening ved å presentere sitt produkt for andre. At IKT representerer noe nytt virker i seg selv motiverende. I den ordinære skolen anses bruk av IKT som elementært. En normal elev behersker IKT. Å mestre IKT vil si å mestre det samfunnet du er en del av. Bruk av IKT i fengselsundervisningen kan utfordre sikkerhetshensynet, dette gjelder særlig Internett. Øgrim mente likevel det er pedagogisk uheldig dersom innsatte bare får tilgang til deler nettet. Hun mente at man i større grad kan skille mellom de innsatte som får anvende IKT og de som ikke bør ha denne tilgangen ut fra et sikkerhetshensyn. EUs Grundtvig program EU-koordinator Alan Smith presenterte EU s Grundtvigprogram: Grundtvig: European Support for Prison Education. Smith åpnet med en honnør til norske fengsler og mente de hadde en standard andre europeiske land burde strebe etter. Grundtvig, dansk teolog, dikter og politiker ( ) var mannen som gav opphav til ideen om voksenopplæring. Dette står svært sentralt i EU sin utdanningspolitikk hvor hovedtanken er livslang læring. Dette skal være med på å styrke europeisk entreprenørskap og konkurransedyktighet (european competitiveness), samt bidra til sterkere solidaritet (social cohesion) innad EU. Smith fremhever at fengselsundervisningen ikke må skilles fra det vanlige utdanningssystemet. Og at prinsippet om livslang læring også må gjelde der. EU kan gi økonomisk støtte til ulike prosjekter knyttet til undervisning/læring. Mandatet går ut på å bedre kvaliteten på opplæring og utdannelse ved å initiere til økt internasjonalt samarbeid. Innenfor Grundtvig - programmene er det særlig fire prosjekttyper som kvalifiserer for støtte: 1. Europeiske samarbeidsprosjekter generelt. 2. Læringsfellesskap, en slags tverreuropeisk kollokviegruppe (learning parnership). 3. Individuell læring i annet europeisk land; både formelt og uformelt (Individual mobility grants). 4. Nettverksbygging. Det kan også gis støtte til konferanser. For mer info: cation/programmes/socrates/gr undtvig/national_en.html Gruntdvik prosjekter Valentina Petrova, Bulgaria og Johan Fløen, Norge presenterte Grundtvig- prosjekter de deltar i. Petrova er med i et samarbeid med Norge v/kristiansand fengsel, og Nord Irland. Målet er å fremme motivasjonen til å lære. Hun synes dette hadde vært inspirerende og lærerikt. Særlig har det vært viktig for henne og hente inspirasjon og støtte fra kolleger i andre land fordi hun møter mye motstand i sitt hjemland. Endringene i Bulgaria går sakte, fortalte hun. Det tar tid å endre praksis og forståelsesmåter; selv om lovene er nye er ikke utøverne like nye.gammelt tankegods henger igjen, og hun synes det er vanskelig å få gjennomslag for prosjekter/reformer. Johan Fløen er leder ved oppfølgingsklassen i Trondheim. Han deltar i et prosjekt med seks andre land. Fløen peker på viktigheten av erfaringsutvekslingen blant de som jobber med løslatte. Prosjektet har egen hjemmeside hvor arbeidet fra de ulike landene presenteres og diskuteres. Deltagelse på konferanser og samlinger er viktig. Prosjektet har gitt deltagerne et bredere perspektiv på utdanning; i tillegg til å bli kjent med andre kulturer og praksiser, får man også en bedre forståelse av egen kultur. FOKO Anthony Vella ved Universitetet i Malta oppfordret lærerne i fengslene til å organisere seg erfaringsutveksling er viktig. Han trakk fram FOKO (Forum for opplæring i kriminalomsorgen) i Norge som eksempel til etterfølgelse. FOKO er en norsk underorganisasjon av EPEA. For mer info om prosjektene se: Om FOKO se: Programmer versus skole Anne Costello, Irish Prison Education Service, Mountjoy Prison og Kevin Warner, Prison Education Service holdt workshop om Beyond offending behaviour The wider perspective of adult education.de

19 Rådgiver Janne Strandrud, Kriminalomsorgsavdelingen ønsket å utfordre diskursen som ligger til grunn for den forbryterfokuserte (offencefocused) programvirksomheten. Med diskurs mener de en slags internalisert sannhet om at programvirksomhet er det eneste som hjelper/nytter. Ved å utfordre denne diskursen/forståelsesmåten åpner man for et bredere perspektiv i utformingen av tiltak for innsatte. For mye fokus på programmer gjør at perspektivet krymper, hevdet irene. Det er betimelig å ta opp dette nå fordi det pågår en dreining mot økt bruk av programmer på bekostning av utdanning i Canada, USA, Irland og til dels England. Dette kan delvis ha en økonomisk forklaring; i disse landene finansierers programmer og utdanning over samme budsjett. Programmene er langt billigere. Costello og Warner er også kritiske til EU som ser ut til å yte størst bidrag til programvirksomhet. Særlig rettes skytset mot såkalte kognitive programmer (Cognitive- Skills) Disse programmene, som også er de mest populære, kritiserer de fordi: de tar oppmerksomheten vekk fra de store temaene (diverts attention from larger issues) de tar ressurser fra skolen er forenklede, lette å selge (simplistic, big sell) er selektive skaper en illusjon om at man har valgmuligheter (the myths of choices) gir lite rom for kritikk/opprør (FTS (Fuck The System) not allowed) Programmene er med på å opprettholde fokuset på kriminell atferd og dermed vedlikeholdes den kriminelle identiteten. Skolen ser videre enn den kriminelle handlingen og legger vekt på andre, mer konstruktive sider ved individet. Costello og Warner mener læring har verdi i seg selv, det er ikke alltid hva man lærer som er det vesentlige. En berømt brittisk kriminell som nå er løslatt sa dette i et intervju: I didn t rehabilitate I just got interested in other things. Skolen hadde satt han på sporet av noe som var mer interessant enn å bedrive kriminalitet. Yrkesopplæring i fengsel Underdirektør ved Vaasa fengsel, Sonja Kurtèn-Vartio, Finland holdt en innledning under tittelen: Vocational training in Prison from Swords to ploughshares. Habilitation as a Mental Process. I Finnland har 66% av de innsatte verken utdannelse utover grunnskole eller noen tilknytning til arbeidsmarkedet. 6,6% følger opplæring i fengselet. Kurtèn- Vartio tror dette er nokså representativt i Europa, men i enkelte land er det nok lavere tall. Hva man tilbyr innsatte av muligheter til skole og opplæring, henger sammen med hva slags menneskesyn man har. De mest brukte argumentene mot å gi innsatte tilbud om opplæring er enten økonomiske, at man viser til de innsattes antatte manglende interesse, eller at man ikke synes innsatte fortjener et slikt tilbud og/eller at det er nytteløst. Kurtèn-Vartio skiller mellom deterministisk og indeterministisk menneskesyn, hvorav det første kjennetegnes ved at man ikke tror endring hos mennesker er mulig. Det indeterministiske menneskesynet kjennetegnes ved at menneske anses som fritt, rasjonelt og kreativt. Vi har en rekke valgmuligheter og velger ut fra erfaring og kunnskap om konsekvenser både for seg selv og andre. Undersøkelser viser at opplæringstilbudet i fengselet er mangfoldig og gir mange valgmuligheter. Men tilbudet må være oppdatert slik at det er relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Hovedmålet må være å styrke den innsattes muligheter på arbeidsmarkedet. Opplæring for aktivitetens skyld, er meningløst mente Kurtèn-Vartio. Man må kunne stille de samme krav ovenfor innsatte når det gjelder dyktighet og ansvar som til øvrige voksne. Kurtèn-Vartio hevdet at fengsler hvor miljøet er preget av den indeterministiske menneskesynet har en lavere tilbakefallsrate. Disse fengslene legger gjerne vekt på å gi kunnskap om arbeidslivet og de krav som stilles der hvordan man lever,i tillegg til den rene yrkesopplæringen/utdannelsen. EUs arbeidsnotat om livslang læring Anthony Vella og Joseph Giordmania ved Utdanningsfakultetet, Universitetet i Malta holdt en workshop med utgangspunkt i EU s arbeidsnotat: A memorandum of lifelong learning og drøftet dette i forhold til fengselsundervisningen. Notatet tar utgangspunkt i at Europa befinner seg i kunnskapens tidsalder. Det stiller krav til oss mennesker om å vise større grad av fleksibilitet og endringsvilje/ evne. Også etablerte metoder og praksiser må kunne endres på. Dette er betingelser for at Europa framover skal kunne være innovativt og konkurransedyktig, samt styrke samholdet innad i EU. Notatet bidrar til å styrke det holistiske perspektivet på utdanning dvs man anerkjenner at formell, uformell og ikkeformell læring utfyller hverandre på en konstruktiv og positiv måte. Videre oppfordrer notatet til mer bruk av åpne nettverk i undervisning og opplæring. Vella og Giordmania synes det også er positiv at notatet legger vekt på yrkesopplæringen som fokuserer på ferdigheter (skills) og er jobbrelevant (employability). Samtidig mener de at denne type læring i større grad bør inngå som en del i et bredere opplæringstilbud. De advarer mot fengsler som inngår avtaler med private 19

20 20 bedrifter som gir de innsatte opplæring i bare jobbrelevante emner. Skal man mestre det kunnskapssamfunn vi lever i, må innsattes gis en bredere og mer helhetlig opplæring. Yrkesfag og akademiske fag må i større grad veves sammen; skille mellom arbeidsdrift og skole bør fjernes. Livslang læring handler også om å holde seg orientert om utviklingen i samfunnet. De innsatte må også få mulighet til å holde seg a jour, være på nett med det som skjer både på arbeidsmarkedet og ellers i samfunnet. Blant annet må innsatte som har en fagutdannelse få mulighet til å oppgradere denne dersom de skal sitte i fengsel over en lengre periode. Til slutt oppfordret de til større samarbeid mellom de som tilbyr opplæring i fengsel og universitet og høgskolemiljøer som kan bidra med evaluering og utvikling av egnede pedagogiske metoder og verktøy. Slik kan man på best mulig møte innfri målet om livslang læring. Det musiske menneske Professor i musikk ved Universitetet i Oslo, Jon-Roar Bjørkvold beskrev ved hjelp av rytmer, musikk og allsang det musiske menneske og hvordan man ved hjelp av musikk kan kommunisere på tvers av kulturelle, sosiale og hierarkiske skillelinjer. Han ga musikalske smakebiter som illustrerte det universelle i musikken; at musikk/toner uttrykker stemninger og følelser som en allmenngyldige og derfor er noe man kan møte andre mennesker. Fengselsbesøk Deltakerne fikk også anledning til å besøke et av de nærmeste fengslene - Berg, Sem, Skien, Larvik eller Bastøy. Status i de nordiske landene Vuokko Karsikas, Finland, Kaj Randrup, Danmark, Svenolov Svensson, Sverige og Torfinn Langelid, Norge presenterte status innen fengselsundervisningen i sine respektive land. De utrykte bekymring for den nordiske velferdsmodellen som de mente er truet fra flere hold. Det er viktig at innsatte sikres de samme rettigheter som andre borgere, frihet er det eneste den innsatte skal berøves. Samtlige nordiske land har dette nedfelt i sine lover - bortsett fra Sverige. I tråd med det såkalte normaliseringsprinsippet oppfordret de til større bruk av frigang. Studier utført i Danmark viser at økt bruk av frigang virker kriminalitetsforebyggende. Den nordiske fangebefolkning er nokså homogen: menn i 30 årene med svak skolebakgrunn og liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet % av de innsatte har rusproblemer. Kriminalomsorgen har et koordineringsansvar som skal sørge for at de innsatte får de tjenester de har rett til og behov for. Samt utvikle gode samarbeidsrutiner, sentralt, regionalt og lokalt. Videre har kriminalomsorgen ansvar for at den innsatte får tilbud om å utforme sin egen framtidsplan og forberede livet etter løslatelse. Det er et stort behov for ytterligere forskning og evaluering. For eksempel hva er resultatet av skole vs program med tanke på tilbakefall; når man de innsattes behov? Det er behov for større kunnskap om fangebefolkningen; hva kjennetegner de som velger skole i fengselet og de som ikke velger dette. Hvordan h informasjon om at d Innsendt av Georg Wroldsen, Telemark friomsorgskontor, Kragerø underkontor Vi som jobber i kriminalomsorgen er en del ulike som mennesker. Vi ser således med ulike øyne på virkeligheten. Dette kan medføre at vi oppfatter verdikonflikter og ulike dilemmaer som oppstår i forbindelse med yrkesutøvelsen noe forskjellig. I tillegg møter den enkelte av oss situasjoner som vi må håndtere konkret her - og - nå og hvor vi ikke har tid til å gå og leite i lovverk eller rundskriv etter fasitsvaret og fasitsvaret fins kanskje heller ikke i de forannevnte skiftelige produktene. Alt dette skaper etiske problemstillinger både for den enkelte ansatte og for organisasjonen kriminalomsorgen. Hva er det å handle rett? Hvordan skal jeg få det til i utøvelsen av min friomsorgsrolle? For å nærme meg forannevnte spørsmål er det nødvendig å være noe konkret. Det vil jeg forsøke å være ved å fokusere på de spørsmålstillinger som kan oppstå ved at jeg som friomsorgsansatt får kjennskap til at mine domfelte bruker narkotika når de gjennomfører samfunnsstraff eller gjennomfører møteplikt. I den sammenheng vil jeg opplyser at mange av mine domfelte har et rusproblem og er ofte blandingsmisbrukere eller narkomane. Hvordan bør/skal jeg håndtere slik informasjon? Hvilke overordnede føringer har jeg som rettesnor? 1. Departemental føring Umulig at domfelt som gjennomfører samfunnsstraff får aksept av straffegjennomføringsapparatet til å begå nye lovbrudd = bruk av narkotika. Friomsorgen må reagere på bruk av narkotika. Dette er min oppfatning av hva representanten for kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) sa på KRUS i grunnkurs om straffegjennomføringsloven. Relasjonsetablering i forhold til nevnte føring Jeg må i mitt første møte med domfelte opplyse tydelig om min kontrollfunksjon og at jeg kan komme til å kontakte politiet hvis han gjør meg kjent med at han fortsatt bruker narkotika, dvs. begår nye lovbrudd. Jfr. grunnvilkåret om å ikke begå ny kriminalitet. En slik tydeliggjøring er en forutsetning for å forsøke å få etablert en god relasjon. Dvs. at den domfelte forhåpentligvis får tillit til hvem jeg er og hva jeg gjør/vil gjøre i mitt samarbeid med ham. Et samarbeid som har til hensikt at jeg legger forholdene til rette for at han kan ta ansvar for det å ikke begå ny kriminalitet. - Om det er realistisk at den domfelte, muligens narkomane, får tillit til meg når jeg muligens vil melde ham til politiet - hvis han forteller meg om sitt reelle liv - er heller tvilsomt. 2. Politiske/overordnede faglige føringer 1. Legge forholdene til rette for at en rusmisbruker som er idømt samfunnsstraff eller pålagt møteplikt kan ta ansvar for seg selv for å ikke begå ny kriminalitet og her bl.a. kriminalitet definert som bruk av narkotika. - Det bemerkes at det er narkotikabruken/misbruket og ofte de handlingene som følger i kjølvannet av misbruket som har