Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo & Akershus Maridalsveien 120, N-0461 Oslo Telefon ; Telefax SISTE SJANS'E

Transkript

1 Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo & Akershus Maridalsveien 120, N-0461 Oslo Telefon ; Telefax SISTE SJANS'E NOTAT TITTEL Haukemyr. Forekomst av kontinuitetsbetinget nøkkelbiotop. FORFATTER Reidar Haugan EKSTRAKT j DATO ANTALL SIDER 7 Det er funnet et mindre område med større naturverdier mellom Flaskebekktjemet og Haukemyr, nord på Nesoddhalvøya. Truete arter og arter som indikerer skoglig kontinuitet er funnet. Bestandsstrulctur, vegetasjonstyper og nøkkelelementer er beskrevet. Bestandet er vurdert som en viktig nøl9<:elbiotop i et landskap hvor slike miljøer ellers er sjeldne. Siste sjanse Siste sjanse er ei biologisk faggruppe tilknyttet Naturvernforbundet i Oslo og Akerhus. Vi arbeider med metodeutvikling, identifikasjon og registrering av biologisk verdifulle naturmiljøer (nøkkelbiotoper). Siste sjanse-notat Dette er en enkel presentasjon av undersøkelser foretatt av Siste sjanse. Formålet med notatet er å gi faglig baserte opplysninger om forekomst av nøkkelbiotoper, med grunnlag i indikatorarter for biologisk verdifulle naturmiljøer. Notatet mangfoldiggjøres bare i begrenset grad og distribueres i første rekke til grunneiere. Vi ønsker likevel at opplysningene skal være offentlig tilgjengelig og kunne benyttes av dem som er interessert. Ved henvendelse til kommunale myndigheter ellerfylkesmannen, vil det derfor nonnalt være mulig å få tilgang på materialet.

2 Nøkkelbiotoper i skogen - biologisk verdifulle miljøer. Artsmangfoldet - I Norge finnes det omlag arter, og ca av disse er tilknytta skog. Skogsdrift og annen virksomhet har ført til at mange arter nå er truet. Det vil si at de står i fare for å bli utryddet. Inndeling av trua arter: Utryddet: Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Direkte trua: Arter som står i fare for å bli utryddet hvis de negative faktorene som påvirker artene fortsetter. Sårbar: Arter som er i tilbakegang med hensyn til antall eller utbredelse på grunn av menneskelig påvirkning. Artene kan havne i gruppen direkte trua i nær framtid. Sjelden: Arter som er så sjeldne i naturen at de lett kan havne i gruppen sårbar eller utryddet. Hensynskrevende: Arter med flere levesteder enn de sårbare og sjeldne artene, men de påvirkes negativt av ulike miljøfaktorer. Artene står nærmere de sjeldne enn de sårbare. Usikker: Den totale utbredelsen til arten er ikke kjent, men arten er ~igvis trua. Nøkkelbiotoper - er områder som er viktige for bevaring av biologisk mangfold fordi det inneholder naturtyper, elementer eller arter som i dag er sjeldne i landskapet. Ved å sikre et bredt utvalg av ulike nøkkelbiotoper, tar vi vare på en artsrik og variert skog. I en nøkkelbiotop finner vi gjerne nøkkelelementer. Dette kan f.eks. være død ved, fuktige bergvegger, bekker, kilder osv, som er elementer som er viktige for mangfoldet. Vi skiller ofte mellom tre hovedgrupper av skogtyper: l) kontinuitetsbetingete, 3)forstyrrelsesbetingete, og 3) skjøtselsbetingete skoger. I spesielt rike utforminger av disse skogtypene kan vi finne nøkkelbiotoper. Ellers kan nøkkelbiotoper f.eks. være myrer, små tjern, flommarker og enger. Nøkkelb' 10t oper l. skog: Kontinuitetsbetingete nøkkelbiotoper Forstyrrelsesbetingete Skjøtselsbetingete nøkkelbiotoper nøkkelbiotoper. I skog som sjeldent utsettes for naturlige I ulike utviklingstrinnetteren brann Deskjøtseslbetingete nøkkelbranner og stormfellinger kan det finnes eller en stormfelling (store biotopene har oppstått som en følge et artsmangfold som er tilknytta virkelig forstyrrelser), vil arter som er tilknytta av menneskelig virksomhet i gammel skog. Disse artene er ofte f.eks.brent ved og store mengder døde' skogen. De inneholder et mangfold brann- og tørkeømfintlige, og lauvtrær raskt intinne seg. Slike som er avhengig av videre skjøtsel fuktighetskrevende. De mest sårbare utviklingstrinn har etterhvert blitt for å kunne bevare sine kvaliteter. artene er tilknytta grove trær, grov død sjeldne mange steder, og er derfor Hagemarkskoger, styva (lauva) trær ved, fuktige bergvegger osv. De er verdifulle. Deter som regel ikke og slåttemark er typiske eksempler sårbareforde fleste inngrep i skogen, hensiktsmessig med skogskjøtsel i slike på slike nøkkelbiotoper. og det anbefales derfor generelt at slike biotoper i den perioden de fungerer som områder får stå urørt. oppholdssted for sieldne arter. Buffersoner: I en del kontinuitetsbetingete nøkkelbiotoper lever det en arter som er fuktighetskrevende. Hvis biotopen skal bevares over lang tid, er buffersoner mot hogstflater nødvendig for å hindre uttørking. Sonene må være brede på på koller, sør- og vestvendte lier, mens de kan være smalere i kløfter og nord- og østvendte lier. Bredden bør nonnalt være 100 meter rundt kontinuitetsmiljøet, i enkelte tilfeller ned mot meter. Eksempel: kontinuitetsbetinget granskog på Østlandet Dette er eksempel på en kontinuitetsbetinget nøkkelbiotop. Slik skog karakteriseres i utgangspunktet ved bl.a. død ved i flere nedbrytningsfaser, sjiktning, fleraldrighet, døde stående trær og få hogstspor. Indikatorarter som lever i denne skogtypen finner vi særlig blant sopp og lav, og disse er med på å presisere kontinuitetsnivået. Det er ofte en sammenheng mellom nivå av kontinuitet og forekomst av disse indikatorartene: 2

3 Arter som helst finnes i granskog med høy kontinuitet (***-arter): ILappkjuke (Amy/ocystis /apponica).taigaskijul (Lauri/ia su/cata) Arter som helst finnes i granskog med middels og høy kontinuitet (**-arter): Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) - i sør Mjuktjafs (Evernia divaricata) Harekjuke (Inonontus /eporinus) Skrukkelav (P/atismatia norvegica) Rynkeskinn (Ph/ebia centrifuga) Trådragg (Rama/ina thrausta) Svartsonekjuke (Phe//inus nigro/imitatus) Huldrestry (Usnea /ongissima) Arter som helst finnes i granskog med kontinuitet, men kan også være i miljøer uten kontinuitet (*-arter): Piggbroddsopp (Asterodon ferruginosus) Granseterlav (Hypogymnia bit/eri) DuftskiJUl (Cystos/ereum murra;;) Randkvistlav (Hypogymnia vit/a/a) Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) - i nord Lungenever (Lobaria pu/monaria) Granrustkjuke (Phe//inus ferrugineofuscus) Skrubbenever (Lobaria scrobicu/ata) I skog med høy kontinuitet finner vi ofte ***-arter og mange **- og *-arter. I skog med middels og lav kontinuitet finner vi sjeldent henholdsvis ***-arter og **-arter. Slik kan skogen verdsettes på grunnlag av indikatorartene. Skog med høy kontinuitet (svært gammel skog) er meget sjeldent, og en av de mest truete naturtypene vi har. Mange steder finnes bare skog med lav eller ingen kontinuitet. Det blir da valgt ut nøkkelbiotoper blant de rikeste skogene som måtte finnes, og det oppfordres til utvikling av kontinuitetsmiljøer i disse. Ordforklarin2er Biologisk mangfold: Erjordas variasjon av livsformer - planter, dyr og mikrdorganismer, deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Forstyrrelse: Med forstyrrelse mener vi her storrnfeiling, brann, jord- stein og snøras. Slike naturlige hendelser fører til foryngelse av skogen, og i disse områdene tijules det spesielle arter som bare trives der. Skogbranner har vært en spesieltviktig forstyrrelsestype på Østlandet, og brann har i enkelte områder oppstått 1-2 ganger pr. 100 år, spesielt på tørre vegetasjonstyper. Både sjølve brannflata med den brente veden og utviklingstrijulene etter brannen: er viktige naturtyper som inneholder mange truete arter. Kontinuitet: Skogen har uavbrutt og i mange år hatt et stabilt jordsmojul, slutning i kronesjiktet og/eller jevn tilgang på læger. Brannfrie områder i skogen er typiske eksempler på steder som kan utvikle kontinuitet. Det er ofte frodige ogfuiruge stedersom sumpskog, langs vassdrag, i bekkekløfterog på nordog østsiden av koller. Her kan skogen bli virkelig gammel. Mange arter tijules bare i gammel kontinuitetsskog, og forsvinner ved flatehogst eller skogbrann. Grad av kontinuitet (lav, middels og høy kontinuitet) bestemmes oftest ut fra forekomst av død ved i ulike nedbrytningsstadier og indikatorarter. Indikatorarter: Arter som stiller spesielle miljøkrav, og som ofte tijules hvis disse kravene er oppfylt. De er vanligvis lette å tijule og kjejule igjen. Læger: Liggende død ved, deles ijul i tre ulike stadieretter nedbrytningsgrad; hard, noe råtten og gjejulområtten. ' Gadd: Stående døde trær som er over 6 meter høye. Høystubber: Avbrukne stubber som er mellom 2 og 6 meter høye. Aktuell litteratur Aasaaren ø. & Sverdrup-Thygeson A Nøkkelbiotoper i skogen. NORSKOG. Brosjyre. 24 s. Bredesen B., Røsok ø., Aanderaa R., Gaarder G., Økland R. & Haugan R Vurdering av indikatorarter for kontinuitet, granskog i Øst-Norge. NOA-rapport s. Håpnes A. & Haugan R Siste sjanse. En håndbok om skogøkologi og indikatorarter. 31 s. Olsson GA (red.) Indikatorarter for identifieru:g av naturskogar i Norrbotten. Naturvårdsverket. Rapport s. Sveriges Skogsvårdsforbund (ans. utgiver) Naturvård på landskapsnivå. Spesialhefte av Skog & Forskning. 1/ s. 3

4 Haukemyr. Forekomst av kontinuitetsbetinget nøkkelbiotop. Beliggenhet Området ligger mellom Flaskebekktjemet og Haukemyr nordøst for Sunnås sykehus, Nesodden kommune..kartblad (M711): Asker.1814 I UTM-koordinater (WGS): NM Materiale Inventører:Bård Bredesen, Steinar Olsen. Undersøkelsesdato: Tilsammen er det brukt ca. 1 time i området. Prioritet: Hele biotopen er godt undersøkt. Generell områdebeskrivelse Beskrivelsen omfatter et mindre skogområde som ble plukket ut som potensiell nøkkelbiotop i. forbindelse en biologisk undersøkelse av all skog innafor et 20 km 2 stort område på Nesodden (Haugan 1995).. Området er en svakt sørøstvendt, flersjiktet og grandominert skog. En liten bekk renner midt gjennom området. I. granskogen er det innslag av mange varmekjære treslag, bl.a..mye hassel, samt alm, lind, svrtor, eik og ask. Det finnes også mye bjørk og noe rogn. Grana oppnår dimensjoner på 175 cm i omkrets. Dominerende vegetasjonstyper er blåbærskog og lågurtskog. I området erdet registrert granlæger i alle nedbrytningsstadier (kontinuitet i død ved), noe som er viktig for det biologiske mangfoldet. Det er også en del død løvved, samt gadd og høgstubber av både gran, hassel, bjørk og svartor. Ellers finnes det noen mosegrodde bergvegger. Det er registrert mange eldre hogstspor av gran i området. Interesante arter Soppen granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) ble funnet på ett granlæger. Granrustkjuka er en hensynskrevende soppart som ofte finnes i skog som har fått stå urørt over lange tidsperioder. Den er en indikatorart soin indikerer skoglig kontinuitet. Dette er et av meget få områder på Nesodden hvor denne arten finnes. Gaminelskogsarten vasskjuke (Climatocystis borealis) ble også funnet. Ellers ble det funnet myske (Galium odoratum) i lågurtskogen. Denne planten er ganske sjelden i Oslo og Akershus. Tabell!: Liste over interessante arter: truete arter (Direktoratet for naturforvaltning 1992, Bendiksen m.fl. under utarbeidelse) og indik!1torarter for kontinuitet (se Bredesen in: fl. 1994). 4

5 Tabell l: Liste over interessante arter: truete arter (Direktoratet for naturforvaltning 1992, Bendiksen m.fl. under utarbeidelse) og indikatorarter. for kontinuitet. (se Bredesen m. fl. 1994). Trusselkategori Indikatorverdi Art Antall fwm Sopp Karp/anter Hensynskrevende Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) Vasskjuke (Climatocystis borea/is) Myske (Galium odoratum) Ett granlæger. Ett granlæger. Forekommer Tegnforklaring: Arten har preferanse for miljøer med høy skogkontinuitet Arten har preferanse for miljøer med middles og høy skogkontinuitet Arten har preferanse for miljøer med skogkontinuitet Arten er ikke kategorisert som truet i Norge eller dens truethetskategori er ikke vurdert.? Artens kontinuitet er ikke vurdert av Bredesen m.fl. (1994), men ut fra andre undersøkelser (Hermansson 1992, Tibell 1992, Bratt m.fl. 1993, Aronsson m.fl. 1995, From & Delin 1995) er det grunn til å tro at artene har indikatorverdi for kontinuitet. Områdevurdering Området er lite påvirket av skogbruksåktiviteter i ny tid, men mye eldre hogstspor viser at det har vært aktivitet i skogen tidligere. Allikevel forekommer det død ved i alle nedbrytningsstadier. Skogen er meget variert både med hensyn på antall treslag og nøkkelelementer ellers. Arten granrustkjuke indikerer trolig økologisk kontinuitet. Dette er et av meget få områder hvor granrustkjuke opptrer på Nesodden. Det sammen gjelder trolig vasskjuke. Nøkkelbiotopen representerer derfor et sjeldent miljø på Nesoddhalvøya. Etter en systematisk gjennomgang av all skog innafor et 20 kni 2 stort område på Nesodden i løpet av 1994 og 1995 (Haugan 1995), har vi funnet at dette området er noe av den mest naturnære skogen som fremdeles finnes her. Anbefalte hensyn Dette er en typisk kontinuitetsbetinget nøkkelbiotop. Det anbefales derfor at området overlates til fri utvikling. Hvis bestandsklimaet skal bevares over tid, noe som mange arter trolig er avhengige av, er det ønskelig med en buffersone på minst 50 m rundt nøkkelbiotopen. I denne anbefales det å drive plukkhogst for å bevare/ opparbeide flersjiktet skog (avgrensningen på kartet inkluderer ikke buffersoner). Referert litteratur Aronsson M., Hallingback T. & Mattson, J-E. (red.) R6dlistade vaxteri Sverige ArtDatabanken, Uppsala. Bratt L., Cederberg B., Hermansson J, LundqvistR., Nordin A. & Oldhammer B

6 Samaprosjektet. Dalanatur 10 (5): Bredesen B., Røsok ø., Aanderaa R.,Gaarder G., Økland B. og Haugan R Vurdering av indikatorarter for kontinuitet i granskog, Øst-Norge. NOA- rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Truete arter i Norge. DN-rapport From 1. & Delin A. (red.) Art- och biotopbevarande i skogen. Skogsvårdsstyrelseni. Gåvleborg lån. Haugan R Arealandel av kontinuitetspregete granskoger rundt Oslo. NOA-rapp : 1~33 Hennansson Knappnålslavar i Dalarna. Trollius'13: 9-'19. Tibell L Crustose lichens as indicators offorestcontinuity in boreal coniferous forests.. Nord. JBot. 12: ' 6

7 Vedlegg 1. /, f? /. 'l' "-'''-''H'... \......ll :Q-... f.: \..., -... \. \ _t '\ I ". '} / ';'- I J (~ l: '\, ". I '''-'--': I' 'Y, I I ) ( \ 'l', \, ", ". Utsnitt av ØK-kart en 043 med nøkkelbiotopen inntegnet. Målestokk 1: