Innkalling til møte i Hovedstyret i Ofoten regionråd

Transkript

1 Innkalling til møte i Hovedstyret i Ofoten regionråd Torsdag 25. aug 2011, kl. 13:00 Norges Brannskole, Fjelldal Til: Leder Bjørnar Pettersen, nestleder Karen Margrethe Kuvaas, Gunnhill Andreassen, Lene Fjelldal, Trude Hagland, Bjørn Hanssen, Bjørn Israelsen, Jan Ivar Jakobsen, Jardar Jensen, Tor Asgeir Johansen, Trond Millerjord, Anne-Rita Nicklasson, Tore Nysæter, Anders Sæter Rådmenn fra deltagerkommunene innkalles med møte og talerett: Bjørn Alling, Wiggo Lauritzen, Konrad Sætra, Steinar Sørensen, Svenn Ole Wiik Fylkestingsrepresentanter fra medlemskommunene har i henhold til vedtektene møte og talerett i regionrådet hovedstyre. Vennligst gi beskjed om dere ønsker å møte grunnet servering! Orienteringssaker - Virksomheten ved Sigma Nord, ved Arne E. Johansen, sjefspsykolog - Bachelor i Internasjonal beredskap, nytt studium ved HiH, HiN og NBSK, v/ Liv Kristin Johnsen - Forskningssenter for petroleumsvirksomhet i arktisk strøk. Legges frem i møtet. - Omdømmearbeidet, vurdering av funnene fra rapporten. Legges frem i møtet Referatsaker - Referat fra representantskapsmøte i Ofoten regionråd Referat fra årsmøte Ofoten friluftsråd Invitasjon til møte med Olje og energiministeren. - Mulighetsstudie Hålogaland. Notat og referat fra møte Saker til behandling: HS 14/11 Valg av vararepresentant til Vannregionutvalget i Nordland HS 15/11 Innspill til forslag til tiltak for transportinfrastruktur i nordområdene HS 16/11 Eventuelt 19. august 2011 Eystein Markusson Sekretariatsleder Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

2 Referat fra møte i representantskapet for Ofoten regionråd Fredag , kl. 10:00-11:50 Bystyresalen, Narvik rådhus Møtt: Bjørnar Pettersen (leder), Karen Margrethe Kuvaas (nestleder), Gunnhill Andreassen, Konrad Borch, Rune Edvardsen, Lene Fjelldal, Trude Hagland, Bjørn Hanssen, Fred Åge Hol, Geir Kristoffersen, Ellbjørg S. Mathisen, Trond Millerjord, Anne Rita Nicklasson, Siv Nikolaisen, Tor Arne Solvoll, Anders Sæter, Bodil Tokle, Anita Vik, Guttorm Aasebøstøl Ellers til stede: Wiggo Lauritzen, Steinar Sørensen, Eystein Markusson (sekretær) Innkalling og saksliste ble godkjent. Orienteringssaker Reiselivsnæringen i Ofoten; Utfordringer og muligheter. Ved John-Steve Linløkken, Nord-norsk Reiseliv. RS 01/11 Årsmelding Ofoten regionråd 2010 Enstemmig vedtak: Representantskapet for Ofoten regionråd godkjenner det fremlagte forslag til årsmelding for RS 02/11 Regnskap Ofoten regionråd 2010 Som regnskapsfører la rådmann i Evenes, Steinar Sørensen, frem et noe endret forslag i forhold til det utsendte forslag. Realitetene i regnskapet er imidlertid ikke endret i forhold til forslaget som ble sendt ut sammen med sakspapirene. Enstemmig vedtak: Representantskapet for Ofoten regionråd godkjenner det fremlagte forslag til regnskap for Ofoten regionråd for RS 03/11 Budsjett Ofoten regionråd 2012 Enstemmig vedtak: Representantskapet for Ofoten regionråd vedtar det fremlagte budsjett for Ofoten regionråd for Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

3 RS 04/11 Eventuelt Det ble stilt spørsmål fra Trond Millerjord om hvordan status er på innføringen av samhandlingsreformen i regionen. Det ble ikke fattet noe vedtak, men det var bred enighet om nødvendigheten av å fokusere på dette gjennom et møte for fagfolk og politikere i regionen. Leder og sekretariatet følger saken opp videre. Bogen i Ofoten, 27. juni 2011 Eystein Markusson Sekretær. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

4 Protokoll fra årsmøte Ofoten friluftsråd Fredag , kl. 12:00-12:45 Bystyresalen, Narvik rådhus Møtt: Bjørnar Pettersen (leder), Gunnhill Andreassen, Lene Fjelldal, Trude Hagland, Bjørn Hanssen, Trond Millerjord, Anne Rita Nicklasson Ellers til stede Fred Åge Hol (styreleder Ofoten friluftsråd), Steinar Sørensen, Anne Margrethe Roll, Eystein Markusson (sekretær) HS 09/11 Godkjenning innkalling og sakliste Det ikke var meldt inn saker til behandling fra deltagerkommunene. Enstemmig vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. HS 10/11 Godkjenning årsmelding Ofoten friluftsråd 2010 Enstemmig vedtak: Årsmelding Ofoten friluftsråd for perioden godkjennes. HS 11/11 Godkjenning regnskap Ofoten friluftsråd 2010 Enstemmig vedtak: Regnskap for Ofoten friluftsråd 2010 godkjennes. HS 12/11 Arbeidsprogram - Handlingsplan Ofoten friluftsråd for perioden Friluftsrådet i den videre handlingsplanen bør ha fokus på tilrettelegging for funksjonshemmede, både på utstyrssiden samt løyper og turarrangement i henhold til plan- og bygningsloven. Enstemmig vedtak: Arbeidsplan Handlingsplan Ofoten friluftsråd for perioden godkjennes med de kommentarer som fremkom i møtet. HS 13/11 Budsjett og kommunal kontingent Ofoten friluftsråd for 2012 Enstemmig vedtak: Budsjettet for Ofoten friluftsråd 2012 godkjennes med en kommunal kontingent for 2012 på kr kr. 10,10 per kapita. Bogen i Ofoten, 19. august 2011 Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

5 Eystein Markusson Sekretær. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

6 Invitasjon til møte - Oppstart av kunnskapsinnhenting - regjeringen.no 1 av :58 Du er her: regjeringen.no / Olje- og energidepartementet / Aktuelt / Nyheter / Invitasjon til møte - Oppstart av kunnskapsinnhenting Nyhet, Invitasjon til møte - Oppstart av kunnskapsinnhenting Invitasjon til møte med olje- og energiministeren i anledning at Olje- og energidepartementet skal gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i nordøstlig Norskehav. Kunnskapsinnhentingen skal omfatte de uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Temaene for kunnskapsinnhenting vil blant annet inkludere samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, herunder virkninger for reiseliv og fiskerinæringen. Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer. Som et element i samspillet med regionale og lokale myndigheter inviterer Olje- og energiminister Ola Borten Moe til oppstartsmøter for arbeidet med kunnskapsinnhentingen i nordøstlig del av Norskehavet. Også næringsaktører, organisasjoner og andre interesserte er velkommen til møtet. Innspillsmøter holdes følgende steder: Sted og tidspunkt Påmelding Harstad tirsdag 30. august kl. 11:30-13:30 Thon Hotel, møterom Vågsfjord KI-Harstad@oed.dep.no Stokmarknes tirsdag 30. august kl. 16:00-18:00 Vesterålen Hotel og KI-Stokmarknes@oed.dep.no kongressenter (Kinnarps) Svolvær onsdag 31. august kl: 09:00-11:00 Thon Hotel KI-Svolvar@oed.dep.no Bodø 31. august kl: 12:30-13:50 Universitetet i Nordland, Auditorium Petter KI-Bodo@oed.dep.no Dass (A14) Møtet er åpent for alle, men lokalene rommer maksimalt 100 personer. Send påmelding til innen utgangen av 25.august. For oppdatert informasjon se regjeringen.no/oed. Vel møtt! KONTAKTINFORMASJON Pressevakt OED Send e-post Telefon: Adresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo (Pressevakttelefonen fra ) 6

7 TROMS FYLKESKOMMUNE Plan- og næringsetaten REFERAT Løpenr.: 14822/11 Saknr.: 846/10-5 Ark.nr.: U01 Dato: Saksbeh: Steffen Ahlquist GJELDER: REFERAT MØTE OM MULIGHETSSTUDIE MELLOM NORDRE NORDLAND OG SØNDRE TROMS 8. MARS TJELDSUND KRO & HOTELL MØTESTED: Tjeldsund Kro & Hotell DATO: tirsdag 8. mars VARIGHET: Til stede på møtet: Eystein Markusson, Ofotrådet Atle Kanstad, Lofotrådet Asunn Lyngedal, Narvik Næringsforum Geir Jørgensen, Harstadregionens næringsforening Trine-Lise W. Fossland, Sør-Troms regionråd Geir Markussen, Vesterålen regionråd Jon Petter Arntzen, Vesterålen Næringslivssamarbeid Steffen Ahlquist, Troms fylkeskommune Helge Moldjord, Nordland fylkeskommune Forfall: Sakliste: Det var ikke satt opp egen dagsorden for møtet. Kommentarer til referat. Organisering kan tydeliggjøres i forhold til hvem gjør hva og når. Siste setningen: Næringsforeningene tar føring i den delen av prosjektet som skal beskrive n- livet og dets behov. Til selve prosjektet videre: 7 1

8 Eierskapet til prosjektet må være forankret i regionen, men man trenger en prosjektleder i forhold til videre prosess. Dette kan fordre behov for et felles arbeidsrom. Det vil være viktig i det videre arbeidet å få prosjektplanen på plass. Når det gjelder RUP-midler fra Troms fylkeskommune, må disse søkes på. Ettersom man så et behov for videre strukturering, startet man med å finne frem til hva prosjektmålet egentlig var. Det ble trukket frem to prosesser i regionen av betydning; The best of Northern-Norway, og merkevarebygging, samt infrastruktursamarbeidet som har fungert godt. Det finnes næringsanalyser i regioner, som kan oppdateres lite kostbart gjennom å benytte leverandøren Telemarksforskning. Også indikatorrapport, samt omstillingsrapporten kan benyttes som grunnlag. Videre i prosjektplanen må det identifiseres noen punkter: Hvem er aktørene studien gjelder? Hva består mulighetene studien skal avdekke i? Hvilke hindringer/begrensinger er det man skal se etter og er disse systemiske eller praktiske hindringer/begrensinger i forhold til det offentlige og næringslivet? Styrke/overkommelighet bør også ses på. Fokuset i studien må også avklares, bør man fokusere på klynger i prosjektet, eller bør fokuset være på stor-regionen/midtre Hålogaland? Under møtet delte deltakerne seg inn i grupper og jobbet for å få frem et prosjektmål som ble gjennomgått i plenum. Det var viktig at dette målet skulle definere og sørge for avgrensing av prosjektet, men også se på hva er de konkrete hindringene som ligger i form av en fylkesgrense? Enighet om følgende visjon; Økt verdisakping/vekst i Midtre Hålogaland Overordnet mål: Prosjektet skal kartlegge og identifisere fortrinn, muligheterog vekstpotensialet, samt foreslå tiltak for å redusere hindringer for grenseregionen Midtre Hålogaland gjennom et hovedprosjektplan. I etterkanty av møte sendte Geir Jørgensen inn et stikkordsnotat som oppsummerte drøftingene i gruppearbeidet fra næringsgruppen. Notatet er gjengitt nedenfor: Prosjektmål Visjon : Økt verdiskaping/vekst i Midtre Hålogaland. Mål: 1. Synliggjøre muligheter og vekstpotensial i Midtre Hålogaland, og tilhørende behov for tilrettelegging. 2. Avdekke eventuelle hindre for utvikling. 3. Utarbeide prosjektplan for et hovedprosjekt basert på ovennevnte punkter 8 2

9 Aktiviteter - Kartlegging i h.h.t. beskrivelse Denne må være på kommunenivå. o Bearbeidelse av sekundærdata - Beskrivelse av en ønsket og realistisk fremtid, tilrettelegging og hinder o Innhenting av primærdata - Tolkning av innhentede data - Utarbeidelse av prosjektplan Likeledes sendte Trine-Lise W. Fossland inn et tilsvarende notat fra regiongruppen som oppsummerte gruppas diskusjon. Innspillet fra Trine-Lise W. Fossland er gjengitt nedenfor Etter dette diskuterte møtet videre plan og organisering for prosjektet: Fase 1 må bestå av innsamling av relevante rapporter/grunnlag (Tilgjengeliggjøring) Styrende spørsmål fase 1: 1 Hva finnes/hva har vi? 2 hva har vi behov for å kartlegge 3 utarbeide kartlegging rest. Fase 2 Synliggjøre muligheter og vekstpotensial i midtre Håloganland, og tilhørende behov for tilrettelegging. - Avdekke eventuelle hindre for utvikling - Avdekke muligheter Fase 3 Komme med konkrete innspill til relevante aktører om eventuelle avdekkede hindringer og muligheter. Fase 4 Initiere eventuelle prosjekter som dukker opp som muligheter som følge av studien. Fase 5 Oppdatere studie ved behov. Finansiering Ramme for hele prosjektet settes til 1 mill, der søkes fra Troms fylkeskommune. Fra Nordland stiller regionrådene med en matchende sum. DEtte må vedtas av de respektive, og dette avklares før neste møte. Organisering av prosjektet videre: 9 3

10 Utarbeide PP/søknad PA: Bjørnar Pettersen PL: Leies inn PG: 4 reg råd adm leder 3 næringsforenings representanter 2 fra fylkesadministrasjonene SG: 4 reg ledere pol 3 styreledere fra næringsforeningene 2 fylkesrepresentanter Eller: SG: 2 fylkesrepresentanter 1 regionrådsrepresentant 1 næringsforeningsrepresentant PL engasjeres 1 arbeidsgruppe næringsliv 1 arbeidsgruppe off sektor - Det forutsettes at man i prosjektet kontakter og samarbeider med et FoU-miljø. Økonomihåndtering kan en av næringsforeningene ta seg av. Man ble enige om å bruke en felles arbeidsplattform - googledocs. Trine-Lise Fossland har opprettet område. ************************************************************************* 10 4

11 Oppsummering av prosessen rundt: - Mulighetsstudie nordre Nordland/søndre Troms Bakgrunn Det ble avholdt et fellesmøte mellom grensekommunene i nordre Nordland og søndre Troms og Nordland og Troms fylkeskommune i Harstad 1. desember Viser til tidligere utsendt referat fra dette møte. Om arbeidet videre ble det i møtet konkludert med: Man var enig om at man befant seg i en region med store muligheter, og at det var viktig at man fokuserte på muligheter, og ikke på fylkeskommunale grenser som hinder for utvikling. Det ble diskutert viktigheten av at dette ble en mulighetsstudie, og at dette måtte være fokus. Studien burde munne ut i og illustrere strategiske valg man kunne ta for å utvikle regionen og hvordan få til samarbeid og enighet om disse. Det er viktig at faktagrunnlaget til studien baseres på at det er regionen selv som kjenner til virkeligheten best, mens fylkeskommunens administrasjon kan bistå. Eierskapet til virkeligheten tilhører regionen og det vil være viktig at studien forankres i regionen. De mulighetene som kommer av studien vil inngå som del av grunnlagsmaterialet i fylkeskommunenes arbeid med regional planstrategi. Eventuelle felles planer fylkeskommunene mellom på utvalgte områder er også tema som følges opp av fylkeskommunen og kommunene. For å sikre eierskap til studien og problemstillingene ble det enighet om at kartleggingen skal gjennomføres av regionrådene og næringslivet i regionen i fellesskap. Det ble fremholdt som viktig at man også bruker allerede eksisterende kartlegginger og datagrunnlag for å fremme en beskrivelse av nåsituasjonen. Her skal fylkeskommunene bidra med de studier og oversikter de innehar eller kjenner til, og vil i samarbeid med næringsforeningene legge fram en nærmere prosjektskisse for hvordan studien bør gjennomføres. Arbeidet finansieres av Nordlands vedkommende gjennom de restmidler fra DA-1 ordningen som er overført til regionene, og for Troms fylkes vedkommende gjennom RUP-bevilgningen på kr ,- som er signalisert fra fylkesrådets side. Det ble videre vedtatt at oppfølgingen av dette møtet skulle skje i en gruppe bestående av regionrådssekretærene i Lofotrådet, Vesterålen regionråd, Ofotrådet og Sør-Troms regionråd samt daglig leder fra Narvik Næringsforum, Harstadregionens næringsforening og Vesterålen Næringslivssamarbeid, samt en rep fra henholdsvis Troms og Nordland fylkeskommune. Oppfølging av Harstadmøtet I ettkant av Harstadmøtet 1. desember 2010 har det vært gjennomført 2 møtet - Harstad 9 februar og i Tjeldsund 8. mars. Formålet med møtene har vært å utvikle en felles prosjektplan for mulighetsstudien. Det vises til vedlagt referat fra møtene. I og med at vi ikke har fått utarbeidet og godkjent en omforent prosjektplan slik forutsetningen var i det felles møte i Harstad, har Nordland og Troms fylkeskommune i 11 1

12 felleskap drøftet en videre framdrift i prosjektet. Vi har tatt utgangspunkt i at det i forkant av mulighetsstudien har vært enig om at det skal gjennomføres en kartlegging for å øke kunnskapsgrunnlaget om de felles utfordringer i denne regionen. Utgangspunktet for kartleggingen er et omforent felles mål som ble utarbeidet i siste møte i prosjektgruppen: Prosjektmål Visjon : Økt verdiskaping/vekst i Midtre Hålogaland. Mål: 1. Synliggjøre muligheter og vekstpotensial i Midtre Hålogaland, og tilhørende behov for tilrettelegging. 2. Avdekke eventuelle hindre for utvikling. 3. Utarbeide prosjektplan for et hovedprosjekt basert på ovennevnte punkter Konklusjon 1. For å sikre økt framdrift i prosjektet vil vi foreslå at det engasjeres en ekstern konsulent som får i oppdrag å sammenstille faktagrunnlaget om regionen og at det samtidig gjennomføres en nettbasert kartlegging av samarbeidsstrukturene mellom bedrifter og andre aktører i regionen. I denne nettbaserte kartlegginger er det viktig å få avdekket i hvilken grad en opplever konkrete hindringer for samarbeid over fylkesgrensen. På bakgrunn av denne kartleggingen drøftes innretningen av det videre prosjektet i tråd med de omforente formuleringene fra Harstadmøtet. Vi foreslå at kartleggingsfasen inndeles i to deler:. Del 1: Tradisjonell gjennom av demografi, næringsutvikling, kompetanse, infrastruktur og lignende. Dataene foreligger jobben blir å sette den sammen på en lesbar måte. Del 2: Kartlegge samarbeidsstrukturene mellom bedrifter og andre aktører i regionen Her kan vi bruke vanlige spørreteknikker - nettbasert. Kartleggingen skal munne ut i en oppsummering hvor vi drøfter utviklingstrekk, trender, problemstillinger og samarbeidsrelasjoner innen regionen. 2. Forslag til tilbudsbeskrivelse drøftes og godkjennes i et fellesmøte, før selve tilbudet sendes ut til et begrenset antall aktuelle tilbydere (firmaer/høgskoler og lignende). Analysen forutsettes å ha en kostnad rundt kr ,-.. Dersom det beskrevne opplegget blir akseptert av alle partene, foreslår vi at dette møtet holdes irundt månedskrifte august/september. Selve analysen bør kunne gjennomføres i løpet av 3 måneder. 12 2

13 3. Nordland eller Troms fylkeskommune foreslås å stå ansvarlig for denne delen av prosjektet med ei prosjektgruppe forankret i regionen. 13 3

14 Dato: Saksbehandler: Eystein Markusson Sak HS 14/11 Valg av vararepresentant til Vannregionutvalget i Nordland Forslag til vedtak: Som andre vara til Vannregionutvalget i Nordland velges sekretariatsleder Ofoten regionråd. Saksopplysninger: Fylkesråd for kultur og miljø i Nordland har bedt om at regionrådene oppnevner en administrativ vara for representant til vannregionutvalget i Nordland. I sin behandling i saken AU 15/10 Valg av representant til vannregionutvalget i Nordland fattet Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd følgende enstemmig vedtak: Som representant til vannregionutvalget velger Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd Anne-Rita Nicklasson, Ballangen med Jardar Jensen, Evenes som vararepresentant. Dersom regionrådet ønsker å følge opp anmodningen fra NFK, har vi i Ofoten få felles ressurser og dette vil være en oppgave som faller på sekretariatsleder. Vedlegg: - Brev fra NFK Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner 14

15 15

16 Dato: Saksbehandler: Eystein Markusson Sak HS 15/11 Innspill til forslag til tiltak for transportinfrastruktur i nordområdene Forslag til vedtak: Sekretariatet utarbeider en uttalelse til Nordland fylkeskommunes behandling av transportetatenes felles rapport fra fase 2 av den strategiske utredningen av transportinfrastrukturen i nordområdene Ny infrastruktur i nord basert på drøftingene i møtet. Saksopplysninger: Nordland fylkeskommune (NFK) ber regionrådene om å komme med innspill til transportetatenes felles rapport fra fase 2 av den strategiske utredningen av transportinfrastrukturen i nordområdene Ny infrastruktur i nord i forkant av NFK behandling og innspill til rapporten. Rapportens forside, innholdsfortegnelse og sammendrag finnes vedlagt. Hele rapporten finnes på denne hjemmesiden Helhetlig kommer Ofoten godt ut av denne rapporten, med følgende stikkord: Ofotbanens kapasitet må forbedres Midtre Hålogaland pekes på som en av seks vekstregioner i landsdelen Evenes pekes på som en av to mulige lufthavner for frakt av fisk i landsdelen og styrking av de større flyplassene er viktig i fremtiden. Narvik havn tillegges stor vekt. Europaveinettet understrekes som viktig og i vår region pekes det på Hålogalandsbrua, E10, E6 gjennom Narvik. Narvik pekes på som et av fem transportknutepunkt i landsdelen som det må satses på. Av åpenbare mangler, ut fra Ofotens satsingsområder er: E6 sør for Narvik er for lavt prioritert, noe som bør spilles inn. I omtalen av knutepunkt er det kun Tromsø som har med fly; det bør etter vårt syn ikke være noe i veien for at fly (Evenes) tas med i omtalen av Narvik som knutepunkt. Vedlegg: - Innspill til Forslag til tiltak for transportinfrastruktur i nordområdene. Brev fra NFK Ny Infrastruktur i Nord, del 2. Sammendrag og innholdsfortegnelse Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner 16

17 Vår dato: «Sdo_DokDato» Vår referanse: «Sdo_DokID» «Soa_Navn» Deres dato: «Sdo_SvarPaaDokDato» Deres referanse: «Sdo_AMReferanse» Org.nr: Regionrådene i Nordland i hht. vedlagte liste Innspill til Forslag til tiltak for transportinfrastruktur i nordområdene Kystverket, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor la i år frem sin felles rapport fra fase 2 av den strategiske utredningen av transportinfrastrukturen i nordområdene Ny infrastruktur i nord. Utredningen har et tidsperspektiv frem mot Rapporten fra fase 2 heter Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen. I møte i Vadsø ble det avtalt at de nordnorske fylkeskommunene skulle kunne gi kommentarer til rapporten innen Fylkesrådet ønsker å gi regionrådene i Nordland mulighet til å komme med innspill til fylkeskommunens kommentarer til rapporten fra fase 2. Vi ber om at eventuelle innspill/kommentarer sendes fylkeskommunen elektronisk ( post@nfk.no ) innen torsdag 1.9., med kopi til ler@nfk.no. En papirversjon av de samme innspillene/kommentarene med underskrift kan evt. ettersendes. Sammen med bl.a. stamnettutredningene vil den strategiske utredningen av transportinfrastrukturen i nordområdene være en del av grunnlaget for det felles planforslaget fra transportetatene og Avinor i februar 2012 til infrastrukturdelen av Nasjonal transportplan Fylkeskommunene får planforslaget på høring med uttalefrist juni Fylkesrådet tar sikte på å sende planforslaget på høring til bl.a. regionrådene før fylkestinget avgir sin høringsuttalelse i juni. Både Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen og de andre utredningene finnes på transportplansekretariatets side Med vennlig hilsen Åshild Pettersen samferdselssjef Kopi til: May Valle Adresse Postmottak Dir.: «Sbr_Tlf» Saksbehandler: «Sbr_Navn» Fylkeshuset Tlf.: «Sse_Tlf» Enhet: «Sse_Navn» 8048 Bodø Faks: «Soa_Fax» E-post: post@nfk.no Besøksadresse «Soa_Adr2» 17

18 Mottakere Sør-Helgeland regionråd Helgeland regionråd Indre Helgeland regionråd Lofotrådet Vesterålen regionråd Ofoten regionråd

19 2 2. J U N I NASJONAL TRANSPORTPLAN UTREDNINGSFASEN Ny infrastruktur i nord DEL 2 FORSLAG TIL TILTAK FOR TRANSPORTINFRASTRUKTUREN 19 A V I N O R J E R N B A N E V E R K E T K Y S T V E R K E T S T A T E N S V E G V E S E N

20 Forord Sammendrag 1. Innledning en utredning i to faser Transportbehov fra næringsvirksomhet Innledning Framtidsbilder fram til Transportbehov som følge av framtidsbildene Vekstregioner Innledning Helgeland Bodø - Salten Midtre Hålogaland Tromsø med omland Hammerfest Alta Kirkenes Varanger Svalbard Næringsprosjekter, infrastrukturtiltak og planer i naboland med betydning for infrastrukturen i Norge Russland Finland Sverige Nordøstpassasjen og NEW-korridoren (North-East-West Corridor) Nordøstpassasjen North-East-West-Corridor / Narvik-korridoren Forslag til transportinfrastrukturtiltak Innledning Maritime tiltak Luftfart Jernbane Veger Knutepunkter intermodale transporter Referanser 1 20

21 Forord I St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan varslet regjeringen en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen i nordområdene. Som en oppfølging av dette ga Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet transportetatene og Avinor i oppdrag å gjennomføre en strategisk utredning av transportinfrastrukturen i nordområdene. Målet med utredningen er å framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutvikling i nord. Utredningen inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan Utredningsarbeidet har vært delt i to. Rapporten Ny infrastruktur i nord - Del 1 Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot 2040 forelå 30. november Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt tilbakemelding på rapporten og føringer for arbeidet med del 2. I del 2 videreføres arbeidet fra del 1. Vi forsøker å synliggjøre et samlet behov for å utvikle transportnettet på et overordnet nivå. De tre transportetatene og Avinor har utgjort den sentrale styringsgruppen for den strategiske utredningen. En egen regional styringsgruppe har vært ledet av regionvegsjef Torbjørn Naimak. Utredningsarbeidet har vært gjennomført av en egen arbeidsgruppe ledet av Statens vegvesen. Både den regionale styringsgruppen og arbeidsgruppen har hatt representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og de tre fylkeskommunene i Nord- Norge. Fylkeskommunenes representanter har hatt tale- og forslagsrett i de regionale gruppene. Rapporten sendes Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. 22. juni 2011 Dag Falk-Petersen Elisabeth Enger Kirsti L. Slotsvik Terje Moe Gustavsen Avinor Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen 2 21

22 Sammendrag Næringslivet i Nord-Norge kan stå foran en betydelig vekst og utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling. Transportsystemet bør tilrettelegges for å understøtte næringsutviklingen. Med bakgrunn i rapporten peker vi på følgende konklusjoner for viktige tiltak: Ofotbanen kapasitets forbedres i samsvar med forventet økende transport av malm, og for å legge til rette for videre utvikling av andre togtyper (fisk, containergods, persontog). Nødvendige tiltak er bl.a. kryssingsspor og dobbeltsporparseller. En stor del av dette bør være på plass innen Det må snarlig settes i gang en dobbeltsporutredning for Ofotbanen/Malmbanan sammen med svenske myndigheter. Nordlandsbanen utvikles videre med kapasitetstiltak og andre tiltak for å legge til rette for framtidig etterspørsel i gods- og persontransportene. Fjernstyring av Nordlandsbanen må fullføres så raskt som mulig. Det må satses på videreutvikling av knutepunktene i Narvik, Tromsø og Bodø for å få til økt transport på sjø og bane. Mo i Rana og Kirkenes kan også ta en større rolle for mer effektiv godstransport. Det er viktig at terminalene har god atkomst. Hovedledene bør ha nasjonal standard. Flyplasstrukturen i Nord-Norge er ikke hensiktsmessig. Denne problemstillingen inngår i en egen utredning om framtidsrettet utvikling av Avinors lufthavner og vil inngå i etatenes og Avinors planforslag. E6 med tilførselsveger må ha høy regularitet. Vintervedlikehold, rassikring, beredskap, utbedring av flaskehalser og ferjetilbud trekkes fram som viktig. Transporttilbudet bør utvikles i seks definerte vekstregioner. Dette kan bidra til positiv utvikling i disse områdene, som har størst potensial for å utvikle komplementære arbeidsmarkeder. Landverts godstransport til/fra Nord-Norge er avhengig av transport gjennom nabolandene og dermed avhengig av nabolandenes prioriteringer av infrastrukturen. Det er viktig med internasjonalt samarbeid. Transport Nord-Norge skiller seg ut fra store deler av resten av landet med store avstander. Dette gjør innenlands flytransport viktigere for persontransporten her enn i andre landsdeler. Vegtransport er dominerende for godstransport internt. For transporter til utlandet dominerer sjøtransport. Særlig viktig er transitt av jernmalm fra Kiruna over Narvik. Troms og Finnmark mangler jernbane som er knyttet til nasjonalt eller internasjonalt jernbanenett. 3 22

23 Næringsliv Nord-Norge har en stor del av verdiskapningen fra eksport av sjømat fra fangst og produksjon i landsdelen. Målt i verdi er sjømat og industrivarer de viktigste eksportproduktene fra Nord- Norge. Fersk fisk er viktigst rent verdimessig. Landsdelen har en tredel av norsk oppdrettsproduksjon, og andelen forventes å øke. Havbruksnæringen vokser sterkt og med det behovet for hurtig transport til Asia og Europa. Petroleumsaktiviteten beveger seg nord- og østover. Dette ventes å gi ringvirkninger i landsdelen. Olje- og gassaktiviteten i nord vil konsentrere seg om fire petroleumsklynger; Helgeland, Midtre Hålogaland, Hammerfest og Kirkenes. Leveranser fra nordnorsk industri til norske og russiske aktører forventes å øke betydelig i årene som kommer. Utvinning av industrimineraler og malm vil øke i Nord-Norge. De store forekomstene av jernmalm i Sverige og Finland vil ha stor interesse av å nytte isfrie havner og farleder med tilstrekkelig dybde i Norge. Nordland er landsdelens industrifylke med et stort spekter av bransjer, alt fra fiskeforedling til verkstedindustri og prosessindustri. Reiselivsnæringen trenger bedre samarbeid og mer konsentrert satsing. Det er vekst i cruisetrafikken og belegget på Hurtigruten øker. Framtidsbilder 2040 Framtidsbilder for utvalgte næringer petroleum, gruve- og bergverk, fiskeri og havbruk og reiseliv tegnes fram mot 2040 og beskriver forskjellig aktivitetsnivå, noe som skaper ulike transportbehov. Aktivitet i andre næringer kommer i tillegg. Aktiviteten framtidsbildene beskriver vil kreve økt tilførsel av kompetent arbeidskraft. For å tiltrekke seg arbeidskraft, må regionene utvikle varierte bo- og arbeidsmarkeder. Regioner som klarer å utvikle komplementære arbeidsmarkeder, vil få et fortrinn. Vekstregioner Med bakgrunn i dagens situasjon og i kombinasjon med forventet framtidig næringsutvikling, peker følgende seks vekstregioner seg ut: Helgeland, Bodø Salten, Midtre Hålogaland, Tromsø med omland, Hammerfest Alta og Kirkenes Varanger. Vekstregionene har i dag et differensiert arbeidsmarked og ulike næringsklynger som må videreutvikles. På Svalbard vil satsingen blant annet påvirke samferdselsområdet. Det ventes økt skipstrafikk i Arktis og gjennom Nordøstpassasjen på lang sikt. Sammen med flytting av petroleumsvirksomheten nordover i Barentshavet vil dette gi ringvirkninger i Nord-Norge. Transportinfrastruktur Et sterkt eksportbasert næringsliv og import av konsum- og innsatsvarer til Nord-Norge er avhengig av transport gjennom nabolandene og deres prioriteringer av infrastrukturen. De positive framtidsutsiktene for gruvedrift og mineralbasert næringsutvikling på Nordkalotten og i Nordvest-Russland trenger god kapasitet i transportsystemet og utbygging av infrastrukturen for å lykkes. Skal Nord-Norge ta del i denne veksten, kreves det utbygging som både utvikler transportsystemet internt i landsdelen og utbygging i samarbeid med våre naboland. Dette gjelder først og fremst jernbane og sjøtransport. Fra finsk side vil det vurderes en jernbanetilknytning til Norge for å få tilgang til isfrie havner og farleder med tilstrekkelig dybder for utskiping av malm. Dette henger sammen med Østersjøens begrensninger i forhold til is og dybde. 4 23

24 Mulighetene for en kommersiell åpning av Nordøstpassasjen forventes å medføre sterkere satsing på infrastrukturutvikling i nabolandene. Dette vil gi muligheter for omlasting i nordnorske havner og annen maritim støttevirksomhet i de arktiske havområdene. Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland og oppstart av petroleumsaktivitet på norsk side forventes å bidra til økt næringsaktivitet. Dette kan gi grunnlag for næringsmessig utvikling og samarbeid, spesielt mot Russland. Dette vil gi vekstmuligheter for næringslivet i Nord- Norge. Maritime tiltak Langs kysten i nord er det identifisert flere områder for mulige olje- eller forsyningsbaser. En mulighetsstudie for Øst-Finnmark viser at Skogerøya ved Kirkenes er egnet som oljebasehavn, mens seks andre steder kan være egnet som service- og forsyningshavner. I flere havner er det behov for å bedre mulighetene for god service til framtidige brukere av havnene. Få havner har økonomi til å følge opp investeringsbehovene. Finansiering av maritim infrastruktur er viktig dersom mulighetene i nord skal kunne utnyttes. Utvikling av oppdrettsnæringen øker presset på gode sjøarealer i tillegg til arealbehov innen tradisjonelt fiskeri. Dette skjer samtidig som petroleumsnæringen flytter seg nordover. Nye næringer og ny teknologi for energiproduksjon vil også ha behov for arealer. Økt oljevirksomhet utenfor landsdelen vil føre til økt trafikk til baser i land. Om olje og gass bringes i land i rør, må den fraktes videre til markedet med skip. Økt malmtransport fra Narvik og andre steder vil foregå med store båter. En slik utvikling gir behov for utvidelser og utbedringer av kaier og havneområder. Dette gjelder vekstregionene generelt. Luftfart Antall flyreiser pr innbygger ligger langt høyere i Norge enn i andre land. Reisefrekvensen i Nord-Norge har de siste ti årene økt mye mer enn landsgjennomsnittet. Et flytilbud med god frekvens er en forutsetning for næringsutvikling i landsdelen og for å få stabilitet i bosettingen som næringslivet trenger. Etter hvert som petroleumsvirksomheten utvikles i landsdelen, øker behovet for gode flyforbindelser. Det er i dag stor petroleumsaktivitet utenfor Helgeland og Vest-Finnmark. Gitt drivbare funn på tildelte og kommende konsesjoner, vil aktiviteten øke også på andre områder. Dette tilsier både behov for økt kapasitet, gode og stabile ruteforbindelser og tilrettelegging for økt helikopteraktivitet til og fra feltene offshore. Det er også behov for flyforbindelser øst-vest i nordområdet, og sør-nord mellom de nordiske landene og Russland. Bedre flyforbindelser mellom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland blir særlig viktig for å knytte forskingsmiljøer fra de ulike land sammen i forbindelse med økende virksomhet knyttet til petroleum. Det regionale flytilbudet må være godt mellom vekstregioner og tunge kompetansemiljøer for petroleum. Bransjer som petroleum, fiske og havbruk og gruve og bergverk beskriver utviklingstrender som vil utfordre dagens flytransport. I framtidsbildene moderat og høy vekst 2040 innenfor sjømatnæringen vil det være aktuelt med flyfrakt til Asia og andre fjerntliggende markeder. Harstad/Narvik lufthavn og Lakselv lufthavn Banak er aktuelle eksportlufthavner for fersk sjømat. Jernbane Den sterke økningen i næringsaktiviteten i hele Barentsregionen gjør det nødvendig å satse på eksisterende baner, og aktualiserer vurderingen av nye jernbanestrekninger. Jernbanen er 5 24

25 konkurransedyktig på de lange strekningene. Potensialet for å få mer gods fra veg til bane er stort. Hovedstrategien på norsk side er å utvikle Ofotbanen videre gjennom løpende investeringer i kapasitet og kvalitetshevende tiltak. Malmselskapene har varslet en sterk økning i transportbehovet de nærmeste årene. Det er behov for å utvikle kapasiteten på Nordlandsbanen. På bakgrunn av store malmforekomster i Sverige og Finland, er det tatt ulike initiativ til framtidige banestrekninger for å løse transportbehovene. Det er også tatt initiativ til å vurdere Tromsbanen og Nord-Norgebanen på overordnet nivå. Analysene viser at en kopling mellom Fauske, Narvik og Tromsø kan gi økt overføring fra vegtransport til sjø- og banetransport i et 2040-perspektiv. Transportvolumene synes likevel for små til å kunne forsvare en utbygging av banene. Deler av et slikt volum vil være overføring av gods fra Ofotbanen, eller fra skip langs kysten. Utbyggingen av nye baneløsninger til naboland vil bety at andre deler av landsdelen får lettere tilgang til et internasjonalt jernbanenett med de muligheter det gir. Vi har i våre beregninger ikke funnet transportgrunnlag fra norsk side som er stort nok til at Norge skal gå videre med prosjektene. Det foreligger allerede regionale initiativ til nye baneløsninger, og Norge bør drøfte med nabolandene om det er grunnlag for å sette i gang et samarbeid mellom landene om vurdering av langsiktig utvikling av jernbanestrukturen. Veger Stor økning i næringsaktivitet i landsdelen vil trenge et godt vegnett med muligheter for forutsigbar og sikker transport. Utfordringen blir å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på vegnettet. Den viktigste forbindelsen nord-sør innenlands er E6. Det svenske og finske vegnettet er en forutsetning for effektive internasjonale vegforbindelser til og fra Nord-Norge. E105, som er landets eneste direkte vegforbindelse til Russland, får stadig større betydning for kontakten mellom landene. Den økende næringstransporten vil stille strenge krav til regularitet. Rassikring og utbedring av strekninger med høyfjellsproblematikk er viktige tiltak. Av beredskapshensyn må omkjøringsruter for riksvegnettet vektlegges sterkere. Den sterke trafikkveksten og en stigende andel med brede, lange og tunge kjøretøyer, krever omfattende tiltak. Den ekstra aktivitetsveksten i næringslivet som er omtalt i denne rapporten, gjør at planlagte tiltak på vegnettet bør forseres. Det er avgjørende at vekstregionene med flere byer som har trafikkproblemer, får utviklet et vegnett som bidrar til at de kan fungere optimalt i forhold til rollen de har for nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen. Knutepunkt I den framtidige utviklingen av et effektivt transportnett i nord får transportknutepunktene en viktig rolle, både for å få etablert gode og miljøvennlige transportløsninger, og for rask uttransport særlig av fersk sjømat. God samordning mellom båt, bil, fly og baneløsninger er en forutsetning. Transport av fersk sjømat vil ha stor vekst i framtiden. Men det er en følsom transport i forhold til tidsbruk. Derfor blir det nødvendig å skape effektive terminaler. Når volumene øker, øker også mulighetene for direkte eksport fra Nord-Norge til Europa. I vekstregionene i Nord-Norge ligger det til rette for å etablere effektive godsterminaler. Staten bør ta et større ansvar for overordnet samordning for planlegging og utbygging av transportknutepunkter, og i den sammenheng et større økonomisk ansvar. 6 25

26 Med bakgrunn i transportknutepunktenes sentrale rolle i transportstrømmen, må det satses på videreutvikling av knutepunktene i Narvik (bane, sjø, bil), Bodø (bane, sjø, bil) og Tromsø (sjø, bil, fly). Mo i Rana og Kirkenes er knutepunkt med viktige regionale funksjoner. 7 26