Nordområdeutredning Strategisk utredning om transportinfrastruktur i nordområdene

Transkript

1 Nordområdeutredning Strategisk utredning om transportinfrastruktur i nordområdene Honningsvåg 9. november 2011 Petter Hildre, Statens vegvesen

2 Hvorfor? - Formål Gi regjeringen bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord. Faglig innspill i arbeidet med NTP sammen med andre utredninger.

3 Tidsakse for NTP-prosessen

4 Resultat av utredningsarbeidet Del 1 - Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot Del 2 - Forslag til transportinfrastrukturtiltak

5 Oppgaven Se på viktige næringsområder Transportbehov i Nord-Norge til de viktigste næringene Effektivt transportnettverk i nordområdene Er dagens infrastrukturplaner tilpasset framtidige krav og behov? Inkludert planlagte store lokale/regionale investerings-prosjekter 2040

6 Utredningen omfatter Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland), nordlige deler av Finland og Sverige og Nordvest- Russland. Der det er hensiktsmessig kan Svalbard inkluderes. Riksveger, jernbane, havner/sjøtransport, luftfart. Fylkesveger kan trekkes inn der dette er relevant. Person og godstransport. Nordområdeperspektiv vekt på grenseoverskridende /internasjonale transporter og transportkorridorer. Transportnettet i nord-sørgående og øst-vestgående perspektiv.

7 Organisering av arbeidet - Sentral styringsgruppe / NTPsekretariat - Regional styringsgruppe - Prosjektgruppe - Arbeidsgruppe Arbeidet ble ledet av Statens vegvesen Region nord v/regionvegsjef Torbjørn Naimak

8 Hva visste vi om 2010 i 1980? Hva vet vi om 2040 i dag? Hvor treffsikker kan vi være?

9 Fase 1 - Prosess Arbeidet startet opp våren 2010 Utkast fra konsulent Møte med svenske myndigheter Møte med finske myndigheter Møte med russiske myndigheter Behandling av informasjon Workshop Bodø Workshop Tromsø Workshop Alta Inernasjonal Workshop Rapport Rapport fase 1 offentliggjort 30.nov. 2010

10 Fase 2 - Prosessen Kontakt med sentrale næringsaktører, næringsorganisasjoner, offentlige myndigheter. Møter med svenske, finske og russiske transportmyndigheter.

11 Befolkningsgrunnlag Nord-Norge har vekst, men svakere vekst enn landet. Sentralisering til byene

12 Fase 1 To framtidsbilder Ressurser, miljø og klima Høy vekst Store olje- og gassfunn. Store nye malmfunn, særlig i naboland. Rask issmelting, Nordlige sjørute i drift 5 måneder i året. Varmere havtemperatur, sykdom flytter havbruk nordover. Moderat vekst Mindre olje- og gassfunn. Malmfunn i naboland. Issmelting, Nordlige sjørute i drift 3 måneder i året. Noe stigende havtemperatur, sakte flytting av havbruk mot nord. Økonomi og marked Økonomisk vekst og økende priser på Råvarer. Sterk etterspørsel etter sjømat. Økende etterspørsel etter arktisk turisme. Middels økonomisk vekst, svak i Europa. Økt etterspørsel etter sjømat. Arktisk turisme kun for de få. Politikk og rammebetingelse Rask, helhetlig og samordnet utbygging av olje- og gassfelt. Gunstig energiregime for industrien. Visse skatte- og avgiftsfordeler i Nord- Norge. Samordnet politikk på tvers av næringer og regioner. Sen avklaring, restriktiv tildeling av lete og utvinningskonsesjoner, miljømotstand. Høyere kraftpriser for industrien. Relativt like rammebetingelser i hele landet. Fragmentert (lokaliserings)politikk.

13 Fase 2 Tre framtidsbilder

14 Petroleum Petroleumsvirksomheten bevegr seg nordover og østover Skrugaardfeltet står vi foran gjennombruddet i Barentshavet? Leteboring ved delelinjen i Barentshavet sommer Mulig lisenstildeling Leting/utbygging etter Hammerfest: Oppstart bygging av Goliat videre utbygging på Melkøya etter 2013? Videre utbygging utenfor Helgeland Usikkerhet for petroleumsvirksomhet i nord: En framtid med Lofoten/Vesterålen og Troms Russisk aktivitet - Utsettelse av Sthokman? Åpning av nye felt i Barentshavet nord? Norges rolle som gassleverandør til EU?

15 Gruve og bergverk Produksjon av malm/mineraler i Norge Økt produksjon i eksisterende virksomheter og gjenåpninger. Pågår omfattende kartleggingsprogram store mulighet for nye forekomster/drift. Produksjon av malm/mineraler fra naboland Kiruna + Jokkmokk og Vesterbotn. Paajala/Kolari Sodankyle. Muligheter for videre utvikling i finsk Lappland. Kola

16 Gruve og bergverk

17 Gruve og bergverk Prognoser for malmtransport over Narvik: LKAB ,5 mill. tonn - 10 tog pr dag ,8 mill. tonn - 10 tog pr dag ,7 mill. tonn - 12 tog pr dag ,7 mill. tonn - 14 tog pr dag ,7 mill. tonn - 16 tog pr dag Northland Resources 1,6 mill. tonn - 1 kort tog pr dag 4 mill. tonn - 3 korte tog pr dag 5 mill. tonn - 4 korte tog pr dag 6 mill. tonn - 3 lange tog pr dag

18 Gruve og bergverk Infrastrukturutfordringer for malm fra naboland: Narvik styrkes som sentral utskipningshavn for malm i nord. Omfattende kapasitetsutbedringer på Ofotbanen/ Malmbanan. Økt skipstrafikk - mindre tilrettelegginger i Narvik havn. Finske vurderinger om ny (malm)jernbane fra Nord-Finland til dypvannshavn i Finnmark eller Troms.

19 Sjømat (fiske og havbruk) Villfanget fisk Fiskeriene flytter seg nordover nye arter/nye lokaliseringer? Fortsatt sykluser og sesonger, men vekst til 1,35 mill. tonn (20 %). Transportløsninger videreføres, men ønskelig med mer på tog. Havbruk (laks) Sterk vekst fra 0,3 mill. tonn til 2,4 mill. tonn fram til Større andeler produseres i Nord-Norge. Større vekstandel i Troms og Finnmark. EU-markedene er stabilt voksende, men Russland/Øst-Europa vokser sterkt. Voksende markeder i Asia/Amerika. Miljøvennlig transport mesteparten av veksten må tas på tog. Likevel sterk økning av tungtransporter på hele vegnettet ferskfiskrutene. Ferjer, vinterdrift og vedlikehold blir viktigere faktorer for transportene.

20 Sjømat (fiske og havbruk) Markeder Fjerntliggende Lav vekst Moderat vekst Høy vekst Forventet kvantum tonn tonn tonn Tilsvarer antall flytransporter Russland Lav vekst Moderat vekst Høy vekst Forventet kvantum tonn tonn tonn Tilsvarer antall vogntog Tilsvarer antall fisketog Europa Lav vekst Moderat vekst Høy vekst Forventet kvantum tonn tonn tonn Tilsvarer antall vogntog Tilsvarer antall fisketog

21 Reiseliv Mot et helårig reiseliv? Basisnæring - Omsetning 17 mrd årsverk. Forskjeller mellom fylkene. Vinterturismen i klar framgang spesielt Hurtigruten + Snowman Airport. Endrede ferie- og reisemønstre - Fly & drive. Krav til velfungerende og forutsigbar transport for videre vekst særlig kommunikasjoner om vinteren. Yrkestrafikk/konferansemarked voksende. Ferie- og fritidsmarkedet potensial for vekst. Nye markeder Asia og Russland. Utgangspunkt i jevn, moderat vekst fram mot 2040.

22 Reiseliv Infrastrukturutfordringer: Nye lufthavner. Kapasitetsutbedringer på enkelte lufthavner. Rullebaneforlengelser på regionale/lokale lufthavner. Bedret tilgjengelighet og flytilbud til/fra landsdelen og markedene. Ruteutviklingsfond for chartertrafikk hensiktsmessige ruteforbindelser reduseres vintertid. Økt cruisetrafikk - utvikle opplevelsestilbud og infrastruktur for å betjene større skip og flere reisende. Vegnettet må få bedret standard og ferjefrekvens. Bedre koordinering av kollektivtilbudet i landsdelen.

23 Den nordlige sjørute

24 Den nordlige sjørute Nordøstpassasjen Ocean Futures gjort en ny vurdering av mulighetene. Fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimautvikling, kostnader og fortjeneste. Begrensninger på tonnasje, skipstyper og åpningstid foreløpig nisjetransport. Sterke russiske interesser i å kommersialisere ruten. Økt transport i den vestlige delen. Økt internasjonal interesse for sjøruten Asia, EU, Finland + shipping/næringsliv. På sikt muligheter for omlastingshavner i nord. Har lite grunnlag for å anbefale tiltak i denne rapporten, men forholdene kan endre seg raskt.

25 Konklusjoner - Næringslivet i Nord-Norge står foran betydelig vekst og utvikling. - Videre utvikling av robuste vekstregioner er viktig for bosetting og sysselsetting. - Transportsystemet må tilrettelegges for å understøtte næringsutviklingen.

26 Vekstregioner i Nord-Norge Helgeland Bodø Salten Midtre Hålogaland Tromsø og omland Hammerfest Alta Kirkenes Varanger

27 Vekstregioner i Nord-Norge Nødvendig å videreutvikle robuste og samarbeidende sentra/regioner som forutsetning for næringsutvikling og befolkningsvekst. Økt etterspørsel etter kompetent arbeidskraft pendling i og mellom regioner, komplementære og geografisk større arbeidsmarkeder. Utvikling av infrastrukturen nødvendig for at regionene skal nyttiggjøre seg det næringsmessige potensialet.

28 Jernbane Stor vekst i malmtransporten krever økt kapasitet på Ofotbanen/Malmbanen. Krysningsspor/dobbeltsporparseller. Forbedres innen Vurdering av dobbeltspor i samarbeid med Sverige.

29 Jernbane Kapasitetstiltak på Nordlandsbanen for å møte økt etterspørsel og vekst i gods- og persontransportene. Fjernstyring av Nordlandsbanen fullføres raskt. Flere krysningsspor. Effektivisering av godsterminalen i Bodø.

30 Jernbane Nye jernbane- strekninger?

31 Sjøtransport Økt skipstrafikk langs kysten og i Arktis utvikling av havner Videreføre utviklingen av knutepunktene i Narvik, Tromsø og Bodø Mo i Rana og Kirkenes viktige roller for effektiv godstransport. Lett adkomst til terminalene. Farledene bør ha nasjonal standard.

32 Havner Knutepunkt Planlegging Ansvar Finansiering

33 Overordnet vegnett

34 Veger Økte nærings- og tungtransporter trenger et forutsigbart og sikkert vegnett. E6 med tilførselsveger må ha høy regularitet. Vintervedlikehold, rassikring og beredskap. Standardheving, flaskehalser og ferjetilbud. Trafikkproblemer i byene. Planlagte tiltak på vegnettet må forseres.

35 Veger Forventet sterk vekst i tungbiltransporten i nord bør lede til: Behov/krav til større og tyngre kjøretøy, 25,25/60 t. Harmonisering av godstransporter over landegrensene. Russland 38 t Finland/Sverige 60 t Sverige vurderer 70 t på deler av vegnettet Norge 50 t Flere vegruter/utlandsforbindelser bør utvikles med tilbud for tyngre transporter.

36 Luftfart Nordlendinger reiser mye med fly

37 Luftfart Flyplass-strukturen i Nord-Norge må vurderes. Egen utredning om framtidsrettet utvikling av Avinors lufthavner.

38 Luftfart Nye, flere og stabile flytilbud til/fra Nord-Norge. Effektive regionale flytilbud mellom vekstregionene. Fiskefly til Asia og andre fjerntliggende markeder.

39 Svalbard Vegnettet driftes av lokalstyre; behov for tiltak på deler av vegnettet. Vegvesenet har ansvar ift motorkjøretøyparken. God kapasitet og gode forhold for flytrafikken. Behov for flere tiltak for havne og sjøsiden.

40 Knutepunkter Viktig med effektive omlastingspunkter Narvik Bodø Tromsø Mo i Rana Hammerfest / Alta Mange aktører - større statlig ansvar

41 Naboland Godstransport til/fra Nord- Norge avhengig av transportsystemene i nabolandene. Nordnorske havner vil få en viktigere rolle i transportsystemene i nord. Framtidens transportsystem og infrastruktur i Barentsregionen må utvikles i samarbeid med nabolandene.

42 Finske tanker om framtidige jernbane- traseer Naboland

43 Vil du vite mer, gå inn på: