Fylkestinget Protokoll

Transkript

1 Protokoll Saksforberedende fagkomiteer Dato: kl temadag: Videregående opplæring kl komitemøter Sted: Fylkeshuset, Hamar Plenumsmøte Dato: kl kl Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Møtene var berammet av fylkestinget og kunngjort I lokalpressen. Innkalling ble sendt til hver enkelt representant. Det var ingen merknader til innkallingen. Plenumsmøtet ble ledet av fylkesordfører Dag Rønning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 2 Til stede: Frammøte/forfall Arbeiderpartiet 1. Njål Føsker 2. Eva Arnseth 3. Gunn Randi Fjæstad 4. Svein Borkhus 5. Elisabeth Sidselrud Christiansen Forfall Ingen vara 6. Ragnhild Myklebust 7. Reidar Åsgård 8. Margrethe Skjærbæk 9. Terje Andreas Hoffstad 10. May Liss Sæterdalen 11. Frank Willy Bjørneseth 12. Tonje Granmo Forfall Ingen vara 13. Jan Wibe 14. Berit Haveråen 15. Vara: Bjørn Jarle Røberg Larsen og Forfall: Benjamin Ahmed (U) alle dager Senterpartiet 16. Arnfinn Nergård 17. Ida Kristine Teien 18. Dag Rønning 19. Mari Gjestvang Høyre 20. Kai Holdnes Jørgensen Forfall Vara: Yngve Sætre Solveig Seem Forfall Vara: Hans Theodor Kiær Rune Øygarden 23. Kristian Tonning Riise 24. Heidi Lundstedt Forfall Ingen vara 25. Vara: Yngve Sætre Forfall: Trond Enemo (U)

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 3 Fremskrittspartiet 25. Tor André Johnsen Vara: Jon A. Berge Kjell Arne Hanssen Forfall Ingen vara Venstre 27. Erik Ringnes 28. Mirjam Engelsjord Sosialistisk Venstreparti 29. Christian Haugen Pensjonistpartiet 30. Helge Thomassen Kristelig Folkeparti 31. Geir Lorents Byberg Vara: Astrid Nyvoll Forfall Uavhengig 32. Tone Coucheron 33. Trond Enemo Forfall Dessuten møtte: Mandag 23. februar 2015: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Tore Gregersen Fylkestingssekretær Randi Sletnes Bjørlo Tirsdag 24. februar 2015: Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Tore Gregersen

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 4 Mandag 2. mars 2015: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Konst. kommunikasjonsleder Ane Tonette Lognseth Fylkessjef Tore Gregersen Fylkessjef Anders Paulsen Fylkessjef Randi Langøigjelten Fylkessjef Birgit Aasgaard Jenssen Fylkestingssekretær Randi Sletnes Bjørlo Tirsdag 3. mars 2015: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Konst. kommunikasjonsleder Ane Tonette Lognseth Fylkessjef Anders Paulsen Fylkessjef Birgit Aasgaard Jenssen Fylkestingssekretær Randi Sletnes Bjørlo

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 5 Følgende dokumenter ble utsendt/omdelt til fylkestingsmedlemmene og møtende varamedlemmer i forbindelse med møtet: - Uttalelse fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede til sak 4/15 Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark - Status for oppfølging av fylkestingsvedtak (pr. mars 2015) Spørretime 2. mars 2015 Rune Øygarden (H): Vi ser at leietakerne i fylkeshus 2 er i ferd med å flytte ut av bygget. Hva er situasjonen i forhold til utleie. Hvor langt er prosessen kommet? Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Rune Øygarden Erik Ringnes (V): Høgskolen i Gjøvik har valgt å bli en del av NTNU i Trondheim,- sammen med Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er veldig bra, - for hele innlandet. Fusjonen vil også få betydning for Høgskolen i Hedmark og Lillehammer som nå må lete etter andre samarbeidspartnere som vi kan utvikle vår høgskole sammen med. Hedmark fylke har en rolle og et ansvar som regional utviklingsaktør hva tenker fylkesrådet om den situasjonen som nå er oppstått etter at Gjøvik nå blir en del av NTNU? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Erik Ringnes, Solveig Seem, Aasa Gjestvang Kai Holdnes Jørgensen (H): Elevorganisasjonen i Hedmark har gått hardt ut den siste tiden mot det de oppfatter som brudd med prinsippet om gratisbetaling som ble innført i 2007, noe sikkert også har fått med seg via H-A. Brevet fra elevorganisasjonen er vel også sendt Fylkeskommunen. Stange videregående gikk først ut og mente de hadde sitt på det tørre, før de så snudde etter en grundig gjennomgang av brevet fra Elevorganisasjonen. De valgte dermed å ta regningen for skoleturen, fremfor å la elever og foresatte måtte betale denne. Hvordan stiller Fylkesrådet seg til denne saken, og vil de, som fylkessjef for videregående opplæring i Hedmark ble sitert på i H-A, aktivt følge opp at de videregående skolene faktisk følger dette? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Mirjam Engelsjord (V): I s desembermøte gjorde følgende enstemmige vedtak: " ber fylkesra det ga foran som et godt eksempel og vurdere om sol-, bio. - eller vindkraft kan brukes som energikilde i alle fremtidige byggeprosjekter. ber ogsa fylkesra det vurdere om det er mulig a bruke trevirke i alle nye byggeprosjekter." Hvordan er dette vedtaket implementert i planlegging og pågående byggeprosjekter? Hvordan vil Fylkesrådet følge opp s vedtak fra desembermøtet? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Mirjam Engelsjord

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 6 Solveig Seem (H): Det har forut for søknadsfristen til videregående skoler vært en annonsekampanje på facebook for idrettstilbudet ved fylkeskommunens videregående skoler. Jeg antar det skyldes mangelen på idrettsfolk i Hedmark. I følge fungerende regiondirektør i NHO Innlandet så er situasjonen slik at "Vi trenger fagarbeidere" jf HA Jeg spør derfor: kan det være hensiktsmessig med en annonsekampanje for å høyne interessen for yrkesfagene? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Kristian Tonning Riise (H): For ca tre uker siden var jeg på møte med NSD og Utdanningsdirektoratet om gjennomføringen av skolevalget. Der ble alle ungdomspartiene fra Rød Ungdom til FpU unisont enige om en klar anbefaling for hvordan skolevalgene skal gjennomføres. Det er, meg bekjent, også sendt ut et brev fra Udir, med en klar anbefaling om at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i å sikre et likest mulig opplegg på alle skolene i fylket basert på anbefalingene fra ungdomspartiene. Er fylkeskommunen i gang med dette arbeidet, og vil vi få fremlagt en sak for fylkestinget med forslag til gjennomføring av skolevalget i Hedmark, som forhåpentligvis også er mest mulig i tråd med den klare anbefalingen fra ungdomspartiene? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Kristian Tonning Riise, Aasa Gjestvang Mari Gjestvang (Sp): Mitt spørsmål går til fylkesråd for kultur, og gjelder hva som er framdriften på dokumentasjonssenter eller fellesmagasin ved Anno, avd. Glomdalsmuseet? Et slikt fellesmagasin er viktig for å bevare kulturminner i Hedmark. Fylkesråd Lasse Juliussen svarte på spørsmålet. Erik Ringnes (V): har vedtatt en gjennomgang av Hedmark fylkes internasjonale virksomhet. Når blir den saken lagt fram for fylkestinget? Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen svarte på spørsmålet. Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A): Tilgang til utmarksområder for friluftsliv, jakt og fiske er viktig for mange i Hedmark. Allemannsretten sikrer tilgang til utmarksområdene, mens jakt og fiske er grunneierrettigheter som kun kan skje etter avtale med grunneier, gjerne avgiftsbelagte jaktkort og fiskekort. Statskog er en av de store grunneiere i Hedmark, og sikrer tilgang til jakt og fiske for store deler av befolkningen. Denne tilgangen er også viktig for muligheten vårt lokale næringsliv har til å drive næring knyttet til utmark, kanskje særlig som tilleggsnæring innen primærnæringa. Har fylkesrådet uttalt seg om planene knyttet til privatisering/salg av Statskog, eller vil fylkesrådet gjøre dette i tida framover? Fylkesråd Lasse Juliussen svarte på spørsmålet. Tone Coucheron (U): Kunne det være aktuelt at fylkestinget hadde fått informasjon om prosjekt Yrkeshøgskole? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Terje A. Hoffstad (A): Mulighet for garantiordning ved berging av vogntog? Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte på spørsmålet.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 7 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 1/15 15/599 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V): Nye vilkår om bruk av null- og lavutslippsbiler for tildeling og videreføring av løyver for drosjene i Hedmark 2/15 Kontrollutvalget 14/11674 Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva om roller, habilitet og sponsing" Saksordfører: Jan Wibe 3/15 Komite for kompetanse og kultur 15/639 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2013/14 Saksordfører: Kristian Tonning Riise 4/15 Komite for kompetanse og kultur 15/505 Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saksordfører: Arnfinn Nergård 5/15 Komite for kompetanse og kultur 12/11896 Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saksordfører: Tonje Granmo 6/15 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 14/10888 Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner Saksordfører: Christian Haugen

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 8 7/15 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 14/11961 Stange, Hamar og Ringsaker kommuner - oppstart kommunedelplan og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal InterCity Saksordfører: Ida Kristine Teien 8/15 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 14/12323 Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Saksordfører: Terje A. Hoffstad 9/15 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 14/4245 Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2662 Saksordfører: Rune Øygarden 10/15 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 15/466 Universell utforming - gjennomføring av tiltak 2015 Saksordfører: Gunn Randi Fjæstad 11/15 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 14/2633 Elverum videregående skole - Forprosjekt rev Saksordfører: Kjell Arne Hanssen 12/15 Valgnemnda 13/15 Valgnemnda 15/519 Valg av styrerepresentanter til kulturinstitusjoner 15/371 Hedmark Trafikk FKF - valg av styremedlemmer og varamedlemmer for perioden

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 9 14/15 Valgnemnda 15/506 Kjørekontoret Innlandet AS - valg til styre 15/15 Valgnemnda 15/179 Søknad om fritak fra politisk verv - Benjamin Ahmed 16/15 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 15/1420 Kjøp av Hamar bussterminal i Åkersvika - gjennomføring av finansiering i påvente av låneopptak Saksordfører: Svein Borkhus Orienteringer Sakene ble behandlet i den rekkefølge som sto på sakslisten. Interpellasjoner: - Fra Tor Andre Johnsen (FrP) og Kjell Arne Hanssen (FrP): Fylkeskommunal støtte til miljøgater - Fra Christian Haugen (SV): Midlertidig ansettelser i Hedmark fylkeskommune Fylkestingsmeldinger: Nr. 1/2015: Gang- og sykkelveg med redusert standard og integrert sykkelfelt Nr. 2/2015: Grensetrafikken Charlottenberg-Kongsvinger Medfinansieringsavtale T16-T18 Nr. 3/2015: Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 Prosess og tidsplan

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 10 Referatsaker 14/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i den 8., 9. og Vedtak: Møteprotokollen tatt til etterretning. Valg av to fylkestingsrepresentanter til å underskrive protokollen sammen med fylkesordføreren. Vedtak: May Liss Sæterdalen (A) og Helge Thomassen (PP) ble enstemmig valgt til å skrive under på fylkestingets møteprotokoller ut inneværende valgperiode.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 11 SAK 1/15 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V): Nye vilkår om bruk av null- og lavutslippsbiler for tildeling og videreføring av løyver for drosjene i Hedmark Innstilling til vedtak: ber fylkesrådet i Hedmark sette vilkår om bruk av null- eller lavutslippsbiler for tildeling og videreføring av løyver for drosjene i Hedmark. Behandling: Til stede: 30 representanter: Tone Couheron (U) tok opp spørsmålet om egen habilitet, jf. forvaltningslovens 6. første ledd. Couheron sitter i styret i Hamar Taxi AS. Etter forslag fra fylkesordfører ble Couheron enstemmig kjent habil når det gjaldt behandling av denne saken. Solveig Seem (H) fremmet følgende forslag til endring: ber fylkesrådet gå i dialog med taxinæringen om eventuelt å sette vilkår for bruk av null- eller lavutslippsbiler for å få tildelt og videreført løyver for drosjene i Hedmark. Ida Kristine Teien (SP) fremmet følgende forslag til endring: ber fylkesrådet i Hedmark vurdere hvordan man kan sette vilkår om bruk av nulleller lavutslippsbiler for å få tildelt løyver for drosjene i Hedmark. Vurderingen bør gjøres i tett dialog med næringen. Trond Enemo (U) fremmet følgende forslag til endring: ber fylkesrådet utrede muligheten for å sette vilkår om bruk av null- eller lavutslippsbiler for tildeling og videreføring av løyver for drosjene i Hedmark. Utredningen bør gjøres i tett dialog med Norges Taxiforbund. Kai Holdnes Jørgensen (H) innvilget permisjon ut dagen fra kl Til stede: 29 representanter. Solveig Seem (H), Erik Ringnes (V) og Trond Enemo (U) trakk forslagene. Christian Haugen (SV) foreslo å endre Teiens (SP) forslag til innstilling: Bytte ut ordet vurdere med utrede. Forslaget blir da som følger: ber fylkesrådet i Hedmark utrede hvordan man kan sette vilkår om bruk av nulleller lavutslippsbiler for å få tildelt løyver for drosjene i Hedmark. Utredningen bør gjøres i tett dialog med næringen.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 12 Votering: Først ble det votert over hele forslaget fremmet av Teien (SP), uten at det ble tatt stilling til hvilket av ordene vurdere eller utrede. Dette ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over Haugens (SV) forslag om a erstatte vurdere med utrede. Haugens forslag ble vedtatt med 17 mot 12 stemmer. Vedtak: ber fylkesrådet i Hedmark utrede hvordan man kan sette vilkår om bruk av nulleller lavutslippsbiler for å få tildelt løyver for drosjene i Hedmark. Utredningen bør gjøres i tett dialog med næringen. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Erik Ringnes (V), Tone Coucheron (U), Mirjam Engelsjord (V), Solveig Seem (H), Ida Kristine Teien (Sp), Trond Enemo (U), Helge Thomassen (PP), Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A), Arnfinn Nergård (Sp), Christian Haugen (SV)

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 13 SAK 2/15 Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med følgende innstilling: 1. tar revisjonsrapporten «Selskapskontroll Eidsiva om roller, habilitet og sponsing» til orientering herunder rapportens to hovedproblemstillinger med tilhørende hovedkonklusjoner: Problemstilling 1 Kombinasjon av roller og habilitet I hvilken grad etterlever styremedlemmer og daglig leder i Eidsiva Energi AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett Holding AS og Eidsiva Nett AS aktuelle bestemmelser om habilitet og rollekonflikter i lovverk og interne reglementer/retningslinjer? Hovedkonklusjon I tilknytning til denne selskapskontrollen har det ikke framkommet signaler om at styremedlemmer og daglig leder (konsernsjef/direktør) i Eidsiva Energi AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett Holding AS og Eidsiva Nett AS ikke etterlever aktuelle bestemmelser om habilitet og rollekonflikter i lovverk og interne reglementer/retningslinjer. I tilknytning til selskapskontrollen har det fremkommet signaler om at det er forbedringspotensialer når det gjelder å klargjøre om daglig leder (konsernsjef og direktør) har vært til stede når styrene har behandlet saker som omhandler evaluering av direktør eller evaluering av konsernsjef og avlønning. Problemstilling 2 Sponsing I hvilken grad etterlever ansatte med ansvar for tildeling av sponsormidler og medlemmer av sponsorrådet aktuelle reglementer, retningslinjer og rutiner? Hovedkonklusjon Revisjonen mener det er positivt at Eidsiva har skriftliggjort rutiner for behandling av saker og kriterier for sponsoravtaler. Revisjonen mener at undersøkelsen viser at etterlevelsen varierer. Ikke alle kriterier Eidsiva stiller opp, følges opp fra en naturlig forståelse av kriteriene. Det kan dessuten stilles spørsmål ved om flere av disse kriteriene er egnet som kriterium. Et kriterium, slik vi har brukt begrepet her, innebærer at det

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 14 skal være noen avgjørende kjennetegn som skiller de som faller innenfor fra de som faller utenfor («skiller sant fra falsk»), og slike avgjørende kjennetegn er det ikke alle Eidsivas kriterier for sponsoravtaler som har. Når det gjelder beslutningsprosessen er det til dels stor forskjell fra det som framkommer i rutinen om sponsorråd og gjeldende praksis. Dette gjelder bl.a. at ikke alle saker med en verdi over kr er behandlet i sponsorråd og at protokoller bare finnes unntaksvis for saker behandlet i sponsorråd før 2013 (en fra 2011 og en fra 2012). Disse var ikke lagret på en måte som gjorde at de var lett gjenfinnbare. Protokoll finnes ikke på saker under kr Ved et par tilfeller framgår ikke av protokollen at en som av selskapet regnes som inhabil, har fratrådt ved behandling av saken i sponsorrådet. Når det gjelder åpenhet og tilgjengelighet har informasjonen på hjemmesiden ikke vært oppdatert i tråd med rutinen. 2. har merket seg at Eidsiva Energi AS i sitt svarbrev til rapporten (vedlegg 4 til rapporten) er positive til de anbefalinger som fremkommer. Med bakgrunn i dette forventer fylkestinget at selskapet følger opp revisjonsrapporten på en tilfredsstillende måte. 3. ber fylkeskommunens eierrepresentant følge opp revisjonsrapportens anbefalinger overfor selskapet. Det vises spesielt til anbefalingene omkring sponsing: At kriterier for sponsing gjennomgås og at det vurderes om de er egnet til, og tilstrekkelig tydelige som kriterier. Vurdere hva som bør være kriterier og hva som være retningslinjer. At beslutningsprosesser om sponsing gjennomføres i tråd med selskapets egne rutiner. Dersom beslutningsprosessen som framgår av rutinene ikke er hensiktsmessig, bør det vurderes om rutinene bør endres. At det praktiseres så stor grad av åpenhet knyttet til sponsoravtaler som mulig. At man vurderer om selskapet har tilfredsstillende prosedyrer og kontroll med oppfølging når det gjelder midler til regional utvikling og prosjekter knyttet til promotering/påvirkningsarbeid. Saksordfører i fylkestinget: Jan Wibe

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 15 Behandling: Fylkesordfører Dag Rønning (SP) tok opp spørsmålet om egen, samt Reidar Åsgård (A), Gunn Randi Fjæstad (A), Svein Borkhus (A), Berit Haveråen (A) og Erik Ringnes (V) sin habilitet, jf. forvaltningslovens 6 første ledd bokstav e). Åsgård er nestleder i styret, p.t. fungerende styreleder. Rønning, Fjæstad, Borkhus, Haveråen og Ringnes sitter i Bedriftsforsamlingen. Som følge av habilitetsspørsmålet ble Arnfinn Nergård (SP) og Margrethe Skjærbæk (A) enstemmig valgt som henholdsvis settefylkesordfører og settefylkesvaraordfører etter forslag fra henholdsvis Ida Kristine Teien (SP) og Gunn Randi Fjæstad (A). Åsgård, Rønning, Fjæstad, Borkhus, Haveråen og Ringnes fratrådte. Åsgård, Rønning, Fjæstad, Borkhus, Haveråen og Ringnes ble enstemmig kjent inhabile. Ragnhild Finden (SP) tok plass i fylkestinget. Det møtte ingen vara for de resterende. Til stede: 24 representanter. Votering: Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. tar revisjonsrapporten «Selskapskontroll Eidsiva om roller, habilitet og sponsing» til orientering herunder rapportens to hovedproblemstillinger med tilhørende hovedkonklusjoner: Problemstilling 1 Kombinasjon av roller og habilitet I hvilken grad etterlever styremedlemmer og daglig leder i Eidsiva Energi AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett Holding AS og Eidsiva Nett AS aktuelle bestemmelser om habilitet og rollekonflikter i lovverk og interne reglementer/retningslinjer? Hovedkonklusjon I tilknytning til denne selskapskontrollen har det ikke framkommet signaler om at styremedlemmer og daglig leder (konsernsjef/direktør) i Eidsiva Energi AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett Holding AS og Eidsiva Nett AS ikke etterlever aktuelle bestemmelser om habilitet og rollekonflikter i lovverk og interne reglementer/retningslinjer. I tilknytning til selskapskontrollen har det fremkommet signaler om at det er forbedringspotensialer når det gjelder å klargjøre om daglig leder (konsernsjef og direktør) har vært til stede når styrene har behandlet saker som omhandler evaluering av direktør eller evaluering av konsernsjef og avlønning.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 16 Problemstilling 2 Sponsing I hvilken grad etterlever ansatte med ansvar for tildeling av sponsormidler og medlemmer av sponsorrådet aktuelle reglementer, retningslinjer og rutiner? Hovedkonklusjon Revisjonen mener det er positivt at Eidsiva har skriftliggjort rutiner for behandling av saker og kriterier for sponsoravtaler. Revisjonen mener at undersøkelsen viser at etterlevelsen varierer. Ikke alle kriterier Eidsiva stiller opp, følges opp fra en naturlig forståelse av kriteriene. Det kan dessuten stilles spørsmål ved om flere av disse kriteriene er egnet som kriterium. Et kriterium, slik vi har brukt begrepet her, innebærer at det skal være noen avgjørende kjennetegn som skiller de som faller innenfor fra de som faller utenfor («skiller sant fra falsk»), og slike avgjørende kjennetegn er det ikke alle Eidsivas kriterier for sponsoravtaler som har. Når det gjelder beslutningsprosessen er det til dels stor forskjell fra det som framkommer i rutinen om sponsorråd og gjeldende praksis. Dette gjelder bl.a. at ikke alle saker med en verdi over kr er behandlet i sponsorråd og at protokoller bare finnes unntaksvis for saker behandlet i sponsorråd før 2013 (en fra 2011 og en fra 2012). Disse var ikke lagret på en måte som gjorde at de var lett gjenfinnbare. Protokoll finnes ikke på saker under kr Ved et par tilfeller framgår ikke av protokollen at en som av selskapet regnes som inhabil, har fratrådt ved behandling av saken i sponsorrådet. Når det gjelder åpenhet og tilgjengelighet har informasjonen på hjemmesiden ikke vært oppdatert i tråd med rutinen. 2. har merket seg at Eidsiva Energi AS i sitt svarbrev til rapporten (vedlegg 4 til rapporten) er positive til de anbefalinger som fremkommer. Med bakgrunn i dette forventer fylkestinget at selskapet følger opp revisjonsrapporten på en tilfredsstillende måte. 3. ber fylkeskommunens eierrepresentant følge opp revisjonsrapportens anbefalinger overfor selskapet. Det vises spesielt til anbefalingene omkring sponsing: At kriterier for sponsing gjennomgås og at det vurderes om de er egnet til, og tilstrekkelig tydelige som kriterier. Vurdere hva som bør være kriterier og hva som være retningslinjer.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 17 At beslutningsprosesser om sponsing gjennomføres i tråd med selskapets egne rutiner. Dersom beslutningsprosessen som framgår av rutinene ikke er hensiktsmessig, bør det vurderes om rutinene bør endres. At det praktiseres så stor grad av åpenhet knyttet til sponsoravtaler som mulig. At man vurderer om selskapet har tilfredsstillende prosedyrer og kontroll med oppfølging når det gjelder midler til regional utvikling og prosjekter knyttet til promotering/påvirkningsarbeid. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Jan Wibe (A), Solveig Seem (H)

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 18 SAK 3/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2013/14 Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. tar tilstandsrapporten til orientering. 2. ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Kristian Tonning Riise som saksordfører. Behandling: Åsgård, Rønning, Fjæstad, Borkhus, Haveråen og Ringnes tok igjen plass i tinget, og Nergård (SP) og Skjærbæk (A) tok igjen plass i salen. Finden (SP) fratrådte møtet. Tilstede: 29 representanter.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 19 Erik Ringnes (V) fremmet forslag til endret punkt 6: ber fylkesrådet sørge for at både den politiske og skolefaglige ledelsen i kommunene blir kjent med skoleresultatene i sin kommune og hvor avgjørende grunnskolepoengene er for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. ber fylkesrådet utrede hva slags konkrete samarbeid som det er mulig å etablere mellom fylkeskommunen og de enkelte kommunene for å bedre grunnskolepoengene. Kristian Tonning Riise (H) og Erik Ringnes (V) fremmet forslag om endringer til punkt 2: ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i ber fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med en grundigere analyse av hvorfor utviklingen i Hedmark er negativ, mens den nasjonale er positiv. opprettholder ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømming på 73 % innen 2018, og ber fylkesrådet legge frem tiltak for hvordan den negative utviklingen skal snus. Videre foreslo Riise og Ringnes a ta ut ordene det gode i komiteens innstilling, punkt 3. Ordlyden blir da slik: ber fylkesrådet om å videreføre arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. Votering Komiteens innstilling på pkt. 1., 4. og 5. ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på pkt. 2 og forslag fremmet av Riise (H) og Ringnes (V), ble komiteens innstilling vedtatt med 19 mot 10 stemmer. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på pkt. 3, og Riise (H) og Ringnes (V) sitt forslag hvor ordene det gode tas ut, ble komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 9 stemmer. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til pkt. 6 og Ringnes (V) sitt forslag til endret pkt. 6, ble komiteens innstilling vedtatt med 18 mot 11 stemmer. Vedtak: 1. tar tilstandsrapporten til orientering. 2. ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Kristian Tonning Riise (H), Erik Ringnes (V), May Liss Sæterdalen (A), Helge Thomassen (PP), Margrethe Skjærbæk (A), Arnfinn Nergård (Sp), Solveig Seem (H), Reidar Åsgård (A), Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A), Mirjam Engelsjord (V), Christian Haugen (SV), Jan Wibe (A), Tone Coucheron (U)

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 21 SAK 4/15 Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Arnfinn Nergård som saksordfører. Behandling: Erik Ringnes (V) fremmet forslag om et nytt punkt i) under pkt. 1 i komiteens innstilling: Vurdere konsekvensen av å innføre fritt skolevalg.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 22 Christian Haugen (SV) fremmet forslag om følgende tillegg til komiteens innstilling: Under pkt. 1b. Det må forutsettes (og fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt opplæringsbehov. Nytt punkt: 1.i)Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene j)vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene k)vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive transportordninger i helgene. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ringnes (V) sitt forslag om nytt pkt. i) falt med 19 mot 10 stemmer. Haugen (SV) sitt forslag om tillegg til komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. Det må forutsettes (og fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt opplæringsbehov. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. i) Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene j) Vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 23 k) Vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive transportordninger i helgene. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Arnfinn Nergård (Sp), Erik Ringnes (V), Helge Thomassen (PP), Christian Haugen (SV), Terje A. Hoffstad (A), Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A), Mirjam Engelsjord (V), Gunn Randi Fjæstad (A), Solveig Seem (H), Reidar Åsgård (A)

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 24 SAK 5/15 Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: «vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 8-3 å fastsette planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.» Saken legges fram for fylkestinget med representanten Tonje Granmo som saksordfører. Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: «vedtar i medhold av Plan- og bygningsloven 8-3 å fastsette planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.» Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Tonje Granmo (A)

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 25 SAK 6/15 Reviderte vedtekter for samarbeidet innen kollektivtrafikken mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: 1. vedtar de foreslåtte endringer i vedtektene for Samarbeid innen kollektivtrafikken mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner. 2. Hedmark Trafikk FKF gis fullmakt til å oppnevne fylkeskommunens representanter til styret for samarbeidet Saken legges fram for fylkestinget med representanten Christian Haugen som saksordfører. Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. vedtar de foreslåtte endringer i vedtektene for Samarbeid innen kollektivtrafikken mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner. 2. Hedmark Trafikk FKF gis fullmakt til å oppnevne fylkeskommunens representanter til styret for samarbeidet Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Christian Haugen (SV), Reidar Åsgård (A), Mirjam Engelsjord (V) SAK 7/15

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 26 Stange, Hamar og Ringsaker kommuner - oppstart kommunedelplan og høring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal - InterCity Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. ser svært positivt på at det nå startes opp med arbeid med kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli-Brumunddal. fremhever den store betydningen InterCity-utbyggingen har for regional utvikling i hele Innlandet, og vil derfor understreke viktigheten av at strekningen Sørli- Brumunddal, og senere hele InterCity-aksen mot Lillehammer, planlegges og bygges ut som en helhetlig og sammenhengende prosess. 2. vil understreke betydningen av at antallet trase-alternativer som skal utredes nærmere i planarbeidet begrenses, og at alternativer som skal utredes må stå i et rimelig forhold til de økonomiske rammer for InterCity-utbyggingen. 3. Det er svært viktig at det gis grundig begrunnelse for hvilke alternativ som skal utredes videre og hvilke alternativ som ikke tas med videre i planarbeidet. Dette er for svakt beskrevet i forslaget til planprogram, og siden det ikke har vært noen formell silingsprosess med vedtak i folkevalgt organ, bør dette derfor gis en grundigere omtale før planprogrammet fastsettes. 4. ser det som viktig at planarbeidet legges opp slik at framdriften i prosjektet med utbygging av dobbeltsporet frem til Hamar i 2024, kan opprettholdes. Utbyggingsetappen bør bli tilsvarende med utredningsetappen. 5. En forutsetning for å opprettholde framdriften er at en kommer i gang med de arkeologiske registreringene i deler av traséen allerede i 2015, slik at de ikke vil skape forsinkelser for utbyggingen. 6. Forslag til planprogram inneholder i hovedsak alle de relevante tema som er nødvendig for å utrede dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal. vil likevel be om at følgende tilføyelser og endringer innarbeides i planprogrammet: Punkt C.3.2 H1: Det skal søkes løsning som gir minst mulig grad av barrierevirkning ved kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum. Punkt C.5, 5. avsnitt: Det utarbeides 3D-visualisering som viser overordnede grep sammen med omgivelsene for kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum (H1), kryssing av Åkersvika, alternativer for jernbanestasjon ved Vikingskipet (H5) og kryssing av riksveg 25 (H5).

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 27 I forslag til utredningsprogram for Stange, Ringsaker og Hamar; kapittel «Nærmiljø og friluftsliv» og overskrift «Utredning-innhold og omfang», ber vi om at følgende endring tas inn: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal erstatningsområder vurderes» erstattes med følgende formulering, som er i henhold til rundskriv T-2(08) punkt 5.d.: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal det gis fullverdige erstatningsområder» 7. ber om at fremtidig bruk av gammel jernbanetrase blir et eget tema i planarbeidet. Gammel jernbanetrase bør tilbakeføres til dyrka mark der dette er mulig. forutsetter at nødvendig opprydding og evt. forurensing håndteres som en del av Inter-Cityprosjektet. 8. vil påpeke viktigheten av å få til en god kobling til Rørosbanen. 9. mener at det må tas høyde for at konsekvensutredningene avdekker forhold som gjør at man må vurdere å velge andre løsninger enn det som er skissert i oppstartsvarselet og i planprogrammet. 10. vil påpeke viktigheten av at konsekvenser for kulturarven på grunn av driftsforhold i anleggsperioden også blir grundig utredet. 11. vil oppfordre til at den viktige jernbanehistorien som Hamar representerer blir videreført som en positiv ressurs og premiss for næringsutvikling, bygningsarv, bosetting og historie. 12. ber om at Jernbaneverket også vektlegger øvrige forhold som belyses i saksutredningen. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Ida Kristine Teien som saksordfører. Behandling: Mari Gjestvang (SP) fremmet følgende forslag til nytt pkt: Hedmark fylkesting ber om at H6 utredes i tillegg til H1 og H5. Solveig Seem (H) fremmet følgende forslag: Punkt 2: -Strykes.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 28 -Alternativt: vil understreke betydningen av at lokalsamfunnene og lokaldemokratiet ikke gis for få trase-alternativer å velge mellom. Det må foreligge reelle valgmuligheter for lokalpolitikerne også etter utredningene, men ikke så mange at det ikke står i et rimelig forhold til de økonomiske rammene for InterCity-utbyggingen. Punkt 4: -Endres til: ser det som viktig at planarbeidet legges opp slik at framdriften i prosjektet med utbygging av strekningen Sørli Brumunddal kan opprettholdes. -Tillegg: Utbyggingsetappen bør bli tilsvarende med utredningsetappen. Punkt 6: -Andre kulepunkt - tillegg: 1. Endring: foran Hamar sentrum (H1) og forbi Maxi. 2. Til slutten av avsnittet: og H2 gjennom Hamar sentrum. 3. Til slutten av avsnittet: Det forutsettes at visualiseringene viser optimaliserte alternativer med minst mulig inngrep i bybildet. Punkt 7: Tillegg etter andre setning: Der gammel trase ga r gjennom by og strandsone, bør den i størst mulig grad frigjøres & reguleres til a pne byrom og grøntarealer med minst mulig barriereeffekt. Nytt punkt: vil pa peke viktigheten av minimalt med driftsavbrudd i anleggsfasen. Det er av stor viktighet for lokalsamfunnene at trafikkavviklingen går mest mulig effektivt mens byggingen pågår, da lange driftsavbrudd har store konsekvenser for områdene det angår. Det bes om at dette blir vurdert og tas med som et moment i utredningen av de ulike alternativene. Kjell Arne Hanssen (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Tillegg til punkt 2: Men fylkestinget er uansett opptatt av å lytte til lokaldemokratiet og folkeopinionen. Det må være et overordnet mål å velge det best mulig trasevalget som berører færrest mulig husstander og som i størst mulig grad bevarer Hamar sin unike strandlinje. 2. Tillegg til punkt 6, nytt kulepunkt: - ber om at alternativ H2 utredes. - ber om at alternativ H6 utredes. - Alternativ H1 i dagløsning gjennom Hamar Vest utredes ikke.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 29 - viser til tidligere enstemmig vedtak om H1 i tunell og ber følgelig om at dette alternativet også utredes, og ikke bare med tunell fra Bryggeriet. - Ved H1 alternativet skal dobbeltsporet flyttes tilstrekkelig langt mot øst, slik at traseen går fri av bebyggelsen på Jessnes. 3. Punkt 10, 11 og 12 strykes. Mirjam Engelsjord (V) fremmet følgende forslag: Nytt pkt. 13: i Hedmark avviser en videre utredning av trasealternativ H1. Hedmark fylkesting ber om at H2 og H6 utredes i tillegg til H5. H2(tunnel og stasjon under byen) H5 og H6 er alle alternativer som gir Hamar muligheten til å åpne byen mot Mjøsa, gir mulighet for byutvikling og rekreasjon. H5 og H6 innebærer stasjon ved Vikingeskipet, sentral beliggenhet i Hamar og regionen, lett tilgang til de store hovedferdselsårene, med plass til parkering, bussterminal og næringsbygg i nærheten. H6 traseen samler tog og vei i en korridor, dermed begrenses naturinngrepene totalt sett. Terje A. Hoffstad (A) fremmet følgende forslag til endring i pkt. 6 i komiteens innstilling: Andre kulepunkt: Endre følgende i første setning:. Kryssing av Mjøsa og gjennom Hamar (H1), Erik Ringnes (V) fremmet følgende endringsforslag til innstillingens pkt 6: Stryke de to første kulepunktene. Votering: Komiteens innstilling på punktene 1,3,5,8 og 9 ble enstemmig vedtatt. Punkt 2: Seem (H) sitt forslag om at om å stryke pkt. 2 falt med 21 mot 8 stemmer. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til pkt. 2. og Seem (H) sitt forslag, ble komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 9 stemmer. Hanssen (Frp) sitt forslag om tillegg til pkt. 2 falt med 28 mot 1 stemme. Punkt 4: Ved alternativ votering mellom Seem (H) sitt forslag og komiteens innstilling til pkt.4, ble komiteens innstilling vedtatt med 18 mot 11 stemmer. Punkt 6: Ringnes (V) sitt forslag om å endre komiteens innstilling på pkt. 6 falt med 27 mot 2 stemmer.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 30 Hoffstad (A) sitt forslag om endring i innstillingens pkt. 6, andre kulepunkt, ble enstemmig vedtatt Seem (H) trakk sitt forslag om sitt forslag om å endre tekst i pkt. 6, andre kulepunkt: foran Hamar sentrum (H1) og forbi Maxi.. Seem (H) sitt forslag om endring i pkt. 6, andre kulepunkt: og H2 gjennom Hamar sentrum falt med 21 mot 8 stemmer. Seem (H) sitt forslag om endring i pkt. 6, til slutten av avsnittet: Det forutsettes at visualiseringene viser optimaliserte alternativer med minst mulig inngrep i bybildet., falt med 20 mot 9 stemmer. Hanssen (FrP) sitt forslag om tillegg til pkt. 6, nye kulepunkt: - ber om at alternativ H2 utredes. Forslaget falt med 20 mot 9 stemmer. - ber om at alternativ H6 utredes. Forslaget falt med 22 mot 7 stemmer. - Alternativ H1 i dagløsning gjennom Hamar Vest utredes ikke. Forslaget falt med 21 mot 8 stemmer. - viser til tidligere enstemmig vedtak om H1 i tunell og ber følgelig om at dette alternativet også utredes, og ikke bare med tunell fra Bryggeriet. Forslaget falt med 28 mot 1 stemme. - Ved H1 alternativet skal dobbeltsporet flyttes tilstrekkelig langt mot øst, slik at traseen går fri av bebyggelsen på Jessnes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Punkt 7: Komiteens innstilling på punkt 7 ble enstemmig vedtatt. Seem (H) sitt forslag om tillegg etter andre setning i pkt. 7, ble enstemmig vedtatt. Punkt 10,11 og 12 Hanssen (FrP) sitt forslag om å stryke pkt. 10,11 og 12 falt med 28 mot 1 stemme. Nye punkt: Seem (H) sitt forslag om et nytt pkt. vil pa peke viktigheten av. ble enstemmig vedtatt. Engelsjord (V) sitt forslag om nytt pkt. 13 falt med 26 mot 3 stemmer. Gjestvang (SP) sitt forslag om nytt pkt. falt med 22 mot 7 stemmer. Hele vedtaket med de endringer som fremkommer etter voteringene, ble enstemmig vedtatt.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 31 Vedtak: 1. ser svært positivt på at det nå startes opp med arbeid med kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli-Brumunddal. fremhever den store betydningen InterCity-utbyggingen har for regional utvikling i hele Innlandet, og vil derfor understreke viktigheten av at strekningen Sørli- Brumunddal, og senere hele InterCity-aksen mot Lillehammer, planlegges og bygges ut som en helhetlig og sammenhengende prosess. 2. vil understreke betydningen av at antallet trase-alternativer som skal utredes nærmere i planarbeidet begrenses, og at alternativer som skal utredes må stå i et rimelig forhold til de økonomiske rammer for InterCity-utbyggingen. 3. Det er svært viktig at det gis grundig begrunnelse for hvilke alternativ som skal utredes videre og hvilke alternativ som ikke tas med videre i planarbeidet. Dette er for svakt beskrevet i forslaget til planprogram, og siden det ikke har vært noen formell silingsprosess med vedtak i folkevalgt organ, bør dette derfor gis en grundigere omtale før planprogrammet fastsettes. 4. ser det som viktig at planarbeidet legges opp slik at framdriften i prosjektet med utbygging av dobbeltsporet frem til Hamar i 2024, kan opprettholdes. Utbyggingsetappen bør bli tilsvarende med utredningsetappen. 5. En forutsetning for å opprettholde framdriften er at en kommer i gang med de arkeologiske registreringene i deler av traséen allerede i 2015, slik at de ikke vil skape forsinkelser for utbyggingen. 6. Forslag til planprogram inneholder i hovedsak alle de relevante tema som er nødvendig for å utrede dobbeltsporet jernbane mellom Sørli og Brumunddal. vil likevel be om at følgende tilføyelser og endringer innarbeides i planprogrammet: Punkt C.3.2 H1: Det skal søkes løsning som gir minst mulig grad av barrierevirkning ved kryssing av Mjøsa foran Hamar sentrum. Punkt C.5, 5. avsnitt: Det utarbeides 3D-visualisering som viser overordnede grep sammen med omgivelsene for kryssing av Mjøsa og gjennom Hamar sentrum (H1), kryssing av Åkersvika, alternativer for jernbanestasjon ved Vikingskipet (H5) og kryssing av riksveg 25 (H5). I forslag til utredningsprogram for Stange, Ringsaker og Hamar; kapittel «Nærmiljø og friluftsliv» og overskrift «Utredning-innhold og omfang», ber vi

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 32 om at følgende endring tas inn: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal erstatningsområder vurderes» erstattes med følgende formulering, som er i henhold til rundskriv T-2(08) punkt 5.d.: «berører traséen områder som benyttes av barn og unge skal det gis fullverdige erstatningsområder» Ved H1 alternativet skal dobbeltsporet flyttes tilstrekkelig langt mot øst, slik at traseen går fri av bebyggelsen på Jessnes. 7. ber om at fremtidig bruk av gammel jernbanetrase blir et eget tema i planarbeidet. Gammel jernbanetrase bør tilbakeføres til dyrka mark der dette er mulig. Der gammel trase går gjennom by og strandsone, bør den i størst mulig grad frigjøres og reguleres til åpne byrom og grøntarealer med minst mulig barriereeffekt. forutsetter at nødvendig opprydding og evt. forurensing håndteres som en del av Inter-Cityprosjektet. 8. vil påpeke viktigheten av å få til en god kobling til Rørosbanen. 9. mener at det må tas høyde for at konsekvensutredningene avdekker forhold som gjør at man må vurdere å velge andre løsninger enn det som er skissert i oppstartsvarselet og i planprogrammet. 10. vil påpeke viktigheten av at konsekvenser for kulturarven på grunn av driftsforhold i anleggsperioden også blir grundig utredet. 11. vil oppfordre til at den viktige jernbanehistorien som Hamar representerer blir videreført som en positiv ressurs og premiss for næringsutvikling, bygningsarv, bosetting og historie. 12. ber om at Jernbaneverket også vektlegger øvrige forhold som belyses i saksutredningen. 13. vil påpeke viktigheten av minimalt med driftsavbrudd i anleggsfasen. Det er av stor viktighet for lokalsamfunnene at trafikkavviklingen går mest mulig effektivt mens byggingen pågår, da lange driftsavbrudd har store konsekvenser for områdene det angår. Det bes om at dette blir vurdert og tas med som et moment i utredningen av de ulike alternativene. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Ida Kristine Teien (Sp), Erik Ringnes (V), Arnfinn Nergård (Sp), Jan Wibe (A), Mari Gjestvang (Sp), Solveig Seem (H), Terje A. Hoffstad (A), Reidar Åsgård (A),

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 33 Kjell Arne Hanssen (FrP), Christian Haugen (SV), Mirjam Engelsjord (V), Kristian Tonning Riise (H), Helge Thomassen (PP), Dag Rønning (Sp), Trond Enemo(U), Tone Coucheron (U)

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 34 SAK 8/15 Prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for et framtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk.. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 6. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler j. Ansvar for koordinering av samarbeid mellom grunnskolen og videregående skole k. Vergemål