eierrapport 2012 eierrapport 2012 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond 1. kvartal 2012

Transkript

1 1. kvartal 2012 eierrapport 2012 eierrapport 2012 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond folketrygdfondet 1 1

2 eierrapport 2012 kort fortalt Statens pensjonsfond Norge Folketrygdfondet Statens obligasjonsfond aksjer obligasjoner Norske obligasjoner Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond etter mandater gitt av Finansdepartementet. Kapitalen står som innskudd i Folketrygdfondet og investeres i Folketrygdfondets navn. Folketrygdfondet har ikke anledning til å sitte i selskapenes styrer, og kan eie inntil 15 % av aksjene i norske selskaper og inntil 5 % av aksjene i selskaper notert på andre nordiske børser. Ved utgangen av andre kvartal 2012 er verdien av Statens pensjonsfond Norge 135,5 milliarder kroner, fordelt på norsk aksjeportefølje (51,89 %), norske renteportefølje (33,08 %), nordisk aksjeportefølje (9,14 %) og nordisk renteportefølje (5,89 %). Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge er høyest mulig avkastning over tid. Mandatet legger til grunn at «god avkastning på lang sikt anses å være avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt velfungerende, legitime og effektive markeder.» Mandatet fastsetter at Folketrygdfondet årlig skal rapportere om sin eierskapsutøvelse og om hvordan hensynet til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold integreres i forvaltningen. Vi har valgt å gjøre dette i form av en egen eierrapport som utgis i etterkant av generalforsamlingssesongen. INNHOLD Intervju med adm. dir Vil være krevende og konsekvent 4 ansvarlig investeringsvirksomhet Jakten på det gode selskap 8 eierskapsutøvelse Vi skal kjenne dem, og de oss 10 dialog med selskapene Dialog over tid 12 generalforsamlingssesongen 2011/2012 Har stemt nei i ni selskaper 14 eierskapsutøvelse i norden-porteføljen Stemte på 105 generalforsamlinger 16 Viktig å være i Norden 17 selskapsanalyser og fokusområder ESG-analyser for å håndtere risiko 18 utøvelse av kreditorrettigheter Fra obligasjoner til aksjer 21 valgkomiteer og styrende organer Tidkrevende og stadig viktigere 22 mandat, retningslinjer og prinsipper Utdrag av mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge 24 Folketrygdfondets prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet 25 Folketrygdfondets retningslinjer for lederlønnsordninger 26 2 folketrygdfondet

3 hovedpunkter «Gjennom vår størrelse, langsiktighet og aktive eierskapsutøvelse prøver vi å bidra til ryddighet og rolleforståelse i markedene.» Folketrygdfondets adm. direktør Olaug Svarva Folketrygdfondet har ved utgangen av første halvår 2012 investert i 48 av selskapene på Oslo Børs. I vår eierskapsutøvelse har vi definert fem eierskapsspørsmål vi anser som viktige, som vi engasjerer oss i og som vi har meninger om: Styresammensetning og styrende organer. Godtgjørelse. Kapitalstruktur og strategi. Verdier og styringsprinsipper. Rapportering og kommunikasjon. I løpet av siste generalforsamlingssesong i Norge har Folketrygdfondet stemt mot 19 fremsatte forslag i til sammen 9 selskaper. Lederlønnsordninger og emisjonsfullmakter går igjen som de sakene der vi oftest har valgt å stemme mot styrets forslag. I Sverige, Finland og Danmark har Folketrygdfondet stemt mot, eller avstått å stemme for, i 25 av de sakene der styret har fremmet forslag. I tillegg har vi stemt mot 17 aksjonærforslag. Folketrygdfondet er representert i 7 valgkomiteer, 4 bedriftsforsamlinger og 8 representantskap i norske selskaper. I løpet av siste år har Folketrygdfondet ført dialog med 16 selskaper basert på våre ESG-analyser (det vil si analyser av miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring). Dette er dialoger der vi velger å gå dypere inn i temaer som kan utgjøre en potensielt betydelig risiko i vår portefølje. Folketrygdfondet har i løpet av siste år deltatt i to finansielle restruktureringer der vi har ivaretatt våre kreditorrettigheter ved å konvertere obligasjoner til aksjer. folketrygdfondet 3

4 eierrapport 2012 Intervju med administrerende direktør 4 folketrygdfondet

5 Adm. direktør Olaug Svarva: vil være krevende og konsekvent For Folketrygdfondet handler ansvarlig investeringsvirksomhet og eierstyring om å redusere risiko og skape verdier. Vi bruker mye tid på dette arbeidet, og vi gjør det fordi vi mener det er lønnsomt på lang sikt. Vårt mål er ikke å fremstå som moralens vokter eller å drive med markeringspolitikk. Dette sier Folketrygdfondets administrerende direktør, Olaug Svarva. Vi erfarer at langsiktig verdiskaping er best i selskaper som har god selskaps- og eierstyring, samt gode systemer og rutiner for å håndtere samfunns- og miljømessige problemstillinger. Derfor integrerer vi disse spørsmålene i vår løpende investeringsvirksomhet, sier Svarva. Skal være forutsigbar Folketrygdfondet utøver sin eierrolle på mange arenaer i direkte kontakt med selskapenes ledelser og styrer, på generalforsamlinger, i bedriftsforsamlinger eller representantskap, og i valgkomiteer. Dialog med selskapene er det viktigste. Gjennom slik direkte kontakt med selskapene holder vi oss orientert om utviklingen og får grunnlag for å forstå selskapets strategi, utfordringer og risikoer. Samtidig er vi bevisst på at vi ikke skal ha innsideinformasjon, fordi vi ønsker frihet til å kunne handle. Over tid har vi fått det vi kaller god institusjonell hukommelse. Dette betyr at vi har fulgt selskapene over mange år og kjenner dem på godt og vondt. Hun legger videre vekt på at Folketrygdfondet skal være konsekvent i sin eierskapsutøvelse og at prinsippene som følges, skal være kjente. Vi har definert fem sentrale eierspørsmål som vi konsentrerer oss om - selskapenes finansielle kapitalstruktur og strategi, lederlønninger, styresammensetning, rapportering og kommunikasjon og til slutt selskapenes verdier og styringsprinsipper. Dette er temaer som vi forholder oss til og har et syn på overfor selskapene. Vårt mål er å være en krevende, men forutsigbar, eier. Styret har vedtatt Prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet, og i år har vi også utarbeidet dokumentet «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse» som viser hvordan vi utøver vårt eierskap i norsk og nordisk næringsliv. I den årlige eierrapporten gir vi i tillegg en oversikt over aktivitet og konkrete saker fra de siste 12 måneder, med hovedvekt på årets generalforsamlingssesong. Ja, hvorfor utgir Folketrygdfondet en årlig eierrapport? Vi forvalter fellesskapets midler, så eierrapporten er en rapport til allmenheten og til alle de ulike aktørene vi møter gjennom virksomheten vår. Det er viktig at selskaper, medaksjonærer og andre kjenner prinsippene vi følger og har mulighet til å etterprøve at vi opptrer slik vi sier vi skal. Med vårt sterke fokus på eierstyring og ansvarlige investeringer og våre krav til selskapenes rapportering og dokumentasjon, innebærer eierrapporten også at vi tar egen medisin. Bevisst sitt ansvar Finansdepartementet har gitt Folketrygdfondet et klart mandat. I dette mandatet ligger det et samfunnsoppdrag som også innebærer at vi skal bidra til sunne og velfungerende markeder. Gjennom vår størrelse, langsiktighet og aktive eierskapsutøvelse prøver vi å bidra til ryddighet og rolleforståelse i markedene. Dette er avgjørende for tilliten til finansmarkedene og bidrar derfor til å understøtte og utvikle norsk næringsliv, sier Svarva. Folketrygdfondet eier i dag cirka 4,5 % av verdiene på Oslo Børs. Vår erfaring er at mange av eierne ikke er aktive, blant annet har kun om lag halvparten av kapitalen vært representert på generalforsamlingene de siste årene. Folketrygdfondet er representert på generalforsamlingene i alle selskapene vi har investert i. Vår rolle i det norske aksjemarkedet har derfor større betydning enn det eierandelen i seg selv skulle tilsi. folketrygdfondet 5

6 eierrapport 2012 Intervju med administrerende direktør Vi ønsker at selskapene skal komme til generalforsamlingene med forslag som er i tråd med krav til god eierstyring og som ivaretar hele aksjonærfellesskapets interesser. For å forstå Folketrygdfondets rolle mener Svarva det også er viktig å se på eierstrukturen på Oslo Børs og hvordan den har utviklet seg. I dag fremstår det tre tyngdepunkter på Oslo Børs: 1) Offentlig sektor som gjennom statens direkte eierskap i blant annet Statoil, Telenor, Yara og DNB er blitt børsens største eier. 2) Utenlandske investorer, som til sammen eier ca 35 prosent av verdiene, men som i varierende grad engasjerer seg på generalforsamlinger eller på annen måte utøver aktivt eierskap i norsk næringsliv. 3) Privateide norske aksjeselskaper. I denne gruppen finner vi de store norske private eierne, som ofte er aktive i eierrollen. Denne gruppen står i dag for ca 14 prosent av verdiene på Oslo Børs. Norske finansielle investorer har således en relativt lav eierandel i aksjemarkedet. Dette i motsetning til hva vi ser i mange andre land. I Norge er Folketrygdfondet den største rent finansielle investoren, og vi må se på vår eierrolle i lys av denne eierstrukturen. I noen selskaper er staten en stor eier gjennom direkte eierskap, mens Folketrygdfondet har en mindre eierandel. I andre selskaper kan det være en stor privat eier som er hovedaksjonær. I et tredje tilfelle kan det være et selskap med en spredt eierstruktur, og da kan det være Folketrygdfondet som er den største aksjonæren i selskapet. Vi har de samme prinsippene med oss hele tiden, men måten vi best utøver vår rolle på, vil i praksis måtte variere noe med eierstrukturen i det enkelte selskap. Ansvarlig forvaltning Hvordan jobber Folketrygdfondet mer konkret med eierstyring og ansvarlige investeringer? Når våre forvaltere vurderer et selskap, vil de gjøre både en kvantitativ og en kvalitativ analyse. Den kvantitative analysen omfatter strategi, drift og alle finansielle nøkkeltall, mens vi i den kvalitative analysen vurderer selskapsstyring, miljø og samfunnsforhold. Det er ikke minst hvordan selskapene forholder seg til slike spørsmål, som er avgjørende for hvor godt selskapene lykkes på lang sikt. Ifølge Svarva kan det være vel så viktig å unngå feilinvesteringer som å velge de riktige. Vi har en egen medarbeider knyttet til forvaltningsmiljøet som gjør egne analyser av selskapene ut fra et ESG-perspektiv (Environmental, Social and Corporate Governance). Hvis vi ser på vår totale portefølje, er de potensielt største risikoene knyttet til korrupsjon og miljøspørsmål. Vi har også valgt å sette spesialområder som lakseoppdrett og ukonvensjonell olje og gass i fokus. Vi bygger opp kompetanse på disse områdene som vi gjør bruk av i investeringsvurderingene. Når vi møter selskapene, skal det være like naturlig å ta opp denne type spørsmål som å diskutere strategi, finansiering og drift. Stemmer på generalforsamlingene En av arenaene hvor Folketrygdfondets holdninger kan komme til uttrykk offentlig, er gjennom avstemninger og stemmeforklaringer på generalforsamlingene. Vi ønsker at selskapene skal komme til generalforsamlingene med forslag som er i tråd med krav til god eierstyring og som ivaretar hele aksjonærfellesskapets interesser. Så er det av og til slik at det foreligger forslag som vi ikke kan akseptere. Da har vi normalt ikke noe annet valg enn å stemme i mot, sier Svarva. Sommeren 2012 oppstod en situasjon der Folketrygdfondet stemte for et forslag fra selskapets styre, men samtidig la inn stemmeforklaring på generalforsamlingen. Dette gjaldt rettet emisjon i REC. Vi er opptatt av prinsippet om likebehandling av aksjonærene og tok kontakt med styret om dette underveis i en komplisert finansiell restrukturering. Forslaget det til slutt ble stemt over, var bedre enn det opprinnelige, men vi fant grunn til å legge inn en stemmeforklaring, sier Olaug Svarva. Er det naturlig å selge seg ut hvis Folketrygdfondet ikke når frem? Vi gjør en total vurdering og har ikke tro på 6 folketrygdfondet

7 Hele tiden handler det om å utvikle beste praksis. markeringspolitikk. Vi jobber langsiktig, vi har tro på dialogen og på at vi ved å fremme vårt syn kan bidra til at forslagene kan bli endret ved neste korsvei. Men hvis vi heller ikke over tid ser vilje til endring, må vi vurdere hvor vesentlig den aktuelle problemstillingen i et gitt selskap er, og kanskje må vi revurdere vår tro på selskapet. Debatter i offentligheten Noen etterlyser en mer aktiv og synlig eierrolle for Folketrygdfondet? Ja, og det er en kritikk vi må ta alvorlig, samtidig som vi ikke kan la oss jage av ulike aktører med ulike agendaer. Vår «forsiktighet» må forstås ut fra den rollen vi har og skal ha. Vi har fått et mandat fra Finansdepartementet som fastslår at vi skal være en finansiell investor. Vår oppgave er å forvalte en del av fellesskapets sparepenger og plassere dem til størst mulig langsiktig avkastning i norske og nordiske aksjer og renter. Dermed ligger det for eksempel ikke til Folketrygdfondets rolle å sitte i selskapenes styrer. Vi skal som stor finansiell investor i markedet ikke være på innsiden av styrerommene der innsideinformasjonen er. Det ville legge bånd på oss som investor og gi oss en annen rolle enn den vi nå er tildelt. Denne rollen er det ulike meninger om, og noen ønsker seg fra tid til annen et mer «industrielt folketrygdfond». Andre ønsker at vi skal si tydeligere fra i konkrete enkeltsaker som får offentlig interesse. Den balansegangen må vurderes fra gang til gang, men ofte vil det være vår vurdering at vi kommer lengst ved å være tålmodige pådrivere av prosessene. Samtidig forvalter vi fellesskapets midler og må av den grunn svare for de disposisjonene vi gjør og også for de standpunktene vi tar i viktige saker. Så vi må være tilgjengelig for media, og i gitte situasjoner vil vi gå ut med kritikk og synspunkter i enkeltsaker. I løpet av det siste året har vi eksempelvis hatt saker både i Telenor og Orkla der slike vurderinger er blitt satt på prøve. I Telenor valgte vi å være tydelige i forhold til et spørsmål som etter vår vurdering ligger klart innenfor vårt mandat, men der vi samtidig hadde et annet standpunkt enn staten som hovedaksjonær. Vi beklaget at Telenors styreleder måtte trekke seg på det tidspunktet og med den begrunnelsen som ble gitt, og dette gikk vi offentlig ut med. I Orkla ble vi på den annen side beskyldt for å være for lite aktive overfor styreleder, som samtidig er selskapets største aksjonær. Utviklingen har vært skuffende de siste årene, noe vi også har gitt uttrykk for offentlig. Hvordan selskapet best løser sine utfordringer over tid, må ledelsen og styret finne svar på. Vårt viktigste bidrag i denne situasjonen har vært å stille spørsmål til styret og ledelsen og arbeidet vårt i valgkomiteen. Fordi vi ikke selv sitter i styrene og ikke selv er med på å legge selskapenes strategi, er vi desto mer opptatt av at selskapene skal ha gode styrer med riktig kombinasjon av erfaring og kompetanse. Derfor er selskapenes valgkomiteer og de prosessene valgkomiteene har ansvar for, noe av det viktigste vi engasjerer oss i. Dette er i stor grad «usynlig» arbeid, og ofte svært tidkrevende. Vår vurdering er imidlertid at dette er noe av det viktigste en aksjonær kan engasjere seg i. Vil utgjøre en forskjell Hva er fondets mer langsiktige mål i forhold til eierstyring og ansvarlige investeringer? Vi ønsker å bidra til en sunn og god utvikling i selskapene vi har investert i og i markedene vi er operative i. Hele tiden handler det om å utvikle beste praksis. Vi prøver å være en god og konstruktiv, men også krevende eier i selskapene vi har investert i, samtidig som vi skal ha en betydning for markedet generelt. Ja, i forhold til god eierstyring og ansvarlig investering er det viktig at vi utgjør en forskjell, avslutter Svarva. folketrygdfondet 7

8 eierrapport 2012 Ansvarlig investeringsvirksomhet 8 folketrygdfondet

9 JAKTEN PÅ «DET GODE SELSKAP» Folketrygdfondet forvalter fellesskapets sparepenger, og vi er store og langsiktige i et lite marked. Før vi investerer i et selskap må vi forsikre oss om at dette selskapet har verdier som kan vare og utvikle seg positivt over tid. Mandatet fra Finansdepartementet fastslår at Folketrygdfondet skal forvalte Statens pensjonsfond Norge for å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Folketrygdfondets størrelse i det norske markedet gjør at vi i mindre grad enn mange andre investorer kan gå raskt inn og ut av enkeltselskaper. Vår eierpost i et selskap vil være relativt stor, og har vi først valgt å investere i selskapet, vil vi som regel også leve med denne investeringen over år. Det å finne frem til kvalitetsselskaper er grunnleggende i vår investeringsstrategi, og er ett av kriteriene vi må oppfylle for å kunne nå målet om meravkastning over tid. I tillegg følger det et spesielt ansvar med det å forvalte fellesskapets midler. Vi må svare for våre investeringer overfor den offentligheten som har gitt oss oppdraget og må derfor også ha en formening om hva som oppfattes som akseptabelt. Enkelt sagt må vi kunne kreve at selskapene vi investerer i, opptrer innenfor aksepterte normer. Finansdepartementet har definert følgende gjennom mandatet: «God avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt velfungerende, legitime og effektive markeder.» Kvantitet og kvalitet Jakten på «det gode selskap» er derfor grunnleggende for Folketrygdfondets investeringsvirksomhet, og til hjelp i dette arbeidet har vi etablert et sett av vurderingskriterier. Slik illustrasjonen på forrige side viser, inngår både kvantitative og kvalitative kriterier i den helhetsvurderingen vi til slutt gjør. Til grunn for våre vurderinger ligger forventninger om markedsutvikling, makroøkonomisk utvikling og generelle rammebetingelser. Basert på disse forventningene vil vi gjøre oss opp en kvalifisert mening om verdiutviklingen i selskapet, og måle denne mot børskurs. I dette arbeidet bruker vi finansanalytiske hjelpemidler og verdivurderingsteknikker, og dette er kjernen i de kvantitative vurderingene. De kvalitative vurderingene vil handle om å analysere selskapets strategi, ledelse, verdigrunnlag, styresammensetning og samfunnsansvar, herunder også hvordan selskapet forholder seg til sine miljøutfordringer. Det er en serie av slike helhetsvurderinger som ligger til grunn for investeringene i Folketrygdfondets portefølje. Deretter begynner den langsiktige oppfølgingen av selskapene, der vi vil forsøke å ivareta de samme kriteriene blant annet gjennom dialog med selskapene og stemmegivning på generalforsamlingene. Hver eneste dag tar vi i tillegg beslutninger om å vekte oss opp eller ned i selskaper, og også her kan både kvantitative og kvalitative kriterier spille inn. Noen ganger vil de kvalitative kriteriene veie så tungt at vi er villige til å velge bort et selskap selv om de kvantitative vurderingene tilsier at selskapet kan gi god finansiell avkastning på kort sikt. Ved utgangen av første halvår 2012 har Folketrygdfondet investert i 48 av selskapene på Oslo Børs. I de andre nordiske landene har vi investert i 85 selskaper. folketrygdfondet 9

10 eierrapport 2012 Eierskapsutøvelse 10 folketrygdfondet

11 VI SKAL KJENNE dem, OG DE OSS Folketrygdfondet vil være en ansvarsbevisst eier som kjenner selskapene, stiller spørsmål til styret og ledelsen og selv tar stilling til sentrale eierspørsmål. Ved å være en slik eier ønsker vi å bidra positivt til selskapenes verdiutvikling over tid. Motivasjonen for Folketrygdfondets eierskapsutøvelse vil alltid være å sikre våre interesser. Oppfølging av selskapene vi har investert i, er viktig både for å redusere risiko og for å bidra til best mulig verdiutvikling i porteføljen. Vår ambisjon er å være en krevende, men forutsigbar eier. Vi skal opptre gjenkjennelig og konsekvent i saker av samme karakter, og Folketrygdfondets styre har derfor vedtatt prinsipper som vi følger i vår eierskapsutøvelse (se side 25). For å kunne være en aktiv og god eier må vi ha innsikt i selskapene, og vi tar derfor direkte kontakt med styre og ledelse. Det er slik vi blir kjent med selskapene, og gjennom dialog over tid blir selskapene kjent med oss. Verdier og styringsprinsipper Vi forventer at selskapene følger anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) eller tilsvarende relevante utenlandske anbefalinger. Videre forventes at selskapene utarbeider retningslinjer og styringsprinsipper knyttet til samfunns- og miljømessige forhold som er relatert til virksomheten. Rapportering og kommunikasjon Vi forventer at selskapene kommuniserer finansiell informasjon til markedet og redegjør for verdier, styringsprinsipper, miljø og samfunnsmessige forhold på relevant og riktig måte. Rapportering i henhold til NUES-anbefalingen er et minimum. Dette vil vi mene noe om Generalforsamlingen er selskapenes øverste organ og aksjonærenes viktigste arena. De sakene som er nevnt nedenfor, er saker som vi anser som viktige for oss, som vi engasjerer oss i, og som vi vil ha meninger om. Styresammensetning og styrende organer Vi legger vekt på: Gode prosesser for å finne dyktige kandidater og riktig sammensetning av kompetanse. Forankring hos de største aksjonærene. Se «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse» på Godtgjørelse Vi legger vekt på: Tydelig og god informasjon. Prestasjonsrettede ordninger der det er samsvar mellom aksjonærenes og ledelsens interesser. Forutberegnelige kostnader. Rimelig omfang. Ikke basert på eksterne forhold ledelsen ikke kan påvirke. Kapitalstruktur og strategi Vi vil mene noe om: Avkastningsmål, kapitalutvidelser, utbytte og emisjonsfullmakter. Konsekvensene av selskapenes strategi for kapitalstrukturen, avkastning og risikonivå. folketrygdfondet 11

12 eierrapport 2012 Dialog med selskapene DIALOG OVER TID Vi har valgt dialog med selskapene som vår arbeidsmåte fordi vi mener dette gir best verdiutvikling og best gjennomslagskraft over tid. Temaer vi har tatt opp foran årets generalforsamlinger, er lederlønn og fullmakter. Det forplikter å være en stor aksjonær. Vi skal være tilgjengelig for selskapene, og vi forventer at selskapene er tilgjengelige for oss. I det norske markedet har vi møter med ledelsen i alle selskapene vi har investert i, og vi kommuniserer med styreleder i saker som hører inn under styrets ansvar. Dette er prosesser som går over tid, og er godt innarbeidet som vår måte å følge opp investeringene på. Gjennom dialogene får vi grunnlag for å forstå blant annet resultatutvikling, strategi, konkurransesituasjon og vekstmuligheter for det enkelte selskap. I neste omgang gjør dette oss til en bedre eier, ikke minst fordi vi raskt kan vurdere selskapenes kapitalbehov. ESG-spørsmål Også når vi følger opp vårt engasjement som ansvarlig investor med krav til selskapenes håndtering av miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring (ESG-spørsmål),skjer det primært gjennom samtaler med selskapene. Dialog som arbeidsform passer Folketrygdfondet fordi vi er store og langsiktige. Vi blir lyttet til, og vi kan være tålmodige. Se oversikt over ESG-dialoger side 20. Nederlag å stemme nei Kan vi oppnå bevegelse i riktig retning i en sak, vil vi kunne velge kompromiss fremfor konfrontasjon. Over tid har vi sett at denne måten å arbeide på gir positive resultater. Vi kan derfor si at det er et nederlag for prinsippene vi baserer oss på, når Folketrygdfondet må stemme nei på en generalforsamling. slik gjør vi det dialog Vi har møter med administrasjonen for å følge utviklingen i selskapene. Vi kommuniserer med styreleder i saker som hører under styrets ansvar. Både vi og selskapene er bevisste på at vi ikke skal motta innsideinformasjon. Egne prosedyrer følges dersom vi i spesielle situasjoner mottar innsideinformasjon. Det skal alltid være full åpenhet om hvilke prinsipper vi følger og hvilke arbeidsmåter vi kan benytte i vår eierskapsutøvelse. I den enkelte sak må imidlertid hensynet til åpenhet veies opp mot hensynet til pågående prosesser. I eierrapporten gir vi en årlig gjennomgang av prinsipper, arbeidsmåter og aktuelle temaer. Fra «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse», juni folketrygdfondet

13 Eksempler på dialoger med selskaper Nedenfor presenterer vi hovedtrekkene i Folketrygdfondets oppfølging av to av selskapene i porteføljen. Eksemplene er valgt fordi dette er selskaper der vi har store eierposter og der det har vært saker av betydelig offentlig interesse det siste året. Vi redegjør for møter og annen direkte kontakt med representanter for selskapene for å vise Folketrygdfondets arbeidsmåte. ORKLA Folketrygdfondet har ved utgangen av første halvår 2012 en eierandel på 8,4 prosent i Orkla. Temaer vi har hatt møter med Orkla om siste år, er: Konsernets strategi Styresammensetning og ledelse Lederlønnsordning Miljø og samfunnsansvar Møter i perioden fra 1. juli 2011 til 30. juni 2012: Møter med styreleder Møter med konsernsjef Møter med andre ledere i Orkla Folketrygdfondets styre på bedriftsbesøk hos Orkla Folketrygdfondet har vært engasjert i Orklas valgkomité det siste året. To representanter for Folketrygdfondet har deltatt på fire bedriftsforsamlinger og på selskapets generalforsamling. Folketrygdfondet har i tillegg deltatt på Orklas resultatpresentasjoner, kapitalmarkedsdag og andre aktuelle investorpresentasjoner av selskapet. YARA Folketrygdfondet har ved utgangen av første halvår 2012 en eierandel på 6,7 prosent i Yara. Temaer vi har hatt møter med Yara om siste år, er: Konsernets strategi Miljø og samfunnsansvar, med hovedvekt på korrupsjon Samarbeidspartnere Møter i perioden fra 1. juli 2011 til 30. juni 2012: Møter med ledelsen i Yara Selskapet er under etterforskning, og egen granskning foreligger. I slike saker er det vår praksis å avvente videre oppfølging så lenge slike prosesser pågår. Folketrygdfondet har vært engasjert i Yaras valgkomité og har deltatt på generalforsamling. Folketrygdfondet har i tillegg deltatt på Yaras resultatpresentasjoner, kapitalmarkedsdag og andre aktuelle investorpresentasjoner av selskapet. folketrygdfondet 13

14 eierrapport 2012 Generalforsamlingssesongen 2011/2012 Norge: har stemt nei i ni selskaper Folketrygdfondet har stemt på 61 generalforsamlinger i Norge siste år. Vi har stemt mot 19 forslag i til sammen ni selskaper. Lederlønnsordninger og emisjonsfullmakter går igjen som de sakene der vi oftest har valgt å stemme mot styrets forslag. Folketrygdfondet har gjennom generalforsamlingssesongen 2011/2012 valgt å stemme mot lederlønnsordningene i fem selskaper. I fire av disse selskapene stemte Folketrygdfondet mot tilsvarende ordninger også på fjorårets generalforsamlinger. De fire gjengangerne er Algeta, Atea, Noreco og RCCL. I tillegg har Folketrygdfondet i år også stemt mot lederlønnsordningen i Spectrum. Folketrygdfondet er generelt positiv til lederlønnsordninger som er målrettede og resultatavhengige. Vi mener at incentivordninger bør knyttes opp mot personlige mål, selskapsmål og mål for å sikre god verdiskaping for aksjonærene over tid. (Se side 26) De gangene vi velger å stemme mot selskapenes lederlønnsordninger, er det fordi de inneholder elementer vi mener er uheldige eller fordi det mangler informasjon. Det kan for eksempel være at ordningen ikke har et definert tak eller at styret ikke har redegjort godt nok for hvilke kriterier som er lagt til grunn. Komplisert og uoversiktlig Alt for ofte ser vi at det er vanskelig for aksjonærene i et selskap å sette seg inn i lederlønnsordningen. Noen ganger skyldes dette at lederlønnsredegjørelsen fra styret er for dårlig, i den forstand at den gir for lite informasjon. Andre ganger kan årsaken tvert imot være at informasjonen er så omfattende og komplisert at det er vanskelig å sette seg inn i avlønningsordningene. Et generelt inntrykk er dermed at selskapenes lederlønnsordninger er et uoversiktlig felt for aksjonærene. Vi vil generelt oppfordre selskapenes styrer til å legge mer arbeid i lederlønnsredegjørelsene, og mener at prinsippene i den enkelte ordning bør komme bedre frem enn det som ofte er tilfelle i dag. slik gjør vi det deltagelse på generalforsamlinger Folketrygdfondet stemmer på generalforsamlingene i de selskaper hvor vi eier aksjer. I selskaper notert på Oslo Børs skal vi, der det er praktisk mulig, delta selv. Dersom vi stemmer ved fullmakt, vil vi alltid gi stemmeinstruks. Utlånte aksjer vil normalt kalles tilbake før generalforsamlingen slik at vi kan avgi stemmer for hele aksjebeholdningen. I forkant av en generalforsamling foretar vi en grundig gjennomgang av sakene, og avgir stemme i tråd med våre prinsipper, retningslinjer og vurderinger. Dersom vi er uenige i styrets forslag, vil vi søke å redegjøre for vårt standpunkt før generalforsamlingen. I etterkant vil vi normalt publisere en stemmeforklaring på våre hjemmesider. Folketrygdfondet kan fremme saker for generalforsamlingen, men vil i så tilfelle ha dialog med selskapet forut for et eventuelt forslag. Fra «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse», juni folketrygdfondet

15 OVERSIKT OVER SELSKAPER DER FOLKETRYGDFONDET HAR STEMT MOT STYRETS FORSLAG * SELSkap antall SAKER HVILKE TYPE SAKER Spectrum 5 Emisjonsfullmakt. Lederlønnserklæringen. Emisjonsfullmakt til opsjonsprogram. Emisjonsfullmakt til konvertibel obligasjon. Tilbakekjøp av egne aksjer. Noreco 2 Lederlønnserklæringen. Emisjonsfullmakt til opsjonsprogram. Atea 2 Lederlønnserklæringen. Emisjonsfullmakt til opsjonsprogram. Algeta 3 Lederlønnserklæringen. Emisjonsfullmakt til opsjonsprogram. Opsjoner som styrehonorar. RCCL 2 Lederlønnserklæringen. CEO i styret. Prosafe 1 Emisjonsfullmakt. Golar 1 Stryke selskapet fra notering. Subsea 7 1 CEO i styret. *) I tillegg har Folketrygdfondet stemt mot aksjonærforslag på generalforsamlingene i Statoil og RCCL. VÅR STEMMEFORKLARING I SAKER DER VI HAR STEMT MOT LEDERLØNNSERKLÆRINGEN SELSKAP Spectrum STEMMEFORKLARING (saker der Folketrygdfondet har stemt mot styrets forslag).. Det er Folketrygdfondets syn at Spectrums opsjonsordning har et urimelig stort omfang da det kan innebære en potensiell utstedelse av 15,8 prosent nye aksjer. Det er Folketrygdfondets syn at opsjonsordningen innebærer en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ansatte Noreco.. Det er Folketrygdfondets syn at Norecos opsjonsordning har et urimelig stort omfang og innebærer en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ansatte Atea..Det er i lederlønnerklæringen ikke redegjort for hvilke tildelingskriterier som benyttes i bonus og aksjeopsjonsprogrammet, og det er ikke satt et maksimalt tak på programmet. Folketrygdfondet stemmer derfor i mot godkjennelsen av styrets lederlønnserklæring og retningslinjer i forbindelse med bruk av opsjoner og aksjebaserte insentiver rettet mot ledende ansatte. Algeta..Det er vår vurdering at opsjonsprogrammer skal godkjennes av generalforsamlingen med klare resultatavhengige tildelingskriterier og med et maksimalt tak på ordningen, og den skal ikke være urimelig i omfang. Aksjonærene skal ha en mulighet for å vurdere hvilken verdioverføring som skjer fra aksjonærene til selskapets ledelse. Vi kan ikke se at nevnte forhold fremkommer i den beskrivelsen som er gitt av opsjonsprogrammet i årsrapporten til Algeta.. RCCL Folketrygdfondet stemmer mot styrets forslag om lederlønnsordning på grunn av programmets omfang. Programmet kan innebære betydelig overføring av verdier fra aksjonærene til de ansatte. For fullstendige stemmeforklaringer se folketrygdfondet 15

16 eierrapport 2012 Eierskapsutøvelse i Norden-porteføljen SVERIGE, DANMARK OG FINLAND: STEMTE PÅ 105 GENERALFORSAMLINGER I løpet av siste 12 måneder har Folketrygdfondet stemt på til sammen 105 generalforsamlinger i selskaper i den nordiske porteføljen. Vi har stemt mot, eller avstått fra å stemme for, i 25 av de sakene der styrene har fremmet forslag. I tillegg har vi stemt mot 17 aksjonærforslag. Lederlønnserklæringer Av de styreforslagene vi har stemt mot, er flest knyttet til lederlønnserklæringer. Generelt opplever vi at lederlønnserklæringene inneholder for lite informasjon om ordningene, at insentivprogrammer mangler individuelle prestasjonskrav eller at ordningene ikke er begrenset i omfang. Også i de nordiske selskapene i porteføljene har dette vært hovedårsakene til at vi har stemt mot lederlønnserklæringene. Med de samme begrunnelser har vi også stemt mot warrant-programmer, opsjonsprogrammer og andre tilsvarende programmer for ledelsen og ansatte. Valgkomitéer og valg av revisor I to svenske selskaper ble styrets leder foreslått som leder av valgkomiteen. Vi mener at styremedlemmer ikke bør være representert i valgkomiteene og stemte mot i begge disse tilfellene. Vi ser også eksempler på at revisor yter tjenester til selskapet utover revisjon, og at honorarene for tilleggstjenestene overstiger revisjonshonorarene. I slike tilfeller har vi konsekvent stemt mot gjenoppnevning av revisor. Aksjonærforslag Når det gjelder forslag fremsatt av aksjonærer, har vi ofte stemt mot fordi mange av forslagene ikke har vært tilfredsstillende begrunnet. En rekke av forslagene som er blitt fremsatt av aksjonærer, dreier seg dessuten om spørsmål som etter alminnelige prinsipper for rollefordeling i et børsnotert selskap ligger utenfor det aksjonærfellesskapet skal ta stilling til. Vi har av den grunn stemt mot disse forslagene. Vi har kun stemt for ett aksjonærfremsatt forslag i løpet av denne generalforsamlingssesongen i Norden. Dette forslaget handlet om å få utredet om A- og B-aksjene i selskapet kan få lik stemmevekt. Stemmer på samtlige generalforsamlinger Fra og med generalforsamlingssesongen 2010 har vi stemt på samtlige generalforsamlinger i selskaper som inngår i den nordiske porteføljen. Vi abonnerer på en analysetjeneste som gjør det mulig for oss å vurdere de konkrete sakene som forelegges generalforsamlingen. Vurderingene gjøres på bakgrunn av våre prinsipper og retningslinjer. Med denne fremgangsmåten kan vi ha en konsistent stemmegivning for hele aksjeporteføljen. Forslag der vi har stemt mot styrets forslag, fordelt på tema: Sverige Danmark Finland Samlet Lederlønnserklæring Warrant/ konvertibelt lån/ tegningsrettsprogram/ opsjoner Valgkomité styreleder leder av valgkomité 2 2 Ekstrahonorar til styremedlem 1 1 Gjenoppnevning av revisor Emisjon (avstod fra å stemme) 1 1 Aksjonærforslag Mot For folketrygdfondet

17 VIKTIG Å VÆRE I NORDEN Folketrygdfondet kan investere i aksjer og obligasjoner utstedt av selskaper som er notert på regulerte markedsplasser i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Investeringene i Norden gir oss kunnskap som gjør oss til en bedre investor også i det norske markedet. Til enhver tid vil ca. 15 prosent av porteføljen i Statens pensjonsfond Norge være investert i selskaper notert på svensk, dansk og finsk børs. Generelt er Folketrygdfondet opptatt av de samme eierspørsmålene i hele porteføljen, og vi baserer oss på de samme prinsipper og retningslinjer for eierskapsutøvelsen i den nordiske porteføljen som i den norske. Vår eierskapsutøvelse er imidlertid mer intensiv i den norske porteføljen enn i den øvrige nordiske porteføljen. Dette følger naturlig av at eierandelene våre er betydelig større i det norske markedet. I den nordiske porteføljen fokuserer vi på utvalgte sektorer og selskaper der vi har spisskompetanse, og tar ikke i samme grad som i Norge mål av oss til å kjenne alle selskapene i investeringsuniverset like godt. Får kunnskap Det er mange felles drivere i markedene, og dermed er de nordiske investeringene for oss en kilde til informasjon om strukturelle forhold. Ved å ha aktive posisjoner i Norden får vi bredere innsikt i makroøkonomiske trender, bedre sektorkunnskap og bedre grunnlag for å vurdere markedsprising også av norske aksjer. Vi ser dessuten at selskapsanalyser og sektorrelaterte problemstillinger i den nordiske porteføljen har overføringsverdi for investeringene i den norske porteføljen. slik gjør vi det Eierskapsutøvelse i Norden-porteføljen Folketrygdfondet er opptatt av de samme eierspørsmålene i hele porteføljen. Fordi vi i Sverige, Danmark og Finland har investert i et større antall selskaper og generelt med mindre eierandeler enn i de norske selskapene, blir imidlertid vår eierskapsutøvelse mindre intensiv i denne delen av porteføljen. I Norden utøver vi vårt eierskap primært gjennom å stemme på generalforsamlingene. I den forbindelse har vi tilgang til analyser som gjør det mulig å vurdere hver enkelt generalforsamlingssak, og vår stemmegivning skjer ved at vi gir fullmakt med stemmeinstruks til en agent. Fra «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse», juni 2012 Utelukkelse av selskaper En viktig forskjell mellom vår investeringsvirksomhet i Norge og Norden, er at vi i den nordiske porteføljen er underlagt Finansdepartementets beslutninger om å utelukke selskaper fra investeringsuniverset. Slike beslutninger blir tatt av departementet etter anbefalinger fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. (Se folketrygdfondet 17

18 eierrapport 2012 Selskapsanalyser og fokusområder ESG-ANALYSER FOR Å HÅNDTERE RISIKO Folketrygdfondet har investert i enkelte sektorer der det er særlige utfordringer knyttet til miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring. Med bakgrunn i dette har vi definert noen problemstillinger som vi arbeider spesielt med. Både miljøutfordringer og korrupsjon er eksempler på ESG-temaer (Environmental, Social, Governance) som kan utgjøre en potensielt stor finansiell risiko i vår portefølje. Som en hjelp til å håndtere risiko har vi utarbeidet ESG-analyser for hvert av de norske selskapene vi har investert i. Spesielle temaer fra analysen blir fulgt opp i direkte dialog med selskapene. I denne eierrapporten velger vi å hente frem oppdrettsnæringens miljøutfordringer og selskapers arbeid mot korrupsjon som eksempler på temaer vi har prioritert. Et annet saksområde det har vært viktig å opparbeide kunnskap om og som vi fortsatt følger nøye, er ukonvensjonell olje- og gassutvinning. Slik har vi organisert oss Folketrygdfondet har en egen stilling for SRI-analytiker (Socially Responsible Investment-analytiker). I organisasjonen er SRI-analytikeren plassert i aksjeavdelingen, jobber i team sammen med porteføljeforvalterne og er derfor en av flere som bidrar til vår forståelse av enkeltselskaper og bransjer. SRI-analytikeren har et spesielt ansvar for å utarbeide analyser, bidra til dialog med selskapene og representere Folketrygdfondet i eksterne initiativer knyttet til SRI. Vi har lagt vekt på å organisere oss slik fordi vi mener at denne delen av analysearbeidet bør være mest mulig integrert både i investeringsbeslutningene og i oppfølgingen av hvert enkelt selskap. slik gjør vi det Selskapsanalyser og fokusområder For hvert av selskapene i den norske aksjeporteføljen utarbeides en analyse av miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring (Enviromental, Social, Governance ESG). I analysene inngår en vurdering av hvorvidt, og i hvilken grad, selskapet har nedfelt retningslinjer for håndtering av ulike samfunns- og miljøspørsmål, hvordan disse retningslinjene er gjennomført og hvorvidt selskapet rapporterer om etterlevelsen. Våre analyser danner grunnlag for individuell oppfølging av selskapene og diskusjon om hvilke tiltak som kan eller bør iverksettes. Vi er også opptatt av sektorspesifikke og utvalgte temaer som vi på selvstendig grunnlag må ha inngående kjennskap til. Dette muliggjør målrettet og grundig oppfølging av selskapene, og gir et bedre grunnlag for å vurdere den økonomiske risikoen i porteføljen. Fra «Folketrygdfondets eierskapsutøvelse», juni folketrygdfondet

19 Må forholde oss til ukonvensjonell olje- og gassutvinning Folketrygdfondet innhenter på selvstendig grunnlag informasjon for å forstå risikoen som følger med Statoils engasjement i ukonvensjonell olje- og gassutvinning. Per 30. juni 2012 eier Folketrygdfondet 3,5 prosent av aksjene i Statoil. Denne aksjeposten har en verdi på 15,6 mrd. kroner og er den største enkeltinvesteringen i vår aksjeportefølje. De senere år er Statoils engasjement i ukonvensjonell olje- og gassutvinning blitt et tema Folketrygdfondet må forholde seg til som aksjonær. Denne type virksomhet får stor oppmerksomhet fordi den har implikasjoner blant annet for påviste energireserver og langsiktig energisikkerhet, og ikke minst fordi det medfører miljøutfordringer og samfunnsmessige utfordringer å utvinne disse ressursene. Folketrygdfondet har på selvstendig grunnlag innhentet informasjon om de ulike risikoer og muligheter knyttet til Statoils oljesandprosjekt i Canada og til selskapets engasjement i skifergass- og oljeutvinning i USA. Folketrygdfondet har hatt flere møter med Statoil om konkrete miljømessige, sosiale, regulatoriske og omdømmemessige risikoer knyttet til denne virksomheten. I løpet av det siste året har vi bedt om å få en orientering for hvordan selskapet håndterer disse utfordringene. Vi har gjort klart overfor selskapet hvilke forventninger vi har til selskapets formidling av informasjon på dette området. Som aksjonær forventer vi grundig dokumentasjon av Statoils strategi for utvinning av ukonvensjonelle olje- og gassressurser og hvordan denne kan gjennomføres på en miljømessig forsvarlig måte. Korrupsjon er en risiko Vi ser at korrupsjon er et tema som utgjør en potensielt stor risiko i vår portefølje. Korrupsjon undergraver verdiutviklingen i samfunnet og skader det enkelte selskaps virksomhet. For det enkelte selskap kan de økonomiske konsekvensene av korrupsjon være at det stenges ute fra markeder, taper kontrakter, ilegges bøter og må gjennom omfattende juridiske prosesser. Korrupsjon kan være et vanskelig tema å forholde seg til, ikke minst fordi korrupsjonen kan anta mange ulike former. Selskaper som driver internasjonalt, kan dessuten ha virksomhet eller parternskap i land der holdningen til korrupsjon er annerledes enn i selskapets «hjemland». Dette kan være et dilemma, men er ikke en unnskyldning for at selskaper involverer seg i korrupsjon, uansett hvor de opererer. Det er opp til hvert enkelt selskap å beskytte sin virksomhet, sine verdier og sitt omdømme fra korrupsjon. Dette innebærer at selskapet må ha på plass retningslinjer og prosedyrer for håndtering av korrupsjonsrelaterte problemstillinger, samt rapportere om dette arbeidet. Videre er opplæring av ansatte og etablering av varslingssystem viktig for å forhindre og avdekke eventuelle tilfeller av korrupsjon. Styret i det enkelte selskap har ansvaret for å sikre at de nødvendige tiltak blir gjennomført, og må også holde seg oppdatert om dette arbeidet. Dersom det avdekkes tilfeller av korrupsjon hos et selskap, er det styrets oppgave å håndtere dette. Som investor må vi holde oss orientert om hvordan styret følger opp saken, og hva som blir gjort for å unngå at slike hendelser skjer igjen. To aktuelle eksempler To saker fra siste år viser hvilken risiko korrupsjon kan representere: Telenors problemer i India og Yara som etterforskes av Økokrim. Telenor har investert 18 milliarder kroner i India. Senere er det avdekket kritikkverdige forhold hos Telenors partner, og i skrivende stund er det fortsatt usikkerhet knyttet til Telenors investeringer i India. I Yara er det avdekket uakseptable utbetalinger. Selskapet er under etterforskning av Økokrim. Styret har iverksatt egen granskning av forholdene,og hovedfunnene er offentligjort. folketrygdfondet 19

20 eierrapport 2012 Selskapsanalyser og fokusområder Utfordringer i oppdrettsnæringen Folketrygdfondet har investert i fem selskaper innenfor fiskeoppdrett i Norge. I løpet av de siste to årene har vi hatt kontakt med samtlige av disse for å kartlegge og redusere ESG-relatert risiko i vår portefølje. Oppdrettsnæringen er en viktig og voksende industri i Norge. Folketrygdfondet har i dag aksjeposter i Austevoll Seafood (eierandel pr er 0,95 prosent), Cermaq (4,88 prosent), Lerøy Seafood (1,46 prosent), Marine Harvest (7,19 prosent) og Salmar (8,32 prosent). Samlet markedsverdi for våre investeringer i disse selskapene utgjorde ved utgangen av første halvår 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av den norske aksjeporteføljen. I løpet av de siste to årene har Folketrygdfondet arbeidet med ulike utfordringer i oppdrettsnæringen, herunder sentrale spørsmål som rømming, lakselus og fôr. Tilfeller av rømming rammer selskaper både økonomisk og omdømmemessig, mens behandling av lakselus er kostnadskrevende, og dårlig håndtering kan hindre videre vekst i næringen. Fôr utgjør en stor del av kostnadene i lakseoppdrett, og det er viktig at fôret er basert på næringsrike, bærekraftige og kostnadseffektive råvarer. Vi har bedt selskapene redegjøre for hvordan de håndterer disse utfordringene. I møter med ledelsen i selskapene har vi fått grundige redegjørelser, og vi har gitt klart uttrykk for den finansielle risikoen vi mener næringens miljøutfordringer utgjør. Vi opplever at selskapene tar spørsmålene på alvor, og kan konstatere at det gjennomføres tiltak. Samtidig møter næringen press fra miljøorganisasjoner som mener tiltakene ikke er tilstrekkelige. Dette er et spenningsfelt som næringen må forholde seg til i årene fremover. Vi vil, fra vår side, fortsette å følge utviklingen både i enkeltselskaper og i næringen som helhet. DIALOGER BASERT PÅ ESG-ANALYSER TEMAER MED SPESIELL RISIKO I VÅR PORTEFØLJE Noen av dialogene som vises i denne tabellen, ble avsluttet i løpet av siste år. Andre pågår fortsatt. I noen tilfeller har vi tatt kontakt med selskapet i etterkant av en konkret hendelse (Reaktiv dialog). I de fleste tilfellene har vi tatt initiativ overfor selskapet for å kartlegge risiko og bidra til bedre oppfølging fra selskapets side (Proaktiv dialog). Felles for alle disse dialogene er at de handler om temaer vi mener representerer risiko i vår portefølje. Sektor type DIALOG TEMA Energi Materialer Industri Forbruksvarer Konsumentvarer Finansielle tjenester Informasjonsteknologi Proaktiv Proaktiv Proaktiv og reaktiv Proaktiv Proaktiv Proaktiv og reaktiv Reaktiv Proaktiv Proaktiv Proaktiv Reaktiv Proaktiv Proaktiv Proaktiv Arbeidet med samfunnsansvar og anti-korrupsjon Retningslinjer for anti-korrupsjon Oppfølging av miljøregnskap ved en del av virksomheten Miljømessige og sosiale problemstillinger ved en del av virksomheten Praksis for samfunnsansvar i nye geografiske områder Retningslinjer og prosedyrer for anti-korrupsjon Spørsmål om et brudd på internasjonale konvensjoner ved en joint-venture avtale Retningslinjer og prosedyrer for anti-korrupsjon samt rapportering av klimagassutslipp Strategi for samfunnsansvar Miljømessige problemstillinger Miljøkonsekvenser ved et datterselskap Miljømessige problemstillinger (gjelder tre selskaper) Miljømessig rapportering og retningslinjer for anti-korrupsjon Retningslinjer for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden 20 folketrygdfondet