Eierrapport Folketrygdfondet forvalter. Statens pensjonsfond Norge Statens obligasjonsfond

Transkript

1 Eierrapport 2010 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge Statens obligasjonsfond eierrapport

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Investeringer og eierskap... 1 Eierskapsutøvelse en viktig del av forvaltningsarbeidet... 2 Folketrygdfondets eierprinsipper... 4 Generalforsamlinger Prinsipper for kompensasjonsmodeller... 8 Eierskap og etikk...9 Etiske prinsipper for investeringsvirksomheten...13 FNs prinsipper for ansvarlige investeringer...14 Folketrygdfondets deltakelse i styrende organer...16 Annen relevant informasjon...17

3 INVESTERINGER OG EIERSKAP Folketrygdfondet forvalter fellesskapets midler. Vi skal være en ansvarlig, krevende og forutsigbar eier for derigjennom å støtte opp om den langsiktige verdiskaping i de selskapene vi er investert i. Det er derfor viktig at vi opptrer ryddig og etter fastsatte prinsipper, og at det er åpenhet rundt dette. I gjennomsnitt er kun halvparten av aksjekapitalen i norske selskaper representert på generalforsamlingene. Folketrygdfondets stemmemessige innflytelse er derfor større enn eierandelen i seg selv skulle tilsi. Dette betyr at vi i generalforsamlingssammenheng har et stort ansvar for å bidra til at det fattes beslutninger som resulterer i god utvikling for selskapene. De senere år har vi sett en positiv utvikling i selskapenes arbeid med behandling av lederlønnserklæringer på generalforsamling. Mange selskaper gir nå mer informasjon om samlet kompensasjon som følge av lederlønnsbetingelsene, avlønningsordningene er blitt mer formålstjenlige og det er økt bevissthet om kostnadene for aksjonærene. Det er således vår oppfatning at det har skjedd tydelige forbedringer både av selve avlønningsordningene og den informasjon som gis om insentivordninger. For at vi som aksjonær skal kunne vurdere og ta stilling til lederlønnserklæringene må disse imidlertid være utformet på en tydelig måte som gir god oversikt over vilkår og kostnader knyttet til total avlønning. Enkelte selskaper har fortsatt et forbedringspotensiale på dette området. Et annet utviklingstrekk vi ser, både i Norge og internasjonalt, er at ulike interesseorganisasjoner som aksjonær i selskaper fremmer forslag om enkeltsaker til behandling på generalforsamling. Etter Folketrygdfondets oppfatning er det normalt ikke generalforsamlingens oppgave å behandle saker som, selv om de tas opp som enkeltsaker, i realiteten omhandler generelle samfunnsmessige spørsmål og rammebetingelser fastsatt av myndighetene. Normalt vil det heller ikke være generalforsamlingens oppgave å fatte vedtak om selskapets strategi eller følge opp enkeltsaker som følger av denne, da dette vil kunne skape uryddig ansvarsdeling mellom styret og general forsamlingen og være i strid med anerkjente prinsipper for god selskapsstyring. Aksjonærers rett til å kreve enkeltsaker behandlet på generalforsamling følger av aksjeloven og skal sikre de enkelte aksjonærers mulighet til å ivareta sine økonomiske interesser. Dette er et viktig prinsipp for aksjonærdemokratiet som ikke bør misbrukes. Folketrygdfondet foretar derfor en grundig vurdering av hver enkelt sak som fremmes på generalforsamling, herunder foretar vi en vurdering av om vi mener generalforsamlingen er det riktige fora for behandling av saken. På Statoils generalforsamling i mai valgte vi å stemme mot et aksjonærfremsatt forslag om at selskapet skulle trekke seg fra oljesandprosjektet i Canada da denne saken etter vår oppfatning ikke burde være en generalforsamlingssak. Som eksempel på hvilke vurderinger Folketrygdfondet gjør i slike enkeltsaker har vi gitt en mer utdypende redegjørelse om denne saken i et eget punkt i Eierrapporten. I 2009 har Folketrygdfondet styrket arbeidet med etiske problemstillinger. Basert på selskapsspesifikke vurderinger av hvilke områder det er knyttet størst økonomisk risiko til, har vi prioritert å analysere selskapenes rapportering og kommunikasjon om etiske problemstillinger, korrupsjon og klimagassutslipp. Analysen gir grunnlag for dialog med selskapene, og vi gir innspill om forbedringer når det er behov for det. Dette er en viktig og integrert del av vårt eierskapsarbeid. BPs oljeutblåsningsulykke i Mexicogulfen er en alvorlig sak som med all tydelighet viser at vi som aksjonærer ikke bare kan ha fokus på spørsmål knyttet til strategi, finans og selskapsstyring, men også på kvaliteten på ulike sider av driften i selskapene. Dette er områder som, når ulykker skjer, kan få store negative konsekvenser for selskapet med betydelige økonomiske tap for aksjonærer, obligasjonseiere og samfunnet. Ved halvårsskiftet var Folketrygdfondets samlede forvaltningskapital på 163,8 milliarder kroner. Aksjeporteføljen, som er fordelt på 51 selskaper i Norge og 123 selskaper i Norden, var på 66,9 milliarder kroner og vi hadde investeringer for 47,4 milliarder kroner i kreditt obligasjoner. Vi håper vår Eierrapport bidrar både til økt innsikt i hvordan vi forvalter denne kapitalen og økt forutsigbarhet i vår eierskapsutøvelse. Oslo, 23. august 2010 Olaug Svarva adm. direktør eierrapport

4 EIERSKAPSUTØVELSE en viktig del av forvaltningsarbeidet Folketrygdfondet forvalter midlene i Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet. I desember i år er det 20 år siden Folketrygdfondet fikk adgang til å investere i aksjemarkedet, og Folketrygdfondet er nå blant de største finansielle aksjonærene på Oslo Børs. Som stor investor har vi et ansvar for å bidra til langsiktig verdiskaping i de selskapene vi er investert i. Som en av de største investorene på Oslo Børs har vi også god oversikt over og kjennskap til eierskapsarbeid i mange av de sentrale norske selskapene. Dette er kunnskap som samlet sett gir oss et godt grunnlag for å kunne være en krevende og ansvarlig eier. Ved utgangen av juni utgjorde den norske aksjeporteføljen 4,2 prosent av samlet markedsverdi for aksjer notert på Oslo Børs. Av de 51 norske selskaper vi var investert i, hadde vi en eierandel på over 5 prosent i 21 selskaper og over 10 prosent i 5 selskaper. Vår nordiske aksjeportefølje besto ved utgangen av juni av 123 selskaper, og den største eierandelen var på 0,8 prosent i denne porteføljen. Samlet sett var markedsverdien av vår aksjeportefølje 66,9 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. I tillegg har vi investert 47,4 milliarder kroner i det norske og nordiske kredittobligasjonsmarkedet. Som stor finansiell investor med til dels betydelige eierposter må Folketrygdfondet forholde seg til den risikoen som er knyttet til den lange investeringshorisonten, både hva gjelder utviklingen i enkeltselskaper og utviklingen i markedet. For å sikre aksjonærverdier og for å bidra til et velfungerende finansmarked, er det derfor viktig at Folketrygdfondet som en ansvarlig og langsiktig investor engasjerer seg i eierskapsspørsmål i de selskaper vi er investert i. Eierskapsutøvelsen baseres på allment aksepterte retningslinjer, herunder Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Disse retnings- Sentrale temaer Folketrygdfondet som finansiell investor engasjerer seg i Styresammensetning Avlønning Kapitalstruktur og strategi Eierspørsmål Rapportering og kommunikasjon Verdier og styringsprinsipper 2 eierrapport 2010

5 linjene og egen erfaring gir klare føringer for hvilke saker vi ut fra vår rolle som finansiell investor vil engasjere oss i, samt måten vi utøver eierskapet på. Eierskapet utøver vi i hovedsak gjennom å: delta på generalforsamlinger være representert i valgkomiteer gi innspill om kriterier og kompetanse for kandidater både til styrer og valgkomiteer være representert i bedriftsforsamlinger og representantskap ha dialog med selskapets ledelse og/eller styreleder (avhengig av sak) ta opp saker skriftlig med styret ved styreleder når dette er nødvendig samarbeide med andre aksjonærer når vi mener dette er hensiktsmessig for å ivareta våre finansielle interesser Det er også viktig at vi i størst mulig grad opptrer på en forutsigbar og konsekvent måte i saker av samme karakter. Folketrygdfondet har derfor fastsatt eierprinsipper, etiske prinsipper for forvaltningen og retningslinjer for kompensasjonsmodeller i selskaper vi er aksjonær i. Hvordan selskapene håndterer samfunnsmessige og miljømessige problemstillinger er viktig for å sikre tilfredsstillende økonomiske resultater. For å sikre verdiene av våre investeringer er derfor våre etiske prinsipper en integrert del av forvaltningsarbeidet. Selv om de prinsipper Folketrygdfondet har fastsatt som grunnlag for eierskapsutøvelsen alltid vil være retningsgivende for vårt eierskapsarbeid, er det også viktig at vi på selvstendig grunnlag vurderer hver enkelt sak særskilt, både ut fra sakens kjennetegn, pågående prosesser i selskapet og størrelsen av vårt økonomiske engasjement. Denne type vurderinger er også viktig for å sikre at god og ansvarlig eierskapsutøvelse bidrar til langsiktig og positiv verdiskaping i selskapene. Renteplasseringer og eierskap Innenfor renteforvaltningen er det ikke knyttet eierrettigheter til de enkelte eierposter slik det er for aksjer. Derfor er det heller ikke naturlige kontaktpunkter mellom obligasjonseier (långiver) og utsteder (låntager). Heller ikke i låneoppfølgingen er det behov for kontakt med utsteder, da det må forutsettes at renter og forfall blir betalt og øvrige låneklausuler overholdt. Skulle det derimot inntre en kreditthendelse i form av betalingsmislighold eller at utsteder kommer i konflikt med klausuler i låneavtalen, må obligasjonseierne engasjere seg. For å lette forhandlingene mellom et stort antall obligasjons eiere og utsteder, har tilnærmet alle obligasjonslån en tillitsmann som representerer obligasjonseierne. Ved en kreditt hendelse vil det normalt utarbeides en løsning som både obligasjonseiere og utsteder finner hensiktsmessig, med mindre eneste løsning er konkurs. Det er bare i helt enkle saker at tillitsmannen selv vil kunne fatte beslutning på vegne av obligasjonseierne. Tillitsmannen vil derfor ofte måtte innkalle til et obligasjonseiermøte hvor det stemmes over forslag til tiltak med sikte på å bringe utsteder ut av misligholdssituasjonen. Det vil gjerne være slik at store obligasjonseiere vil bli gitt anledning til å komme med innspill i forkant av obligasjonseiermøtet. Som en av de store aktørene i det norske rentemarkedet vil Folketrygdfondet derfor kunne spille en aktiv rolle knyttet til misligholdssituasjoner i obligasjonslån hvor vi er stor eier. Det er viktig at det i obligasjonsmarkedet er klare og entydige kontrakter som regulerer låneforholdet. Folketrygdfondet har derfor i forbindelse med tegning i nye lån arbeidet aktivt for å sikre at lånekontrakten inneholder klausuler som er tilpasset den kredittrisikoen lånet antas å representere. Særlig vil gode finansielle låneklausuler kunne fange opp en negativ utvikling for selskapet, og således bidra til at arbeidet med en nødvendig finansiell restrukturering kan starte så tidlig som mulig. eierrapport

6 FOLKETRYGDFONDETS EIERPRINSIPPER 1. Folketrygdfondets eierskapsutøvelse tar utgangspunkt i at Folketrygdfondet er en ansvarlig og langsiktig finansiell investor. Formålet med eierskapsutøvelsen er å bidra til å oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor fastsatte risikorammer. 2. Folketrygdfondets eierskapsutøvelse er basert på FNs Global Compact, FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI), OECDs prinsipper for selskapsstyring, OECDs prinsipper for multinasjonale selskaper og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. 3. Folketrygdfondet skal ivareta sitt eierskap ved å integrere hensyn til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. Som grunnlag for arbeidet med etisk forsvarlig forvaltning, har Folketrygdfondet fastsatt Etiske prinsipper for investeringsvirksomheten. 4. Folketrygdfondets finansielle interesser skal ivaretas ved å følge den økonomiske utvikling i de selskaper der Folketrygdfondet har investeringer, herunder delta på investorpresentasjoner som holdes av selskapene og i møter med representanter fra selskapene når dette anses ønskelig. 5. Folketrygdfondet skal opptre på en ansvarlig og forutsigbar måte, behandle eierspørsmål med en stor grad av aktsomhet og opptre slik at det ikke skapes tvil om Folketrygdfondets rolle, selvstendighet og nøytralitet i forhold til andre interessenter. 6. Folketrygdfondet skal søke å være representert, direkte eller ved fullmakt, på generalforsamlinger i selskapene. Folketrygdfondet kan være representert i selskapers valgkomiteer, representantskap og bedriftsforsamlinger. Folketrygdfondet har ikke anledning til å være representert i selskapers styrer. 7. Folketrygdfondet kan samarbeide med andre investorer når dette er hensiktsmessig for å ivareta Folketrygdfondets interesser. 8. Folketrygdfondet skal søke å unngå å komme i innsideposisjon på grunnlag av informasjon mottatt fra selskapene. 9. Folketrygdfondet skal, for å nå fastsatte mål, løpende vurdere sammensetningen av porteføljen og justere sammensetningen gjennom kjøp og salg av verdipapirer. 10. Folketrygdfondet skal utarbeide en årlig rapport om eierskapsutøvelsen. Det skal utvises aktsomhet og skjønn i rapporteringen, og selskapssensitiv informasjon skal ikke offentliggjøres. 4 eierrapport 2010

7 GENERALFORSAMLINGER 2010 Folketrygdfondet har som målsetting å være en ansvarlig eier. Dette innebærer blant annet at vi er aktive deltakere i selskapenes generalforsamlinger og at vår stemmegivning er basert på grundige vurderinger. Dersom det er mulig, møter representanter fra Folketrygdfondet på generalforsamlingene. Har vi ikke anledning til å møte selv, sender vi fullmakt med instruks til representanter for selskapet eller andre som kan avgi stemme for Folketrygdfondet. De innleggene vi har holdt på årets generalforsamlinger er offentlig tilgjengelig på Aktivt eierskap og generalforsamlinger i 2010 I gjennomsnitt er det kun halvparten av aksjekapitalen i norske selskaper som er representert på generalforsamlingene. En konsekvens av dette er at Folketrygdfondets stemmeandel i generalforsamling ofte er større enn vår eierandel skulle tilsi. Med innflytelse følger også ansvar, og vi bruker derfor mye tid på å vurdere de saker som behandles før vi beslutter hvordan vi skal stemme. Folketrygdfondet har i løpet av året avgitt stemme i 47 general forsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs. I 24 av disse har vi avgitt stemme i form av fullmakt. Vi har stemt mot fremlagte forslag i fire saker på tre selskapers general forsamling. I de saker vi har stemt mot, har det vært avgitt stemmeforklaring og bedt om protokolltilførsel. Våre standpunkter er begrunnet i Eierprinsipper for Folketrygdfondet og Folketrygd fondets prinsipper for kompensas jonsmodeller. Sammenlignet med den norske aksjeporteføljen, er investeringene i den nordiske porteføljen i flere selskaper og med relativt sett mindre eierandeler. I årets generalforsamlingssesong har Folketrygd fondet avgitt stemme ved fullmakt på 23 generalforsamlinger i svensknoterte selskaper. I tre av disse har vi stemt mot i tre saker. Stemme givningen på generalforsamling i ikke-norske selskaper, tar også utgangspunkt i våre eierprinsipper og prinsipper for kompensa sjonsmodeller, dog slik at nasjonale forskjeller hensyntas. Vi opplever blant annet at det er visse nasjonale forskjeller relatert til krav om å utarbeide lederlønnserklæringer, som må hensyntas i vår eierskaps utøvelse. Arbeidet med implemen tering av våre prinsipper for eierskaps utøvelse i øvrige nordiske selskaper er under utvikling, og dette arbeidet vil bli styrket i tiden fremover. Folketrygdfondet søker å opptre på en forutsigbar og konse kvent måte i saker av samme karakter. Samtidig er det også viktig at hver enkelt sak vurderes særskilt og på bakgrunn av tidligere kommunikasjon med selskapet og sakens karakteristika. I forkant av årets general forsamlinger har vi vært i dialog med flere selskaper om selskapenes saksforslag blant annet knyttet til insentiv ordninger, styresammensetning og emisjons fullmakter. Gjennom denne type kontakt gir vi tilbakemelding om hva vi mener er hensiktsmessige løsninger slik at selskapets styre får mulighet til å fremme forslag som både er formåls tjenlige for selskapet og i tråd med aksjonærenes interesser. Vår erfaring er at slike innspill bidrar til forbedringer. Dette gjør at vi i enkelte saker velger å stemme for fremlagte forslag selv om løsningen ikke nødvendig vis er i overens stemmelse med det vi mener er den ideelle. Vi mener det er mer hensiktsmessig å motivere til slike skrittvise forbedringer enn konsekvent å stemme mot fremlagte forslag. Særskilte fokusområder I løpet av 2010 har Folketrygdfondet vært engasjert i spørsmål knyttet til kompensasjonsordninger, emisjonsfullmakter, kapitalstruktur og miljø. Videre har opprettelse av valgkomité og valgkomiteens arbeidsform vært et fokusområde. Der vårt engasjement gjennom dialog med selskapene i forkant av generalforsamlinger har resultert i at selskapet har tilpasset, endret eller trukket forslag, har det normalt ikke vært behov for å stemme mot fremlagte forslag eller kreve protokolltilførsler. Valgkomité Valgkomiteens viktigste oppgave er å vurdere styrets arbeid, kompetanse og sammensetning, samt fremme innstilling til generalforsamling om valg av kandidater til selskapets styrende organer. Valgkomiteen skal sørge for en god prosess knyttet til slike valg. Det er viktig at selskapene har velfungerende styrer med en sammensetning som kan ivareta selskapets og aksjonærfellesskapets interesser på en god måte. Dette innebærer blant annet at innstillingen må forankres hos de største aksjonærene. Mange av selskapene notert på Oslo Børs har etablert valgkomité og Folketrygdfondet har gjennom hele året vært engasjert i spørsmål om opprettelse og sammensetning av valgkomiteer. Vi mottar ofte henvendelse fra valgkomiteene med forespørsler om innspill og synspunkter på styresammen setningen. Vi er positive til slike henvendelser, og søker å gi konstruktive tilbakemeldinger. En slik prosess bidrar til god forankring og forståelse for valg komiteens forslag til sammensetning av styrende organer i selskapet. I løpet av 2009 har Folketrygdfondet tilskrevet fem selskaper; Fred Olsen Energy ASA, Olav Thon Eiendomsselskap ASA, Farstad Shipping ASA, Wilh. Wilhelmsen ASA og Odfjell SE eierrapport

8 med anmoding om at det opprettes valgkomité. Samtlige selskaper er preget av å ha en betydelig hovedaksjonær. Vi ser det som positivt at Wilh. Wilhelmsen ASA har opprettet valgkomité. De øvrige selskapene har ikke hensyntatt våre synspunkter og begrunner dette med selskapets eiersammensetning. Som følge av den spesielle aksjonær strukturen i selskapene, har vi inntil videre ikke funnet det hensiktsmessig å fremme forslag på generalforsamlingen om å etablere valgkomité. Vi mener imidlertid det er uheldig og lite aksjonær vennlig at børsnoterte selskaper velger ikke å ha valgkomité. Når selskaper går på børs og inviterer til at mange skal kjøpe aksjer i selskapet, bør det være en naturlig konsekvens at prosessen rundt styrevalg ivaretas av en valgkomité. Folketrygdfondet har også vært opptatt av sammensetningen av valgkomiteen, og stemt mot forslag hvor medlemmer av styret eller ledelsen foreslås til valgkomiteen. Vi stemte således mot forslag om å gjenvelge styrets leder som leder av valgkomiteen i Pronova BioPharma ASA. Kompensasjonsmodeller Folketrygdfondet har i alle år vært opptatt av at lederlønninger og insentivordninger skal bidra til å sikre aksjonærverdier, og styret har i denne sammenheng vedtatt prinsipper som legges til grunn for våre vurderinger. Etter at kravet om å utarbeide lederlønnserklæringer ble inntatt i allmennaksjeloven i 2006, har vi sett tydelige forbedringer med hensyn til den informasjonen som gis aksjonærene om omfang og utforming av insentivordninger. De første lederlønnserklæringer ga i varierende grad tilfredsstillende informasjon om kriterier og betingelser i ordningene. De var ofte for generelle og åpnet for store utbetalinger under bonusordningen. Vi har erfart at mange selskaper har hensyntatt våre synspunkter og de retningslinjer som følger av våre prinsipper for kompensasjons modeller. Den positive utviklingen tydelig gjøres ved at vi i 2007 stemte mot styrets forslag knyttet til lederlønnserklæringer eller insentiv ordninger i 9 saker, mens vi i 2010 kun har stemt mot i to saker knyttet til kompensasjonsmodeller i norske selskaper. Det er vårt inntrykk at kravet om å utarbeide lederlønnserklæringer har bidratt til større og bedre gjennomlysning av kompensasjonsordninger generelt. Vi ser fremdeles en utfordring for selskapene i å utarbeide gode redegjørelser for lønnspolicy og insentivordninger både kontantbaserte og aksjebaserte ordninger slik at de fremstilles tydelig og på en pedagogisk god måte. I mange tilfeller er insentivordninger en kombinasjon av kontant- og aksjebasert bonus, noe som fordrer en utførlig beskrivelse av ordningen, herunder en presisering av den delen som er aksjebasert. Det er også viktig at det gis tilstrekkelig informasjon om totale kostnader knyttet til bonusprogrammer. Dette er nødvendig for at vi skal kunne vurdere den verdioverføring som skjer fra aksjonærer til ledelsen, og om uttelling gjennom bonus- og insentiv ordninger er forenlig med den verdiøking vi vil motta som aksjonær. I henhold til allmennaksjeloven skal lederlønnserklæringen forelegges generalforsamlingen for veiledende godkjennelse. Dersom den inneholder elementer knyttet til verdiutviklingen i selskapets aksje, skal denne delen av ordningen vedtas av generalforsamlingen. Vi er opptatt av at den aksjebaserte delen av insentivordningen behandles som en egen sak. I noen tilfeller er det uklart hvilke vedtak som forelegges generalforsamlingen knyttet til aksjebaserte ordninger. Dessverre ser vi ofte at forslag til vedtak er inn arbeidet i generelle fullmakter til styret. Vi er skeptisk til slike generelle fullmakter selv om insentiv ordningen i seg selv kan være akseptabel. Klarhet og tydelighet i forhold til alle elementer av aksjebaserte ordninger er derfor viktig. I utgangspunktet er styret ansvarlig for at den lønnspolitikk som følges er forsvarlig, uavhengig av om prinsippene er godkjent av aksjonærene. Vi mener at det ikke er aksjonærenes oppgave å detaljstyre selskapenes lønns- og bonusordninger. Dersom vedtaksforslaget er uklart og det er en risiko for at ordningen i ettertid kan vise seg å stride mot våre generelle prinsipper, vil vi imidlertid stemme mot ordningen. I løpet av 2010 har Folketrygdfondet, som i tidligere år, vurdert selskapenes lederlønnserklæringer grundig. I Norwegian Energy Company ASA stemte vi mot praksis knyttet til etablering og gjennomføring av et opsjonsprogram. De nærmere kriterier for programmet var ikke klart angitt, ei heller vedtaket eller kostnadene. Generalforsamlingen ble forelagt opsjonsprogrammet etter at tildeling hadde funnet sted, en fremgangsmåte som etter vår vurdering ikke er akseptabel fordi det innebærer en omgåelse av lovens alminnelige prosedyre. I PGS ASA stemte vi for den foreslåtte ordningen, men ba om at styret etablerte tildelings kriterier med klare resultatkrav som en forutsetning for å tildele opsjoner, og at det var en årlig justering av innløsnings kursen. I general forsamlingen til Pronova BioPharma ASA stemte vi mot et kontantbasert insentivprogram ettersom det verken var redegjort for programmet, ordningens totale omfang, varighet, ytelseskriterier eller kostnader. Emisjonsfullmakter Vanligvis har Folketrygdfondets oppmerksomhet knyttet til emisjonsfullmakter vært relatert til størrelsen på fullmakten, normalt med en begrensning på 10 prosent av kapitalen. I Schibsted ASAs generalforsamling var det imidlertid formålet med fullmakten som var begrunnelsen for at vi stemte mot. Fullmakten skulle kunne benyttes i «oppkjøps- 6 eierrapport 2010

9 Statoil og oljesandsprosjektet i Canada I de siste årene har vi opplevd en trend både internasjo nalt og nasjonalt hvor interesseorganisasjoner tar opp enkeltsaker på generalforsamlingene. Dette er saker som ofte er relatert til samfunnsansvar eller miljøspørsmål. Normalt ser vi at en interesseorganisasjon som aksjonær anmoder om at tiltak eller prosjekter redegjøres for og behandles som egne saker av generalforsamlingen. Ved at prosjektet behandles som egen sak, synliggjøres problem stillinger knyttet til de sider av prosjektene som kan være utfordrende, eksempelvis i forhold til miljø, samfunnsansvar eller sosiale forhold. I henhold til aksjeloven har alle aksjonærer rett til å kreve enkeltsaker behandlet på generalforsamlingen. Dette er et viktig prinsipp som skal sikre de enkelte aksjonærers mulighet til å ivareta sine økonomiske interesser. Folketrygdfondet vurderer derfor også denne type saker i tråd med våre generelle eierprinsipper. Etter Folketrygdfondets oppfatning er det normalt ikke generalforsamlingens oppgave å behandle saker som, selv om de tas opp som enkeltsaker, i realiteten omhandler generelle samfunnsmessige spørsmål og rammebetingelser fastsatt av myndighetene. Videre er vi opptatt av å opprettholde den alminnelige arbeidsdeling mellom styret og generalforsamlingen. Som aksjonær er det vår oppgave å velge et styre som har kompetanse til å vurdere ulike prosjekter, ta vanskelige beslutninger og påse at disse er i tråd med selskapets strategi og innenfor de rammer og verdigrunnlag som er fastsatt. Styret er nettopp valgt med tanke på at det skal kunne sette seg inn i de utfordringer og problemstillinger som slike prosjekter medfører herunder de sosiale og miljømessige og gjennomføre de nødvendige vurderinger før beslutning tas. Folketrygdfondet vil imidlertid som aksjonær alltid sørge for at vi er godt orientert om selskapets strategi og virksomhet for å kunne vurdere om drift, utvikling og vekst er forsvarlig og langsiktig verdi skapende. I løpet av 2010 har vi opplevd at saker er fremmet som forslag fra interesseorganisasjoner på tre generalforsamlinger. Et eksempel på dette er generalforsamlingen til Statoil ASA hvor det både i år og i fjor ble fremmet forslag til vedtak fra aksjonær om at selskapet skal trekke seg fra oljesands prosjektet i Canada. Basert på en normal styringsmessig rollefordeling er saken om oljesandsprosjektet etter vår vurdering ikke en generalforsamlingssak, og vi har derfor stemt mot forslaget. Folketrygdfondet er imidlertid opptatt av prosjektets ulike utfordringer og har foretatt vurderinger både i forhold til Statoils strategi og utvikling. Oljesandsprosjektet, herunder de miljømessige sidene, er krevende og kompleks. Statoil har orientert både finansmarkedet og aksjonærer om planer, utfordringer og risikoer knyttet til prosjektet i Canada. Folketrygdfondet har tatt denne informasjonen til etterretning og vil følge den videre utviklingen. situasjoner», både der Schibsted gjennomførte oppkjøp, og i de tilfeller der Schibsted ble forsøkt kjøpt opp. Vår oppfatning, som er i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, er at aksjonærene bør gis anledning til å vurdere oppkjøps tilbud før selskapet eventuelt iverksetter tiltak for å vanskeliggjøre oppkjøpet. Folketrygdfondet er prinsipielt imot slike «poison pills» og stemte derfor mot fullmakten. Styreleders dobbeltrolle Det er Folketrygdfondets prinsipielle syn at det skal være uavhengighet mellom styreleder og administrasjonen. Som følge av at foreslått styreleder også skulle være ansatt i selskapet, stemte vi derfor mot valg av styre leder på generalforsamlingen til TGS- Nopec ASA i Over tid har vi vært i dialog med selskapet om å avvikle styreleders rolle som arbeidende styreleder i tillegg til å redusere omfanget på opsjonsprogrammet. I årets generalforsamling ble det klart at styreleder ikke lenger skulle fungere som arbeidende styre leder, samtidig som opsjonsprogrammet var redusert i forhold til tidligere. Med bakgrunn i at selskapet har vist vilje til å gjennomføre skrittvise endringer i tråd med våre krav, valgte vi derfor å stemme for det fremlagte forslag om lederlønns ordning i årets generalforsamling. Nordisk portefølje Når det gjelder porteføljen i Norden, er mange av de samme saker og vurderingstemaene til behandling som i selskapene notert på Oslo Børs. I tre saker har vi stemt mot styrets forslag. Den ene gjaldt et aksjeopsjonsprogram hvor kriteriene var vage, omfanget uklart, totalrammen omfattende i forhold til selskapets verdi og tilsynelatende ingen individuelle prestasjonskriterier. Vi har også stemt mot emisjonsfullmakt til styret hvor omfanget etter vår oppfatning var for stort totalt sett. I ett tilfelle er det også stemt mot forslag til styrehonorar. Honoraret inkluderte tilleggs honorar til styrets leder for fremtidig arbeid, og risiko for interessekonflikter medførte at vi stemte imot. eierrapport

10 Videre arbeid Gjennom generalforsamlinger utøver vi som aksjeeiere den øverste myndigheten i et selskap. Folketrygdfondet har erfart at vårt langsiktige arbeid i generalforsamlingssammenheng gir resultater, og dette vil også i fremtiden være en viktig og prioritert del av vår eierskapsutøvelse. Vi vil også fremover rette oppmerksomhet mot saker knyttet til lederlønnserklæringer, valgkomitéspørsmål og uavhengighet i styrende organer. Vi fortsetter også vårt arbeid med enkeltsaker i nær dialog med selskapene med sikte på å få etablert gode løsninger innenfor hensiktsmessige tidsperspektiv. Den senere tid har vi sett en fremvekst av interesseorganisa sjones deltakelse på generalforsamlinger. Dette er organisasjoner som ofte har som primærmål å rette oppmerksomheten mot aktuelle problemstillinger knyttet til samfunnsansvar og miljøspørsmål. Folketrygdfondet forholder seg til slike problem stillinger som en integrert del av vårt forvaltnings arbeid. Imidlertid vil det ikke alltid være slik at general forsamling er det riktige organ for behandling av denne type saker. Som en ansvarlig eier er Folketrygdfondet opptatt av å opptre korrekt i forhold til god eierstyring og selskapsledelse. Vi vil også fremover vurdere de saksforslag som fremmes i generalforsamling på selvstendig grunnlag og med utgangspunkt i gjeldende prinsipper for rolleog ansvarsdeling innen virksomhetsstyring. PRINSIPPER FOR KOMPENSASJONSMODELLER 1. Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte skal fremgå av årsrapporten. Det samme gjelder alle elementer av godtgjørelse til daglig leder og de enkelte ledende ansatte. 2. Insentivbaserte lønningsordninger skal ta utgangspunkt i oppnådde resultater utover det som normalt må forventes, og må vurderes i lys av den generelle markedsutviklingen og ikke være basert på utviklingen i selskapets aksjekurs. 3. Det bør fastsettes en maksimal ramme for årlig avlønning av ledelsen som ikke oppfattes som urimelig sett i forhold til de oppnådde resultater. Pensjoner, andre tilleggsytelser og sluttvederlag må heller ikke ha et urimelig omfang. 4. Insentivordningene skal utformes slik at de i størst mulig grad motiverer ledelsen til langsiktig verdiskapning og oppbygging av robuste organisasjoner med et godt arbeidsmiljø. 5. Det bør legges til rette for at en andel av utbetalt resultatbonus kan plasseres i selskapets aksjer for å sikre langsiktighet og riktige strategivalg. 6. Forslag om opsjonsrammer skal omfatte tildelingskriterier, og det bør beregnes virkelig verdi av opsjonsordningene, regnskapsmessige konsekvenser for selskapet og potensielle utvanningseffekter. 7. Ved bruk av opsjonsordninger bør innløsningskurs justeres årlig. Ved aksjebaserte ordninger og opsjoner bør en vesentlig andel av aksjene beholdes i minimum tre år. 8. Styrets medlemmer skal ikke omfattes av insentivordninger. 8 eierrapport 2010

11 EIERSKAP OG ETIKK Folketrygdfondet skal være en ansvarlig og langsiktig investor som bidrar positivt til en bærekraftig utvikling. Vi arbeider derfor systematisk med etiske vurderinger i forvaltningsarbeidet, og etikk er en integrert del i vår eierskapsutøvelse. Vi mener at den langsiktige verdiskapingen er bedre i selskaper som driver etisk forsvarlig, fordi den finansielle risikoen knyttet til uetisk forretningsdrift reduseres. Vi mener derfor at etisk forsvarlig forvaltning over tid bidrar positivt til den avkastningen Folketrygdfondet oppnår. For å oppnå best mulig avkastning over tid ønsker Folketrygdfondet å investere i selskaper med høy kvalitet på forretningsdrift og ledelse. Dette betyr blant annet at selskapene skal ha høy kvalitet på holdninger og handlinger i forbindelse med etiske problemstillinger. Vi forventer at selskapene har etablert et godt rammeverk på området, og at dette gjøres kjent og følges opp i organisasjonen. I internasjonal sammenheng er det etablert anerkjente prinsipper og retningslinjer som FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Vi ser det som positivt at de selskaper vi har investeringer i forholder seg til denne type retningslinjer. Vi legger stor vekt på å være en ansvarlig investor som opptrer korrekt i forhold til god eierstyring og selskapsledelse. I selskapene er det styret og toppledelsen som gjennom sine verdier og sitt engasjement setter standarden for hvordan selskapets organisasjon forholder seg til etiske problemstillinger. Det er derfor vi forholder oss til selskapets styre og ledelse når vi vurderer denne type problemstillinger i de selskaper hvor vi har eierinteresser. Etiske prinsipper og bruk av virkemidler Folketrygdfondet har fastsatt etiske prinsipper for investeringsvirksomheten. Prinsippene er gjengitt i Eierrapporten, og er også offentlig tilgjengelig på vår nettside Det følger av våre etiske prinsipper at Folketrygdfondet vurderer selskapenes håndtering av problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, barnearbeid, korrupsjon, miljø og andre mulige brudd på grunnleggende etiske normer. I den forbindelse vurderer vi hvilke retningslinjer selskapet har nedfelt, hvordan disse retnings linjene følges opp gjennom aktuelle tiltak, og hvordan selskapet rapporterer om etiske problem stillinger. I tillegg vurderer vi i hvilken grad styret er involvert i dette arbeidet. Folketrygdfondets etiske prinsippene gjelder for alle våre investeringer. Vi bruker imidlertid forskjellige metoder i oppfølgingen av de ulike deler av porteføljen. I forvaltningen av den norske aksjeporteføljen er eierskapsutøvelse et viktig virkemiddel. Dette innebærer blant annet at vi tar opp aktuelle etiske problemstillinger med selskapets ledelse slik at selskapene skal få mulighet til å rette opp uakseptable forhold. Dersom selskapene etter slike samtaler ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til våre synspunkter, kan det være aktuelt for oss å ta opp problemstillingen i generalforsamling. Skulle heller ikke en slik prosess føre frem, må vi til slutt vurdere salg av vår aksjepost i selskapet. Dersom vi mener at et selskap opererer i strid med våre etiske retningslinjer for investerings virksomheten, vil det være Folketrygdfondets styre som beslutter om selskapet skal tas ut av vårt investeringsunivers. Selskapet vil imidlertid ikke bli trukket ut av den referanse indeksen Finansdepartementet har fastsatt, og som Folketrygd fondets avkastning måles mot. Renteplasseringer gir ikke samme eierrettigheter og innebærer derfor heller ikke samme eieransvar som aksjeplasseringer. Vi forholder oss likevel til etiske problemstillinger også når det gjelder våre renteinvesteringer, og dersom vi avdekker brudd på våre investeringsprinsipper vil aktuelle tiltak bli vurdert og iverksatt. For selskaper hvor vi har både aksje- og renteplasseringer, vil de tiltak vi velger å gjennomføre omfatte begge plasseringsformer. For investeringer i nordiske aksjer eller rentebærende papirer utstedt av nordiske selskaper, følger vi de beslutninger Finansdepartementet tar på bakgrunn av anbefalingene fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Dette betyr at dersom Finansdepartementet beslutter at det er selskaper Statens pensjonsfond utland ikke skal investere i, så trekkes disse verdipapirene også ut av Folketrygdfondets investeringsunivers. Folketrygdfondet har derfor solgt seg ut av Swedish Match i Systematisk og integrert etikkarbeid Folketrygdfondet mener det er viktig at etikkarbeidet er en inte g rert del av forvaltningen. På investeringssiden arbeider vi derfor systematisk med etiske problem stillinger både på porteføljenivå, selskaps nivå og gjennom eksterne tiltak og samarbeidsprosjekter knyttet til samfunns ansvar lige investeringer. I 2009 har vi også økt ressursbruken på etikkområdet ytterligere, og vi gjennomfører nå blant annet mer helhetlige analyser av etiske problemstillinger. Analysene gir oss nyttige innspill som vi bruker i forvaltnings arbeidet, og som bidrar til at vi gjennom ansvarlig eierskap kan påvirke selskapene til en god og verdiskapende utvikling. eierrapport

12 Overordnede etiske vurderinger Basert på en vurdering av hvilke etiske problemstillinger vi mener det er knyttet størst økonomisk risiko til for Folketrygdfondets samlede portefølje, har vi valgt å prioritere følgende tre hovedtemaer: rapportering og kommunikasjon om etiske problemstillinger, korrupsjon og klimagassutslipp. Rapportering og kommunikasjon Det har vist seg at mange selskaper er relativt svake når det gjelder rapportering og kommunikasjon om tiltak knyttet til etiske problemstillinger, herunder hvordan selskapene ivaretar etiske normer og overholder egne etiske retningslinjer. Denne typen rapportering er spesielt viktig når et selskaps virksomhet har betydelige sosiale eller miljømessige konsekvenser fordi selskapet gjennom rapporten kan orientere om de tiltak selskapet gjennomfører for å redusere samfunnsmessig og miljømessig risiko. Korrupsjon Korrupsjon kan ha betydelig økonomisk risiko som følge av omdømmeskade, utelukkelse fra markeder, juridiske prosesser, ileggelse av bøter osv. Ifølge en undersøkelse som Transparency International Norge gjennomførte i 2009, bør norske bedrifter i større grad ta i bruk etiske regelverk og systematiske tiltak for å motvirke korrupsjon da mange bedrifter mangler dette. Folketrygdfondet ønsker at selskapene vi er investert i skal ha retningslinjer for anti-korrupsjon og rapportere om hvordan disse retningslinjene er operasjonalisert i selskapet. I 2010 har Folketrygdfondet gjennomført en analyse av retningslinjer knyttet til anti-korrupsjon i selskaper i vår norske aksjeportefølje. Analysen avdekket manglende eller utilstrekkelige retningslinjer for anti-korrupsjon i enkelte selskaper. Klimagassutslipp Det er knyttet både miljøkostnader og økonomiske kostnader til selskapers klimagassutslipp som følge av stadig økende energipriser, muligheter for at det kommer en eventuell CO 2 -skatt, behov for tilpasning til stadig mer omfattende regelverk for klimagassutslipp og konsekvenser av omdømmeskade. Vi mener at selskaper som ikke arbeider for å bli mer energieffektive og miljøvennlige over tid får svekket konkurranseevne i forhold til selskaper som velger å prioritere denne type arbeid. Klimagassutslipp vil, etter vår oppfatning og i tillegg til andre viktige miljøspørsmål, være et viktig tema for selskaper og investorer fremover. Folketrygdfondet har derfor valgt å bli en deltagende investor til Carbon Disclosure Project ESG «Environment, Social and Corporate Governance» eller miljømessige, samfunnsmessige og selskapsstyringsrelaterte problemstillinger. SRI «Socially Responsible Investment» eller samfunnsansvarlige og etiske investeringer. FNs PRI FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. Handler om det å være en ansvarlig eier ved å integrere ESG-temaer i eierskapsutøvelsen. FNs Global Compact et initiativ som oppfordrer bedrifter å følge og rapportere om hvordan de implementerer 10 prinsipper innenfor menneskerettigheter, arbeidslivstandarder, miljø og antikorrupsjon. CDP «Carbon Disclosure Project» er en organisasjon som opprettholder verdens største database av informasjon om bedrifters håndtering av klimagassproblematikken. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper OECDs retningslinjer er et anerkjent rammeverk for samfunnsansvar som myndighetene er forpliktet til å fremme. Retningslinjene er frivillige, men er anbefalt fra regjeringene til de flernasjonale selskapene. Selskapsspesifikke vurderinger For hvert av selskapene i den norske aksje porteføljen utarbeider vi en ESG-analyse (Environment, Social, Corporate Governance). For å sikre en mest mulig objektiv og presis vurdering av de enkelte selskapenes etiske holdninger og handlinger, innhenter vi informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder som årsrapporter, informasjon direkte fra selskapene og informasjon gjennom media og internett. Eksempelvis har Folketrygdfondet, som et ledd i vårt kontinuerlige arbeid med å overvåke både aksje- og rente porteføljen, etablert et systematisk internettsøk i redaksjonelle kilder over hele verden. I tillegg benyttes informasjon vi får tilgang til gjennom samarbeidsprosjekter og andre eksterne initiativer i vurderingen av selskapene. 10 eierrapport 2010

13 Konkrete saker Korrupsjon Vi har oppfordret to selskaper til å utvikle offentlige retningslinjer for antikorrupsjon. Miljø Vi har oppfordret tre selskaper til å offentliggjøre deres retningslinjer for håndtering av miljømessige problemstillinger. Vi har også oppfordret disse selskapene til å rapportere om gjennom føringen av retningslinjene. Menneskerettigheter/arbeidtakers rettigheter Vi har oppfordret ett selskap til å utvikle retningslinjer for arbeidtakers rettig heter i sitt datterselskap. Vi har vært i dialog med to selskaper om deres indirekte aktiviteter i regioner der overgrep mot menneskerettigheter er et alvorlig problem. Rapportering og kommunikasjon Vi har oppfordret fem selskaper til å forbedre rapportering og kommunikasjon om tiltak knyttet til etiske problemstillinger. Når ESG-analysen av et selskap er fullført, tas eventuelle problemstillinger som er avdekket opp i møter med selskapets ledelse. Siden oktober 2009 har Folketrygdfondet vært i dialog med flere selskaper om ulike tilfeller av ESG-relaterte problemstillinger. Når Folketrygdfondet gjør et selskap oppmerksom på et ESG-relatert problem, forventer vi at selskapet redegjør for hvordan det forholder seg til problemet og, om nødvendig, iverksetter tiltak. Folketrygdfondet erkjenner at ulike problemer og utfordringer krever ulikt tidsperspektiv for å få på plass hensiktsmessig løsning. Vi legger imidlertid vekt på å følge opp hvert enkelt tilfelle inntil problemet er tilfredsstillende håndtert. Samarbeidsprosjekter og initiativer I tillegg til vårt interne arbeid med etikk er vi også involvert i flere eksterne initiativer og prosjekter knyttet til etiske og sammfunnsansvarlige investeringer. Folketrygd fondet har valgt å delta i de tre prosjektene og initiativene Bærekraftig verdiskaping, Carbon Disclosure Project og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. Bærekraftig verdiskaping Vi har også i 2009 deltatt i samarbeidsprosjektet Bærekraftig verdiskaping. Prosjektets formål er å påvirke norske børsnoterte selskaper til en bærekraftig utvikling og langsiktig verdiskaping. Gjennom prosjektet ble det på vegne av de deltagende investorene sendt ut en spørreundersøkelse til alle eierrapport

14 selskaper som inngår i Oslo Børs hovedindeks. Selskapene ble bedt om å opplyse hvorvidt selskapet har retningslinjer som omfatter sentrale elementer innenfor en ansvarlig og bærekraftig forretningsdrift, hvem disse retningslinjene gjelder for, hvor de er forankret, hvordan de er implementert og på hvilken måte etterlevelsen av retningslinjene rapporteres. Spørreundersøkelsen ble sendt til 73 selskaper, og 37 av selskapene valgte å svare på undersøkelsen. Analysen av svarene viser at helse, miljø og sikkerhet (HMS) er det området hvor flest selskaper helt eller delvis har styringssystem, kontrollrutiner, setter seg mål, og hvor manglende etterlevelse får effekt på ledelsens avlønning. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er de områdene hvor selskapene samlet oppnår lavest resultat. Undersøkelsen viser også at selskapene scorer relativt høyt på punktene «retningslinjer» og «styrets ansvarlighet», og relativt lavt på «rappor tering og kommunikasjon». I tillegg til de selskapene som besvarte undersøkelsen, var det flere selskaper som meldte at de valgte ikke å delta fordi resultatene av undersøkelsen skulle bli offentliggjort. Vi mener at resultatene fra undersøkelsen gir en god oversikt av hvor langt norske selskaper har kommet innen bærekraftig verdiskaping og at selskapenes svar, eller deres beslutning om ikke å svare, bør brukes av investorer som et grunnlag for dialog med selskapenes ledelse. Carbon Disclosure Project Ved utgangen av 2009 besluttet Folketrygdfondet å bli en deltagende investor til Carbon Disclosure Project (CDP) CDP er en uavhengig ikke-kommersiell organisasjon som har verdens største database om bedrifters hånd tering av klimagass problematikken. CDP utarbeider en årlig spørreundersøkelse knyttet til klimaendringer og klimagass utslipp. Denne sendes til børsnoterte selskaper på vegne av de deltagende investorene. Som en deltagende investor får vi tilgang til mottatte svar på CDPs nettsted. Det tas sikte på å bruke denne informasjonen i arbeidet med å vurdere ulike klima relaterte risikoer og muligheter for de selskaper som inngår i vår norske aksjeportefølje. FNs prinsipper for ansvarlige investeringer Folketrygdfondet signerte FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (FNs PRI) i Initiativet er rettet mot kapitaleiere, kapitalforvaltere og deres profesjonelle servicepartnere, som alle oppfordres til å signere prinsippene. Etter vårt syn kan prinsippene bidra til å bevisstgjøre finansmarkedene på områder det er viktig å ivareta for å sikre en betryggende, langsiktig verdiskaping i næringslivet. Prinsippene handler om å være en ansvarlig og aktiv eier ved å integrere «Environmental, Social and Corporate Governance»- temaer i forvaltningsarbeidet og i eierskapsutøvelsen. Hvert år blir alle deltakende investorer til PRI bedt om å evaluere og rapportere om deres gjennomføring av prinsippene og i 2010 har Folketrygdfondet avgitt rapport for første gang. For en nærmere orientering om hva Folketrygfondet gjør for å følge opp FNs PRI, viser vi til egen artikkel om dette i eierrapporten. 12 eierrapport 2010

15 ETISKE PRINSIPPER for investeringsvirksomheten 1. Folketrygdfondet skal utøve etisk forsvarlig forvaltning og bidra til en bærekraftig utvikling og langsiktig verdiskaping for derigjennom å øke finansiell avkastning over tid. 2. Folketrygdfondet tar aktive investeringsbeslutninger basert på kvantitative og kvalitative vurderinger av enkeltselskaper, sektorer, markedsutviklingen og makroøkonomiske forhold. Dette innbefatter en vurdering av selskapenes håndtering av etiske problemstillinger. 3. Folketrygdfondet legger til grunn at de selskapene det investeres i overholder gjeldende lover og forskrifter. 4. Folketrygdfondet legger til grunn at selskapene opererer innenfor anerkjente etiske normer og internasjonale konvensjoner som FNs Global Compact og OECDs prinsipper for multinasjonale selskaper. 5. Folketrygdfondet vurderer selskapenes håndtering av problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, barnearbeid, korrupsjon, miljø og andre mulige brudd på grunnleggende etiske normer. I den forbindelse vurderes hvilke retningslinjer selskapet har nedfelt, hvordan disse retningslinjene følges opp gjennom aktuelle tiltak og hvordan selskapet rapporterer om etiske problemstillinger. I tillegg vurderes i hvilken grad styret er involvert i dette arbeidet. 6. Folketrygdfondet foretar vurderinger på basis av offentlig tilgjengelig informasjon og informasjon gitt av selskapene selv. 7. Ved investeringer i norske aksjer bruker Folketrygdfondet eierskapsutøvelse og dialog med selskapet som virkemiddel for å oppnå ønsket endring i et selskap. Dersom nødvendige endringer ikke gjennomføres kan Folketrygdfondet selge seg ut av selskapet. 8. Folketrygdfondet overvåker alle selskaper vi har kredittinvesteringer i. Selskaper som bryter Folketrygdfondets etiske prinsipper utelukkes fra investeringsuniverset dersom forholdene ikke rettes opp. 9. Ved investeringer i nordiske aksjer eller rentebærende papirer følger Folketrygdfondet de beslutninger Finansdepartementet tar på bakgrunn av anbefalingene fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. 10. Folketrygdfondet skal årlig offentliggjøre resultatene av arbeidet med etisk forsvarlig forvaltning. Det skal utvises aktsomhet og skjønn i rapporteringen og selskapssensitiv informasjon skal ikke offentliggjøres. eierrapport

16 FNS PRINSIPPER for ansvarlige investeringer FNs seks prinsipper for ansvarlige investeringer (FNs PRI) tar utgangspunkt i at man som en ansvarlig eier og investor integrerer temaer som omfatter miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring - Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) i forvaltningen. Folketrygdfondet mener FNs PRI er et godt initiativ som kan bidra til å bevisstgjøre finansmarkedene på områder det er viktig å ivareta for å sikre en langsiktig verdiskaping i næringslivet. Videre, dersom ESG-betraktninger ikke integreres i investerings analysen og følges opp gjennom eierskaps utøvelsen, vil dette etter vår vurdering ha negativ innvirkning på den avkastningen som oppnås over tid. Vi har derfor sluttet oss til FNs PRI og presenterer nedenfor de tiltak vi gjennomfører for å følge opp det enkelte prinsipp i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge. 1. Vi skal innarbeide ESG-temaer i investerings analyser og beslutningsprosesser Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge på vegne av Finansdepartementet. I de retningslinjer Finansdepartementet har gitt for forvaltningen fremgår det blant annet at det ikke skal foretas investeringer som medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser. Det fremgår også at eierskaps utøvelsen i hovedsak skal baseres på FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for eierskapsstyring og flernasjonale selskaper samt Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps ledelse. I tillegg har Folketrygdfondets styre fastsatt etiske prinsipper for investeringsvirksomheten. For å oppnå best mulig avkastning over tid ønsker Folketrygd fondet å investere i selskaper med høy kvalitet på forretningsdrift og ledelse. I hvilken grad selskapene har etablert en hensiktsmessig forvaltning av ESG-spørsmål mener vi er en indikator på kvaliteten på selskapsledelsen. For å vurdere selskapenes styring og oppfølging av problem stillinger rundt ESG, utarbeider Folketrygdfondet en ESG- analyse, og aktuelle spørsmål og problemstillinger som avdekkes i analysen tas opp i samtaler med selskapsledelsen. På den måten ønsker vi å bidra til at selskapenes håndtering av ESG- problemstillinger forbedres over tid, og dermed redusere finansiell risiko. Folketrygdfondet har også etablert kontinuerlig og systematisk internettsøk i redaksjonelle kilder verden over, og eventuelle problemstillinger avdekket gjennom internettsøket innarbeides i ESG-analysene og følges opp i samtaler med selskaps ledelsen. 2. Vi skal være aktive eiere og innarbeide ESG-temaer i vår eierskapsutøvelse Folketrygdfondet skal være en aktiv eier og en langsiktig og ansvarlig investor som integrerer ESG-relaterte betraktninger i vår eierskapsutøvelse. Vi forsøker å være representert, personlig eller ved fullmakt, på alle general forsamlinger i selskaper som inngår i den norske aksje porteføljen. Vår stemmegivning er basert på en grundig vurdering av de fremsatte forslagene, og våre prinsipper for etikk og eierskap er et viktig grunnlag for disse vurderingene. Når vi anser det hensiktsmessig, tar vi også gjennom året opp ESG-relaterte problemstillinger med ledelsen i selskaper som inngår i den norske aksjeporteføljen. 14 eierrapport 2010