Detaljregulering av gang- og sykkelløsning fra Goadalen til Goaveien Planid Beskrivelse av planforslaget

Transkript

1 Detaljregulering av gang- og sykkelløsning fra Goadalen til Goaveien Planid Beskrivelse av planforslaget Utarbeidet av Randaberg kommune, Plan og miljø Sist revidert:

2 Innhold 1. Bakgrunn Bakgrunn for planforslaget Gjeldende planer Tilgrensende planer Medvirkning Varsel om oppstart Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Arealbruk og landskap Kulturminner og kulturmiljø Landbruk og naturverdier Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Barn og unge Støy og luftforurensing Risiko og sårbarhet Planforslaget Planlagt arealbruk Fortau og gang- og sykkelløsning Vei Universell utforming Kulturminner Rekkefølgekrav Konsekvenser av planforslaget Landskap Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til naturmangfold Rekreasjon og folkehelse Trafikkforhold Barn og unge Landbruk

3 1. Bakgrunn 1.1 Bakgrunn for planforslaget Hensikten med planarbeidet er å regulere gang- og sykkelløsning/fortau langs Kyrkjeveien for å etablere en trygg skolevei fra Goadalen til Goa skole. Reguleringsarbeidet anses for ikke å falle inn under bestemmelsene om konsekvensutredning, jf. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 3, på grunn av at konsekvensene for landbruk, miljø og området er relativt begrenset. 1.2 Gjeldende planer Denne planen vil erstatte deler av følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Dalen, planid Reguleringsplan for gnr. 47 bnr. 87, 97 og 205, planid Delene som erstattes er knyttet til fortau i Goadalen og krysset Kyrkjeveien-Sørlibakken. Figur 1: Utsnitt av Reguleringsplan for Dalen (til venstre) og Reguleringsplan for 47/87, 97 og 205 (til høyre). 3

4 1.3 Tilgrensende planer Krysset Goaveien/Kyrkjeveien ble regulert av Statens vegvesen i 2014, i Detaljregulering av trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien, planid Denne planen legger opp til rundkjøring og sikker kryssing av både Goaveien og Kyrkjeveien i to underganger. Figur 2: Detaljregulering av trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien. 4

5 2. Medvirkning 2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt ut med frist for tilbakemelding Kjente grunneiere, naboer og offentlige instanser ble tilskrevet direkte. Planområdet inneholdt på dette tidspunktet både gang- og sykkelløsning og turveisystem fra Goaveien til Vistnesveien. Det kom inn 14 merknader, hvorav 5 fra offentlige instanser og 9 fra private. Det ble besluttet å dele planområdet for å sikre fremdrift i forhold til gang- og sykkelløsning mellom Goaveien og Goadalen. Brev om dette ble sendt ut til partene og offentlige instanser Turveisystemet fra Kyrkjeveien til Vistnesveien er tatt ut og vil planlegges i en egen plan. I forbindelse med dette kom det inn ytterligere 7 innspill, hvorav 3 fra offentlige og 4 fra private. Det ble avholdt informasjonsmøte i kommunestyresalen på kommunehuset , med ca. 15 personer tilstede. I tillegg var kommunen representert av 3 personer fra Teknisk og Plan og miljø. Her ble det fokusert på Kyrkjeveien og trafikksituasjonen i den. Det ble etterspurt en god løsning for konflikten mellom unger og biler, samt gjort oppmerksom på at en del bilister kjører for fort i området. Stenging av Kyrkjeveien for gjennomkjøring ble foreslått, samt å gjøre den om til miljøgate. Offentlige: Merknad Fylkesmannen i Rogaland, Støtter planarbeidet. Viktig å vurdere planløsninger som begrenser tapet av dyrka mark og reduserer driftsmessige ulemper for landbruket. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen, og Støtter planarbeidet og gir ros for å prioritere opparbeidelse av trygg skolevei og turvei. Forventer at kommunen vektlegger universell utforming ved opparbeidelse av turveien. Statens vegvesen, og Ingen vesentlige merknader, men tar forbehold om ytterligere merknader ved offentlig ettersyn. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, , og På grunn av flere automatiske freda kulturminner i nærområdet, må området befares. Rådmannens vurdering Tatt til orientering. Valgt løsning for gang- og sykkel legger beslag på noe dyrka jord, men sikring av myke trafikanter og skolebarn veier tungt her. Valgt løsning for adkomstvei søker å benytte areal som etterlates etter opparbeidelsen av krysset Goaveien-Kyrkjeveien, for å sikre at resterende landbruksareal blir så sammenhengende som mulig. Tatt til orientering. Turveidelen av planen er tatt ut. Universell utforming blir vektlagt så langt det er mulig. Bakken opp mot krysset er såpass bratt at man ikke klarer kravet på 5 % stigning. Tatt til orientering. Tatt til orientering. 5

6 Det vil være behov for arkeologiske registreringer før endelig uttalelse til planen kan foreligge. Hensikten er å få klarhet i om det finnes automatiske freda kulturminner i området. Lyse Elnett AS, Gjør oppmerksom på el-anlegg langs Kyrkjeveien, både distribusjonsnett lavspent, høyspent og regionalnett. Gjør spesielt oppmerksom på eksisterende regionalnetts kabler innen planområdet. Tatt til orientering. Det ble gjennomført registreringer i uke Resultatene fra denne foreligger ikke per dags dato. El-anlegg i området vil bli tatt hensyn til i utbyggingen av løsningen. Private: Merknad Bjørn Gilje, Ønsker støygjerde mot eiendommen sin. Inger Valen, og Ønsker at det legges inn veiskulder beregnet for hest med rytter. Kjetil Dragesæt og Lill Annette Knudsen, Støtter ikke turveidelen av planen. Mener denne bør gå som en gang- og sykkelvei langs eksisterende vei (Kyrkjeveien). Dette vil kunne gi barna som skal fra Goa til Harestad skole en trygg skolevei. Dette innspillet blir støttet av Bjørn Gilje i e- post Martin Galta og Liv Ingrid Selvig Galta, Ønsker å stenge trafikkfarlig utkjørsel til Goaveien, og etablere ny til Kyrkjeveien. Må avstå mye dyrket jord i prosjektene i området. Stiller spørsmål om hvor mye det er snakk om langs Kyrkjeveien. Arild Hansen og Liv Baustad Skaaren, Reagerer på at kommunen skal ta areal til krysset Sørlibakken-Kyrkjeveien. Rådmannens vurdering Dette gjelder turveidelen som er tatt ut. Innspillet vil tas med videre i arbeidet med den. Innspillet tas med videre i arbeidet med turveidelen som er tatt ut. Med hensyn til denne planen, er fokuset i planen på myke trafikanter, og da mest på skolebarn som skal til og fra Goa skole. En tilrettelegging med gruset veiskulder mellom gang- og sykkelløsning og landbruket, vil medføre ytterligere tap av landbruksjord. Denne delen er tatt ut av planen. Innspillet vil bli tatt med videre i arbeidet med turveiløsningen på et senere tidspunkt. Ny adkomst er lagt inn i planen. Det er også lagt inn rekkefølgekrav om stenging av eksisterende utkjørsel til Goaveien. Arealet som eventuelt erverves til gang- og sykkelløsning er ca. 2,7 daa. Varslingsgrensen lå på deres eiendom, slik at man kan se på hele krysset i forbindelse med 6

7 Jane Kaasen og Oddvar Bjørkelund, og Støtter ikke regulering av turvei fra Kyrkjeveien til Vistnesveien, og foreslår å stenge Kyrkjeveien for gjennomkjøring, og å lage Kyrkjeveien til miljøgate. Står fortsatt på tiltakene i første brev etter informasjonsmøte. Punkt 1 er den beste løsning. Svein Rygg, Er ikke positiv til å leie ut/selge areal til turvei. Marken ved den planlagte turveien er den mest skjerma han har. Wenche Rosengren Helland og Stig Helland, og Kyrkjeveien er i dag en trafikkfarlig vei for barn og unge. Fartsgrensen er 30 km/t og veien har en rekke farthumper. En del bilister og motorsyklister overholder ikke fartsgrensen. Det er nødvendig med tiltak for å og barna en sikker skolevei. Men de skisserte løsningene fra kommunen er ikke tilstrekkelige og kan, hvis ytterligere tiltak ikke gjøres, føre til en forverret trafikksikkerhet for forgjengere og syklister. En gang- og sykkelvei langs Kyrkjeveien i Goabakken kan medføre at bilister øker hastigheten ned mot bebyggelsen. I tillegg vil syklister, både skolebarn og andre, komme i stor fart ned bakken og komme i konflikt med biler i bunnen av bakken. Når Kyrkjeveien blir skolevei, vil det komme barn i stor fart ned Sørlibakken og ut i krysset. Foreslår å stenge Kyrkjeveien ved krysset Goaveien-Kyrkjeveien og bruke eksisterende vei som gang- og sykkelvei. Dette vil gi en bedret trafikksikkerhet, spare dyrka mark og spare kommunen for betydelige kostnader. En annen løsning kan være å planlegge for ytterligere innsnevringer/hindringer i Kyrkjeveien for å planen. Planforslaget legger ikke opp til erverv fra disse eiendommene. Hovedutvalg for nærmiljø og kultur vedtok (sak 52/11) at det skal etableres turvei/fortau langs del av Kyrkjeveien, med opprettholdelse av toveistrafikk. Planforslaget legger opp til at Kyrkjeveien blir 5 meter bred gjennom bebyggelsen, noe som er smalere enn i dag. I tillegg er det lagt inn en innsnevring ved overgangen mellom sykkelvei og kjørevei. Tiltak utover dette i Kyrkjeveien er ikke en del av reguleringsplanen. Tatt til orientering. Denne delen av planen er tatt ut. Innspillet tas med videre i arbeidet med reguleringsplan for turveien. Fortau og gang- og sykkelløsning vil bedre sikkerheten for barn og unge. Det at enkelte velger å kjøre fortere enn fartsgrensen er ikke noe man kan regulere seg vekk fra. Dette går på holdninger og må løses på andre måter. Det man kan gjøre i en plan er å legge til rette for fysisk trafikksikring, som for eksempel fortau og gang- og sykkelvei. Dette separerer de myke trafikantene fra bilene og motorsyklene. Med hensyn til hastighet for syklister, gjelder det også her at dette går på holdninger, og er vanskelig å regulere seg vekk fra. Det er lagt inn et hinder i veibanen i bunnen av bakken. Det vil redusere risikoen for uhell mellom sykler og biler. Planen legger opp til at Kyrkjeveien får en bredde på 5 meter, noe som gjør den smalere enn i dag. Ytterligere tiltak, med unntak av innsnevring i sørenden av bebyggelsen, er ikke med i planen. Hovedutvalg for nærmiljø og kultur vedtok (sak 52/11) at det skal etableres turvei/fortau langs del av Kyrkjeveien, med opprettholdelse av toveistrafikk. Planen legger ikke opp til andre tiltak i Kyrkjeveien enn innsnevringen i sørenden av bebyggelsen, som er knyttet til sykkelveien, for å sikre at 7

8 sikre at fartsgrenser overholdes og begrense gjennomgangstrafikk. Det bør også innføres ytterligere trafikkreduksjoner i de mest trafikkfarlige områdene. Det planlagte fortauet gjennom bebyggelsen vil påvirke flere boliger. Areal må erverves fra opparbeidede hager. I tillegg er ulempen dette vil medføre for boligeierne et betydelig kostnadsspørsmål for kommunen. Presenterte skisser tar ikke hensyn til faktiske eiendomsgrenser, men bruker asfaltkanten i Kyrkjeveien som utgangspunkt. Forventer at kommunen foretar nøyaktig oppmåling av tomtegrenser, slik at kommunens eget areal blir fullt utnyttet før ervervelse av areal fra boligeiendommene. Arve Jaatun, Etablering av sikker skolevei i Goabakken ønskes velkommen, men påstår at det er flere andre skoleveier i Randaberg som bør prioriteres. Langs begge sider av Goabakken er det rester av forfalte steingarder, og på enkelte strekninger er det store sitkagraner. Steinura og skogen har tatt store deler av både vei og landbruksareal. Goabakken er bratt og syklister kan få stor fart. Det å la syklistene bruke en smal sykkelvei, hvor det ferdes gående, kan bli farlig både for syklist og forgjenger. Legges det fartsbegrensende tiltak på sykkelveien, vil syklistene heller bruke veien, og en har brukt mye penger og areal til svært liten nytte. Å etablere en ny gang- og sykkelvei i bakken vil ta mye fulldyrket mark. Etablering av fortau/gang- og sykkelsti i bebyggelsen vil bli svært kostbart på grunn av konflikten mellom syklister og bilister etc. blir mindre. I tillegg legger planen opp til at Kyrkjeveien blir 5 meter bred, noe som er smalere enn i dag de fleste steder. Dette er også et fartsreduserende tiltak. Planforslaget har blitt ytterligere omarbeidet etter varsel og informasjonsmøte. Det legges opp til at det tas utgangspunkt i den vestlige asfaltkanten på grunn av at denne er innmålt med god nøyaktighet. Dette sammen med at formålet er å trafikksikre myke trafikanter uten å ta med veiarealene i Kyrkjeveien, anses det som en god løsning. Arealet som må erverves fra hver eiendom varierer en del, men ved å ta utgangspunkt i at Kyrkjeveien skal ha en bredde på 5 meter, er resultatet at areal som må erverves er begrenset. Kyrkjeveien er på det smaleste (ned mot 4,5 meter) forbi eiendommen 47/82, noe som gjør at det må erverves noe mer areal her. Skoleveien opparbeides i forbindelse med endring i skolekretsene. Skolebarn i Dalen skal i framtiden gå til Goa skole. Tatt til orientering. Planen legger opp til å separere gående og syklende med en løsning med adskilt sykkelvei og fortau i bakken. En del av arealet er rester av steingarden. En del av det varslede arealet vil tilbakeføres til landbruket etter opparbeidelse. Arealet som faktisk tas til gang- og sykkelløsning er begrenset (ca. 2,7 daa). Etter rådmannens vurdering veier hensynet til trafikksikker skolevei tyngre enn tapet av landbruksareal i denne planen. Tatt til orientering. Etablering og erverv er avhengig av bevilgninger i budsjett. 8

9 etablerte murer, som grunneiere vil kreve gjenoppbygget. Foreslår å fjerne den forfalte steingarden på østsiden av Kyrkjeveien, noe som vil frigi 1-3 meter som kan brukes til fortau uten å redusere dagens jordbruksareal. Ta tilbake veiareal. På slutten av 50-tallet ble det i bebyggelsen plantet en hekk i eiendomsgrensene på vestsiden av Kyrkjeveien. Hekken er erstattet med gjerder som følger eiendomsgrensene, med unntak av en. Dagens fartsdumper er blitt mindre effektive. Etablering av noen få innsnevringer ville vært mye mer effektive gi sikker avstand til myke trafikanter. Har vanskelig for å se logikken med å anlegge tursti mellom Vistnesveien og Goaveien, da det eksisterer to andre løsninger allerede: Visteveien med gang- og sykkelvei og Kyrkjeveien med 30-sone. At stien går tvers gjennom og beslaglegger store arealer med dyrket mark, burde være grunn i seg selv for ikke å lage slike forslag. Kai Martin Brekke, og Merker økt belastning på Kyrkjeveien etter fortetning i Aanestadfeltet og utbyggingen av Goa Vest, med støy og utslipp. Er forundret over at kommunen vil akseptere den økte trafikkmengden og ikke begrense trafikken for bedre å sikre nærmiljøene og de myke trafikantene. Anbefaler å avhjelpe myke trafikanter gjennom trafikkbegrensende tiltak. Ønsker ikke mer trafikk gjennom boligfeltet. Etterlyser en mer varig og helhetlig løsning fra Goakrysset til Vistnesveien/sentrum. Det bør etableres en entydig eiendomsgrense mellom vei og eiendommer på vestsiden av Kyrkjeveien. På det smaleste kan det se ut som det er etablert hekk for langt uti veien. Får man justert dette, er veibanen tilstrekkelig bred for å Den forfalte steingarden vil bli fjernet, da denne ligger i rabatten mellom gang- og sykkelløsningen og veien. Det er hensiktsmessig å separere gående og syklende, samtidig som disse sikres i forhold til veien. Det er derfor foreslått en rabatt på 2 meter, som er en løsning man finner andre steder, og som er minste løsningen man kan benytte uten å sette opp gelender/gjerde mot veien. Planforslaget legger opp til at det tas utgangspunkt i den vestlige asfaltkanten på grunn av at denne er innmålt med god nøyaktighet. Dette sammen med at formålet er å trafikksikre myke trafikanter uten å ta med veiarealene i Kyrkjeveien, anses det som en god løsning. Planforslaget legger opp til en innsnevring i nordenden av sykkelveien, for å minske konflikten mellom syklister og harde trafikanter. Denne delen av planen er tatt ut. Innspillet tas med videre i arbeidet med den planen. Denne planen har som formål å etablere en trygg gang- og sykkelløsning for skolebarn og andre myke trafikanter. Kyrkjeveien smalnes inn, noe som er med på å skape lavere hastighet. Andre tiltak for å begrense trafikkmengden kan vurderes utenom planen. Planen legger opp til at utgangspunktet er den vestlige asfaltkanten på grunn av at denne er innmålt med god nøyaktighet. Dette sammen med at det legges opp til at Kyrkjeveien får en bredde på 5 meter, gjør at inngrepene på 9

10 ta imot både myke og harde trafikanter. Foreslår en løsning hvor det etableres en kombinasjon av humper og innsnevringer som gjør det mulig for en bil å passere om gangen og sikrer gående i veibanen. Det bør også etableres flere og større humper, fordi de nåværende ikke er tilstrekkelige. Gjennomgangstrafikken må begrenses med Gjennomkjøring forbudt-skilt. Ole Andreas og Gunvor Ness, Anlegg på deres eiendom synes å være en dårlig løsning, da «fortauet» ikke vil bli brukt. Erfaringen deres er at fotgjengere går rundt boligblokka. Foreslår at gangfelt fra nytt fortau langs Kyrkjeveien legges over Sørlibakken (mot blokka) og fra nåværende fortau vest for blokka over Kyrkjeveien. Dette er nesten gratis i forhold til kommunens forslag. Sigmund Helland, Trafikksikring av Kyrkjeveien er helt nødvendig, men skisserte løsninger er ikke tilstrekkelige. Det er i dag betydelig trafikk, og selv om det er fartshumper, er det mange som ikke overholder fartsgrensen på 30 km/t. Ved anleggelse av gang- og sykkelvei og fortau vil mange bilister kunne føle seg fristet til å øke farten ytterligere. De fartsdempende tiltakene i Kyrkjeveien bør derfor forsterkes, og forbud mot gjennomkjøring fra Goakrysset til sentrum og Kiwi bør vurderes. Skissert løsning med overgang fra gang- og sykkelvei til fortau nederst i Goabakken vil kunne bli et trafikkfarlig punkt. Syklister som kommer ned Goabakken vil kunne ha stor fart og kjøre rett ut i Kyrkjeveien på et uoversiktlig punkt. Det bør anlegges kraftigere fartsdempende tiltak enn bare humper og sikten bør utbedres. Den skisserte løsningen i krysset Sørlibakken- Kyrkjeveien for forgjengere som skal mot sentrum vil ikke fungere som tiltenkt. I dag krysser fotgjengere først Sørlibakken og deretter Kyrkjeveien for å komme over til fortauet på vestsiden av Kyrkjeveien mot sentrum. Det bør lages en løsning med opphøyet, fartsdempende overgang over eiendommene på østsiden er begrenset. En separering av harde og myke trafikanter er den beste løsningen i forhold til å sikre de myke trafikantene, som er fokuset i denne planen. Det er lagt inn en innsnevring i forbindelse med enden av sykkelveien. Ytterligere tiltak i Kyrkjeveien er ikke en del av denne planen. Det blir mer kostbart og omfattende å justere hele veibanen. Ved å stramme opp krysset, vil inngrepene på eiendommen være begrenset. Det er viktig å sikre krysningspunkt fra eksisterende fortau på nordvestsiden av krysset til foreslått fortau på østsiden av Kyrkjeveien. På grunn av adkomst til blokka, som har en betydelig høydeforskjell, er det vanskelig å legge et gangfelt over Sørlibakken her. Enden mot blokka vil i dette tilfelle ende i veien, noe som ikke er heldig. Det er uheldig at enkelte velger å ikke overholde fartsgrensen, men dette lar seg ikke løse i en reguleringsplan alene. Planen tar likevel noen grep for å bedre sikkerheten og redusere hastigheten langs veien. Fokuset i denne planen er å sikre skolebarn, og løsningen med å separere myke og harde trafikanter er en god løsning for å få til dette. Dette, sammen med at Kyrkjeveien smales inn til 5 meter bredde, og med innsnevring i sørenden av bebyggelsen, vil være med å forbedre situasjonen for de myke trafikantene, noe som er målet i denne planen. Det er lagt inn en innsnevring her, som gjør at biler som kommer ned bakken vil måtte bremse ned eller stoppe. De må kjøre over i motsatt kjørefelt, og nå de kan svinge tilbake er syklisten kommet til rette i kjørebanen. I tillegg skal både innsnevringen og rabatten i Goabakken ikke hindre sikt mellom sykkelveien og bilveien. Det er viktig å sikre krysningspunkt fra eksisterende fortau på nordvestsiden av krysset til foreslått fortau på østsiden av Kyrkjeveien. Den foreslåtte måten er en naturlig måte å gjøre dette på. På grunn av adkomst til blokka, som har en betydelig høydeforskjell, er det vanskelig å legge et gangfelt over Sørlibakken 10

11 Sørlibakken ovenfor Kyrkjeveien og en tilsvarende løsning over Kyrkjeveien på nordsiden av krysset. Det forutsettes at kommunen fullt utnytter eget areal til nabogrensen på vestsiden av Kyrkjeveien for å minimalisere behovet for å erverve grunn til fortau på østsiden av veien. her. Enden mot blokka vil i dette tilfelle ende i veien, noe som ikke er heldig. Planen legger opp til at utgangspunktet er den vestlige asfaltkanten på grunn av at denne er innmålt med god nøyaktighet. Dette, sammen med at man gjør Kyrkjeveien smalere, gjør at inngrepene i eiendommene på østsiden blir begrenset. 11

12 3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet, på ca. 5 dekar, ligger langs Kyrkjeveien, og strekker seg fra Sørlibakken i nord og nesten til Goaveien i sør. Det ligger ca. 800 meter sør for kommunehuset i Randaberg, og ca. 600 meter nord for Goa skole Arealbruk og landskap Den sørlige delen av planområdet er landbruksområder langs Kyrkjeveien (se figur 3). Det er en ganske bratt helning som stiger sørover mot Goaveien. Denne helningen varierer noe, og den flater ut mot bebyggelsen i Goadalen. Figur 3: Kyrkjeveien sett fra sør mot nord (til venstre) og fra bebyggelsen mot sør (til høyre). Bildet til høyre viser adkomst som ligger ved planlagt innsnevring av Kyrkjeveien i forbindelse med sykkelveien. (Foto: Google Street View). I den nordlige delen av planområdet ligger boligområdet i Goadalen. Her ligger bebyggelsen ganske nær Kyrkjeveien på begge sider, men spesielt på den vestlige siden. Det ligger et fortau på den nordvestre siden av krysset Kyrkjeveien-Sørlibakken. Langs Kyrkjeveien gjennom Goadalen er det opparbeidet en del hekker, murer etc. (se figur 4). Figur 4: Kyrkjeveien gjennom bebyggelsen sett fra nord (t.v.) og fra sør (t.h.). Foto: Olav Thorsberg 1 Målt fra midten av planområdet. 12

13 3.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert diverse kulturminner i området. Et av disse har blitt registrert i forbindelse med Detaljregulering av trafikksikring ved krysset Goaveien/Kyrkjeveien, vedtatt i Dette er en gravhaug, som det er gitt dispensasjon for å fjerne, samt bosetningsspor. I tillegg ble det gjennomført arkeologiske registreringer sommeren Resultatene fra disse foreligger ikke på nåværende tidspunkt. 3.4 Landbruk og naturverdier Det drives aktivt landbruk i den sørlige delen av planområdet. I arealressurskartverket (AR5) ligger dette området innenfor fulldyrka jord, og det benyttes til grasproduksjon. Det finnes enkelte registreringer av truede- eller fremmede arter og andre naturtyper etc. i områdene rundt planområdet i Naturbase 2. Det ligger en kystmyr et stykke sørøst for planområdet, som er betegnet som en viktig naturtype. I tillegg er det registrert en observasjon av heipiplerke, en art som er av særlig stor forvaltningsinteresse (se figur 5). Innenfor planområdet er det ingen registrerte naturverdier. Figur 5: Kystmyr og artsobservasjon. Kilde: Naturbase. 3.5 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Trafikken i Kyrkjeveien er relativt høy, noe som kan føre til konflikter mellom biler og myke trafikanter. Den har en varierende bredde, som for eksempel 4.8 meter i bakken opp mot krysset 2 Naturbase: Naturbase er Miljødirektoratets karttjeneste som viser naturtyper, friluftsområder, truede- og fremmede arter etc. 13

14 (ikke med i planområdet), og over 6 meter enkelte steder i Goadalen. I 2011 ble det beregnet en ÅDT 3 for Kyrkjeveien på 922. Det ligger VA-ledninger i området. For det første går det en vannledning langs vestsiden av Kyrkjeveien, som forgrener seg vest- og østover i krysset Sørlibakken-Kyrkjeveien. I tillegg ligger det en overvanns- og spillvannsledning som krysser Kyrkjeveien sør for bebyggelsen i Goadalen. I tillegg til dette skal det legges en overvannsledning fra krysset Goaveien-Kyrkjeveien ned til overvanns- og spillvannsledningen ved Goadalen i forbindelse med opparbeidelsen av dette krysset. Denne vil ligge på østsiden av Kyrkjeveien, i samme område som gang- og sykkelveien. Det ligger lavspent-, høyspent- og regionalnettkabler i området. 3.6 Barn og unge Barnetråkkregistreringene, som ble gjennomført i , viser at barn og unge opplever Kyrkjeveien som utrygg (se figur 6). I registreringene er Kyrkjeveien beskrevet som en farlig bakke på grunn av trafikken, og at den er smal uten sykkel- og gangsti. Figur 6: Barnetråkkregistrering. 3 ÅDT: Årsdøgntrafikk; det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av et år, dividert med

15 Barn og unge som ferdes i området, må benytte veien, noe som fører til konflikt med biler. Konflikten er ganske høy i bebyggelsen i Goadalen, men den blir enda høyere i bakken opp mot Goaveien på grunn av at veien her er smalere og langt brattere enn i bebyggelsen. 3.7 Støy og luftforurensing Planområdet ligger innenfor gul og grønn sone i forhold til støy (se figur 7). Dette er helt normalt i områder av den karakter som dette området har. De fleste boligene i planområdet ligger innenfor grønn sone. Figur 7: Støysoner. Strategisk støykartlegging ble gjennomført våren Det er ikke påvist noen ekstra luftforurensing, eller forurensing av noen annen type, utover det som er normalt i et slikt område. 3.8 Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en forenklet ROS-analyse for planområdet. Denne avdekket enkelte risikofaktorer som f.eks. overvann fra drenering i landbruket, lyngbrann og støy, men sannsynligheten for at dette medfører store negative konsekvenser er liten. På den andre siden bekreftet ROS-analysen konflikten mellom myke og harde trafikanter, og at behovet for trafikksikring er åpenbart. 15

16 4. Planforslaget 4.1 Planlagt arealbruk Planforslaget inneholder følgende reguleringsformål og hensynssoner: FORMÅL AREAL I M² Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5, 2. ledd nr. 1) Boligbebyggelse 157 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, 2. ledd nr. 2) Kjøreveg 527 Fortau 1119 Sykkelveg/-felt 1020 Annen veggrunn tekniske anlegg 15 Annen veggrunn grøntareal 1014 Landbruks-, natur- og friluftsformål (pbl 12-5, 2. ledd nr. 5) Jordbruk 1280 Totalt for alle formål 5132 Hensynssoner Bestemmelsesområde anlegg- og riggområde Frisiktsoner 4.2 Fortau og gang- og sykkelløsning Det reguleres til fortau i boligområdet i Goadalen. Dette er en videreføring fra den gamle planen. Det legges opp til at fortauet får en regulert bredde på 2,5 meter 4 fra krysset Kyrkjeveien-Sørlibakken og til den sørlige enden av boligområdet. Fra enden av boligområdet vil dette ligge parallelt med en sykkelvei, slik at det blir en sykkelvei med fortau på denne strekningen. Her er det lagt opp til en regulert bredde på 2 meter for fortauet og 3 meter for sykkelveien. Disse separeres med kantstein. På grunn av at bakken langs Kyrkjeveien fra Goadalen og opp til krysset i Goaveien, vil det være optimalt å skille gående og syklende i dette strekket. Hastigheten til syklistene i dette strekket vil kunne være ganske høy ned bakken, samtidig som den vil være lav for de som sykler eller går opp bakken. Det er lagt inn en innsnevring ved overgang sykkelvei-kyrkjeveien, for å tvinge bilistene som kommer ned bakken til å bremse ned/stoppe og gjøre situasjonen for dem og syklistene mer oversiktlig. 4.3 Vei Det legges opp til at det tas litt av Kyrkjeveien slik den blir 5 meter bred etter fortau er på plass. Dette medfører at det må erverves noe areal av eiendommene på østsiden av Kyrkjeveien. I krysset Sørlibakken-Kyrkjeveien legges det opp til at det kan opparbeides fortau på vestsiden av krysset, slik at man kan få en sikker krysning av Sørlibakken, og derfra videre over Kyrkjeveien til fortauet på østsiden av denne. Dette medfører at det tas litt areal fra 47/151 til dette. I tillegg legges 4 Alle bredder er regulerte bredder. Faktisk bredde vil i noen tilfeller bli noe mindre på grunn av skuldre etc. 16

17 det inn en forlengelse av fortauet på østsiden av Kyrkjeveien inn på sørsiden av Sørlibakken. Selve krysset Kyrkjeveien-Sørlibakken strammes opp. De sørlige, østlige og vestlige armene får en bredde på 5 meter og en radius på 10. Dette er tilstrekkelig for manøvrering av renovasjons- og brannbiler. Planen tar utgangspunkt i at Kyrkjeveien vil få forkjørsrett i krysset, og frisiktslinjene og frisiktssone i krysset er satt ut ifra dette. Planen legger opp til en ny adkomstvei til 61/1 sør i planområdet. Denne får en regulert bredde på 3 meter. Det er lagt inn rekkefølgekrav om stenging av eksisterende boligadkomst når denne er opparbeidet. Det er lagt inn frisiktslinjer og soner for denne mot gang- og sykkelløsningen. Denne er lagt til areal som skal tilbakeføres til landbruket ved opparbeidelse av krysset Goaveien-Kyrkjeveien. Løsningen gjør at det resterende landbruksarealet blir mer sammenhengende. 4.4 Universell utforming På grunn av den bratte helningen langs Kyrkjeveien, vil ikke gang- og sykkelløsningen være helt optimal i forhold til universell utforming. Dette er et resultat av naturgitte forhold, og skulle man fått til dette ville inngrepene i landskapet blitt uhensiktsmessig store. Helningen på bakken langs Kyrkjeveien er på ca. 8 % 5, og gang- og sykkelløsningen vil for det meste følge eksisterende terreng. Dette er noe høyere enn det som er anbefalt (5 %). Helningen varierer noe. 4.5 Kulturminner På grunn av at rapporten fra de arkeologiske registreringene ikke foreligger per dags dato, er det ikke lagt inn noe i forhold til dette i planen. 4.6 Rekkefølgekrav Det er lagt inn rekkefølgekrav i forbindelse med ny adkomst til gårds- og bruksnummer 61/1, samt et krav i forhold til når sykkelvei kan tas i bruk. Sistnevnte er for å sikre at det er trygt å ta denne i bruk. 5 Målt fra toppen ved krysset Goaveien-Kyrkjeveien og til det flater ut på jordet et stykke før bebyggelsen. Dette strekket er 234 meter langt. 17

18 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1 Landskap Med unntak av gang- og sykkelløsningen langs Kyrkjeveien, er konsekvensene for landskapet ganske begrenset. Fortau gjennom bebyggelsen er et element som må forventes i en bebyggelse av en slik karakter som her. Selve gang- og sykkelløsningen er et landskapsinngrep i seg selv, men siden gangog sykkelløsningen legges langs Kyrkjeveien, er inngrepet svært begrenset i forhold til å legge dette midt ute på markene. 5.2 Kulturminner og kulturmiljø På grunn av at rapporten fra de arkeologiske registreringene ikke foreligger per dags dato, er det ikke lagt inn noe i forhold til dette i planen. 5.3 Forholdet til naturmangfold Denne planen inneholder ikke elementer som i vesentlig grad vil forverre situasjonen i forhold til naturmangfold hverken i planområdet eller i området rundt. På grunn av at planen ikke har noen påviste negative virkninger på naturmangfoldet, er de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 ikke vurdert ytterligere. 5.4 Rekreasjon og folkehelse Fortauet og gang- og sykkelløsningen fra Goadalen til Goakrysset vil utvide tilbudet for turgåere fra sentrum og helt til Hålandsvannet. De myke trafikantene vil slippe å måtte gå i veibanen i det bratte strekket fra Goadalen og til Goakrysset, noe som vil øke følelsen av trygghet, noe som igjen er en viktig faktor for veisystemets bruk til rekreasjon. 5.5 Trafikkforhold Kyrkjeveien blir noe smalere gjennom Goadalen fra krysset Sørlibakken-Kyrkjeveien og til bakken i sørenden av bebyggelsen. Dette, sammen med fartsdumpene i området, bør ha en fartsreduserende effekt. I tillegg vil de myke trafikantene flyttes vekk fra veibanen i hele planområdet. Innsnevringen ved sykkelveiens ende vil senke hastigheten til bilene og gjøre situasjonen for syklistene bedre og mer oversiktlig. 5.6 Barn og unge Planforslaget vil gjøre veien fra Goadalen til Goakrysset tryggere for myke trafikanter, og da spesielt for skoleelevene som vil benytte denne veien til og fra Goa skole. Separeringen av harde og myke trafikanter vil gjøre trafikkbildet mer oversiktlig og senke risikoen for ulykker hvor myke trafikanter er involvert. 18

19 5.7 Landbruk Det tas noe landbruksjord langs Kyrkjeveien til gang- og sykkelløsningen. Arealet det er snakk om er ganske begrenset, ca. 2,7 dekar. Det er forsøkt å finne en løsning som både ivaretar sikkerheten til de myke trafikantene, samt at det tas så lite landbruksjord som mulig for å få til en slik løsning. I tillegg vil ny adkomstvei til 61/1 ta noe landbruksjord, men det er valgt en løsning som gjør at de resterende landbruksarealene blir mer sammenhengende og drivverdige. 19