Saksframlegg. Saksb: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2016p232 17/ Dato: SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NORDRE ÅL SKOLE

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marthe Torset Arkiv: PLAN 2016p232 17/ Dato: SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR NORDRE ÅL SKOLE Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Illustrasjonsplan/landskapsplan, datert Vedlegg som kan fås ved henvendelse til administrasjonen: 5. Støyvurdering 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 7. Temakart trafikk 8. Overordnede terrengsnitt Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole legger til rette for bygging av ny barneskole på tomten til Kringsjå skole. Nordre Ål skole skal åpnes til skolestart i 2019 som barneskole i Nordre Ål skolekrets, samtidig som Ekrom og Kringsjå skoler legges ned. I planen er det lagt vekt på å finne trafikksikre adkomstløsninger, gode forbindelser for myke trafikanter til/ gjennom planområdet samt å sikre uteoppholdsarealer med kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn: Lillehammer kommune har vedtatt bygging av en ny barneskole (1 7 trinn) som skal erstatte Ekrom skole og Kringsjå skole. Den nye skolen skal gi plass for opptil 600 elever. Det er besluttet at skolen skal ligge på tomta der Kringsjå skole ligger i dag, og at elevene skal fortsette på sine respektive skoler i byggeperioden fram til åpning av Nordre Ål skole i august 2019 (jf. vedtak i kommunestyret (sak 8/17). Fakta: Areal + fremmer på vegne av tjenesteområde Eiendom i Lillehammer kommune forslag til reguleringsplan for Nordre Ål skole. Planområdet ligger i Nordre Ål bydel ca. 2 km nord for Lillehammer sentrum, hvor Kringsjå skole ligger i dag. Innenfor planavgrensningen ligger også BUP Kringsjåtunet, tennishall og noe boligbebyggelse, samt skolens uteområde og idrettsanlegg. Det er flere viktige gjennomfartsårer for gående og syklende gjennom området, blant annet i tilknytning til viktige grøntstrukturer. Planområdet er i dag regulert gjennom 7 ulike reguleringsplaner (det vises til planbeskrivelsen for detaljer). Størstedelen av planområdet er i eksisterende planer regulert

2 til offentlig bebyggelse (Kringsjå skole og Kringsjåtunet) og friområde, i tillegg til noe boligbebyggelse. Beskrivelse av planforslaget: Bebyggelse Dagens skole ligger sør i planområdet. To av skolebygningene er SEFRAK-registrert (bygninger fra før 1900), men er vurdert til å kunne rives i forbindelse med oppføring av ny skole (planbeskrivelsen, s. 19). Planforslaget legger opp til at den nye skolebygningen, med flerbrukshall, legges til dagens fotballbane. Friområdet og område for undervisningsformål bytter dermed plass. Skolen skal bygges i to hovedetasjer med en underetasje. Tennishallen vest i planområdet reguleres til idrettsanlegg, og nåverende bruk videreføres. Det samme gjelder boliger regulert til boligformål vest og nord-øst i området. Kringsjåtunet reguleres til institusjonsformål, og bruken av området skal være som i dag. Grøntstruktur og uteområder Skolens uteområde er en viktig del av den overordnede grøntstrukturen i området, med mye skog på skolens uteareal, vegetasjonsskjerm mot tilgrensende jordbruksareal og grønn forbindelse til tverrløypa. I skogen sørvest i planområdet er det funnet gravrøyser, som er automatisk fredede kulturminner og legger føringer for videre bruk av skogen og området rundt (se kapittel om kulturminner i vurderingen). Viktige grøntstrukturer er sikret i planforslaget. Enkelte områder har hensynssone for bevaring av vegetasjon, mens store deler av skolens uteområde er avsatt til kombinert formål grønnstruktur og annet hovedformål (for eksempel lekeplass). Uteområdene til skolen deles inn i soner. Ved inngangen til klasserommene vil det være et nærlekeområde tilpasset småtrinn og stortrinn. Skogen langs dyrket mark og vest i planområdet skal bevares som i dag. Akebakken nord i planområdet skal re-etableres etter at skolen er bygd. Sør for gangveien skal det opparbeides et aktivitetsareal/lekeareal og en 7-er fotballbane. Naturmangfold Planforslaget er vurdert etter naturmangfoldloven 3 og 8. Planens utbyggingsformål er i all hovedsak sammenfallende med allerede bebygde arealer eller tilsvarende (fotballbane), og den overordnede grønnstrukturen skal videreføres. Det er konkludert med at planforslaget kun vil føre til marginale endringer for naturmangfoldet. Trafikkløsninger og adkomst Hovedatkomst til planområdet er i dag via Gamle Kringsjåvegen. Her er ansattparkering til Kringsjå skole plassert, samt snuplass for buss. Ved henting/levering benyttes også Gjørtlervegen, Hammersengvegen og Kringsjåvegen. Ordinære rutebusser har busstopp langs Kringsjåvegen. Boliger i vest og tennishallen har atkomst fra Hammersengvegen. Tomannsboligen nordøst i planområdet (B1), samt enkelte eiendommer øst for planområdet får adkomst via gangveier som i dag. Det blir etablert flere dropp-punkt i forbindelse med levering/henting av barn. Disse er plassert i Kringsjåvegen, krysset Hammersengvegen/Teigvegen og krysset Gamle Kringsjåvegen/Håkon Håkonssons veg. Her vil det ikke ble anledning å parkere, men det vil tilrettelegges for å slippe barn av/på.

3 Gang- og sykkelløsninger I planforslaget legges det opp til trafikksikringstiltak for å bedre forholdene for gående og syklende, i tillegg til å videreføre løsninger som fungerer i dag. Gangforbindelsen som går diagonalt mellom Kringsjåvegen og Gamle Kringsjåvegen reguleres delvis til veg med fortau og delvis gangvei. Dette for å etablere en mer trafikksikker atkomst til Kringsjåtunet. I Gamle Kringsjåvegen skal det bygges nytt fortau innen skolestart. Dette fortauet er allerede regulert. Fra planområdet går det sti til tverrløypa, som bevares i planforslaget. Ved opparbeideing av nytt uteområde for skolen skal det (re)etableres snarveier og stier som sikrer god tilgang til de ulike sonene i planområdet. Parkering For skolen er det regulert inn (maks) 44 parkeringsplasser for ansatte plassert sør i planområdet. Minst 5 prosent av disse skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne og plasseres nær hovedinngangen på skolen. Kringsjåtunet får gjennom planforslaget 10 nye parkeringsplasser. For både skolen og Kringsjåtunet skal 60 prosent av ansatte ha tilgang på sykkelparkering. For skolen skal det også etableres sykkelparkeringsplasser tilsvarende 30 prosent av elevtallet (dvs. ca. 180 plasser). All sykkelparkering for ansatte på skolen og 20 prosent for elever skal ha overbygg/tak. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen, Planarbeidet ble varslet igangsatt , med påfølgende «åpent plankontor» på Kringsjå skole Det ble også etablert en brukergruppe med representanter fra Ekrom og Kringsjå skole (FAU, verneombud, elevråd, ansatte m.fl.) som har hatt jevnlige møter med kommunen ved utarbeidelsen av planforslaget. Planutvalget behandlet saken i møte (sak 36/17), der det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Ved offentlig ettersyn kom det inn 11 merknader. Disse er oppsummert og kommentert i det følgende: Fylkesmannen: Fylkesmannen anbefaler at det gjennomføres en støyfaglig utredning for å avklare støysituasjonen både for trafikkstøy, anleggsstøy og eventuell støy fra fotballbane/lekeareal og behov for avbøtende tiltak. De påpeker at parkering bør etableres i to plan for å redusere areal til parkering. Fylkesmannen oppfordrer også til å stille krav om at fortau langs gamle Kringsjåvegen skal ferdigstilles før anleggsarbeidet starter, for å sikre elever trygg skoleveg. Når det kommer til bruk av uteområder i anleggsfasen ser de det som positivt at det planlegges å organisere timeplanen slik at ikke alle har friminutt samtidig. De mener likevel at det bør vurderes om nærliggende uteområder som blant annet nevnte ball-løkker bør opparbeides for å kunne benyttes til fotballsparking under anleggsfasen. Kommentar: Det er gjennomført en støyutredning (se tema «støy» under vurdering). Det er vurdert flere alternative løsninger for parkering i prosessen, der den foreslåtte plasseringen vurderes som mest hensiktsmessig når det gjelder tilgjengelighet også etter skoletid. Det er satt krav i bestemmelsene om at nærliggende uteområder skal vurderes i den videre prosessen, gjennom plan for drift i anleggsfasen. Det er også krav om utarbeiding av trafikksikkerhetsplan som ivaretar hensynet til gående og syklende.

4 Oppland fylkeskommune: Fylkeskommunen fremmer innsigelse til planen. Dette gjelder et ikke tidligere kjent gravfelt (askeladden-id ) som må innarbeides i planen og ivaretas med bestemmelser. Kulturarv opplyser om at det ligger et gravfelt innenfor område G_1 i planen (id ), med gravrøyser og rydningsrøyser. Gravfeltet er automatisk fredet etter kulturminneloven 3, 4a og j og 6. Det tillates ikke terrenginngrep, og formål grøntstruktur med hensynssone H540 over er dermed ikke tilstrekkelig for å ivareta kulturminnet. Det er anbefalt at gravfeltet ikke graves ut, men blir en del av et naturlig lekeareal for barna. Alle terrenginngrep i området skal høres hos fylkeskommunen, dette gjelder både nye inngrep og endring/fjerning av eksisterende installasjoner/vegetasjon. Regionalenheten har ingen vesentlige merknader til planforslaget, og opplever planmaterialet som godt gjennomarbeidet og dokumentert. De oppfatter 4.11 som uklart formulert og mener det i 6.3 bør vurderes å sette en grense for hvor store justeringer som kan gjøres uten at det kreves ny reguleringsbehandling. Opplandstrafikk mener planen kommer med gode løsninger for kollektivtransporten når skolen er ferdig. Det må lages sporingskurver for 15 meter lange busser i rundkjøringen ved skolen. Kommentar: Plassering av hensynssone rundt kulturminne er etter dialog med kulturarvenheten lagt over grøntområde G_1, med medfølgende bestemmelser. Det er stilt krav til at alle endringer i G_1 skal høres hos fylkeskommunen. Endringene tilfredsstiller fylkeskommunens krav, og de bekrefter at de vil trekke innsigelsen. Statens vegvesen (SVV): Statens vegvesen uttaler seg som sektormyndighet for trafikksikkerhet og helhetlig byutvikling/samordnet areal- og transportplanlegging. Det er viktig å legge til rette for trygg skoleveg. Området nærmest skolen bør være bilfritt og barn bør oppfordres til å gå og sykle. SVV synes bilene i forslaget er trukket langt inn i skoleområdet, og foreslår dropp-punkt lengre unna skolen for eksempel i Sigrid Undsets veg og Nordsetervegen. De er usikre på hvor skolebussene vil kjøre, men anbefaler at barna blir sluppet av et stykke unna skolen. Regulert busslomme på nordsiden av planområdet er ikke lang nok til å tilfredsstille standard for universell utforming. Kjørbare gangveger med tillatt kjøring for boligeiendommer bør ha fartsbegrensende elementer. De ber om at rekkefølgekravet til opparbeidelse av fortau i gamle Kringsjåvegen endres til at det skal ferdigstilles før anleggsperioden starter. Det bør bygges færre parkeringsplasser så tett inn mot skolen. Parkering i 2 plan vil gi mindre arealbruk. I sykkelhåndboka, V122 anbefales det avsatt 0,7 plasser pr. elev, mot 30 % i denne planen. Kommunens sykkelbykontakt bør konsulteres i det videre arbeidet. Det bør være samsvar mellom planbeskrivelse og bestemmelser når det gjelder ferdigstillelse av kryss i Sigrid Undsets veg. Denne vegen bør også gjennomgås for å se på behov for økte kryssmuligheter. Kommentar: Det har gjennom prosessen vært jobbet med flere mulige løsninger for dropppunkt. Uavhengig av reguleringsprosessen ses det nå på et mulig dropp-punkt i Sigrid Undsets veg. Dropp-punkt i Teigvegen er et trafikksikkerhetstiltak for dagens løsning, som gjør at bilene slipper å rygge. Vi forventer at det uansett kommer til å bli noe trafikk her. Fortau i gamle Kringsjåvegen vil ikke bli ferdig til anleggsstart, men det er satt krav til en

5 helhetlig trafikksikkerhetsplan for gående og syklende i anleggsperioden. Parkering har vært vurdert i prosessen, hvor foreslått plassering og utforming er sett som mest hensiktsmessig i forhold til tilgjengelighet også etter skoletid. Sykkelbykontakten er involvert i prosessen. NVE: NVE fremmer innsigelse til planen relatert til flomfare i Skurva. På det nærmeste ligger Skurva 30 meter fra planområdet. I ROS-analysen er det kun nærmeste kulvert i gamle Kringsjåvegen som er vurdert, og NVE mener at ROS-analysen må utvides med flere oppstrøms kulverter med tanke på vann på avveie og fare for vanninntrenginger i bygninger. Dersom man i ROS-analysen finner ut at kapasiteten er for dårlig for disse oppstrøms kulverter/lukkinger/ bekkeløp, må det stilles krav om utbedring/utskifting også av disse før bygging kan starte. Kommentar: Lillehammer kommune har utarbeidet tiltaksplan for Skurva med en faglig vurdering av flomfare i elva. Denne bekrefter at oppstrøms kulverter er for små, men at flom her med stor sannsynlighet ikke vil berøre planområdet. Vannet fra Skurva vil i stor grad føres sør- og vestover, det vil si bort fra planområdet. ROS-analysen er oppdatert med bakgrunn i notatet. NVE bekrefter at dette er tilstrekkelig for at de kan trekke innsigelsen. Eidsiva: Eksisterende trafostasjon sør i planområdet må tegnes inn i plankartet som Energianlegg (BE) med hensynssone (H370). Det er ikke 400 V i området i dag, og skissert behov tilsier at det må plasseres en ny nettstasjon i området. Denne bør plasseres i nærheten av tavlerom og sikres atkomst med kranbil. Eidsiva ønsker også at det tas hensyn til atkomst til eksisterende nettstasjon i Gjørtlervegen når denne reguleres til gang- og sykkelveg. I forhold til bestemmelse 4.4 Strømforsyning gjør de oppmerksom på at det er laget en ny brosjyre i 2017 med anbefalte grenseverdier på 200 µt. Kommentar: Eksisterende trafostasjon er tegnet inn på kartet. Merknaden tas for øvrig til orientering. Prosjektgruppen v/ Vis-a-vis arkitekter: Forhold som ivaretas av bygningsloven, teknisk forskrift og annen lovgivning er ikke nødvendig i reguleringsbestemmelser, som for eksempel bestemmelser om Universell utforming. Omtrentlige formuleringer bør unngås i bestemmelsene. De informerer videre om byggeprosjektets ulike faser og innhold. Reguleringsbestemmelsene og spesielt rekkefølgebestemmelsene må gjennomgås slik at fremdrift i byggeprosjektet blir akseptabel, for eksempel hva som må være ferdig for å kunne søke om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. De ønsker en justering av byggegrensen i plankartet for å sikre stort nok spillerom for plassering av skolebygget. Arkitektene i Vis-à-vis har i tillegg kommet med detaljerte tilbakemeldinger på bestemmelsene. Disse omhandler i stor grad mindre tilpasninger de ser som nødvendige for byggeprosjektet. Kommentar: På enkelte punkt har rådmannen vurdert det som viktig å være mer konkrete enn standardformuleringene som ligger lover og forskrifter. Bestemmelser om for eksempel universell utforming er her et viktig verktøy for å oppnå dette. Rådmannen skal i reguleringsprosessen sikre at alle planmessige hensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Bestemmelser og andre plandokumenter er gjennomgått for å få en best mulig løsning, i dialog mellom forslagsstiller, konsulent, arkitekt og planleggere. De detaljerte kommentarene er delvis tatt til følge.

6 Anne Marie Rolstad, Gjørtlervegen 16, brev datert Ber om at det etableres en vegetasjonsskjerm og støyskjerm mot deres eiendom. - Det må settes opp høye nett langs fotballbanen/lekeområdet som fanger opp baller o.l. - Flombelysning må vendes vekk fra boligeiendommene og slukkes automatisk kl Overflatevann må håndteres på egen grunn - Gangveg mellom GF/LEIK og tennishallen bør oppgraderes og sikres mot at den raser ned på deres eiendom - Ønsker at fotballbanen plasseres nærmere p-plassen, for å redusere plagene ved støy og flomlys. Kommentar: - Behovet for støyskjerming av fotballbanen skal vurderes i forbindelse med byggesaken jf. 4.7d. - Det skal settes opp nett eller tilsvarende langs banen for å fange opp baller. - Flombelysningen skal vendes vekk fra naboer, og det forutsettes at denne slukkes senest kl. 22 jf. bestemmelse Håndtering av overflatevann er regulert gjennom 4.5, skal vises i situasjonsplan og vurderes å være i tråd med merknaden. Det skal tas hånd om overvannet, slik at dette ikke fører til utrasing. - Det vil være naturlig å oppgradere gangvegen i forbindelse med skoleutbyggingen. Reguleringsplanen legger ikke detaljerte føringer for trasé og utforming.. - Fotballbanen er i foreliggende forslag flyttet vest i felt GF/LEIK jf. figur 1/vedlagt illustrasjonsplan. Aud og Per Otto Humberset, Gjørtlervegen 20, brev datert Ønsker ingen fotballbane i området. Det vil kunne føre til støy, baller som kommer uforvarende på deres eiendom, unødvendige terrenginngrep i landskapet, påvirke solforholdene og føre til verdiforringelse av deres eiendom blant annet. Det vises til tilsvarende problematikk andre steder. Det reageres spesielt på beliggenheten som vist i illustrasjonsplan, som innebærer kun 8 10 m mellom kanten av fotballbanen og deres yttervegg. De ber om en endret beliggenhet av fotballbanen. - De reagerer på at mulig støyproblematikken ikke er bedre utredet og mer omtalt i planmaterialet ved offentlig ettersyn. - Det er uønsket med påslått flombelysning fram til kl Er bekymret for at fotballbanen skal vinterbrøytes kl om natten. Kommentar: - Når fotballbanen skal etableres vest i GF/leik (som vist i figur 1 i saksframlegget) vurderes Humberset i liten grad bli berørt av de beskrevne ulempene ved fotballbanen. - Det er utarbeidet en støyrapport forut for sluttbehandlingen. Det vises til tema «støy» under rådmannens vurdering. I reguleringsbestemmelse er det stilt krav til hvordan temaet skal behandles og dokumenteres forut for utbyggingen. Dette er vurdert som en tilstrekkelig oppfølging av temaet. - Det vil være nødvendig med flombelysning når banen skal brukes til trening. Banen skal ikke vinterbrytes og da vil det ikke være behov for flomlys. - Siden fotballbanen ikke skal vinterbrøytes vil det heller ikke vær støy fra brøytebiler kl Jorund og Kjell Rønningen, Gjørtlervegen 19A, brev datert

7 - Mener den foreslåtte beliggenheten til fotballbanen er uakseptabel. Dersom den legges der må det støyskjermes, slik at støynivået blir uendret fra dagens nivå. Støynivået må måles før og etter tiltaket. - Det savnes en støyutredning. - De viser til en skisse fra arkitekten (som ikke er en del av materialet ved offentlig ettersyn) der fotballbanen er plassert vest i lekeområdet. Dette alternativet oppfattes som mye bedre for nabobebyggelsen. Kommentar: Slik planforslaget er ved sluttbehandling er fotballbanen flyttet vest i lekeområdet ( se fig. 1 nedenfor), som er sammenlignbart med skissen det vises til. I etterkant av offentlig ettersyn er det laget en støyrapport (jf. kommentar til Humberset og kapittel om «støy»). Behovet for støyskjerming av fotballbanen skal vurderes i forbindelse med byggesaken jf. 4.7d, men med nåværende plassering av fotballbanen er det liten grunn til å tro at det vil være behov for støyskjerming mot den aktuelle eiendommen. Johanne og Stian Westad, Gjørtlervegen 19B, brev datert Protesterer på foreslått beliggenhet av fotballbanen som følge av ulemper med støy og flombelysning på kveld og om vinteren. Ønsker at fotballbanen flyttes vest i uteområdet, som vist i en skisse til landskapsplan. Kommentar: Fotballbanen skal ikke brøytes vinterstid, slik at det vil ikke være behov for flombelysning da. Fotballbanen er i foreliggende forslag flyttet i tråd med Westad sitt ønske. Erik Medby, Hammersengveien 64, e-post datert Det vil trolig bli økt trafikk forbi eiendommen som følge av planlagt dropp-punkt i Hammersengvegen. Det bes om at det settes opp støyskjerm mot tomt i øverste del av tomten. Kommentar: Det er ikke ønskelig med stor biltrafikk til skolen fra denne siden. Trafikken skal søkes begrenses for å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter. Det vurderes ikke å være behov for støyskjerming her. På bakgrunn av de innkomne merknader og høringsuttalelser er det gjennomført nye utredninger og gjort enkelte mindre endringer/justeringer i planmaterialet: Plankart og bestemmelser er oppdatert med hensynsone H730 som skal ivareta automatisk fredet kulturminne og gir begrensninger for arealbruken i felt G_1. ROS-analysen er oppdatert for tema flom. Fotballbanen er flyttet vest i felt GF/LEK for å begrense konsekvensene for naboeiendommer sørøst for planområdet. Det er utarbeidet en støyrapport som vurderer vegtrafikkstøy, støy i anleggsfasen og styøy fra uteoppholdsareal. Det er ellers gjort mindre justeringer i bestemmelsene blant annet etter innspill fra prosjektgruppa Rådmannens vurdering:

8 Reguleringsformål Ny reguleringsplan viderefører i stor grad reguleringsformålet i eksisterende planer. Planområdet består av friområde, offentlig bebyggelse, idrettsformål, boligformål og veiformål. Den største endringen fra gjeldende planer omhandler plassering av skolebygg. Plasseringen av skolen på nordsiden av gang- og sykkelvegen har bakgrunn i kommunestyretets vedtak (sak 8/17), som forutsetter at elevene på Kringsjå skole skal være på skolen i byggeperioden. Området har en barneskole allerede i dag, og vurderes som godt egnet til dette formålet. Skolens friområde/lekeområde vil i størrelse forbli omtrent som i dag, Sett bort fra skoleområdet vil de andre formålene videreføres fra eksisterende planer, med unntak av tennishallen, som reguleres til idrettsformål (tidl. offentlig bebyggelse). Trafikkløsninger og adkomst I arbeidet med trafikale løsninger i og rundt planområdet har trafikksikkerhet for gående og syklende vært et hovedfokus. De fleste innfartsveiene til skoleområdet har i dag fortau/gangog sykkelveg. I tillegg går det to viktige gang- og sykkelforbindelser igjennom skoleområdet. Disse har det vært viktig å opprettholde i planen. På gangvegen mellom Gamle Kringsjåvegen og Kringsjåvegen legges det for første del av strekningen inn separat kjørefelt og fortau frem til atkomst for Kringsjåtunet. Derfra og nordover vil hele bredden ha formål gangvei. Tomannsboligen (B_1) får atkomst fra denne gangveien, som i dag. Boligene utenfor planområdet i sørøst vil også få atkomst fra gangvei tilsvarende dagens situasjon. Parkering langs- og kjøring på gangveiene kan potensielt føre til uoversiktlige og trafikkfarlige situasjoner, men det er gjort flere grep for å ta størst mulig hensyn til myke trafikanter. - Dropp-punkt: Det er i planforslaget skissert plassering av tre ulike dropp-punkter (se Temakart trafikk i planbeskrivelsen). Det er sett på mulighet for flere dropp-punkter i en lengre avstand fra skolen, og det jobbes nå videre med dropp-punkt i Sigrid Undsets veg. Dropp-punkt ved Hammersengvegen er et trafikksikkerhetstiltak for å unngå rygging og bedre sikre området for gående og syklende. I Kringsjåvegen blir dropp-punkt kombinert med busslomme. Det tredje punktet ligger lengre unna skolen, før krysset Gamle Kringsjåvegen/Håkon Håkonssons veg. Dette vil trolig begrense kjøring i Gamle Kringsjåvegen, som sammen med nytt fortau vil gjøre denne strekningen mer trafikksikker. En løsning hvor foreldre kan levere elevene ved drop-punkter gir mindre press på parkeringsområdet inne på skoleområdet. - Tiltak utenfor planområdet: Før skolen åpner skal det etableres fortau langs Gamle Kringsjåvegen. Dette er allerede regulert, og det er lagt inn rekkefølgekrav for å sikre ferdigstillelse før ny skole tas i bruk. I tillegg arbeides det med en reguleringsplan for Sigrid Undsets veg som bl.a. skal legge opp til planfri kryssing av Sigrid Undsets veg ved Gjørtlervegen, for å sikre trygg kryssing fra sør og sørvest. Bil- og sykkelparkering Det er lagt inn mulighet for maksimalt 44 parkeringsplasser for bil i tilknytting til skolen, som tilnærmet tilsvarer minstekravet til parkering i bestemmelser i kommuneplanens arealdel (0,5 parkeringsplass pr. ansatt). Dette skal dekke behovet til p-plasser for ansatte og sikre en viss kapasitet i forbindelse med arrangementer i og utenfor skoletid. Minst 5 prosent av parkeringsplassene skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne og plasseres

9 nær hovedinngangen på skolen. I tillegg er det satt strenge krav til sykkelparkering, både for elever og ansatte. Det skal avsettes sykkelparkering tilsvarende 30 % av maksimalt elevtall (180 plasser) i tillegg 60 % av antall ansatte. All sykkelparkering for ansatte og 20% for elever skal ha overbygg/tak. For Kringsjåtunet er det etablert ny parkeringsplass. De har underdekning på parkeringsplasser, og må i dag ofte parkere langs gangveien. Dette er ikke heldig av hensyn til gående og syklende, og det legges derfor inn 10 nye parkeringsplasser på tomten deres (SPA_2). I tillegg stilles det i planbestemmelsene krav til sykkelparkering for min. 60% av de ansatte. Rådmannen mener planen stiller høye krav til sykkelparkering. I et folkehelseperspektiv er det viktig å tilrettelegge for aktiv transport både for elever og ansatte på skolen. Dette kan også være med på å begrense behovet til bilparkering, slik at mindre deler av skolens uteområde må brukes til dette. Rådmannen mener parkeringsløsningen for sykkel og bil er tilfredsstillende ivaretatt i planen. Grøntstruktur Skolens uteområde er en viktig del av den overordnede grøntstrukturen i området, med mye skog på skolens friområde, vegetasjonsskjerm mot tilgrensende jordbruksareal og grønn forbindelse til tverrløypa. Grøntarealene har god sammenheng med de overordnede grøntstrukturer i området, og opprettholder aksen nord/sør mot tverrløypa. I tillegg sikrer en hensynssone bevaring av eksisterende og veletablert vegetasjon på skoleområdet. Kulturminner Oppland fylkeskommune har etter planoppstart registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dette er gravrøyser i skogen sørvest i planområdet. Som et resultat av dette har skogen fått hensynssone H730, for å sikre at kulturminnet blir ivaretatt. Det har vært god dialog med Oppland fylkeskommune som er kulturminnemyndighet både under og etter offentlig ettersyn. Området kan fortsatt brukes til lek, forutsatt at området opparbeides i tråd med vernebestemmelsene. Forslagsstiller og prosjekterende landskapsarkitekt skal samarbeide med kulturarevenheten i detalj- planleggingen av område G_1. Uteområder/lekeområder Skolens uteområde deles opp i ulike soner tilpasset ulike typer aktiviteter. I planarbeidet har det vært viktig å sikre kvaliteter som ønskes bevart/etablert på et overordnet nivå. I hovedsak ønskes nærlekeplass for både småtrinn og stortrinn, akebakke, skog, 7-er fotballbane og aktivitetsareal. Det er i bestemmelsene satt krav til minimum 20 m 2 uteoppholdsareal per elev (beregnet av makspotensialet). Dette betyr et samlet uteoppholdsareal for skolen på minst 12 daa. I planforslaget er man godt over dette kravet, med ca. 18 daa. satt av til lekeog grøntarealer, Skolens uteområde er viktig for elevenes trivsel og aktivitet, men også utenom skoletid som leke- og møteplass i lokalmiljøet. Det vil foregå organisert fotballaktivitet på 7-er banen på ettermiddag og kveld, og skolens arealer vil bli mye brukt hele året. Det er viktig i planleggingen av området også å ta hensyn til andre brukere av skoleområde, og bevare viktige kvaliteter for uteopphold både sommer og vinter, for å unngå at lokalmiljøet mister funksjoner av verdi.

10 Ved offentlig ettersyn var fotballbanen vist sørøst i planområdet (figur 2), da dette ble vurdert å gi et godt sammenhengende uteoppholdsareal. Som følge av flere innspill fra oppsittere fra boligeiendommene som grenser inn mot uteoppholdsarealet er fotballbanen flyttet helt vest i felt GF/LEIK (figur 1). Figur 1: Utsnitt fra gjeldende illustrasjonsplan/landskapsplan ved sluttbehandling (vedlegg 4). Figur 2: Utsnitt fra illustrasjonsplan ved offentlig ettersyn. Endret beliggenhet for fotballbanen vurderes å gi et godt sammenhengende uteoppholdsareal. Foreliggende illustrasjonsplan/landskapsplan er retningsgivende for plassering av fotballbanen(dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene). Støy

11 Det er gjennomført støyutredning for planområdet. Denne viser at det ikke er nødvendig med tiltak mot trafikkstøy. For anleggsstøy viser den foreløpige analysen behov for noe skjerming, men det er nødvendig med mer detaljerte utredninger, som knyttes til byggesaken. Når det gjelder mulige støyen fra uteoppholdsarealene og spesielt fotballbanen har dette vært en bekymring for naboer til planområdet. I støyvurderingen vises det til at det ikke er grenseverdier for denne typen støy, og at det høyst sannsynlig ikke vil bli problemer for naboer. Det skal gjøres en endelig vurdering av behov for støyskjerming i byggesaken. Rådmannen mener støy er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Barn og unges interesser Hovedformålet i planen er å tilrettelegge for bygging av ny skole. Barn og unges interesser har vært førende for planarbeidet. Det har vært gode medvirkningsprosesser hvor barn både direkte og indirekte har kunnet si sin mening. Representanter fra elevrådene ved Kringsjå og Ekrom har vært en del av brukergruppen, og elevene har kommet med innspill til prosjektgruppen for utforming av skolebygg og uteområder. Det ble i juni 2017 gjennomført barnetråkkregistreringer ved Kringsjå skole. Resultatene herfra viser, på lik linje med registreringer fra 2012, at skolens uteområde er mye brukt av barn til varierte aktiviteter både sommer og vinter. Fotballbanen utpreger seg som et særlig viktig element i skolegården, og er derfor viktig å bevare innenfor skolens område. Rådmannen mener barn og unges interesser er godt ivaretatt i planforslaget. Flom Flomfaren i Skurva er vurdert. Her bekreftes det at oppstrøms kulverter sørøst for planområdet ikke er dimensjonert tilstrekkelig for 200-års flom med klimapåslag. Det bemerkes samtidig at flom oppstrøms Skurva med høy sannsynlighet ikke vil berøre planområdet. Vannet fra Skurva vil i stor grad føres sør- og vestover, det vil si bort fra planområdet. Rådmannen viser til at hensynet til flom er dokumentert i ROS-analysen, som viser liten sannsynlighet for flom på skolens område og i planområdet for øvrig. Anleggsperioden Det er forutsatt at elevene ved Kringsjå skole skal være på skoleområdet under anleggsperioden. Dette forsterker viktigheten av å sikre området i anleggsperioden og å utføre tiltak som skjermer elevene for ulemper som støy, støv og anleggstrafikk. I bestemmelsene er det satt krav om plan for anleggsfasen som skal sikre at bygging av ny skole har plan for riggområder, trafikk/trafikksikkerhet, lys, støy og støv Utbyggingen vil skje i 2 byggetrinn, hvor byggetrinn 1 gjelder skolebygget og etablering av uteområder innenfor BU_1. Byggetrinn 2 starter når skolen er ferdig (forespeilet august 2019) for å etablere uteområdene på sørsiden av gangveien. Det skal sikres gangforbindelse på gangveien Hammersengveien/Gamle Kringsjåvegen i hele anleggsperioden. Det er også satt krav i bestemmelsene til bruk i hensynssonen(e) i område G_1. Under utbyggingen av området, som vil vare fra , vil skolens uteområde bli svært innskrenket. Muligheten for å bruke nærliggende arealer i skolefriminutt og/eller eventuelt begrense antall elever som har friminutt samtidig skal vurderes i den videre prosessen. Fotballklubben får tilgang til bane på Stampesletta for trening i hele perioden. Konsekvenser for naboer

12 Den fremtidige skolen etableres rett nord for Kringsjå skole. Konsekvensene for nabolaget vurderes derfor i hovedsak å være sammenlignbare med dagens bruk av området. Den nye skolen vil bli liggende nærmere Kringsjåtunet og tomannsbolig B1 nord i planområdet. I planen vil dette avbøtes med vegetasjonsskjerm mellom skole og naboer i nord-øst. Eksisterende gangforbindelse flyttes noe vekk fra Kringsjåtunet. Ved flytting av fotballbanen til felt GF/LEIK, sør for skolen, stilles det krav om etablering av vegetasjonsskjerm for å ta hensyn til naboene området. Videre er det stilt krav om avskrudd flombelysning mellom kl og Det vil måtte påregnes noe støy fra fotballbanen. Rådmannen mener dette må vurderes som akseptabelt. I planforslaget legges det ikke opp til økt trafikk inn Gamle Kringsjåveg. Her vil trafikken begrenses som følge av de ulike dropp-punktene, økt tilrettelegging for bruk av sykkel og gode gangforbindelser. Samtidig skal det bygges fortau langs Gamle Kringsjåveg. Det er knyttet flere rekkefølgekrav til gjennomføring av anleggsperioden som skal sikre tiltak som reduserer naboers ulemper blant annet støy, støv, trafikkfare, endringer i uteoppholdsareal. Rådmannen mener at hensynet til naboer er godt ivaretatt gjennom de beskrevne tiltakene. Konklusjon: Foreliggende planforslag vurderes å legge til rette for ønskede kvaliteter for Nordre Ål skole med trafikksikre adkomstløsninger, gode forbindelser for myke trafikanter til/ gjennom planområdet og uteoppholdsarealer med god størrelse og kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Nordre Ål skole, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef