GNR. 74 BNR. 37. KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN LAUTEN ENG

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: PRU / 17/1148 / GBR - 74/37, K2 - V62 Deres dato: Deres ref.: Teknisk forvaltning Lauten Eng ANS c/o Ole Morten Hagen Nuggursvegen BRANDVAL DELEGERT SAK Vedtaksdato: BEHANDLET I Utvalg Saksnr Planutvalget 308/17 Saksansv.: Per Rudi Arkiv: GBR - 74/37, K2 - V62 Arkivsaknr.: 17/1148 GNR. 74 BNR. 37. KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN LAUTEN ENG Søker: Selger: Lauten Eng ANS c/o Ole Morten Hagen, Nuggursvegen 376, 2219 Brandval Brandval Hesteavlsforening Dokumentliste: Dok.dato Tittel Gnr. 74 Bnr, 37 - Krav om konsesjonsgebyr ved erver av landbrukseiendom Gnr. 74 bnr søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Saksopplysninger: Søknaden er signert av kjøper og journalført inn i kommunen Styreprotokoll og originale dokumenter er utlånt til landbruksforvaltningen for behandling av konsesjonssøknaden. Det søkes om konsesjon på endring av selskapsform for landbrukseiendommen Lauten Eng gnr. 74 bnr. 37. I matrikkelen brukes navnet Lauten Havn. Eiendommen ligger på vestsiden av Glomma, helt nord i Kongsvinger kommune. Eiendommen består av én teig med i all hovedsak dyrket jord og grenser i øst mot Glommas hovedløp og i sør mot ei evje av Glomma. I følge søknaden er eiendommen ubebygd og kjøpesummen er oppgitt til kr 0,-. Eiendommen består i følge NIBIO gårdskart av totalt 449 dekar fordelt på 418 dekar fulldyrka jord, 2 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal. Side 1 av 6 T: A: Postboks 900, 2226 Kongsvinger Bankgiro: F: E: postmottak@kongsvinger.kommune.no Kto. for skatt: Besøksadresse: Rådhusplassen 3, Kongsvinger Org nr:

2 Både dagens drift og videre plan for bruken av eiendommen beskrives av søker som: «Beite/grasproduksjon». Søkerens kvalifikasjoner oppgis i søknaden: «Ansvarlig selskap med deltakere som har lang erfaring fra jord- og skogbruk». Brandval hesteavlsforenings historie strekker seg mer enn 100 år tilbake i tid. Foreningens opprinnelige formål fremgår av navnet. De senere år har eiendommen vært drevet ved bortleie av jorda; ofte til en eller flere av foreningens deleiere. Brandval Hesteavlsforening ble av foreningens årsmøte besluttet oppløst i 2002 for å omdannes til et ansvarlig selskap. Stiftelsesmøte for det ansvarlige selskapet ble holdt , og den ble Lauten Eng ANS registrert i enhets- og foretaksregisteret med 14 deltakere i selskapet. Siden den gang har det blitt 1 færre. Eiendomshjemmelen til gnr. 74 bnr. 37 ble imidlertid ikke overskjøtet til Lauten Eng ANS i forbindelse med endringen av selskapsform, slik at hjemmelshaver til eiendommen fram til nå har vært den oppløste Brandval hesteavlsforening. I Miljødirektoratets naturbase er det gjort flere registreringer knyttet til vannmiljøet i Lauta-evja. Det gjelder ulike arter av stor forvaltningsinteresse. Hele evja inn fra Glomma er en viktig naturtype. I basen ligger følgende beskrivelse gjort av firmaet Biofokus etter feltbefaring i 2007: Lauta er en stor og ganske velutviklet og variert evje med smalt utløp mot Glomma. Omkring vannspeilet er det mudderbanker med kortskuddvegetasjon i veksling med starrsumper (elvesnelle, kvass-starr, flaskestarr, fredløs, flòtgras etc). Innenfor starrbeltet er det vierkjerr dominert av gråor, gråselje og trollhegg, samt innslag av bl.a. mandelpil (VU). I strandsonen finnes enkelte noenlunde krevende arter som pilblad, småtjønnaks, hjertetjønnaks og butt-tjønnaks. Bløtdyr som vanlig dammusling har tilhold i Lauta. Ved befaring ble det observert nær hundre stokkender i utløpsområdet. Bever og storskarv ble også observert. Noe tilgrensende gråor-heggeskog inngår i avgrensingen ettersom dette utgjør viktige restområder for hekkefugl og arter tilknyttet rike skogtyper generelt. Beltet med vier og gråor-heggeskog har også en viktig skjermende effekt med hensyn til fuglebestandene i Lauta, og virker som rensefilter i forhold til landbruksarealet rundt. Lokaliteten er avgrenset mot sterkt kulturmodifisert mark i alle retninger. Nordre del av evje-komplekset er utelatt fra avgrensingen grunnet oppdyrket, masseutfylling og sterk eutrofiering. Resterende, noenlunde intakt evje med kantvegetasjon vurderes på grunnlag av størrelse, potensielt artsmangfold og variasjon som regionalt viktig. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i et særs viktig landbruks, natur- og friluftsområde hvor nye tiltak må ha tilknytning til disse formålene (LNF-A1). Lovgrunnlag Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og brukerforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese landbruksnæringen. De siste lovendringene ble gjort av Stortinget Side 2 av 6

3 I landbrukssaker skal det etter 9 første ledd legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om erverver anses skikket til å drive eiendommen 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Denne søknaden omfattes videre av annet ledd: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. At selskapsformen ANS er å anse som sameie etter konsesjonsloven fremgår av lovens nye hovedrundskriv (M-3/2017): Eiere av et ansvarlig selskap etter lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper anses som ordinære sameiere selv om det er selskapet som erverver konsesjonspliktig eiendom og søker konsesjon. Det innebærer at konsesjonsvurderingen gjelder hver enkelt eier i det ansvarlige selskapet. I rundskrivet er det gitt føringer for hvordan konsesjonsmyndighetene skal vurdere sameie i landbrukseiendom (pkt ): Det følger av konsesjonsloven 9 annet ledd at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere øker. Uttrykket i alminnelighet er brukt for å få fram at en kan legge vekt på det generelle erfaringsmaterialet en har som viser at opprettelse eller utvidelse av antallet sameiere i en landbrukseiendom kan være uheldig for driften av eiendommen. Antallet sameiere, driftsform, behovet for investeringer og vedlikehold med mer kan tillegges vekt. En kan også trekke inn i vurderingen at det dreier seg om en mindre utvidelse av et sameie som har fungert godt over lengre tid. Ulempevurderingen må baseres på forholdene i den enkelte sak. Det må foretas en påregnelighetsvurdering, dvs. en vurdering av hvordan det er sannsynlig at forholdene vil utvikle seg framover med den aktuelle sameieformen. Priskontrollen er nå flyttet til den nye 9a. Kommunen er pålagt å gjøre en vurdering av om prisen tilgodeser en forsvarlig prisutvikling hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Når ervervet gjelder til landbruksformål gjelder prisvurderingen både bebygde og ubebygde eiendommer. Kommunen skal behandle enkeltsaker etter konsesjonsloven, kommunale retningslinjer (2011) og sentrale retningslinjer gitt i rundskriv M-3/2017. Landbruksforvaltningen legger til grunn at retningslinjene fortsatt gjelder, såfremt de ikke medfører en strengere praktisering enn den nye lovteksten. Lovens 11 første ledd hjemler at det kan settes vilkår for å ivareta lovens formål. Annet ledd fastsetter at kommunen ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap skal ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Side 3 av 6

4 Den kommunale retningslinjen som er relevant for denne saken lyder: Søknader om opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende sameier på landbrukseiendommer, skal vurderes strengt. Vurdering: Etter konsesjonslovens 13 skal søknad om konsesjon «sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort eller erververen fikk rådighet over eiendommen.» Dette skulle altså vært gjort for 15 år siden ved skifte av selskapsform. Dette forhold ryddes nå opp i ved søknad om konsesjon og deretter overføring av hjemmel. I enhver konsesjonssak er kommunen pålagt å vurdere følgende forhold etter 9: Hensynet til bosettingen: Ettersom konsesjonsvurderingen skal gjelde hver enkelt eier i det ansvarlige selskapet er det relevant å gjengi navnene på deltakerne. Kilden er Foretaksregisteret og oppslaget er gjort : Svein Erik Jahr Jens Erik Olafsbye Gaute Enger Ragnvald Jahr Marit Sandbæk John Arne Øiseth Gunlaug Marie Kjensmo Kollsrud Guri Elisabeth Gjølstad Røhnebæk Ole Morten Hagen Esther Ingebjørg Sandbæk Gunn Torbjørg Helgeneseth Alnæs Martin Olaf Skaare Ole Andreas Haug I følge landbruksforvaltningens lokalkunnskap har 11 av de 13 eierne annen landbrukseiendom enn Lauten Eng. Med unntak av et gardsbruk i Sør-Odal (Galterud) har de øvrige adresse Kongsvinger. Da eiendommen ikke har noe bolighus, og samtlige av selskapets deltakere er bosatt i nærområdet er det ikke aktuelt å knytte noe vilkår til bosetting. Driftsmessige forhold/bruksstruktur: Søker oppgir at planen for videre drift av eiendommen er en videreføring av beite og grasproduksjon. Konsesjonseiendommen er i en årrekke forvaltet av selskapet Lauten Eng ANS, selv om hjemmelen til eiendommen formelt sett ikke har vært skjøtet over fra Brandval hesteavlsforening. Side 4 av 6

5 Landbruksmyndighetene ser på sameie som en lite hensiktsmessig eierform i landbruket. I følge matrikkelen har Lauten vært et sameie i 100 år, og endret selskapsform medfører ikke at antall deltakere utvides. Kommunen anbefaler at antall eiere reduseres i fremtiden. Skikkethet: Dagens deltagere i det ansvarlige selskapet er en sammensetning av eiere med til dels lang fartstid innen jord- og skogbruk. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap: Etter loven er det ønskelig med slike eierskifter som bidrar til at arealenes produksjonsevne, bygninger og kulturverdier ivaretas slik at eiendommen kan gi grunnlag for drift, bosetting og miljøgoder inn i framtiden. Videreføring av den aktive bruken av jordbruksarealet vil bidra til god ressursutnyttelse på eiendommen og et levende kulturlandskap i kommunen. Det er videre viktig at landbruksvirksomheten på Lauta tar tilbørlig hensyn til at evja med landfaste randsoner er et viktig økosystem og naturområde for mange arter. Videre er kommunen pålagt å vurdere følgende forhold etter 9a: Samfunnsmessig forsvarlig pris: Det konsesjonsbehandles i realiteten en endring i selskapsform for eiendommen, fra forening til ansvarlig selskap. Kjøpesummen oppgis å være kr 0,-. VEDTAK Kongsvinger kommune gir Lauten Eng ANS v/ole Morten Hagen Nuggursvegen 376, 2219 Brandval konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Lauten Eng gnr. 74 bnr. 37 til en kjøpesum av kr 0,-. Vedtaket er gjort i medhold av konsesjonsloven av og etter fullmakt gitt av Landbruksdepartementet Videre etter delegering fra kommunestyre og rådmann i sak 122/15. Med hilsen Per Rudi Skogbrukssjef Tlf. direkte Vedtaket kan påklages. Orientering om klageadgangen følger vedlagt. Vedlegg: Gårdskart gnr 74 bnr 37 Side 5 av 6

6 Kopi til: Advokat Jan Erik Myrvold pb KONGSVINGER Side 6 av 6