1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn.
|
|
- Krister Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 .4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til 200. Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell.4. viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt på nasjoner for årene 992 til 200. Det ble ikke fisket på lodda i Barentshavet i , men fisket ble åpnet igjen vinteren 999 da bestanden hadde tatt seg opp igjen. Beregningsmetoder Totalbestanden av lodde blir målt akustisk hver høst. Toktet, som varer tre-fire uker og dekker hele den aktuelle delen av Barentshavet, er et samarbeid mellom Norge og Russland, og fire forskningsfartøyer deltar. Disse undersøkelsene gir et anslag for mengden av lodde som er ett år og eldre. Et loddelarvetokt i juni og et 0-gruppetokt i august gir tilleggsinformasjon om rekruttering. Bestandsberegningene for lodda i Barentshavet utarbeides av Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group i ICES, eller rettere av en undergruppe som møtes umiddelbart etter høsttoktet og rapporterer direkte til ACFM. Lodda er en av de få Lodde - Mallotus villosus Gyteområde: På kysten av Nord-Troms, Finnmark og Kola. Oppvekstområde: Barentshavet. Beiteområde: Fra Svalbard og østover i Barentshavet. Alder ved kjønnsmodning: 2-4 år. Blir sjelden mer enn 20 cm lang og eldre enn 5 år. bestandene der det ikke brukes VPA/XSA-metodikk for å beskrive bestandssituasjonen og gi prognoser. Bestandsestimatet fra det årlige høsttoktet brukes direkte som mål for bestandsstørrelsen, og prognoser og kvoteanbefalinger beregnes i spesielle modeller der beregninger om modning, vekst og naturlig dødelighet inngår. Estimatene for naturlig dødelighet gjøres blant annet ut fra mengden og størrelsessammensetningen av torsk det er i Barentshavet, og hvor mye av loddebestanden en mener at denne torsken kommer til å spise. I prognosene blir det tatt hensyn til usikkerhet i de ulike målingene og antakelsene som inngår. Tabell.4. Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. Kilde: ICES. Kvoteanbefalingen gjelder kun et fi ske i perioden januar til april. 2 Foreløpige tall Norge vinter sommer total Russland vinter sommer total Andre Total Anbefalt kvote HAVETS RESSURSER
2 KAPITTEL Bestandsgrunnlaget De akustiske målene for loddebestandens størrelse siden 973 og gjennomsnittsvekter for hver aldersgruppe, er gitt i tabell.4.2. Figur.4. viser utviklingen i bestand og fangst fra 973. Loddebestandens biomasse ble redusert fra 2000 til 200. Dette skyldes både at årsklassen som nå kommer inn i bestanden (2000-årsklassen) bare utgjør en fjerdedel i antall sammenlignet med den som rekrutterte i fjor (999-årsklassen), og at middelvektene i 200 er lavere for alle aldersgrupper sammenlignet med i Nedgangen i rekruttering var ventet, da yngeltoktene i 2000 viste en lavere mengde yngel enn i 999. Yngeltoktene i 200 viste en ytterligere nedgang i larvemengden, til samme nivå som i , som er noe under gjennomsnittlig størrelse. Det har de siste par årene vær relativt mye ungsild i Barentshavet. Det er grunn til å tro at denne silda kanskje har hatt en negativ innvirkning på lodderekrutteringen. Den individuelle veksten har nå avtatt noe, men middelvektene av to år gammel og eldre lodde er fortsatt over gjennomsnittet (tabell.4.2). Middelvekten av ettåringene har gått noe ned de siste par årene. Utviklingen videre er vanskelig å forutsi. Årsklassen på vei inn i bestanden er vesentlig mindre tallrik enn den foregående. Samtidig vil en stor del av bestanden, på grunn av den gode veksten de siste årene, gyte og dø kommende vinter. Den videre utviklingen er avhengig av årsklasser vi ennå ikke kjenner tallrikheten av, og av vekstforholdene. Utviklingen av rekrutteringsforholdene er mellom annet avhengig av mengden av ungsild i Barentshavet. Det er ventet at mengden av ungsild i Barentshavet vil avta kommende år. Dessverre har manglende tillatelse til å forske i russisk økonomisk sone vanskeliggjort ungsildundersøkelsene, og usikkerhet om hvor mye ungsild det er i Barentshavet skaper også usikkerhet om hvordan oppvekstforholdene blir for lodde i årene framover. Basert på larve- og yngelundersøkelsene i 2000 og 200 vet vi at begge disse loddeårsklassene er langt svakere enn 999-årsklassen. Dette vil medføre en fortsatt nedgang i bestandens størrelse i kommende år, og denne nedgangen vil også Figur.4. Lodde i Barentshavet. Utviklingen i totalbestanden (totale søyler) og modnende bestand (hvit del av søyler) om høsten, og årlig totalfangst (heltrukket linje). Barents Sea Capelin. Development in total stock size (total columns) and the maturing component (solid columns) in the autumn, and total annual landings (solid line). 24 HAVETS RESSURSER 2002
3 gjelde den fiskbare delen av bestanden, ikke bare ungfiskbestanden slik som nedgangen fra 2000 til 200. Situasjonen kan oppsummeres slik: Totalbestanden er på ca. 3.6 millioner tonn, og vil fortsette å avta. Både og 200-årsklassene er sannsynligvis under middels. Over halvparten av totalbestanden er modnende høsten 200. Hvorvidt nedgangen i bestanden er kortvarig, eller om bestanden får en lengre periode med lav bestandsstørrelse, kommer an på resultatet av gytingen i Tabell.4.2 Lodde i Barentshavet. Akustiske målinger av loddebestandens størrelse per aldersgruppe B (millioner tonn) og middelvekten GJV om høsten. Capelin in the Barents Sea. Acoustic estimates of abundance B (million tonnes) by age and mean weight GJV at age in the autumn. Alder År Sum 2+ B GJV B GJV B GJV B GJV B GJV B Gj.snitt Beregnet fra estimatene i 98 og Resultat fra høstloddetoktet og et etterfølgende tokt med Eldjarn i det østlige Barentshavet. HAVETS RESSURSER
4 KAPITTEL Reguleringer ICES gir nå råd ut fra såkalte føre-var-kriterier, der referansepunktet Blim (en absolutt nedre grense for gytebestanden) blir benyttet. Høsten 200 ble det utarbeidet sannsynlige framskrivninger av gytebestanden, det vil si prognoser der en tar hensyn til usikkerheten i de ulike faktorene som inngår i beregningene, og der resultatet blir en sannsynlighetsfordeling, ikke et enkelt tall. Det viser seg at med den usikkerheten ACFM regner med knytter seg til prognosen, så vil en, dersom en fisker mindre enn tonn, være 95 % sikker på at gytebestanden ikke er mindre enn tonn, som ACFM har valgt å bruke som Blim. Med bakgrunn i bestandssituasjonen og disse beregningene, anbefalte ACFM høsten 200 at det kunne åpnes for et loddefiske på inntil tonn i Barentshavet vinteren Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon vedtok på sitt møte i november 200 å åpne for et fiske på tonn barentshavslodde vinteren Dette kvantumet deles mellom Norge (60 %) og Russland (40 %). Tabell.4.3 viser forholdet mellom anbefalt TAC, avtalt TAC og faktisk fangst siden 996. Summary The Barents Sea capelin stock is at present decreasing in size, and was estimated at 3.6 million tonnes during autumn 200. The decrease in abundance is due to two conditions, first the year class now entering the stock; the 2000 year class, is much less abundant than the 999 year class. In addition, the individual growth rate is now slowing down compared to recent years. ICES recommends that up to 650,000 tonnes may be harvested during spring 2002, allowing, with 95 % probability, the spawning stock size in 2002 to be above 200,000 tonnes (Blim). The Norwegian- Russian fishery commission set a quota of 650,000 tonnes for the year Island - Øst-Grønland - Jan Mayen Fisket I tabell.4.4 er vist fisket av lodde i området Island - Vest-Grønland - Jan Mayen fordelt på nasjoner og sesonger for perioden 992 til 200. Beregningsmetoder Denne loddebestanden overvåkes også ved hjelp av akustiske metoder, men bestandstakseringen er likevel mer komplisert enn for loddebestanden i Barentshavet. Dette kommer av at tre ulike tokt (i august, oktober-november og januar) brukes for til sammen å gi et komplett bilde av totalbestanden. Det betyr at ved starten av fiskesesongen, som begynner i juli og varer til gytingen i februar, har en ikke et komplett bilde av bestandssituasjonen. Det blir derfor nyttet modeller for å framskrive bestanden, og det blir anbefalt en foreløpig kvote (som er 2/3 av ventet endelig kvote) basert på denne framskrivningen. Denne kvoten blir så justert når undersøkelsene om høsten og vinteren er tilgjengelige. Bestandsgrunnlaget Den modnende delen av 999-årsklassen, sammen med den delen av 998-årsklassen som ikke gytte i 200, vil utgjøre det viktigste grunnlaget for fisket høsten 200 og vinteren Disse årsklassene synes å være av middels tallrikhet. Reguleringer Reguleringene for denne bestanden tar sikte på at minimum tonn lodde skal være igjen for å gyte etter at fisket er slutt. ACFM anbefalte i mai 200 en foreløpig kvote for sesongen på tonn. En slik foreløpig kvote er satt til 2/3 av ventet kvote, basert på til- Tabell.4.3 Lodde i Barentshavet. Anbefalt TAC, avtalt TAC og aktuell fangst. Capelin in the Barents Sea. Recommended TAC, agreed TAC and landings Anbefalt TAC <79 <435 <630 <630 Avtalt TAC Fangst Foreløpige tall. 26 HAVETS RESSURSER 2002
5 Tabell.4.4 Lodde. Fangst (tusen tonn) ved Island - Øst-Grønland - Jan Mayen. Landings of capelin (thousand tonnes) from the Iceland - East Greenland - Jan Mayen area Island vinter sommer total Norge vinter sommer total Færøyene Andre Total Kilder: ICES og Havforskningsinstituttet i Reykjavik. Tall for 200 er foreløpige. gjengelig materiale om våren. Basert på islandske undersøkelser utover høsten blir derfor vanligvis denne foreløpige kvoten justert oppover, dersom de nye undersøkelsene bekrefter de foreløpige. Undersøkelsene høsten 200 gav ikke et komplett bilde av bestandens utbredelse og mengde, og det vil bli foretatt supplerende undersøkelser gjennom vinteren. Tabell.4.5 viser forholdet mellom anbefalt TAC, avtalt TAC og faktisk fangst av lodde ved Island - Øst-Grønland - Jan Mayen. Merk at det islandske kvoterået ikke følger kalenderåret, men går fra juli ene året til juni neste år. Summary The capelin stock in the Iceland-East Greenland-Jan Mayen area is at a relatively high stock level. The year classes, which now contributes to the spawning component of the stock is of medium strength, and the recruitment seems to be average. This stock is regulated with a target escapement strategy leaving 400,000 tonnes to spawn. A preliminary TAC of 700,000 tonnes is set for the autumn part of the season. This TAC is 2/3 of the anticipated TAC for the whole season. The final TAC will be adjusted based on new surveys during winter The results of these surveys are not yet known. Tabell.4.5 Lodde ved Island - Øst-Grønland - Jan Mayen. Anbefalt TAC, avtalt TAC og aktuell fangst. Capelin from the Iceland - East Greenland - Jan Mayen area. Recommended TAC, agreed TAC and landings. 996/97 997/98 998/99 999/ /0 200/02 Anbefalt TAC Avtalt TAC Fangst Foreløpig kvote for høsten 200, som er 2/3 av ventet totalkvote for hele sesongen. HAVETS RESSURSER
Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.
1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerØ kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell
3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite Selv om det har vært en svak oppgang av gytebestanden siden 1992, er rekrutteringsnivået fortsatt bekymringsfullt lavt. Fisket Foreløpige tall viser en totalfangst i 1999 på
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015
SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige
DetaljerRessursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør
Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,
DetaljerTorsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innhold Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Torsk, hyse
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016
SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED ISLAND, GRØNLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2018/2019
SAK 29/2018 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED ISLAND, GRØNLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2018/2019 1 SAMMENDRAG Dersom det blir funnet forsvarlig å åpne for et loddefiske sesongen 2018/2019 foreslår Fiskeridirektoratet
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
Detaljer4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter
HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Flødevigen Havbruksstasjon Havbruksstasjon
Detaljer2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig.
2.6 Uer Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. Fisket Totalfangsten av uer nord for 62 o N i 1999 var 3.21 tonn, en liten
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
Detaljer1.4 Bunntilknyttede ressurser
. Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser
DetaljerKvoteråd for Bergen
Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,
DetaljerHYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ
/HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ
Detaljer3.2 Makrell HAVETS RESSURSER
Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerKolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.
2.2 Kolmule Gytebestandens størrelse er avtagende, og bestanden i Norskehavet ble sommeren 2000 målt til bare halvparten av bestandsstørrelsen året før. Ikke oppnådd enighet om internasjonale kvoteavtaler
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerNy forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen
Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte
DetaljerIrland Island
2.6 Uer Yngelmengdene av vanlig uer er urovekkende lave, og for snabeluer har vi ikke hatt en eneste god årsklasse i løpet av de siste elleve år. Fisket må derfor begrenses mest mulig inntil videre, og
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015
SAK 30/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen
DetaljerFisken og havet, særnummer 1-2004 ISSN 0802 0620. Havets ressurser 2004
Fisken og havet, særnummer 1-24 ISSN 82 62 Havets ressurser 24 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, mars 24 Innhold Innhold Forord Sammendrag Summary Tilstandsoversikt K. Michalsen K. Michalsen K. Michalsen R. Toresen
DetaljerRessursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter
Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.
4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
K A P I T T E L 3 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i vekst. Årsaken er at uttaket både av ung og voksen sild er kraftig redusert. Nordsjøen Fisket Tabell
Detaljer4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i god vekst, og er beregnet til å være innenfor sikre biologiske grenser. NORDSJØEN Fisket Tabell 4.1.1 viser fangst
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED ISLAND, GRØNLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2017/2018
SAK 27/2017 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED ISLAND, GRØNLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2017/2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektoratet foreslår å videreføre reguleringsopplegget fra sesongen 2016/2017. 2 KORT
DetaljerSak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb
Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre
DetaljerICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004
Innhold ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 27/10-2003 Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Torsk i Nordsjøen, Skagerrak
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerNorsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel
Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014
9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark
ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 2009/229 Dato 19.08.09 Kvoter for lisensfelling på jerv 2009/2010 På møte i rovviltnemnda for region 8 den 18.08.09 i sak 25/09 ble
DetaljerKVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Oppdatert 12/12-2000 Norsk-arktisk torsk Forventet offisiell fangst i 2000 er 390 000 tonn som tilsvarer avtalt kvote. Bestanden regnes
Detaljersærnummer Havets ressurser 200~ I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002
særnummer Havets ressurser 200~ I i I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord... Sammendrag... Summary... I. Økosystemet Barentshavet... B. Bogstad 1.l Norsk-arktisk torsk... B. Bogstad 1.2
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.
4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerVedlegg 13 a TABELL I
TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,
DetaljerBestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.
Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet
DetaljerLevervekten i en gytebestand - et godt mål for dens reproduserende evne?
Levervekten i en gytebestand - et godt mål for dens reproduserende evne? Tara Marshall og Olav Sigurd Kjesbu Den dårlige sammenhengen mellom en gytebestands størrelse, målt i tonn fisk, og antall individer
DetaljerLevende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge
Levende marine ressurser i nord UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Fysiske forutsetninger Store områder Store periodiske variasjoner Store uforutsigbare variasjoner
DetaljerKlimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
DetaljerLodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015
Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande
DetaljerKOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976
KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU
Detaljer1.6 Sel. Unger fanget for forskningsformål (Pups taken for scientific purposes). 2
K A P I T T E L.6 Sel Det er nå gjort nye beregninger av grønlandssel i Østisen basert på russiske data fra mars 000. Bestanden teller nå vel,7 millioner ett år gamle og eldre dyr med en produksjon på
DetaljerTabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014
9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerKlimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/
ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i
DetaljerKlimaendringer og biologiske konsekvenser
II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy
Detaljer1.6 Sel. teller godt og vel 1,7 millioner dyr ett år og eldre. Det foreligger ikke nye data på bestandsstørrelse for de andre bestandene.
KAPITTEL 1 1.6 Sel Basert på data innhentet i mars 2000 er det gjort beregninger for østisbestanden av grønlandssel. Denne synes nå å ha en årlig minimumsproduksjon av unger på 319.000 dyr, og teller godt
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
DetaljerLODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781
Fisken Hav,,E979(1): 17-30. LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781 ARE DOMMASNES, HARALD LOENG og TERJE MONSTAD Fiskeridirektoratets
DetaljerRESSURSOVERSIKT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Fiskeriforskning. Redakt~r Harald Gj~sæter FEBRUAR Med bidrag fra
FISKXN 06 HAVET, SERNUMMER 1-1995 ISSN 0802 0620 RESSURSOVERSIKT Redakt~r Harald Gj~sæter HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FEBRUAR 1995 Med bidrag fra Fiskeriforskning OLD FORORD... 5 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY...
DetaljerREFERAT FRA REGULERINGSMØTET
1 REFERAT FRA REGULERINGSMØTET 4 JUNI 2015 Fiskeridirektoratet 2 3 REGULERINGSMØTET 4. JUNI 2015 SAKSLISTE Sak 1/2015 Åpning av møtet Sak 2/2015 Regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og
DetaljerFAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
DetaljerPreliminary results from the winter 2000 demersal fish survey in the Barents Sea
Working Document to the extra-ordinary AFWG meeting 9-12 May 2000 Bergen, Norway Preliminary results from the winter 2000 demersal fish survey in the Barents Sea ) ~y Asgeir Aglen nstitute of Marine Research
DetaljerKan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet?
Norske Havforskeres Forening Årsmøte i Tromsø 5-7 nov. 28 Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet? av Johannes Hamre Sammendrag Systmod
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerEr dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?
Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende
DetaljerAre Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole
6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den
DetaljerI BARENTSHAVET I SEPTEMBER-OKTOBER 1977. [Capelin investigations in the Barents Sea in September -0ctober 19771
Fisken Hav., 1977 ( 3 ): 13-28. LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I SEPTEMBER-OKTOBER 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in September -0ctober 19771 Av TERJE MONSTAD OG INGOLF RØTTINGEN Fiskeridirektoratets
Detaljer1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.
1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ,&(6DQEHIDOLQJÃRJÃNRPPHQWDUHU Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har de fire siste årene vært blant de høyeste noen gang observert, langt over Fpa (0,42),
Detaljer2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS
2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,
DetaljerNASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE
VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE
DetaljerTOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar
DetaljerFiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
DetaljerHavforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006
Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006 Nordøst arktisk torsk ICES' vurdering og anbefaling ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.
SAK 26/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 SAMMENDRAG Havbrisling Da anbefalt uttak av ICES har falt fra 500 000 tonn i 2015/16 til 126 000 tonn i 2016/17 forutsettes det at Norges totalkvote
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)
DetaljerToktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)
Detaljer