DETALJREGULERING FOR MELSOMVIK FRIOMRÅDE OG BÅTHAVN

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR MELSOMVIK FRIOMRÅDE OG BÅTHAVN Mette Paulsen (KRISTIANSEN & BERNHARDT arkitektur plan interiør) Stokke Kommune

2 1.0 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET BELIGGENHET AREALBRUK I NÆROMRÅDE ADKOMST OG TRAFIKKSITUASJON PLANSTATUS GRUNNFORHOLD KULTURMINNER GRØNNSTRUKTUR OG REKREASJON NATURMANGFOLD OPPSTART OG VARSLING BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET REGULERINGSFORMÅL SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GRØNNSTRUKTUR BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE HENSYNSONER I PLANEN: VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET FRIOMRÅDE, PARKERING OG SMÅBÅTHAVN ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 17

3 1.0 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Stokke kommune ønsker å legge til rette for utvidelse og oppgradering av friområde, parkering og båthavn. Det legges også til til rette for en mindre utfylling i sjø (område A og B). Reguleringen vurderes å være i henhold til overordnet plan og vil ikke kreve konsekvensutredning. I prosessen har det vist seg vanskelig å få etablert utfylling i sjø på grunn av grunnforholdene. Det er i stede valgt løsning med en mindre utfylling. Dette vil medføre til en mindre utvidelse av parkeringsområde. Detaljplan som nå fremmes legger opp til ca. 130 parkeringsplasser, ca. 530 lengdemeter brygge, samt m 2 friområde/idrettsplass. Planforslaget legger til rette for en utvikling i et attraktivt friområde. Stokke kommune er tiltakshaver og KB arkitekter har vært rådgiver for utforming av området samt produsent av illustrasjoner og reguleringsplan. 2.0 DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Planområdet er ca m2 og omfatter i hovedsak gnr.13/bnr.130. Melsomvik er et attraktivt friområde i Stokke kommune. Planområdet er relativt flatt med kote + 0 i sør til kote +1 mot nord. Planen avgrenses i nord og øst av friområde, mot vest grenser område mot småhusbebyggelse. Mot nord grenser planområdet også mot en mindre elv som fører ut til sjø.

4 utsnitt av plangrensen 2.2 AREALBRUK I NÆROMRÅDE Planområdet med omkringliggende bygningsmasse domineres av frittstående eneboliger, småbåthavn og friområde. Det er etablert ny gang og sykkelsti forbi planområdet. Innenfor planområdet er det stort sett ubebygd med unntak av en mindre bygning for vaktbu/toaletter, samt trafo anlagt ved parkering. Det er etablert en merket kyststi trasé som går på østsiden av området. utsnitt fra område 2.3 ADKOMST OG TRAFIKKSITUASJON Man ankommer området fra fv 303 og videre inn på Solnesveien. Området ligger sentralt med god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er etablert parkeringsplass idet man ankommer området. Parkeringen brukes til dels som opplag av båter. Hovedadkomst til friområdet skjer via parkeringen i sør. Området har flere eksisterende adkomster til parkeringsplassene. Adkomstene er utflytende. Fremtidig adkomst er planlagt omtrent på samme sted som i dag. Det er igangsatt arbeider med gang og sykkelsti.

5 Eksisterende utflytende adkomst 2.4 PLANSTATUS Kommuneplan I gjeldende kommuneplans arealdel er planområdet avsatt til nåværende friområde, parkering, småbåthavn og kombinerte formål i sjø og vassdrag. Område ligger også innenfor hensynsone Landsakp utsnitt av kommuneplan

6 2.4.2 reguleringsplan Planområdet omfattes av reguleringsplan for friområde og småbåthavn Leidanger, Melsomvik utsnitt av reguleringsplan 2.5 GRUNNFORHOLD Grunnteknikk AS har på vegne av Stokke kommune gjennomført grunnundersøkelser i området. Grunnforholdene er beskrevet i Geoteknisk rapport r1 (vedlagt). På Løsmassekart fra ( er det for bukta klassifisert som «tykk marin avsetning» i nord, hvilket typisk består av silt/leire. Lengere sør i bukta er løsmassene klassifisert som «tykk strand avsetning», som normalt også består av finkornige materialer av silt/leire med innhold av sandigematerialer. Begge avleiringene kan omfatte leire med sprøbruddegenskaper, jf.geotekniskrapport.

7 Stokke kommune planlegger utfylling (område A og B) i sjøen i Melsombukta, Melsomvik. Utfyllingsområde A Utfyllingsområde B Foreliggende geoteknisk notat inneholder stabilitetsvurderinger for den planlagte oppfyllingen og forslag til utforming. For å kunne fylle ut områdene til kote +1,0 (NN2000) må det anlegges en 5-6 m bred motfylling ut mot sjøen med topp motfylling på kote -1,75. Skåningshelning på skråninger og motfyllinger er forutsatt 1:2 eller slakere. En 8 m bred sone mot skråningstoppen (på utfyllingen) må holdes lastfri i min. 2 år, før det evt. kan åpnes for parkering noe nærmere og inntil 4 5 m fra skråningstoppen. Det er meget bløt organisk leire og det vil komme store setninger over tid (flere år) som følge av oppfyllingen. Vedlikehold av området må påregnes og vi anbefaler at det opprettholdes som gruset plass 2.6 KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner: Det er ikke registrert kjente automatisk fredete kulturminner innenfor foreslått planområde.

8 Nyere tids kulturminner: Norsk Maritimt Museum har undersøkt i ytre del av havna for noen år siden. Der var det forstyrret av industri. I innerste del ved småbåthavna er det ikke utført undersøkelser. Nærliggend område omfattes av kulturmiljøet «Hella, Skjærsnes og Melsomvik» utpekt i RPBAprosessen. Dersom tiltaket innebærer vesentlig endring eller riving av bygninger og anlegg, herunder brygger, fra før 1850, skal saken oversendes fylkeskommunen. 2.7 GRØNNSTRUKTUR OG REKREASJON Området på land består av naturlig vegetasjon. I sør går kyststi delvis gjennom busk- og trevegetasjon. Området i sør forefinnes en badeplass og tiltalende svaberg som kommer opp i dagen. Planområdet ligger innenfor svært verdifulle områder. 2.8 NATURMANGFOLD Naturmangfoldloven 8, 1. ledd (om kunnskapsgrunnlaget) setter krav til at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Planområdet grenser mot Melsom plante- og dyrefredningsområde, hensynet til verneverdier skal tillegges vekt ved tillatelse til virksomhet, jf. naturmangfoldsloven 49.

9 Det har tidligere blitt gjort undersøkelser i forhold til ålegras (flere år siden). Det finnes en mindre lokalitet med ålegras som berører området. Dette har fått verdikode C, lokalt viktig. Forvaltningsansvaret ligger hos kommunen. Det er i Miljødirektoratets naturbase registrert et område med bløtbunnsområde innenfor planområdet. Dette har verdikode B. Den planlagte utfyllingen (Område A og B) vil berøre viktige naturtyper, økosystemer, arter eller vannforekomster. 3.0 OPPSTART OG VARSLING 3.1 Oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte med Stokke kommune Planoppstarten ble varslet 8. august I videre planarbeid ble det avklart at planområdet måtte utvides. Utvidelsen ble varslet Medvirkning Medvirkning og kontakt med beboerne i området er ivaretatt i planprosessen med muligheter for innspill gjennom høringsperiodene. Det ble også avholdt møte med Melsomvik båtforening og velforeningen 19. mai Uttalelser forhåndsvarsel Varslene ble annonsert i Tønsberg Blad og i brev til naboer og berørte. Totalt kom det inn 8 merknader til oppstartsvarselet. Fylkesmannen i Vestfold, datert og Viser til at det må utarbeides ROS- analyse og planbeskrivelse. Det må legges vekt på løsninger for trafikkavvikling som ikke kommer i konflikt med bruken av friområdet. Barn- og unges interesser må ivaretas, også i anleggstiden. Planområdet grenser mot Melsom plante- og dyrefredningsområde, og det gjøres oppmerksom på naturmangfoldsloven 49, hensynet til verneverdier skal tillegges vekt ved tillatelse til virksomhet. I forhold til utfylling i sjø bør det innhentes geoteknisk rapport for å vurdere om utfylling lar seg gjøre. Sjøbunnen i området er dekket med bløtbunn av regional verdi, samt ålegras som er lokalt viktig, noe lengre ut i sjøen. Det bør gjøres en vurdering av om utfylling i sjø og endring

10 av strømningsforholdene får negativ innvirkning på naturmangfoldet. Utfylling i sjø må vurderes etter forurensningsloven. Eventuell utvidelse av båthavna: i konsekvensutredningen må det komme tydelig fram hvor mange av plassene som skal erstatte de som må fjernes ved elvemunningen. Nye plasser bør komme som en erstatning for eksisterende enkeltbrygger. Det bør vurderes om enkelte av plassene kan gjøres universelt utformet. Forslagstillers kommentar Det er utarbeidet ROS- analyse og planbeskrivelse. Gjennom planprosessen er det vektlagt på god trafikkavvikling som ikke kommer i konflikt med bruken av friområdet. Nedre parkeringsområde P1 er strammet opp med klare inn og utkjøring. P1 er avsatt til HC/korttidsparkering, samt av og på lasting. Hovedparkering P2 er plassert i ytterkant (mot nord) av planområdet. Dette vil gi oversiktlige parkeringsforhold. Det er etablert buffersoner mellom vei/parkering og friområdet. Dette vil også bidra til å sikre ferdsel i friområdet. I reguleringsbestemmelsen vil det settes krav om sikkerhet og støy i anleggstiden. Melsom plante- og dyrefredningsområde vil bli ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelser, der det gjøres oppmerksom på at virksomheter som kan innvirke på verneverdiene i verneområdet, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis I forhold til utfylling i sjø er det utarbeidet geoteknisk rapport for å vurdere om utfylling lar seg gjøre. Bakgrunn av denne rapporten vil ikke planen legge opp til utfylling. Det har tidligere blitt gjort undersøkelser i forhold til ålegras (flere år siden). Det finnes en mindre lokalitet med ålegras som berører området. Dette har fått verdikode C, lokalt viktig. Forvaltningsansvaret ligger hos kommunen. Det er i Miljødirektoratets naturbase registrert et område med bløtbunnsområde innenfor planområdet. Dette har verdikode B. Utfylling i sjø vil bli vurdert etter forurensningsloven. Dette vil bli ivaretatt i reguleringsbestemmelsene Ved utvidelse av båthavnen vil det komme tydelig fram hvor mange av plassene som skal erstatte de som må fjernes ved elvemunningen. Fylkeskommunen i Vestfold, datert og Det vises til at de varslede tiltak kan påvirke Melsombekkens produksjonsmulighet for fisk eller andre ferskvannsorganismer, og vil utløse krav om tillatelse etter «Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag». Tillatelsen skal gis av Fylkesmannen i Vestfold. Det forutsettes at kyststien videreføres gjennom området. Eksisterende aktivitetsanlegg for barn og unge bes videreført og om mulig utbedres. Varselet har vært oversendt Norsk Maritimt Museum for uttalelse, som varsler at de vil kreve å gjøre registreringer i området som skal fylles ut. Dette kan gjøres nå eller etter offentlig ettersyn. Det bes om at planforslag oversendes for uttalelse. Når det gjelder nyere tids kulturminner påpeker Fylkeskommunen at det for bygningsmiljøet i Melsomvik vil være uheldig å fjerne gamle brygger og å endre på strandlinjen. Det vises til kulturmiljøet «Hella, Skjærsnes og Melsomvik» utpekt i RPBAprosessen. Dersom tiltaket innebærer vesentlig endring eller riving av bygninger og anlegg, herunder brygger, fra før 1850, skal saken oversendes fylkeskommunen. Når det gjelder arkeologi på land så har kulturarv ingen merknader til saken. Forslagstillers kommentar Det er satt i gang arbeider med å utarbeide rapport som har sett på konsekvensene ved tiltak som kan påvirke Melsombekkens produksjonsmulighet for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Med bakgrunn i geoteknisk rapport har det vist seg at ufylling vil bli komplisert og omfattende. Planforslaget legger derfor ikke til rette for utfylling av område A.

11 Kyststien er videreført gjennom området. Eksisterende aktivitetsanlegg for barn og unge videreført og utvides i planforslaget. Norsk Maritimt Museum har gjennomført arkeologiske registreringer i sjø, uten funn. For å ivareta bygningsmiljøet er det innarbeidet følgende bestemmelse Ved tiltak som, etter kommunens skjønn, påvirker bygningsmiljøet i Melsomvik skal saken oversendes fylkeskommunen. Miljørettet Helsevern, datert Universell utforming: Det bør legges til rette for universell utforming på en slik måte at området kan brukes av alle mennesker uten behov for spesielle tilpasning og utforming. Det kan vurdere om det er behov for handicapheis for å komme om bord i fritidsbåter. Sikkerhet: Det er viktig at det velges løsninger som ivaretar sikkerheten for myke trafikanter. Det bør spesielt tas hensyn til barns sikkerhet. Det er viktig at det avklares hvem som har ansvaret for sikkerheten på lekeområder. Havnen bør i størst mulig grad formes som en trygg havn med nødvendig redningsutstyr. Sosiale møteplasser: Det bør legges til rette for sosiale møteplasser, sittebenker Sanitæranlegg: Det bør være sanitæranlegg som også er tilpasset bevegelseshemmede, Forslagstillers kommentar: Universell utforming: Det settes ikke krav om universell utforming, men at «tilstrekkelig tilgjengelighet» skal ivaretas. Det settes blant annet av HC-parkering innenfor parkeringen o_p3. Topografien på området som omfattes av reguleringsarbeidet er tilnærmet flat. Det vil derfor være enkelt å legge til rette for utforming slik at området kan brukes av alle mennesker. Handicapheis: Planforslaget er ikke til hinder for at det kan etableres Handicapheis. Sikkerhet: Parkeringsarealet ved båthavna fremstår som noe utflytende med stor asfaltflate. Planen legger opp til definerte adkomster og legge til rette for fysisk skille mellom planlagt gang- og sykkelvei langs Solnesveien og parkeringsarealet. Det skal legges til rette for sosiale møteplasser med benker, grill med mer. Sanitæranlegg: Det vil bli lagt til rette for etablering av sanitæranlegg. NVE, datert NVE har behandler kun konkrete saker, og har derfor ikke tatt stilling til detaljreguleringen. De viser for øvrig til flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planleggingen og utbyggingen hensyn til farer for skader som følge av disse prosessene. Forslagstillers kommentar: Det er utarbeidet ROS-analyse som ivaretar nevnte temaer

12 Statens Vegvesen, datert og Parkeringsarealet ved båthavna fremstår som noe utflytende med stor asfaltflate. Planen må definere inntil to adkomster og legge til rette for fysisk skille mellom planlagt gang- og sykkelvei langs Solnesveien og parkeringsarealet. Forslagstillers kommentar: Parkeringsarealet ved båthavna vil gjennom regulering bli strammet opp. Det legges til rette for definerte adkomster, samt at det reguleres inne fysisk skille mellom planlagt gang- og sykkelvei langs Solnesveien og parkeringsarealet. Advokatfirmaet Haraldsen Bydal & co, brev datert Representerer grunneierne til eiendommen gbnr. 26/9, Solnesveien 18, Ann- Kristin Pedersen og Tore- Jan Sørensen. Den nye plangrensen medfører at reguleringsplanen berører strandparsellen til nevnte eiendom. Kommunen bes vurdere hvorvidt en regulering som medfører konsekvenser for eiendommen, da eierrådighet vil måtte fravikes ved avtale eller ekspropriasjon. Det minnes om at gbnr. 26/9 også eier en del av sjøgrunnen utenfor eiendommen og har tilflottsrett m.m. til denne parsellen. Advokatfirmaet Haraldsen Bydal bes varslet for høringsuttalelse på vegne av hjemmelshaverne. Forslagstillers kommentar: Plangrensen berører nordre del av strandparsellen til gbnr. 26/9. Detaljplan gir ingen ytterligere begrensninger på eiendommen utover dagens situasjon. Det vil ikke være behov for ekspropriasjon for å gjennomføre detaljreguleringen. Solnesveien 14, brev datert Ønsker å minne Stokke kommune på den rettskraftige dommen fra og Stokke Formannskap sitt vedtak fra , og kan ikke se at rettsvesenets dom er hensyntatt i.f.m. detaljregulering i Melsomvik. Det bes om at all informasjon om planen sendes til Gjermund Mathisen og Knut Robert Mathisen. Forslagstillers kommentar: Det vises til kommuneadministrasjonens vurdering. Henning Solberg, brev datert Merknaden gjelder Skippergaten 11. Det bes om tilbakemelding på tanker rundt beplantning ut mot Solnesveien. Ny parkering vil komme rett ut for Solbergs hus, noe som vil bli en endring i fra dagens situasjon med gressplen/fotballbane. Solberg er positiv til tiltak for å gjøre Melsomvik mer attraktivt, men er skeptisk til mer støy fra Solnesveien. Vil det være en åpen parkering ved havnen? Vil det være mulighet for å få mest mulig parkering på det nye området? Vil det bli asfaltert der fotballbanen er i dag? Forslagstillers kommentar: I henhold til kommuneplanen kan parkering mot nord utvides. Denne utvidelsen avhenger av økning av areal til friområde (utfylling i sjø) Med bakgrunn i at utfyllingen ikke vil bli realisert vil heller ikke

13 parkeringen fult ut utvides. I område F3 vil det etableres grus/armert gress slik at området kan benyttes til parkering ved andre store arrangement og lignende. Det blir offentlig parkering ved småbåthaven for HC-parkering og til av og pålessing. I tillegg vil området opprettholdes til slipp. Oslofjordens friluftsråd, brev datert Det er viktig å vurdere konsekvensene av en utfylling i sjøen. Det vises til bløtbunnsområder og ålegrasenger. Det bør sees på hva en forlengelse av brygga vil ha å si for ålegrasset med tanke på skyggeeffekter, vanngjennomstrømning og forurensning. Kyststien går i dag gjennom området og denne må tas hensyn til i planarbeidet. Ved eventuell utfylling bør kyststien gå i sjøkanten. Det anbefales videre at planen vurderer mulighet for: brygge for kajakkutsett, kajakkstativ, åpen båtutsettingsrampe, gjesteplasser i havna, tilretteleggelse for fritidsfiske. Det bør også sees på muligheten for å heve standarden på miljøvern, kildesortering, bunnstoffoppsamling, septikkmottak m.m. Forslagstillers kommentar: I henhold til geoteknisk rapport må det etableres en 8 meter bred sone mot skråningstoppen (på utfyllingen) som må holdes lastfri i min. 2 år, før det evt. kan åpnes for parkering noe nærmere og inntil 4 5 m fra skråningstoppen. Det er meget bløt organisk leire og det vil komme store setninger over tid (flere år) som følge av oppfyllingen. Vedlikehold av området må påregnes og vi anbefaler at det opprettholdes som gruset plass. Med bakgrunn i denne konklusjon vil det ikke bli akutelt å fylle ut området i det omfanget som kommuneplanen legger opp til. Det har tidligere blitt gjort undersøkelser i forhold til ålegras (flere år siden). Det finnes en mindre lokalitet med ålegras som berører området. Dette har fått verdikode C, lokalt viktig. Forvaltningsansvaret ligger hos kommunen. Det er i Miljødirektoratets naturbase registrert et område med bløtbunnsområde innenfor planområdet. Dette har verdikode B. Det innarbeides i planen at det skal være muligheter for kajakkutsett, åpen båtutsettingsrampe og det blir tilrettelagt for fritidsfiske. Det vil bli etablert avfallstasjon og bunnstoffoppsamling. Landbrukskontoret i Andebu og Stokke, brev datert Det vises til at det er bløtbunnsområder i strandsonen. Under forutsetning av at hensynet til naturtypen blir tilstrekkelig ivaretatt under planprosessen har landbrukskontoret ingen merknader til planarbeidet. Forslagstillers kommentar: Det har tidligere blitt gjort undersøkelser i forhold til ålegras (flere år siden). Det finnes en mindre lokalitet med ålegras som berører området. Dette har fått verdikode C, lokalt viktig. Forvaltningsansvaret ligger hos kommunen. Det er i Miljødirektoratets naturbase registrert et område med bløtbunnsområde innenfor planområdet. Dette har verdikode B. 4.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 REGULERINGSFORMÅL

14 Arealformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veigrunn - grøntareal Parkering Grønnstruktur Turvei Friområde Bruk og vern i sjø og vassdrag Småbåthavn Ferdsel i sjø Badeområde Friluftsområde Areal 0,4 daa 4.7 daa 0,5 daa 13,3 daa 2.1 daa 12.5 daa 14.7 daa 4.9 daa SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Parkering Det er mange boliger som er tilknyttet Solnesveien, i tillegg til brukere av friområdet og småbåthavnen. Hovedadkomst til området skjer via parkeringen i sør. Området har flere eksisterende adkomster til parkeringsplassene. Noen av adkomstene er utflytende. Fremtidig adkomst er planlagt omtrent på samme sted som i dag. Kommuneplanen har ingen føringer på antall parkeringsplasser for båthavn. Det legges til rette for oppgradering og utvidelse av parkeringsarealene. Utvidelse av parkering mot nord avhenger at utvidelse av friområdet og at kvaliteten på friområdet økes. Parkeringen mot nord er tenkt som hovedparkering, mens parkeringsplassen mot sør skal i hovedsak benyttes som HC-parkering og til inn og utsetting av båter, samt av og pålessing til småbåthavenen. Det er utarbeidet illustrasjonsplan som skal være førende for å sikre en estetisk og stedstilpasset utforming. Deler av parkeringsplass mot nord (O_P1) vil også bli benyttet til tidsavgrenset båtopplag. Det tillates båtopplag fra 15. September 15. mai Parkeringen vil ha en kapasitet på ca. 130 plasser som skal dekke småbåthavnen samt allmennhetens bruk av friområde og kyststi. Det skal minimum etableres 5 % HC-parkering. Annen vegrunn Sideareal for snøopplag m.m. Eksisterende skulder på østsiden av vegen inngår også i disse arealene. Arealene skal også fungere som skille mellom parkeringsplass og veiareal GRØNNSTRUKTUR Turvei

15 Kyststi merket på plankartet opprettholdes. Videre kyststi vil følge eksisterende turveitrasé nordover. Framtidig merking av denne vil skje når forholdene ligger til rette for dette. Friområde Det planlegges ikke noen umiddelbare tiltak i friområdet men bestemmelsene åpner for at det kan etableres et aktivitetsanlegg på arealet. Aktivitetsanlegget kan inneholde baner for sandvolleyball, lekeapparater etc. Ved parkeringen mot sør ligger vaktbu/ toalettanlegg. Det åpnes for at det kan etableres ny vaktbu som i tillegg inneholder toalettanlegg og kystleddhytte på området o_fri2. Dersom det etableres ny vaktbu skal eksisterende bygning rives. Ved store arrangementer kan deler av o_fri1 brukes til parkering. Det forutsettes at det etableres dekke som tåler lasten, for eksempel grus, armert gress eller lignende. Eksisterende flytebrygge som er tilkoblet o_fri4 foreslås omgjort til offentlig flytebrygge som kan benyttes til krabbefiske, kajakkutsettelse med videre BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE Småbåthavn Småbåthavnen er utformet som flytebrygge med uteliggere på hver side. Det skal være plass til ca. 530 løpemeter brygge.

16 I reguleringsbestemmelsene fastslås det at eventuell risiko knyttet til naturtyper i sjø skal tas tilbørlig hensyn til ved anleggelse av nye brygger. Dette gjelder så vel gjennomføringsmetode som valg av løsning. En slik fortettet plassering vil gi flere båtplasser og unngå beslagleggelse av annet verdifullt areal av allmenhetens interesse. I den forbindelse har det vært samarbeid mellom Stokke kommune egnet samarbeid med Melsomvik båtforening. Planen tillater totalt 530 løpemeter bryggeplass. Anlegget skal finansieres og driftes av den lokale båtforening. Vedtektene skal godkjennes av Stokke kommune Det kan være behov for en vaktbu i forbindelse med småbåthavnen. Denne kan etableres sammen med toalettanlegget på o_fri2 Dersom det etableres ny vaktbu skal eksisterende bebyggelse rives. Badeområde Innenfor badeområdet og friluftsområdet skal allmennhetens behov for rekreasjon i strandsonen prioriteres fremfor båtferdsel. illustrasjon HENSYNSONER: Faresoner: Flomfare- stormflo. Det er avsatt område som viser flomfare innenfor planen.

17 5.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 FRIOMRÅDE, PARKERING OG SMÅBÅTHAVN Planen søker å legge bedre til rette for allmenhetens tilgjengelighet. Forbedring av parkeringsmuligheter, tilrettelegging for badeområde og merking av kyststi er viktige virkemidler. Tidligere båtplasser (mot o_fri4) erstattes ved at felles bryggeanlegg kan utvides (utvides med ca. 110 meter brygge). Det er viktig at småbåthavnen ikke blir et lukket anlegg kun for lokale båteiere, men at det åpnes for generell allmenn benyttelse. Oppgradering og oppstrammning av parkeringsplassen skal gi selve atkomsten til friområdet en estetisk og forskriftsmessig standard som i større grad inviterer til allmenn benyttelse. Atkomsten fra parkeringene til friområde er tilnærmet flatt. Området er derfor meget egnet for rullestolbrukere. Det skal lages egen illustrasjonsplan for å sikre at reguleringens formål og hensikter ivaretas under gjennomføring av planen. illustrasjon 5.2 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Gjennomføring av tiltakene kan ikke knyttes opp mot et utbyggingsprosjekt med mulighet for bidrag til offentlig infrastruktur og kommunen må derfor selv bære kostnadene. Løsningen som er presentert ligger utelukkende på kommunal grunn, slik at det ikke vil være behov for grunnerverv.