Busker og trær i grøntanlegg
|
|
- Helena Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Busker og trær i grøntanlegg Grønt Helgeland 13. mars 2013 Ole Billing Hansen, professor II ved UMB, fagredaktør i Gartneryrket og park & anlegg
2 Innledning Del 1 Litt terminologi noen begreper Noen viltvoksende treslag og deres kultivarer Noen barplanter og deres kultivarer Del 2 Noen gode busker for Helgeland Treaktige slyng- og klatreplanter Nye og kommende stjerner? Noen nyttige nettsteder
3 Litt terminologi noen begreper Lignoser Flerårige planter med lignin Sekundær tykkelsesvekst årringer Overlevelsesstrategier Mange vekstpunkter Knopp- og kambiehvile høst og vinter Knoppskjell Redusert fordampingsoverflate Underkjøling og ekstracellulær frysing av vann = Trær, busker, slyng- og klatreplanter
4 Årsrytme typisk utviklingsforløp hos en vårblomstrende lignose Ettersommer: Blomsterknopper blir dannet, frukter modner Høst: Vinterknoppdanning, frøspredning Nedbryting av klorofyll og lagring av nitrogen Avdekking av karotenoider og produksjon av antocyaner Utvikling av frostherdighet (akklimatisering) Forvinter: Maksimal vinterherdighet, oppheving av hvile tar til Vinter: Gradvis avtakende frostherdighet (deakklimatisering) Vår: Hvile / dvale opphevet knoppbryting, kambiumvekst Blad- og stengelvekst Blomstring Sálix daphnoídes Foto: Jeanette Brun
5 Klimatilpasning økotyper Gjennom plantenes utviklingshistorie foregår det en løpende tilpasning mellom plantene og omgivelsene. Prosessen er styrt av naturlig seleksjon ved at de best egnede individene på stedet overlever og fører genene videre. For treaktige planter i temperert klima er det avgjørende at de er i stand til å registrere sesongendringene og forberede seg på skiftende temperatur. Endringer i daglengden spiller en viktig rolle i denne registreringen. Plantene bruker daglengden som varsling om forventet lav temperatur og innretter vekstrytmen etter denne. Derfor er det naturlig at planter av samme art, men fra ulike geografiske voksesteder, reagerer forskjellig på like miljøbetingelser. I denne forbindelsen bruker en betegnelsen økotyper innen en art. Både for endeknopputvikling og bladfall er det en gradient i retning nord-sør og fra lavland til høyereliggende områder. Nordlige og høytliggende økotyper setter endeknopp og feller løvet tidligere enn sørlige og lavtliggende. Beslektede, om ikke helt synonyme, begreper er: frøkilde, herkomst og proveniens.
6 Klimasonekart Sone 5 dekker ekstra lune steder i Nordland Sone 6 dekker områder innenfor den harde kyststripa i Nordland Sone 7 dekker nedre del av dalførene i Nordland og en større del av indre kyststrøk og lavere områder i innlandet i Troms Hageselskapet Kilde: Egil Hansen
7 Overvintringsskader 1 Hos planteslag som er tilpasset lange vintre med lav temperatur, har knoppene lett for å bryte under de første varmeperiodene på nyåret. Slike planter er utsatt for skade i etterfølgende kuldeperioder. Tidlige vårfrostskader kan vise seg ved kambieskader, visne knopper eller gulhvite, ofte misformete blader etter knoppsprett. Planteslag som opprinnelig kommer fra høyfjellsområder eller kontinentale strøk, er særlig utsatt for denne typen skade. Derimot er planteslag som stammer fra kystklima, der det ofte forekommer varmeperioder i løpet av vinteren, lite utsatt for vårfrostskader. Slike planteslag blir ikke så lett lokket i vekst under ustabile vinterforhold.
8 Overvintringsskader 2 Seine vårfrostskader kan vi observere også hos viltvoksende planter, særlig i fjellet og andre frostutsatte områder. Slik skade ser vi som brune, visne årsskudd og forekommer i mai-juni, etter at årsveksten har kommet i gang. Høstfrostskader viser seg som regel om våren som tilbakefrysing av fjorårsskudd. Denne typen skade er vanlig hos planteslag med sørlig opphav. Slike planter mottar daglengdeimpulsen om vekstavslutning for seint på ettersommeren, gjerne etter at første nattefrost forekommer på stedet. Skuddene rekker ikke å modne tilstrekkelig før de blir skadd av frostperioder.
9 Planterikets hierarki forenklet Avdeling Spermatóphyta frøplanter Underavdeling Magnoliophýtina dekkfrøete Klasse Magnoliópsida tofrøbladete Underklasse Rosídae Orden Rosáles roseorden Underorden Rosínae Familie Rosáceae rosefamilien Underfamilie Maloídeae Slekt Cotoneáster mispelslekta Underslekt Orthopétalum Art C. nánshan hengemispel Foto: Jeanette Brun
10 Underart, varietet og form Underart: Fjellbjørk Foto: Ole Billing Hansen Varietet: Korkalm Foto: Jeanette Brun Form: Rødbladet bøk Foto: Jeanette Brun
11 Kultivar En kultivar (cultivated variety) er «menneskeskapt». På norsk er kultivar og sort synonyme ord. Et fullstendig kultivarnavn består av det botaniske navnet til det taxon som kultivaren tilhører, fulgt av et kultivar-epitet. (Eksempel: Lonícera involucráta Marit ) Legg merke til at vi bruker enkle sitattegn og at kultivarnavnet ikke er et latinsk ord (og ikke settes i kursiv i tekst). Begge foto: Jeanette Brun
12 Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle området, og til gjeldende regelverk. Kjenn egenskapene som kan gjøre en plante invaderende. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering. Finn fram til gode, alternative planteslag. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og bekjempelse av dem. Kilde: FAGUS v/ Hege Abrahamsen
13 Noen viltvoksende treslag og deres kultivarer Quércus róbur sommereik og Q. róbur Fastigiata. Begge foto: Jeanette Brun
14 Ácer platanoídes spisslønn Foto: Ole Billing Hansen I Europa og Vest-Asia Viltvoksende i edelløvskog på Sør- og Østlandet Naturalisert til Nordland Opptil 30 meter høye trær med avrundet krone Trærne kan bli om lag 150 år Egnet som gate- og parktre Prydverdi i gule blomster på naken kvist om våren og bladverk med gule til røde høstfarger Arten blir lett ugrasaktig der frø kan spire i åpen jord Bør ikke skjæres om våren på grunn av blødning Herdig til sone 5
15 Acer platanoides Globosum kulekronet spisslønn 4-5 meter høy Podet i stammehøyde Tett, kuleformet krone Gule blomster på naken kvist Noe utsatt for mjøldogg H4-5 Foto: Ole Billing Hansen
16 Álnus glutinósa svartor Foto: Jeanette Brun I Europa, Sibir og Nord-Afrika Opp til 660 m o.h. hos oss I sumpskog og langs vannløp; tåler høy grunnvannstand meter høye trær med slank, åpen krone Fin vintersilhuett med horisontale sidegreiner og tettsittende smågreiner Svært kalktolerant, men tåler ikke uttørking Det rødlige trevirket kalles «Nordens mahogni» Fortjener å bli plantet mer! Herdig til sone 5, spesielt godt egnet i kystnære områder
17 Bétula péndula hengebjørk Foto: Jeanette Brun Synonym B. verrucósa vortebjørk, lavlandsbjørk 7-20 meter høye trær Populær art i grøntanlegg; friskt vårløv, hvit stamme og gul høstfarge Pionérplante; vokser raskt og krever mye lys og lite næring Setter store mengder frø Stort, grunt rotsystem forbruker vann Unngå skjæring om våren trærne blør Blir vanligvis ca. 100 år gamle, sjelden opptil 150 år Framkaller pollenallergi Herdig til sone 6-8 avhengig av frøkilde
18 Bétula péndula Dalecarlica Alle foto: Jeanette Brun Også kalt «ornäsbjørk» Svensk klon funnet i Dalarna i Sverige på 1700-tallet Må formeres vegetativt ved poding eller mikroformering Slank krone med hengende smågreiner Vokser litt seinere enn arten Frittstående tre for hage eller park Setter få eller ingen hannrakler Produserer lite pollen, men frøsettingen er ofte stor Herdig til sone 7
19 Bétula pubéscens dunbjørk Begge foto: Ole Billing Hansen Foto: Ólafur S. Njálsson Kalles også vanlig bjørk Underarten B. p. ssp. tortuósa fjellbjørk har oftest krokete stamme Pionérplante; vokser raskt og krever mye lys og lite næring Villig og nøysom I nord og i fjellet blir arten brukt til klipt hekk Unngå skjæring om våren trærne blør Gul høstfarge i lavlandet rødlig forekommer i fjellet (og på Island se bilde) Viktig allergitreslag Stor frøproduksjon Herdig til sone 8
20 Begge foto: Jeanette Brun Betula pubescens Rubra rødbladet dunbjørk 5-10 meter høy? Røde blader Valgt ut i Finland tilpasset innlandsklima og nordområder Kan få stygt bladverk fra august i lavlandet sørpå Herdig til sone 6-7
21 Córylus avellána hassel Foto: Jeanette Brun Foto: Ole Billing Hansen I Europa, Lilleasia og Kaukasus Mangestammete busker opp til 6 m høye med tynne stammer Gammel kulturplante; både virke og nøtter, men pollenet forårsaker allergi Hassellunder i kulturlandskapet har verneverdi Hasselganger og «lysthus» Gir godt lé og avskjerming Tåler kraftig skjæring gamle busker kan lett forynges Vokser i naturen på varme steder med næringsrik jord Nyttes særlig ved revegetering Herdig til sone 6
22 Córylus avellána Contorta Begge foto: Jeanette Brun Kalles også «vrihassel» Engelsk kultivar med vridde blader, skudd og greiner Særlig dekorativ vinter og vår; vinterkvister nyttes som klippegrønt Kultivaren er som regel podet, så vi må fjerne villskudd Bør plantes frittstående Kan bli skadet av snøbrekk under tung, våt snø Herdig til sone 5
23 Fráxinus excélsior ask Foto: Ole Billing Hansen I Europa og Kaukasus i kystog fjordstrøk til Nord- Trøndelag Hører til i edelløvskogen og regnes som klimaks-art Et godt park- og tuntre som kan bli 200 år gammelt Vanlig i alléer da slike kom på moten på 1700-tallet Tåler både tung jord og jord med høy ph En grådig nabo for andre hageplanter grunt rotsystem Tåler hard skjæring og har stor sårhelingsevne Utsatt for askeskuddsyke Herdig til sone 6 i innlandet og sone 7 langs kysten
24 Fráxinus excélsior Pendula Foto: Jeanette Brun Engelsk kultivar fra før 1725 Også kalt «hengeask» Podes i stammehøyde Bred, paraplyformet krone med greiner som henger ned til bakken Enkelte skudd vokser oppover og danner nye etasjer Populær i landskapshagen og på gravlunder Ser ut til å være spesielt utsatt for angrep av askeskuddsyke Herdig til sone 6
25 Pópulus trémula osp Foto: Ole Billing Hansen Foto: Jeanette Brun I Europa, Nord-Afrika, Lilleasia, Sibir og Kina Vanlig i det meste av landet Danner rotskudd og blir ugrasaktig Tiltak mot rotskudd; ringbarking i 1-2 år før felling, eller kjemisk stubbebehandling Eldre stammer har ofte partier med gul lav (bilde) Bladverket er ofte sølvfarget minerende insekter (bilde) Høstfarger i gult, oransje og rødt, særlig i innlandet Mest aktuell ved revegetering Lite kravfull, vokser både på sandjord og leirjord Svært vinterherdig, til sone 8
26 Pópulus trémula Erecta Foto: Ole Billing Hansen Også kalt «søyleosp» Svært slank, søyleformet hannklon fra Sverige før 1847 Trærne blir opptil 15 meter høye, men sjelden med bredere krone enn 1-2 meter Setter rotskudd som osp på egen rot, men blir ofte podet på andre Pópulus Nøysom, men ikke robust mot mye vind Aktuell i småhager og der det er trangt om plassen Herdig til sone 7, særlig ofte plantet i Trøndelag Foto: Jeanette Brun
27 Prúnus pádus hegg Begge foto: Jeanette Brun Hører til underslekta Pádus hegg-gruppa I Europa og Asia til Japan Opptil 15 meter høyt, ofte flerstammet tre som setter enkelte rotskudd Deles i to underarter hos oss Gulrød høstfarge Trives best på næringsrik jord Nyttes til léplanting og revegetering, særlig egnet på skyggefulle steder Spesielt verdsatt i Nord-Norge Noen år blir bladverket spist av spinnmøll på forsommeren, men nye blader vokser ut Herdig til sone 8
28 Prúnus pádus Colorata Alle foto: Jeanette Brun Kultivar fra Klevshult i Småland, Sverige funnet i 1953, i handelen fra 1960 Skuddene er purpurrøde, kvisten svartrød og innerbarken rød I skygge og om høsten er bladene mørkgrønne med rødlig underside Blomstene er rosa og fruktene svartrøde Herdig til sone 6-7
29 Sálix cáprea selje Foto: Jeanette Brun I Europa og Asia Viltvoksende i store deler av landet; i skog, urer og gammel kulturmark I fjellet og Nord-Norge finner vi underarten silkeselje Som oftest en stor busk eller et 5-10 meter høyt, bredkronet tre Nøysom pionerplante aktuell til revegetering Stiklingsformering er vanskelig Kan formklippes; i værharde strøk et bedre alternativ enn lind og bøk Utsatt for rustsopp og greinbrann Vinterherdig til sone 8
30 Sálix cáprea Kilmarnock Begge foto: Jeanette Brun Også kalt «hengeselje» Engelsk hannklon fra første del av 1800-tallet Hengeform som blir podet på en 1,5-2 meter høy stamme Alle greiner vokser til siden eller nedover, noe som gir en tett, liten krone Bladene er mindre enn hos arten «Gåsunger» på naken kvist om våren er viktigste prydverdi Kan klare seg i stor krukke eller kasse i et par år Herdig til sone 6
31 Sórbus aucupária rogn Foto: Jeanette Brun Tilhører underslekta Sórbus I Europa, Lilleasia og Sibir Et 5-15 meter høyt tre; svært ofte flerstammet i naturen To underarter hos oss Finnes opp til 1500 m o.h. Tradisjonsrik kulturplante; bl.a. hardt trevirke og frukter til mat Høstfarger i gult til mørkrødt Trærne egner seg i mindre hager og som gatetre, noen steder brukt som klipt hekk Arten er kjent for vekselbæring, og få rognefrukter gir rognebærmøll på eple Herdig til sone 8
32 Sórbus hýbrida rognasal Foto: Jeanette Brun En tetraploid apomikt mellom S. aucupária og S. ária (eller en nærstående art) Forekommer viltvoksende på tørre steder En svært formrik art trærne blir 4-12 meter høye og ofte flerstammet Tidligere innført og nyttet som grunnstamme til pære på Vestlandet Nyttes som små trær, til léhegn og til klipt hekk Mindre utsatt for skurv enn S. intermédia Herdig til sone 6
33 Tília cordáta småbladlind Foto: Jeanette Brun I Europa til Vest-Russland og Kaukasus I edelløvskogen til Møre; sporadisk til Brønnøy i Nordland Opptil 30 meter høye trær med nokså bred krone Setter ofte skudd langs stammen Blomstrer fra midten av juli med duftende blomster Kan bli minst 300 år gammel Egnet som tuntre, gate- og parktre, eller som klipt hekk Tåler skjæring godt Herdig til sone 5
34 Tília x europaéa parklind Foto: Jeanette Brun Synonym T. vulgáris Spontan hybrid mellom T. cordáta og T. platyphýllos Forekommer forvillet hos oss Opptil 40 meter høye trær med eggformet til kjegleformet krone Blomstrer fra midten av juli Egnet som tuntre, gate- og parktre, eller som klipt hekk Et av de beste treslagene for gate- og trafikkmiljø Tåler skjæring godt Herdig til sone 5
35 Úlmus glábra alm I Nord- og Mellom-Europa til Lilleasia Store trær med vid, åpen krone Allétre og parktre, for stort for villahagen Kan bli opptil 500 år gammel Finnes på varme steder med kalkholdig jord Lyselskende Dyptgående, utbredt og grådig rotsystem Tåler skjæring godt; jfr. styving Utsatt for almesyke, en dødelig sykdom som smitter med barkbiller eller rotkontakt Herdig til sone 6 Foto: Jeanette Brun
36 Úlmus glábra Pendula Foto: Ole Billing Hansen Også kalt «hengealm» Lave trær med bred, flat krone og hengende greiner Må podes i stammehøyde Nyttes særlig på gravlunder og kirkegårder De indre greinene dør, og gjenværende greiner danner et «lysthus» Likner skotske Ú. Camperdownii (ca. 1850), som har enda mer hengende greiner Herdig til sone 5 Foto: Jeanette Brun
37 Noen barplanter og deres kultivarer Ábies koreána Foto: Ole Billing Hansen Lárix decídua Foto: Jeanette Brun Pícea ábies Foto: Jeanette Brun Pínus múgo ssp. Foto: Ole Billing Hansen Pícea ábies Nidiformis Foto: Ole Billing Hansen Microbióta decussáta Foto: Jeanette Brun
38 Ábies koreána koreaedelgran Fra fjellområder i Korea (15-20 m) Setter kongler allerede på svært unge trær og på lavtsittende greiner Seintvoksende og aktuell i små hager Podete planter har særlig kompakt vekst, men er kostbare i innkjøp Herdig til sone 5 Foto: Jeanette Brun
39 Chamaecýparis lawsoniána lawsonsypress Foto: Ole Billing Hansen Fra Oregon og California i vestlige USA (60 m) Svært variabel i form og farge Stammedannende, ofte med slank krone Introdusert med frø til Europa midt på 1800-tallet Velegnet til klipte hekker Nyttet til kransebinding og dekorasjoner Trives best i kystklima Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten
40 Juníperus commúnis einer Sirkumpolar art med stor formvariasjon Vanligvis særbo Einer har en viktig plass i norsk tradisjon og kultur: Til krydder og drikkevarer, pyntegrønt, redskaper, m.m. Nøysom og vinterherdig Bør få en solrik plass Foto: Ole Billing Hansen
41 Juníperus horizontális krypeiner Foto: Jeanette Brun Fra Nord-Amerika Fra 1 meter høy busk til teppedannende markdekker Krypende former har greiner som følger underlaget Barfargen er blågrønn til stålblå hos ulike kultivarer Kultivarene får gjerne bronsefarget bar om vinteren Herdig til sone 5
42 Lárix kaémpferi japanlerk Foto: Ole Billing Hansen Fra Japan Innført til Vest-Europa i 1861 Krona er bredt kjegleformet med vannrette, noe hengende greiner Rasktvoksende ofte for stor for små hager Kan nyttes til klipt hekk og som ammetre ved léplanting Sterk mot lerkekreft Herdig til sone 5, også i kjølig kystklima Foto: Jeanette Brun
43 Microbióta decussáta småbiota Begge foto: Jeanette Brun Monotypisk slekt Finnes viltvoksende på stepper og over tregrensen i indre Asia (50-70 cm) Introdusert til Europa ca Lav, bred markdekker med horisontal vekst Baret er matt med karakteristisk mørk bronsefarge om vinteren Velegnet i fjellhage og skråninger Tåler skjæring godt Herdig til sone 6-7
44 Pícea púngens blågran Viltvoksende i sørlige deler av Rocky Mountains (40 m) Botanisk beskrevet i 1862 Krona er bredt kjegleformet med stive greiner Best barfarge når trærne står fullt soleksponert Sterk mot vind, saltholdig luft og herdig til sone 7 Foto: Ole Billing Hansen
45 Pícea glaúca Conica hvitgran Conica (kjeglegran) Foto: Ole Billing Hansen Kompakt kjegleform fra kanadisk heksekost opptil 4 meter høy Nålene er små, smale og grønne (juvenile) Knoppene kan mutere tilbake til arten og gi avvikende skudd Krever god lystilgang, men kan bli solsvidd i frossen jord om våren Herdig til sone 6
46 Pícea ábies Nidiformis gran Nidiformis (fugleredegran) Foto: Ole Billing Hansen Tysk utvalg fra 1906 Bred, utoverliggende vekst Årstilvekst 6-7 cm planter 1-2 m høye, men flere meter brede Egner seg blant annet i fjellhager Herdig til sone 7
47 Pícea omórika serbergran Foto: Ole Billing Hansen Viltvoksende i fjell i Bosnia og Serbia (35 m) Botanisk beskrevet i 1877 Trærne har slank, kjegleformet krone Bar med fargespill Kongler kommer allerede på små trær Egnet til smal, klipt hekk og som frittstående tre i hage og park Nyttes som juletre Herdig til sone 6
48 Pínus sibírica sibirfuru Foto: Ole Billing Hansen Fra Nord-Russland og Sibir Tidligere regnet som en nordlig underart av P. cémbra Først eggformet, siden kjegleformet krone Trærne gir et mørkt inntrykk og beholder lenge greiner ned mot bakken Regnes som resistent mot solbærfiltrust Herdig til sone 8
49 Pínus sylvéstris furu Fra Nord-Europa og Øst-Asia Variabel vekst: fra majestetiske stammetrær til dvergbusker Kan bli flere hundre år gammel Setter ikke nye skudd fra nakne greiner og stamme Rotsystemet søker nedover enkelt å ta vare på eksisterende furutrær ved utbygging Tåler tørre voksesteder, både på steingrunn og i sandjord Klimatilpassete frøkilder er herdige til sone 8 Foto: Ole Billing Hansen
50 Pínus múgo ssp. pumílio krypbuskfuru Fra Alpene, Karpatene og Balkan (1 m) Tett, bred vekst Kortere nåler, flere langskudd og mindre symmetriske kongler enn P. múgo ssp. múgo Umodne kongler er blåfiolette Regelmessig pinsert P. múgo ssp. pumílio Herdig til sone 8 Foto: Ole Billing Hansen
51 Thúja occidentális Smaragd tuja Smaragd Foto: Ole Billing Hansen Dansk kultivar D.T. Poulsen 1950 Slank søyleform med tydelig topp Blankt, grønt bar som beholder grønn vinterfarge Svært populær til fri eller klipt hekk Herdig til sone 5
52 Thujópsis dolabráta vokstuja Foto: Jeanette Brun Monotypisk slekt Fra Japan (30 m) Hentet til Europa i 1853 Tåler skjæring godt Aktuell til pyntegrønt Tåler både solrike og skyggefulle forhold Herdig til sone 4 i innlandet og sone 5 langs kysten T. dolobráta Nana krever liten plass og er tettvokst
53 Tsúga mertensiána fjellhemlokk Foto: Ole Billing Hansen Fra vestlige Nord-Amerika (45 m) Hageplante i Europa fra 1736, men sjelden brukt Tåler noe beskjæring, men er uegnet til pyntegrønt Barfargen varierer blålig bar er ønskelig Gode frøkilder fra Alaska og andre nordområder Herdig til sone 5-6
Arboretet 32 av artene:
Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerLøvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris
ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 6 8 SH 300-350 550 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 8 10 SH 350-400 750 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 10 12 SH 400-450 950 ACER RUBRUM Rødlønn 6 8 SH 200-250
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerSANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK
SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK UTARBEIDET AV: TRIFOLIA AS LANDSKAPSARKITEKTER & ARKITEKTER Muri: 928 01 868 Til Sandaker borettslag Åsengata 2-8 onsdag, 21.
DetaljerE-plante. E-plante. for norsk klima. for norsk klima. Trær til grøntanlegg
TEMA E-plante E-plante for norsk klima for norsk klima Trær til grøntanlegg I denne brosjyren finner du en samlet oversikt over alle E-plante trær med tegninger som viser form, høyde, kronebredde og antatt
DetaljerVurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerNåletrær... Vintergrønne prydbusker gir hagen et vakkert og variert utseende, og med stort
12:01 Side 58 Nåletrær... Abies balsamea Nana Dverg-Balsamedelgran er en edelgran med en lav og tett vekst. Fin til steinpartier og japanske hager. Sunn og hardfør. Vekst pr. år 3-4 cm. Abies concolor
Detaljer«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye
«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon
DetaljerCE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50
PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerE-planter og planteskolekvalitet
E-planter og planteskolekvalitet Fagforbundets Grøntfagligekonferanse Oslo 22.Mars 2012 Renate Nyrud 1 Hvem er E-plant? 2 Utviklingsselskap - samvirke av 13 norske planteskoler 3 ULIKE KULTURER 4 Nye planter
DetaljerKONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016. Statens vegvesen Region øst
KONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016 Statens vegvesen Region øst Forfatter: Benedikte W. Oliver Avdeling: Ressursavdelingen Seksjon: Veg- og gateplanlegging, Oslo Foto: Jeanette Brun, Universitetet for Miljø-
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerNorske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter
Fagus vinterkonferanse 2017 Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter Per Anker Pedersen Institutt for landskapsarkitektur NMBU Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Norges miljø-
DetaljerBotanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerOppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 2012.
Per Anker Pedersen og Jeanette Brun Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 0. Det gjøres oppmerksom på at vekst og utvikling av
DetaljerTrær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
DetaljerBusker og trær i grøntanlegg
Busker og trær i grøntanlegg Grønt Helgeland Del 2 Ole Billing Hansen Noen gode busker for Helgeland Amelánchier spicáta junisøtmispel Begge foto: Jeanette Brun Fra nordøstlige Nord- Amerika I Europa fra
DetaljerVelkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum
Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
DetaljerCE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90
PRISLISTE 2018 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerBEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerPrisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2011 Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Piet Hein Fjelledelgranplanter. Foto:
DetaljerFINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden
FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe
DetaljerSITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60
PRISLISTE 2019 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerBlomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerR A P P O R T Ressursavdelingen
R A P P O R T Ressursavdelingen Region øst Oslo kontorsted Veg- og gateplanlegging, Oslo Dato: November 2011 Om rapporten Tittel: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika Oppdragsgiver: Bjørvikaprosjektet
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerKeyserløkka Øst brl. Treplan og retningslinjer
Treplan og retningslinjer Keyserløkka Øst brl 0-08 Formålet er i størst mulig grad bevaring av det eksisterende for et område som bærer et naturlig eller vilt preg. De e og gamle trærne setter karakter
DetaljerTILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag
TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag Trondheim 28.11.16 Stig Vikan ISA certified arborist NR-0027A Tree risk assessment qualified Robert Stellander Larsen ISA certified arborist NR-0036A
Detaljer156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet
Oppegård Ü Sætreskogen Oppegård 130 156 Nesodden Ås kommune 15 2 156 E18 59 Langhus 79 32 81 31 14 156 154 152 56 157 Ski 56 156 15 Ski 35 82 15 4 Frogn 30 77 28 12 2 15 13 56 11 29 23 78 58 152 E6 76
DetaljerVegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla
Vegetasjon i hagen og boligmiljøet VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla 2 3 Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken.
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2014 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
Detaljerschoolnet Den store vårspretten!
schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerSkader på trær Frosttørke
Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor
DetaljerHåndbok fra ordenskomiteen
Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern
DetaljerKjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT
Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger
DetaljerBygdatunet arena for læring
Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen
DetaljerFornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen
Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2015 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerStauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii
Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner
DetaljerFaglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere
DetaljerEidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.
Ü 33 3 33 E6 512 553 33 Morskogen 2 55 18 51 4 Hurdal 513 Prestegardshagan 554 12 1 511 177 Minnesund 181 552 Gullverket Eidsvoll 51 51 18 Finnbråtengrenda 2 Eidsvoll 8 12 59 181 58 6 5 Eidsvoll Verk 55
DetaljerFremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging. Del I Innledning og granartene Picea. 188 Blyttia 71(3), 2013
Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging 1 Del I Innledning og granartene Picea Even Woldstad Hanssen SABIMA, PB 6784 St. Olavs Plass, NO-0130 Oslo even.w.hanssen@sabima.no
DetaljerVilla Solheim i Lunner kommune
Registrering av historisk hageanlegg Villa Solheim i Lunner kommune Juni 2017 Arbeidet er gjennomført av: Landskapsarkitekt Inger Gjøby og landskapsarkitekt v. Feste Kapp Ingunn A Lønstad Tabell- oversikt
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2016 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerFremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging. Del II lerkeartene Larix og furuartene Pinus
Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging Del II lerkeartene Larix og furuartene Pinus Even Woldstad Hanssen SABIMA, PB 6784 St. Olavs Plass, NO-0130 Oslo even.w.hanssen@sabima.no
DetaljerTilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad
Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Tilstandsvurdering av trær i Gamlebyen Fredrikstad Utført av Christer Carr og Linda F. Sperre AB Trepleie AS Oktober -09 Tilstandsvurdering av trær ved Gamlebyen Fredrikstad
DetaljerE-planter for norsk klima
E-planter for norsk klima Småbiota Sibirteppe E Bergrose Lina E Sargenteple frøkilde Ås E TRYGT PLANTEVALG BASERT PÅ KUNNSKAP OG ERFARING FRISKT OG FARGERIKT SE VÅRE E-PLANTER I HAGESENTERET! www.eplante.no
DetaljerTREVENNEN-8 VINTER 2013 ÅRSMØTE FROGNER HOVEDGÅRD DEN 7. MARS TEMA: TRÆR MED KULEFORMET KRONE ISSN 504-6028
TREVENNEN-8 VINTER 2013 ÅRSMØTE FROGNER HOVEDGÅRD DEN 7. MARS TEMA: TRÆR MED KULEFORMET KRONE ISSN 504-6028 LEDEREN HAR ORDET Eirik Wærner TREETS VENNER I MEDVIND! Treets venner er i god medvind om dagen.
DetaljerNorske utvalg og foredlinger av busker og trær
Norske utvalg og foredlinger av busker og trær 1. FORORD Prosjektet Kartlegging og beskriving av grøntanleggsplanter med nordisk opphav er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og er en del av Nordisk
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerJULI 2012 MEDLEMSBLAD FOR TREETS VENNER BEMERKELSESVERDIGE TRÆR SENSOMMERTUR TIL HOEL GÅRD TEMA: LØVTRÆR MED HENGENDE GREINER
TREVENNEN-7 JULI 2012 MEDLEMSBLAD FOR TREETS VENNER BEMERKELSESVERDIGE TRÆR SENSOMMERTUR TIL HOEL GÅRD TEMA: LØVTRÆR MED HENGENDE GREINER ISSN 504-6028 LEDEREN HAR ORDET Eirik Wærner NORGES HURTIGST VOKSENDE
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerFrognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.
Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerFrøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerKontraktsdyrkede planter 2011-2016
Kontraktsdyrkede planter 2011-2016 Vurdering av spredningsfare og mulig trussel mot stedlig naturmangfold Statens vegvesens rapporter Nr. 118 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging, Oslo
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerFOKUS på tre. Lauvtreegenskaper
Nr. 18 FOKUS på tre Lauvtreegenskaper FEBRUAR 2009 Lite utnyttet ressurs Åpner for kreativ bruk av tre Allsidige egenskaper Alm (Ulmus glabra) Ask (Fraxinus excelsior) Bjørk (Betula pendula og Betula pubescens)
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerKartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav
Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav Norske utvalg og foredlinger av busker og trær Eva Vike TemaNord 2006:573 Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk
DetaljerKARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over
DetaljerSKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE
SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2
DetaljerBESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap
BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerNannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.
176 Nannestad kommune E6 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Oslo Nittedal Gjerdrum 461 527 526 527 427 507 528 528 402 176 180 402 552 430 460 454 529 530 429 527 462 178 Maura Sand 4 4 35 35 35 Teigebyen
DetaljerGullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179
Ü Nes kommune 181 Gullverket 177 Finnbråtengrenda 509 181 Eidsvoll Styrigrenda 481 502 7 17 503 505 0 48 483 482 Ingeborgrud 8 45 Kampå 17 9 8 9 Brårud 4 1 48 13 14 458 174 480 Vormsund 18 12 1115 2 Seterstøa
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerTREVENNEN-5. Januar 2011 Medlemsblad for Treets Venner
TREVENNEN-5 Januar 2011 Medlemsblad for Treets Venner REDD BYGDØY ALLÉ! BESØK I TREFORSØKSPARKEN PÅ ÅS HØSTVANDRING PÅ NYE CARL BERNERS PLASS BARPLANTER MED SLANK KRONE KALENDER FOR 2011 MED ÅRSMØTE DEN
DetaljerSjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg
Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter
DetaljerSofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed
Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling
DetaljerSiggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune
Oppegård Siggerud 130 E 131 36 155 3 Sætreskogen Oppegård 32 59 156 152 Langhus E18 Ski 31 15 7 35 1 15 6 9 Ski 6 30 8 15 2 152 5 58 29 126 32 30 Ås 56 10 28 E18 152 Kråkstad Ås 27 55 27 26 53 60 78 3
DetaljerRHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen
RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5260 Busker (ID=511) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-12 Definisjon: Kommentar: Det menes her flerårige planter med forvedet overjordsstamme
DetaljerLøker, knoller og hageorkideer. høsten 2012. Oppdatert liste 1. september 2012
Oppdatert liste 1. september 2012 Løker, knoller og hageorkideer for levering høsten 2012 Ny på listen Alle plantene er herdige her hos oss i sone H4/5. Vi tar kun betalt for blomsterstore skudd på Cypripedium.Planter
DetaljerLørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner.
168 Lørenskog kommune Strømmen Skårer 355 352 301 385 378 353 380 304 356 381 303 352 353 354 376 352 L Oslo Rælinge Lørenskog Skedsmo Høybråten uset Stovner Karihaugen Røykås Kurland Kjenn Visperud 4
DetaljerNorsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018
Norsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018 Hvilken betydning har en nasjonal standard for planteskolevarer for bestiller, planteskoleprodusent og entreprenør Erik Solfjeld Arborist - Statens vegvesen
DetaljerSjukdomar i grøntanlegg Trendar og nye utfordringar
Sjukdomar i grøntanlegg Trendar og nye utfordringar Venche Talgø (Brita Toppe) GRØN GALLA 2009 Trendar Nye sjukdomar dukkar stadig opp eks. Phytophthora plurivora Vårt relativt kjølege klima ser ikkje
DetaljerEX SITU-SAMLINGER AV NORSKE
Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 09/2015 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EX SITU-SAMLINGER AV NORSKE
DetaljerFasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006.
Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. 1. Hva er det latinske navnet på denne Ara papegøyen? a) Ara militaris b) Ara macao c) Spix Ara d) Glaucous Ara e) Ara ararauna 2. Hvor mange arter av Ara papegøyen finnes
Detaljer