MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 10:30.

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall til styremøtet må meldes snarest til Inger-Torill Bakke, tlf , eller på mail så snart som mulig. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene ligger på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk Rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 43/14 S 44/14 Referatsaker til universitetsstyrets møte 16. oktober 2014 Svar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til statlige utdanningsinstitusjoner i arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Sak til universitetsstyremøte 16. oktober / /2952 S 45/14 Stillings- og resultatkrav for universitetsdirektøren X 2009/7549 S 46/14 Søknad om nedlegging av mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap 2014/4084 S 47/14 Avvikling av Rya Gods og Skoger AS 2014/3328 OS 18/14 Orienteringssaker Orientering om økonomisk status for enhetene ved UiT 2.tertial /4805 OS 19/14 Regnskap pr 2.tertial Universitetet i Tromsø 2013/5607 OS 20/14 Opptakstallene høsten /2677 OS 21/14 Orienteringssak om implementering av strategien til Universitetsstyremøte 16. oktober /4815 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/142/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Referatsaker til universitetsstyrets møte 16. oktober 2014 Innstilling til vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. 1. Møtebok/protokoll fra universitetsstyrets møte Fakultet for naturvitenskap og teknologi, referat fra fakultetsstyremøte (Det var ingen nye fullmaktssaker ferdige til dette møtet) Saksbehandler: Inger Torill Bakke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/2952/GGO000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Svar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til statlige utdanningsinstitusjoner i arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Innstilling til vedtak: Universitetsstyret ber universitetsdirektøren ferdigstille og oversende til Kunnskapsdepartementet UiTs svar på oppdragsbrevet om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, med de justeringer av teksten som måtte følge av diskusjon i møtet Begrunnelse: UiT Norges arktiske universitet har i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) av mottatt Oppdrag til statlige utdanningsinstitusjoner til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskole-sektoren (vedlegg 1). I universitetsstyremøte 19. juni (Sak S 30/14 (2014/2952)) ble universitetsdirektøren bedt om å igangsette arbeidet med å besvare KDs oppdragsbrev. I tråd med prosessbeskrivelsen i saksfremlegget er det nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å utforme et utkast til svarbrev som med dette forelegges universitetsstyret for endelig behandling. Arbeidet har vært forankret i Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020, og har vært utført i dialog med fakultet og enheter. Oppdragsbrevet var bl.a. tema på en ledersamling i august, og saken har vært diskutert jevnlig i ulike fora. I universitetsstyremøte 25. september (Sak 39/14 (2014/2952)) fikk universitetsstyret seg forelagt en disposisjon til svarbrev. Styret ga sin tilslutning til at strukturen beskrevet der skulle legges til grunn i ferdigstilling av vårt svar til Kunnskapsdepartementet. I sak 39/14 oppsummerte universitetsdirektøren også de posisjoner institusjonene i Nord-Norge hadde på det tidspunkt gjort kjent i spørsmålet om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren i nord, og den dialogen som har vært ført med KD om oppdraget, bl.a. i dialogmøte i Bodø 5. september Universitetsledelsen har i etterkant av dette møtet gjennomført møter med høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna. Rektor vil muntlig orientere fra disse møtene i styremøtet. Denne styresaken inneholder i del 1 en analyse av status for UiT i en regional, en nasjonal og en internasjonal kontekst. Videre er det gjort rede for en del sentrale utviklingstrekk (del 2), og for UiTs strategi fram mot herunder hvordan strategien skal implementeres, og hvilken Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side15

16 betydning en slik prosess har for UiTs posisjon i det nasjonale bildet (del 3). Universitetsdirektøren har også valgt å legge inn et kapittel som beskriver erfaringer med tidligere fusjoner på et overordnet nivå (del 4), samt en skisse med mulige organisasjonsprinsipper ved eventuelle framtidige fusjoner (del 5). Avslutningsvis er det gitt en oppsummering med anbefalinger (del 6). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side16

17 DEL 1: STATUS - REGIONALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT I St. prp. nr. 142 ( ) "Om opprettelse av universitet i Tromsø" skrev komiteen som var nedsatt for å utrede mulighetene for høgre undervisning og utvidet forskning i Tromsø følgende: Komitéens argumenter for å opprette et universitet i Tromsø er først og fremst basert på 5 grunnleggende faktorer: 1) avhjelpe den mangel på akademisk utdannet arbeidskraft som i dag preger Nord-Norge 2) skaffe nord-norsk ungdom lettere adgang til universitets- og høgskoleutdanninger 3) Betydningen av et universitet for Nord-Norges sosiale og økonomiske utbygging. 4) skaffe et betydelig antall studieplasser ut over det universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim er planlagt for. 5) En rekke presserende forskningsoppgaver som det vil være naturlig for et universitet i Tromsø å ta seg av. Komitéens konklusjon blir derfor at det ut fra hensynet til samfunnets behov er nødvendig å la Nord-Norge få sitt universitet. Dette samfunnsoppdraget - å fungere som ett av fire norske breddeuniversitet, og det eneste i nord - har vært styrende for UiTs virksomhet siden etableringen. Gjennom 46 år har UiT bygget opp et forskningsintensivt universitet på linje med de tre øvrige breddeuniversitetene i Norge. UiT har fagmiljø som ligger i den internasjonale forskningsfronten og har en infrastruktur som legger til rette for internasjonalt ledende forskning. UiT er en sentral aktør og bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom et bredt tilbud av relevante og kvalitative studier bidrar vi til at landsdelen har godt kvalifisert arbeidskraft. Undersøkelser viser at 70 % av de uteksaminerte kandidatene blir i landsdelen og at over 80 % er i arbeid innen fire måneder etter endt utdannelse. Forskningsvirksomheten Det brede spektret av forskningsaktivitet ved UiT, og det forhold at vi leverer godt kvalifiserte kandidater innen ulike fagområder har vært sterkt medvirkende til at forskningsinstitusjoner som Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Nofima og Norut, en rekke større bedrifter, og internasjonale sekretariat (f.eks. Arktisk råd) har etablert seg i Tromsø. UiT er også en sentral partner for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), både gjennom utdanning av helsepersonell, og gjennom utstrakt forskningssamarbeid. UiT har også et bredt og godt samarbeid med offentlig sektor. Samtidig som UiT fyller rollen som et forskningstungt universitet med fokus på anvendt og nysgjerrigdrevet forskning, er vi et breddeuniversitet som også tar ansvar for å dekke regionens totale kompetansebehov. Gjennom to fusjoner med Høgskolen i Tromsø i 2009 og med Høgskolen i Finnmark i 2013 er evnen til å levere relevant kompetanse styrket, og UiT har et landsdelsansvar innen en rekke sentrale utdanninger. UiT har gått foran i utviklingen av den norske universitets- og høgskolesektoren og tar sitt samfunnsansvar på alvor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side17

18 Begge fusjonene er gjennomført med en ambisjon om å heve kvaliteten på utdanning i landsdelen ved å integrere klassiske universitetsfag med tradisjonelle profesjonsfag som ingeniør, lærer, sykepleier og øvrige helsefaglige utdanninger. Med utgangspunkt i fremragende fagmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante samfunnsfag og helsefag), har vi kunnet gi profesjonsstudiene en faglig tyngde på en måte svært få andre norske institusjoner kan matche. Denne fruktbare koblingen mellom disiplinfag og profesjonsfag har f.eks. gitt oss muligheten til å etablere en 5-årig integrert mastergradsutdanning for lærere. Fusjonsprosessene har også gjort oss til et flercampus-universitet med aktivitet i Tromsø, Alta, Hammerfest, Bardufoss og Kirkenes - i tillegg til at vi har en rekke desentraliserte studietilbud rundt om i landsdelen. UiT er den klart største aktøren innen nord-norsk forskning og høyere utdanning. Dette kan eksemplifiseres ved følgende data 1 : I 2013 ble det avlagt 123 doktorgrader ved UiT, 87.7 % av det totale antallet i Nord-Norge. I 2013 mottok prosjekt ved UiT 162 MNOK fra Norges forskningsråd, 80 % av tildelingen til institusjoner i Nord-Norge. I 2013 mottok prosjekt ved UiT 42 MNOK fra EU, 90 % av tildelingen til institusjoner i Nord-Norge. UiTs suksessrate ved søknad om ekstern finansiering fra EUs 7. rammeprogram (FP7) var på 23 % - nest høyest i landet. I nasjonal konkurranse har UiT dessuten fått tildelt støtte til 3 senter for fremragende forskning (SFF), 3 senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), 1 senter for fremragende utdanning (SFU), 2 K.G. Jebsen-senter, 2 ERC Starting Grant, og 1 ERC Advanced Grant. Med mer enn 500 årsverk innen polarforskning, er Tromsø et internasjonalt tyngdepunkt på feltet. UiT er den tyngste aktøren innen polar- og nordområdeforskning, og er den enkeltinstitusjonen som siden 2009 har hatt mest nordområdeforskning finansiert av Norges forskningsråd. I 2012 representerte prosjekt ved UiT 47 % av Forskningsrådets nordområdeportefølje. Som en naturlig konsekvens av denne faglige tyngden er vi av Kunnskapsdepartementet gitt rollen som nasjonalt sekretariat for de fleste aktivitetene innenfor University of the Arctic. Likeledes er vi av Barentssekretariatet gitt ansvar for å drive det nasjonale kontoret for mobilitetsprogrammet Barentsplus, som dekker høyere utdanningsinstitusjoner i Barentsregionen. UiT vil arbeide for å videreutvikle og styrke sin posisjon som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innen polar-/nordområdeforskning. UiT har også et nasjonalt ansvar for samisk forskning og har dette som et av sine hovedsatsingsområder. Forskningsmiljøet ved universitetet utgjør i dag både et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Kompetansen skal videreutvikles i nært samarbeid med Samisk høgskole og andre relevante institusjoner. 1 Kilde: Databasen for statistikk om høyere utdanning - DBH. I "øvrige institusjoner i Nord- Norge" inngår også Høgskolen i Finnmark, som nå er innfusjonert i UiT Norges arktiske universitet. Det er derfor all grunn til å anta at UiT-dominansen vil være enda tydeligere etter neste rapportering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side18

19 Som en naturlig følge av vår spisskompetanse på disse områdene har vi et særlig blikk for samarbeid i det sirkumpolare nord - og da særlig med institusjoner i de andre 7 medlemslandene i Arktisk råd. Vårt gode samarbeid med Russland i over tjue år, og med god drahjelp av Bolognaprosessen, er ytterligere styrket gjennom felles pensumutvikling, og gjennom utdanningsog forskningssamarbeid. Gjensidig utveksling og veiledning av PhD-studenter er en naturlig del av dette. I tillegg til USA og Canada er Japan, Sør-Korea og Kina definert inn som land i nordområdeprogrammet, og vi vil derfor rette oss strategisk inn også mot disse landene. Selv om UiT Norges arktiske universitet har et særskilt ansvar for forskning og utdanning med relevans for nord, er også vårt globale engasjement sterkt. Vi er i ferd med å posisjonere oss i BRIKS-landene, og India og Brasil er av særskilt interesse i tillegg til Russland og Kina som allerede er omtalt. *** UiT er den klart største leverandøren av kompetanse på PhD-nivå i landsdelen og utdanner PhDkandidater innen et bredt faglig spekter. I 2013 hadde UiT 715 doktorgradsavtaler (til sammenligning hadde UiN 112) og det ble avlagt 123 doktorgrader. Forskerutdanningen er viktig både for intern rekruttering, ikke minst innenfor de tradisjonelle velferdsutdanningene, men også for å sikre kompetent arbeidskraft til både privat og offentlig sektor. Samarbeid med instituttsektoren UiT har også lang tradisjon for samarbeid med instituttsektoren - både teknisk-industrielle institutt som f.eks. Sintef, Norut og IRIS, primærnærings-institutt som f.eks. Nofima, Bioforsk og Veterinærinstituttet, samfunnsvitenskapelige institutt som f.eks. PRIO, CMI og Norut, og miljøinstitutt som f.eks. NIVA, TØI og NILU. Samarbeidet går især på forskning og formidling, men i de senere årene har også samarbeid innen utdanning og utvikling blitt utviklet. Sett i et styrke/svakhet-perspektiv representerer samhandlingen med instituttsektoren en styrke gjennom bl.a. forbedret kapasitet og robusthet ved søknader og prosjektgjennomføring. Samarbeidet bidrar også til å utvide UiTs nettverk til næringsliv og samfunnsliv for øvrig. Forbedringspunktene i denne samhandlinga synes i første rekke å være balansen mellom konkurranse og samarbeid, dvs. at det i større grad avklares hvilke fagområder man skal konkurrere om og hvilke man skal samarbeide om. Infrastruktur og støttefunksjoner En konsistent og langvarig satsing på oppbygging av infrastruktur gjør at UiT også på dette feltet er en viktig aktør på den nasjonale og internasjonale arena. Feltstasjoner på fastlandet og på Svalbard, forskningsfartøy, tungregnemaskin - som én av fire nasjonale ressurssenter, EISCATanleggene på fastlandet og på Svalbard, screening-plattformen MARBIO er eksempel på infrastruktur som gjør oss i stand til å levere gjennombruddsforskning på en rekke ulike felt. Med et nyåpnet Teknologibygg, ny datahall, MH-2 i oppstartsfasen, og nytt isgående forskningsfartøy under bygging, vil UiT og Tromsø-miljøet kunne spille en enda mer sentral rolle i bl.a. nasjonal klimaforskning og innen teknologifagene. Utdanningsvirksomheten De sterke forsknings- og utdanningsmiljøene som er beskrevet helt kort i det foregående gjør oss til et attraktivt studiested. I løpet av de siste 10 årene har antallet registrerte studenter på UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side19

20 landsbasis økt med 19.2 %. I den samme perioden har antallet studenter ved UiT økt med 19.0 %, altså på nivå med den generelle økningen. For NTNU, UiO og UiB er de sammenlignbare tallene hhv. pluss 17 % (NTNU), minus 7 % (UiO) og minus 16 % (UiB). Søkertallene for 2014 viser at UiT fortsetter å levere i henhold til bestilling når det gjelder å skaffe nord-norsk ungdom lettere adgang til universitets- og høgskoleutdanninger. UiT var førstevalg for 5637 søkere - en økning på 13.2 % fra Av disse kom 70 % fra Nord-Norge - fordelt slik på de tre nord-norske fylkene: 41 % hjemmehørende i Troms, 16 % hjemmehørende i Finnmark, og 13 % hjemmehørende i Nordland. Mao. klart størst søking fra Troms, men også betydelig rekruttering fra Finnmark og Nordland. For Universitetet i Nordland viser data fra samordnet opptak at 69 % av dem som hadde UiN som førstevalg kom fra Nordland. Søkere fra Troms utgjorde 5 % av søkermassen (nest største fylke), mens søkere fra Finnmark til UiN utgjorde bare 1 % av søkermassen. UiT hadde en positiv utvikling i studiepoengproduksjonen i årene 2011 og 2012, og var da best av de fire breddeuniversitetene med 43.2 avlagte studiepoeng per student. Etter en nedgang på 5.8 % fra 2012 til 2013 ble vi passert av NTNU og UiB, men ligger fortsatt foran UiO. Siden 2006 har gjennomføringsgraden for bachelorstudenter vært over 50 %. På dette nivået har UiT det laveste frafallet, og den nest høyeste gjennomføringsgraden av de fire breddeuniversitetene. På masternivå fullfører ca. 70 % av studentene som begynner på studiet. Fullføringsprosenten innenfor normert studietid for mastergradsstudenter ved UiT er den laveste blant de fire breddeuniversitetene. Foreløpig siste kandidatundersøkelse fra 2012 viser at sysselsettingsgraden blant kandidater uteksaminert fra UiT er høy - hele 86 % var i arbeid på undersøkelsestidspunktet. 5 % hadde fortsatt å studere ved andre læresteder, 3 % var i permisjon fra jobb og 2 % var sykemeldt/ hjemmeværende mv. Kun 3 % var jobbsøkere. Kartleggingen viser også at kandidatene i stor grad blir værende i landsdelen etter endt utdanning. 69 % jobber i Nord-Norge. Nylig gjennomførte analyser i regi av forskningsstiftelsen Norut av arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms og Finnmark viser at ca. 70 % av kandidatene fra UiT går til offentlig sektor, mens ca. 30 % (eller drøyd 530 kandidater i 2013) går til privat næringsliv. Dette gjør UiT til den viktigste nord-norske "leverandøren" av kandidater til både offentlig og privat sektor og uit har et landsdelsansvar for en rekke utdanninger. (Til sammenligning utdannet UiN 850 kandidater i Dersom vi legger til grunn at også 30 % av UiNs kandidater havner i privat sektor - noe som er et generøst anslag - utgjør dette mindre enn halvparten av det antallet kandidater UiT "produserer" til det private næringsliv.) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side20

21 DEL 2: UTVIKLINGSTREKK Det er utfordrende å si noe sikkert om framtidig utvikling - dvs. hvilke utviklingstrekk som i størst grad vil styre behovet for arbeidskraft i Nord-Norge, og hvilken rekrutteringsbase utdannings- og forskningsinstitusjonene i nord vil ha tilgang til. I forhold til arbeidskraftbehov er det gjort et relativt omfattende analysearbeid på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, og Klima- og miljødepartementet i form a kunnskapsinnhentingen Verdiskaping i nord (mars, 2014). Bakgrunnen for denne kunnskapsinnhentingen er Meld. St. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der det ble besluttet å gjennomføre to kunnskapsinnhentinger: 1. "Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. [...] 2. Olje- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. [...]" Verdiskaping i nord er således litt begrenset ved at den fokuserer på betydningen fiskeri, havbruk, nye marine næringer, reiseliv, fornybar energi og mineraler. På den annen side er det - basert på nåsituasjonen - ikke urimelig å anta at dette vil være sentrale drivere for den økonomiske utviklingen i privat sektor også i de kommende ti-årene. Forskningsinstituttet Norut har i stor grad tatt utgangspunkt i Verdiskaping i nord i sine to rapporter fra hhv og 2014; Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark (2013:1004), og Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Troms,( 2014:1002). Det vil føre for langt å gå inn i detaljer vedrørende analysene i disse rapportene, og forutsetningene som ligger til grunn for dem, men kort oppsummert peker de alle på en utvikling der demografiske endringer og forventet vekst i de tidligere nevnte næringene vil stille oss overfor store utfordringer. For det første vil en eldre befolkning gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. F.eks. er det i dag knapt 11 % av befolkningen i Tromsø som er over 70 år. I 2030 vil denne andelen være 16 %. For det andre vil den arbeidsstyrken nasjonalt bli redusert de neste 20 årene etter hvert som de store etterkrigskullene går ut av arbeidsmarkedet. De nye årskullene er for små til å fylle opp det gapet dette etterlater. Det økte behovet for arbeidskraft i Nord-Norge må dekkes inn enten gjennom redusert utflytting til resten av landet, redusert utpendling, økt innpendling, økt innvandring - eller en kombinasjon av alle disse. For å sitere Noruts rapport om Kompetanse- og arbeidskraftbehov i næringslivet i Finnmark: Dette innebærer også at det i praksis blir konkurranse mellom vekstnæringene og offentlig sektor om arbeidskraften, og særlig den høyt utdannede arbeidskraften som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side21

22 Den demografiske utviklingen gjør det krevende å skaffe den nødvendige arbeidskraften. Det er en ekstra utfordring å sikre at arbeidskraften som kommer inn på arbeidsmarkedet har den nødvendige kompetansen. Dette stiller universitetene og høyskolene overfor (minst) to utfordringer: (1) Vi må utdanne kandidater med den kompetansen som etterspørres, og (2) vi må lykkes i å rekruttere en stor andel av de ungdommene som går ut av videregående skole. I forhold til studentrekruttering er det rimelig å legge til grunn at rekrutteringsmønsteret fremover vil være omtrent som i dag - dvs. at UiT i stor grad rekrutterer fra de tre nordligste fylkene. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger for 19-åringer i Nord-Norge (som primært er de som søker opptak til høyere utdanning) indikerer at denne gruppen vil bli redusert fra ca i 2015 til ca i mao. en reduksjon på ca. 16 %. Deretter predikerer SSB at tallet vil fluktuere mellom ca og 6300 fram mot I hele denne perioden vil ca. 50 % av 19- åringene komme fra Nordland, og tilsvarende fra Troms & Finnmark til sammen. Dersom vi legger til grunn at UiT også i 2024 vil få ca. 70 % av sine søkere fra Nordland, Troms og Finnmark, og at antallet søkere fra andre deler av landet, og fra utlandet er uforandret, så vil en reduksjon i potensielle søkere fra Nord-Norge på 16 % bety en reduksjon i det totale antallet søkere med UiT som sitt førstevalg på ca. 11 %. Dette betyr at UiT i større grad må rekruttere studenter utenfor Nord-Norge, også internasjonalt, for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side22

23 DEL 3: STRATEGISK PLAN UIT 2020 Den strategiske profilen til UiT Norges arktiske universitet er beskrevet i vår nylig vedtatte strategi - UiT2020. Der er det uttrykt en klar ambisjon om at vi skal bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord, og at kvalitet skal stå sentralt i all vår virksomhet. Oppsummert skal vi: Høyne kvalitet på utdannings-, forsknings-, og formidlingsvirksomheten ved UiT Styrke vårt økonomiske handlingsrom gjennom å øke den eksterne finansieringen, bl. a gjennom økt tilslag på NFR- og EU-søknader Bli internasjonalt ledende på fem tematiske områder: o Energi, klima, samfunn og miljø o Teknologi o Helse, velferd og livskvalitet o Samfunnsutvikling og demokratisering o Bærekraftig bruk av ressurser For å støtte opp under de tematiske satsingene er det definert fire gjennomgående strategiområder: Engasjerte og aktuelle utdanninger: UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlende utdanningstilbud Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid: UiT skal være et breddeuniversitet med internasjonalt ledende og dristige forskningsmiljøer Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling: UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil. UiT skal være en pådriver for økt innovasjon og næringsutvikling i landsdelen Nærhet og engasjement Arbeidsmiljø og organisasjon: UiT skal ha et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksible organisasjon som bidrar til at UiT når sine mål I etterkant av at strategien ble vedtatt 13. mars 2014 har det vært jobbet med forankring og implementering av planen i organisasjonen. I dette arbeidet er det lagt særlig vekt på å sikre en tydelig sammenheng mellom institusjonens strategi og fakultetene/enhetenes strategier, og at dokumenter og planverk oppdateres slik at de er i tråd med den nye strategiske planen. Dette arbeidet er i gang og de aller fleste enhetene har vedtatt egne planer innenfor sine områder. Implementering av planen og prioritering av nødvendige ressurser, vil skje i hele organisasjonen med ulike metoder og virkemidler i åpne og transparente prosesser. Den interne oppfølgingen av strategisk plan vil være en integrert del av daglig drift. Det vil si at fremdrift i henhold til strategisk plan vil være en del av den ordinære rapporteringen og behandles i dialogmøter og budsjettkonferanser. Universitetsdirektøren vil rapportere til styret i henhold til årshjulet. UiT tar sikte på å realisere strategisk plan og de målene som er satt innenfor det totale handlingsrommet institusjonen har, og gjennom økt tilslag på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. *** Gjennom implementeringen av UiT2020 vil vi styrke vår posisjon som et moderne og internasjonalt orientert breddeuniversitet. Vi skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom forskning, utdanning og formidling som holder høyt internasjonalt nivå. Blant våre særlige fortrinn i møte med fremtidige utfordringer, er sentral UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side23

24 beliggenhet i nordområdene, Norges viktigste strategiske satsingsområde og en viktig internasjonal arena, vår faglige bredde og kvalitet, og våre tverrfaglige fortrinn. UiT opererer dermed i skjæringspunktet mellom den grenseløse vitenskapen og Norges særegne utfordringer i Arktis, som blant annet er knyttet til naturressurser, klima og miljø, flerkulturelle samfunn og internasjonal storpolitikk. UiTs profil i det nasjonale institusjonslandskapet er unik: Vi er et klassisk breddeuniversitet som står trygt i en vitenskapelig tradisjon, men vi er ikke så bred og så stor som de øvrige norske breddeuniversitetene; vi har elementer av et rettet universitet, primært gjennom det mandatet vi er gitt som Norges arktiske universitet; og vi har kjennetegn som profesjonsuniversitet med en stor portefølje profesjonsrettede utdanninger, men med faglig tyngdepunkt innenfor de klassiske, disiplinorienterte universitetsfagene. UiT vil støtte opp om arbeidet som er på gang om en tydeligere arbeidsdeling mellom universitetene innenfor små og sårbare fagområder. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side24

25 DEL 4: ERFARINGER MED TIDLIGERE FUSJONER UiT har i løpet av de siste fem årene vært gjennom to fusjoner. I 2009 fusjonerte daværende Høgskolen i Tromsø (HiTø) og UiT, og i 2013 fusjonerte tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) og UiT. Begge fusjoner har vært tydelig forankret i samfunnsoppdraget, og målet har vært å skape større og sterkere fagmiljø gjennom faglig integrasjon. Viktige utgangspunkt for fusjonene UiT har gått inn i begge disse fusjonene med den klare ambisjon at rollen som ett av landets fire breddeuniversitet, med et særskilt ansvar for grunnforskning og faglig bredde, skulle ivaretas. Samtidig har UiT erkjent at profesjonsutdanningene representert ved høgskolene er helt sentrale for landsdelens arbeidsliv, og at en tettere integrering av fagdisiplinære miljø og profesjonsutdanningsmiljø vil ha spennende utviklingsmuligheter for å styrke både forskning og profesjonsutdanninger. Ved begge fusjonene ble det identifisert overlappende fagområder hvor det ble anslått å være et betydelig potensial for faglig styrking gjennom sammenslåing: Fusjon 2009 mellom HiTø og UiT Lærerutdanningene (5-årig integrert lærerutdanning og barnehagelærerutdanning) Medisin og helsefagene Økonomifagene Ingeniørutdanninger og teknologifagene Kunst og kultur Fusjon 2013 mellom HiF og UiT Lærerutdanningene (5-årig integrert lærerutdanning og barnehagelærerutdanning) Sosialfagene Økonomifagene Realfag (og tilbud om ingeniørutdanninger i Finnmark) Kultur, reiseliv og nordlige studier Utvikling av en Idrettshøgskole i Nord tverrfakultært Utover dette var faglig kompetanseheving, etablering av tverrfaglige forskergrupper og profesjonalisering av det administrative apparatet sentrale mål for fusjonene. Forutsetninger for å lykkes med fusjoner Begge fusjonene har vært arbeidskrevende, men på ulike måter. Fusjonen i 2009 tok form av en total reorganisering av organisasjonen for å bygge et moderne breddeuniversitet med integrerte profesjonsutdanningen for hele landsdelen. Fusjonen i 2013 var krevende fordi den geografiske avstanden var langt større og fordi lokale og regional politikere viste fusjonen stor oppmerksomhet og en smule skepsis. Til tross for forskjellene mellom de to prosessene kan vi trekke fram noen faktorer som har vært av avgjørende betydning for at fusjonene har vært mulig: 1. Målet om faglig styrking og integrasjon av fagmiljøer til beste for samfunn og næringsliv har stått sentralt 2. Sterkt engasjement på ledelsesnivå, både på institusjonsnivå og på underliggende nivå 3. Evne og vilje i universitets- og høgskolestyrene til å se de nye mulighetene fusjonene hadde for institusjonene og for landsdelen 4. Evnen til å prioritere ressurser og ledelseskompetanse inn mot fusjonsarbeidet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11 Side25

26 5. Velvilje i interessentgrupper, i samfunns- og næringsliv, blant studentene og praksisfeltet 6. Bred involvering av ansatte, både faglig og administrativt 7. Involverte studenter i alle ledd 8. Tillitsvalgtes evne til å se nye muligheter for ansatte Det bør også nevnes at fusjonene ikke ville vært mulig uten at det hadde blitt lagt opp til fleksible arbeidstidsordninger, en pragmatisk inngang til problemstillinger og mot til å ta avgjørelse litt på tvers av det etablerte. Fusjoner koster både tid, penger og personlig innsats for alle involverte. Noen gevinster Det er foreløpig ikke gjennomført noen evalueringer som kan dokumentere at de målene som ble satt for fusjonene er nådd, men det ligger i plattformen for 2013-fusjonen at en slik evaluering skal gjennomføres. Internasjonale erfaringer fra fusjoner i universitets- og høyskolesektoren tilsier at det vil ta år før gevinstene er realisert, men vi vil likevel trekke fram noen områder hvor vi ser at vi er på riktig vei i forhold til de målene som ble trukket opp i forkant av fusjonene: Økt strategisk handlekraft Når man fusjonerer et klassisk breddeuniversitet med en høyskole er det utfordrende at virksomheten fra høyskolene har en lavere finansiering enn det etablerte universitetet har. Likevel har vi erfart at nytenking rundt det å bygge et moderne breddeuniversitet har gitt muligheter til å foreta samlede strategiske prioriteringer. Erfaringer viser også at det er evne og vilje i organisasjonen til å prioritere de mål som er satt i fusjonsplattformene. Nasjonale myndigheter har tildelt nye studieplasser som har gitt en vekst på sentrale områder, og UiT har fått nye bygg (Teknologibygget og MH-II) som viktige bidrag til å møte framtidens krav til utdanning og forskning. UiT har gjennom de siste årene blitt en mer attraktiv samarbeidspartner, og oppmerksomheten rundt UiTs aktivitet har økt. Den siste utviklingen kunne ha skjedd uavhengig av fusjonene, men trolig ikke av det omfang vi har opplevd. Realisering av muligheter I fusjonsplattformene er det pekt på en rekke faglige muligheter. Fusjonen mellom UiT og HiTø gjorde det mulig å etablere 5-årige integrerte lærerutdanninger (Pilot i Nord). De første studentene blir uteksaminert våren 2015 og samme modell innføres i Finnmark fom. høsten Søkertallene til lærerutdanningene har økt, frafallet er redusert, og studentene kommer ut med en helt ny type kompetanse. Fusjonen mellom HiTø og UiT gjorde det også mulig å etablere en handelshøgskole gjennom sammenslåing av to fagmiljø. Studenttallet på Handelshøgskolen i Tromsø har økt til over 1000 registrerte studenter, og forskningsaktiviteten har økt. Økonomiutdanningene i Finnmark har blitt en del av dette tunge fagmiljøet fra og med høsten Alle helse- og medisinfaglige utdanninger er samlet under felles fakultetsstyre og ledelse. Dette har gitt UiT et godt utgangspunkt som leverandør av kandidater til praksisfeltet - mao. helt avgjørende for å få realisert samhandlingsreformen. UiT har blant annet innført et fellesemne for alle førsteårsstudenter ved fakultet for helsevitenskap for å sikre felles kompetanse over profesjonsgrenser. Biologimiljøet er samlet (med unntak av medisinsk biologi) under felles ledelse og fakultet, sammen med miljøet ved Norges Fiskerihøgskole og Handelshøgskolen. I tillegg til å drive UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12 Side26

27 forskning på høyt internasjonalt nivå, har denne organiseringen gitt nye muligheter i samhandling med arbeids- og næringsliv. Innenfor både de kunstfaglige utdanningene og ingeniørutdanningene har fusjonen gitt mulighet til å utvikle nye mastertilbud innenfor HiTøs gamle fagområder. Det kunstfaglige miljøet har bidratt inn i universitetet med nye perspektiver og en større bredde, noe som hever kvaliteten på aktiviteten på flere områder. Høsten 2014 har UiT - i samarbeid med Høgskolen i Narvik - startet ingeniørutdanninger i Alta. I Alta er oppbygging av Idrettshøgskole i Nord prioritert sammen med en styrking av fagområdene på sosialt arbeid, reiseliv og nordlige studier. *** Med bakgrunn i to vellykkede fusjoner er det vår vurdering at det er fullt mulig å høste faglige gevinster gjennom fusjoner - både i form av en bedre evne til å levere den typen kandidater samfunns- og arbeidsliv etterspør, og i form av større og mer robuste fagmiljø. Det er imidlertid helt avgjørende at det etableres et klima for fusjonene som er balansert og har gjensidig tillit hos institusjonsledelsene. Uten denne tilliten er det vanskelig å etablere en forutsigbar strategisk prosess for utviklingen av fagmiljø og organisasjon. UiT har gode erfaringer med de fusjonene som er gjennomført, og ønsker velkommen nye prosesser fundert på faglig grunnlag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13 Side27

28 DEL 5: MULIGE MODELLER Innenfor dagens juridiske rammeverk vurderer UiT det slik at det finnes to prinsipielle modeller for fusjon mellom to eller flere institusjoner. Én tilnærming er en "campusmodell" hvor en innfusjonert institusjon videreføres som en avdeling, fakultet eller lignende i den nye institusjonen, med tilsvarende faglige fullmakter som i dag. Endringen vil i hovedsak bestå av at faglige og administrative fullmakter gis av universitetsstyret, og av at en koordinering av virksomhet og portefølje i større grad må ses i sammenheng. En slik modell vil ha begrensede effekter i form av integrering og styrking av fagmiljø fordi parallelle miljø vil kunne eksistere i forskjellige faglige linjer. En annen tilnærming er en "integrasjonsmodell", hvor alle nærliggende fagmiljø organiseres i samme faglige linje. Dvs. at man får fakultet og institutt med faglig virksomhet på for eksempel flere geografiske steder. UiT har valgt integrasjonsmodellen ved fusjonene med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark og målet har vært faglig styrking og økt kvalitet i forskning og utdanning. Integrasjon av fagmiljø, samlet gjennomgående utdanningsløp, fleksibel fordeling av arbeidstid og organisering i forskningsgrupper har vært viktige virkemiddel for å nå målene. Samtidig har vi løst stedlig ledelse gjennom å opprette roller som assisterende instituttledere ved campusene der hvor ledelsen sitter på et annet geografisk sted. Erfaringene så langt viser at dette har vært gode modeller. Det er UiTs vurdering at en integrasjonsmodell er den eneste form for fusjon som kan gi faglige gevinster, og dermed oppfylle de kravene regjeringen har satt om økt kvalitet i utdanning og forskning. Integrasjonsmodellen sikrer en reell faglig koordinering og gir potensial for faglig samarbeid på tvers av etablerte campus. UiT har vedtatt en strategi med høye ambisjoner innen forskning, utdanning og formidling. UiT som institusjon, og vår gjeldende strategi fram mot 2020 er robust nok til å håndtere ytterligere fusjoner, dvs. at strukturendringer i nord i seg selv trolig ikke vil kreve endringer i de strategier og mål som er satt for UiTs videre utvikling. Blir konklusjonen i stortingsmeldingen våren 2015 fusjoner i Nord-Norge, må selvsagt organiseringen utredes for å sikre best mulig faglig kvalitet og robusthet. Målet bør fortsatt være å etablere faglig integrasjoner som bedrer kvaliteten og styrker fagmiljøene i tråd med de føringer som ligger i oppdragsbrevet fra Kunnskapsministeren, men for UiT er det også et mål at eventuelle fusjoner bidrar til at vi når våre strategiske mål. En fusjon mellom UiT og HiN vil kunne være et viktig virkemiddel for å nå både Statsrådens mål, og å realisere UiTs strategi innen teknologiområdet: Narvik er størst når det gjelder ingeniørutdanning med 824 registrerte studenter på ingeniørprogram, 121 uteksaminerte ingeniører, og 51 sivilingeniører uteksaminert i UiT har ca. 750 registrerte studenter ved Institutt for ingeniørfag og sikkerhet, i tillegg kommer ca studenter innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag. UiT utdannet 112 ingeniører/sivilingeniører og 19 PhD-kandidater innen ingeniørfag i Når det gjelder teknologisk orientert forskning er UiT betydelig større enn HiN målt i antall PhD-studenter, publiseringspoeng, intern og ekstern forskningsbevilgning og nasjonalt ledende forskningsmiljø (ERC, SFF og SFI). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 14 Side28

29 Ved en fusjon vil HiN og UiT til sammen kunne utgjøre et solid fundament for å kunne etablere Nord-Norges teknologiske høgskole. En slik samling av faglige miljø vil styrke kvaliteten i teknologiske forskning og utdanning i Nord-Norge, herunder: forskningsbasisen til utdanningsprogrammene samfunns- og næringslivsrelevans koordinering av utdanningstilbudene robusthet til fagmiljø konkurranseevnen i forhold til studentrekruttering, rekruttering av fagpersonell og eksternfinansiering av forskning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 15 Side29

30 DEL 6: OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER UiT Norges arktiske universitet er en drivkraft i nord innen forskning, høyere utdanning og formidling. Siden etableringen i 1968, og gjennom to fusjoner med regionale høyskoler har samfunnsoppdraget vært styrende for vår virksomhet. Som ett av fire nasjonale breddeuniversitet leverer vi relevant kompetanse til offentlig og privat sektor - særlig i nord, men også nasjonalt. Med bakgrunn i vår geografiske plassering er vi landets største polarfaglige miljø, og vi har et nasjonalt ansvar for samisk forskning. Den demografiske utviklingen, med en aldrende befolkning og en nedgang i ungdomskullene fram mot 2025, gjør det svært utfordrende for samtlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner å rekruttere studenter i et omfang som er nødvendig for å dekke etterspørselen i arbeidsmarkedet. Trendene gjør det viktigere enn noensinne å utdanne kandidater med den kompetansen som faktisk etterspørres. Arbeidsdeling mellom institusjoner er ett grep for å avhjelpe situasjonen. Samling av fagmiljø som vil være særlig viktige for å dekke etterspørselen, er et annet. Gjennom implementeringen av vår strategi - UiT vil vi styrke vår posisjon som et moderne og internasjonalt orientert breddeuniversitet. Vi skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom forskning, utdanning og formidling som holder høyt internasjonalt nivå. Blant våre særlige fortrinn i møte med fremtidige utfordringer, er sentral beliggenhet i nordområdene, Norges viktigste strategiske satsingsområde og en viktig internasjonal arena, vår faglige bredde og kvalitet, og våre tverrfaglige fortrinn. UiTs rolle som breddeuniversitet er styrket og modernisert gjennom to fusjoner, blant annet er porteføljen av profesjonsutdanninger utvidet både faglig og geografisk. Fortsatt ligger grunnforskningen som et fundament for universitetets faglighet. UiT forutsetter at utdanninger av høy kvalitet skal være fundert på solid grunnforskning som anvendes faglig og pedagogisk i de ulike studieprogrammene. Innenfor sentrale fagområder som sykepleie, økonomi, ingeniør og lærerutdanninger anser UiT at det vil være faglige gevinster å hente på en tettere samhandling mellom utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. Det må etableres en struktur som styrker fagmiljøene, og som gir bedre kvalitet og økt konkurransekraft på en nasjonal og internasjonal arena. Når Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til å styrke faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning, og ønsker å se nærmere på framtidig struktur i UoH-sektoren i lys av dette, og med bakgrunn UiTs ambisjon om å fortsette å levere relevant og etterspurt kompetanse til landsdelen, ser vi dette som en sjelden god anledning til å ta grep som sikrer en styrking av teknologifagene i nord gjennom en faglig integrasjon av de to miljøene. Høgskolen i Narvik og UiT utgjør i dag Nord-Norges totale fagmiljø innen teknologi. UiT mener det ligger et stort faglig potensial i at disse miljøene slås sammen. Dette vil kunne danne grunnlaget for etableringen av Nord-Norges teknologiske høgskole som en integrert del av UiT. Her kan ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante samfunnsfag og helsefag). Til sammen vil dette kunne bli et svært slagkraftig teknologifaglig miljø med økt mulighet for forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant utdanningsprogramportefølje. På denne måten kan vi bedre møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i nord. UiT videreføres som et klassisk breddeuniversitet, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 16 Side30

31 og integrasjon mellom grunnforskning og profesjonsutdanninger sikrer kvalitet i forskning og utdanning. Gjennom en slik kraftsamling i form av en fusjon mellom UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Narvik vil vi kunne hente ut store faglige gevinster som er viktige både et landsdelsperspektiv og i en nasjonal kontekst. Oppbygging av to parallelle teknologimiljø i nord vil være kontraproduktivt i forhold til de utfordringene vi står overfor. UiT imøteser den videre prosessen og vil også være positiv til andre institusjoner som ønsker nærmere samtaler om fusjoner. Dette forutsetter faglig integrasjon og at samfunnsoppdraget settes i fokus gjennom en forpliktelse til å gi hele den nordnorske befolkningen kvalitetsmessig gode utdanninger og forskning på et høyt internasjonalt nivå. En sterk UH-sektor i nord er en forutsetning for videre vekst i næringslivet og for etablering av nye bedrifter i nord, og forskning viser at kandidater utdannet i nord i stor grad blir værende i nord. UiT har levert kandidater og kompetanse til Nord-Norge slik det ble forutsatt i stortingsvedtaket fra 1968 om etableringen av universitetet. Vi skal fortsatt være en drivkraft i nord. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Gotaas UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 17 Side31

32 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/4084/BUL000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Søknad om nedlegging av mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Innstilling til vedtak: Universitetsstyret godkjenner nedlegging av mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap med virkning fra og med studieåret 2015/2016. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning må sikre at studentene som allerede er tatt opp til studieprogrammet får fullføre sine studieløp i henhold til studieplanen de har fått opptak til, samt ifølge vanlige overgangsbestemmelser. Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning oversendte 29. september 2014 søknad om å legge ned masterprogram i dokumentasjonsvitenskap (jf. vedlegg 1). I følge Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) 5 er det universitetsstyret som oppretter og nedlegger studieprogrammer. Masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap har et omfang på 120 studiepoeng med en varighet på 2 år. Studieprogrammet har to studieretninger; dokumentforvaltning og dokumentteori. Begrunnelse Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) gir følgende begrunnelser for å legge ned masterprogram i dokumentasjonsvitenskap: 1. Gjennomgang av studieprogramporteføljen HSL-fak hadde i 2011 en gjennomgang av hele studieprogramporteføljen ved fakultetet. Rapporten fra gjennomgangen ble lagt frem for fakultetsstyret i februar Rapporten anbefaler følgende vedrørende masterprogram i dokumentasjonsvitenskap: Programmet anbefales lagt ned eller videreført med større endringer. Dersom medievitenskap etableres som program ved HSL-fak, bør programmet i dokumentasjonsvitenskap (med begge studieretninger) legges ned for å frigjøre ressurser til den nye satsingen. Dersom medievitenskap ikke etableres, bør masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap legges om til bare å ha én studieretning. Programmet bør også gis nytt navn. Etter tre nye opptak bør programmet vurderes på nytt. Undervisningsressursene i faget bør ellers søkes brukt til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side32

33 Fakultetsstyret gjorde på denne bakgrunn følgende vedtak vedrørende masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap: Utforming av studietilbud i dokumentasjonsvitenskap vurderes i tilknytning til eventuell opprettelse av et nytt program i medievitenskap. Høsten 2013 ble et nytt bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap startet opp. Det nye bachelorprogrammet består av to studieretninger: 1) studieretning medievitenskap, og 2) studieretning i medie- og dokumentforvaltning. Fakultetet har også diskutert oppstart av et masterprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap samtidig som dagens masterprogram i dokumentasjonsvitenskap legges ned. Rekrutteringen til bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap har vært bra, både høsten 2013 og høsten 2014, og studenttallet utgjør et godt grunnlag for rekruttering til et tilsvarende masterprogram. 2. Nye kvalifikasjonskrav for ansatte på folkebibliotek 1. januar 2014 trådte Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebiblioteket i kraft. I følge forskriften må fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fylkeskommunen ha en av følgende utdanninger: a) bachelor- eller høyere grad med minst 120 studiepoeng i biblioteksspesifikke fag, b) bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng i bibliotekspesifikk påbygning, eller c) tilsvarende utdanning. Dette betyr at UiT kan tilby en årsenhet i dokumentforvaltning som bibliotekspesifikk påbygging for å kvalifisere bachelorkandidater for overnevnte stillinger. Dette vil dermed erstatte profesjonskompetansen masterprogrammet i dokumentasjonsforvaltning frem til nå har gitt. 3. Rekruttering Masterprogram i dokumentasjonsvitenskap har lave søkertall. Rekrutteringen til det nye bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap har derimot vist seg å være god og studenttallet utgjør et godt grunnlag for rekruttering til et tilsvarende masterprogram. I studieåret 2013/2014 var det 42 registrerte studenter som fulgte studiets første år. Høsten 2014 er det registrert 39 nye studenter på bachelorprogrammet. Det er rimelig å anta at søkertall for studiestart høsten 2015 vil være på omtrent samme nivå. Fakultetet planlegger derfor å tilby videre studier på masternivå i medie- og dokumentasjonsvitenskap. 4. Tilsyn med masterprogram i dokumentasjonsvitenskap I februar 2013 ble mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap tatt ut for tilsyn av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUT innhentet informasjon for å kartlegge forholdene og se nærmere på utdanningskvaliteten i masterprogrammet. Under kartleggingen påpekte NOKUT flere forhold som de mente at HSL-fak ikke hadde informert godt nok om. Fakultetet ble bedt om å redegjøre for følgende forhold: 1) arbeidsomfang, 2) praksisavtaler, 3) relevans for arbeidsliv og/eller videre studier, 4) fagmiljø, 5) forskning og utvikling, og 6) nettverk og samarbeid (arkivref. ephorte 2013/919-6). En nærmere beskrivelse over de overnevnte forhold ble utarbeidet og oversendt til NOKUT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side33

34 På bakgrunn av denne informasjonen fattet NOKUTs styre følgende vedtak: Det gjennomføres revidering av følgende utdanning ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Mastergradsstudium i dokumentasjonsvitenskap Det er kun de mest alvorlig tilfellene som går videre til revidering. En slik revidering innebærer at det blir utført en faglig vurdering fra en sakkyndig komite med det mål å komme frem til en tydelig konklusjon på om utdanningskvaliteten er på et tilfredsstillende nivå i henhold til 7-1 til 7-3 i studietilsynsforskriften. Dersom konklusjonen hadde vist at utdanningskvaliteten ikke var på et tilfredsstillende nivå ville HSL-fak fått en siste mulighet til å rette opp utdanningskvaliteten og sende inn en selvevalueringsrapport innen en gitt tidsfrist. Selvevalueringsrapporten ville blitt vurdert av sakkyndige og deretter ville NOKUTs styre avgjort om akkreditering skulle opprettholdes eller trekkes tilbake. NOKUT er informert om at fakultetet ønsker å nedlegge programmet, og videre gang i prosessen rundt revisjon av programmet avventer vedtak i universitetsstyret (jf. vedlegg 2). Når universitetsstyrets vedtak i saken er oversendt NOKUT, vil NOKUTs styre gjennomgå saken på nytt med henblikk på om revisjonen av masterprogrammet skal lukkes. På bakgrunn av disse begrunnelser vedtok fakultetsstyret ved HSL-fak i møte 25. september 2014 følgende: Fakultetsstyret anbefaler nedlegging av mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap, med begge studieretninger, fra og med høsten Det er en forutsetning at dagens studenter i dokumentasjonsvitenskap blir ivaretatt ette de regler som gjelder for å fullføre studiet. Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsstyret bes i denne sak om å ta stilling til nedleggelse av mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap. Fakultetets gjennomgang av studieprogramporteføljen i 2011 viste blant annet at programmet hadde rekrutteringsutfordringer, og rapporten konkluderte med at programmet burde endres eller legges ned. Fakultetsstyrets vedtak av 25. september 2014 om nedleggelse av masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap er i så måte i tråd med det som tidligere er vedtatt ved fakultetet. Universitetsdirektøren vil imidlertid påpeke at det er svært uheldig at forholdene ved programmet er av en sånn art at NOKUTs styre vedtok revisjon. Etter universitetsdirektørens vurdering skulle masterprogram i dokumentasjonsvitenskap vært gjenstand for ny vurdering av fakultetet lenge før programmet gikk til revisjon hos NOKUT. Universitetsdirektøren oppfordrer i den forbindelse fakultetet til å følge opp eventuelt andre vedtak gjort i nevnte gjennomgang av studieprogramporteføljen. Universitetsdirektøren merker seg at de nye kvalifikasjonskravene for ansatte på folkebibliotek som trådte i kraft 1. januar 2014 endrer behovet for den profesjonskompetanse mastergraden fram til nå har tilbudt. Med den nye forskriftens krav til fagutdanning for ansatte på bibliotek kan UiT tilby denne profesjonskompetansen på bachelornivå. Universitetsdirektørens vurdering er at dette, i kombinasjon med fakultetets tidligere UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side34