Årsrapport Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s.

Transkript

1 Årsrapport 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

2 Årsrapport 2011 Innhold Om senteret 2 Noen nøkkeltall for Direktørens ord 4 Senterets virksomhet 5 Formål og oppgaver 5 Forskning 5 Formidling 9 Veiledning 13 Annet 13 Organisasjon 19 KATALOG 22 Forsknings- og utviklingsprosjekter Publikasjoner Styret Årsberetning Årsregnskap med noter 56 Revisors beretning 70 1

3 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Om senteret Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble stiftet 17. ovember Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS, som er heleid av Universitetet i Oslo. Senterets oppgaver er forsking, utviklingsarbeid, undervisning, formidling og veiledning innen temaene: Vold Seksuelle overgrep Flyktninger/asylsøkere Katastrofer Andre traumatiske hendelser Senteret samarbeider med de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt. Ved Universitetet i Oslo driver senteret en Master i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer, sammen med Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Alle rapporter og notater fra senteret er tilgjengelige i fulltekst på våre hjemmesider nkvts.no under «publikasjoner». Senteret gjennomfører prosjekter som er finansiert av departementer og direktorater, Norges forskningsråd, frivillige organisasjoner og andre. Bak opprettelsen og driften av senteret står: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Henvendelse vedrørende publikasjonen rettes til Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Kontaktinformasjon på 2

4 Årsrapport 2011 Noen nøkkeltall for Omsetning i MNOK 47,6* 38,6 Totalt antall ansatte pr Antall FoU-ansatte pr Antall prosjektansatte pr Antall årsverk utført 45,7 43,4 Antall FoU-årsverk utført 38,1 34 Antall FoU-prosjekter Rapporter og internettpublikasjoner 11 8 Artikler i tidsskrift med fagfellevurdering Bøker og bokkapitler, artikler i tidsskrift utan fagfellevurdering Presentasjoner på internasjonale konferanser Presentasjoner på nasjonale konferanser * inkluderer ekstraordinære tildelinger til prosjekter som kom sent på året. 3

5 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Direktørens ord Fra forskningsbasert kunnskap til oppfølging etter 22. juli NKVTS er ikke en del av de formelle nasjonale beredskapsordningene for kriser. Likevel fikk vi store oppgaver knyttet til terrorangrepene 22.juli Vi har vært rådgivere for nasjonale helsemyndigheter og bidratt til at forskningsbasert kunnskap har dannet grunnlaget for hjelpetiltak til de berørte. Vi har formidlet til allmennheten via media og weben vår. Vi har gjennomført opplæringsseminarer for praksisfeltet i egen og andres regi om traumer, tidlige intervensjoner og relevante behandlingsmetoder. Det ble ingen diskusjon mellom ekspertene om det skulle gjennomføres psykologisk «debriefing» av alle direkte berørte i forbindelse med oppfølgingen etter 22. uli. Det faglige rådet til helsemyndighetene var at oppfølging av de som var på Utøya først og fremst skulle skje i lokalmiljøet av det sosiale nettverket- venner og familie, av kriseteamene, egen kontaktperson og det lokale hjelpeapparatet. Først etter aktiv oppfølging lokalt, skulle spesialiserte tilbud settes inn. For de direkte berørte i Regjeringskvartalet ble en arbeids giver/hms-modell med bedriftshelsetjenesten som kontaktpunkt valgt, også det en forskningsbasert oppfølgingsmodell. Når en forsknings institusjon skal gi råd i en krisesituasjon, er det viktig at rådene er godt forankret i både nasjonal og internasjonal forskning, og kvalitetssikret av forskningsmiljøer med erfaring fra tilsvarende kriser. De internasjonale kontaktene senteret har bygd opp over år, har vist seg å være viktige i denne situasjonen. Ettervirkningene av 22.juli stiller store krav til oppfølgingstiltak for de direkte berørte. Men hendelsene stiller også krav til at vi som nasjon lærer av dette på mange samfunnsområder. NKVTS har tatt utfordringen med å fremskaffe ny kunnskap om hvordan de berørte i denne katastrofen har det når det gjelder psykososiale forhold og fungering, og for at vi som samfunn skal være enda bedre kunnskapsmessig rustet for fremtidige katastrofer. Vi har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et forskningsprogram. Dette omfatter prosjekter om opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya og deres pårørende, de som var i Regjeringskvartalet og i befolkningen. Videre har vi foreslått studier om sorg og fungering hos etterlatte og reaksjoner og opplevelser hos innsatspersonellet. Noen av disse prosjektene er under gjennomføring, andre under planlegging av NKVTS og andre forskningsmiljø. Det er selvsagt mange andre kunnskapsområder enn «våre» som blir utfordret til å lære av 22.juli gjennom forskning. Det er også et tidsvindu for Norges forskningsråd å legge til rette for en bredt tilrettelagt forskningsmessig satsing nå! 2011 har vært et krevende år for NKVTS. Vi har gjennomført ekstraordinære oppgaver, men vi har samtidig også opprettholdt «business as usual» i mange av våre pågående forskningsprosjekter. Jeg vil takke alle ansatte på NKVTS for formidabel innsats også i Takk til styret for godt samarbeid og god støtte, og til oppdragsdepartementene for god dialog og utfordrende oppdrag. Og takk for samarbeidet til deltakere i våre forskningsprosjekter, samarbeidsparter i forskning, i praksisfeltet, i masterprogrammet og RVTSene. Inger Elise Birkeland 4

6 Årsrapport 2011 Senterets virksomhet Formål og oppgaver NKVTS skal utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap og kompetanse som kan bidra til å forebygge vold og traumatisk stress og til å redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene av fenomener som vold og traumatisk stress. Senteret arbeider med forskning på flyktningehelse og tvungen migrasjon, stressmestring, katastrofer, vold, familievold og seksuelle overgrep. Vi har et spesielt ansvar for barn og unge innenfor disse temaene, og skal ivareta kunnskapsutvikling i forhold til både ofre og utøvere. Målet med forskningen er å avdekke omfang, årsaker og konsekvenser av vold og traumer i befolkningen, og å få økt forståelse av vold og traumer som sosiale fenomener. Forskning Første halvår 2011 hadde NKVTS fokus på aktiviteter knyttet til gjennomføring av pågående forskning. Det ble ikke igangsatt nye forskningsprosjekter første halvår. Det ble søkt midler til nye prosjekter gjennom Norges Forskningsråd og Helse og rehabilitering, uten å oppnå tildeling. NordForsk innvilget nettverkmidler til Extrastiftelsen, et forskningssamarbeid om flyktningbarns situasjon i Norden. NKVTS er sekretariat for dette nettverket med navnet: Nordic Network for Research on Unaccompanied Refugee Minors (NordURM). Internasjonalt forskersamarbeid fikk økt fokus i Målet er å utvikle en tyde ligere strategi på dette området. Strategien vil bli ferdigstilt i Bidrag til programområdet Domestic and Gender-based Violence innenfor rammen av EØSavtalen og en egen publikasjon om voldsforbyggende arbeid i Norge hvor mottaker var Violence Prevention Alliance i WHO, har representert det mest konkrete arbeidet på institusjonsnivå sist år. I forbindelse med terroraksjonen 22/7 bidro våre internasjonale samarbeidspartnere med faglige råd i vårt arbeid med oppfølgingen av terrorhandlingen. Terroraksjonen den 22/7 har det siste halve året i stor grad påvirket den faglige innsatsen ved NKVTS. Helsedirektoratet ba oss høsten 2011 om å utarbeide et program og igangsette forskning om konsekvensene av terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Programmet ble oversendt helsedirektoratet den 26. september Kompleksiteten i potensielt traumatiserende hendelser og ettervirkningene av dem, tilsier at forskningen må fokusere på samspillet mellom individuelle faktorer og samfunnsmessige forhold. Målsettingen med det foreslåtte forskningsprogrammet er å få mer kunnskap om terrorens betydning for berørte, for hjelpere og for befolkningen som helhet og hvordan samfunnets institusjoner 5

7 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress spiller inn. Prosjektene skal gi økt innsikt i terrorens konsekvenser på individ-, gruppe og samfunnsnivå, og vil gi kunnskap om hvordan disse konsekvensene skal kunne forebygges og begrenses. Forskningsprogrammet rommer i alt 6 prosjekter. To av prosjektene ble igangsatt i Dette gjelder prosjektene «Utøya opplevelser og reaksjoner hos de overlevende og pårørende» og «Befolkningen hva gjør terroren med oss». Prosjektet «Regjeringskvartalet opplevelser, reaksjoner og arbeidssituasjon hos ansatte» igangsattes første kvartal Til disse tre studiene er det også under planlegging delstudier. I tillegg er det i forskningsprogrammet foreslått egne undersøkelser om innsatspersonell, etterlatte og bruk av sosiale medier i kriser. Etableringen av programmet, prosjektene og innsamling av data blir gjennomført i et tett samspill med fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. De internasjonale samarbeidsrelasjonene institusjonen har bygd opp gjennom årene, har vist seg å være svært avgjørende for raskt å komme i gang med datainnsamling og fra vår egen kvalitetssikring av prosjektene. Samarbeidet som er etablert, vil anvendes i den videre utvikling av prosjektene og representere et sentralt innhold i våre faglige relasjoner nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til igangsetting av et større forskningsprogram knyttet til 22/7 har NKVTS opprettholdt den faglige produksjonen på tilsvarende nivå som i Det ble produsert 43 artikler med fagfellevurdering, hvorav 36 i internasjonale tidsskrift. Det ble også produsert 3 bøker og 7 kapitler i bøker. Nedenfor følger en presentasjon av senterets sentrale innsatsområder. Nærmere omtale av prosjektene er beskrevet i katalogdelen av årsrapporten. Epidemiologisk forskning Senterets epidemiologiske forskning har som formål å skaffe oppdatert kunnskap om forekomst, befolkningsmessig fordeling, risikofaktorer for og konsekvenser av vold og andre potensielt traumatiserende hendelser. De fleste prosjektene på dette området dreier seg om vold og seksuelle overgrep, men også andre fenomen, som psykiske problemer hos asylsøkere, skader hos småbarn og traumer hos ungdom er temaer som blir studert. Prosjektene bygger dels på eksisterende data, for eksempel fra Folkehelseinstituttets helseundersøkelser og ulike offentlige registre, dels på egen datainnsamling gjennom undersøkelser av befolkningen som helhet eller av spesielle grupper. Flere av de epidemiologiske prosjektene ved senteret er et samarbeid med andre forskningsinstanser: Institutt for klinisk medisin og Institutt for helse og samfunn ved Det medisinsk fakultet, UiO, RBUP, NOVA og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Senteret deltar også i et nordisk samarbeidsnettverk og har en bred internasjonal kontaktflate på dette forskningsfeltet. 6

8 Årsrapport 2011 Klinisk orientert forskning/intervensjonsforskning Senterets intervensjonsforskning har som formål å beskrive, utprøve, og/eller vurdere intervensjoner overfor personer og grupper som rammes av vold og andre potensielt traumatiserende hendelser. Prosjektene her omfatter tilbud og tiltak innen helsevesen, sosialomsorg og rettsvesen. Forskningen rommer prosjekter vedrørende forebygging og behandling, der barn, familier og voksne er målgrupper, med fokus både på innhold og organisering av tilbudene eller tiltakene. Blant prosjektene på dette området inngår utprøving av traumefokusert kognitiv behandling (TF-CBT) av barn, studie av behandlingen av voldsutøvende menn ved Alternativ til vold og bruk av kunst- og utrykksterapi for enslige mindreårige asylsøkere. Behandlingsprosjektene gjennomføres i kontraktfestet samarbeid med praksisfeltet, først og fremst poliklinikker i psykisk helsevern, asylmottak og Alternativ til vold. Katastrofeforskning Katastrofeforskningen ved NKVTS har primært utgangspunkt i to hendelser: Tsunamikatastrofen i romjula 2004 og terrorhandlingene 22/ Forskningen på dette området har tatt opp spesifikke tema som utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner, men også andre reaksjoner og og hva som er prediktorer og intervensjoner som fremmer positiv fungering etter katastrofer. Tsunamikatastrofen ga oss verdifull kunnskap om omfang av PTSD blant berørte av hendelsen, men også innsikt i hvilke tiltak som er effektive på forebyggingssiden etter at en katastrofe inntreffer. Naturkatastrofer og terrorhandlinger kan representere ulike forløp i forhold til psykisk helse og fungering hos de berørte. Igangsetting av forskningen på de direkte berørte på Utøya og i Regjeringskvartalet vil bidra til ny kunnskap om og innsikt i de berørtes psykiske helse og om faktorer som bidrar til gjenetablering av god funksjonsevne. PTSD-forskning NKVTS har også satset på nevrobiologisk forskning, hvor metoden som anvendes er å studere reaksjoner i hjernen ved bruk av fmri ( functional magnetic resonance imagining). Det er foretatt studier av et utvalg av Tsunamipopulasjonen og et eget prosjekt som omfatter trafikkskadde er igangsatt. Kunnskapen på dette området vil gi oss økt forståelse bl.a. om sammenhengen mellom PTSD og hjernens fungering. Det gjennomføres også prosjekter som skal bidra til å belyse hvorvidt traumatiske hendelser kan bidra til posttraumatisk vekst. Prosjektene er basert på materiale fra Tsunamiforskningen og fra TF-CBT-prosjektet. Også studier av drømmer hos pasienter med PTSD er gjenstand for forskning for å forstå bedre de mekanismene som kan bidra til utvikling og tilheling av PTSD. 7

9 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Forskning på flyktninger og asylsøkere En undersøkelse gjort av Jacobsen m.fl. i 2007 viser at 70 prosent av asylsøkere tilfredsstiller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser. Dette representerer en stor utfordring for norske myndigheter fra mottak til integrering. Utfordringen er knyttet til forebyggende og behandlingstilbud på asylmottak, men også i et mer langsiktig løp, i forhold til myndighetenes mål om å sikre de av flyktninger og asylsøkere som skal ha opphold i landet best mulige forutsetninger for sosial fungering og inkludering i det norske samfunnet. Følgende kjerneområder er fokus for vår forskning: Helsemessige, sosiale, økonomiske og rettslige konsekvenser av krig, vold, og tvungen migrasjon, kartlegging av traumeerfaringer og generell psykisk helse, behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger og asylsøkere samt tiltak og intervensjoner i mottaks- og bosettingsfasen, psykososiale og andre faktorer som fremmer og hemmer mestring og utvikling (på både individnivå og gruppenivå). NKVTS utformet i 2010 en særskilt strategi for forsking og utviklingsarbeid om flyktninger og asylsøkere. I strategien ble det påpekt at det var nødvendig med longitudinelle prosjekt hvor en kunne følge deltakerne over lang tid. Dette blir gjennomført i flere av prosjektene, og i et av prosjektene søker en å følge rehabiliteringsprosessen av traumatiserte flyktninger over et tiår Forskningen på dette feltet skjer i samarbeid blant annet med poliklinikker i psykisk helsevern, asylmottak og bosettingskommuner. Senteret har et omfattende internasjonalt samarbeid på feltet, blant annet gjennom Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors (NordURM) Vold i nære relasjoner En rekke prosjekter tar opp ulike sider ved vold i nære relasjoner. Flere av prosjektene undersøker vold mot utsatte grupper; som etniske minoritetsbarn, eldre, funksjonshemmede kvinner og personer med psykisk utviklingshemming. Forskningen på dette området fokuserer også på voldsutsattes hjelpebehov, og på deres egen opplevelse av den volden de har vært utsatt for og den hjelpen de har mottatt. Prosjekter som tar opp dette omfatter blant annet voldsutsatte kvinners møte med politi og rettsvesen, barn på krisesenter og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Noen av prosjektene retter seg også mer spesifikt mot samfunnets innsats for de voldsutsatte; om hvordan barnekonvensjonen er implementert i norsk rettspraksis, om hvordan en skal øke kompetansen om barnemishandling hos fagfolk som arbeider med barn, og om hvilke forebyggingstiltak mot vold som finnes i Norge i dag. Et par prosjekter retter seg også mot voldsutøverne; om hva som kjennetegner unge kvinner som utøver partnervold, og om egen utsatthet for vold i barndommen blant menn som selv bruker vold mot sine partnere. 8

10 Årsrapport 2011 Kjønnslemlestelse (KJØLL) programmet Kjøll programmet på NKVTS ble opprettet i mai 2008 etter at NKVTS fikk tildelt den nasjonale kompetansefunksjonen mot kjønnslemlestelse i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse ( ). Det er avholdt konferanser, produsert informasjonsmateriell, laget veiviser på nett, filmer og brosjyrer, holdt forelesninger om kjønnslemlestelse på regionale samlinger, innenfor International Child Development Program (ICDP programmet) og samarbeidet med praksisfeltet, samt gjennomført forskning. Det er laget en kartlegging av hvem som jobber i feltet og deres kompetansebehov. Forskningen pågår og består av fire delprosjekter. Kjøll-programmet er knyttet opp mot nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. KJØLL-prosjektene videreføres i Formidling NKVTS har som oppgave å bedrive nasjonal og internasjonal forskningsformidling i bred forstand. Formidlingens hovedområder er faglig publisering, formidling og kommunikasjon gjennom web og presse, samt undervisnings og bibliotek virksomhet har vært et svært aktivt år når det gjelder virksomhet innen alle disse områdene. Tall på vitenskapelige publiseringer, medieoppslag og gjennomførte undervisningsoppdrag, som kommer frem senere i denne rapporten, bekrefter dette. Forskerne ved NKVTS har holdt foredrag og levert papers på hele 34 internasjonale konferanser i NKVTS har også vært sekretariat for WHO konferansen «The sixth annual European meeting of violence and injury prevention» i Oslo oktober Videre er internasjonal formidling styrket ved at flere sider på internettet, som prosjektinformasjon, er oversatt til engelsk Undervisningsvirksomheten er i stor grad sentrert rundt vår egen mastergrad i psykososialt arbeid. Dette medfører at vi må avvise mange eksterne forespørsler om bistand til undervisning. Noen av disse er videreformidlet til RVTS eller andre samarbeidspartnere. For å nå flest mulig undervisere med vårt fagstoff, er det blant annet lagt ut egne ressurssider- «hjelp til deg som underviser på høyskole og universitetsnivå» på NKVTS.no. NKVTS vektlegger å ha en positiv og aktiv holdning til forskningsformidling gjennom pressen. På grunn av stor pågang fra journalister dette året, har vi imidlertid måttet utvise en mer selektiv tilnærming til presseaktivitet enn tidligere år. Formidlingsaktiviteten ved NKVTS ble i 2011 betydelig preget av terrorangrepene den 22. juli. Dette arbeidet ble prioritert, og annet planlagt formidlingsarbeid ble i noen grad satt til side i løpet av høsten. 9

11 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Formidlingsaktiviteter i forbindelse med 22. juli Våre websider ble en sentral arena for å formidle fagstoff i tilknytning til katastrofen. Vi erfarte at vi hadde mye aktuell informasjon å by på, og at formidlingsinnsatsen var nyttig og ble satt stor pris på. I perioden rundt og etter terrorangrepene økte trafikken på NKVTS websider betraktelig. Sammenligner vi mai/juni med juli/august økte bruken med over 100 %. Informasjonen ble rettet spesifikt til direkte berørte, pårørende og venner, hjelpere og innsatspersonell, lærere og journalister, men også til befolkningen generelt. Temaer for informasjonen var blant annet virkninger av traumatiske hendelser, hvordan man kan drive aktiv oppfølging av de berørte (psykologisk førstehjelp) og informasjon om sorg og sorgreaksjoner. Videre ble det lagt ut fagstoff om hvordan man kan samtale med barn om terroren, samt råd om mediehåndtering for de utsatte. Mye av fagstoffet ble oversatt til engelsk. NKVTS hadde også en svært stor pågang fra både nasjonal og internasjonal presse i forbindelse med terrorangrepene. I den grad kapasiteten tillot det, stilte våre forskere opp og ga informasjon til aviser, til nyhetsredaksjoner i radio og tv, og på debattprogrammer. Intervju med forskerne er sendt verden over. For eksempel ble det, gjennom et intervju med Reuters, registrert dekning i 1653 andre engelskspråklige redaksjoner. Et annet intervju i Hamburger Abendblatt fikk 941 oppslag bare i Tyskland. I løpet av oktober og november måned arrangerte NKVTS, med støtte fra Helsedirektoratet, to to-dagers opplæringsseminarer for helsepersonell om oppfølging av de berørte etter 22. juli anslagene. Begge seminarene hadde internasjonalt anerkjente forelesere innen katastrofeoppfølging og traumefokusert behandling. Under seminaret «Hvordan kan vi følge opp de rammede etter 22. juli» foreleste Melissa Brymer og Robert Pynoos for rundt 200 helsefaglige personer som er involvert i oppfølgingsarbeidet i sin egen kommune. Anthony Mannarino foreleste om Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for rundt 100 personer for det meste psykologer. Når det gjelder betydning for praksisfeltet holdt NKVTS flere innlegg til om lag 300 personer fra kommune-norge som var samlet til Helsedirektoratets konferanse i september om oppfølging av 22.juli. Innleggene handlet både om primær- og spesialisthelsetjenestenes rolle i det langsiktige oppfølgingsarbeidet etter terrorangrepene. Videre bidro senteret til to kurs for om lag 400 psykologer om psykologisk oppfølging av 22.juli, i regi av Psykologforeningen i august. NKVTS har også bidratt til kurs/seminar arrangert av RVTS Vest og Utdanningsdirektoratet, samt til forelesningsrekke arrangert av Universitetet i Oslo etter 22.juli. Masterprogrammet «Psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer» Masterprogrammet er et faglig samarbeid mellom NKVTS, Senter for rus og 10

12 Årsrapport 2011 avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSFF). Programmet er forankret ved Det medisinske fakultet, UIO, og tar opp 60 studenter annet hvert år, hvorav ca 20 studenter fordyper seg i fagfeltet vold og traumer. For NKVTS er masterprogrammet et satsingsområde på undervisningsfronten og et pionerarbeid, hvor målet både er å formidle forskningsbasert kunnskap til praksisfeltet og å stimulere til ny forskning i vold- og traumefeltet. I løpet av 2011 tok det første kullet fatt på sine masteroppgaver, samtidig som kull II startet opp. Dette innebærer parallelle løp med mye undervisnings- veilednings- og sensor innsats fra forskerne ved NKVTS. Siden masterprogrammet ennå er i en oppstartsfase, legges det ned ekstra arbeid i evaluering og revurderinger av fag- og timeplaner. NKVTS deltar i programmets styringsgruppe, og har inneværende år ansvar for å lede programrådet. Undervisningsvirksomhet I samsvar med strategisk plan har senterets undervisning vært rettet mot universiteter, høgskoler, oppdragsgivere/myndigheter og spesielle målgrupper. Spesielt nevnes at fem av forskerne har bistillinger universiteter 4 ved Universitetet i Oslo (Institutt for Psykiatri, Institutt for Psykologi, Institutt for Offentlig Rett) og 1 ved Universitetet i Tromsø (Institutt for Lærerutdanning og pedagogikk). Antall undervisningsoppdrag i 2011 fordelt på målgrupper Forvaltning Universitet/høgskole 15 Behandlingsinstitusjoner RVTS Interesse/fagorganisasjon Andre 45 Figur: Antall undervisningsoppdrag i 2011 fordelt på målgrupper Totalt antall undervisningsoppdrag for 2011 er 117. I tråd med undervisningsstrategien er 45 av disse rettet mot universitet og høyskoler, hvor en stor del er vår egen masterutdanning. 36 oppdrag er utført til direktorater, departementer og 11

13 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress etater og 15 til behandlings-institusjoner. NKVTS har utført 8 oppdrag for RVT- Sene, ulike interesseorganisasjoner har mottatt 6 og andre har mottatt 7 oppdrag. Media Nyhetssendinger og debatt i radio og TV Avis og magasinoppslag Kronikker og skriftlige debattinnlegg 88 Figur: Medieoppslag nasjonalt fordelt på type Våre ansatte har opptrådt i nasjonale media ved 148 ulike tilfeller. Ved 17 tilfeller har senterets forskere selv initiert formidling via mediene, gjennom kronikkinnlegg og skriftlige debattinnlegg. I 43 nyhetssendinger/debatter i radio og TV og i 88 av avis og magasinoppslag, har mediene selv tatt kontakt og vært interessert i våre forskere og deres kompetanse. Biblioteket Senteret har et spesialbibliotek som dekker vold og traumefeltet. Bibliotekets funksjon har i hovedsak vært å gi støtte til senterets ansatte, yte bibliotektjenester som utlån, veiledning og litteratursøk til eksterne brukere. Bibliotek-katalogen er tilgjengelig for søk på senterets hjemmeside. Konferanser og seminarer arrangert av NKVTS Hvordan skal vi følge opp de 22.juli rammede? Rettet mot helsepersonell, 100 deltakere. Oslo oktober. Hvordan skal vi følge opp de 22.juli rammede? Rettet mot de som følger opp 22. juli ofrene i kommunene, 200 deltakere. Oslo, oktober. Forskningsworkshop med Dean Kilpatrick. Oslo 5.-8.desember WHO s Sixth annual European meeting of violence and injury prevention i samarbeid med Helsedirektoratet, Oslo september. 12

14 Årsrapport 2011 Etter 22.juli hva nå? 2 seminarer for 400 deltagende psykologer. Samarbeid med Norsk psykologforening. Oslo august. Veiledning I løpet av året har forskere ved senteret vært veiledere og biveiledere for 16 doktorgradsstipendiater ved flere fakultet ved UiO, blant annet Institutt for Kriminologi, Det juridiske fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, Utdanningsvitenskapelig Fakultet, Psykologisk Institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet. Vi dere har det vært gitt veiledning til stipendiater ved NTNU, Det medi sinske fakultet, Inst for samfunnsmedisin, Universitetet i København og Lunds Universitet. Det er også gitt veiledning til 17 master- og hovedfagsstudenter ved Institutt for Kriminologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for samfunnsmedisin alle ved Universitetet i Oslo. Mange av disse gjelder vår egen Master i psykososialt arbeid. Annet Utmerkelser Tine Jensen ble nominert som en av tre til Den Store Psykologprisen. Det står blant annet i innstillingen «Hun er nominert for sin innsats i etterkant av Utøyakatastrofen, der hun har holdt traumekurs for psykologer som skulle hjelpe de rammede ungdommene. Hun er en ressurs innen behandling av traumatiserte barn og unge, og hennes kompetanse ble blant annet også brukt etter Tsunamien i Thailand.» Lars Weisæth Utnevnt til æresdoktor Uppsala universitet, medisinsk fakultet. De skrive bl.a. «Han er idag den i särklass mest kända och anlitade akademiska specialisten inom området katastrofpsykiatri/psykotraumatologi» Carolina Øverliens artikkel «Children Exposed to Domestic Violence: Conclusions from the Literature and Challenges Ahead» er ranket som den mest leste artikkelen i 2009, 2010 og 2011 i Journal of Social Work. Verv, råd og utvalg Arnfinn J. Andersen, Styreleder Nordisk institutt om kjønn (NIKK) Grete Dyb sitter i styret i ISTSS. Hennes 3 års periode startet med styremøtet 1. november i Baltimore og ISTSS ønsker seg både utvikling og bidrag til traumefeltet. Grete Dyb er medlem i Regional etisk komite Sør-Øst. 13

15 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Åse Langballe sitter i Justis- og politidepartementet sin arbeidsgruppe som skal gjennomgå reglene om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Carolina Øverlien er vitenskaplig leder i Nordisk forening mot barnemishandling og omsorgssvikt på 7nde nordiska kongressen, Bergen maj, 2012 Carolina Øverlien, vitenskaplig komitemedlem, the British Association for the Study and Prevention of Child Abuse and Neglect (BASPCAN), 8onde Britiska kongressen, Queens university, Belfast, april, 2012 Carolina Øverlien, vitenskaplig komitemedlem, The 12th ISPCAN European Regional Conference on Child Abuse and Neglect, University of Tampere, Finland, september, 2011 Carolina Øverlien, styremedlem, Nordisk forening mot barnemishandling og omsorgssvikt (NFBO) Carolina Øverlien, expert i Utredningen om vanvård i den sociala barnavården (SOU 2011:61) Carolina Øverlien, medlem i Expertrådet, Barnombudsmannen Sverige Marianne Bang Hanssen er medlem I redaksjonsrådet for Tidsskriftet for den norske psykologforeningen. Marianne Jacobsen sitter i Erstatningsnemda for voldsofre, oppnevnt av Justisdepartementet. Mona-Iren Hauge har siden 2009 vært medlem i klagenemda for film og videogram (Medietilsynet) Mona-Iren Hauge, Inger-Lise Lien, Jon-Håkon Schulz, Geir Borgen og Siv Natvig (kjøllgruppen) er medlem i Nasjonal rådgivningsgruppe for regjeringens arbeid mot omskjæring, Barne- likestillings- og integreringsdepartementet. Kjøllprogrammet har sekretariatsfunksjon for FOKO- nettverket, som er et nordisk nettverk av forskere som studerer kjønnslemlestelse Hilde Pape er nestleder for Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap, jus og humaniora (NESH). Hilde Pape er medlem av vitenskapelig råd for Nordic Studies on Alcohol and Drugs 14

16 Årsrapport 2011 Hilde Pape er vitenskapelig konsulent (referee) for International Journal of Drug Policy, Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, Tidsskrift for Den norske legeforening, Nordic Studies on Alcohol and Drugs Lutine de Wal Pastoor er leder for forskningsnettverket Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors (NordURM). Lutine de Wal Pastoor er medlem i styringsgruppen for Nordic Network for Research on Refugee Children. Lutine de Wal Pastoor deltar i EARLIs Special Interest Group (SIG 21): Learning and teaching in culturally diverse settings. Siri Thoresen, Styremedlem og secretary i European Society for Traumatic Stress Studies (ESTSS). Deltakelse på to styremøter i ESTSS: 1. juni 2011 i Wien og 18. november 2011 i Milano. Kristin Skjørten er medlem av AHRC Research Network on Post-separation families, som er et tverrfaglig europeisk forskernettverk organisert av University of Birmingham. Inger-Lise Lien deltar i Eurogang network som består av 100 forskere fra mer enn 15 land. Tine Jensen er norsk redaktør for Nordic Psychology Jon-Håkon Schultz er visepresident i Unicef Norge. Jon-Håkon Schultz er medlem av fondsutvalget i Landsforeningen for uventet barnedød. Høringsuttalelser NKVTS har gitt høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. «Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker». I tillegg har senteret gitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet: «Om innføring av etterforskningsplikt når barn dør plutselig og uventet» NKVTS har også gitt høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet: «Om omskjæring av gutter» 15

17 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Fagfellevurdering Forskere ved senteret har foretatt fagfellevurdering for en rekke ulike tidsskrift i Blant annet i Reviewer International Journal of Psychoanalysis, Reviewer Psyche, Ethnography and Education, Journal of Traumatic Stress, European Journal of Psychotraumatology, International Journal of Law, Policy & the Family, Tidsskrift for Den norske legeforening, Clinical Child Psychology and Psychiatry, Journal of Child and Family Studies, Sport, Education and Society, Preventive Medicine, Nordic Journal of Psychiatry, Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, Refugee Studies, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Barn i Norge, BMC Psychiatry, Journal of Educational Research, Tidsskrift for norsk barnelegeforening, The International Journal of Applied Psychoanalytic Studies og Child & Family Social Work. Daphne-sekretariatet Siden 2009 har NKVTS på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hatt sekretariatet for EU programmet Daphne III. For å fremme søkere til programmet har NKVTS i 2011 informert om Daphne-programmet på et seminar om EU programmer. Hovedkanalen for informasjon om programmet har vært internett og e-post. I 2011 har det vært stor usikkerhet knyttet til utlysningen av Daphnemidler på grunn av mange utsettelser. Utlysningen kom i slutten av desember. Det vil si at ingen har hatt mulighet til å søke midler i Det har likevel vært mange henvendelser til sekretariatet for informasjon og veiledning. Internasjonalt samarbeid Senteret samarbeider med Nairobi Center of Excellence for studies of FGM ved University of Nairobi, Kenya og med Inter African Committee on Harmful Traditions om forskning på kjønnslemlestelse. Senteret samarbeider med Prof. Finn-Aage Esbensen, University of Missouri-St. Louis, Prof. Cheryl Maxson, University of California, Irvine; Dr. Frank Weerman, Netherlands Institute for the Study of Crime and Law Enforcement; Dr. Judith Aldridge, University of Manchester; Dr. Juanjo Medina, University of Manchester om forskning på gjenger. I forbindelse med senterets omfangsundersøkelser er det etablert samarbeid med professor Dean Kilpatrick, Medical University of South Carolina. Senteret har skandinavisk samarbeid om epidemiologisk forskning med Kunskapscentrum för katastrofpsykiatri i Uppsala og Videncenter for psykotraumatologi i Odense. 16

18 Årsrapport 2011 I forhold til senterets øvrige forskning samarbeides det blant annet med: John Devaney, Dr., Queens University, Belfast Marvin Hurvich, Professor og Professor Gabor Szony, Budapest. Margareta Hydén, Prof., Linköping universitet, Sverige Ann-Charlotte Munger, Dr., Linköping universitet, Sverige Åsa Källström Cater, Dr., Örebro universitet, Sverige Henry Ascher, Dr, Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, Sverige Anders Hjern, Professor, Carolinska Instituttet, Sverige Maren Bak, PhD og Kerstin von Brömssen, PhD, Göteborg Universitet, Sverige Anita Morris, Stipendiat Melbourne University, Australia Noora Ellonen, Dr. Police College of Finland, Tampere, Finland Tarja Pösö, Prof. Tampere University, Finland. Bent Rosenbaum, Prof Copenhagen University, Danmark IPTAR (Institute for Psychoanalytic Training and Research), New York Norbert Freedman, Professor, New York University, USA Judy Cohen, Professor Allegheny University Hospital Anthony Mannarino Professor - Allegheny University Hospital. Robert Pynoos Professor UCLA/Duke University, USA Melissa Brymer, Dr., UCLA/ Duke University, USA Charles Watters, Professor, Rutgers University, USA Stephen Shirk, Professor Denver University, USA Ed Elbers, Professor, Utrecht University, Nederland Guida de Abreu, Professor, Oxford University, Nasjonalt samarbeid NKVTS har hatt to møter på ledernivå med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF), Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og de fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) der samarbeid og saker av felles interesse ble drøftet. De samme enhetene hadde også I februar 2011 et fagseminar for ledere samt teamledere ved RVTSene med mål om å orientere og vise fram noe av den faglige virksomheten ved de ulike sentrene. Gjennom driften av masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer har NKVTS et omfattende og nært samarbeid med NSSF og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). NKVTS har som nasjonal kompetanseenhet om kjønnslemlestelse (Kjøll-programmet) samarbeid med blant andre Amathea, FOKUS kvinner, Inter African Commity-Norway, PAWA, RVTSer, Primær medisinsk verksted (PMV), RØDE KORS, Bufetat og NAKMI. 17

19 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Gjennom de ulike prosjektene har senterets forskere samarbeid med blant annet: Allmenpsykiatrisk poliklinikk, Tøyen Barneombudet. Bufetat (barne-, ungdoms-og familieetaten) De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) Institutt for Samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) Politihøyskolen, Oslo. Psykiatrisk poliklinikk, Bærum. Redd Barna Regionssenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP Øst og Sør) SIRUS -Statens institutt for rusmiddelforskning. 8 BUPer i Østlandsområdet og i Nordland Eksterne oppdrag Siri Thoresen var opponent på disputas 14.januar 2011, Syddansk Universitet i Odense. Siri Thoresen, opponent disputas 3. februar 2011, NTNU Siri Thoresen, deltager/opponent på disputas, Uppsala 26. mai 2011 Kristin Skjørten, leder av bedømmelseskomite for PhD-graden ved Institutt for kriminologi, UiO Kristin Skjørten, sensor for to masteravhandlinger, UiO. Mona-Iren Hauge, Post doc, Senter for grunnforskning Det norske videnskapsakademi (vår 2011) Tine Jensen var komitemedlem på doktorgrad Psykologisk institutt UiO Utenlandsopphold Stipendiat Silje Mørup Ormhaug har forskningsopphold hos Professor Dr. Stephen R. Shirk, Denver University, Colorado USA, 1. sept mars 2012 Stipendiat Tonje Holt har hatt forskningsopphold hos Anthony Mannarino og Judith Cohen ved Center for Traumatic Stress in Children & Adolescents, Allegheny Hospital i Pittsburgh, Pennsylvania, USA, april 2011 juni,

20 Årsrapport 2011 Organisasjon Ansatte pr 31. desember 2011 Direktør: Inger Elise Birkeland Administrativ stab Leder: Eva Fannemel Stilling i % Eva Chr. Fannemel stabsleder Cand.philol. (historie) 100 Ida Karin Håbrekke administrasjonskonsulent adjunkt 60 Inger-Lise Johnsrud sekretær 100 Stab for formidling og undervisning Leder: Åse Langballe Stilling i % Anne Lie Andreassen undervisningskoordinator Psykiatrisk sykepleier 50 Runhild Grønlie kommunikasjonsrådgiver (perm) Cand. mag. 100 Åse Langballe forsker II Dr. polit. (spesialpedagogikk) 100 Britta Karolin Martens webredaktør Cand. mag og spesialbibliotekar 100 Siv Randi Natvig kommunikasjonsrådgiver (vikar) Cand. mag. 100 Hege Eriksen Oswald spesialbibliotekar spesialbibliotekar 100 Forskningsstab Leder: Arnfinn Jomar Andersen Stilling i % Arnfinn Jomar Andersen forsker II Dr. polit. (sosiologi) 100 Anne Lie Andreassen forskningskoordinator Psykiatrisk sykepleier 50 Tore Indregard IT-rådgiver Cand. Polit.(antropologi) 100 Solveig Laugerud programkoordinator M.A. (rettssosiologi) 100 Tore Wentzel-Larsen forsker II (statistikk) Cand. real

21 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Seksjon for voksne Leder: Ole Kristian Hjemdal Stilling i % Ingunn Rangul Askeland stipendiat Cand.psychol. 70 Inez Blix Forsker II Ph.D (psykologi) 100 Yngvil Grøvdal stipendiat Cand.polit. (kriminologi) 100 Marianne Bang Hansen Forsker II Cand. Psychol. 100 Trond Heir forsker II Dr. scient.(spes. psykiatri) 100 Per Moum Hellevik prosjektkoordinator M. sociol. 100 Ole Kristian Hjemdal forsker II Cand. sociol. 100 Marianne Jakobsen stipendiat Cand.med. (spes. psykiatri) 100 Wenche Jonassen forsker II Cand.polit.(sosiologi) 100 Alexander Nissen prosjektmedarbeider Cand. Med. 100 Liv Berit Nyblin Løken prosjektkoordinator Kunst- og uttrykksterepaut 20 Bente Lømo stipendiat M. psych.. 70 Melinda Ashley Meyer forsker II Ph.D.(Expressive Arts Therapy) 50 Marianne Opaas stipendiat Cand.psychol. 100 Mona Otnæss Prosjektmedarbeider Cand. Med 20 Randi Saur forsker III M.A.(sosialt arbeid) 100 Ida Frugård Strøm Stipendiat M.A. (sosiologi) 100 Siri Thoresen forsker II Dr. psychol. 100 Odd Arne Tjersland prosjektleder Dr. philos.(psykologi) 30 Sverre Varvin forsker II Dr.philos.(spes. psykiatri) 50 Lars Weisæth Forsker I emeritus Dr. med. (spes. psykiatri) 100 Helene Aakvaag prosjektmedarbeider Cand. psychol. 100 Lars Weisæth er emeritus fra april 2011/prof. II, Inst. for klinisk medisin, Det med fak., Uio fram til april

22 Årsrapport 2011 Seksjon for barn og unge Leder: Grete Dyb Stilling i % Geir Øyvind Borgen forsker III Cand.med. (spes. pediatri) 100 Sofie Haug Changezi stipendiat M. phil. 100 Grete Anita Dyb forsker II Dr. med.(spes. barnepsykiatri) 100 Kristin Alve Glad Prosjektmedarbeider Cand. Psychol. 100 Lene Beate Granly Psykologspesialist Cand. psychol. 100 Mona-Iren Hauge forsker II Ph.D.(psykologi) 100 Tonje Holt stipendiat Cand. psychol. 100 Tine Kristin Jensen forsker II Dr. psychol. 100 Inger-Lise Lien forsker I Dr. polit. (antropologi) 100 Mia Cathrine Myhre stpendiat Cand.med. (spes. pediatri) 70 Egil Nygaard stipendiat Cand. psychol 100 Silje Mørup Ormhaug stipendiat Cand. psychol. 100 Hilde Pape forsker II Dr. psychol. 80 Lutine de Wal Pastoor forsker II Dr. polit. (antropologi) 100 Jon -Håkon Schultz forsker II Dr. polit.(spesialpedagogikk) 100 Kristin Skjørten forsker I Dr. philos. (kriminologi) 100 Synne Øyen Stensland stipendiat Cand. med. 100 Carolina Øverlien forsker II Fil. dr. (sosiologi) 100 Margrete Aadnanes Prosjektmedarbeider Master i sosialt arbeid 100 Eline Aas Prosjektmedarbeider Dr. polit. (økonomi) 10 Grete Dyb og Tine Jensen har bistilling som førsteamanuensis ved henholdsvis Institutt for psykiatri og Psykologisk institutt, UiO. Kristin Skjørten har bistilling som professor ved Institutt for offentlig rett, UiO. Jon-Håkon Schultz har bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø. 21

23 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress KATALOG Forsknings- og utviklingsprosjekter Epidemiologisk forskning Vold, traumer og helse hos voksne - gjennomgang av helseundersøkelser Prosjektleder: Ole Kristian Hjemdal Periode: Mål: Undersøke forekomsten av vold, overgrep og andre negative livshendelser i befolkningen i Oslo og Hordaland samt se om det finnes en sammenheng mellom å ha vært utsatt for vold og risiko for helseproblemer. Metode: Gjennomgang av aktuelle data fra de regionale helseundersøkelsene HUSK (helseundersøkelsen fra Hordaland) og HUBRO (helseundersøkelsen fra Oslo). Status: Prosjektet er avsluttet. Rapporten er i trykk og publiseres Kartlegging av psykisk helse hos asylsøkere i mottak Prosjektleder: Nora Sveaass Forskere: Marianne Jakobsen, Lars Erik Eide Johansen, Siri Thoresen Medarbeider: Elin Skogøy Periode: Mål: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse i hos nyankomne asylsøkere. Metode: Valideringsstudie. Status: Prosjektet er avsluttet, men artikler er under utarbeidelse. Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner Prosjektleder: Siri Thoresen Forskere: Grete Dyb, Ole Kristian Hjemdal, Hilde Pape, Tore Wentzel-Larsen Medarbeider: Helene Flood Aakvaag Periode: Samarbeid: Dean Kilpatrick, Folkehelseinstituttet Status: Prosjektet er i prosjektbeskrivelsesfasen. Planlagt datainnsamling i

24 Årsrapport 2011 Overgrep mot mor. Konsekvenser for mor og barn Prosjektleder: Siri Thoresen Forsker: Tore Wentzel-Larsen Medarbeider: Grete Dyb Periode: Samarbeid: FHI Mål: Kartlegge eksponering for potensielt traumatiserende hendelser hos gravide og hos unge mødre, samt å analysere effekter på mors psykiske helse og livskavlitet, og effekter på psykisk helse og tilpasning. Metode: Analyse av spørreskjemadata fra Folkehelseinstituttets, FHI, Mor og Barnundersøkelse. Status: Prosjektet er i analysefasen. Små barn utsatt for skade Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Mia Myhre, Siri Thoresen Medarbeider: Tore Wentzel-Larsen Periode: Samarbeid: Folkehelseinstituttet Mål: Identifisere riskikofaktorer for at små barn blir utsatt for skade. Arbeidet inngår i en dr gradsavhandling ved Det medisinske fakultet, UiO. Metode: Analyser av epidemiologiske data fra Den norske Mor og Barn undersøkelsen. Status: Prosjektet er i analysefasen. Traumatiske hendelser hos ungdom Prosjektleder: Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Synne Øien Stensland, Siri Thoresen Medarbeider: Tore Wentzel-Larsen Periode: Mål: Undersøke betydningen av posttraumatiske stressreaksjoner i forhold til somatiske helseproblemer og risikoatferd hos ungdom utsatt for traumer. I tillegg undersøkes om sosial støtte fra nær familie og venner og selvfølelse har betydning for psykiske reaksjoner på traumer. Resultatene vil gi ny kunnskap om hva som kjennetegner ungdommer som er spesielt utsatt for å få somatiske helseplager og utvikle risikoatferd etter traumer, og vil peke på resiliensfaktorer som kan hindre. Metode: Data fra HUNT-3, den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag benyttes. Den ble gjennomført i tidsrommet høsten 2006 til sommeren Status: Prosjektet er i analysefasen. 23

25 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Out of work. Life adversities and health behaviour in 15-year-olds as predictors of marginalisation from the labour market ten years later Prosjektleder: Siri Thoresen Forskere: Grete Dyb, Ole Kristian Hjemdal, Ida Frugård Strøm og Tore Wentzel-Larsen Periode: Samarbeid: Klinikk for psykisk helse og rusavhengighet, Seksjon for allmennmedisin, R-BUP, TWL, Dean Kilpatrick, Carl-Gøran Svedin Mål: The present study aims to investigate life conditions and school climate during the formative years of adolescence for subsequent marginalisation from work in a long-term perspective. The study will have a special focus on the role of mental health, violence and other life adversities and health/risk behaviour. In interplay with these individual factors, we hypothesize that push and pull-mechanisms at school may have long-term consequences for academic achievement and work ability. Status: Prosjektet er i analysefasen. PTSD forskning Barn og foreldre: Posttraumatisk vekst etter traumatiske hendelser Prosjektleder: Tine Jensen Forskere: Kristin Glad, Johan Sigveland, Richard G. Tedeschi, Silje Ormhaug, Tonje Holt Periode: Samarbeid: University of North Carolina Mål: Forstå mer om ettervirkninger av traumatiske hendelse med vekt på vekst og positive endringer Metode: Data fra Tsunamistudien og Tf-CBT studien skal brukes Status: Prosjektet er i analysefasen. Voksne: Posttraumatisk vekst etter traumatiske hendelser Prosjektleder: Trond Heir Forskere: Egil Nygaard Periode: Mål: Forstå mer om ettervirkninger av traumatiske hendelse med vekt på vekst og positive endringer Metode: Kvantitative data fra Tsunamistudien brukes. Status: Prosjektet er i publiseringsfasen. 24

26 Årsrapport 2011 Trafikkulykker: Posttraumatisk stress og nevrobiologiske forandringer etter trafikkulykker Prosjektleder: Trond Heir Forsker: Inez Blix Periode: Samarbeid: Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Kings Collage London Mål: Undersøke om det på et tidlig stadium kan påvises nevrobiologiske forandringer på pasienter som senere vil få diagnose PTSD sammenlignet med de som ikke gjør det, om forskjeller utvikler seg over tid, og hvordan utviklingen er i forhold til symptomforløp og kjente risikofaktorer for PTSD. Metode: Følge pasienter etter trafikkulykker fra de kommer inn til undersøkelser og behandling, Ullevål, og noen måneder fram i tid. Status: Prosjektet er i datainnsamlingsfasen. PTSD og nevrobiologi Prosjektleder: Trond Heir Periode: Samarbeid: Institutt for psykiatri ved UiO Mål: Få frem epidemiologiske og biologiske data om PTSD lidelser Metode: En sammenlignende studie av helseutfall, hjerneforandringer og biologiske og genetiske markører for personer utsatt for ulike typer psykiske traumer. Status: Prosjektet er i datainnsamlingsfasen. Traumatiske drømmer, ATD, analyser av drømmer Prosjektleder: Sverre Varvin Periode: Samarbeid: Vladimir JovicIAN (International Aid Network, Beograd) Mediann, Bent Rosenbaum, University of Copenhagen, Stephan Hau, University of Linkøping, Sweden, Tamara Fischman, Sigmund Freud Institut, Frankfurt IAN (Internati Mål: Kunnskap om drømmer hos PTSD-pasienter; struktur, grad av symbolisering relatert til søvnfase og pasientkarakteristika. Metode: deltagere er i søvnlaboratorium. EEG og bilogiske mål blir foretatt. Drømmer blir regsistrert om natt og ved oppvåkning. To metoder for analyse av drømmer blir brukt: Moser metoden og Untigelses analyse Status: Prosjektet er i publiseringsfasen. 25

27 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Katastrofeforskning Tsunami programmet Prosjektledere: Periode: Status: De fleste av prosjektene er avsluttet. 4 doktorgrader er knyttet til programmet en er fullført ved Psykologisk institutt UiO tre er levert (1 til Psykologisk institutt og 2 til Det medisinske fakultet, UiO). Mange artikler publiseres. Data fra en 6-års oppfølgingsstudie er i analysefasen. 22.juli programmet Befolkningsstudien: Hva gjør terroren med oss? En studie av den norske befolkningen etter 22 juli Prosjektleder: Siri Thoresen Forskere: Marianne Hansen, Ole Kristian Hjemdal, Hilde Pape, Helene Flood Aakvaag, Tore Wentzel-Larsen Periode: Samarbeid: Synovate Mål: Undersøkelsen vil gi kunnskap om på hvilken måte 22. juli har påvirket den norske befolkning i forhold til frykt, psykisk helse og holdninger til trygghet og andre samfunnsaktuelle Status: Prosjektet er i datainnsamlingsfasen. Utøya: Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Tine Jensen, Åse Langballe, Jon-Håkon Schultz, Synne Øien Stensland, Siri Thoresen Medarbeidere: Kristin Alve Glad, Solveig Laugerud, Egil Nygaard Periode: Samarbeid: Oslo Universitetssykehus ved Trond Diseth (UiO/UOS), professor/dr. med. og Øyvind Ekeberg (UiO/OUS), professor/dr.med. Mål: Det overordnet målet er å studere hvordan opplevelser og tap har påvirket ungdommens psykisk helse, sorgprosessen, sosial fungering og funksjonsnivå. Studien vil også gi økt kunnskap om hvordan ungdom og pårørende opplevde møtet med hjelpeapparatet, og hvordan lokalsamfunn og skoler tok imot dem. Status: Prosjektet er i datainnsamlingsfasen. 26

28 Årsrapport 2011 Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter En undersøkelse av ansatte i regjeringskvartalet og i departementene Prosjektleder: Trond Heir Forskere: Marianne Bang Hansen, Hilde Pape, Lars Weisæth Koordinator: Anne Lie Andreassen Samarbeid: STAMI; Stein Knardahl og Morten Birkeland Nilsen Periode: Mål: Kartlegge de ansattes helse, trivsel og arbeidsevne etter bombeeksplosjonen i R4. Metode: Web-baserte spørreskjema i et longitudinelt design med 3 måletidspunkter. Status: Prosjektet er i prosjektbeskrivelsesfasen. Klinisk orientert forskning/intervensjonsforskning ATVT- prosjektet: En prosess- og utfallsstudie av terapi med menn som søker hjelp for vold Prosjektleder: Odd Arne Tjersland Forskere: Ingunn Rangul Askeland, Trond Heir, Bente Lømo Koordinator: Per Moum Hellevik Periode: Samarbeid: Psykologisk institutt, UiO og ATV Mål: Vurdere effekten av den behandlingen som gis til klienter som søker behandling for voldsproblemer ved ATV. Metode: En naturalistisk, prospektiv og eksplorerende studie av prosess og utfall. Status: Datainnsamling. Menn i behandling: Voldsutøvelse og voldserfaringer, samt behandlingsforløp Prosjektleder: Ole Kristian Hjemdal Forskere: Ingunn Rangul Askeland, Trond Heir, Marius Råkil Periode: Samarbeid: ATV Mål: Øke forståelsen av menn som frivillig søker behandling for egen voldsutøvelse Metode: Bruk av informasjon fra prosjektjournaler ved ATV. Status: Prosjektet er avsluttet, publisering pågår. Sinnemestringsprogrammet ved Brøset-evaluering Medarbeidere: Trond Heir, Ole Kristian Hjemdal Periode: Samarbeid: St.Olavs Hospital, avd. Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri, NTNU Status: I overenstemmelse med Helsedirektoratet gjennomføres ikke prosjektet i regi av NKVTS. 27