Årsrapport Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s.

Transkript

1 Årsrapport 2012 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

2 Årsrapport 2012 Innhold Om senteret 2 Noen nøkkeltall for Direktøren ord 4 Senterets virksomhet 5 Forskning 5 Formidling 15 Konferanser og seminarer arrangert av NKVTS 19 Annet 21 Organisasjon 25 KATALOG 28 Forsknings- og utviklingsprosjekter 28 Epidemiologisk forskning 28 PTSD-forskning 30 Katastrofeforskning 32 Klinisk orientert forskning/intervensjonsforskning 36 Forskning på flyktninger og asylsøkere 37 Vold i nære relasjoner 39 Kjønnslemlestelse, forskning og utvikling 41 Utviklingsprosjekter 42 Publikasjoner Doktorgradsavhandlinger 44 Vitenskapelige artikler 44 Artikler i fag-/bransjetidsskrift 48 Bøker 49 Bidrag i antologier 49 Rapporter og notater 49 Styret Årsberetning Årsregnskap med noter 55 Revisors beretning 69 1

3 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Om senteret Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS, som er heleid av Universitetet i Oslo. Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, undervisning, formidling og veiledning innen temaene: Vold og overgrep Traumer Flyktninger/asylsøkere Katastrofer og ulykker NKVTS skal utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap og kompetanse som kan bidra til å forebygge vold og traumatisk stress og til å redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene av vold og traumatisk stress. Vi har et spesielt ansvar for barn og unge innenfor disse temaene, og vi skal utvikle kunnskap om både ofre og overgripere. Målet med forskningen er å avdekke omfang, årsaker og konsekvenser av vold og traumer i befolkningen, og å få økt forståelse av vold og traumer. Senteret samarbeider med de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt. Ved Universitetet i Oslo driver senteret en Master i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, sammen med Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmords-forskning og forebygging (NSSF). Alle rapporter og notater fra senteret er tilgjengelige i fulltekst på våre hjemmesider nkvts.no under publikasjoner. Senteret gjennomfører prosjekter som er finansiert av departementer og direktorater, Norges forskningsråd, frivillige organisasjoner og andre. Bak opprettelsen og drift av senteret står: Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis og politidepartementet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kontaktinformasjon på 2

4 Årsrapport 2012 Noen nøkkeltall for Omsetning i MNOK 51,9* 47,6* 38,6 Totalt antall ansatte pr Antall FoU-ansatte pr Antall prosjektansatte pr Antall årsverk utført 50,5 45,7 43,4 Antall FoU-årsverk utført 41,2 31,1 34 Antall FoU-prosjekter Rapporter og internettpublikasjoner Artikler i tidsskrift med fagfellevurdering Bøker Bidrag til antologier Presentasjoner på nasjonale seminar og konferanser Presentasjoner på internasjonale seminar og konferanser Avlagte doktorgrader på NKVTS-materiale *Inkluderer ekstraordinære tildelinger til prosjekter som kom sent på året. 3

5 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Veien videre NKVTS ser fram til et spennende år i 2013 der vi både skal utvikle ny strategisk plan og flytte i nye lokaler. Det gir oss muligheten til å evaluere det vi har oppnådd og til å se framover. Nye fysiske omgivelser gir nye muligheter. Hele organisasjonen skal delta, vi skal samspille med styret, høre oppdragsdepartementene og viktige samarbeidsparter for å stake ut kursen for våre faglige mål de kommende årene i våre nye lokaler i Nydalen. Som nasjonalt kunnskapssenter, har vi et klart definert samfunnsoppdrag. Vi skal bidra til at de som skal yte tjenester til personer som opplever vold og traumatisk stress, har tilgjengelig best mulig kunnskap og kompetanse. Og vi skal bidra til at beslut ninger om tjenestene baseres på best mulig kunnskap. Som samfunn trenger vi kunnskapssentre med klare roller og gjennomtenkte oppgaver på områder som «ikke går av seg selv». Dette gjelder på områder som trenger spesiell organisering enten fordi de er spisse/relativt små og/eller fordi de trenger flerfaglig og bred innsats fra ulike tjenester i kommunene og i samhandling med 2.linjetjenestene. Det gjelder også områder der vi trenger styrket forskningsmessig innsats. Det er viktig at kunnskapsutviklingen/forskningen på disse om rådene skjer uavhengig av forvaltningen, men at organiseringen sikrer gode muligheter for implementering i tjenesten og god rådgivning til beslutningstakerne. Rollen til et kunnskapssenter defineres langs tre akser i forhold til universitets- og forsk ningssektoren for øvrig, i forhold til praksisfeltet og i forhold til myndighetene (departementer og direktorater). Kunnskapssentrene utvikler seg i spenningen mellom kunn skaps politikk og forvaltningsutvikling og står nærmere praksisfeltet og myndighetene gjennom å følge kunnskapen lengre ut enn kun til vitenskapelig publisering. Vi hilser den gjennomgangen som gjennomføres av Helsedirektoratet i 2013 velkommen har vært et år der vi på NKVTS har jobbet aktivt både med forsknings- og utviklingsprosjektene våre, masterutdanningen og formidlingsaktiviteter, men også med hvordan vi har det sammen arbeidsmiljøet vårt. Jeg takker alle ansatte for god innsats på alle disse områdene. Takk til styret for god støtte og godt samarbeid. Takk til oppdragsdepartementene og Helsedirektoratet for utfordrende oppdrag. Og takk for samarbeidet til deltakerne i våre forskningsprosjekter, samarbeidsparter i forskningen, i praksisfeltet, i masterprogrammet og NAKMI, NSFF og RVTS-ene. Inger Elise Birkeland, direktør 4

6 Årsrapport 2012 Senterets virksomhet NKVTS har i 2012 prioritert gjennomføring av pågående prosjekter og oppstart av nye fra oppdragsbrevet Forskningsprosjektene om terrorangrepet, som ble igangsatt i 2011, ble videreført i Prosjektene som retter seg mot overlevende og berørte fra Utøya, overlevende og berørte i Regjeringskvartalet hadde i 2012 fokus på datainnsamling. Det er gitt midler til videreføring av prosjektene i 2013, og det er søkt midler til prosjektene fra Gjensidigestiftelsen, Extrastiftelsen og NFR. Et skoleprosjekt om traumer og læring hos traumatiserte elever etter Utøya er igangsatt i Det har for øvrig vært lagt vekt på gjennomføring av andre pågående prosjekter, m.a. prosjekter knyttet til departementenes handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Flere større prosjekter er i gang, herunder en omfangsundersøkelse av vold i nære relasjoner. Prosjekt om behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger er i analyse- og publiseringsfasen. Tre prosjekter om enslige mindreårige asylsøkere er fortsatt i datainnsamlingsfasen. Flere prosjekter vedr. seksuelle og fysiske overgrep mot barn er videreført, herunder epidemiologiske studier på traumatiske hendelser hos unge, og studier på små barn utsatt for fysisk mishandling og skade. Behandlingsprosjektet «Traumefokusert kognitiv atferdsterapi hos barn (TF-CBT)» skal avsluttes i Det er gitt finansiering av prosjektet «Implementering av TF-CBT i klinikk» ( ). NKVTS har også fått midler til videreføring av arbeidet som nasjonalt kompetanseenhet om kjønnslemlestelse. Det ble også i 2012 gitt midler til prosjekter knyttet til tiltak 19 i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Kunnskap om ulike grupper barn og unge som utsettes for vold og overgrep». Disse prosjektene er i oppstartfase. Forskning NKVTS har de seneste årene hatt en vekst i den faglige produksjonen. I 2012 ble det produsert i alt 44 artikler med fagfellevurdering. Dette representerer en økning på i alt 19 artikler fra 2010 til Det varier noe mellom fagene hvilket språk det blir publisert på, men cirka 90 prosent av vår publisering skjer i engelske tidsskrift. Antallet bidrag i antologier og egne bøker har holdt seg relativt stabilt de seneste årene. I løpet av de senere årene har det skjedd en gradvis dreining i hvilke faglige fora forskerne presenterer resultater fra egen forskning. Fra 33 presentasjoner på internasjonale seminarer og konferanser i 2010 til i alt 53 i Antallet nasjonale seminarer og konferanser har gått fra 40 i 2010 til 24 i

7 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Porteføljen av prosjekter viser den faglige bredden i senteret kompetanse. For å utnytte denne ennå bedre så har senteret særlig arbeidet med det flerfaglige sam arbeidet i Flere-/tverrfaglig samarbeid er viktig for å utvikle ny kunnskap og nye perspektiver på våre fagområder. Flere av de større prosjektene har enten egne delprosjekter som ivaretar et flerfaglig samarbeid, eller man har integrert spørsmål i pågående prosjekter fra ulike faglige disipliner. NKVTS har et svært godt potensiale til å utvikle dette videre gjennom senterets flerfaglige forskningsprofil. Det har i flere år vært prioritert å bygge opp den faglige kompetansen på de fag områdene som NKVTS har ansvar for. Samarbeidet om masterutdanningen i psykososialt arbeid, med studieretning vold og traumer, har en tett kobling mellom forskning og undervisning gjennom at resultater fra egen forskning inngår i undervisningen. Det er også et mål å få masterstudentene til å gjennomføre sine oppgaver i tilknytning til institusjonens øvrige faglige virksomhet. I alle de større prosjektene som senteret har, søkes det vanligvis om eksterne bevilgninger til å rekruttere dr. gradsstipendiater eller nylig disputerte kandidater med en relevant faglig bakgrunn. Et resultat av denne satsingen er at i 2012 disputerte fire stipendiater: Disse var: Grøvdal, Y. (2012). Ph.d. En vellykket sak? Kvinner utsatt for mishandling møter strafferettsapparatet. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Hussain, A. (2012) Md. Ph.d. Long term mental health effects of the 2004 tsunami: A prospective study of Norwegian tourists exposed to the disaster. Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Kristensen, P. (2012)Dr. Philos. Disaster-related bereavement: A study of long-term mental health effects and interventions. Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Nygaard, E. (2012). Dr. Philos. Posttraumatic stress reactions of Norwegian children and families after the Southeast Asian tsunami. (Series of Dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo). Veiledning og arbeid i bedømmelseskomiteer I løpet av året har forskere ved senteret vært veiledere og biveiledere for 24 doktorgradsstipendiater. De fleste stipendiatene er knyttet til fakultet ved Universitetet i Oslo, men det er også gitt veiledning til stipendiater ved NTNU, Universitetet i København og Lunds Universitet. I 2012 er det også gitt veiledning til 17 master- og hovedfagsstudenter. I tråd med vår politikk om å prioritere studenter fra masterprogrammet Psykososialt arbeid 6

8 Årsrapport 2012 selvmord, rus, vold og traumer ved Universitetet i Oslo ved tildeling av veiledningsressurser, er de fleste studentene vi har gitt veiledning til tilknyttet dette programmet. Ellers er det gitt veiledning til studenter ved Psykologisk institutt og Pedagogisk Forskingsinstitutt, UiO, og Flerkulturell og internasjonal utdanning, Høyskolen i Oslo og Akershus. I alt har 7 forskere ved NKVTS sittet i bedømmelseskomiteer på dr.gradsavhandlinger i Norge og Norden i Nasjonalt samarbeid NKVTS har et tett samarbeid med universiteter og høgskoler gjennom forsking og undervisning. Senteret har forskere i II-stillinger ved Universitet i Oslo og Tromsø. NKVTS bidrar også til forskning og undervisning innenfor UoH- sektoren gjennom prosjektsamarbeid, undervisningsoppdrag. NKVTS utfører praksisnær forskning og formidling og har av den grunn et tett samarbeid med kliniske virksomhet og andre relevante fagmiljøer. På ledernivå møtes Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og de fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) der samarbeid og saker av felles interesse jevnlig blir drøftet. NKVTS har som nasjonal kompetanseenhet om kjønnslemlestelse (Kjøll-programmet) samarbeid med blant andre Amathea, FOKUS kvinner, Inter African Commity-Norway, PAWA, RVTS-er, Primær medisinsk verksted (PMV), Røde kors, Bufetat og NAKMI. Gjennom de ulike prosjektene har senterets forskere samarbeid med blant annet: Allmenpsykiatrisk poliklinikk, Tøyen Barneombudet. Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) Institutt for Samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) Politihøyskolen, Oslo. Psykiatrisk poliklinikk, Bærum. Redd Barna Regionssenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP Øst og Sør) SIRUS -Statens institutt for rusmiddelforskning. 8 BUP-er i Østlandsområdet og i Nordland 7

9 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Internasjonalt samarbeid NKVTS deltar i et nordisk nettverk vedrørende forskning på enslige mindreårige flyktninger. Det er også tatt initiativ gjennom NORAD for å utvikle et internasjonalt forskningssamarbeid om utviklingsmessige, medisinske og psykososiale følger av genital mutilering. Dette arbeidet tar sikte på å utvikle et samarbeid med universiteter i en del utvalgte afrikanske land. Målet er å styrke den faglige forsknings kompe tansen på dette området. I 2012 startet NKVTS et arbeid rettet mot deltakelse i EØS-finansieringsmekanismen (EEA Grants, Norway Grants). Helsedirektoratet er «Donor Programme Partner» mht til samarbeid omkring kjønnsbasert vold i Slovakia og Estland. I begynnelsen av året ga NKVTS faglige innspill til Helsedirektoratet for den videre planleggingen av samarbeidet med disse to landene. Samarbeidsavtalen mellom Norge og de to EØS-landene ble undertegnet i I Slovakia vil NKVTS bidra til etableringen og utviklingen av et koordinerende senter for arbeidet med kjønnsbasert vold. I Estland vil NKVTS samarbeide bl.a. med krisesentrene. I november deltok NKVTS i en «launching conference» for samarbeidsprogrammet i Slovakia. Samarbeidsplanene og NKVTS rolle vil konkretiseres i Noen prosjekter Den videre presentasjonen av forskningen ved NKVTS er delt i to. Først presenteres eksempler på faglige aktiviteter, deretter eksempler på forskningsresultater fra enkelte av prosjektene. Forskningen etter terrorangrepet den 22.7 i 2011 er den største nåværende programsatsingen på senteret. Programsatsingen ble påbegynt i 2011 og alle prosjektene hadde gjennomført første runde av datainnsamling. Utøyaprosjektet har gjennomført to datainnsamlinger. Prosjektene er longitudinelle og det er lagt opp til innsamling av data i tre runder. Planen er at datainnsamlingen skal være avsluttet i Programmet har som mål å gi innsikt i forløp både med hensyn til berørte og på samfunnsnivå. De prioriterte temaene innenfor programmet utnytter den tverrfaglige kompetansen institusjonen har innenfor helse- og samfunns forskning. Extrastiftelsen bevilget i 2012 midler til et prosjekt om livssituasjonen til barn som oppholder seg på krisesentre gjentatte ganger. Målet med prosjektet er å bringe fram kunnskap om deres situasjon som kan gi offentlige myndigheter og ansatte på krisesentrene et mer pålitelig grunnlag for å bedre barnas livssituasjon. NKVTS fikk tildelt midler gjennom EU-kommisjonen til to prosjekter i Ett gjennom programmet DAPHNE med tittelen «Safeguarding Teenage Intimate Relationships» (STIR): connecting online and offline contexts and risk. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forskere fra fem land, der University of Bristol, 8

10 Årsrapport 2012 England leder prosjektet. Målet med prosjektet er å få økt kunnskap om nye on-line og off-line IT-teknologier og barn og unges erfaringer med vold og overgrep gjennom slike medier, og hvordan det kan være mulig å arbeide forebyggende mot den vold barn og unge opplever gjennom slike kanaler. NKVTS har også mottatt midler fra EU-kommisjonen til et prosjekt som skal utvikle kunnskap som kan hjelpe blinde under og etter en katastrofe. Prosjektet utføres i samarbeid med nettverket «European Network for Psychosocial Crisis Management» (EUNAD). I alt deltar 4 europeiske land i dette samarbeidet. Utvikling av et program for forsking om veteraner og et forskningssamarbeid mellom Forsvarets sanitet (FSAN) og NKVTS ble igangsatt i Målet er å utvikle et felles forskningsprogram for forskning om personer etter deltakelse i innternasjonale operasjoner. Det er to aspekter som bør belyses i framtidig forskning; individuelle forhold og sosiale/organisatoriske forhold som har betydning for veteraners mestring av egen hverdag etter utenlandsopperasjoner. Med utgangspunkt i den faglige kompetansen som FSAN og NKVTS i dag har, foreslås det å gjennomføre longitudinelle studier av helse og fungering, samt studier om sosiale og organisatoriske faktorer for veteraners mestringav egen hverdag i samspill med sitt eget nettverk av tidligere og nåværende kolleger, familie og venner. NKVTS har også i 2012 deltatt i Statistisk sentralbyrås (SSB) ekspertgruppe som rådgiver for utvikling av en egen levekårsundersøkelse for veteraner. NKVTS har tidligere gjennomført en effektstudie av TF-CBT (Traumefokusert Kognitiv atferdsterapi TF-CBT) ved 8 poliklinikker for barn og unges psykiske helse (BUP) i Norge. Dette er den første studien utenfor USA og en av de få som har studert behandlingseffekt i vanlig poliklinikker. Resultatene fra studien viser at en stor andel av dem som henvises til BUP ikke blir kartlagt tilstrekkelig for traumer, at mange av disse har opplevd traumer og at de derfor står i fare for ikke å få tilpasset behandling. Resultatene fra studien viser at barn og unge som mottok TF-CBT har en signifikant nedgang i symptomer på posttraumatisk stress, depresjon og angst. Studien viser også at TF-CBT er mer effektiv i forhold til å redusere symptomer på posttraumatisk stress og depresjon enn vanlig behandling. På bakgrunn av disse lovende resultatene for en gruppe barn og unge som ofte ikke mottar adekvat behandling i Norge, ble de i 2012 igangsatt et omfattende prosjekt hvor denne metoden implementeres i flere poliklinikker i Norge. Målet med utviklingsprosjektet er å implementere TF-CBT i flest mulig poliklinikker for barn og unges psykiske helse, samt øke terapeuters kunnskap om traumer og traumebehandling på en slik måte at kompetansehevingen sikres kontinuitet over tid. Den overordnede ambisjonen er at flest mulig barn og unge som sliter med symptomer på posttraumatisk stress skal få evidensbasert behandling for sine vansker. Målet er altså ikke bare at flere terapeuter skal lære seg TF-CBT, men at flest mulig poliklinikker skal tilby TF-CBT til de klientene som har vært utsatt for traumer og som har posttraumatiske plager. Dette prosjektet viser hvordan resultater av forskning 9

11 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kan nyttiggjøres og anvendes for å styrke kvaliteten i behandlingen av barn og unge med traumer. Omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner har hatt stort fokus i Undersøkelsen ble forsinket på bakgrunn av terrorhendelsene Dette skyldes at terrorhendelsene kunne påvirke resultatet av undersøkelsen og at nøkkelpersonell ved senteret ble engasjert i praktisk og forskningsmessig oppfølging av terroren. I Vendepunkt: Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner , er behovet for ny kunnskap konkretisert i tiltak 40: Det skal gjennomføres omfangsundersøkelser, første gang i 2009, av vold mot barn og voksne i nære relasjoner (Justis-og-politidepartementet 2008). Selv om vold i nære relasjoner oppfattes som et stort samfunnsproblem, har omfanget av vold og voldens konsekvenser i liten grad blitt undersøkt i representative befolkningsutvalg i Norge. Undersøkelsen som skisseres her kartlegger omfanget av vold i nære relasjoner mot kvinner, menn og ungdom i Norge, og identifiserer potensielle risikofaktorer og konsekvenser. Formålet med undersøkelsen er todelt: 1) Kartlegge års- og livstidsprevalens av vold i nære relasjoner i befolkningen i Norge, blant voksne (over 18 år) og ungdom (15 18 år) av begge kjønn. 2) Kartlegge sammenhenger mellom vold i nære relasjoner og en rekke andre faktorer, blant annet sosioøkonomiske forhold, psykisk og generell helse, bruk av rettsvesen og helsetjenester, og rusmiddel bruk. Innsamling av data gjennomføres i 2013 og det vil bli publisert fra under søkelsen i Noen resultater av forskningen ved NKVTS Nedenfor følger en kort presentasjon av noen av resultatene fra ulike forskningsområder ved NKVTS. Katastrofeforskning Hva gjør terroren med oss? En studie av den norske befolkningen etter 22. juli (Befolkningsstudien) Denne undersøkelsen er en longitudinell studie som retter søkelyset mot ungdom og voksne i den norske befolkning og deres opplevelser, reaksjoner, tillit og holdninger etter terrorhandlingen den 22. juli Spesifikt undersøkes sammenhenger mellom geografisk og psykologisk nærhet til terrorangrepet og psykisk helse, tillit til samfunnsinstitusjoner, opplevelse av trygghet, og holdninger til ytringsfrihet og samfunnssikkerhet. Denne studien ble gjennomført første gang november-desember 2011, med til sammen 1181 respondenter og skal gjentas i Prosjektleder for studien er forsker II Siri Thoresen. Resultatet fra studien viser sterke følelsesmessige reaksjoner i den norske befolkningen etter 22. juli Tristhet og uvirkelighet dominerte de første dagene etter terroren, mens frykt og sinne var mindre vanlig. Bortimot ni av ti reagerte den første helgen etter 22. juli med tristhet og en opplevelse av uvirkelighet, mens fire av ti reagerte med frykt og sinne. 10

12 Årsrapport 2012 Om lag halvparten gråt i løpet av denne helgen. Oslo var åstedet for bomben. Hoved staden har også størst befolkningstetthet og flest potensielle terrormål. Ikke uventet var det den første uken sterkere fryktreaksjoner i Oslo enn i resten av landet. Etter fire til fem måneder var det likevel ikke mer fryktreaksjoner i Oslo enn i landet for øvrig. Om lag halvparten av den norske befolkningen var den 22. juli urolig for sikkerheten til noen som sto dem nær. Det å oppleve at en man er glad i er truet, gjør hendelsen til en personlig trussel, og er en påminnelse om hvor sårbare vi er. Studien tyder ikke på at nordmenn flest var veldig engstelige fire til fem måneder etter terrorhandlingene. På en skala fra 0 til 10 svarte folk gjennomsnittlig 3.5 på bekymring for nye terrorangrep i Norge i nær fremtid, og 3.2 på bekymring for at fremtidige terrorangrep skulle ramme deg, din familie eller dine venner. Likevel var det en negativ endring i opplevelsen av personlig trygghet: Om lag en av tre svarte at de var mer utrygge enn før. Undersøkelsen avdekket at den delen av befolkningen som hadde psykologisk nærhet til hendelsen har forhøyede stressreaksjoner også fire til fem måneder etter terroren. For øvrige prosjekter om katastrofeforskning, se katalogen. Posttraumatisk vekst Posttraumatisk vekst hos foreldre etter en traumatisk hendelse. Foreldre og barns posttraumatiske reaksjoner henger ofte tett sammen, og foreldreoppgaver som det å ha ansvar for barn under en stressende hendelse, kan påvirke foreldrenes reaksjoner etter en katastrofe. Målet med denne undersøkelsen var å avdekke om det å ha ansvar for egne barn, både under og etter en katastrofe, også kunne ha noe å si for utvikling av posttraumatisk vekst. Posttraumatisk vekst defineres som positive personlige endringer etter å ha opplevd en traumatisk hendelse. Basert på teori og tidligere forskning hadde vi en hypotese om at barns stress, eller det stresset det formodentlig innebar å ha ansvar for barn i katastrofesituasjonen, indirekte ville påvirke foreldrenes posttraumatiske vekst gjennom en økning av eget stressnivå. Det antas at en viss økning i stressnivå er nødvendig for en kognitiv bearbeiding av hendelsen som fører til posttraumatisk vekst skal sette i gang. Dataene er hentet inn fra intervjuer med 68 foreldre og deres 105 barn, alle utsatt for Tsunamien som rammet Sørøst-Asia i romjulen 2004, og er del av en større studie ved NKVTS. Vi fant at flere faktorer var relatert til økt posttraumatisk vekst hos foreldrene. Både hva barnet hadde vært utsatt for (eksponering), barnets posttraumatiske stress-symptomer, samt det å ha hatt eneansvar for barnet under katastrofen, hadde betydning for foreldrenes posttraumatisk vekst 2,5 år etter tsunamien, uavhengig av foreldrenes eget symptomnivå. Analysen av datamaterialet viste som forventet altså en positiv sammenheng mellom barnas symptomer 10 måneder etter Tsunamien og foreldrenes rapportering av posttraumatisk vekst 2,5 år etter katastrofen. 11

13 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Funnene kan tyde på at barnas posttraumatiske stressreaksjoner blir, for foreldrene, en stadig påminner om hendelsen, noe som igjen kan bidra til at foreldre over tid anstrenger seg for å kognitivt bearbeide katastrofen og følgene av den. Denne kogni tive bearbeiding kan bidra til utvikling av posttraumatisk vekst hos foreldrene. Det å ha hatt ansvar for barna under katastrofen antas å ha utgjort en ekstra belastning, noe som igjen har skapt et økt behov for bearbeiding i ettertid og dermed større potensiale for positive opplevde endringer. De kliniske implikasjonene av posttraumatisk vekst er fortsatt usikre. Men at terapeuten er sensitiv for temaet om opplevd personlig vekst etter en katastrofe kan være et nyttig element i terapi med pasienter som har opplevd katastrofer. Prosjektleder for arbeidet var forsker II Tine Jensen. For øvrige prosjekter om PTSD-forskning, se katalogen. Vold Overgrep mot eldre Wenche Jonassen og Astrid Sandmoe har intervjuet 25 kvinner og fem menn i alderen 62 til 95 år om deres overgrepserfaringer. Sammenlignet med yngre personer, skiller de eldre i utvalget seg ut ved at det er voksne barn heller enn partner/ektefelle som er overgripere. I studien gjaldt dette halvparten av informantene. Mange av disse hadde psykiske problemer eller rusproblemer, og vanskene hadde begynt allerede i oppveksten. Overgrepene gjaldt alt fra pengemas, behov for mat og husly, til grov vold. Flere eldre ble presset til å garantere for lån, til å overdra egen eiendom til barna, eller til å gi forskudd på arv. Mange eldre hadde selv kommet i en vanskelig økonomisk situasjon fordi de hadde tatt opp lån for å forsørge voksne barn. De eldre definerer ikke handlingene som overgrep dersom de ikke utsettes for fysisk vold eller trusler. Ofte kontakter de hjelpeapparatet for å be om hjelp til barna. De etterlyser bedre samarbeid med og informasjon fra behandlingsinstitusjoner som de voksne barna er i kontakt med, og ønsker bedre ettervern når barna skrives ut fra institusjon. Overgrepene fører til en forringet livssituasjon, men fortsetter fordi de eldre synes synd på barna sine og føler seg forpliktet til å ivareta dem. Mange vet ikke hvor de kan få hjelp og håper situasjonen skal gå over av seg selv. En av fire informanter ble utsatt for overgrep fra ektefelle. Flere av disse parforholdene hadde vært konfliktfylte fra begynnelsen, mens for andre hadde overgrepene begynte da ektefellen fikk demenssykdom. 12

14 Årsrapport 2012 Studien indikerer at kunnskapen om overgrep mot eldre generelt bør styrkes i hjelpeapparatet. For å redusere omsorgsbelastningen på eldre mennesker og dermed senke faren for voldsbruk, bør det blant annet opprettes flere «Vern for eldre»- kontorer og gjøres kjent at krisesentrene også er tilbud til eldre. Barns strategier barns motstand, fortellinger om å oppleve pappas vold mot mamma Tradisjonell forståelse av barn som er vitne til vold i familien, plasserer barnet som et passivt offer. Ved å stille barn åpne spørsmål om hva de gjorde eller ikke gjordet da volden skjedde, og være åpen for barnets fortellinger, vil man se at barna selv opplever seg som sentrale, delaktige aktører i voldsepisoden. Carolina Øverlien, forsker II, har intervjuet 25 barn og unge som alle har søkt tilflukt på et krisesenter sammen med sin mor. Analysen av intervjuene viser at alle barna ser seg selv som sentrale aktorer, før under og etter voldsepisodene. I analysearbeidet har Øverlien benyttet seg av Labov og Waletzkys klassiske modell av narrativers struktur. Historiene er i de fleste tilfellene bygget opp av sekvenser som følger hverandre, de består av noen vurderinger av det som er skjedd, men nesten ingen elementer viser at barna forstår volden. Pappas vold er uforståelig. De fleste barna forteller om dramatiske situasjoner og en «veldig farlig pappa». Noen ganger plasseres faren også som tåpelig og svak. Noen av barna har ikke lenger respekt for ham, men er likevel redde. Mødrene er ofte passive i barnas fortellinger og har bare unntaksvis en rolle som sentral aktør. I barnas fortellinger er det de selv som er hovedperson. De forholder seg til en voldsom, skremmende far og tar i bruk ulike strategier for å roe eller avverge situasjonen. Barnas fortellinger gir grunn til å stille spørsmål ved den tradisjonelle forståelsen av partenes rolle i familier som lever med vold og under streker den komplekse dynamikken i disse familiene. Både fra psykologisk og utviklingsmessig ståsted er det antatt som viktig at barn får fortelle om potensielt mat traumatiserende opplevelser. Både «den gode nabo», læreren og psykologen kan treffe barn som forsøker å fortelle dem noe om sin egen situasjon. Da er det viktig å være åpen og lydhør for barnets versjon og stille spørsmålet «hva gjorde du da?». Dette er viktig informasjon til den som skal hjelpe. ATVT- prosjektet: En prosess- og utfallsstudie av terapi med menn som søker hjelp for vold. ATVT- studien er en prosess- og utfallsstudie av menn i voldsbehandling gitt ved Alternativ til Vold (ATV). Prosjektet er et samarbeid mellom NKVTS og ATV. Formålet med studien er å beskrive kjennetegn ved denne gruppen menn og virksomme faktorer i behandlingsmetodene som benyttes ved ATV. Prosjektet ledes av professor Odd Arne Tjersland. I 2012 forelå rapporten «Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner». Kartleggingen av mennene før de begynte i 13

15 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress behandling, viser at mennene hovedsakelig var etnisk norske med gjennomsnittsalder i underkant av 36 år. Tre av fire hadde barn og majoriteten hadde kontakt med barna sine og jevnlig kontakt med venner og familie. Syv av ti var i jobb eller studerte. Nær åtte av ti oppga å ha utøvd minst en form for vold mot partner i løpet av siste år. Omtrent sekstiseks prosent rapporterte fysisk vold åtte av ti psykisk vold. 20 prosent hadde utøvd fysisk vold mot barn. Over halvparten av mennene hadde hatt kontakt med politiet på grunn av bruk av vold. Flertallet av mennene rapporterte om psykiske vansker; depresjon, rusproblemer og antisosial personlighetsforstyrrelse var hyppigst forekommende. Fire av ti skåret i ulik grad på suicidalitet og for en av ti var dette av alvorlig karakter. Rundt 70 prosent hadde opplevd følelsesmessige overgrep og nær åtte av ti fysisk mishandling. To av ti hadde erfart seksuelle overgrep. Vi finner en høy forekomst av alvorlig vold, psykiske vansker og belastende oppvekstsvilkår. Resultatene tyder på viktigheten av å kartlegge samt anerkjenne de sammensatte behovene som finnes i denne gruppen, og tilrettelegge de terapeutiske tiltak i henhold til disse. Omfanget og alvoret i volden som rammer partneren og barna tydeliggjør behovet for at også disse tilbys hjelp. For øvrige prosjekter om vold i nære relasjoner, se katalogen. Forskning på flyktninger og asylsøkere Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Flyktninger har vanligvis vært utsatt for store belastninger som har utfordret deres evne til mestring og resilience til det ytterste. Mange har opplevd forfølgelse, krig, fengsling, tortur og konsentrasjonsleiropphold, dvs. alvorlige brudd på menneskerettighetene, som ofte har implisert umenneskelig og nedverdigende behandling. En stor andel får helseproblemer, hvorav noen alvorlige. Familier blir ofte hardt belastet og barna får ofte store utfordringer. Prosjektet «Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger» startet i 2006, ledes av Sverre Varvin og omfatter nå 54 traumatiserte pasienter med flyktningebakgrunn som er eller har vært i behandling ved DPS og hos psykologer og psykiatere i privatpraksis. Dette er en prospektiv behandlingsstudie der vi vil se gruppens og den enkeltes utvikling over tid, hvordan livshendelser virker på forløpet og hvilken effekt og betydning behandling og rehabiliteringstiltak har. Gruppen preges ved oppstart av behandling av høy frekvens av potensielt traumatiserende hendelser: De fleste har opplevd bombing og andre militære angrep, tre fjerdedeler har opplevd at familie og venner ble drept, nesten tre fjerdedeler har 14

16 Årsrapport 2012 vært nær ved å bli drept selv, halvparten har blitt torturert, og nesten en tredjedel voldtatt eller seksuelt mishandlet. Cirka tre fjerdedeler har PTSD som hoveddiagnose, det er høy komorbiditet (spesielt depresjon og somatisering). Nesten alle skåret over grensen for alvorlige plager når det gjaldt angst og depresjon (HSCL-25) og livskvalitet er generelt dårlig. De fleste er gift eller samboende og har barn. Det dreier seg således om familier der foreldre, og ofte barn, har opplevd store belastninger. Formidling Nasjonal og internasjonal forskningsformidling, i vid forstand, er en av NKVTS hoved oppgaver. Aktivitetene i senteret er rettet mot følgende grupper som har behov for kunnskap og kompetanse på ulike nivå: fagpersonell og tjenesteytere, forskere og studenter, beslutningstakere, brukere og brukerorganisasjoner, allmennheten. Senteret formidler kunnskap om vold og traumatisk stress gjennom vitenskapelig publisering, presentasjoner på seminarer og konferanser, rapporter, notater, veiledere, video-/filmproduksjoner, undervisningsvirksomhet, opplysningsmateriell og nettstedet Senterets undervisningsvirksomhet er primært rettet mot universiteter og høgskoler og i samarbeid med Senter for rus og avhengighets forskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning drifter NKVTS masterprogrammet «Psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer» ved UiO. NKVTS legger også stor vekt på formidling av kunnskap i populærvitenskapelig form, blant annet gjennom massemedia. Videre har NKVTS et fagbibliotek som dekker vold- og traumefeltet. I 2012 var formidlingsstaben ved NKVTS med på å utvikle og lansere en egen NordURM-webside med informasjon om nettverket og dets aktiviteter, samt om ressurser (bl.a. litteraturhenvisninger) i tilknytning til forskningsfeltet enslige mindreårige flyktninger: Undervisning I 2012 er det rapport inn 51 undervisningsoppdrag. De fleste av disse oppdragene har vært undervisning på vår masterutdannelse. Senteret har hatt flere ressurskrevende forskningsprosjekter som kan ha bidratt til færre eksterne undervisningsoppdrag i 2012 enn tidligere år. I tråd med vår undervisningsstrategi har hovedtyngden av undervisningsoppdragene vært rettet mot Universiteter og høgskoler. 15

17 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Masterprogram i psykososialt arbeid- selvmord, rus, vold og traumer Studiet er et deltids- og erfaringsbasert utdanningsprogram. Det er forankret ved institutt for klinisk medisin ved det medisinske fakultet, UiO. NKVTS, Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSFF) samarbeider om å drive masterprogrammet. Studiet har som mål å utdanne fagpersonell til å utøve praktisk og vitenskapelig arbeid innen de tre sentrenes temaområder. NKVTS har ansvar for fagutvikling og undervisning i studie retningen vold og traumer på masterprogrammet. Studiet retter seg primært mot yrkesgrupper med helse, sosialfaglig eller pedagogisk utdanning på minimum bachelornivå, og som har minst to års relevant yrkespraksis. Det tas opp 60 studenter annet hvert år, hvorav cirka 20 studenter fordyper seg i studie retning vold og traumer. Kull I startet opp i 2009, og kull II i I 2012 har 18 kandidater fullført sin master grad i psykososialt arbeid- selvmord, rus, vold og traumer, med fordypning i vold og traumer. Videre har 16 studenter fra kull II deltatt i tre undervisningsuker med fordypning i vold og traumer, og to dager med undervisning i forskningsmetodikk i NKVTS har representanter både i programmets styringsgruppe og programråd. Til sammen har forskere ved NKVTS stått for omtrent to tredjedeler av undervisning, veiledning og sensurarbeid som er utført innen studieretningen vold og traumatisk stress. Foredrag på vitenskapelige konferanser og seminarer 2012 I 2012 har forskere ved NKVTS holdt 77 presentasjoner på ulike semi narer og konferanser. Under vises en fordeling av norske og internasjonale presentasjoner. De tre siste årene har antall presentasjoner på seminarer og konferanser holdt seg nokså stabilt, men med en tydelig internasjonal dreining. Presentasjoner holdt nasjonalt og internasjonalt Presentasjoner på interasjonale seminar og konferanser Presetasjoner på nasjonale seminar og konferanser

18 Årsrapport 2012 Tematisk spenner presentasjonene over senterets hovedtemaer vold og overgrep, traumer, traumatiserte flyktninger/asylsøkere og katastrofer og ulykker etter følgende fordeling: Presentasjoner fordelt på tema 7 % 18 % 31 % Vold Traumer Flyktninger/asylsøkere 44 % Annet Populærvitenskapelig formidling via massemedia For å nå ut til alle våre målgrupper med den kunnskapen som genereres og forvaltes av ansatte ved senteret, har NKVTS en aktiv mediestrategi. Våre nettsider www. nkvts.no er senterets foretrukne formidlingskanal, men vi arbeider også for å offentliggjøre resultatene av senterets forskning og utviklingsarbeid gjennom presse og media. NKVTS skal være åpen og tilgjengelig for journalister som ønsker å lage oppslag om våre tema. I 2012 var NKVTS til stede i mediebildet med 136 unike oppslag. Oppstillingen under viser senterets medieoppslag fordelt på våre hovedtema. 1 % Vold 62 % 24 % 7 % 3 % 1 % 2 % Traumer Flyktninger/asylsøkere Kjønnslemlestelse Skesuelle overgrep Katastrofer: Terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet Annet 17

19 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Deler vi inn oppslagene etter hvem det er som tok initiativ til et oppslag, ser vi at forskere ved senteret viser stor villighet til å dele sin kunnskap med befolkningen og i stor grad er tilgjengelig for pressen. Initiativtaker til oppslag 20 % NKVTS kontakter redaksjoner for å få oppslag 20 % NKVTS stiller opp i media på oppfordring fra redaksjoner 80 % 80 % Forskningsmøter og faglig forum De interne forskningsmøtene er en del av NKVTS faglige aktivitet og skal bidra til kvalitetssikring av prosjektene. Hensikten med forskningsmøtene er å gi råd og tilbakemelding til forskerne og bidra til generell trening i metode. I tillegg gjennomføres det faglig forum der ferdige resultater presenteres, både fra egen forskning og fra eksterne med faglig relevans for ansatte ved senteret. Faglig forum benyttes også til å presentere saker som har betydning for alle ansatte. I 2012 ble det gjennomført ti forskningsmøter/faglig forum. Biblioteket NKVTS har et fagbibliotek som dekker vold- og traumefeltet. Bibliotekets funksjon har i hovedsak vært å gi støtte til senterets ansatte; for eksempel ved litteratursøk, innlån av bøker og tidsskriftartikler, referanselister, End Note, Cristin (Current Research Information System in Norway), innkjøp av bøker, utlån fra egen samling osv. I tillegg til interne brukere ved NKVTS betjener biblioteket også studentene ved erfaringsbasert master i Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer ved UiO og andre eksterne brukere som tar kontakt. Masterstudentene får undervisning i litteratursøk, hvordan finne elektroniske tidsskrift de har tilgang til og referanser (APA stil). Bibliotekskatalogen er tilgjengelig for søk på senterets hjemmeside. 18

20 Årsrapport 2012 Konferanser og seminarer arrangert av NKVTS Daphnesøknader I begynnelsen av 2012 arrangerte NKVTS et miniseminar om hvordan skrive Daphnesøknader for norske søkere og samarbeidspartnere. «Program Manager» i Daphne kommisjonen ledet seminaret. Deltakerne fikk hjelp til søknadsarbeidet knyttet til Daphne-utlysningen som hadde søknadsfrist i slutten av mars. Barns psykiske reaksjoner etter sykdom og skade NKVTS inviterte 18. og 19. januar 2012 til et seminar som fokuserte på psykiske reaksjoner som kan oppstå som følge av eller i forbindelse med sykdom og skade hos barn. Flere internasjonalt ledende forskere innen temaet var i Norge og Norden disse dagene, slik at vi benyttet anledningen til å sette sammen et spennende program i samarbeid med Videncenter for psykotramatologi i Odense, Danmark. Inviterte foredragsholdere var Dr. Stacy Drury, Assistant Professor of Psychiatry and Neurology, Assistant Professor of Pediatrics, Medical Directorship, Pediatric Consult Liaison Psychiatry, Tulane Hospital for Children and Tulane Cancer Center, Dr. Janet Rennick, Nurse Scientist, The Montreal Children s Hospital of the McGill University Health Centre og Assistant Professor, School of Nursing, McGill University, Montreal, Canada, Dr. Nancy Kassam-Adams Associate Director at the Center for Injury Research and Prevention og Co-Director of the Center for Pediatric Traumatic Stress at the Children s Hospital of Philadelphia og Dr Trond H. Diseth, professor og avdelingsoverlege ved Seksjon for Psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Oslo universitetssykehus. NordURM I forbindelse med etablering av nettverket NordURM, organiserte NKVTS v/ Lutine de Wal Pastoor tre workshop og nettverksmøter i Det første foregikk i Oslo 29. februar -2. mars Neste nettverksmøte var i Ghent, Belgia, 7-8 juni Det tredje NordURM nettverksmøte og workshop ble avholdt i Gøteborg, Sverige, november Social safety nets and the lives of surviviors of gender violence I anledning professor Julie Goldcheids besøk til Oslo, arrangerte NKVTS, i samarbeid med forskergruppen RIKS (Rettigheter, individ, kultur og samfunn), Institutt for offentlig rett ved UiO, et lunsj-seminar torsdag 19. april. Professor Julie Goldcheid, som arbeider ved CUNY School of Law, New York, jobber blant annet med temaområdet The lives of surviviors of gender violence. Goldcheid innledet om sitt pågående prosjekt, Social safety nets and the lives of surviviors of gender violence. Fra NKVTS holdt Ole Kristian Hjemdal, Wenche Jonassen, Yngvil Grøvdal og Randi Saur kortere presentasjoner. Barnemishandling og omsorgssvikt i et krysskulturelt perspektiv: Muligheter og utfordringer NKVTS var sammen med RVTS - vest og Statens Barnehus Bergen medarrangør da 19