TENTS RETNINGSLINJER PSYKOSOSIAL STØTTE ETTER KATASTROFER OG STORE ULYKKER
|
|
- Filip Lindberg
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Europeisk nettverk om traumatisk stress TENTS RETNINGSLINJER PSYKOSOSIAL STØTTE ETTER KATASTROFER OG STORE ULYKKER
2 Retningslinjene har blitt utarbeidet ved Cardiff Universitet i Wales, Storbritannia (2008), av J. Bisson (DM, FRCPsych) og B. Tavakoly (PhD) med bidrag fra de øvrige partnerne i The European Network for Traumatic Stress. Partnere Academic Medical Center, Amsterdam, Nederland - Dr. M. Olff / Dr. A.B. Witteveen Cardiff University, Wales (Storbritannia) - Dr. J. Bisson / Dr. B. Tavakoly Catholic University of Applied Social Sciences, Berlin, Tyskland - Prof. Dr. N. Gurris Haukeland Universitetssykehus - RVTS Vest, Bergen, Norge - Dr. D. Nordanger / Dr. V. Johansen Uppsala University NCDP, Uppsala, Sverige Mrs. K. Bergh-Johannesson Tampereen University, Helsinki, Finland Prof. Dr. R. Punamaki SEPET + D, Madrid, Spania Dr. F. Orengo Garcia Zagreb University, Kroatia Prof. Dr. D. Ajdukovic Turkish Psychological Association, Istanbul, Tyrkia - Dr. U. Sezgin Samarbeidspartnere University of Warsaw, Polen - Prof. Dr. M. Lis-Turlejska Edinburgh Traumatic Stress Centre, Skottland (Storbritannia) - Dr. C. Freeman University of Zurich, Sveits - Prof. Dr. U Schnyder / Dr. L. Wittmann Centre Hospitalier Universitaire Tenon, Paris, Frankrike - Dr. L. Jehel University of Vienna, Østerrike - Dr. B. Lueger-Schuster University of Aarhus, Danmark - Prof. Dr. A. Elklit WHO Europe, København, Danmark - Dr. Matt Muijen 2
3 TENTS retningslinjer Retningslinjene har blitt utviklet gjennom en systematisk gjennomgang av foreliggende forskning på psykososial støtte etter større ulykker og katastrofer, samt en Delphi undersøkelse som involverte 106 fagpersoner og eksperter fra mer enn 25 forskjellige land. Vi er på det rene med at helsetjenestene i de forskjellige landene varierer mht innhold og organisering. TENTS-retningslinjene anbefales derfor brukt som en modell for støtteytelse i alle europeiske land, fremfor å gjøres obligatoriske. Retningslinjene er utformet med tanke på psykososial bistand i områder med en befolkning på mellom og , men kan også tilpasses områder med større eller mindre befolkning. Retningslinjene er delt inn i seks avsnitt, som dekker planlegging, forberedelser og ledelse; allmenne komponenter, samt spesifikke komponenter for de ulike fasene av innsatsen. Selv om en del av komponentene har et individfokus, må alle deler av den psykososiale oppfølgingen utføres med særlig henblikk på individenes sosiale omgivelser, da særlig deres familie- og gruppetilhørighet. 3
4 1. Planlegging, forberedelser og ledelse 1. Hvert område bør ha en tverrfaglig og tverretatlig planleggingsgruppe for psykososial støtte. Gruppen bør inkludere profesjonelt helsepersonell med ekspertise innen feltet traumatisk stress, som har ansvar knyttet til psykososial støtte i etterkant av større ulykker og katastrofer. Personer som selv har vært rammet av større ulykker eller katastrofer bør også være representert i gruppen. 2. Hvert område bør ha en plan med retningslinjer for ytelse av psykososial støtte under og etter større ulykker og katastrofer, som er innlemmet i den overordne katastrofeplanen og som blir regelmessig oppdatert. 3. Planlegging og koordinering på tvers av instanser og etater bør finne for å sikre planens effektivitet. 4. Eksisterende psykososiale instanser og støttetjenester bør kartlegges grundig og inkluderes i planen for psykososial støtte. 5. Planen bør testes gjennom øvelser. 6. Ansvarlige politikere og myndigheter bør involveres i trening og øvelser. 7. Det bør opprettes et opplæringsprogram i hvert område, for å sikre at alle involverte er godt forberedt på sine roller og ansvar. 8. Alt involvert personell bør ha gjennomgått formell opplæring, og motta kontinuerlig trening, støtte og veiledning. 9. Innholdet og nivået på opplæringen bør tilpasses rollene og ansvaret til personellet som er involvert i den psykososiale støtte og oppfølging. 10. Personell (profesjonelle og frivillige) bør bli helst bli rekruttert på forhånd, og vurdert med henblikk på deres egnethet for oppgaven. 11. Planleggingsgruppen bør følge med på mulige tegn på sekundær traumatisering og utbrenthet hos støttepersonell, inkludert frivillige. 12. Myndighetene bør bevilge tilstrekkelige midler til å opprettholde en adekvat plan for psykososial støtte, som effektivt kan iverksettes dersom en større ulykke eller katastrofe inntreffer. 6. Allmenne komponenter i planen for psykososial støtte 1. Oppfølgingen bør fremme trygghetsfølelse, samhørighet, ro, håp, og følelse styrke og mestring gjennom fellesskapet. 2. De rammedes menneskerettigheter bør tas eksplitt hensyn til 3. Forholdene bør legges til rette for kollektive, kulturelle, åndelige og religiøse helsefremmende aktiviteter. 4. Oppfølgingen bør inkludere generell støtte, tilgang til sosial støtte, samt fysisk- og psykologisk støtte. 5. Oppfølgingen bør involvere, og gi støtte til, familien, i tillegg til individet. 6. Oppfølgingen bør inkludere informasjon om traumereaksjoner og hvordan reaksjonene kan håndteres. 4
5 7. Spesifikke formelle intervensjoner, som individuell psykologisk debriefing, for alle rammede, bør ikke forekomme. 8. Formell kartlegging av alle rammede bør ikke forekomme, men man må være oppmerksom på viktigheten av å identifisere personer med betydelige vansker. 9. Dersom lokale ressurser er begrensede, bør man først prioritere på grunnlag av de rammedes behov og deretter andre gruppers behov. 10. Når det er påkrevd, bør oppfølgingen innebære formidling til spesialisert psykologisk og farmakologisk vurdering og oppfølging. 11. Dersom store folkegrupper er berørt, er det nødvendig med selvhjelpsintervensjoner for å kunne møte behovene. 12. Dersom ikke lokale ressurspersoner med kjennerskap til lokal kultur og spesifikke folkegrupper allerede er representert i planleggingsgruppen, bør man involvere personer med slik kompetanse. 13. Allmennpraktiserende/lokale leger bør orienteres om mulige symptomer på psykopatologiske etterreaksjoner. 14. Det bør legges vekt på å identifisere de riktige lokale støtteressursene (f.eks. familie, lokalsamfunn, skole, venner, etc.). 15. Andre tjenester, for eksempel tjenester for økonomisk støtte og juridisk rådgiving, bør også stilles til rådighet. 16. Minnestunder/seremonier bør planlegges i samråd med de rammede. 3. Spesifikke komponenter for den første innsatsen (i løpet av den første uken) 1. Den første innsatsen krever praktisk og pragmatisk støtte formidlet på en empatisk måte. 2. Informasjon om situasjonen og andre forhold som angår de involverte bør frambringes og videreformidles på en ærlig og åpen måte. 3. Skriftlige foldere med informasjon om vanlige reaksjoner, mestringsstrategier og steder hvor man kan søke hjelp dersom man trenger det, bør gjøres tilgjengelig. 4. Informasjon og opplæring om mulige traumereaksjoner bør gis aktivt til personer som ønsker det. 5. Psykologiske reaksjoner bør normaliseres i denne første tiden. 6. Personer bør verken oppfordres til eller frarådes å gi detaljerte beskrivelser av det de har opplevd. 7. Det bør opprettes en telefontjeneste som gir følelsesmessig støtte, drevet av personell med opplæring. 8. Det bør opprettes en webside med informasjon om psykososiale temaer. 9. Det bør etableres et humanitært støttesenter som tilbyr flere av tjenestene som potensielt sett kan bli aktuelle. 10. Ledere av den første innsatsen bør jobbe tett med media. 11. Det bør vurderes å opprette en database for håndtering av personopplysninger. 5
6 4. Spesifikke komponenter for den tidlige oppfølgingen (i løpet av den første måneden) 1. Personer med psykososiale problemer bør kartlegges formelt med tanke på videre oppfølging. 2. Behandling med traumefokusert kognitiv atferdsterapi bør gjøres tilgjengelig for personer med akutt stress disorder (ASD) eller alvorlig PTSD. 3. Evidensbaserte intervensjoner bør gjøres tilgjengelig for personer med andre psykiske problemer. 4. Personer med høyt stressnivå (distress) bør kontaktes proaktivt for å sikre at kontakten opprettholdes. 5. Rammede og deres familier bør få mulighet for videre proaktiv kontakt. 5. Spesifikke komponenter for oppfølgingen en til tre måneder etter katastrofen 1. Personer med psykososiale problemer bør kartlegges formelt av kompetente profesjonelle med henblikk på fysiske, psykiske og sosiale behov, før de mottar spesifikk behandling. 2. Behandling med traumefokusert kognitiv atferdsteori (TF-CBT) bør gjøres tilgjengelig for personer med akutt PTSD, og anbefales som beste behandlingsmetode. 3. Annen evidensbasert behandling for kronisk PTSD bør gjøres tilgjengelig dersom TF-CBT ikke er tilgjengelig eller ikke tolereres. 4. Evidensbaserte intervensjoner bør gjøres tilgjengelig for personer med andre psykiske problemer. 5. Personer med høyt stressnivå (distress) bør kontaktes proaktivt for å sikre at kontakten opprettholdes. 6. Rammede og deres familier bør få mulighet for videre proaktiv kontakt.. 6. Spesifikke komponenter for den videre oppfølgingen (fra tre måneder og videre) 1. Personer med psykososiale problemer bør kartlegges formelt av kompetente profesjonelle med henblikk på fysiske, psykiske og sosiale behov, før de mottar spesifikk behandling. 2. Evidensbaserte intervensjoner for personer med psykiske problemer bør gjøres tilgjengelig. 3. Arbeids- og rehabiliteringsmuligheter bør foreligge (evt. etableres) for å hjelpe de rammende til å gjenvinne selvstendighet og å tilpasse seg hverdagen igjen. 4. Detaljert planlegging sammen med lokale og nasjonale myndigheter, samt tilgjengelige støttetjenester, bør finne sted for å finansiere og yte ytterlige tilskudd til støtte for lokal innsats i flere år etter katastrofen. 6
7 Copyright Cardiff University November 12th
8
Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen
Perspektiver påp fremtiden Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi Bergen Norge www.krisepsyk.no Utviklingsperspektiver
Mestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
FRA SJOKK TIL MESTRING
FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad
Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter
1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator
Psykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
Retningslinjer for internasjonal sponsing
Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
Oppfølging av alvorlige hendelser
Oppfølging av alvorlige hendelser Fagdag om alvorlige, tilsikta hendingar i skulen Fylkesmannen i Hordaland Onsdag 13. april 2016 Ressursperson: Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen www.krisepsyk.no
SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
Evaluering etter Utøya-samling
Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
Krisereaksjoner Hvordan mestre dem?
Krisereaksjoner Hvordan mestre dem? Erik Isern, Anestesiavdelingen, St.Olavs Hospital Januar 2015 Fagbakgrunn Krisereaksjoner som fagfelt: Psykologi / psykiatri Men, ekspertene kommer når hendelsen er
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL
(Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10
DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
Utveksling for UiS-ansatte
Utveksling for UiS-ansatte Trym N. Holbek Rådgiver, Internasjonalt kontor Universitetet i Stavanger uis.no Hva er ansattutveksling? Et forhåndsavtalt opphold i utlandet som bidrar til å utvikle deg selv
Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og
Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten
Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten Ved Svein Oluf Pettersen Overlege/spes. i psykiatri Veilederen punkt.2.5 Tjenesten omfatter utredning,
Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Alle barn som er asylsøkere og flyktninger i Norge har vært eller er i krise 70 % har opplevd tap av personer som sto dem nær 63 % har vært vitne til
Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen
Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:
22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
HELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
Moderne krisestøtte. Oppsummering basert på internasjonal litteratur 2013. Per-Olov Michel. www.nkvts.no
Moderne krisestøtte Oppsummering basert på internasjonal litteratur 2013 Per-Olov Michel Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter
Risk Solutions Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Beredskapskonferansen 2017 Arnfinn Haugberg Risk Solutions Arnfinn Haugberg Pensjonert politioverbetjent (59 år) 36 år i politiet
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam
Steigen kommune Beredskapsplan for psykososialt kriseteam 03.05.2017 INNHOLD FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 1.1 Formål... 3 2. KONTAKTPERSONER I PSYKOSOSIALT KRISETEAM... 4 2.1 Varslingsrutiner til teamet...
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013
Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner
Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet
Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes
Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod 26. januar 2015 Slide
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013
Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring
UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er
14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT
14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 1 Drepte i transportulykker 1970-2015 600 500 Kilder: SSB, Sjøfartsdir, SVV 400 300 200 100 0 1970 1975
DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER
DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
Recovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger
Statens barnehus Ålesund Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Barnehuset i Ålesund Ansatte Seniorrådgiver, klin. Sosionom Mildrid Hoff Seniorrådgiver, bvpedagog Tina Vestre Tekniker Ørjan Skoglund Leder
KARTLEGGING OG AKTIVITET
Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..
LEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
Hvordan bli en mer aktiv bidragsyter for folkehelsen? Anne Thidemann Direktør Virke Trening Tren mars 2017
Hvordan bli en mer aktiv bidragsyter for folkehelsen? Anne Thidemann Direktør Virke Trening Tren 17 23. mars 2017 Treningssenterbransjen i Norge bidar med en årlig velferdsgevinst på 14 mrd Virke Trening
1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter
Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og
En App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst
Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst FORSKNINGSPROSJEKT OG INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE Oktoberseminaret Solstrand 1. Oktober 2014 Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angstsymptomer Deltar
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
Kropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte
Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587
Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell
Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom
Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest
Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk
TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING
TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal
Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene
Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og
Senter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012
Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest
Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppdragets egenart og særlige utfordringer Å jobbe i et kriseteam byr på utfordringer som
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
Det handlar om å snu seg. Proaktivt arbeid i kommunale kriseteam. Molde 14. mai 2013 Ingrid Olavsdotter Nesland Averøy kommune
Det handlar om å snu seg. Proaktivt arbeid i kommunale kriseteam Molde 14. mai 2013 Averøy kommune Å vere proaktiv har fleire tydingar Å kunne tenkje framover i staden for å tenkje bakover, dvs byggje
Familieklubbene. et tilbud til mennesker som sliter med eget aller andres rusmisbruk. - Litt om Familieklubbene - Hvorfor klubb for hele familien
Familieklubbene et tilbud til mennesker som sliter med eget aller andres rusmisbruk - Litt om Familieklubbene - Hvorfor klubb for hele familien Modellen: er utviklet av Vladimir Hudolin, professor i psykiatri,
Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI
Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål
Studieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune
4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side
Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold
Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Betinget risiko
Melding om integreringspolitikk
Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Regionalsamling JS og KUM Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
Læring for bedre beredskap
Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE
EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 63/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes
Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod