Årsrapport Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s.

Transkript

1 Årsrapport 2008 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

2 Innhold Om senteret 1 Noen nøkkeltall for Direktørens ord 3 Styret 5 Styrets beretning Senterets virksomhet 9 Formål og oppgaver 9 Forskning 9 Undervisning 13 Veiledning 13 Formidling 14 Utmerkelser 14 Internasjonale kontakter og internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid 16 Organisasjon 18 Katalog 21 Årsregnskap med noter 55 Revisors beretning 64

3 Om senteret Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Oppdraget for senteret gis av Sosial- og helsedirektoratet på vegne av fire departementer som står bak og i hovedsak finansierer driften: Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og politidepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Forsvarsdepartementet Senterets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Oppgavene er: Forskning og utviklingsarbeid Utdanning Formidling Veiledning og rådgivning Arbeidet har et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatter helse- og sosiale, kulturelle, rettslige, biologiske og psykologiske forhold og tilnærminger. Virksomheten skal ha et internasjonalt akademisk nivå og være internasjonalt orientert. Senteret driver ikke klinisk virksomhet, men har forankring i praksisfeltet. 1

4 Noen nøkkeltall for 2008 Omsetning i MNOK 37,6 Antall ansatte pr Antall FoU-ansatte pr Antall prosjektansatte pr Antall årsverk utført i ,2 Antall FOU-årsverk utført i ,9 Antall FoU-prosjekter 55 Publikasjoner rapporter 6 doktorgradsarbeider 2 artikler i tidsskrifter med referee 11 bøker og bokkapitler, artikler i tidsskrifter uten referee 16 Papers og foredrag på internasjonale konferanser 40 Papers og foredrag på nasjonale konferanser 16 2

5 Direktørens ord Fra katastrofe til forskningsbasert kunnskap Tsunamikatastrofen som rammet Sørøst-Asia i romjulen 2004, har vært gjenstand for omfattende forskning ved NKVTS. Selv om katastrofer er sjeldne i vår del av verden, er de alvorlige for de som rammes og representerer store utfordringer for involverte samfunnstjenester. Forskningsresultatene skal komme til nytte nasjonalt, men har også stor relevans i de deler av verden der store katastrofer rammer hyppig, men der forskning er vanskelig å gjennomføre. For eksempel gir studier av psykiske traumer kunnskap om forhold før, under og etter stresseksponeringene som kan føre til effektive forebyggende og reparerende tiltak. Vår institusjon har som en viktig oppgave å drive katastrofeforskning. Senteret har et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv, noe som til fulle har blitt utnyttet i forbindelse med Tsunamiforskningen. Forskningsprogrammet har omfattet 8 større og mindre prosjekter. I 2008 var de fleste av Tsunami-prosjektene ved NKVTS ferdige eller i sluttfasen. Det er i løpet av 2007 og 2008 publisert 6 rapporter og publisert eller sendt inn nesten 20 artikler til vitenskapelige tidsskrift. Flere artikler er under utarbeidelse i forbindelse med 3 doktorgradsarbeider. Hva har så kommet ut av Tsunamiforskningsprogrammet? At å være godt forberedt, trent og organisert, er en god primær forebyggende strategi, viste studiet av innsatspersonellet som stort sett tålte belastningene godt. At de berørte stort sett vurderer hjelpetiltakene positivt, både hva gjelder tiltak i katastrofeområdet, mottaket ved hjemkomsten og oppfølgingen. Men treffsikkerheten av tiltakene kunne ha vært bedre dersom det tidlig hadde foreligget pålitelig informasjon om hva den enkelte hadde opplevd: Et hovedfunn fra vår forskning er nemlig at selve graden av katastrofepåkjenning langt på vei bestemmer både umiddelbare og langvarige helseproblemer. Forskningen underbygger viktigheten av å begrense omfanget av stresspåkjenninger og sørge for at katastroferammede raskest mulig kan forlate katastrofeområdet. Hadde kunnskap om eksponering foreligget, kunne for eksempel fastlegenes kontakt med de av listepasientene som var registrert som berørte, blitt konsentrert om de som virkelig trengte hjelp. Studiene viser at de som ble kontaktet av fastlegen sin, var mest fornøyd. Videre at de som hadde behov for bistand stort sett fikk den, men mange fordi de selv kontaktet legen. Hos de som mistet noen i katastrofen, var sorgreaksjonene altoverskyggende det første året, selv om de hadde vært i fare selv. 3

6 At tilbakereisene som Støttegruppen og myndighetene inviterte til, både for overlevende og etterlatte, viste seg meget virkningsfulle og ble høyt verdsatt. Mange barn hadde vært i livsfare og var vitne til grusomme hendelser og de hadde det svært vanskelig rett etter tsunamien. Likevel har de aller fleste klart seg bra etter 2 ½ år. De som strever mest er de som mistet foreldre eller søsken i katastrofen. Det å komme raskt hjem til trygge omgivelser, god foreldrestøtte, godt samarbeid mellom skole og hjem, samt å dele sine erfaringer har virket forebyggende på problemutvikling. Forløpsstudiene av barn og voksne overlevende og etterlatte har gitt kunnskap som bidrar til ny forståelse av sorg, forlenget sorg/komplisert sorg og post-traumatisk stressyndrom. Studiene av henholdsvis Støttegruppens funksjon og av tiltakene som kommuner iverksatte overfor minoritetsgrupper i Norge som hadde hardt rammede familier i hjemlandet, har også gitt nyttig kunnskap om behov og organisering. Takk til medarbeidere ved NKVTS for engasjement og innsats i Takk til styret for god støtte og til departementene for godt samarbeid og spennende oppdrag også i Og takk til alle våre gode samarbeidsparter i praksisfeltet, universitet og høgskoler, andre forskningsinstitusjoner og ved RVTSene. Inger Elise Birkeland Direktør 4

7 Styret Fra venstre: Direktør Inger Elise Birkeland, styreleder Bjørn Hol, styremedlemmene Erik Gulbrandsen, Camilla Grimsæth (vara), Synnøve Skjeldal, Toril Araldsen (vara), Kristin Skjørten. Ikke til stede: Aud Karin Bjørn, Trine Normann og Magne Raundalen. Styret ble av generalforsamlingen 14. mars 2008 utvidet til syv medlemmer med personlige vara. To medlemmer foreslås av Universitetet i Oslo, to foreslås av Sosialog helsedirektoratet, to foreslås av senterets styre. Ett medlem med varamedlemmer velges av de ansatte. Styrets medlemmer: Bjørn Hol, Oslo (leder) Erik Gulbrandsen, Rælingen Trine Normann, Oslo (nestleder) Magne Raundalen, Bergen Aud Karin Bjørn, Tromsø Synnøve Skjeldal, Sandnes Kristin Skjørten, Bærum, ansattes representant Varamedlemmer: Dag Album, Oslo Camilla Grimsæth, Larvik Johans Tveit Sandvin, Bodø Toril Araldsen, Oslo Inger Fernanda Stokke, Lærdal Randi Saur, Oslo, ansattes representant Wenche Jonassen, Oslo, ansattes representant Siri Thoresen, Oslo, ansattes representant Styret har hatt syv møter i Det er holdt to kontaktmøter mellom oppdragsdepartementene og styret. 5

8 Styrets beretning 2008 Virksomheten og hvor den drives Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Selskapet har forretningsadresse i Oslo. Fem departementer står bak opprettelsen av selskapet. Selskapet startet sin ordinære drift 1. januar Selskapets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Selskapets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, utdanning, veiledning, rådgivning og formidling. Arbeidet skal ha et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatte helse- og sosiale, kulturelle, rettslige, biologiske og psykologiske forhold og tilnærminger. Virksomheten skal ha et internasjonalt akademisk nivå og være internasjonalt orientert. Selskapet skal ikke drive klinisk virksomhet, men det er en forutsetning at virksomheten har forankring i praksisfeltet. NKVTS har brukerperspektivet som et av sine sentrale perspektiver. I henhold til dette ble styret i 2008 utvidet med to representanter fra brukergruppene kunnskapsbrukere og sluttbrukere med personlige vararepresentanter. Et prosjekt for gjennomgang av senterets organisering ble satt i gang i slutten av august. Målsettingen er å få en organisasjon som gir optimal støtte for senterets kjerneoppgaver, som styrker det langsiktige strategiske arbeidet og som bidrar til bedre utnyttelse av senterets tverrfaglige kompetanse. Den nye organisasjonsmodellen skal implementeres i løpet av første halvår I samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og Senter for rus- og avhengighetsforskning er arbeidet med å etablere et mastergradsstudium ved UiO i Psykososialt arbeid selvmord, rus og traumer, videreført. Mastergradsstudiet er godkjent av universitetet, og skal starte opp høsten Oppdragsdepartementene ga i 2008 senteret oppgaver knyttet til 8 av tiltakene under regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (Vendepunkt). Regjeringen har også lagt fram en fireårig handlingsplan mot kjønnslemlestelse, og NKVTS skal gjennomføre tre av tiltakene i planen. Dette arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med RVTSene, Helsedirektoratet, Barne- og likestillingsdepartementet og andre relevante fagmiljøer. Det er i løpet av året lagt vekt på å utvikle nye forskningsprogrammer på tvers av fagseksjonene. Senteret arrangerte våren 2008 en «State of the art» -workshop om forskning på tidlig intervensjon. Senteret prioriterer også behandlingsforsknings- 6

9 prosjekter med særlig vekt på traumefokusert behandling. Et treårig prosjekt vedr. traumefokusert kognitiv atferdsterapi av barn og unge ble startet opp høsten 2007 finansiert av Helsedirektoratet. Dette prosjektet har fått ytterligere tre års bevilgning fra Forskningsrådet og fra Helse og rehabilitering. Senteret har også i gang flere prosjekter innen epidemiologi i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Økonomi Årets overskudd på kr føres til annen egenkapital. Fortsatt drift Årsoppgjøret avlegges etter regnskapslovens bestemmelser, og styret bekrefter at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningene om fortsatt drift. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2008 var på ca 4,4 %, mot 2,8 % i Økningen beror i det vesentlige på at vi i 2008 har hatt flere langtidssykmeldinger. Selskapet har ikke hatt arbeidsuhell. Likestilling Selskapet har pr ansatte. Av disse er 38 kvinner. 4 av styrets 7 medlemmer er kvinner. Ytre miljø Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø. Veien videre 2008 var det første året i ny strategisk planperiode ( ). Den nye strategiske planen følger opp og spisser prioriteringene fra forrige planperiode. Styret ønsker at forskningen prioriteres i strategiperioden, og at det legges stor vekt på å videreutvikle teoretisk og metodisk kvalitet. Styret ser det også som viktig at den forskningen som utføres er internasjonalt orientert og at man setter seg som mål at alle forskningsprosjekter skal publisere resultater gjennom minst en artikkel i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Samtidig ser styret det som viktig at NKVTS framstår som en sentral enhet for formidling av fagkunnskap. Massemediene har vist stor interesse for senterets arbeid i 2008, og senteret har vært godt synlig både for allmennheten, myndigheter og fagmiljøer gjennom intervjuer, deltakelse i debatt- og aktualitetsprogrammer i radio og TV, kronikker og debattinnlegg i aviser samt pressekonferanser. Strategisk plan har som et mål at senterets internett skal være den viktigste nasjonale inngangsporten til informasjon om vold og traumatisk stress, og det er lagt stor vekt på at nettsidene skal utvikles videre. 7

10 For at nasjonal kunnskapsspredning skal være god og effektiv, er det imidlertid nødvendig at fagmiljøene samarbeider godt, og det er svært gledelig at samarbeidet med de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) er videreutviklet også i Alle de fem regionale sentrene er nå etablert, og det arbeides kontinuerlig med å finne fram til gode modeller for samarbeid og arbeidsfordeling mellom dem og NKVTS. Det skal i 2009 bl.a. utarbeides en felles strategi for samarbeid om kompetanse-utvikling der NAKMI, RVTSene og NKVTS inngår. Oslo 26. februar

11 Senterets virksomhet Formål og oppgaver NKVTS skal utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap og kompetanse som kan bidra til å forebygge vold og traumatisk stress og til å redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan føre med seg. Senterets temaområder omfatter flyktninghelse og tvungen migrasjon, stressmestring og kollektive belastningssituasjoner, vold, familievold og seksuelle overgrep. Vi har et spesielt ansvar for barn og unge innenfor disse temaene, og skal ivareta kunnskapsutvikling i forhold til både offer og overgripere. NKVTS skal ivareta sitt mandat gjennom å drive forskning, undervisning og veiledning samt formidling. Forskning Epidemiologisk forskning Med epidemiologisk forskning forstår vi forskning som har som formål å fremskaffe kunnskap om forekomst, årsaker, fordelinger i befolkningen og om hvilke konsekvenser de fenomenene vi studerer har for den enkeltes helse, fungering og velvære. NKVTS videreførte i 2008 sitt samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og NTNU om epidemiologisk forskning. Basert på gjennomførte helseundersøkelser er det gjort analyser av sammenheng mellom utsatthet for vold og overgrep og helse hos voksne. Rapport skal ferdigstilles. Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT og UNG-HUNT), Mor- Barn-undersøkelsen og Ung-Hubro brukes i til sammen 4 forskningsprosjekter om barn, mødre og ungdom: kjennetegn ved små barn utsatt for skade eksponering for potensielt traumatiserende hendelser hos gravide og unge mødre akseptabilitet og forståelighet av spørsmål om traumatisk eksponering (pilot) forekomst av potensielt traumatiserende hendelser hos ungdom sammenheng med sosiale forhold og fysisk og psykisk helse. Klinisk orientert forskning/intervensjonsforskning Med intervensjonsforskning forstår vi forskning som har som formål å beskrive, utprøve, og/eller vurdere tiltak overfor personer og grupper som rammes av vold og andre traumatiserende hendelser. Intervensjonsforskningen ved NKVTS består av prosjekter som har utgangspunkt i tilbud og tiltak innen helse, sosialomsorg og rettsvesen. Forskningen rommer prosjekter vedrørende forebygging og behandling, der barn, familier og voksne er målgrupper, med fokus både på innhold og organisering av tilbudene eller tiltakene. 9

12 Et større prosjekt vedr. traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn (TF-CBT) er i gang med finansiering fra Helsedirektoratet, NFR og Helse og rehabilitering. Studien er et randomisert kontrollert forsøk og undersøker kort- og langtidseffektene av traumefokusert kognitiv atferdsterapi på barn. Et prosjekt vedr. behandling og rehabilitering av traumatiserte asylsøkere og flyktninger pågår. Studien bygger på pasientdata fra to psykiatriske poliklinikker og fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere. En prospektiv studie om effekt av behandlingen ved Alternativ til vold er i oppstartfasen. En pilotstudie er i gang og skal avsluttes i april Et program for forskning rundt tidlig intervensjon er under oppbygging. Programmet er planlagt å bestå av prosjekter rettet inn mot ulike grupper og hendelser: voldtektsutsatte, personer utsatt for vold og ulykker, personer med traumebakgrunn som er nyankomne asylsøkere i Norge og barn som er utsatt for eller som er vitne til vold. To prosjekter er under planlegging i samarbeid med UUS samt mottak for unge mannlige asylsøkere. Behandlingsprosjektene gjennomføres i kontraktfestet samarbeid med praksisfeltet, først og fremst poliklinikker i psykisk helsevern. Forskning på katastrofer De fleste av prosjektene i forskningsprogrammet om tsunamikatastrofen er avsluttet. Tre doktorgradsprosjekter videreføres i 2009: en studie av berørte barn og deres foreldre, en studie av sorg- stress- og traumereaksjoner hos etterlatte samt en studie av opplevelser, reaksjoner og psykisk utviklingsforløp hos voksne som var i Sørøst-Asia og som ble direkte berørt av katastrofen. En oppfølgingsstudie vedr. nevropsykiatri hos katastrofeofre er igangsatt i samarbeid med Institutt for psykiatri, UiO. Senterets deltakelse i det treårige EU-prosjektet IPPHEC som skal utarbeide anbefalinger vedr. beredskap for psykososial oppfølging av katastroferammede, fortsetter. Prosjektet er et samarbeid mellom flere norske og europeiske institusjoner. Forskning på innsatspersonell To studier av innsatspersonell er avsluttet: En studie av stressmestring og helsepåvirkning hos ulike typer innsatspersonell (politi, journalister, representanter for humanitære organisasjoner) etter tsunamikatastrofen og en studie av stressmestring hos irakiske polititjenstemenn. En etterundersøkelse av helsetilstanden hos UNIFIL-personell ( ) 30 år etter tjenesten er i gang. Studien er et doktorgradsprosjekt. En prospektiv studie av stressbelastinger og reaksjoner hos ISAF-styrken i Afghanistan er i planleggingsfasen. Pilotstudie er gjennomført. Forskning på flyktningbarn og -unge Et prosjekt om psykososiale og sosiokulturelle betingelser for enslige mindreårige flyktningers mestring og utvikling er i oppstartfasen. Prosjektet er et samarbeid med FHI. 10

13 Forskning på vold mot eldre og funksjonshemmede En studie av utsatthet for vold og seksuelle overgrep hos funksjonshemmet ungdom i Oslo er i avslutningsfasen. En studie av vold og overgrep mot kvinner med nedsatt fysisk funksjonsevne pågår. Studien er et doktorgradsprosjekt. Krisesenterforskning Flere prosjekter vedr. krisesentrene er gjennomført eller i avslutningsfasen: Kartleggingsstudier av kompetanse, bemanning og tilgjengelighet, av endringer i brukersammensetningen samt av arbeidsmiljøet ved krisesentrene. Det er også laget en veileder om voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn beregnet på personell ved krisesentrene og det øvrige lokale hjelpeapparatet. Nye prosjekter/prosjektskisser Det er i gang arbeid med å utvikle nye prosjekter vedrørende Kunst og uttrykksterapi (KUT) for nyankomne enslige unge menn i transittmottak Barnehusene det faglige innholdet (terapi, medisinske undersøkelser, avhør) Utprøving av traumefokusert korttids behandlingsmetoder (EMDR/CBT) for traumatiserte flyktninger Handlingsplaner og forskningen ved NKVTS Nye oppgaver og prioriteringer Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Vendepunkt. Handlingsplanen ble lagt fram i desember 2007 og NKVTS er tillagt flere oppgaver: igangsette evaluering av ATVs hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere (tiltak 19) utarbeide mal for kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i samarbeid med RVTSene (tiltak 24) utarbeide kunnskapsstatus om vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne og deres hjelpebehov, og fremme forslag til tiltak for å styrke hjelpetilbudet til denne gruppen (tiltak 36 a) undersøkelse av vold og overgrep mot menn i nære relasjoner og deres hjelpebehov som grunnlag for videre metode- og tiltaksutvikling (tiltak 36b) undersøkelse av årsakene til endringer i brukersammensetningen ved krisesentrene (tiltak 36c) gjennomføre voldsmåling (tiltak 42) Tiltak 24 og 42 er gjennomført i 2008, de øvrige prosjektene er i gang. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ). Handlingsplanen ble lagt fram primo februar NKVTS ble tildelt flere oppgaver: etablere nasjonal kompetansefunksjon rettet mot kjønnslemlestelse (tiltak 5) kartlegge hvem som jobber med kjønnslemlestelse og deres kompetansebehov (tiltak 6) utvikling og tilpasning av informasjonsmateriell (tiltak 25) 11

14 Det er etablert en egen forskergruppe på tvers av senterets seksjoner og en ny forsker er rekruttert. Prosjekter er i gang innenfor samtlige tiltak. Videreføring av pågående virksomhet Mange av senterets forskningsprosjekter har vært eller er knyttet til regjeringens handlingsplaner Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner ( ) og Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). Disse prosjektene er knyttet til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) og er videreført eller avsluttet i 2008: Vold mot gravide Voldsutøvere, voldserfaringer og behandlingsforløp i et utvalg menn i behandling for partnervold ved Alternativ til Vold Menn som har begått seksuelle overgrep Kompetanse og tilgjengelighet ved krisesentrene Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn Mishandlede kvinners forventninger til og erfaringer med rettsapparatet Barn på krisesenter Disse prosjektene er knyttet til Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ): Epidemiologisk forskning basert på data fra HUNT 3, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Mor og Barn-undersøkelse Mor og Barn pilotundersøkelse Mor og Barn traumestudie Den vanskelige samtalen i barnevernet Behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer: Gutter som bruker vold Behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer: Barn og ungdom som har begått seksuelle overgrep mot jevnaldrende eller yngre barn og som mottar behandling for dette Opplæring og utprøving av traumefokusert kognitiv atferdsterapi i behandling av traumatiserte barn og unge (TF-CBT) Barnevernsvakta og barn som opplever vold i hjemmet Hjelp hva nå? (Undervisnings-DVD) Kartlegging av utredning for mulig barnemishandling ved norske barneavdelinger Forebygging av vold i oppdragelsen i familier med minoritetsbakgrunn 12

15 Undervisning Masterprogrammet «Psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer» er opprettet ved Universitetet i Oslo, som et erfaringsbasert deltidsstudium over tre år. Programmet er et samarbeid mellom NKVTS, Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Forberedelser av masterprogrammet har hatt høy prioritet i Studiestart er høsten Senteret har også i 2008 undervist ved et undervisningsprogram for seniorklinikere om behandling av traumatiserte barn og unge. Programmet ble gjennomført som et samarbeid mellom R-bup Sør og Øst, Nic. Waals institutt og NKVTS. Programmet startet i januar 2007 og ble avsluttet i desember I samsvar med strategisk plan har senterets undervisning i første rekke vært rettet mot universiteter og høgskoler. Det er undervist ved universitetene i Oslo, Bergen og Stavanger. Det er også undervist ved Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Hedmark, samt høgskolene i Telemark, Vestfold, Lillehammer, Nesna og ved Politihøgskolen i Oslo. I tillegg er det undervist ved sykehus og andre helseinstitusjoner, både ved psykiatriske poliklinikker og psykiatriske og somatiske sykehusavdelinger. Undervisningsoppdrag er også utført for statlige etater og institusjoner, for eksempel Barne- og likestillingsdepartementet, Politidirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og ulike politidistrikt. Det er også undervist ved spesialist- og etterutdanning i regi av profesjonsforeninger Norsk Psykologforening, Den norske legeforening samt for frivillige organisasjoner. I tillegg er det undervist ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og en rekke av Forsvarets avdelinger. 3 av senterets medarbeidere har studentundervisning som del av tillagte oppgaver i bistillinger ved Det medisinske fakultet og ved Psykologisk institutt, UiO. Veiledning Forskningsveiledning Medarbeidere ved senteret har hatt veiledning for 11 doktorgradsstudenter ved Institutt for psykiatri og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det gis også intern individuell veiledning for forskere i rekrutteringsstillinger: Det legges for øvrig stor vekt på gjennomføring av regelmessige interne forskningsmøter med discussant der senterets forskere har anledning til å presentere sine prosjekter. Studentveiledning Det er gitt veiledning til 14 mastergrads- og hovedfagsstudenter ved Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Vestfold. 13

16 Formidling Senteret skal legge til rette og formidle kunnskap med særlig fokus på praksisfeltet, kliniske beslutningstakere, brukere og brukerorganisasjoner og til allmennheten. Det er et mål i strategisk plan at senterets internettsider skal være den viktigste nasjonale inngangsporten til informasjon om vold og traumatisk stress. I henhold til dette legges det stor vekt på at hjemmesidene skal være oppdaterte, innholdsrike og oversiktlige. Fra hjemmesidene kan publikum gratis laste ned publikasjoner i fulltekst, bestille fra senterets bibliotek, og finne lenker til andre sentrale hjemmesider. Senteret har et spesialbibliotek som dekker senterets fagområder. I tillegg til betjening av interne brukere ytes det bibliotektjenester og formidling av faglitteratur til eksterne brukere. Media har vist stor interesse for senterets virksomhet. NKVTS har hatt et aktivt forhold til media i forbindelse med lanseringer av rapporter, og vi har brukt pressemeldinger til profilering. Mange medarbeidere har deltatt i debatt- og opplysningsprogrammer i radio og tv eller er blitt intervjuet eller har gitt faglige kommentarer til aviser. Senterets medarbeidere har i 2008 publisert 6 rapporter i forbindelse med at prosjekter er avsluttet, 11 artikler i tidsskrifter med referee og 2 artikler i andre tidsskrifter. I tillegg har forskerne bidratt med 11 kapitler i antologier. Det er holdt 40 presentasjoner på internasjonale konferanser, 16 på nasjonale konferanser. Senterets forskere var for øvrig bidragsytere som medredaktører eller som forfattere i tre bøker på eksterne forlag. Senteret arrangerte våren 2008 en «State of the art» -workshop om forskning på tidlig intervensjon som et ledd i å utvikle et forskningsprogram på intervensjonsforskning. I samarbeid med Forum for Familieforskning gjennomførte senteret dagsseminaret «Familieperspektiv på vold- og traumefeltet» 24. oktober. Senteret arrangerer regelmessige dagsseminarer for «Medisinsk faglig forum». Seminarene samler i første rekke barneleger, rettsmedisinere, gynekologer og sykepleiere som utfører eller er interesserte i medisinske undersøkelser av barn/ungdom der man mistenker overgrep (fysisk, seksuelt, emosjonelt) eller grov omsorgssvikt. Vanligvis er det også deltakelse fra Danmark, av og til fra Sverige. Det ble holdt to dagsseminarer i Utmerkelser Marianne Jakobsen (NKVTS) har, sammen med Trine Anstorp (RVTS-Øst) og Kirsten Benum (UiO), mottatt en internasjonal fagpris for sitt arbeid med å fremme traumeforståelse og traumeterapeutiske metoder i Norge på bakgrunn av boken «Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg» (Universitetsforlaget 2006), der de alle er redaktører. Boken er den første på dette fagfeltet på 14

17 norsk. Prisen ble utdelt i Chicago i november 2008 under den årlige konferansen til The International Society for the Study of Trauma and Dissociation (ISSTD). Internasjonale kontakter og internasjonalt samarbeid 2008 Professor Robert Pynoos, The National Child Traumatic Stress Network University of California, Los Angeles (UCLA), Los Angeles, USA, foreleste på seniorutdanningen, som er et samarbeid mellom RBUP Sør og Øst, Nic. Waals Institutt og NKVTS, mai Professor David Wolfe, Professor of Psychiatry and Psychology at the University of Toronto, Canada og sjefredaktør for Child Abuse & Neglect, har samarbeidet med senteret rundt opplegg for RVTS Nord og NKVTS og innføring av hans modell for forebyggende voldsarbeid. Tom Lundin, Per-Olof Michel, Kerstin Bergh Johannesson m. flere, Kunnskapscentrum för katastrofpsykiatri, Uppsala, Sverige, har samarbeidet med NKVTS rundt publisering av resultater fra ulike tsunamiforskningsprosjekter. Susanne Rosendal m. fl., Centre for Crisis and Disaster psychiatry, Rigshospitalet, København, har samarbeidet med NKVTS rundt publisering av resultater fra ulike tsunamiforskningsprosjekter. Senterets forskere har også vært gjesteforelesere ved utenlandske institusjoner, blant annet ved Institutionen för socialt arbetet, Stockholms universitet, i samarbeid med Karin Borgström. Ved New York Trauma Study Centre i USA, Childhood and society, Østerrike, EGS University i Sveits og Expressive Arts i Sverige. Forskere ved senteret samarbeider med utenlandske forskere om artikler og bøker. Blant andre kan nevnes Jonathan Bisson, Storbritannia, Jitender Sareen, Shay-Lee Belik, Murray Stein fra Canada, Per-Olof Michel og Prof. Margareta Hydén fra Sverige. Samarbeidet med International Aid Network (IAN), Serbia, vedr. forskningsprosjektet «Analysis of Traumatic Dreams» er videreført. Her deltar Valdimir Jovi og Slavko Ma ki fra IAN (Serbia), Stephan Hau, (Sverige), Bent Rosenbaum, (Danmark), Sverre Varvin (Norge), Tamara Fischmann og Marianne Leuzinger- Bohleber (Tyskland). Forsker ved senteret har vært konsulent i ekspertgruppen for European Asylum Curriculum Project, om teknikker for intervju av barn. Judy Cohen og Anthony Mannarino ved Center for Traumatic Stress in Children & Adolescents at the Allegheny General Hospital in Pittsburg, veileder forskere ved senteret i bruk av TF-CBT modellen for arbeid med traumatiserte barn. Stephen Shirk ved University of Denver, Co. Psychology Dept, har samarbeidet med senterets forskere i studien på terapeutisk allianse. Michael Lamb ved University of Cambridge, Psychology Dept. UK, har samarbeidet med NKVTS om forskning på barnehusene i Norge. 15

18 For øvrig deltar senterets forskere i en rekke internasjonale forskernettverk. Flere innehar lederverv. Senteret fikk høsten 2008 i oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet å utrede kostnads- og stillingsbeskrivelse for en treårig stilling for å bistå instanser i utvikling av prosjekter til EU-programmet «Daphne III, Program to combat violence against children, young people and women». Nasjonalt samarbeid Alternativ til vold (ATV) Atferdssenteret Amnesty Norge Barnehusene Barnevernet BUP-poliklinikker Folkehelseinstituttet Forsvarets sanitet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)/ Ung-HUNT Institutt for Samfunnsforskning Institutt for sjelesorg, Modum Bad Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) Kripos Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nic Waals institutt Nordlandsforskning NOVA Oslo kommune, Regnbueprosjektet Oslo legevakt Politidirektoratet Politihøgskolen De Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Redd Barna Regionsenter for barn og unges psykisk helse (RBUP) Senter for krisepsykologi Sinnemestring Brøset, samarbeid og planer om fremtidig synkronisering av effektstudie, samt felles søknad til forskningsrådet om prosjekt. (Palle) SINTEF helse Sykehuset Innlandet UDI Østlandsforskning 16

19 UiO: Institutt for kriminologi og rettssosiologi Institutt for offentlig rett Institutt for psykiatri Institutt for psykologi Institutt for spesialpedagogikk Institutt for helseadministrasjon og helseøkonomi Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (SSFF) Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) UiB: Institutt for samfunnsmedisin NTNU: Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Ullevål universitetssykehus: Avdeling for forskning og undervisning Barneklinikken Klinikk for Barnenevrologi, Habilitering og sosialpediatri Helsedirektoratet: Forskere fra senteret deltar i Helsedirektoratets gruppe om psykososiale tiltak etter katastrofer og ulykker veileder. 17

20 Organisasjon Direktør: Inger Elise Birkeland Ansatte pr 31. desember 2008 Ansatte uten seksjonstilknytning Stilling i % Øyvind Langsrud* forsker II Dr. scient. 50 Anne Lie Andreassen prosjektmedarbeider Sykepleier 100 *fra 1. mars Seksjon for faglig og administrativ støtte Leder: Eva Fannemel Stilling i % Eva Fannemel seksjonsleder Cand.philol. 100 Ragnhild Hellelend sekretær 60 Tore Indregard it-rådgiver Cand.polit. 100 Inger-Lise Johnsrud sekretær 100 Britta Karolin Martens spesialbibliotekar Cand. mag. 100 Hege Eriksen Oswald spesialbibliotekar Statens bibliotekhøgskole 100 Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner Leder: Lars Weisæth Stilling i % Christina Hagen* forsker III M.S.,M.A. (spes.klinisk nevropsykologi) 100 Trond Heir forsker II Dr. scient.(spes. psykiatri) 100 Ajmal Hussain stipendiat Cand.med. 100 Hege Kornør forsker II Dr. philos.( psykologi) 10 Pål Kristensen stipendiat Cand.psychol. 100 Ingrid Sønstebø prosjektkoordinator Cand.psychol. 100 Siri Thoresen forsker II Dr.psychol. 100 Arnfinn Tønnessen forsker II Dr.philos.(psykologi) 20 Lars Weisæth** seksjonsleder/forsker I Professor Dr. med. 100 *Fra 25. september. **Lars Weisæth er ansatt i Forsvaret, men har NKVTS som sitt arbeidssted. Han er også professor i bistilling ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 18

21 Seksjon for vold, familievold og seksuelle overgrep Leder: Ole Kristian Hjemdal Stilling i % Ingunn Rangul Askeland forsker III Cand.psychol. 50 Kristin Engnes prosjektkoordinator Sykepleier/jordmor 50 Yngvil Grøvdal forsker III/stipendiat Cand.polit.(kriminologi) 100 Ole Kristian Hjemdal seksjonsleder/forsker II Cand.sociol. 100 Paul Niklas Johansson* forsker II Ph. D.(Psykologi) 100 Wenche Jonassen forsker II Cand.polit. (sosiologi) 100 Solveig Laugerud** forsker III M.A.(rettssosiologi) 100 Vigdis Mathisen Olsvik *** forsker II Mag. art. i sosiologi 50 Randi Saur forsker III M.A. (sosialt arbeid) 100 Kristin Skjørten forsker I Dr. philos. (kriminologi) 100 Hanne Elisabeth Sogn forsker III Cand.polit. (sosiologi) 80 *Fra 1. februar,**fra 1. november, ***Ansatt ved Østlandsforskning, har 50 % av sin arbeidstid ved NKVTS. Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon Leder: Sverre Varvin Stilling i % Marianne Jakobsen forsker III Cand.med.(spes. psykiatri) 100 Inger-Lise Lien forsker I Dr. polit (antropologi) 100 Melinda Ashley Meyer forsker II Ph. D. (kunst- og uttrykksterapi) 50 Ann Myhrer prosjektsekretær Cand. mag. 60 Sissel Marie Neumayer forsker III Cand.polit. (antropologi) 100 Marianne Opaas forsker III/stipendiat Cand.psychol. 100 Elin Skogøy forsker III Cand.polit. (antropologi) 100 Sverre Varvin forsker II Dr. philos. (psykiatri) 50 19

22 Seksjon for barn og ungdom Leder: Grete Dyb Stilling i % Geir Øyvind Borgen forsker III Cand.med.(spes. pediatri) 100 Grete Anita Dyb seksjonsleder/forsker II Dr. med.(barnepsykiatri) 100 Gertrud Hafstad stipendiat Cand. psychol. 100 Marit Jacobsen forsker III M.A.(spesialpedagogikk) 100 Tine Kristin Jensen forsker II Dr. psychol. 100 Jannicke Støwer Kristiansen* prosjektkoordinator Cand.polit.(flerkulturell 100 og internasjonal utdannelse) Åse Langballe forsker II Dr. polit. (spesialpedagogikk)100 Mia Cathrine Myhre forsker III Cand.med. (spes. pediatri) 70 Egil Nygaard forsker III Cand. psychol. 100 Silje Mørup Ormhaug** forsker III Cand. Psychol. 100 Lutine de Wal Pastoor forsker II Dr.polit. (antropologi) 100 Line Anita Schou forsker III Cand.polit. (sosiologi) 100 Shirley Dowers Stormyren psykologspesialist Cand. psychol. 100 Sofia Carolina Øverlien forsker II Fil. dr. (sosiologi) 100 *fra 10. november, ** fra 1. februar Grete Dyb og Tine Jensen har begge vitenskapelige bistillinger ved UiO, hhv Institutt for psykiatri og Psykologisk institutt. 20

23 KATALOG Forsknings- og utviklingsprosjekter Epidemiologisk forskning NKVTS gjennomfører i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) et epidemiologisk forskningsprogram. Målet med programmet er å få bedre oversikt over potensielt traumatiserende hendelser og situasjoner, årsaksfaktorer og mulige konsekvenser. HUNT 3, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Prosjektleder: Grete Dyb Forsker: Line Schou Samarbeid: HUNT Periode: Oktober Mål: Kartlegge forekomst av potensielt traumatiserende hendelser hos ungdom, samt belyse sammenhenger mellom slike hendelser og sosiale forhold, psykisk og fysisk helse Metode: Ungdomsstudie som inkluderer spørsmål om vold og traumatisk stress i tillegg til helsedata Status: Pågår. Data er ferdig innsamlet. Prosjektsøknad er sendt til HUNT, De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Norsk sammfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Mor og Barn-undersøkelse Prosjektleder: Siri Thoresen Forskere: Grete Dyb og Anja Schanke Sundet (mastergradsstudent) Samarbeid: FHI og Psykologisk institutt, Universitatet i Oslo (UiO) Periode: Mål: Kartlegge eksponering for potensielt traumatiserende hendelser hos gravide og hos unge mødre, samt å analysere effekter på mors psykiske helse og livskvalitet, og effekter på psykisk helse og tilpasning hos barnet Metode: Analyse av spørreskjemadata fra FHIs Mor og Barn-undersøkelse Status: Pågår. Artikkel under skriving Mor og Barn pilotundersøkelse Prosjektleder: Siri Thoresen Forsker: Carolina Øverlien Samarbeid: FHI Periode:

24 Mål: Undersøke akseptabilitet og forståelighet av spørsmål om traumatisk eksponering Metode: Anonym web-studie til kvinner i Oslo Status: Er i publiseringsfasen. En artikkel er akseptert av internasjonalt tidsskrift. Mor og Barn-undersøkelse: Kjennetegn ved små barn utsatt for skade Prosjektleder: Grete Dyb Forsker: Mia Myhre Samarbeid: FHI og Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus (UUS) Periode: Høst Mål: Identifisere risikofaktorer for at små barn blir utsatt for skade. Arbeidet skal inngå i doktoravhandling ved Det medisinske fakultet Metode: Statistisk analyse av epidemiologiske data fra FHIs Mor og Barn-undersøkelse Status: Pågår. Forsker er tatt opp i doktorgradsprogram ved Det medisinske fakultet, UiO. Kartlegging av utredning for mulig barnemishandling ved norske barneavdelinger Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Mia Myhre og Anne Lindboe Samarbeid: Barneklinikken og Klinikk for Barnenevrologi, Habilitering og sosialpediatri, UUS Periode: Mål: Kartlegge omfanget av utredning for fysisk barnemishandling ved norske barneavdelinger, og skaffe en oversikt over typer saker og utredningspraksis Metode: Prospektiv tverrsnittsstudie over et år Status: Pågår. Datainnsamling avsluttes mars Vold og seksuelle overgrep mot ungdom i Oslo Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Line Schou, Grete Dyb og Siri Thoresen Samarbeid: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), rapport for Oslo kommune Periode: Mål: Analyser av forekomst av vold og seksuelle overgrep mot ungdommer i Oslo Metode: Kvantitative analyser av FHI s ungdomsundersøkelse Status: Pågår. I analyse- og skrivefase. Funksjonshemmet ungdom utsatt for vold og seksuelle overgrep i Oslo Prosjektleder: Grete Dyb Forskere: Line Schou, Grete Dyb og Siri Thoresen Periode: Mål: Få kunnskap om utsatthet hos funksjonshemmet ungdom 22

25 Metode: Kvantitative analyser Status: Pågår. I analyse- og skrivefase. Vold og overgrep mot kvinner med nedsatt fysisk funksjonsevne Prosjektleder: Vigdis Mathisen Olsvik Forsker: Vigdis Mathisen Olsvik Periode: Mål: Få kunnskap om typer av overgrep, den sosiale konteksten og omfanget av overgrep mot kvinner med nedsatt fysisk funksjonsevne sett i et maktperspektiv ved bruk av begrepet interseksjonalitet. Metode: Dybdeintervjuer med 13 kvinner med ulike fysiske funksjonsnedsettelser, samt en sammenlignende spørreundersøkelse av kvinner med og uten funksjonsnedsettelser. Status: Pågår. Doktorgradsarbeid i analyse- og skrivefasen. Vold mot voksne i Norge Prosjektleder: Ole Kristian Hjemdal Forskere: Ole Kristian Hjemdal, Hanne Sogn, Line Anita Schou Samarbeid: FHI Periode: Mål: Få kunnskap om utsatthet for potensielt traumatiserende hendelser hos voksne, fordeling i befolkningen og sammenheng med fysisk og psykisk helse Metode: Det er gjort analyser i forhold til voldsutsatthet hos voksne basert på tidligere innsamlede data fra helseundersøkelser Status: Pågår. Er i analysefasen. Vold mot gravide Prosjektleder: Ole Kristian Hjemdal Forsker: Ole Kristian Hjemdal Prosjektmedarbeider: Kristin Engnes Samarbeid: Alternativ til vold (ATV) Telemark og kommuner i fylket Periode: Mål: Prøve ut metoder for screening av vold mot gravide ved graviditetskontroller Metode: Screening av alle gravide i fire kommuner i Telemark i en periode på ca 10 mnd. Spørreskjema om opplevelse av screeningen. Oppfølging av de voldsutsatte som ønsker det Status: Pågår. Er i analysefasen. Enslige mindreårige flyktninger: utvikling, mestring, deltakelse og inkludering (UMDI) Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor Forsker: Lutine de Wal Pastoor Samarbeid: FHI/UngKulprosjektet Periode:

26 Mål: Å få bedre kunnskap om psykososiale og sosiokulturelle betingelser for enslige mindreårige flyktningers utvikling, mestring, deltakelse og inkludering med et særlig fokus på skolen. Metode: Intervju og spørreskjema. Status: Pågår. Forberedelsesfasen, datainnsamling. Psykisk helse i mottak: En oppfølgingsundersøkelse Prosjektleder: Nora Sveaass Forsker: Lars Erik Eide Johansen og Marianne Jakobsen Periode: Mål: Etterundersøke asylsøkere fra første prosjektfase og søke å få informasjon om endringer av psykiske symptomer etter at asylsøkere har oppholdt seg i mottak over lengre tid, få oversikt over behandlingstilbud og -behov hos asylsøkere, og se på mulige effekter av endret oppholdsstatus Metode: Intervjuundersøkelse med deltakere fra prosjektets del en Status: Avsluttet. Rapport under utarbeiding. Klinisk orientert forskning/intervensjonsforskning Forebygging av vold i oppdragelsen i familier med minoritetsbakgrunn Prosjektleder: Nora Sveaass Forskere: Sissel Neumayer og Melinda Meyer Periode: Mål: Utarbeide en kunnskapsstatus vedrørende tiltak som tar sikte på å forebygge og redusere bruk av vold i oppdragelsen i familier med minoritetsbakgrunn Metode: Litteratur- og feltstudier Status: Avsluttet. Rapport utarbeidet. Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Prosjektleder: Sverre Varvin Forskere: Marianne Opaas (doktorgradskandidat) og Sverre Varvin Samarbeid: Psykologisk institutt, UiO, psykiatriske poliklinikker, privatpraktiserende psykologer og psykiatere Periode: Mål: Øke kunnskap om virkninger av ekstrem traumatisering. Undersøke naturalistiske behandlingsforløp i psykisk helsevern og studere faktorer både i, og utenfor behandlingen. Metode: En naturalistisk, kvalitativ og kvantitativ, longitudinell studie. 3 delprosjekter. Status: Datainnsamling pågår. 24

27 Studie av behandlingseffekt ved ATV (pilot) Prosjektleder: Paul Niklas Johansson Forskere: Ingunn Rangul Askeland og Paul Niklas Johansson Samarbeid: ATV og Psykologisk institutt, UiO. Periode: Status:Pilotstudie som skal inkludere 15 klienter. Skal være ferdig i april Effekt av behandling ved ATV en prospektiv studie Prosjektleder: Paul Niklas Johansson Forsker: Ingunn Rangul Askeland Samarbeid: Alternativ til Vold (ATV). Periode: Mål: Vurdere effekten av behandlingsmetoder ved ATV. Undersøke klientegenskaper/karakteristika, beh.intervensjoner og prosesser/mekanismer som har betydning for behandlingsresultat. Metode: Naturalistisk evt. kvasieksperimentelt design. Status: Prosjektskisse er utarbeidet. Prosjektleder og forsker ansatt. Menn som har begått seksuelle overgrep Prosjektleder: Wenche Jonassen Forsker: Thore Langfeldt Samarbeid: Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) Periode: Mål: Undersøke hvordan det er gått med de pasientene som i perioden 1983 til 2006 gikk i behandling ved IKST fordi de har begått eller er redde for å begå seksuelle overgrep Metode: Typologisk analyse av menn som har forgrepet seg på barn. Det gjøres en analyse av hvordan det har gått med dem som har gjennomgått behandling. Status: Avsluttet. Den vanskelige samtalen Prosjektledere: Åse Langballe og Kari Trøften Gamst Forskere: Åse Langballe og Kari Trøften Gamst Samarbeid: Institutt for spesialpedagogikk, UiO, barnevernet og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Øst. Periode: Mål: Utprøve, tilpasse og implementere en rettslig intervjumetode til det barnefaglige feltet Metode: Effektstudie. Implementering av en barneintervjumetode. Kvalitative og kvantitative analyser Status: Avsluttet. Rapport under skriving. 25

28 Traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn: En prosess- og effektstudie Prosjektleder: Tine K. Jensen Forskere: Shirley Dowers Stormyren, Silje Mørup Ormhaug, Ingrid Sønstebø Samarbeid: Center for Traumatic Stress in Children & Adolescents at the Allegheny General Hospital in Pittsburg, University of Denver, Co. Psychology Dept. Det medisinske fakultet, UiO, Institutt for Health Management and Health Economics, Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Periode: Mål: Forstå mer om hva som er gode behandlingsmetoder i arbeid med barn og unge som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Undersøke kort- og langtidseffektene av traumefokusert kognitiv atferdsterapi på barn, og hva som virker inn på behandlingsutfall. Metode: Randomisert kontrollert design Status: Datainnsamling pågår. Tidlig intervensjon. Kunst og Uttrykksterapi (KUT) for nyankomne enslige mindreårige gutter ved transittmottak Prosjektleder: Melinda Meyer Forskere: Melinda Meyer, Trond Heir Samarbeid: Hege Kornør, FHI, Hvalstad Mottakssenter, psykiatriske poliklinikker, KUT-terapeuter og psykologer. Periode: Mål: Målet er å undersøke om KUT kan forebygge forverring av psykiske og adferdsproblemer og øke fungering i hverdagen hos enslige mindreårige gutter på transittmottak. Metode: En naturalistisk, kvalitativ og kvantitativ, longitudinell studie. Tre delprosjekter. Status: Prosjektbeskrivelse under arbeid, utprøving av intervensjonsmodell med KUT. Tidlig intervensjon. Barnevernsvakta og barn som opplever vold i hjemmet Prosjektleder: Carolina Øverlien Forsker: Carolina Øverlien Periode: Mål: Undersøke barns (som opplever vold i hjemmet) opplevelser av barnevernsvakta i Oslo Metode: Feltstudie, kvalitative intervjuer Status: Avsluttet. Prosjektrapport ferdigstilt. Tidlig intervensjon. Medikamentell intervensjon Clonidin Prosjektleder: Øyvind Ekeberg, UUS Forskere: Øyvind Ekeberg, Trond Heir, Hege Kornør Samarbeid: UUS Periode: 26

29 Mål: Medikamentell intervensjon på skadepasienter ved UUS. Metode: Randomisert, kontroller studie (RCT) Status: Det søkes om finansiell støtte fra Norges forskningsråd (NFR) Katastrofeforskning De fleste av prosjektene i Tsunamiprogrammet er i avslutningsfasen eller avsluttet. Tre doktorgradsprosjekter skal avsluttes i Noen oppfølgingsstudier pågår. Tsunamien i Sørøst-Asia: Opplevelser og reaksjoner hos de som var der nevropsykiatri hos katastrofeofre Prosjektleder: Trond Heir Forskere: Trond Heir, Christina Hagen. Samarbeid: Avdeling for forskning og undervisning, Psykiatrisk divisjon, UUS, vedr. den delen som omhandler «Biologisk psykiatri». Periode: 2008 Mål: Undersøke opplevelser, reaksjoner og psykisk utviklingsforløp hos barn og voksne som var i Sørøst-Asia og som ble direkte berørt av katastrofen Metode: Nevropsykologiske undersøkelser på katastrofeofre. Status: Pågår. Tsunamien i Sørøst-Asia: Opplevelser og reaksjoner hos de som var der oppfølgingsstudie Prosjektleder: Trond Heir Forsker og veileder: Trond Heir og Lars Weisæth Medarbeider: Doktorgradsstipendiat Ajmal Hussain Periode: Finansiering: Norges forskningsråd Mål: Undersøke psykiske helsekonsekvenser av katastrofeeksponering (2004 tsunami) hos voksne, særlig langtidseffekter og symptomforløp. Identifisere prediktorer for alvorlig psykiske problemer etter tsunamien. Etablere prevalens av forskjellige katastroferelaterte psykiske sykdomstilstander. Undersøke psykometriske egenskaper ved de norske versjonene av psykiatriske selvrapporterings instrumenter. Metode: Spørreskjemaundersøkelse, et halvt år og to år etter katastrofen. Dybdeintervjuer av de som var i Khao Lak, 2 ½ år etter katastrofen. Status: Pågår. Analysefase. Artikler er under utarbeidelse. 1 artikkel er innsendt til internasjonalt tidsskrift. Avsluttes i Tsunamien i Sørøst-Asia: Berørte barn og foreldre Prosjektleder: Tine Jensen Forskere: Grete Dyb, Ane Ellestad, Gertrud Hafstad, Camilla Vibe Lindgaard Prosjektperiode:

30 Mål: Å forstå mer av hvordan katastrofer virker inn på familier, med spesielt fokus på barn Metode: Intervjuundersøkelse, 10 måneder etter, blant barn og voksne som opplevde tsunamien i 2004 Status: Pågår. Rapport ferdigstilt (NKVTS-rapport nr 4/2008). En artikkel er akseptert i internasjonalt tidsskrift. Tsunamien i Sørøst-Asia: En longitudinell studie av berørte barn og deres foreldre Prosjektleder: Tine Jensen Forskere: Grete Dyb, Gertrud Hafstad (doktorgradsstipendiat), Egil Nygaard Periode: Mål: Å forstå mer om langtidseffekter naturkatastrofer kan ha på barn, deres foreldre og familien Metode: Ny intervjuundersøkelse blant barn og voksne som opplevde tsunamien etter 2 1/2 år Status: Pågår. Rapport ferdigstilt (NKVTS-rapport nr 4/2008). Analyser og artikkelskriving pågår. Tsunamien i Sørøst-Asia: Når katastrofen rammer moderlandet. Tsunamien i et eksilperspektiv Prosjektleder: Nora Sveaass Forskere: Kåre Moen og Sissel Neumayer Mål: Undersøke reaksjoner hos personer i Norge som har sin opprinnelse på Sri Lanka og i Aceh-provinsen i Indonesia og beskrive og vurdere tiltak og aktiviteter som ble iverksatt i etterkant av flodbølgekatastrofen. I. Katastrofen som rammet landet vi flyktet fra. Tsunamien i et acehnesisk eksilperspektiv Forsker: Kåre Moen Periode: Metode: Intervjuundersøkelse og kvalitative intervjuer Status: Avsluttet. Rapport foreligger (NKVTS-rapport nr 5/2007) II. Når tankene er et annet sted norske tamilers situasjon og møte med hjelpere etter tsunamikatastrofen. Forsker: Sissel Neumayer Periode: Metode: Kvalitative intervjuer Status: Avsluttet. Tsunamien i Sørøst-Asia: Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen Prosjektledere: Frank Meyer, Høgskolen i Oslo (HiO), og Ole Kristian Hjemdal, NKVTS Forskere: Frank Meyer og Toril Storholt Samarbeid: HiO 28