Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress INNHOLD

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Senteret startet sin ordinære drift 1. januar Følgende virksomheter inngikk fra denne dato i selskapet ved virksomhetsoverdragelse: Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (Oslo kommune), Kompetansesenter for voldsofferarbeid (Høgskolen i Oslo), Psykososialt senter for flyktninger (Universitetet i Oslo). Selskapet har også ressurser fra Kontoret for katastrofepsykiatri (Forsvarets sanitet og Universitetet i Oslo). Fem departementer står bak opprettelsen av selskapet og finansierer i hovedsak driften: Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Tidligere Sosialdepartementet), Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet (Tidligere Barneog familiedepartementet) og Forsvarsdepartementet Senterets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, utdanning, veiledning og rådgivning samt formidling. Senteret skal ikke drive klinisk virksomhet, men det er en forutsetning at virksomheten har forankring i praksisfeltet. INNHOLD Rollen som nasjonalt kunnskapssenter... 1 Styret... 2 Styrets beretning Organisasjon... 5 Senterets virksomhet... 6 Hovedoppgaver... 6 Forskning og utviklingsarbeid... 6 Undervisning... 7 Veiledning... 8 Formidling... 9 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Virksomheten i seksjonene Seksjon for administrativ og faglig støtte. 12 Seksjon for vold, familievold og seksuelle overgrep Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon Seksjon for barn og ungdom Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner Vedlegg 1: Forsknings- og utviklingsprosjekter Vedlegg 2: Publisering Vedlegg 3: Personale Vedlegg 4: Årsregnskap NOEN NØKKELTALL FOR 2005 Antall årsverk 34,7 Antall ansatte pr forskningspersonale 30 - forskerårsverk 21,2 Omsetning i MNOK 23,4 Antall FOU-prosjekter: 31 Publikasjoner - rapporter 2 Ekstern publisering - artikler i internasjonale 5 tidsskrift med referee - artikler i tidsskrift og bøker 19 NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS Bygning 48, Kirkeveien 166, 0407 Oslo Organisasjonsnummer: Telefon: Fax: E-post: postmottak@nkvts.unirand.no Web:

3 Rollen som nasjonalt kunnskapssenter NKVTS sitt andre leveår har vært et fortsatt oppstartsår. Men 2005 har også vært et år der vi har fått erfaring med roller og forventninger til et nasjonalt kunnskapssenter. Vi har fungert som rådgivere for oppdragsdepartementer og direktorater. Vi har på oppdrag fra departementene planlagt og startet opp et større forskningsprogram knyttet til Tsunamikatastrofen. Vi har deltatt i grupper som utreder ulike spørsmål innenfor våre temaområder, herunder bidratt til planlegging av regionale ressursmiljøer innen volds- og traumefeltet. Vi mottar mange henvendelser fra behandlere og pasienter som vi henviser videre til rette instanser. Vi er etterspurt av mediene. Vi har deltatt på internasjonale konferanser som key note-peakers og lagt fram papers. Vi har hatt stor pågang fra tjenesteapparat og undervisningsinstitusjoner om undervisning og veiledning. Alt dette er spennende oppgaver som reflekterer at våre temaområder er i tiden. Men det reiser også spørsmålet om å finne balansegangen mellom å levere i forhold til alle enkelthenvendelser versus å tenke langsiktig forskning og kunnskapsutvikling. Et nasjonalt, forskningsbasert kunnskapssenter, slik NKVTS skal være, kan ikke være alt for alle. Desto viktigere er det å legge strategier for å utvikle og spre kunnskapen til alle som trenger den. NKVTS har i første halvår 2005 fullført arbeidet med sin første strategiske plan og delstrategier for forskning, undervisning, formidling og personale. Det betyr at viktige valg er gjort for perioden Styret har valgt å fokusere virksomheten på å bygge opp en basis av forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for undervisning, utviklingsarbeid, veiledning/rådgivning og formidling. NKVTS har en visjon som gir oss noe å strekke oss etter vi skal gjennom forskning på internasjonalt nivå være en pådriver i den nasjonale kompetanseutviklingen innenfor fagfeltet vold og traumatisk stress. De to delene av visjonen henger sammen det er gjennom forskning på internasjonalt nivå vi får legitimitet og tillit i det nasjonale fagfeltet, og kan gi gode råd og veiledning som kommer både praksisfeltet og relevante myndigheter til nytte. Det er viktig å ha strategier på plass. Det gir viktige signaler for de prioriteringene vi må gjøre. Samtidig er det viktig hele tiden å være oppdatert på hva som er kunnskapsbehovene, hvor kunnskapsfronten er og hvordan vi kan bidra til å utvikle ny kunnskap. For å være oppdatert må vi ha gode samarbeidsrelasjoner til praksisfeltet, til de regionale ressursmiljøene, til universitet og høgskoler og til nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer innen våre fagfelt. Det er avgjørende for suksessen til et nasjonalt kunnskapssenter at vi klarer å etablere og dyrke slike samarbeidsrelasjoner. NKVTS er på vei. Vi har mange utfordringer. Men vi har også mange ressurser. Vi har krevende oppdragsdepartementer som ønsker mye, raskest mulig. Vi har et styre som gir god støtte og klare prioriteringer. Vi har ikke minst motiverte medarbeidere som har ideer, engasjement og gjennomføringsevne. Takk for flott innsats og godt samarbeid i Inger Elise Birkeland Direktør 1

4 Styret Fra venstre: Erik Gulbrandsen, Trine Normann, Bjørn Hol, Magne Raundalen og Wenche Jonassen Styret har fem medlemmer med personlige vara. To medlemmer oppnevnes av Universitetet i Oslo, to oppnevnes av Sosial- og helsedirektoratet. Ett medlem med varamedlemmer velges av de ansatte. Styrets medlemmer: Bjørn Hol, Oslo (leder) Magne Raundalen, Bergen (nestleder) Erik Gulbrandsen, Rælingen Trine Normann, Oslo, fast medlem fra Wenche Jonassen, Oslo, ansattes representant Varamedlemmer: Dag Album, Oslo Trine Normann, Oslo, fast medlem fra Aud Karin Bjørn, Tromsø, nytt varamedlem fra Wenche Hanneborg, Oslo Johans Tveit Sandvin, Bodø Sverre Varvin, Oslo Melinda A. Meyer, Oslo Yngvil Grøvdal, Bærum Inger Elise Birkeland, ble ansatt som senterets direktør med virkning fra , og gikk ut av styret fra samme dato. Styret har hatt 7 møter i Det er gjennomført 2 kontaktmøter mellom oppdragsdepartementene og styret, og

5 Styrets beretning 2005 Virksomheten og hvor den drives Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS (NKVTS) ble stiftet 17. november Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Selskapet har forretningsadresse i Oslo. Fem departementer står bak opprettelsen av selskapet og finansierer i hovedsak driften. Selskapet startet sin ordinære drift 1. januar Selskapets formål er å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Selskapets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, utdanning, veiledning og rådgivning samt formidling. Arbeidet skal ha et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatte helse- og sosiale, kulturelle, rettslige, biologiske og psykologiske forhold og tilnærminger. Virksomheten skal ha et internasjonalt akademisk nivå og være internasjonalt orientert. Selskapet skal ikke drive klinisk virksomhet, men det er en forutsetning at virksomheten har forankring i praksisfeltet. Virksomhetens prioriteringer og innretning og aktiviteter i 2005 baserer seg bl.a. på senterets vedtatte strategi og på oppdragsbrev fra de finansierende departementene. Det ble i 2005 igangsatt et større forskningsprogram knyttet til Tsunamikatastrofen. Det er også planlagt og igangsatt et større prosjekt knyttet til psykisk helse i asylmottak. I første halvdel av driftsåret har senteret fullført arbeidet med strategier for virksomheten for perioden Det ble inngått samarbeidsavtaler med Institutt for psykiatri og Institutt for spesialpedagogikk, begge Universitetet i Oslo. Det arbeides med avtaler med Psykologisk institutt og Institutt for kriminologi og rettssosiologi, også Universitetet i Oslo, samt med praksisfeltet. Det er etablert samarbeid med Folkehelseinstituttet vedrørende et program for epidemiologisk forskning; en bred undersøkelse av forekomsten av vold og overgrep i Norge. Fortsatt drift Årsoppgjøret avlegges etter regnskapslovens bestemmelser, og styret bekrefter at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningene om fortsatt drift. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2005 var på ca 6,2 %, mot 4,3 % i Økningen skyldes at vi i løpet av året hadde flere langtidssykmeldinger. Vi legger vekt på dialog med og oppfølging av de sykmeldte. Som helsefremmende tiltak er det ved innkjøp av inventar lagt vekt på møblering som gir god og fleksibel arbeidsstilling. Selskapet har ikke hatt arbeidsulykker. Likestilling Selskapet har pr ansatte. Av disse er 32 kvinner. 3 av 5 seksjonsledere er kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 2 kvinner. Ytre miljø Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø. Veien videre NKVTS er fortsatt en ung virksomhet, og året 2005 har på noen områder vært en videreføring av konsolideringen av selskapet. De strategiske planene er ferdigstilt, og man har en faglig solid 3

6 grunnbemanning på plass. Året har likevel først og fremst vært en periode med sterk utvikling innenfor flere av senterets primære arbeidsområder; forskningsaktiviteten har vært stor, man har kommet et godt stykke videre med samarbeidsrelasjonene med universiteter og høgskoler og med praksisfeltet, og det er utviklet gode og informative websider. Styret har møtt en stab av entusiastiske og dyktige medarbeidere som til sammen gir god faglig bredde til senterets virksomhet. Hver især og som en del av fellesskapet har medarbeiderne stått fram med ambisjoner om at senteret skal være en viktig bidragsyter til kunnskapsutvikling og -formidling, nasjonalt og internasjonalt. Styret ser med glede på at senterets forskning i stadig økende grad drar nytte av tverrfagligheten i senteret. For den videre utviklingen av senterets forskningsstyrke ser styret det for øvrig som viktig at det etableres gode kontakter med internasjonale forskningsmiljøer. Oslo 14. februar

7 Organisasjon Direktør: Inger Elise Birkeland NKVTS hadde pr ,7 aktive årsverk fordelt på 45 medarbeidere. 30 medarbeidere var i forskerstillinger, dette utgjorde 21,2 forskerårsverk. Fordelingen av stillinger på den enkelte seksjon: Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner: 2 faste forskerstillinger (2 årsverk), 5 prosjektstillinger (2,7 årsverk). Seksjon for vold, familievold og seksuelle overgrep: 5 faste forsker- og FoU-stillinger (5 årsverk), 4 forskerstillinger tilknyttet avtale med Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi (2 årsverk), 2 prosjektstillinger (0,9 årsverk). Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon: 8 faste forsker- og FoU-stillinger, (6,5 årsverk), 2 prosjektstillinger (1,5 årsverk). Seksjon for barn og ungdom: 5 faste forsker- og FoU-stillinger (5 årsverk), 3 forskerstillinger tilknyttet avtale med Alternativ til vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi (1,5 årsverk), 1 prosjektstilling (1 årsverk). Seksjon for administrativ og faglig støtte: 7 faste stillinger (6,6 årsverk). I 2005 er en av senterets medarbeidere tildelt graden dr. psychol., en medarbeider er tildelt graden dr. med. En medarbeider har fått godkjent sitt doktorgradsarbeid til forsvar for graden dr. psychol. Disputas er berammet til mars For detaljert oversikt over ansatte i hver enkelt seksjon, se vedlegg. 5

8 Senterets virksomhet NKVTS har følgende visjon for sin virksomhet: Senteret skal gjennom forskning på internasjonalt nivå være en drivkraft i den nasjonale kompetanseutviklingen innen fagfeltet vold og traumatisk stress. Visjonen er nedfelt i Strategisk plan , og er en grunnsetning for virksomheten. Senteret har i 2005 ferdigstilt strategidokumenter for perioden : Strategisk plan samt utdypende strategier for forskning, undervisning, formidling og personalpolitikk. De strategiske planene legger opp til å målrette virksomheten både når det gjelder målgrupper, resultater og tjenester. NKVTS skal i strategiperioden dreie virksomheten mot forskningsprosjekter, produksjon av forskningsresultater og publisering av originalartikler. Senteret skal ha et nasjonalt nedslagsfelt, og det legges særlig vekt på samhandling med de regionale ressursmiljøene for selvmordsforebygging, vold og traumefeltet og samarbeid med universiteter og høgskoler. Sammen med senterets strategiske planer er det årlige oppdragsbrevet fra oppdragsdepartementene retningsgivende for virksomheten ved NKVTS. Departementene har forventninger om at senteret skal være en viktig aktør som kunnskapsutvikler og -leverandør innenfor sine fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. I oppdragsbrevet for 2005 heter det: NKVTS har i oppgave å ivareta nasjonale forskningsoppgaver på vold- og traumefeltet på høyt vitenskapelig nivå. Senteret skal også utvikle kunnskap på internasjonalt akademisk nivå, og være premissleverandør med hensyn til for eksempel utvikling av nye tiltak, metodeutvikling og undervisning. Departementene legger videre vekt på at NKVTS i sitt planarbeid for både forskning, undervisning og utviklingsarbeid skal videreføre prosjekter som er relevante i henhold til oppdragsbrevet, og arbeide for å etablere samarbeid med nasjonale og regionale fagmiljøer. Hovedoppgaver Senterets hovedoppgaver er forskning, utviklingsarbeid, undervisning, veiledning og rådgivning samt formidling. Senteret arbeider innenfor rammen av 4 temaområder: Stressmestring og kollektive belastningssituasjoner, vold, familievold og seksuelle overgrep, flyktninghelse og tvungen migrasjon samt barn og ungdom. Senterets oppgaver skal utføres på en slik måte at et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv samt kjønns- og aldersperspektivet ivaretas innenfor alle temaområdene. Forskning og utviklingsarbeid Forskningen skal omfatte både biologiske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold, og skal være på høyt vitenskaplig nivå. I forskningsstrategien legges det vekt på at senteret skal drive forskning som er pålitelig og relevant for fagfeltet vold og traumatisk stress, og bygge nettverk med andre kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt. Som ledd i å nå disse målene arbeides det med å utvikle et forskningsprogram for senteret. Her inngår m.a. avklaring av kunnskapsstatus og forskningsbehov innenfor senterets fagområder, samt avklaring av kriterier for hvilke forskningstemaer eller -områder senteret skal prioritere. Et internt forskningsseminar over to dager høsten 2005 var oppstarten på å få senterets medarbeidere med i en prosess om et slikt forskningsprogram. 6

9 NKVTS har i 2005 lagt vekt på at senterets forskningsevne skal styrkes. Tiltak for å oppnå dette har blant annet vært å etablere forskningsmøter for presentasjon og diskusjon av forsknings- og utviklingsprosjekter. Det har også vært lagt vekt på å gi medarbeiderne god veiledning samt økonomisk støtte til å presentere sin forskning på internasjonale konferanser. Videre har senteret i løpet av året hatt besøk av forskere fra internasjonalt anerkjente forskningsinstitusjoner. Disse har holdt gjesteforelesninger eller har hatt miniseminarer om forskningsmetode og har gitt veiledning til senterets forskere. Gjennom oppdragsbrevet fra de finansierende departementene knyttes mange av senterets forsknings- og utviklingsoppgaver i 2005 opp mot regjeringens handlingsplaner mot vold og overgrep, og flere av tiltakene i handlingsplanene er tillagt/skal tillegges senteret. Dette gjelder særlig: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) Øvrige oppgaver det legges særlig vekt på i oppdragsbrevet er: Forprosjektet Psykisk helse hos asylsøkere i mottak Forskningsprogram om Flodbølgekatastrofen Planlegging av samarbeid med regionale ressursmiljøer på selvmordsforebygging, vold- og traumefeltet. Det er i 2005 planlagt og under gjennomføring flere store forskningsprosjekter der alle eller flere av seksjonene deltar. Det beste eksempelet på dette er Tsunamiprogrammet der det også er inngått samarbeid med Høgskolen i Oslo. Et annet eksempel er samarbeid med Folkehelseinstituttet om et epidemiologisk forskningsprogram som startet i Nærmere omtale av forsknings- og utviklingsaktiviteten er gitt i de seksjonsvise gjennomgangene. I vedlegg I gis en oversikt over pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved senteret. Nærmere beskrivelser av de enkelte prosjektene er tilgjengelig på senterets websider, Undervisning NKVTS har satt som mål i strategisk plan at temaet vold og traumatisk stress skal etableres som et sentralt fagområde innen aktuelle undervisningsinstitusjoner og i praksisfeltet. Senterets undervisningsvirksomhet skal i første rekke rette seg mot universiteter og høgskoler. En slik strategi innebærer at senteret må prioritere strengt når det gjelder å ta på seg undervisningsoppdrag. Ved utgangen av 2005 er det satt i gang et utredningsarbeid med sikte på å avklare det eksisterende undervisningstilbudet og kunnskapsbehovet innen senterets fagområder ved universiteter og høgskoler. Det er i 2005 inngått avtale med Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo. Avtaler med Psykologisk institutt og Institutt for Spesialpedagogikk, også ved Universitetet i Oslo, er under inngåelse. Det er også tatt kontakt med Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO om tilsvarende avtale. NKVTS har en muntlig avtale med Psykologisk institutt ved NTNU om at senteret skal bidra med undervisning til den obligatoriske delen av læreplanen. NKVTS vil ta kontakt med enkelte fakulteter/institutter ved Universitetet i Bergen med sikte på å tilby tilsvarende avtaler som de som er inngått eller er under inngåelse ved Universitetet i Oslo. Ved Høgskolen i Oslo legges det om til flerfaglige mastergradsprogrammer. NKVTS samarbeider med Avdeling for Økonomi, kommunal- og sosialfag (ØKS) om innpassing av temaene vold og traumatisk stress. I samarbeid med Regionsenter for Barne- og ungdomspsykiatri Øst og Sør, har medarbeidere fra NKVTS deltatt i utvikling av videreutdanningsprogram i traumerarbeid med barn. 7

10 I samarbeid med Seksjon for selvmordsforebygging, Universitetet i Oslo, har NKVTS deltatt i drøfting av masterprogram om selvmord, rus og traumer. Arbeidet fortsetter i NKVTS har konsentrert undervisningen innenfor fagfeltet vold og traumatisk stress til universitet og høgskoler, samt etterutdanning i regi av behandlingsinstitusjoner og profesjonsforeninger. I påvente av etablering av et ressursmiljø for flyktninger i Helse Øst er det i 2005 gjennomført noe klinisk rettet undervisning. For øvrig var året 2005 undervisningsmessig naturlig nok preget av behovet i Norge for å styrke katastrofeberedskapen. Dette har involvert NKVTS i undervisning og øvingsaktiviteter i forhold til flere departementer, direktorater samt frivillige organisasjoner. Senterets undervisning i 2005 har vært fordelt slik: Universitetet i Oslo (Det medisinsk fakultet, Rikshospitalet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det odontologiske fakultet) Universietet i Bergen (Psykologisk fakultet, Inst. For samfunnsmedisinske fag) Norges teknisk naturvitenskaplig universitet, NTNU (Psykologisk institutt) Universitetet i Tromsø Høgskolen i Oslo Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bodø Høgskolen i Lillehammer (Helse og sosialfaglig arbeid) Politihøgskolen Totalt ved universiteter og høgskoler: 25 oppdrag Psykologforeningen (klinisk barne- og ungdomspsykologi, spesialistprogram) Legeforeningens spesialistprogram i psykiatri Totalt ved profesjonsforeninger: 7 oppdrag Distriktspsykiatriske poliklinikker Psykiatriske sykehusavdelinger Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri Øst/Sør, RBUP (leger i BUP), Nic Waals institutt, ATV Totalt ved kliniske institusjoner: 13 oppdrag Barne- og familiedepartementet (kurs for dommere) Totalt ved departementer: 4 oppdrag Ressursteamet for Oslo kommunes bydelsadministrasjon Vern for eldre i Trondheim, Bærum Vestfold fylkeskommune Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre Tverrfaglig samarbeidsmøte, Søndre Buskerud politidistrikt UDI regionale konferanser Totalt ved diverse institusjoner og organisasjoner: 20 oppdrag Ved Det medisinske fakultet, UiO, underviser Lars Weisæth 10 timer i traumatisk stress i 5., 8., 10. og 11./12. semester og 36 timer i generell psykiatri som del av tillagte oppgaver i bistilling som professor II. Veiledning NKVTS har som mål å gi forskningsveiledning til ph.d- kandidater, mastergrads- og hovedfagsstudenter innen fagfeltet vold og traumatisk stress, og rådgivning til utvalgte grupper, i første rekke de regionale 8

11 ressursmiljøene innen selvmord, vold og traumatisk stress, men også til barne- og familievernet. I tillegg skal NKVTS gi råd og veiledning til myndigheter og beslutningstakere. Departementer og direktorater Gjennom hele 2005 har NKVTS bistått departementer og direktorater med råd og veiledning. I første del av året var mye av rådgivningen til myndigheter knyttet til tiltak rettet mot etterlatte, overlevende og innsatspersonell og barn og unge som opplevde Tsunamikatastrofen. Senteret har også hatt ansvar for rådgivning til styret for Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. Flere av senterets medarbeidere har også deltatt i minnemarkeringsreiser til katastrofeområdet. I forbindelse med terrorhandlinger i London og på Bali har medarbeidere fra senteret bidratt med rådgivning til myndigheter og som deltakere i helseteam på katastrofestedet. Senteret er blitt invitert som deltaker og rådgiver ved en rekke utvalg og utredningsarbeid innenfor våre temaområder for eksempel i forbindelse med helse i mottak, generell helsesituasjon hos asylsøkere og flyktninger, psykososiale tiltak etter katastrofer etc. Videre har senteret vært engasjert i referanse- /arbeidsgrupper knyttet til utredning og planlegging av tiltak innen fagfeltet: Justisdepartementet (Barnas Hus), Sosial og helsedirektoratet (Arbeidsgruppe som skal utarbeide veileder for helsetjenesten om mottak av volds- og voldtektsutsatte). I tillegg har senteret hatt ansvaret for krisesenterstatistikken og har veiledet Barne- ungdoms- og familiedirektoratets ansatte i forbindelse med utredningsarbeid på krisesenterfeltet. Senteret har også bistått Justisdepartementet med design og gjennomføring av departementets kartlegging av voldssaker i ulike instanser i en uke, og hadde ansvaret for statistisk bearbeiding av materialet. Regionale ressursmiljøer Senteret har deltatt i referansegrupper og med rådgivning knyttet til oppbygging av de regionale ressursmiljøene for selvmord, vold og traumer, herunder utviklingen av det nye psykososiale teamet for flyktninger i Helse Øst. Forskningsveiledning Medarbeidere ved senteret er biveiledere for flere dr. gradsarbeider ved Det medisinske fakultet ved NTNU, ved Det medisinske fakultet, Psykologisk institutt og Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Bergen. Medarbeidere i alle senterets seksjoner gir veiledning til hovedfagsstudenter og mastergradsstudenter ved universiteter og høgskoler. I 2005 er det gitt slik veiledning til i alt 20 hovedoppgave-/ mastergradsstudenter (psykologi, medisin, sosiologi) og andre som arbeider med utredninger og virksomhet relatert til den kompetanse seksjonen sitter inne med. Mange av hovedfags- /mastergradsoppgavene er knyttet til pågående forskningsprosjekter ved senteret. Senteret har i stor grad forskere som er under opplæring. Det er derfor lagt stor vekt på intern opplæring i planlegging av forskningsprosjekter, forskningsmetodikk og formidling av forskningsresultater gjennom individuell veiledning og gruppeundervisning. Formidling Målet for senterets informasjons- og formidlingsvirksomhet er at den skal være nasjonalt og internasjonalt orientert og ha et bredt perspektiv både med hensyn til innhold, form og målgrupper. Senteret skal være åpent mot omverdenen, innta en proaktiv holdning og aktivt komme med faglig funderte innspill overfor samarbeidspartnere, beslutningstakere, presse og opinion. De temaene senteret arbeider med er sentrale i samfunnsdebatten, og massemediene har i 2005 vist stor interesse for senteret som en kunnskapskilde. Medarbeidere har deltatt aktivt i samfunnsdebatten gjennom kronikker og innlegg i aviser og gjennom intervjuer og deltakelse i debatt- og informasjonsprogrammer i radio og tv. 9

12 Senterets websider er et viktig verktøy i formidlingsarbeidet. I 2005 er det lagt ned betydelige ressurser for å oppgradere websidene både grafisk og innholdsmessig. Sidene er i 2005 blant annet oppdatert med forskningskatalog, beskrivelser av forsknings- og utviklingsprosjekter og publikasjonslister fra senterets ansatte. De har også lenker til relevante fagmiljøer, seminarer og konferanser. Det er vår ambisjon at websidene skal utvikles til å være en sentral portal for våre målgrupper. De skal gi informasjon om senterets virksomhet, men også være en viktig informasjonskanal når det gjelder virksomheten i andre miljøer nasjonalt og internasjonalt - som arbeider innenfor senterets fagområder. Senterets bibliotek har også en sentral plass i formidlingsarbeidet. Boksamlingen er godt oppdatert når det gjelder spesiallitteratur innenfor senterets fagområder. Vi legger vekt på at bibliotektjenesten skal yte god service både internt og til eksterne brukere. Vi tilbyr utlån av bøker og tidsskrifter, samt veiledning og hjelp til litteratursøk. Senterets egen samling er søkbar på nettet. Senterets arbeid ble i 2005 formidlet til fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt gjennom presentasjoner i samarbeidsmøter og faglige konferanser. Senterets ansatte har presentert prosjektplaner og -resultater i nasjonale fora innenfor barne- og familievernvern, barne- og ungdomspsykiatri og pediatri, samt for samarbeidende departement og direktorater og frivillige og brukerorganisasjoner. Senteret var i 2005 representert med 17 foredrag på 9 ulike internasjonale konferanser innen fagfeltet. Senteret har i oppgave å bidra til søknadsprosessen for institusjoner som ønsker å delta i EU's Daphneprogram (Daphne II ( )). Veiledningsmateriell er lagt ut på senterets websider, og informasjonsmøte er avholdt. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Samarbeid med klinisk virksomhet/ praksisfeltet Strategisk plan og senterets forskningsstrategi framhever at et nært samarbeid med kliniske miljøer er svært viktig for senterets forskning. Det er inngått samarbeidsavtale vedr. forskning med Barnesenteret ved UUS. En barnelege fra Barnesenteret har i henhold til avtalen gjennom frikjøpsordning midlertidig arbeidssted ved NKVTS. Det planlegges bl.a. avtaler med barne- og ungdomspsykiatrien, Sosial Vakttjeneste, Vern for eldre, Militærmedisinsk poliklinikk, samt distriktspsykiatriske sentre i Oslo. Det er også gjennomført møter med ulike enheter ved Ullevål Universitetssykehus med sikte på planlegging evt. etablering av en traumepoliklinikk for forskningsformål. Samarbeid med de regionale ressursmiljøene for selvmordsforebygging, vold og traumefeltet De regionale ressursmiljøene har vært under oppbygging i NKVTS har bidratt med råd og veiledning i forbindelse med oppbyggingen. Som utgangspunkt for samarbeid med regionale kompetansemiljøer har NKVTS i 2005 utarbeidet en oversikt over regionale kompetansesentre/nettverk/miljøer i forhold til senterets tema og oppgaver. Oversikten beskriver struktur, ressurser, kompetanse, oppgaver og personer. Kartleggingsrapporten er tilgjengelig på senterets nettsider. NKVTS har i 2005 planlagt en faglig konferanse for de regionale ressursmiljøene. Hovedformålet med konferansen vil være å finne fram til gode samarbeidsformer med miljøene. Konferansen er utsatt fra høsten 2005 til mai

13 Internasjonalt samarbeid NKVTS har i 2005 i hovedsak bygget videre på allerede etablerte samarbeidsrelasjoner som de tidligere virksomhetene og medarbeidere har hatt. I forbindelse med Tsunamiforskningen er det etablert et nordisk samarbeid med Rigshospitalet i København og Kunskapscentrum för katastrofpsykiatri i Uppsala. I forbindelse med forskning om barn og unges posttraumatiske stressreaksjoner, har Seksjon for barn og unge et nært samarbeid med The National Child Traumatic Stress Network i USA som har base ved Duke University og UCLA og ledes av professor Robert Pynoos. Senteret har samarbeidet med Centrum 45 i Nederland i utarbeidelsen av instrumenter til bruk forskning rettet mot asylsøkere. Senteret har hatt disse gjesteforeleserne: professor Gail Goodman, University of California, Professor Catherine Koverola, University of Alaska-Fairbanks, professor Stuart Hauser, Harvard Medical School. Innenfor militær- og katastrofepsykiatri har senteret samarbeid med Professor Simon Wessely, Research Psychologist Jamie Hacker-Hughes, Military Psychiatric Research Unit, King s College, London og Professor Robert Ursano, Director, Trauma Center/Dept. of Psychiatry, Uniformed Services University of the Health Sciences, Bethesda, Maryland, USA. Senteret deltar i et arbeid for å utvikle forskning om overgrep mot eldre i hele EU-området. I 2005 er en Europeisk samling gjennomført. Ny samling i 2006 foreberedes. I tillegg deltar senteret i et europeisk nettverk med samme tema (INPEA). En av senterets medarbeidere er knyttet til en forskningsgruppe om traumatiske drømmer. Gruppen er knyttet til EU-prosjektet The psychobiology of trauma, Beograd. En av senterets medarbeidere har vært leder for den norske EMDR- foreningen (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), Norges representant i EMDR- Europas styre og involvert i utdanningen av EMDR-terapeuter i Norge og Sverige. I samarbeid med Universitetet i Tromsø arrangerte NKVTS et halvdags seminar for familieterapeuter/behandlere som arbeider med voldsproblematikk i Latin-Amerika. Deltakerne fra regionen kom fra Paraguay, Brasil, Argentina, Equador og Columbia. I samarbeid med International Society for Health and Human Rights arrangerte NKVTS et dagsseminar med forskere og behandlere som arbeider med de berørte av politisk vold og krigshandlinger i Peru. I samarbeid med Menneskerettighetshuset arrangerte NKVTS et halvdagsseminar om "Politisk vold mot kvinner" med representanter fra Tyrkia og Burma som arbeider med voldsutsatte kvinner samt forskere, blant annet psykolog Inger Agger som orienterte om kvinner i Bosnia. 11

14 Virksomheten i seksjonene Seksjon for administrativ og faglig støtte Fra venstre: H. Oswald, T. Indregard, T. Storholt, I-L. Johnsrud, B. Martens, E. Fannemel, R. Helleland Leder: Eva Fannemel Seksjonen arbeider innenfor disse hovedområdene: Økonomi Personal Arkiv Sentralbord/resepsjon Skrivetjenester Bibliotek IT Websider Informasjon Planlegging og koordinering av intern og ekstern undervisning Den daglige driften og utvikling innenfor disse områdene vil alltid være et hovedfokus for seksjonen. I 2005 er det spesielt jobbet med å videreutvikle websidene både med hensyn til struktur, grafisk profil og innhold. Det er en del av NKVTS oppdrag å formidle kunnskap både om senterets egen virksomhet, og om virksomheten i andre miljøer nasjonalt og internasjonalt - innenfor senterets fagområder. Websidene er et sentralt verktøy i dette arbeidet. En av seksjonens medarbeidere har forskningsoppgaver i ca halv stilling. 12

15 Seksjon for vold, familievold og seksuelle overgrep Fra venstre: M. Råkil, O. Juklestad, I. Askeland, H. Sogn, W. Jonassen, Y. Grøvdal, T. Langfeldt Ikke tilstede: O-K., Hjemdal, S. Krogh, R. Saur Leder: Ole Kristian Hjemdal Hovedtema Seksjon for vold, familievold og seksuelle overgrep arbeider med et bredt spekter av problemstillinger knyttet til vold og overgrep mot voksne og problemstillinger som gjelder voldsutøvere/overgripere. Søkelyset er rettet mot sosiale, psykologiske, kulturelle, rettslige og andre aspekter som står sentralt når enkeltindivider og familier utsettes for vold. De tre prioriterte oppgavene for seksjonen er: Vold mot kvinner i nære relasjoner og deres barn Vold mot funksjonshemmede, eldre og yrkesutøvere Overgripere/utøvere av vold I tråd med senterets oppgaver generelt, arbeider seksjonen både med forskning, utviklingsarbeid, undervisning og kompetanseoppbygging, formidling, veiledning og rådgivning. Hovedfokus i 2005 Seksjonen er spredt på mange ulike felt og har blant annet fått hovedansvaret for å iverksette i alt åtte av de 30 tiltakene i regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner. Planen skal gjennomføres i løpet av tidsperioden 2004 til I tillegg har seksjonen i oppgave å vektlegge forskning om vold mot funksjonshemmede, eldre og yrkesutøvere. Forskning Seksjonen har arbeidet med forskning i tilknytning til Tsunamikatastrofen, planlegging av epidemiologisk forskning om vold og voldens virkninger, systematisering av krisesenterstatistikken, forskning om vold og overgrep mot eldre, analyse av voldsutøvere og overgriperes handlingsmønstre, studier av hjelpeapparatets takling av voldsproblematikk og forskning som retter søkelyset mot rettsapparatet. Seksjonens bidrag til forskning knyttet til Tsunamikatastrofen dreier seg om fastlegenes innsats og rolle i forbindelse med katastrofen. Videre er seksjonen involvert i forskning på støttegruppen som er dannet etter katastrofen. NKVTS er i ferd med å innlede et samarbeid med Folkehelseinstituttet for å framskaffe et bedre datagrunnlag for forekomst av vold og traumer. Prosjektet er i oppstartingsfasen. 13

16 De to siste årene har seksjonen hatt ansvaret for å lage ny felles krisesenterstatistikk og hatt ansvaret for å bearbeide de registreringer som ble gjort i 2003 og Registreringene har gitt informasjon om voldsutsatte kvinner, som tidligere ikke har vært kjent. Arbeidet med statistikken er nå overtatt av Statistisk sentralbyrå. Alternativ til vold (ATV) og Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) har et materiale med data om voldsutøvere/overgripere som systematiseres og tilrettelegges for forskning. Arbeidet med å analysere disse dataene er kommet godt i gang. NKVTS ser det som viktig å rette søkelyset mot hjelpeapparatets funksjon i forhold til kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner. En studie har fokus rettet mot sosialtjenestens arbeid med familievold, mens en doktorgradsstudie tar for seg voldsutsatte kvinners erfaringer med rettsapparatet. Utviklingsarbeid Seksjonen har i 2005 gjennomført et kompetanseutviklingsprogram i fem områder i Sør-Norge for ansatte i tjenester som arbeider med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Programmet fortsetter i resten av landet i En av seksjonens medarbeidere er involvert i utvikling av forskning på vold mot eldre og deltar i et EUprogram med dette som tema. Seksjonen er i tillegg representert i et internasjonalt nettverk med samme tema (INPEA). Et prosjekt om screening av gravides voldserfaringer er i oppstartfasen og vil først tre i funksjon i løpet av Det samme gjelder et prosjekt om implementeringsplan for undervisning om vold i nære relasjoner ved universiteter og høgskoler. Seksjonen har for øvrig vært med i en videreutvikling av et undervisningsopplegg ved Høgskolen i Oslo om vold og traumatisk stress. Annet I tillegg til de nevnte oppgavene har seksjonen hatt det faglige ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Denne ordningen avvikles ved årsskiftet. Fra 1. januar 2006 flyttes ansvaret til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Seksjonen har også bistått Justisdepartementet med design og gjennomføring av departementets kartlegging av voldssaker i ulike instanser i en uke på forsommeren 2005, og hadde hovedansvaret for statistisk bearbeiding av materialet. 14

17 Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon Fra venstre: N. Sveaass, M. Opaas, M. Meyer, M. Jakobsen, S. Neumayer, B. Holtebekk Ikke tilstede: S. Varvin, K. Moen, I-L. Lien, Z. Pettersen Leder: Nora Sveaass Hovedtema Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon arbeider med kunnskapsutvikling og formidling innenfor følgende temaområder: Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Utredning av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere Helsetiltak i flyktningmottak Unge flyktninger på kant med loven Repatriering av flyktninger metodeutvikling Når katastrofen rammer hjemlandet tiltak overfor mennesker i eksil når opprinnelsesland og familie rammes Hovedfokus i 2005 Forskning Seksjonen har utviklet forsknings- og utviklingsprosjekter i tilknytning til de prioriterte områdene. Psykisk helse og behandlings- og rehabiliteringsbehov hos traumatiserte flyktningers er tema i to prosjekter: Psykisk helse hos asylsøkere i mottak har som mål å øke kunnskap om helsetilstand og behandlingsbehov hos asylsøkere, og vurdere anvendbarheten av kartleggingsmetoder. Prosjektet omfatter også barn i mottak, se Seksjon for barn og unge. Prosjektet Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger er i oppstartsfasen. Målet er å gi kunnskap om helhetlig behandling og metoder for å evaluere dette. Barn som vokser opp i Norge med flyktningbakgrunn og som er kommet inn under kriminalomsorgen, er fokus i prosjektet Veier inn i kriminalitet der ungdom i fengsel blir intervjuet. Et ph.d. prosjekt om repatriering av bosniske flyktninger er under avslutning og avhandling innleveres våren 2006, Can storytelling influence repatriation of Bosnian refugees? Prosjekt gjennomført i samarbeid med SINTEF, Trondheim, med mål å kartlegge tiltak i asylmottak, ble avsluttet i 2005 med rapporten Det hainnle om å leve, samt foredrag, undervisning og møter med UDI sentralt og regionalt. Som del av Tsunamien gjennomføres et forskningsprosjekt med mål å undersøke reaksjoner hos de rammede med bakgrunn i Sri Lanka og Aceh-provinsen ( Når katastrofen rammer moderlandet ) Prosjektet hadde støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet. 15

18 Seksjonen har deltatt i to bedømmelseskomiteer til psykologisk doktorgrad, en ved universitetet i Åbo, Finland, og en ved Universitetet i Bergen. Seksjonen har bidratt med 4 referee uttalelser til internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Utviklingsarbeid Metodeutvikling har vært konsentrert om samarbeid om flyktninghelse (deltakelse i konsultasjonsteamet i Helse Øst), styrking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid på feltet og metode- og instrumentutvikling, særlig til prosjektet om helse i asylmottak. Det er avholdt kurs med sertifisering i CIDI-diagnostikk (Composite International Diagnostic Instrument) for 9 psykologer, leger og sykepleier. Syv ulike kartleggingsinstrumenter er blitt oversatt og bearbeidet, samt elektronisk nedskrevet på i alt 5 språk (i alt tre skriftspråk). I samarbeid med de regionale temaene, og med støtte fra Sosial og Helsedirektoratet har en av seksjonens ansatte vært redaktør og koordinator for arbeidet med å skrive en fagveileder, Psykososialt arbeid med flyktningbarn introduksjon og fagveileder. Den trykkes i Seksjon for barn og ungdom Fra venstre: Å. Langballe, G. Borgen, J. Nicolaisen, G. Hafstad, O. Bendiksby, T. Jensen, A. Ellestad, A. Simonsen, G. Dyb Ikke tilstede: C. Nordenstam Leder: Grete Dyb Hovedtema Seksjon for barn og ungdom arbeider med kunnskapsutvikling og formidling innenfor følgende temaområder: Barn/ungdom som har vært utsatt for eller mistenkes å være utsatt for seksuelle overgrep fysisk mishandling grov omsorgssvikt vitne til vold Barn/ungdom som utsetter andre for vold/overgrep Barn/ungdom som har opplevd akutte traumer / katastrofer Barn/ungdom med traumatiske opplevelser knyttet til tvungen migrasjon 16

19 Hovedfokus i 2005 Forskning og utviklingsarbeid Seksjonen har utviklet nye utviklings- og forskningsprosjekt innenfor hvert temaområde i I tråd med senterets strategiske plan, er det igangsatt et omfattende arbeid for å inkludere overgrep og vold mot barn i større helseundersøkelser i Norge. Samarbeid med større epidemiologiske fagmiljø som overvåker folkehelsen og samfunnsutviklingen gir muligheter til følge problemenes omfang og uttrykk over tid. Seksjonen har lagt vekt på å arbeide frem faglige gode argumenter og prosjektprotokoller som bidrar til at dette tema blir inkludert i omgangsstudier. Seksjonens arbeid innenfor kliniske studier omfatter tiltak både rettet mot barn som utsettes for vold eller overgrep, og barn som utsetter andre barn eller ungdom. Samtlige studier gjennomføres i samarbeid med kliniske enheter i tiltaks- eller behandlingsapparatet. Prosjektene er rettet mot barnevernsarbeid ( Den vanskelige samtalen ), helsetjenesten ( Hodeskader hos små barn ), behandlingstiltak for mindreårige voldsutøvere ( Gutter som slår ) og mindreårige behandlingstiltak for unge overgripere ( Unge overgripere I ). I tillegg er to prosjekt under utvikling ( Jenter som slår ) og ( Unge overgripere II ) I 2005 opplevde mer enn 900 norske barn å bli rammet av naturkatastrofen da Tsunamien rammet norske familier på ferieopphold i Sørøst-Asia. Seksjonen deltar i senterets forskningsprogram for Tsunamiutsatte med to delstudier. Første del av prosjektet kartla foreldrenes rapportering av opplevelser, og andre del av prosjektet retter seg spesifikt mot barnefamilier og inkluderer intervjuer med barn og foreldre (Tsunamiprogrammet Del 2. Berørte barn og foreldre ). I senterets arbeid med familier som søker tilflukt i Norge, kartlegger seksjonen barn og ungdoms psykiske helse og opplevde traumatiske hendelser ved ankomst til Norge ( Kartlegging av psykisk helse hos asylsøkere i mottak ). 17

20 Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner Leder: Lars Weisæth Fra venstre: A. Tønnesen, L. Weisæth, A. Nuila-Hernandez, S. Thoresen, T. Heir, P. Kristensen Ikke tilstede: C. Egeland, A. Andreassen Hovedtemaer Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner arbeider med kunnskapsutvikling og formidling for følgende temaområder: Konsekvenser for lederskap og helse av kriser, ulykker, storulykker, katastrofer, terror, tortur, krig Mestringsmåter og mulige helserisiki hos innsatspersonell i ovennevnte situasjoner Mestring og helsefølger hos overlevende etter ovennevnte situasjoner Helsefølger av ikke-privat vold Helsefølger hos etterlatte etter plutselig og voldsom død Helsefølger av tjeneste i internasjonale operasjoner Hovedfokus i 2005 Forskning Det ble i 2005 igangsatt et bredt forskningsarbeid i kjølvannet av Tsunamien som rammet 26. desember Forskningsprogrammet involverer samtlige fagseksjoner ved senteret. Seksjon for stressmestring og kollektive belastningssituasjoner har ansvar for fire av prosjektene: studie av de voksne overlevende, av innsatspersonellet, av virkningene av tilbakereise til katastrofeområdet og av etterlatte. Prosjektet om etterlatte er i planleggingsfasen. Prosjektene er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Seksjonen har også forskningsprosjekter knyttet til risikovurdering og stressreaksjoner hos irakiske polititjenestemenn, personfokusering i mediene og 20-års etterundersøkelse av Germa Lionel -affæren i Libya i 1984, der en norsk skipsbesetning ble holdt i fangenskap i 67 dager og utsatt for psykologisk og fysisk tortur. Skipsbesetningen ble fulgt de 4 første årene av Lars Weisæth. Etterundersøkelsen utføres av to medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Prosjektet om personfokusering i mediene gjennomføres i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Seksjonsleder har i 2005 vært førsteopponent ved to disputaser, en ved Universitetet i Uppsala og en ved Universitetet i Oslo. 18

21 Utviklingarbeid På oppdrag fra NATO Comeds Panel on Military Psychiatry har Lars Weisæth og Per-Olov Michel, forsvarspsykiater i Sverige, utarbeidet rapporten Operational Mental Health. A NATO-programme adopted for the 21st century. Arbeidet ble avsluttet i 2005, og rapporten skal behandles i NATO-systemet. Rapporten fremmer et forslag om en psykiatrisk doktrine tilpasset de nye former for internasjonale oppdrag som NATO-styrker har fått. Utvikling av en modell for helsetjenester for NATO/FN-veteraner er et oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet som er påbegynt i Modellen for oppfølging av den psykiske helsen hos NATO/FNveteraner skal inneholde samvirke mellom sivile og militære helsemyndigheter. Arbeidet skal avsluttes innen 15. februar

22 Vedlegg 1: Forsknings- og utviklingsprosjekter Forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Mishandlede kvinners erfaringer med rettsapparatet ( ) Undersøkelsen gjennomføres som et doktorgradsprosjekt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Studien vil primært bygge på kvalitative intervjuer med mishandlede kvinner som har vært gjennom rettsprosessen, og intervjuer med kvinner som venter på å få saken sin opp for retten. Sosialtjenestens møte med familievold ( ) Kvalitativ undersøkelse om arbeid med familievold i sosialtjenesten. Det er gjort intervjuer med et strategisk utvalg av sosialarbeidere. Voldsutøvere og voldserfaringer i et utvalg menn i behandling for vold i nære relasjoner ( ) Prosjektet er en undersøkelse av sammenhengen mellom å ha vært utsatt for eller å ha vært vitne til vold i oppveksten, og egen senere voldsutøvelse. Undersøkelsen bygger på et klinisk utvalg av menn som har vært i behandling ved Alternativ til vold (ATV). Resultater presentert ECOTS 2005 i Stockholm (juni) og på voldskonferanse i San Diego (september). Artikkel er under forberedelse Vold mot gravide ( ) Prosjektet skal prøve ut metoder ved graviditetskontroller for screening av vold mot gravide. Avtaler for gjennomføring av prosjektet er under inngåelse. Prosjektet er i oppstarfasen og skal gjennomføres i 2006 og Nasjonal implementeringsplan for å styrke grunn- videre- og spesialistutdanning med hensyn til vold i nære relasjoner ( ) I forbindelse med utarbeiding av planen kartlegger prosjektet kunnskapsbehov hvem har behov og hva slags kunnskap er det behov for? Strukturelle/organisatoriske forhold i utdanningssystemet som kan være til hinder for at temaet vold i nære relasjoner kan komme inn i undervisningsplaner, kartlegges også. Forståelse og behandling av menn som har begått seksuelle overgrep ( ) Prosjektet er en undersøkelse av menn som har begått eller som er redde for å begå seksuelle overgrep, og bygger på kliniske og demografiske data fra klienter ved IKST. Etter en typologisk analyse av menn som har forgrepet seg på barn, gjøres det en analyse av hvordan det har gått med de som har gjennomgått behandling. Forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) NKVTS har i 2005 ikke fått konkrete oppdrag i forhold til denne planen. Det arbeides imidlertid med flere prosjekter relatert til temaområdet: Den vanskelige samtalen ( ) Gjennom et samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, deltar seksjonen i et opplærings- og forskningsprosjekt rettet mot barnevernet. Prosjektet tar sikte på å utvikle og evaluere metoder for å samtale med barn om vanskelige tema som overgrep, omsorgssvikt og vold i hjemmet. Prosjektet skal produsere opplæringsmateriell som skal illustrere den metodiske tilnærmingen til barnesamtalen. Prosjektet har samarbeid med praksisfeltet ved at 15 barnevernsarbeidere deltar. 20

23 Behandling av ungdom med volds - og aggresjonsproblemer: - Gutter som bruker vold ( ) I samarbeid med Alternativ til vold (ATV) er det gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid av hva som kjennetegner gutter som utøver vold mot andre og som har vært til behandling i institusjonens ungdomsprogram. Prosjektet oppsummerer karakteristika ved ungdommene som var til behandling ved Alternativ til Vold Ung, en klinikk for ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Studien gir grunnlag for å vurdere hvilke problemstillinger som egnet seg best for denne typen intervensjoner - Jenter som bruker vold (2005- ) I forbindelse med oppstart av et nytt behandlingstilbud for jenter ved Alternativ til Vold Ung, gjennomføres et utviklingsprosjekt for å kartlegge problematikk hos jenter med volds- og aggresjonsproblemer. Prosjektet er under oppstarting. Unge overgripere I Barn og ungdom som begår seksuelle overgrep mot jevnaldrende eller yngre barn, har vært fokus for samarbeidet med Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST). Prosjektet tar sikte på gjennom kasusbeskrivelser, å beskrive kjennetegn ved barn som har vært til behandling ved institusjonen. Unge overgripere II Med utgangspunkt i foreliggende klinisk materiale om behandlingsforløpet til barn og ungdommer som er henvist til Institutt for sexologi og terapi før de var 18 år gamle fordi de hadde begått seksuelle overgrep, planlegges en studie som systematiserer klinikernes observasjoner i forhold til gruppen. Videre er det ønskelig å generere hypoteser for videre forskning. Utvalget som inngår i undersøkelsen består anslagsvis av ca 60 personer. Hodeskader hos små barn I samarbeid med Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus, utføres en studie rettet mot hodeskader hos barn under 3 år. Studien tar sikte på å kartlegge hvilke hodeskader barn ble innlagt med ved sykehuset de siste 10 år. I kartleggingen fremkommer skademekanismer og forklaringer for skaden, samt hvilke skader som ble antatt å være påførte. Prosjekter knyttet til Vold mot funksjonshemmede, eldre og yrkesutøve ( ) Eldres oppfatning av vold og overgrep mot eldre og deres syn på å søke hjelp Undersøkelsen er avsluttet og rapport er under sluttføring. Spørreskjemaundersøkelse. Samarbeidsprosjekt med Vern for eldre om eldre overgrepsofre Det skal utarbeides forskningsdesign. Journalopplysninger fra Vern for eldre skal klargjøres for forskning. Arbeidet med design og gjennomgang av klientregistre for klargjøring for forskning er i gang. Prosjektet er i planleggingsfasen. Prosjekter knyttet til behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Kartlegging av psykisk helse hos asylsøkere i mottak ( ) Prosjektet er en undersøkelse blant nyankomne asylsøkere( voksne og barn) i et utvalg asylmottak. Formålet med undersøkelsen er å utprøve og vurdere et utvalg av instrumenter som kan brukes til kartlegging av psykisk helse og behovet for tiltak hos voksne og barn i asylmottak. Prosjektet er et pilotprosjekt. Repatriering av flyktninger (- 2006) Prosjektet er en kvalitativ studie der en gruppe bosniske flyktninger er fulgt opp i Norge og ved tilbakereise. Prosjektet har som mål å evaluere bruken av uttrykksterapeutiske metoder som ledd i flyktningenes valg når det gjelder å bli i Norge eller å repatrieres. Prosjektet er et doktorgradsarbeid. 21