AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: e-post: 1798 AREMARK

Transkript

1 AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: e-post: 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Drift- og utviklingsutvalget innkalles til møte på Rådhuset - kommunestyresalen Torsdag kl. 19:00 Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. SAKSLISTE: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Sak nr. Tittel 5/16 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR 7 BNR 24-6/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALFORMÅL GNR 7 BNR 5 RUD GRUNNGITTE SPØRSMÅL ETTER 20 I REGLEMENT FOR UTVALG. FORESPØRSLER Aremark, Harald Sørlie (sign.)

2 REFERERES Sak 15/226 Fylkesmannen opprettholder Aremark kommunes vedtak om avslag på søknad om dispensasjon gnr 71/14, 71/31 og 71/13. (Vei til hytteeiendommer)

3 Delegerte vedtak Utvalg: PUV Drift- og utviklingsutvalget Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Innhold 15/ DS 1/16 VPMT//FLI GNR 24/1/27 Bjørnar Østensvig SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG. GNR 24 BNR 1 FNR 25. FLADEBYÅSEN TOMT NR / DS 2/16 VPMT//FLI GNR 24/1/25 Bjørnar Østensvig SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV TO- MANNSBOLIG PÅ TOMT 21 I FLADEBYÅSEN. GNR 24 BNR 1 FNR / DS 5/16 VPMT//FLI GNR 70/29 Christian Næs Lervik TILLATELSE TIL TILTAK. TILBYGG PÅ BOLIGHUS. GNR 70 BNR 29 - SLORA. 16/ DS 6/16 VPMT//FLI GNR 24/15 Reidar Killingrød og Marit Sandbæk SØKNAD OM BRUKSENDRING AV GARASJE/BOD TIL BOLIG - GNR 24 BNR 15 - FLADEBYÅSEN 9. 16/ DS 7/16 VPMT//FLI GNR 10/2 Øyvind Nordberg TILLATELSE TIL OPPFØRING AV NY DRIFTSBYGNING, LØSDRIFTSFJØS - GNR 10 BNR 2 NORDRE HALLESBY 16/ DS 8/16 VPMT//FLI GNR 23/38 Aremark kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK RIVING AV UTHUS PÅ MYRLAND GNR 23 BNR 38

4 16/ DS 9/16 VPMT//FLI GNR 31/2 Svend Olai Hansesæter SØKNAD OM RIVING AV LÅVE PÅ GÅRDSTUN. GNR 31 BNR 2 - VESTRE ASPESTRAND. Side 2

5 Sak 5/16 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR 7 BNR 24 - Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Drift- og utviklingsutvalget 16/67 // Sektor: VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Saksbehandler: OTE Sak nr.: Utvalg Møtedato 5/16 Drift- og utviklingsutvalget Innstilling: I medhold av konsesjonsloven av 28.november 2003 gis det konsesjon til Nils Håkon Sandtorp, Mellom Fange, 1798 Aremark for erverv av eiendommen G.nr/B.nr:7/24 i Aremark kommune. Det settes som vilkår at eiendommen 7/24 tilføyes konsesjonssøkers eiendom, Mellom Fange, G.nr/B.nr:7/4. Sammendrag: Konsesjonssøknad av , mottatt av Aremark kommune den Søker er Nils Håkon Sandtorp, Mellom Fange, 1798 Aremark. Søknaden gjelder konsesjon på eiendommen G.nr/B.nr:7/24 i Aremark kommune. Selger er Alf Martin Ulven, Lund, 1798 Aremark. Eiendommen 7/24 består ihht skog og landskap sitt gårdkart av totalt 228 daa. Dette er dyrket mark som tilhørte eiendommen Sør Fange, G.nr/B.nr:7/1. Eiendommen ble godkjent delt i politisk sak: 15/205 i Aremark kommune. En forutsetning for delingen var at landbruksarealene skulle selges til Nils Håkon Sandtorp som tilleggsarealer. Dette er ihht til avtale av mellom Ulven og Sandtorp Søker driver tilgrensende naboeiendom, og opplyser at han kjøper dette som tilleggsarealer til sin eiendom Mellom Fange, G.nr/B.nr:7/4. Nils Håkon og kona Unn driver med husdyrproduksjon (storfe og sau), planteproduksjon og skogbruk. Et kjøp av eiendommen 7/24 vil styrke Sandtorps eiendom. Kjøpesummen er oppgitt å være ,-.

6 Sak 5/16 Relevante bestemmelser: Lov om konsesjon 2003 nr 98 ved erverv av fast eiendom. Lov om jord (Jordloven). Rundskriv M-2/2009 konsesjon og boplikt. (LMD) Rundskriv M-3/2009 driveplikten etter jordloven. (LMD) Rundskriv M-2/2016. Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon. Vurdering: Saken går etter lov av 28.november 2003 nr 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom, (Konsesjonsloven, med endringer i lov av 19.juni 2009 nr 98). Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slik eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, jfr konsesjonslovens 1. Loven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Loven selv nevner uttrykkelig følgende punkter: 1. Fremtidige generasjoners behov. 2. Landbruksnæringen. 3. Behov for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. I lovens formålsbestemmelse er det ikke foretatt noen differensiering eller eksemplifisering hvor enkelte samfunnsinteresser fremheves som viktigere enn andre. Konsesjonslovens 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket må ikke forveksles med samme uttrykk som er brukt i plan- og bygningslovens regler. I konsesjonsloven omfatter uttrykket landbruksformål, jord, skog og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt mm. Landbruket er i utvikling og ressursene tas i bruk på stadig nye og kreative måter. Hva som er tilleggsnæring vil variere over tid i takt med denne utviklingen. Følgende momenter skal vurderes: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. Om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. Om hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ivaretas. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Av lov nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 9 første ledd nr 1 går det fram at det ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal legges særlig vekt på blant annet om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Her er det snakk om at et nabobruk får kjøpe dyrket mark som tilleggsjord. Dette er meget verdifullt, og styrker bruket til kjøper.

7 Sak 5/16 Ved kjøp av tilleggsjord er det vanlig praksis at man kan godta en høyere pris på arealene. Dette fordi man i de fleste tilfeller oppnår en god arrondering og en fornuftig rasjonalisering, så også i dette tilfellet. Aremark kommune mener at prisen ligger innenfor en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og kan godkjennes. Om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området: Boplikt ved erverv av tilleggsarealer vil normalt ikke være aktuelt fordi eieren skal bo- og drive den eiendommen han har fra før av. Dette er også tilfellet i denne saken, boplikten anses derfor som oppfylt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Søkerne eier tilgrensende naboeiendom, dette er kjøpt som tilleggsarealer til denne. Kjøpet medfører en meget god arrondering og styrker næringsgrunnlaget på eiendommen. Ervervet vil føre til en meget god driftsmessig løsning. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen: Søker er utdannet agronom og har lang erfaring som gårdbruker. Søker anses som meget god skikket til å erverve arealene. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar fremtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at gårdens produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i fremtiden kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskap menes landskapsbilde, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Søker opplyser at arealene skal drives som tilleggsarealer til eksisterende eiendom. Dette ivaretar intensjonene i momentet på en god måte. Konklusjon: Saken er grundig vurdert opp mot gjeldende lovverk med tilhørende forskrifter, som opplistet under relevante bestemmelser. Med bakgrunn i dette gis søker konsesjon på eiendommen. Vedlegg: Søknad om konsesjon.

8

9

10 Sak 6/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALFORMÅL GNR 7 BNR 5 RUD Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Drift- og utviklingsutvalget 15/524 // Sektor: VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Saksbehandler: EKR Sak nr.: Utvalg Møtedato 6/16 Drift- og utviklingsutvalget Innstilling: Søknad om dispensasjon fra arealformålet «fremtidig fritidsbebyggelse» i kommuneplan for fradeling av boligtomt imøtekommes ikke, jfr. PBL 19-2, ettersom det ikke anses å foreligge klare grunner til å gi en dispensasjon. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Tillegg til søknad, datert Kart over ønsket plassering og mulig utkjøring Utsnitt av kommuneplanen, 1:4000 Uttalelse fra fylkesmannen, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Østfold fylkeskommune, datert Tilleggsbrev fra søkerne, datert Saksopplysninger: Eiendom: Søker: gnr. 7, bnr. 5 - Rud Britt og Odd Dammyr Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon, datert for fradeling av boligtomt innenfor et område avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse. Boligtomten er tenkt plassert øst for Aremarksjøen, like øst for Fangekasabakken, og like nord for Fangekasa misjonssenter. Avstand til vannet vil i luftlinje være om lag 350 meter, slik at tomten vil ikke bli liggende innenfor 100 metersgrensen. Boligtomten er tenkt til å være på ca 1 daa, og boligen er tenkt å vøre et lavt, laftet trehus med torvtak. Søkerne har kommet med innspill til den pågående rulleringen av kommuneplanen at det er ønskelig å ta ut dette området for fremtidig fritidsbebyggelse fra kommuneplanen, og erstatte dette med et område for spredt boligbebyggelse. Kommunen må imidlertid forholde seg til den kommuneplanen som nå er gjeldende.

11 Sak 6/16 Området hvor boligtomten er tenkt plassert er ikke mye brukt av allmennheten, og de anser at plassering og hustype er såpass tilbaketrukket at det ikke vil virke sjenerende fra sjøen. Tomten er også tenkt plassert på fjell, slik at ikke dyrka mark går tapt. Vurdering: Omsøkt eiendom ligger innenfor et område som i kommuneplanen er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse, og det kreves derfor dispensasjon for å kunne gjennomføre en fradeling av tomt til boligformål. Plan- og bygningsloven sier i 19 at dispensasjon krever en grunngitt søknad. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset, og det kreves at hensynene bak den bestemmelsen eller planformålet det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for at søknaden skal bli imøtekommet. Dersom fylkesmyndighetene har uttalt seg negativt til søknaden, skal det tungtveiende grunner til for at kommunen skal gi dispensasjon. Dispensasjoner skal vurderes opp mot Naturmangfoldlovens Dette er en lov om bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. Landskap, geologi og biologisk mangfold med tilhørende økologiske prosesser omfattes av loven. Loven sørger for at naturen ikke ses isolert, men i sammenheng på lokalt, regional og nasjonal nivå. Paragrafene 8-12 skal vurderes og vektlegges i alle saker som berører natur. Saksbehandler mener at kunnskapsgrunnlaget (jfr. 8) er dekket ved at kilden.skogoglandskap.no er sjekket. Tiltaket berører ingen kjente kulturminner, ingen kjente rødlistearter, osv. Dermed vil nok ikke tiltaket føre til noen alvorlig skade på naturmangfoldet eller økosystemet (jfr. 9 og 10). Det kan være noe innsyn fra vannet, men ved rett valg av hustype, farge og takkledning, samt bevaring av vegetasjon kan dette innsynet minskes. Området fremstår heller ikke som et urørt område sett fra sjøen. Dersom det gis tillatelse til fradeling og bygging av bolighus, er det viktig at tiltakshaver skal dekke merkostnader for å unngå miljøforringelse, og at tiltaket blir gjort i tråd med miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (jfr. 11 og 12). På bakgrunn av vurderingene opp mot Naturmangfoldloven er det ingen særskilte grunner til å avslå søknaden. Fylkesmannen har uttalt seg i brev datert , og konkluderer med at de sterkt vil fraråde en dispensasjon, og at de vil vurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak. De begrunner dette på bakgrunn av arealpolitikk og bolig-, areal- og transportplanlegging. I et tilleggsbrev fra søkerne, datert står det blant annet at det er kort gangavstand fra ønsket plassering av boligtomten til riksvei 21, der de samme bussene går som i mer sentrale deler av kommunen. Dessuten er vedkommende som skal bo i det omsøkte bolighuset avhengig av bil uansett hvor han bor i kommunen, fordi han jobber skift i Halden. Å avslå søknaden kun på bakgrunn av bolig-, areal- og transportplanlegging virker for administrasjonen noe vanskelig sett i forhold kollektivtransporttilbudet i kommunen. Fylkeskommunen har uttalt seg i brev datert , og konkluderer med at de fraråder en dispensasjon i saken. De påpeker at boligen er foreslått i et område som siden høsten 2015 inngår i Riksantikvarens database Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Registeret har til hensikt å bidra til å ivareta nasjonalt viktige landskap, i dette tilfellet Haldenvassdraget. Det avmerkede området er ikke ment som et verneområde, men som en vær varsom-plakat i

12 Sak 6/16 arealplanleggingen. De mener at plasseringen, på toppen av en ubebygd kolle er dårlig i et helhetlig landskapsperspektiv, og et positivt vedtak i saken vil skape en uheldig presedens. Statens vegvesen har uttalt i brev datert at de i utgangspunktet mener at spredt boligbebyggelse er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, men de motsetter seg ikke at det blir gitt dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av boligtomt. Det de derimot motsetter seg er en etablering av ny avkjørsel fra fylkesvei 21. De mener at dersom det skal gis dispensasjon for fradeling av boligtomt så må tomten knytte seg på en eksisterende avkjørsel. Statens vegvesen må fatte et vedtak om avkjørselstillatelse, men før dette gjøres så må det foreligge en skisse som viser hvilken avkjørsel de ønsker å bruke, samt et skriftlig samtykke fra eier av den eksisterende avkjørselen om at ny boligtomt kan knyttes til den. Søkerne har, i innspill til den pågående rulleringen av kommuneplanen ytret ønske om at område for fremtidig fritidsbebyggelse tas ut av planen, og erstattes med et område for spredt boligbebyggelse. I denne dispensasjonssaken må vi i imidlertid legge den eksisterende kommuneplanen til grunn. Kommuneplanen har gjennomgått en omfattende beslutningsprosess der så vel offentlige som private interesser har hatt mulighet til å delta. Det skal derfor ikke være noen kurant sak å fravike planen gjennom dispensasjoner. En slik praksis vil bidra til å undergrave de intensjoner som ligger til grunn for planen, og svekke forutsigbarheten. Kommunen har som mål å være ferdig med rulleringen av kommuneplanen på slutten av 2016, og ønsker derfor ikke å gi en dispensasjon på dette tidspunktet. Kommunen legger også til grunn at området nå, siden høsten 2015, inngår i Riksantikvarens database over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Konklusjon: Kommunen ønsker å ha på plass en endring i kommuneplanens arealdel FØR en tillatelse til fradeling av boligtomt på omsøkt plassering på gbnr 7/5. På bakgrunn av kommunens og fylkesmyndighetenes vurderinger, kan vi derfor ikke se at det foreligger klare grunner til å gi en dispensasjon fra arealformålet «fremtidig fritidsbebyggelse» for fradeling av boligtomt på gbnr. 7/5, og anbefaler at søknaden avslås.

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24