BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015

Transkript

1 TRØGSTAD KOMMUNE BEFOLKNINGSOVERSIKT 2015 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bygget på Østfoldhelsas mal og Helsedirektoratets veileder: God oversikt en forutsetning for god folkehelse

2 1 Innhold 1. INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale forhold Oppbygging av dokumentet OPPSUMMERING AV FOLKEHELSEPROFIL BEFOLKNINGSSAMMENSETNING - FOLKETALL OG VEKST Befolkning i Trøgstad utvikling og aldersfordeling Aldersgruppering i Trøgstad kommune i Utvikling av folketall Prognose folkevekst En økende eldre befolkning Prognose utvikling demens Forventet levealder Tilflytting Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Økonomiske forhold Barn av eneforsørgere Oversikt antall uføretrygdede Arbeidsledige Sosialhjelp Boforhold Pendlere Oppvekstforhold Utdanningsnivå FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevann Radon stråling Risiko for legionella og/ eller annen biologisk forurensning Støy, luftforurensning, annen forurensing Gang/sykkelveier «Trygge skoleveier» Skolevei... 33

3 2 5.6 Friluftsliv Turstier Rekreasjonsområder, overvåking av badeplasser Kollektivtransport Frivillige organisasjoner Valgdeltagelse Kulturelle tilbud Sosiale nettverk Universell utforming Miljørettet helsevern. Inneklima i skoler og barnehager SKADER OG ULYKKER Antall personskader behandlet i sykehuset Hoftebrudd Trafikkulykker i Trøgstad Skadeforekomst i skoler og barnehager inkl. tannskader Antall fallulykker i sykehjem Trygt lokalsamfunn HELSERELATERT ATFERD Deltagelse i organisert og uorganisert fysisk aktivitet Tilgang til områder for aktivitet Fysisk aktivitet og kosthold i skole og barnehage Alkoholkonsum, tobakksbruk og annen rusmiddelbruk, snus Alkoholforbruk barn og unge - landsbasis Kosthold voksne Mat, måltider og frukt i barnehagen/ SFO Fedme barn/unge Overvekt voksne Antall skjenkesteder-serveringssteder HELSETILSTAND Forebygg bare sykdommer Diabetes Kols/Astma Hjertekarsykdommer 0-74 år pr 1000 innbygger Forekomst av angst og depresjon symptomer og lidelser, bruk av medikamenter Bruk av sterke smertestillende medikamenter... 52

4 Egenrapportering av psykiske plager Trivsel selvopplevd helse Langvarig sykdom Ung data trivsel og helse Vaksinasjonsdekning Vaksinasjonsdekning MMR Smittsomme sykdommer Dødsårsak kjønn samlet Tannhelse Sykmeldinger Arbeidsevne Mange dagers sykefravær Informasjonskilder Vedlegg 1 Kildeoversikt... 59

5 4 1. INNLEDNING Kommunesektoren har sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden av kommunens ansvar. I henhold til folkehelseloven har kommunen ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge å gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer ved sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt og påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut, særlig utfordrende eller positivt. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt gjennom Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. Folkehelse er samfunnsutvikling vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen der virkningen kan ha størst effekt og gevinst ved forebyggende arbeid må sees i et lengre tidsperspektiv Formål Loven setter krav om at oversikten inngår som grunnlag for kommunens planstrategi ved fastsetting av mål og strategier. Det er også et grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Dokumentet er et nødvendig grunnlag for at folkevalgte og administrasjon skal kunne definere mål, velge satsningsområder og foreta prioriteringer for kommunens utvikling. Overordnede mål og strategier i kommuneplanen skal utformes slik at de utnyttet mulighetene og møter de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Dokumentet skal gi nødvendig informasjon, slik at valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger kan baseres på kunnskap og fakta. Helst skal denne kunnskapen være «sikker og uangripelig». I kommunal planstrategi står det følgende om folkehelse: Folkehelse har betydning for livskvalitet og fravær av sykdom og helseplager i befolkningen. Temaet levekår og folkehelse er trukket fram som en av 5 utfordringer i kommuneplanen. Med samhandlingsreformen har folkehelse fått økt betydning i kommunene, også økonomisk. Kommunen

6 5 har fra før plan for folkehelsearbeidet som bør rulleres og få en bredere vinkling. Det er flere av de andre planbehovene som er nært beslektet med folkehelse. I handlingsplanen til den kommunale planstrategien er det satt opp at kommunen skal starte arbeide med en plan for folkehelse i Det er også satt opp at det skal utarbeides eller rulleres plan for trafikksikkerhet, fysisk aktivitet, SLT, rus, psykiatri og fattigdom og at universell utforming skal utredes. Figur 1 Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan. Kilde: I kommuneplan for Trøgstad er følgende strategier for folkehelse i Trøgstad kommune vedtatt: Folkehelse har fokus i alt kommunens arbeid (saksbehandling, planer, dokumenter og aktiviteter) Bedre organisering av folkehelsearbeidet gjennom: o Opprette tverrfaglig folkehelseforum o Folkehelsekoordinatorfunksjon o Videreutvikle samarbeid med lag og foreninger Økt kunnskap om folkehelse i kommunen De neste fire årene satses det spesielt på områdene o Fysisk aktivitet og friluftsliv o Kosthold o Psykisk helse o Drop-out i skolen

7 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Den nye folkehelsemeldingen, Meld. St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Lokale forhold Folkehelseloven (2012) har gitt kommunene mange nye oppgaver innen folkehelseområdet. Det stilles krav til at kommunen skal ha nødvendig skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan virke inn. Innholdet i Folkehelseloven sees i sammenheng med kravene i Plan og bygningsloven. Dokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, fylkeskommunen samt kunnskap om lokale forhold i Trøgstad kommune. Faktorer og utviklingstrekk i lokalsamfunnet som kan ha innvirkning på befolkningens helse er vurdert. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv. Samhandlingsreformen bygger i stor grad på Helse- og omsorgsloven og på Folkehelseloven. Formålet er å sette fokus på samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og som forebygger ulike sykdommer, skader og ulykker. Folkehelse handler om befolkningen eller grupper av befolkningen; folkehelse er ikke individrettet tjeneste for personer med sykdom eller spesielle behov. Folkehelse er å se hvordan helse fordeler seg i en befolkning og tar derfor utgangspunkt i befolkningsnivået og ikke individnivå. Folkehelsearbeid kan defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som har påvirkning på helse og trivsel. Folkehelsearbeidet er kontinuerlig. Arbeid for en bedre folkehelse må skje på mange nivåer i samfunnet, både innenfor det offentlige og/eller innenfor frivillige lag og organisasjoner.

8 Oppbygging av dokumentet Oversikten er delt inn i følgende områder: Befolkningssammensetning Oppvekst og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Hvert kapitel starter med en oppsummering, deretter presentasjon av relevant statistikk. Hvert underkapittel har en vurdering/ drøfting av fremlagte data. Ambisjonene med dette dokumentet er at det skal ajourføres årlig, fortrinnsvis 1. halvår etter at Folkehelseinstituttet har offentliggjort kommunens Folkehelseprofil. Dokumentet er ikke fullstendig eller uttømmende, men vil kunne bidra til å sette fokus på enkelte områder. Statistikk kan gi en indikasjon på en tilstand, men kan også være villedende, da særlig for tall på kommunenivå som kan bli relativt små og usikre. Sammenligning med andre Når vi har kartlagt helsetilstanden i Trøgstad Kommune har vi valgt å sammenligne med hele landet, Østfold fylke og nabokommunene i Indre Østfold. Innbyggertall Indre Østfold i perioden Marker Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Hobøl

9 8 2. OPPSUMMERING AV FOLKEHELSEPROFIL 2014 Folkehelseinstituttet utgir hvert år et folkehelsebarometer for hver kommune. Den enkelte kommune måles på de samme parametere, og det gjøres en vurdering i forhold til fylke og landet for øvrig. Noe statistikk er enkelt tilgjengelig, mens andre tall bygger på mer usikre kilder og vil i en liten kommune ha liten eller ingen betydning. Folkehelsebarometeret har begrenset gyldighet, men kan på en del områder gi indikasjoner på helsetilstanden. Nøkkeltallene for kommunen sammenlignes med fylket og landstall. I følge folkehelseprofilen for 2014 har Trøgstad noe lavere befolkningsvekst enn landet for øvrig. Kommunen har tilnærmet lik befolkningsmengde i antall i aldergruppen under 18 og har en høy andel innbyggere over 80 år, Folkehelsebarometeret viser en noe lavere forventet levealder for kvinner og menn sett mot gjennomsnitt i fylke og land. Styrker: Lavere andel arbeidsledige enn fylket forøvrig Elevene trives på skolen Trøgstad har lavere antall nye krefttilfeller enn landet og fylket for øvrig Trøgstad har lavere antall pasienter som bruker legemidler mot Kols/astma Trøgstad har lavere dødelighet av lungekreft eller Kols Forbedringsområder: I Trøgstad kommune har en lavere andel av befolkningen i aldersgruppen år med høyere utdanning. En høyre andel av Trøgstads befolkning har lavere inntekt enn gjennomsnittet Trøgstad har en høy andel uføretrygdede i aldersgruppen år. Trøgstad har høy sykelighet av hjerte/karsykdommer, men andelen som behandles i sykehus er lik landsgjennomsnitt. En høyere andel pasienter i Trøgstad med psykisk lidelse får legemidler sett mot landsgjennomsnittet. Trøgstad har et høyere antall med diagnose Diabetes det er vanskelig å si om det er et reelt tall, eller er tegn på aktive fastleger som leter etter diabetes sykdom hos risikopasienter. En høyere andel pasienter med Diabetes 2 får legemidler for sin sykdom sett mot landsgjennomsnittet. Flere kvinner i Trøgstad røyker, men dette tallet bygger på røyking registrert hos gravide/fødende dvs en liten del av befolkningen Trøgstad ligger høyt på overvekt hos menn, her bygger tallene på KMI over 25 kg/m2 ved sesjon

10 9 3. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING - FOLKETALL OG VEKST SAMMENDRAG: Befolkningsveksten i Trøgstad kommune har vært svakt økende de senere år. Kommunen har lavere antall barn i aldersgruppen 0-14 og ungdom i aldersgruppen Trøgstad har lavere fødselstall enn de fleste av de andre Indre Østfold kommunene. I Trøgstad kommune er 5,1 % av befolkningen over 80 år. Befolkningsprognoser for perioden viser en økning av folketallet. Andelen av befolkningen over 80 år øker tilsvarende de andre kommunene. I 2040 er det anslått at andelen av befolkningen som er over 80 år er 7,28 %. I 2013 var 8,7 % av kommunens befolkning innvandrere eller hadde innvandrerforeldre. 6,7 % av disse kommer opprinnelig fra et europeisk land. 8,7 % utgjør 459 innbyggere og av disse er 353 fra et europeisk land. En eldre befolkning kan gi flere med demenssykdom. Folkehelseutfordringer: Noe lave fødselstall og en noe økende eldre befolkning Befolkning i Trøgstad utvikling og aldersfordeling Trøgstad hadde 5366 innbyggere i pr Befolkningspyramiden nedenfor viser en fordeling på aldersgrupper og kjønn.

11 Aldersgruppering i Trøgstad kommune i 2013 Tabellen viser befolkningsutviklingen i perioden totalt og fordelt på aldersgrupper Befolkning totalt Antall år Antall Andel % 22, ,7 21,5 21,5 21, Antall Andel % 72,5 72,8 73,2 73,4 73,3 73, Antall Andel % 5,3 5,2 5,1 5,1 5,2 5 Kilde FHI/SSB Aldersfordeling i 2013 sammenlignet med Østfold og landet Alder Landet Østfold Trøgstad ,4 17,7 17, ,2 12,7 11, ,5 25,5 25, ,3 26,6 27, ,7 9,8 10, ,6 2,9 2, ,4 4,7 5 Kilde FHI/SSB Sammenlignet med Østfold og landet har Trøgstad noe lavere antall barn og unge i aldersgruppen 0-14 og Oversikten viser at Trøgstad ligger på linje med Østfold i aldersgruppen 25 44, men noe lavere enn landet for øvrig. Befolkningsgruppene og viser et høyere antall. Aldersgruppen ligger lavere enn Østfold og landet, mens gruppen 80+ viser et noe høyere andel enn landet ellers. Dette kan gi en indikasjon på at om år kan Trøgstad ha en høy andel eldre i aldersgruppen 80+.

12 Utvikling av folketall Utvikling i folketall i prosent Landet 1,2 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 Østfold 1,12 1,18 1,15 1,17 1,28 1,31 Marker -1,54-0,23 0,46 0,14 1,21 1,96 Trøgstad 0,9 0,16 0,89 0,98 1,5 1,03 Spydeberg 2,53 1,48 0,37 1,9 1,58 2,36 Askim 1 1,6 1,1 0,3 1,25 1,48 Eidsberg 1,47 1,83 1,12 1,1 1 1,32 Skiptvet 3,28-0,94 1,4 0,99 1,54 1,02 Hobøl 0,96 0,84 1,74 2,32 1,22 1,41 Kilde FHI Tabellen viser prosentvis vekst i folketall for landet, Østfold og Indre Østfold kommunene. Trøgstad har de siste årene hatt en noe svakere vekst i folketallet enn Østfold og landet ellers. Antall fødte i Indre Østfold pr 1000 innb Marker 5,4 9,3 8,4 11,5 7,7 9,6 Trøgstad 9,6 8,9 11,2 7,6 11,8 12,2 Spydeberg 11 11,3 13,2 12,5 10,9 11,1 Askim 10,6 12,1 13,1 10,6 11,3 11,1 Eidsberg 10,4 10,1 11,2 10,5 9,4 10,5 Skiptvet 15, ,5 12,9 9,7 9 Hobøl 10,4 12,3 8,7 9 11,9 10,3 Kilde FHI/ SSB

13 Prognose folkevekst Utvikling i folketallet frem mot Landet Østfold Marker Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Hobøl Fremtidig utvikling av folketallet i Trøgstad vil i stor grad følge utviklingen for Østfold og landet ellers. I Trøgstad vil befolkningssammensetningen endre seg med en økning i antall eldre i gruppen 80+ fra Andelen barn og ungdom vil holde seg stabilt. Trøgstad kommune aldersfordelt Hele befolkningen Antall år Antall Andel % 17,63 17,78 17,75 17,9 18,02 17, år Antall Andel % 11, ,81 11,46 11,24 11, år Antall Andel % 25,92 24,63 23,55 23,44 23,06 22, år Antall Andel % 27,34 27,44 28,26 27,63 26,52 24, år Antall Andel % 9,71 11,13 10,77 9,88 10,76 12, år Antall Andel % 2,32 2,46 3,86 4,83 3,93 4,89 80 år+ Antall Kilde FHI/SSB Andel % 5,17 4,56 4,01 4,87 6,47 7,28

14 13 Prognose prosentvis befolkningssammensetning i år år år år år år 80+ Landet 17,43 12,11 24,64 23,85 10,59 4,25 7,12 Østfold 16,87 11,79 22,69 24,8 11,76 4,62 7,48 Marker 14,87 10,31 21,23 24,46 13,3 5,9 9,94 Trøgstad 17,37 11,76 22,09 24,29 12,32 4,89 7,28 Spydeberg 17,47 22,09 22,8 25,34 11,24 3,96 7,34 Askim 16,82 11,45 22,8 25,1 11,65 4,54 7,64 Eidsberg 18,02 12,37 23,26 24,67 10,97 3,99 6,7 Skiptvet 19,51 12,86 22,98 22,92 4,11 4,11 6,71 Hobøl 16,81 11,07 22,95 26,37 11,79 4,36 6, En økende eldre befolkning Prognose folkevekst > 80 år Indre Østfold - prosentvis Landet 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7,12 Østfold 4,75 4,24 4,47 4,96 6,25 7,48 Marker 5,77 5,55 6,17 7,18 8,89 9,94 Trøgstad 5,17 4,56 4,01 4,87 6,47 7,28 Spydeberg 4,45 4,08 3,73 4,91 6,34 7,34 Askim 4,55 4,13 4,01 4,62 6,18 7,64 Eidsberg 4,86 4,74 4,16 4,87 5,83 6,7 Skiptvet 4,68 4,09 3,55 3,98 5,73 6,71 Hobøl 3,12 3,03 3,04 4,02 5,05 6,64 Befolkningsvekst 80+ er fremstilt i tabellen ovenfor og graf nedenfor. 10 Prognose prosent/ andel 80+ Indre Østfold Marker Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Hobøl En betydelig økning av den eldre befolkningen 80+ forventes fra ca Utviklingen i Trøgstad vil ligge omtrent på samme nivå som Indre Østfold for øvrig. Kilde FHI/SSB

15 Prognose utvikling demens Demenssykdom øker nokså forutsigbart med økende alder. Demenssykdom kan starte tidlig, men er da sjeldent. I befolkningsgruppen over 90 år regner man med at 40 % utvikler demens sykdom. Men en økende eldre befolkningsgruppe vil også andel med demenssykdom øke. Tabellen nedenfor anslår antall demente i de forskjellige aldersgruppene frem mot Anslaget viser en dobling i 2040 mot dagens nivå. Anslått antall demente i Trøgstad År år Befolkning ,05 % Antatt demente år år år 90 + Befolkning ,30 % Antatt demente Befolkning % Antatt demente Befolkning % Antatt demente Befolkning % Antatt demente Totalt antatt demente Forventet levealder Kvinner Norge 80,6 82,3 Askim 79,5 80,5 Eidsberg 79,7 82,1 Hobøl 80,7 83,0 Marker 79,6 81,4 Skiptvet 80,6 82,3 Spydeberg 81,0 81,8 Trøgstad 79,1 81,3 Menn Norge 74,6 77,5 Askim 73,2 76,5 Eidsberg 73,1 77,5 Hobøl 74,7 77,9 Marker 74,8 77,9 Skiptvet 76,0 76,6 Spydeberg 74,1 74,8 Trøgstad 73,7 76,0 Kilde FHI

16 15 Eldres helse i Norge og Europa Norge har mange friske eldre også sammenliknet med land med høyere levealder enn Norge. Utfordringene vil bli å dimensjonere tjenestene slik at friske eldre kan bli hjemmeboende lengst mulig. Det forventes mange gode år med god helse etter fylte 65 år og noen år med forventet helseproblem. Det kan forventes at denne grensen forskyves med at stadig flere eldre får være friske lenger. 3.4 Tilflytting Tabellen nedenfor viser at det siden 2007 har flyttet flere personer til Trøgstad enn ut fra kommunen, altså at kommunen har et tilflyttingsoverskudd. Nettotilflytning til Trøgstad pr 1000 innb. Tilflytning per 1000 År Marker -10,3 0,9 10,1 0,3 17,4 21,4 Trøgstad 9,4 5,6 10,3 12,3 11,4 7,6 Spydeberg 25,9 11,2 2,5 15,9 12,6 20,9 Askim 8 12,9 7,1 2,9 9,1 14,4 Eidsberg 12,3 15,9 10,7 11,1 9 10,9 Skiptvet 22,8-8 13,4 4,2 14,7 11,2 Hobøl 5,4 1,7 11,3 20 7,6 8,9 Kilde FHI/SSB Figur 2 Trøgstad Kommune

17 16 Tabellen nedenfor viser at det gjennomsnittlig pr år har flyttet 108 personer fra andre kommuner i Indre Østfold de siste 5 åra. Fra Oslo og Akershus har det flyttet 97 personer i snitt. Fra Trøgstad er tilsvarende tall 104 og 79. Kilde: Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utgitt av Østfold analyse Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kjønn samlet, andel (prosent), 2013 År Hele landet 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Østfold 9,8 10,6 11,4 12, ,9 Marker 6,6 6,7 7,5 6,8 7,8 8,2 Trøgstad 5,3 5,5 6,1 7,1 7,9 8,7 Spydeberg 6 6,4 6,9 7,8 8,6 9,7 Askim 14,4 15,2 16, ,7 18,5 Eidsberg 8,4 9,5 10,7 11,8 12,8 14,1 Skiptvet 6,9 6,7 7,3 7,9 8,5 9,5 Hobøl 8,4 9,3 9, ,8 13,4 Tabellen viser at Trøgstad sammen med Marker har den laveste andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Indre Østfold. Trøgstad ligger betydelig under både Østfold og landet for øvrig.

18 17 Prosentvis oversikt over opprinnelsesland i Trøgstad. År Europa uten Tyrkia 3,5 3,7 4,6 5,5 6 6,7 Afrika 0,2 0,2 0,2 0,4 0,4 0,5 Asia med Tyrkia 1,4 1,4 1,2 1,1 1,3 1,4 Nord-Amerika 0,1 0,1 0, ,1 Sør- og Mellom-Amerika 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Oseania 0,1 0,1 0 0,1 0,1 0 Kilde: FHI/SSB I 2013 var 8,7 % som tilsvarer 459 personer av kommunens befolkning innvandrere eller hadde innvandrerforeldre, av disse er 6,7 % (353 personer) opprinnelig fra et europeisk land. Figur 3 Korpåsen

19 18 4. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Foto: Stikla SAMMENDRAG: Det er i 2013 ca. 115 barn som bor i lavinntektsfamilier Trøgstad kommune. Dette er noe lavere enn i Østfold fylke totalt og Trøgstad utmerker seg ikke spesielt i Indre Østfold sammenheng. Andel barn av enslige forsørgere ligger i Indre Østfold kommunene på gjennomsnittet for Østfold, men noe over landsgjennomsnittet. Andelen uføretrygdede er høyere enn landsgjennomsnittet og de fleste andre Indre Østfold kommuner. Flere kvinner enn menn har uføretrygd. Arbeidsledigheten er lav og det er lavt antall som får sosialstønad. Utdanningsnivået i Trøgstad er lavere enn landsgjennomsnittet, og gjennomsnitt for fylket og skiller seg ikke nevneverdig fra de andre kommunene i Indre Østfold. I Trøgstad har en høyere andel innbyggere i alle aldersgrupper kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning i forhold til snittet for Østfold Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. Rundt 600 personer har en times reisevei til og fra sin daglige jobb. Folkehelseutfordringer: En relativ høy andel av befolkningen mottar uføretrygd. Det må rettes oppmerksomhet mot unge sosialhjelpsmottakere, antallet er relativt stabilt. Utjevning av sosiale forskjeller og sosial ulikhet i helse, særlig rettet mot barnefamilier. Når det gjelder utdanning og arbeid må det satset på å redusere frafall i videregående skole. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse- og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes f.eks. økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall i videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de Muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv.

20 Økonomiske forhold Lavinntekt er definert som inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt beregnet etter EU-skala. Lavinntekt (husholdninger) i aldersgruppen 0-17 år År Hele landet 8,6 8,9 9,4 8,9 9 9,5 Østfold 11,1 11,7 12,3 11,9 12,1 12,9 Marker 13,5 11,8 10, ,3 11,9 Trøgstad 9,3 9,7 9,4 10,5 11,4 10,8 Spydeberg 8,6 7,7 7,2 7,5 7,4 9,3 Askim 14,2 13,8 14,2 13,6 14,7 16,1 Eidsberg 12,3 13,7 13,8 14,5 14,5 16,1 Skiptvet 9,2 10,4 10,6 10,1 8,6 10,7 Hobøl 9,3 10,8 9,6 9,3 9,7 10,2 Tabellen ovenfor viser en liten økning i antall barn som lever i lavinntekt husholdninger. I 2011 var det bosatt 1075 barn mellom 0-17 år i Trøgstad Kommune. 10,8 % utgjør ca. 115 barn. Gjennom spørreundersøkelsen Ung data 1 gjennomført på Trøgstad Ungdomsskole fra 2012 ble følgende spørsmål stilt knyttet til familieøkonomi. Har familien din god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? 76 % svarte «stort sett god råd» eller «god råd hele tiden» mot: 79 % for resten av landet. Kilde: Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utgitt av Østfold analyse Trøgstad kommunens innbyggere skiller seg ikke ut når det gjelder gjennomsnittlig bruttoinntekt og gjeld i forhold til de andre Østfold-kommunene. 1 Ung data se referanselisten

21 20 Kilde: Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utgitt av Østfold analyse Barn av eneforsørgere År Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,8 Østfold 17,7 17, ,2 18,1 Marker 11,7 12,3 12,3 12,2 11,7 Trøgstad 16,7 17,4 18,3 18,8 18,6 Spydeberg 18 18,2 18,8 19,4 19,8 Askim 18, ,7 19,6 19,4 Eidsberg 19, ,9 21,1 21,1 Skiptvet 14,7 14,2 13,6 14,2 14,9 Hobøl 16,3 17,1 18,2 18,3 18,3 Kilde FHI Andelen eneforsørgere (personer med utvidet barnetrygd) av alle barnetrygdmottakere, pr. 31/12 i statistikkåret. Andel barn av enslige forsørgere ligger i Indre Østfold kommunene på gjennomsnittet for Østfold og kun Marker og Skiptvet ligger under landsgjennomsnittet.

22 Oversikt antall uføretrygdede Uføretrygd fordelt på menn og kvinner år prosent Uføretrygdet kjønn samlet Hele landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Trøgstad 4 3,7 3,5 3,7 4,2 4,4 Trøgstad fordelt på menn og kvinner menn 4,5 4,2 4,1 4,1 4,3 4,3 kvinner 3,5 3,1 2,9 3,3 4 4,6 Kilde FHI Trøgstad Kommune ligger sammen med Marker høyest i andel uføretrygdede i Indre Østfold og ligger betydelig over både Østfold fylke og resten av landet. 4.4 Arbeidsledige Arbeidsledige år i prosent År Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Marker 0, ,5 2,1 2,1 Trøgstad 1,2 1,2 1,9 1,9 2,3 2,3 Spydeberg 0,9 1 2,2 1,3 2,2 2,5 Askim 1,9 2,1 3,1 3,4 3,5 3,1 Eidsberg 1,4 1,5 2,3 2,9 3,1 3,4 Skiptvet 1,3 0,6 2,4 2,6 2,4 1,9 Hobøl 0,7 1 2,1 3 2,3 1,8 Kilde FHI Trøgstad har en betydelig lavere arbeidsledighet enn Østfold og ligger på nivå med landsgjennomsnittet. Ungdommen har også god tro på at de skal ha et yrkesaktivt liv og gjennom undersøkelsen Ung data (2012) svarer kun 11 % ja på spørsmålet: «Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig?» mot 15 % for resten av landet.

23 Sosialhjelp Trøgstad ligger betydelig under Østfold og resten av landet både for aldersgruppen år og år. Sosialhjelp Indre Østfold år prosent år Hele landet 6,6 5,9 5,7 5,8 5,9 5,8 Østfold 7,9 7,3 7,2 7,5 7,7 7,6 Marker 8,8 9,2 9,5 10,1 8,7 7,8 Trøgstad 6,4 4,6 4,3 4,1 4,7 4,8 Spydeberg 5,9 6,3 6,5 7,8 8,5 9,4 Askim 10,2 9,2 8 8,1 8,1 8,4 Eidsberg 7,2 7,6 9 10,5 11,5 12,1 Skiptvet 4,5 4,6 5,4 6,1 5,4 5,4 Hobøl 4,7 4,7 5,6 6 5,6 3,9 Kilde FHI Sosialhjelp Indre Østfold år prosent år Hele landet 3,5 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 Østfold 4,3 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Marker 5,1 5,3 5,2 5,5 5,3 5,2 Trøgstad 3,9 3 2,7 2,6 2,7 2,4 Spydeberg 3,6 3,7 3,3 3,6 3,4 3,6 Askim 4 3,7 3,6 3,5 3,7 3,7 Eidsberg 3,9 3,7 3,9 4,4 4,8 4,9 Skiptvet 3,3 3,3 3,1 3 2,6 2,3 Hobøl 2,8 2,2 2,2 2,6 2,7 2,5 Kilde FHI 4.6 Boforhold Boligstruktur: I Trøgstad kommune er det 2618 boenheter. Av disse er 1499 frittliggende eneboliger, 395 boliger på gårdsbruk, 457 hytter, resterende 267 boenheter er knyttet til leilighetsbygg, rekkehus, tomannsboliger med videre. Boliger med sosiale ordninger: Trøgstad kommune har samlet 92 boliger til personer som av ulike grunner har behov for det. Det er 18 boliger på Kirkeng og i Parkveien for funksjonshemmede, 43 omsorgsboliger i Kirkeveien og Heimlia for eldre, 8 psykiatriboliger i Parkveien, 10 flyktningeboliger og 13 øvrige boliger til personer som har behov for det på ulike steder i kommunen. I tillegg er det 2 borettslag med aldersboliger hvor kommunen har tildelings rett og plikt, men beboerne eier selv sin bolig. Det er Havnås borettslag på Havnås, med 7 boliger og Liveien borettslag på Skjønhaug med 16 leiligheter. Kilde: Virksomhet Teknikk og Næring, Trøgstad Kommune

24 23 Gjennomsnittlig m2-pris på brukte eneboliger (2013): Kilde: Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utgitt av Østfold analyse Pendlere Statistikk utarbeidet til kommuneplanarbeidet i 2009 viser at 1573 Av 2655 yrkesaktive personer i 2008 arbeidet utenfor kommunen. Av disse pendlet ca. 530 til Askim og Eidsberg, ca. 530 til Oslo og Akershus og rundt 60 til Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Det er altså rundt 600 personer i Trøgstad som har rundt en times reisevei daglig til og fra jobb. Trøgstad - arbeidsmarked - hovedtall Arbeidsstyrke 2682 Yrkesaktive 2655 Arbeidsledige 27 Sysselsatte 1470 Utpendling 1573 Innpendling 388 Nettopendling -1185

25 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl 24 Tabellen nedenfor viser at 300 personer i 2013 pendlet til Askim for å jobbe og 425 personer til Eidsberg. I tillegg til det som er vist i tabellen, pendler rundt 300 personer til Oslo og Akershus. 152 Eidsberginger jobbet i Trøgstad i 2013 og 83 personer fra Askim. Pendlingsstrømmer mellom østfoldkommunene 2013 (ant pers) Til 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Fra 0123 Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Kilde: Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utgitt av Østfold analyse

26 Oppvekstforhold Barnehager og skoler i Trøgstad Barnehagedekningen i Trøgstad ligger litt under landsgjennomsnittet og Østfold. Det er allikevel verdt å merke seg at alle søkerne som fyller opptakskriteriene ved hovedopptak, og slik sett har rett på plass, har fått tilbud om plass i barnehage i Trøgstad. Når det gjelder andel minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år i barnehage, ser vi at Trøgstad ligger noe under snittet for Østfold og et flertall av Indre Østfold-kommunene med unntak av Eidsberg. Barnehagedekning i prosent pr Hele landet Østfold Marker Askim Trøgstad Spydeberg Eidsberg Skiptvet Hobøl Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90 87, ,2 89,6 85,8 87,1 93,5 87,7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass 79,8 74,8 67,2 73,3 80,7 72,3 74, ,3 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,5 95,2 91,3 94,7 94,1 94,1 95,1 98,5 94,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t/uke eller mer 95,8 95, ,3 91, ,9 92,8 97,2 Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage 72,8 65,2 84,6 63, ,6 62, ,7 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 13,2 13,5 6,8 7,3 6,8 18,7 14,7 7,7 10,7 Kilde: KOSTRA/SSB Tabellen viser den generelle trivselen på skolen for grunnskoleelever på 7. og 10. trinn. Trivselen måles på en skala fra 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Elevundersøkelsen ble endret i 2013, og lar seg derfor ikke direkte sammenligne med tidligere år. Vi ser av tabellen at både 7.- klassingene og 10.-klassingene i Trøgstad opplever god trivsel på skolen: 7. trinn skårer rett over nasjonalt snitt og snitt for Østfold, mens 10. klassingene skårer rett under. Trivsel, 7. og 10. klassetrinn skoleåret klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4,4 4,2 Østfold 4,4 4,2 Marker 4,3 4,1 Trøgstad 4,5 3,9 Spydeberg 4,5 3,9 Askim 4,5 4,5 Eidsberg 4,3 4,2 Skiptvet 4,2 na Hobøl 4,4 3,9 Kilde: Elevundersøkelsen 2013, U-dir

27 26 Tabellen viser i hvor stor grad grunnskoleelever på 7. og 10. trinn opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Mestringsopplevelse måles på en skala fra 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Også her ser vi at elevene i Trøgstad enten ligger på snitt med Østfold og hele landet, eller rett over. Dette må betegnes som et godt resultat. Opplevelse av mestring, 7. og 10. klassetrinn skoleåret klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 4 3,9 Østfold 4,1 3,9 Marker 4,1 3,7 Trøgstad 4 3,9 Spydeberg 4 3,6 Askim 4,1 4,1 Eidsberg 3,9 3,9 Skiptvet 4 na Hobøl 4,1 3,7 Kilde: Elevundersøkelsen 2013, U-dir Nedenfor vises to tabeller knyttet til mobbing på 7. og 10. klassetrinn. Den første viser gjennomsnittsverdien av svarene til alle elever som var med i undersøkelsen. Den vises på en skal fra 1-5, og i dette tilfellet betyr lav verdi positivt resultat. Gjennomsnittsverdien er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder imidlertid på lite mobbing i skolen. Den andre tabellen viser prosentandel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Denne tas med for lettere å få fram hvor mange elever som har krysset av for at de faktisk opplever mobbing på skolen. Vi ser av den første tabellen at Trøgstad i likhet med landet, Østfold og kommunene vi sammenligner oss med, ligger ned mot 1 når det gjelder gjennomsnittsverdi for mobbing. 10. trinn i Trøgstad ligger dessuten under nasjonalt snitt. Tallene tyder derfor på at det er lite mobbing i Trøgstad-skolen. Av den andre tabellen ser vi at Trøgstad har vesentlig lavere prosentandel elever som har opplevd mobbing enn både Østfold-snitt og snitt for hele landet (7. trinn). Dette er positivt. 10. trinn ligger litt over snitt for Østfold og hele landet.

28 27 Mobbing på skolen, 7. og 10. klassetrinn skoleåret Gjennomsnittsverdi 7.klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 1,3 1,3 Østfold 1,3 1,2 Marker 1,5 1,2 Trøgstad 1,3 1,2 Spydeberg 1,3 1,5 Askim 1,3 1,1 Eidsberg 1,4 1,3 Skiptvet 1,4 na Hobøl 1,3 1,5 Kilde: Elevundersøkelsen 2013, U-dir Mobbing på skolen, 7. og 10. klassetrinn skoleåret Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 7.klassetrinn 10. klassetrinn Hele landet 5,4 5 Østfold 5,3 4,9 Marker 7,7 na Trøgstad 3,8 5,2 Spydeberg 3,8 10,9 Askim 6,2 2 Eidsberg 6,6 6,6 Skiptvet 11,5 na Hobøl 5 10,9 Kilde: Elevundersøkelsen 2013, U-dir Barn med barnevernstiltak- pr 1000 barn Tiltak i alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Tiltak i alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Marker 34 10,6 23,4 30 6,4 23,6 Trøgstad 33,9 10,4 23,5 25,2 5,4 19,7 Spydeberg 39,5 2,5 36,9 31,7 3,7 28 Askim 37 8,7 28,3 27 7,6 19,4 Eidsberg 32,5 10,6 21,9 30,4 8,8 21,6 Skiptvet 51,6 9 42, ,7 31,3 Hobøl 25,1 8,4 16,7 20,8 6 14,8 Kilde: SSB Tabellen ovenfor som viser barn med barnevernstiltak pr 1000 barn. Trøgstad skiller seg ikke spesielt ut fra andre Indre Østfold kommuner og ligger i et midtre område.

29 Utdanningsnivå Frafall i videregående skole andel (prosent), standardisert År Marker 36, ,7 25,8 22,6 22,1 Trøgstad 30,5 30,9 32,5 30,4 32,1 30,6 Spydeberg 27,6 22,5 19,6 18,9 23,5 24,7 Askim 31, ,3 36,1 36,4 34,4 Eidsberg 29,2 32,2 34,5 35,3 35,2 32,6 Skiptvet 30,8 37,6 38,2 34,4 29,4 30 Hobøl 24,8 29,6 32, ,9 33,7 Kilde: FHI Trøgstad har ligget jevnt i overkant av 30% de siste årene på andel av frafall fra videregående skole. Trøgstad ligger betydelig over landsgjennomsnittet som ligger på 25% og omtrent på nivå med Østfold fylke som ligger på 30%. Rapporten Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne fra 2010 viser at personer som ikke har fullført videregående opplæring generelt klarer seg mye dårligere på arbeidsmarkedet når de er i tjueåra enn de som har fullført. Sannsynligheten for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke har fullført. Arbeid mot frafall er et satsningsområde for Trøgstad Kommune og er spesifikt nevnt i kommuneplan og planprogrammet for folkehelse. 61 % av ungdommene som svarte på Ungdataundersøkelsen i 2012 svarer ja på spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole?» mot resten av landet 59 %. Fullført videregående skole /Høyere utdanning aldersgruppen år prosent

30 29 Høyeste fullførte utdanningsnivå alle aldre prosent Alder Videregående Universitet Landet Østfold Marker år Trøgstad år Spydeberg år Askim Eidsberg Skiptvet Hobøl Kilde FHI Høyeste fullførte utdanningsnivå Grunnskole Østfold 25 år år år år Trøgstad 25 år år år år Trøgstad har de siste årene en høyere andel innbyggere som kun har grunnskole som høyeste fullførte utdanning enn resten av Østfold.

31 30 5. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ SAMMENDRAG: Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer. Friluftsområder i Trøgstad kommune er gode og tilgjengelige og viktig for livskvalitet. Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Luftkvaliteten tilfredsstiller krav i forurensningsforskriften. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor, og som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Skoleveier: Mellom 25 og 30 % av elevene ved barneskolene blir kjørt til skolen % av elevene på Skjønhaug og Båstad skole har rett til fri skyss, og nærmere 60 % på Havnås. En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kapitel 3 i folkehelseloven Drikkevann Drikkevannskvalitet i Indre Østfold Foto: Sandstangen Vannkvalitet, tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli. Andel (prosent) År Hele landet 93,1 92,5 93,3 86,2 90,5 93,7 95,9 Østfold 90,4 90,7 90,1 86,1 57,5 99,5 98,7 Marker 94,4 94,4 94, ,8 96 Trøgstad Spydeberg 95, ,1 96,1 96,1 96,1 96,1 Askim Eidsberg 97,5 97,6 99,1.. 97,5 97,2 Skiptvet Hobøl 69,4 69,8 69, Kilde FHI Trøgstad kommune forsyner sine innbyggere med grunnvann fra Øyeren, som pumpes opp ved Sandstangen. Løsmassene ved Sandstangen ble avsatt i innsjøen for ca år siden. Sand -og grusmassene inneholder betydelige mengder vann som pumpes opp fra brønner i grusryggen.

32 31 Utpumpet vann erstattes med vann som siger inn fra Øyeren. Fra brønnene pumpes vannet ut på ledningsnettet uten kjemisk behandling av noe slag. Drikkevannet som leveres ut til innbyggerne regnes som et av Norges beste. Kommunen leverer vann gjennom det kommunale ledningsnettet til de boligene og byggene som er tilknyttet dette. Eventuelle krav til slik tilknytning avgjøres normalt gjennom reguleringsplanen eller ved søknad om byggetillatelse. I områder uten kommunal vannforsyning må det etableres en egen ordning for vannforsyning. Kommunen kan ikke gi byggetillatelse uten at vann og avløpsordning er tilfredsstillende. 94 % av befolkningen er tilknyttet kommunal vannforsyning. Dette er den høyeste andelen i Indre Østfold, tett fulgt av Askim med 93 %. Kilde: SSB - statistikkbanken Drikkevann som kommunen leverer skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde stoffer som skal føre til helseskade i vanlig bruk. Kilde: Trøgstad kommune hjemmeside 5.2. Radon stråling Forekomst av radon i Trøgstad Det er gjort målinger i forskjellige deler av Trøgstad kommune i år 2000/2001. Av 169 målinger utført over hele kommunen, ble ingen målt til over 400 Bq/m3, mens en lå over 200 Bq/m3. Statens strålvevern anbefaler en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 for alle bygninger. Anbefalt maksimumsgrenseverdi er på 200 Bq/m3. Radon finnes i visse bergarter som granitt og alunskifer. Vi har ikke disse bergartene i Trøgstad.

33 32 Radon i skoler og barnehager i Trøgstad Det er gjort målinger i skoler og barnehager og ikke funnet verdier som overskred anbefalte verdier. Andre strålingskilder Befolkningen kan utsettes for stråling på forskjellige måter; Naturlig sollys UV stråler det gis råd for å unngå skade av solstråler Solarier kontrolleres jevnlig Røntgen undersøkelser på sykehus og røntgeninstitutter jevnlige kontroller Radioaktivitet i miljøet overvåkes av myndighetene. Kan komme som forurensing Risiko for legionella og/ eller annen biologisk forurensning Legionellabakterier er vanlig forekommende i naturen og finnes i overflatevann og i jordsmonn, men konsentrasjonen er vanligvis lav. Legionellabakterier finnes i små mengder i naturen, men de blir først smittefarlige når de får formere seg i lunkent vann i dusjanlegg og andre tekniske installasjoner. Bakteriene smitter ved at små vanndråper (aerosoler) som er infisert med legionella pustes ned i lungene. Legionellabakterier kan forårsake legionærsykdom, en alvorlig lungebetennelse, og Pontiacfeber, en som regel mild influensalignende sykdom. VVS installasjoner som kjøletårn, dusjanlegg og boblebad er de viktigste smittekildene, også andre kilder som avgir aerosoler. Folkehelseinstituttet har utarbeidet råd om legionellaforebyggende tiltak til: Husholdninger og boligselskap Eiere og driftsansvarlige for innretninger som kan spre legionellasmitte, for eksempel kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg, bilvaskeanlegg, dusjanlegg i skoler og idrettshaller Kommunehelsetjenesten som skal føre tilsyn Varsling /Overvåking av legionella - legionellasykdom Helsetjenesten har plikt til å varsle om legionellose, enten det gjelder utbrudd eller enkelttilfeller. Legionella er viet eget kapitel i kommunenes smittevernplan og følger pålagte retningslinjer. Se kommunens Smittevernplan Støy, luftforurensning, annen forurensing Kartlegging av støykilder finnes på nasjonalt og fylkesnivå. Støykilde Veitrafikk Jernbane Luftfart Hele landet Østfold Akershus Kilde FHI

34 Gang/sykkelveier «Trygge skoleveier» Skolevei Av kommunens 429 elever på barneskolene er det 143 som har innvilget transport med buss eller drosje til skolen. 32 av disse får transport selv om de bor nærmere skolen enn 4 (2) km fordi skoleveien av kommunen er definert som særlig trafikkfarlig. Dvs at 286 elever forventes å gå eller sykle til barneskolen. Vi ser at rundt 135 elever blir kjørt i privatbil til skolen. Særlig trafikkfarlige skoleveier Trøgstad kommune har definert flere strekninger som særlig trafikkfarlige der skoleelever har rett til skoleskyss selv om de bor nærmere skolen enn 4 km. Følgende veier er av kommunen definert som trafikkfarlige ifølge opplæringslovens 7-1: Rv 22 inntil 4 km nord og sør for Skjønhaug og Båstad skoler og Trøgstad ungdomsskole, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Fv. 115 i en avstand på inntil 4 km fra Skjønhaug skole og Trøgstad ungdomsskole i østlig og vestlig retning, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Fv. 123 i en avstand på inntil 4 km fra Havnås skole i begge retninger, der ikke trafikksikkert alternativ finnes. Ved utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan ble det i 2013 telt hvor mange som blir kjørt til skolene. Trafikktellingene ble gjennomført av FAU ved barneskolene torsdag 29. august og tirsdag 3. september Det ble telt en halv time før skolene startet. Begge dager var det pent vær. Noen elever var på SFO om morgenen og en del ble kjørt i drosje eller buss til skolene. Resultater av kartleggingen: Antall elever totalt Antall som ble kjørt (gjennomsnitt) Skjønhaug skole Båstad skole Havnås skole TUSK Ca. 200 Ikke registrert 130 Kilde: Trøgstad kommune Antall som har fri skyss til skolen, høst Friluftsliv Turstier Trøgstad har (ifølge KOSTRA) 87 km med turveier, turstier og skiløyper. De mindre stiene er ikke tatt med i dette tallet Rekreasjonsområder, overvåking av badeplasser Trøgstad kommune har store rekreasjonsmuligheter i områdene rundt tettstedene. Kommunen har 3 offisielle badeplasser; Sandstangen, Gravstjern og Stiklatjern. Disse badeplassene har jevnlige kontroller i sommerhalvåret. Vannkvaliteten sjekkes for TKB-

35 34 termotolerante koliforme bakterier, og det gjøres en vurdering på sikt i vannet, hygiene på strandenog det blir målt luft og vanntemperatur Kilde: Helsehuset, samfunnsmedisinsk enhet 5.7 Kollektivtransport To riksveier går gjennom kommunen, RV 22 fra nord til sør, og RV 115 fra øst til vest. E18 passerer gjennom kommunen helt i sør. Skjønhaug er kommunens bussknutepunkt, herfra går det både lokale ruter og busser til Oslo og Lillestrøm. På Skjønhaug er det også drosjeholdeplass. Nærmeste togstasjon er Askim, Slitu eller Mysen. Kilde: kommunens hjemmeside/ Østfold Kollektivtransport 5.8 Frivillige organisasjoner Trøgstad kommune har et rikt og aktivt utvalg av lag og foreninger oversikten er til enhver tid tilgjengelig på kommunens hjemmeside Kilde: kommunens hjemmeside 5.9 Valgdeltagelse God valgdeltakelse i Trøgstad ved stortingsvalget i ,3 % av 3947 stemmeberettigede har avlagt stemme. Noe som er en liten økning fra 2005 hvor stemmedeltagelsen var 74,5 %. Kommunevalget i 2011 hadde en noe lavere oppslutning med kun 61 % valgdeltagelse. Kilde SSB Kulturelle tilbud Trøgstad Kommune har et rikt og variert kulturliv som engasjerer innbyggerne gjennom hele året. Tilbudet til barn og unge er stort. Trøgstadkonserten har de siste 10 årene samlet lokale talent til fulle hus i Askim kulturhus. Kulturskole, korps og organisert idrett og aktiviteter har stor oppslutning. Trøgstad kommune mottok i 2013 prisen «Årets turbokommune» i Østfold på Ungdommens kulturmønstring. Oversikt over kommunens kulturelle tilbud finnes til enhver tid oppdatert på kommunens hjemmeside.

36 Sosiale nettverk Prosentandel som har tre eller flere personer som står dem så nær at de kan regne med dem hvis de har store personlige problemer. Kvinner Menn Totalt Østfold 72,8 69,2 71 Askim 67,6 60,7 64,2 Eidsberg 72 75,4 73,7 Hobøl 72,2 67,5 69,8 Marker 72,5 65,5 68,9 Skiptvet 72,2 68,8 70,5 Spydeberg 77,2 68,3 72,8 Trøgstad 74,1 71,4 72,7 Kilde: Østfold Helseprofil, helse og miljøundersøkelse Trøgstad 2011 Østfold helseprofil (Østfold fylkeskommune) helse og miljøundersøkelse for Trøgstad Undersøkelsen bygger på innbyggernes egenopplevelse. Svarprosent 41,6 % Tabellen ovenfor viser at Trøgstad at totalt 72,7 % av de spurte har sterk sosial støtte. Dette fordeler seg slik: 64,6 % blant de med grunnskoleutdanning 64,6 % blant alderspensjonistene 54,9 % blant arbeidsledige, trygd eller sosialhjelp 64 % anga at det det var gode muligheter for å treffe andre- tabell 32/33 45,5 % I aldersgruppen ,1 % blant alderspensjonistene 60 % Blant universitetsutdannede 94,8 % anga trygt og rolig nærområde; med alder, utdanning etc. varierer dette fra 88,8 98,3 %. Kilde: Østfold Helseprofil, helse og miljøundersøkelse Trøgstad Ung data Trøgstad 2012 oppgir 68 % av ungdommene i Trøgstad at de er fornøyd med lokalmiljøet mot 67 % for landet for øvrig. Østfold Helseprofil Trøgstad 2011 oppgir 75,7 % av alle angir hyppig kontakt med venner/og eller familie Dette fordeler seg slik: 81,3 % blant alderspensjonistene 69,5 % blant arbeidsledige, trygd eller sosialhjelp 68,8 % blant aldersgruppen år Kilde: Østfold Helseprofil, helse og miljøundersøkelse Trøgstad Ung data Ung data Trøgstad 2012 oppgir 86 % av ungdommene i Trøgstad at de har en fortrolig venn mot 91 % for landet for øvrig. 90 % av ungdommene i Trøgstad sier at de er fornøyd med vennene mot 86 % i snitt for landet. 83 % av ungdommene i Trøgstad sier at de er fornøyd med foreldrene sine mot 79 % i snitt for landet.

37 Universell utforming Universelt utformete boliger, bygg og uteområder innebærer at de aller fleste skal kunne bruke det bygde miljø uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Viktige virkemidler for å fremme universell utforming og tilgjengelighet er plan og bygningsloven med byggetekniske forskrifter, samfunn. Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er sentralt. Trøgstad kommune skal i 2015 øke kompetansen, kartlegge Skjønhaug sentrum og igangsette tiltak for å bedre tilgjengeligheten Miljørettet helsevern. Inneklima i skoler og barnehager. Trøgstad kommune har 1 ungdomsskole, 3 barneskoler, 3 kommunale og 1 privat barnehage (drevet av Kirkelig fellesråd) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. trådde i kraft 1. januar Nye veiledere foreligger i Skolen: Barnehagen: Skoler og barnehager ble godkjent på tallet og det er planlagt ny godkjenningsrunde i 2015 Kilde: Helsehuset (Indre Østfold lokalmedisinske kompetansesenter) samfunnsmedisinsk enhet.

38 37 6. SKADER OG ULYKKER Foto: E18 ved Laugslet-krysset SAMMENDRAG: Høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet, med økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. Noen trekk ved trafikkulykkessituasjonen i Trøgstad: Antall personskadeulykker, drepte og hardt skadde har vist en positiv trend og gått ned de siste årene var det langt flere alvorlige ulykker med drepte og meget alvorlig skadde i Trøgstad enn i Norge og Østfold sett i forhold til folketall er Trøgstad og Østfold på samme nivå når det gjelder antall ulykker med drepte og meget alvorlig skadde. Bil er innblandet i en større andel av ulykkene i Trøgstad enn i landet for øvrig. Utforkjøring er den vanligste ulykkestypen i Trøgstad. Ulykkes frekvens (antall PPU/ÅDT) er flere ganger høyere fra kl enn andre tider på døgnet. Det er flest ulykker på fredager og søndager sett i forhold til trafikkmengden. Det skjer flest ulykker på Rv 22, men sett i forhold til trafikkmengden er ikke ulykkes frekvens så mye høyere her enn på fylkesvei 123 og 115. Voldsutsatte som har et rusproblem har begrensede tilbud. Folkehelseutfordringer: Redusere antall hoftebrudd. Vold i nære relasjoner Ivareta voldsutsatte med rusproblematikk. «Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.»

39 Antall personskader behandlet i sykehuset per 1000, standardisert Hele landet Personskader 13,3 13,2 13,2 Hoftebrudd 2,2 2,2 2,1 Østfold Personskader 13,5 13,6 13,7 Hoftebrudd 2,3 2,3 2,3 Marker Personskader 12,6 12,8 12,5 Hoftebrudd 2,2 2,2 2 Trøgstad Personskader 13,3 13,9 14,8 Hoftebrudd 1,9 2,5 2,5 Spydeberg Personskader 13,2 13,3 13,7 Hoftebrudd 1,9 2,1 2,3 Askim Personskader 14,4 13,9 13,5 Hoftebrudd 2,6 2,3 1,9 Eidsberg Personskader 14,2 13,6 13,8 Hoftebrudd 2,3 2,2 2,3 Skiptvet Personskader 15, ,4 Hoftebrudd 2,6 1,5 1,3 Hobøl Personskader 14,9 14,2 12,7 Hoftebrudd 2,1 2,3 2,4 Kilde FHI Hoftebrudd Trøgstad har de siste årene hatt et relativt stort antall lårhalsbrudd/ hoftebrudd. Antallet er økende og forebygging av dette må starte tidlig. Effekten av forebygging må sees over tid. År Totalt antall hoftebrudd Brudd hos personer > 67 år Kilde FHI Sammenlignet med de andre kommunene i Indre Østfold År Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Totalt antall brudd registrert i sykehuset Østfold Spydeberg Trøgstad Total Indre Ø Kilde Sykehuset Østfold

40 39 Hoftebrudd er den alvorligste skaden i den eldre del av befolkningen. Kvinner er mest utsatt og utgjør ca. 70 % av totalt antall hoftebrudd. Figur 4 Opphavsmann Knut Høihjelle Et hoftebrudd kan gi store konsekvenser for den enkelte. Ca. 10 % dør i forbindelse med sykehusinnleggelsen i forbindelsen med bruddet, ytterligere 30 % dør i løpet av 1 år. Et hoftebrudd er en alvorlig skade, spesielt hos eldre, og komplikasjoner kan være livstruende. De fleste hoftebrudd forekommer hos personer eldre enn 65 år, med risiko øker mest etter fylte 80. Beregnet kostnad for enkle hoftebrudd er kr og kompliserte brudd kr Gjennomsnittskostnad for samfunnet er ca. kr hvorav sykehusutgifter kr , sykehjems utgifter kr og kommunal rehabilitering kr Kilde H-dir 6.2. Trafikkulykker i Trøgstad Figurene bygger på statistikk over politirapporterte personskadeulykker mottatt fra Statens vegvesen Østfold. Antall personskadeulykker, drepte og hardt skadde viser en positiv trend i Trøgstad i perioden Reduksjonen i personskadeulykker har vært på 14 % var det 43 personskadeulykker og var det 37 personskadeulykker. Det skjer flest personskadeulykker i Trøgstad på fredager, etterfulgt av søndag, torsdag og mandag. Det skjer omtrent dobbelt så mange personskadeulykker i tidsrommet som i andre perioder av døgnet.