Vanndirektivet: Balansekunst mellom vannfag og politikk/økonomi?

Transkript

1 Vanndirektivet: Balansekunst mellom vannfag og politikk/økonomi? Anne Lyche Solheim & Haakon Thaulow, NIVA Vannmiljøkonferansen

2 Vanndirektivet skal være kunnskapsbasert men brukes kunnskapen vi har godt nok? - hvor mangler vi særlig kunnskap for en god gjennomføring i Norge? 2

3 Konklusjoner Kunnskaps-utfordringer: Sammenstille, formidle og bruke eksisterende kunnskap, kobling forskningforvaltning Bedre kunnskapsgrunnlaget: mer og bedre overvåkingsdata, klassifiseringsverktøy modeller kostnadseffektive tiltak og virkemidler aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid 3

4 Innhold Ferskvannskrisen - global og lokal! Norsk vann i europeisk perspektiv og sett med norske øyne Trusler, trender, utfordringer Brukes kunnskapen vi har godt nok? Hva er de viktigste kunnskapshullene? Mestrer vi den gode balansen mellom fag/kunnskap og politikk/økonomi? 4

5 Vannkrisen global og lokal? Befolkningsøkning, høyere levestandard og klimaendringer klarer ferskvannsressursene å levere varene? For mye! For lite! Dårlig kvalitet! På feil sted til feil tid! Water is on the big agenda. Its key role in development and for achievement of the Millennium goals is recognized at the highest political level Klaus Tøpfer, Ex-UNEP -sjef 5

6 Ferskvannskrisen: Hot Spots 6

7 Nøkkelverktøy IWRM Integrert vannforvaltning "IWRM er en prosess som fremmer samordnet utvikling og forvaltning av vann-, land og andre berørte ressurser for å maksimere resultatet mht. økonomi og velferd uten å forringe vitale økosystemers bærekraft. The Technical Advisory Committee of Global Water Partnership 7 Photo: Lake Peipsi (Estonia/Russia); P. Stålnacke

8 Norsk vann i europeisk perspektiv Tilstand: bedre enn andre land både mht. mengde og kvalitet Nedbør Fosfat i elver Kilde: EEA-ETC-Water, Vannkvalitet: Moe & Austnes, NIVA 8

9 Norsk vann sett med norske øyne Tilstand bedre enn andre land både mht. mengde og kvalitet, men: Problemer og utfordringer: Eutrofi, miljøgifter, forsuring, reguleringer Klimaendringer Fremmede arter, nye miljøgifter Akvakultur, landbruk, urbanisering, vannkraft 9

10 Eutrofi: Næringssalt-tilførsler til kysten 2008 TEOTIL model for regioner Data fra Kostra og SSB, samt arealbruk, Selvik & Tjomsland 2009 AKVAKULTUR!!! Solution to pollution is dilution??? Norge nest verst i Europa! Kilde: EEA-ETC Eutrophication report

11 Eutrofiering ferskvann: Tilstand i norske vannregioner 2008 Totalt Fosfor Elver Innsjøer Tilstandsklasser i hht. Vanndirektivet, ref. veileder i Klassifisering på SFT rapport: Lyche- Solheim, Moe & Haande et al

12 Miljøgifter: Kvikksølv i fisk 25 cm Abbor * * Kostholdsråd (0,5 mg/kg Hg) From: Mercury in Nordic ecosystems Report to the Nordic Council of Ministers Munthe, Wängberg, Rognerud, Fjeld, Verta, Porvari, Meili

13 Forsuringen avtar! Fra Larssen et al, ES&T, 2010 Kartene viser sannsynlighet for god fiskebestand 13

14 Klimaendringer Varmere! Våtere! Villere! Avrenningsendringer 14

15 Fysiske inngrep: Miljø vs Miljø Vannkraft Klimaendringer Vannmiljø Vanndirektivet vs Fornybardirektivet EU-mål 2050: 80 % reduksjon av klimagasser 15

16 Fysiske inngrep: Vannkraft Økt behov for fornybar energi Ny produksjon hvor mye? Eksport av fornybar Norge som Europas batteri og leverandør av balansekraft? 27 TWh Vannkraftens rolle? Hvordan ivareta vassdragsmiljøet samtidig er vinn-vinn mulig? 62 TWh Vannkraftproduksjon vil øke i hele landet, mest i vest. Søylenes høyde illustrative 32 TWh 16

17 Bruker vi kunnskapen vi har godt nok? Forskning Kunnskapssammenstillingformidling (IPCC-IPBES*) *Intergovernmental Panel on Biodiv & Ecosystem Services vedtatt etablert! Observasjoner Politikk 17

18 Brukes eksisterende kunnskap godt nok? Karakterisering og klassifisering: Hvordan tallfeste belastninger? Hvilke indikatorer skal brukes til hva? Tiltaksplanlegging: Kobling belastninger, tilstand og tiltak Kostnadseffektivitet og kost/nytte Forsinket effekt av tiltak Organisasjonsmodeller 18

19 Hvor trenger vi særlig ny kunnskap? CIENS rapport nr Vanndirektivet Behov for kunnskap, kompetanse og kapasitet. NIVA, NINA, Bioforsk, NVE, HI, NIBR, UMB, UiO, HiT, NGU, NTNU, UiB The WFD at the age of 10: A critical review of achievements with recommendations for the future. Sci. Total Environ Hering et al WISER 19

20 Hovedtema FoU-behov 1. Kilder og belastninger 2. Sammenheng mellom påvirkning og tilstand (Doserespons) 3. Økologisk og kjemisk tilstand og utvikling i vannforekomstene 4. Konsekvenser for brukerinteressene 5. Tiltak 6. Virkemidler for gjennomføring av tiltak 7. Konsekvenser for sektorene 20

21 1. Kilder og belastninger Sammenheng mellom dagens drift i sektorene og belastning på vannforekomster: bedre modeller og prosessforståelse Vannkraft / energi Jordbruk / skogbruk Akvakultur / fiskerier Infrastruktur / transport / avløp Industri Hvordan endres belastningene med samfunnsutviklingen? scenarier: Mulige endringer i forskjellige sektorer 21

22 2. Sammenheng mellom påvirkning og tilstand: Tålegrense = Vippepunkt = miljømål el. moderat tilstand? Threshold Ref: A. Larigauderie, DIVERSITAS-presentation Time lag Self-perpetuating Long lasting/hard to reverse 22

23 2. Påvirkning og tilstand - Eksempler NIVA og NINA proportion Tolerant y = x R 2 = y = x R 2 = ASPT index G/M Ref Sensitive MultiClear Kalkfattige klare innsjøer y = 1,7686x - 7,5967 R² = 0,68 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph Cpue ANC

24 3a. Økologisk tilstand Klassifisering: problemstillinger Drukner vi i kompleksitet? Trenger vi typologien? Interkalibrering: sammenligning av det usammenlignbare? Det verste styrer prinsippet og usikkerhet 24

25 3a. Økologisk tilstand Klassifisering: problemstillinger Drukner vi i kompleksitet? Tja, forenkling er mulig (miljømål = 0.6), faktaark for hvilke kvalitetselementer som brukes til hvilke påvirkninger. Fokus på viktigste belastninger Trenger vi typologien? Ja, klare forskjeller i biologi mellom vanntyper, men modeller må til for bedre presisjon og for spesielle vanntyper. Interkalibrering: sammenligning av det usammenlignbare? Ja, til dels, men harmonisering pågår for fullt, ferdig i 2011 Det verste styrer prinsippet og usikkerhet: Usikre kvalitetselementer kan utelates 25

26 3b. Utvikling i vannforekomstene Overvåking: Problemstillinger Data: big deal or big mess? Hva kreves og hva har vi egentlig bruk for? Hvordan fastsette tilstand i alle vannforekomster? Bunndyr Begroingsalger Fisk Kobling til andre direktiver /konvensjoner? Finansiering? 26

27 3b. Utvikling i vannforekomstene Overvåking: Problemstillinger Data big deal or big mess? : Tja: Vannmiljø og Vann-nett er bra, men forutsetter samvittighetsfull rapportering fra alle aktører Hva kreves og hva har vi egentlig bruk for? Referanse-nettverk må på plass. For påvirkede vannforekomster: Fokuser på relevante kvalitetselementer i forhold til viktige belastninger Tilførsler må inkluderes i all tiltaksrettet overvåking Effektivisering via ny teknologi: Fjernmåling, sensorer, genetikk Hvordan fastsette tilstand i alle vannforekomster? Gruppering? Ja, men bruk vettet: kun for samme type og tilstand! Kobling til andre direktiver/konvensjoner? Ja, effektivisering ved samordning av eksisterende overvåking Finansiering? Nei, betydelig økte bevilgninger må til. Uansett billig investering i beslutningsgrunnlag for kostbare tiltak 27

28 4. Brukerinteresser: Kan vi koble god økologisk tilstand til biomangfold og brukermål / økosystem tjenester? God økologisk tilstand ~ Naturlig biomangfold /habitater Akseptabel tilgang til vannbaserte økosystem-tjenester (drikkevann, badevann, selvrensing, fiskeproduksjon) 28

29 4. Konsekvenser for brukerinteressene Samfunnsøkonomisk nytte av bedre vannmiljø økosystemtjenester -nytten for ulike brukerinteresser Flermåls nytte-analyser med involvering av brukere. 29

30 5. Tiltak. Nedbørfeltsnivå Tiltaksmodeller på tvers av sektorer: tilførsler, virkninger og kostnader. Modelltilpasning og utvikling. Belyser kostnadseffektivitet Brukervennlighet og kostnader ved bruk av modellene må vektlegges. Dyrere og mer kompliserte verktøy bare ved store tiltakskostnader! 30

31 5. Tiltak. Landbruk Kilde-, tiltaks- og virkningsforskning i sammenheng Effekter av tiltak: 1. Nye og gamle tiltak 2. I endret klima 3. Kostnadseffektivitet 4. Usikkerhet ved effekten av tiltak på nedbørfeltnivå 5. Biotilgjengelighet av næringsstoffer 31

32 5.Tiltak. Urbane områder Lokal overvannsdisponering (LOD) Avrenning fra tette flater, urbanhydrologi VA teknikk for klimatilpasning minimere tilførsler til vannforekomstene overløp/fordrøyning Åpning av bekker i byområder 32

33 5. Tiltak. Restaureringstiltak Fysiske tiltak: Terskler, bekkeåpninger, fjerning av kanaliserte vassdrag og re-meandrering av elveløp, buffersoner mot vassdrag, Før Etter Biologiske tiltak: utsetting av fisk, utfisking, tiltak mot overfiske, utrydde introduserte/uønskete arter (eks Gyro, Lakselus, Vasspest). NINA, T. Hesthagen 33

34 5. Tiltak. Energiproduksjon - vannkraft Tiltak og tiltakskombinasjoner i for å oppnå Godt økologisk potensiale (GØP)i SMVF - gamle harde reguleringer : Kontinuitet fiskepassasjer Restaureringer for å øke biodiversitet Øke minstevassføringer og redusere variasjoner i vannføring og reguleringsnivåer Fiskeutsetting 34

35 6. Hvordan får vi våre virkemidler til å virke sammen for et bedre vannmiljø? Orkestrering av kosteffektive virkemidler regulative, økonomiske og informative Virkemidler på tvers av sektorene Har vi den rette miksen, Konflikter mellom lovverk, slik som Vanndirektivet/Naturmangfoldloven Fornybardirektivet/Kulturminneloven 35

36 Konklusjoner Kunnskaps-utfordringer: Sammenstille, formidle og bruke eksisterende kunnskap, kobling forskningforvaltning Bedre kunnskapsgrunnlaget: mer og bedre overvåkingsdata, klassifiseringsverktøy modeller kostnadseffektive tiltak og virkemidler aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid 36

37 Finner vi den gode balansen mellom fag/kunnskap og politikk/økonomi? Forskning, forvaltning og sektorene må trekke i samme retning Faglig forenkling og tilpasning, men god kunnskap må ligge i bunn Tiltak som ikke er kunnskapsbasert får neppe politisk aksept Internasjonalt samarbeid på alle plan Finansieringen må sikres (St.prop.75) 37

38 Det finnes ikke piller mot møkkete vann Dum-Dum Boys 38