Landsstyret Sakspapir

Transkript

1 Landsstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Kristian Myhre Saksnummer LS /15 Gjelder Likestillingspolitisk plattform Vedlegg til saka: 1. Forslag til mangfalds- og likestillingspolitisk plattform 2. Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform 3. Eksisterande likestillingspolitisk plattform LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM FORMÅL Revidere NSOs mangfalds- og likestillingspolitikk. SAKSPRESENTASJON Landsstyret (LS) vedtok på LS1 i september at likestillingspolitisk plattform skulle opp til revidering på LS2. Sidan den gong har saka vert handsama slik: 1. Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) begynte å arbeide med revideringa. 2. VLPK sendte ut ei høring med frist 1. oktober. 3. VLPK leverte sitt forslag til AU 20. oktober. 4. AU arrangerte ei kort innspillrunde med utgangspunkt i VLPKs forslag. 5. AU arrangerte ein intern workshop for likestillingspolitikk på kontoret 27. oktober Etter denne prosessen har AU samla alle innkomne innspel og jobba vidare med plattforma fram til innstillingstidspunktet. VURDERING Plattforma som den føreligg er strukturert kronologisk, slik at den først går gjennom relevante aspekt ved rekruttering til høgare utdanning, dernest gjennomføring av studiar i høgare utdanning, før siste del av plattforma omtalar det som skjer etter at høgare utdanning er gjennomført enten det er gjeld overgang til arbeidslivet eller ei vidare karriere i akademia. AU foreslår namneendring på plattforma. Dette er gjort med grunnlag i debatten på LS1. Samstundes som det kan argumenterast for at omgrepet «likestilling» semantisk kan dekke alle aspekt ved plattforma, meiner AU det har ein konnotasjon som først og fremst vendar seg mot spørsmål om kjønn. Plattforma dekkjer mange andre tematiske områder, og ein meiner dermed det er hensiktsmessig å framheve desse i tittelen på plattforma ved å framheve «mangfald». Innleiing Lik tilgang til høgare utdanning er eit av grunnprinsippa til NSO. I dette legg vi at det berre er manglande faglige kvalifikasjonar som eventuelt kan hindre nokon å komme inn på høgare utdanning. Ei slik tilnærming gjer at vi skal ha ein likestilt og mangfaldig sektor, som spegla samfunnet som heilheit. Det er viktig at det aktivt arbeidas og utførast tiltak for å unngå at formelle og uformelle barrierar gjer tilgangen til utdanningsinstitusjonane vanskelegare for noen. Denne LS /15 Likestillingspolitisk plattform 3 sider

2 plattforma har derfor et særskilt fokus på tiltak for å sikre at tilgangen til høgare utdanning er lik uavhengig av noen andre faktorar enn faglige kvalifikasjonar. Rekruttering til høgare utdanning Vegen inn i høgare utdanning er avgjerande for å sikre mangfaldet i sektoren. Rekrutteringa til høgare utdanning, og det å forberede unge på kva som møter dei seinare i livet starter allereie i barnehage og grunnskule. Med det meiner vi ikkje at barnehagebarn skal bli gitt informasjon om forskjellige typar utdanning, men heller få erfaring med aktiviteter som dei kan lære av og bruke i framtida. Rådgjeving og forventningsavklaring begynner tidleg; det er for at unge menneske skal kunne ta eit opplyst val av karrierevei. Det er viktig at rådgivarar og lærarar i grunnskule og vidaregåande har god kjennskap til behovet for kompetanse og muligheiter slik at elevane veit kva som møter dei, og er klare til å takle det. Gjennom at elevane er opplyste og kan ta sjølvstendige val, vil vi unngå at sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn spiller ein rolle i tilgangen til høgare utdanning. For at rådgivarar og lærarar skal kunne opplyse og gje god informasjon, er det avgjørande med tydelig og realistisk marknadsføring frå institusjonane. Elever skal få muligheita til å besøke institusjonar og samtale med institusjonens rådgivar for å få et mest mulig tydelig bilde av kva institusjonen er, forventar og kan tilby. Dette skal også være lett tilgjengelig for alle på Internett. Kjønn Til grunn for kjønnsperspektivet og likestilling legger AU vekt på at ein mangfaldig studentmasse i et kjønnsperspektiv aukar kvaliteten på utdanninga. Det er nå fleire kvinner enn det er menn på campus. Tendensen vi ser er at kvinner i større grad vel meir utradisjonelle studieretningar. For å oppnå likestilling i akademia trengs det spesifikke tiltak for dette. For at institusjonane skal oppnå kjønnsbalanse meiner AU det skal jobbast målretta, og at tiltaka som nyttast skal vere tilpassa problemstillinga ved ein eventuell ubalanse. AU meiner det er viktig at dette arbeidet inkluderer studentar. For at NSO skal kunne snakke om kva som er ubalanse og balanse, og i tillegg kunne ta eit klart standpunkt til kva tiltak som skal brukast når, har AU valt en prosentvis inndeling som seier noko om når, og kva type tiltak skal brukast. Dette er delt inn i balanse, moderat ubalanse, og kritisk ubalanse. Fleirtalet meiner kritisk ubalanse skal ligge på 25 prosent. Mindretalet meiner den skal ligge på 30 prosent (dissens 1). Kjønnspoeng og kvotering er et kontroversielt tema. AU har lagt seg på den linja at kjønnspoeng og kvotering kan være et nødvendig vonde. Eit mindretall i AU meiner kjønnskvotering ikkje skal nyttast uansett (dissens 2). Diskusjonen om kjønnspoeng handla om i kva grad institusjonane har mulegheit til å nytte seg av dette. Eit mindretal i arbeidsutvalet meiner bruk av kjønnspoeng skal reguleras av departementet (dissens 3). Fleirtalet i AU miner kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast dersom eit studieprogram kommer over kritisk ubalanse. Mindretalet meiner kjønnspoeng ikkje skal fjernast dersom ein kjem over kritisk ubalanse (dissens 4). Fordi kjønnsbalanse er viktig for betre studiekvalitet meiner også AU at kjønnsbalansen i studieprogramma ved institusjonen skal vere gjenstand for diskusjon i etatstyringsmøta departementet har med institusjonane. Fleirtalet i AU ønskjer ikkje å si noe spesifikt om kva sanksjonsmuligheiter departementet har for manglande arbeid med kjønnsbalanse. Eit mindretal LS /15 Likestillingspolitisk plattform side 2

3 meiner ein slik sanksjonsmulegheit skal vere å halde tilbake tildeling av nye studieplassar ved institusjonen (dissens 5). Sosial og økonomisk bakgrunn Lik tilgang til utdanning betyr at ein persons sosiale bakgrunn eller foreldres inntekt ikkje skal påverke individets muligheit til å ta høgare utdanning. I dag har vi ein formell lik tilgang til utdanning i Noreg, men det er fortsatt uformelle barrierar som gjer at høgare utdanning er meir utilgjengelig for menneske frå visse områder, visse sosiale lag og med visse økonomiske føresetnader. Dette skal blant anna studiestøtta motarbeide. AU meiner også at institusjonane må gis eit godt kunnskapsgrunnlag om egne studentar, og kvar i befolkninga man rekrutterer (eller ikkje rekrutterer) potensielle studentar. Den mest praktiske måten å skaffe og vedlikehalde slik informasjon, er ved ei årleg undersøking. Denne kunnskapen skal ligge til grunn for institusjonanes målretta arbeid for å rekruttere bredt frå alle sosiale og økonomiske lag i befolkninga ARBEIDSLIVET ETTER HØGRE UTDANNING AU har valt å skrive eit eige kapittel om arbeidslivet etter høgre utdanning. Me kan ikkje sjå likestilling og mangfald i høgre utdanning isolert frå samfunnet elles, og då spesielt arbeidsmarknaden. Frå student til vitskapleg tilsett NSO meiner det ikkje berre ska vere mangfald blant studentane ved institusjonen, men også dei vitskapleg tilsette. Det skal vere mogleg å nytta seg av kvoteringsordningar for å sikre eit breitt mangfald. Løn og status AU har tidlegere i plattforma sagt at rekruttering til høgare utdanning startar allereie i barnehage og på barneskule. Det er difor heilt essensielt at vi også seier noko om den kjønnsdelte arbeidsmarknaden vi har. Det er viktig med gode rollemodeller i ulike yrker og vi treng derfor eit mangfald også i arbeidslivet. Me har lagt vekt på at arbeid av lik verdi skal lønnast likt, i tillegg til at det er statens og arbeidslivets ansvar å aktivt arbeide for likelønn og unngå verdsettingsdiskriminering. I spørsmål om kvotering legg plattforma ei relativt open linje, der det innafor somme føresettingar skal vere opp til institusjonane å bedømme kva tiltak som skal nyttast i tråd med at det er ulike og samansette grunnar til dårleg mangfald eller kjønnsbalanse i studentmassen. INNSTILLING Likestillingspolitisk plattform frå 2012 utgår fra NSOs plattformportefølje. Mangfalds- og likestillingspolitisk plattform vedtakast. LS /15 Likestillingspolitisk plattform side 3

4 LS /15 Likestillingspolitisk plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM 2 MANGFALDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM INNLEIING Denne plattforma er Norsk studentorganisasjon (NSO) sin politikk om likestilling og mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. Føremålet er å sikre inkluderande rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og definere korleis ein skal handsama utfordringar tilknytt mangfald i akademia. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. NSO krev at alle skal ha lik tilgang til høgare utdanning. Staten har det overordna ansvaret for å sikre dette. NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, identitet, seksualitet, funksjonsnivå, sosial bakgrunn eller kjønn. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er nødvendige. Høgare utdanning er eit middel for aktiv demokratisk deltaking, og befolkninga med høgare utdanning burde difor spegle befolkninga som heilskap. NSO meiner ein at evner og eigenskaper er spreidd jamt utover befolkninga, og at både studiemiljø og arbeidsmiljø vert betre av at heile mangfaldet i samfunnet er tilsvarande representert ved utdanningsinstitusjonane. NSO meiner at Noreg skal liggja i verdstoppen på mangfald, inkludering og likestilling i akademia REKRUTTERING TIL HØGARE UTDANNING Ein legg grunnlaget for mangfald i høgare utdanning gjennom rekruttering. NSO meiner eit viktig grep for eit likestilt akademia er god og korrekt informasjon til potensielle studentar. Rekruttering til høgare utdanning startar allereie frå barnehage og grunnskule, og fortset opp til vidaregåande skule. Unge og elevar skal tidleg få erfaring med ulike typar aktivitetar og informasjon om framtidige utdannings- og karriereretningar for å kunne gjere eit opplyst val gjennom heile utdanningsløpet. Rådgjeving NSO meiner at god rådgjeving før studiane er ein av nøklane til å motarbeide sosioøkonomiske og kulturelle forskjellar i tilgangen til høgare utdanning. Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke. Rådgjevarar både i grunnskulen, vidaregåande skule og i NAVsystemet har ei viktig rolle i å informere potensielle studentar om moglegheitene deira. Rådgjevarane må ha god kompetanse på ulike studium, kva som er opptakskrava, kva krav som stillast til studenten, samt tilretteleggings- og karrieremulegheiter. Både rådgjevarane og lærarar i grunn- og vidaregåande skule skal ha kompetanse om korleis utdanningssystemet fungerer, og kva vegar studentane kan velje. Det skal bli gitt informasjon om høgare utdanning som ein del av vaksenopplæringa. 7 sider

5 Forventningsavklaring Det er studiestadane sitt ansvar å formidle kva som krevjast i studiet, og kva kompetanse studentane får etter avslutta studium. Det må stillast krav til at marknadsføringa er tydeleg og gir eit realistisk bilete av innhald og dei forventningane som stillast. Utdanningsinstitusjonane må sikra at studentane har kjennskap til studie- og fagmiljø gjennom gode og universelt utforma nettstader, moglegheit for samtale med rådgjevar ved institusjonen og tilrettelagt studiekvardag, og gjennom å tilby institusjonsvitjingar. Etnisitet Det må arbeidast målretta for å sikre brei rekruttering frå studentar med etnisk minoritetsbakgrunn. I Noreg er kunnskap om utbyttet av høgare utdanning ujamt fordelt, og det utgjer eit uformelt hinder for dei som har ikkje har denne kunnskapen. Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot skular med høg del etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på språk som blir nytta i større minoritetsgrupper. Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular med etnisk mangfald må oppretthaldast og utvidast. Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned fordommar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Utveksling- og kurssamarbeidet bør ha eit særleg fokus på å auke rekrutteringa til humanistiske og samfunnsvitskaplege fag, i tillegg til kortare profesjonsutdanningar som lærarutdanningane og helse- og omsorgsprofesjonane. I dag er det ein større del minoritetsungdom som søkjer seg til profesjonsutdanningar med høg prestisje og lønn. Kandidatar med bakgrunn frå samfunnsvitskapelege og humanistiske fag er i større grad med på å sette dagsorden i det offentlege ordskiftet og utforminga av velferdstenester og andre offentlege tenester. I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at elevar og pasientar skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet, og definere samtida for ettertida. I eit etnisk samansett Noreg skal eit mangfald av perspektiv vere representert for å spegle røynda i Noreg og demokratisere offentligheita. Ein stor del studentar med etnisk minoritetsbakgrunn kjem til Noreg i vaksen alder grunna arbeidsinnvandring, familiegjenforeining, som flyktningar eller asylantar. Mangel på nettverk og norskkunnskapar utgjer for hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale tiltak som språk- og kulturtandem, og tilpassa faderveker. Mange innvandrarar med utdanning tatt utanfor Noreg slit med å skaffe seg relevant arbeid. Dei ender då opp i yrker dei er overkvalifisert til å utføre. NSO meiner Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) skal ha enkle prosesser for å sende ut ettergodkjenning av kompetansen deira. Verktøy for mangfald NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta rekrutteringskampanjar, tilpassing av studieplanar og andre liknande tiltak. Dette arbeidet skal vere ein del av rapporteringa til Kunnskapsdepartementet. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 2

6 Kjønnsbalanse NSO meiner det er eit mål at alle studium har tilnærma kjønnsbalanse i studentmassen. Årsakane til at det på enkelte studium ikkje er balanse mellom kjønna er komplekse, og kan variere over tid og mellom ulike institusjonar, så vel som internt mellom ulike miljø på éin institusjon. NSO meiner at desse ulike føresetnadane krev ulike tiltak, og institusjonane skal nytte tiltak tilpassa problemstillinga. Alle tiltak for å betra kjønnsbalansen skal gjerast i organ der studentar er medverkande. For å oppnå målet om tilnærma kjønnsbalanse meiner NSO alle studium skal vere gjenstand for årleg evaluering av kjønnsbalansen. Kvart studium skal etter ei slik evaluering sortere inn under éin av tre kategoriar: 1. Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. Dissens 1: Kristian Myhre og Helge Sander Lie Schwitters ønsker følgende endring: Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 30 % av den opptatte studentmassen på studiet. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 30 % av den opptatte studentmassen på studiet Dersom eit studie er innanfor kategorien «balanse» er ikkje institusjonen pålagt å gjennomføre tiltak med omsyn til kjønn på det aktuelle studiet. Sorterer studiet under kategorien «moderat ubalanse» skal moglege årsakar til ubalansen utgreiast i samarbeid med studentane, og institusjonen skal gjennomføre tiltak for å oppnå kjønnsbalanse som baserer seg på disse utgreiingane. Havnar eit studium under kategorien «kritisk ubalanse» tre år på rad, skal institusjonen beinveges, i samarbeid med studentar og eksterne aktørar, starte ei utgreiing av tilhøve ved studiet som kan ha påverknad på kjønnsbalansen. Viss eit studium sorterer under «kritisk ubalanse» skal det lagast ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere målretta rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk ubalanse. Dissens 2: Therese Eia Lerøen ønsker følgende endring: «, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak» erstattes med «og kjønnspoeng. Andre kvoteringstiltak skal ikkje nyttast for å sikre kjønnsbalanse.» 109 Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 3

7 Dissens 3: Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg mellom «[ ] andre liknande tiltak.» og «Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak [ ]»: «Institusjonane må søke departementet før dei nyttar seg av kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak.» 110 Dissens 4: Kristian Myhre og Helge Schwitters ønsker å stryke følgende: «Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk ubalanse.» Institusjonar som heilt eller delvis finansierast av staten skal rapportere om sitt arbeid med kjønnsbalanse, kva utgreiingar som er gjort og kva tiltak som nyttast i den årlege rapporteringa til Kunnskapsdepartementet. Der utgreiingane viser årsaker til kjønnsubalanse som ligg utanfor institusjonane, har departementet ansvar for utarbeide tiltak og følgje dei opp. Kjønnsbalanse skal vere tema på etatstyringsmøta departementet har med institusjonane. Dissens 5: Alexander Sæbø Løtvedt ønsker følgende tillegg: «Dersom institusjonar over fleire år ikkje oppfyller kravet om arbeid med kjønnsbalanse, skal departementet ha høve til å ikkje tildele nye studieplassar inntil institusjonen oppfyller dei krava som er gitt.» STUDIUM I HØGARE UTDANNING For å sikra at studentar trivst og får fullt utbytte av høgare utdanning, og for å hindra fråfall, er det viktig at det blir arbeid systematisk med likestillingstiltak knytt opp mot høgare utdanning. Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vere eit tungtvegande kriterium. Inkluderande læringsmiljø Det er grunnskulen sitt hovudansvar at ein gjennom allmenndanninga skapar gode haldningar som motverker alle formar for diskriminering og mobbing. Alle institusjonar skal ha eit avvikssystem for trakassering, diskriminering, mobbing og uønskt seksuell merksemd som alle studentar og tilsette kan nytte seg av for å varsle om kritikkverdige sakar. Oppfølging av innrapporterte avvik skal behandlas av ein nøytral tredjepart (ombodsperson), og avviksmeldingane skal vere unnateke offentlegheita. Alle institusjonar skal ha ein handlingsplan som fordeler oppgåver og ansvar i ivaretakinga av personar som har blitt utsett for trakassering, diskriminering, mobbing eller uønskt seksuell merksemd, og i oppfølginga av desse sakane. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 4

8 Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande lærings- og arbeidsmiljø. Dette oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagt informasjon, inkluderande mottaks- og mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur. Alle tilsette skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverktøy på institusjonen. Rettleiing og tilrettelegging Det er institusjonen sitt ansvar å sikre tilgjenge og god tilrettelegging for studentane. Institusjonane skal gjera dette i samarbeid med studentsamskipnadane, kommunane og NAV. Studentar som ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tenestesenter (FSAT) skal registrere dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (til dømes kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn éin gong med legeattest eller tilsvarande. Dei som jobbar med rettleiing og tilrettelegging på institusjonane, skal ha eit tett samarbeid og sikra at studentar med behov for rettleiing eller tilrettelegging får dette. Desse tilsette må ha høg kompetanse for å sikra at studentar får den hjelpa dei har krav på. Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbudd gjennom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng dette. NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisere og støtte studentar som har samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging. Religion og kultur NSO meiner det må leggjast til rette for eit religiøst og kulturelt mangfald ved norske høgare utdanningsinstitusjonar. Studentar må føle seg trygge på at deira kulturelle identitet vert respektert og har ein naturleg plass i studiemiljøet. Arrangement i fadderveker og studentforeiningar skal legge til rette for at både studentar som drikk og ikkje drikk alkohol skal kunne delta, og unngå at religion eller kultur blir ei hindring for sosial deltaking i studiemiljøet. Press frå studentar eller tilsette om å drikke alkohol eller nytte andre rusmiddel skal handsamast som trakassering. Alle studentkafear skal ha tilbod tilpassa religiøse diettar. Det skal vere rom for utøving av religion og tru ved alle høgare utdanningsinstitusjonar. Desse skal vere opent utforma og opne for alle, uavhengig av religions- eller livssynsretning. Dei skal ikkje vere til sjenanse for andre studentar. Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg så lenge dei ikkje er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Dersom einskilde klesplagg ikkje skal tillatast må det ligge ei sterk og konkret fagleg vurdering til grunn. Dissens 6: Anders Kvernmo Langset og Kristian Myhre ønsker følgende tillegg: «Eit slik vedtak skal kunne verte overprøva av styret ved institusjonen.» 169 Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 5

9 Sosial og økonomisk bakgrunn Sosial og økonomisk bakgrunn påverkar korleis og om studentar vel høgare utdanning, og det er eit viktig prinsipp for NSO at det jobbast for et akademia som ikkje fremmer reproduksjon og auking av sosiale skilnader. Formålet med den sosiale dimensjonen er slått fast i Lov om utdanningsstøtte. Utdanningsstøtta skal dekke studentane sine reelle utgifter for at alle skal ha eit reelt høve til å studere på heiltid. NSO legg to prinsipp til grunn for innretninga av utdanningsstønaden. 1. Studentar skal ikkje vere avhengige av stønad frå føresette eller andre. 2. Utdanningsstønaden skal vere ei universell tildeling som ikkje er økonomisk behovsprøva og skjer uavhengig av sosial bakgrunn. NSO forstår sosial bakgrunn som foreldra sin sosiale klasse eller sosiale og økonomiske stilling. I dag finst det ein klar samanheng mellom sosial bakgrunn og det å velje høgare utdanning. Samstundes har oppvekstmiljø ein effekt. Nokre stadar med lågare førekomst av menneske med høgare utdanning påverkar elever sin tilbøyelegheit for å søke seg til studiar. NSO meiner institusjonar skal ha eit regionalt ansvar for å sørgje for brei rekruttering av alle sosiale lag i regionen. NSO meiner at det er naudsynt med meir kunnskap om bakgrunnen til dei studentane institusjonane kvart år rekrutterer. For å oppnå det meiner NSO at det kvart år skal gjennomførast ei undersøking for studentar som skal gi eit godt kunnskapsgrunnlag for institusjonanes målretta rekrutteringsarbeid. Ivaretaking av studentane sine rettar Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid. Studentane skal ha tilgang på eit uavhengig studentombod og vere omfatta av ein eigen læringsmiljølov. Fråfall KD skal finansiere og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning. Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane. Mobilitet Staten og institusjonane må sikra studentar og tilsette sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både i Noreg og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar uavhengig av deira tilretteleggingsbehov ARBEIDSLIVET ETTER HØGARE UTDANNING For å dekke samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i høgare utdanning. Frå student til vitskapleg tilsett Det er viktig med mangfald blant dei vitskapleg tilsette på institusjonane. NSO meiner breidde i tilsetjingar skal sikre dette. Tilsetjingsprosessar må vera opne og ryddige. NSO meiner ein skal kunne nytta moderat kvotering for å sikre det same mangfaldet blant vitskapleg tilsette som blant studentar. 209 Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 6

10 Dissens 7: Kristian Myhre og Helge Sander Lie Schwitters ønsker følgende endring: «moderat kvotering» endres til «kvoteringsordningar» Institusjonen skal nytte same system for gradering av kjønnsubalanse innanfor kvart enkelt institutt (eller avdeling, der institusjonen ikkje har institutt som eining) som blant studentmassen (skildra på side 3) for å greie ut og utføre tiltak i tilsetjingsprosessar. Dissens 8: Therese Eia Lerøen, Sondre Jahr Nygaard og Alexander Sæbø Løtvedt ønsker å stryke følgende: «Institusjonen skal nytte [ ] tiltak i tilsetjingsprosessar» Forskings- og undervisningsstillingar må leggast til rette slik at det er enkelt for kvinner og menn å kombinere arbeid og omsorg for barn. Støtteordningar for nyutdanna Overgangen frå studiar til arbeidsliv kan for mange by på utfordringar. For å sikra eit godt rammeverk kring nyutdanna meiner NSO at arbeidsplassen skal tilby ekstra oppfølging av nyleg tilsette. NAV må sikra at personar som har fått ekstra oppfølging under studia òg får dette vidare ut i arbeidslivet. Løn og status For å sikra mangfald i samfunnet og rekruttering til yrker der det er store homogene miljø, må ein sjå på konkrete tiltak for å motverke dette. Vi har ein kjønnsdelt arbeidsmarknad kor lønnsgapet er vedvarande. NSO meiner det er heilt essensielt for likestillingsarbeidet i arbeidsmarknaden at arbeid av lik verdi skal lønast likt. Sjølv om norske kvinner har nesten like høg arbeidslivdeltaking som menn, jobbar kvinner i langt større grad deltid og styrast av tradisjonelle kjønnsroller i yrkesvala. NSO meiner det er eit mål å heve statusen til dei typiske kvinnedominerte yrka for å auke rekrutteringsgrunnlaget. Verdsettingsdiskriminering er når arbeid som hovudsakleg utførast av kvinner systematisk verdsettast lågare enn arbeid som utførast av menn. Dette meiner NSO at staten og arbeidsmarknaden aktivt må motarbeide for å sikre likeverd av arbeidsoppgåver. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til likestillingspolitisk plattform side 7

11 LS /15 Likestillingspolitisk plattform vedlegg VEDLEGG 2: FORSLAG FRÅ VLPK TIL MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM INNLEIING Denne plattforma er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om likestilling, inkludering og mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. Føremålet er å sikra inkluderande rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og korleis ein skal handsama utfordringar tilknytt mangfald i akademia.. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auka læringsutbyttet, sikra brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. NSO definerer mangfald, inkludering og likestilling som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang på norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, identitet, seksualitet, funksjonsnivå eller kjønn. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er nødvendige. Noreg er eit land vidt anerkjent for sitt likestillings- og inkluderingsarbeid internasjonalt, noko som NSO verdset høgt. Noreg skal liggja i verdstoppen når det kjem til inkluderingsarbeid i samfunnet. NSO krev at alle skal ha lik rett til utdanning. Å sikre dette er statens ansvar REKRUTTERING TIL HØGARE UTDANNING Ein legg grunnlaget for likestilling i høgare utdanning gjennom rekruttering. NSO meiner eit viktig grep for eit likestilt akademia er god og korrekt informasjon til potensielle studentar. Rådgjeving NSO meiner at god rådgjeving før studia er ein av nøklane til å motarbeida sosioøkonomiske og kulturelle forskjellar. Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke. Både rettleiarar i vidaregåande skule og i NAV-systemet har ei viktig rolle i å informera potensielle studentar om deira moglegheiter. Rådgjevarane må ha god kompetanse på ulike studium, kva krav som stillast studenten, tilretteleggings- og karrieremoglegheiter. Om utdanninga, eller yrket ein utdannar seg til, ikkje kan sameinast med studentens føresetnader må dette klårgjerast. Det skal gis informasjon om høgare utdanning som ein del av vaksenopplæringa, særskilt retta mot innvandrarar. Forventningsavklaring Det er studiestadane sitt ansvar å formidla kva som krevjast, og kva kompetanse studentane får etter avslutta studium. Det må stillast krav til at marknadsføringa er tydeleg og objektiv, slik at potensielle studentar får eit riktig bilete av utdanninga. Utdanningsinstitusjonane må sikra at studentane har kjennskap til studie- og fagmiljø, til dømes gjennom å tilby institusjonsvitjingar. Opptakskrav Generell studiekompetanse skal vera grunnlaget for opptak til høgare utdanning. Om det skal krevjast noko utover dette skal dette være faglig grunna. Ein må sikra at eventuelle ekstrakrav ikkje utan sakleg grunn ekskluderer nokon frå høgare utdanning. 4 sider

12 Etnisitet Det må arbeidast målretta for å sikra brei rekruttering frå etniske minoritetar til høgare utdanning. Ein må sikra at barn av innvandrarar, og innvandrarar, får moglegheit til å ta høgare utdanning. Dette krev målretta rekrutteringstiltak og informasjonsarbeid mot denne gruppa. Ein skal tilby språkopplæring til alle som ynskjer dette i høve høgare utdanning. Balanse mellom kjønna NSO meiner ein bør søke å oppnå kjønnsbalanse i høgare utdanning. Om eit kjønn er underrepresentert må ein iversetja tiltak for å opprette balanse. NSO meiner at begge kjønn minst skal vera representert 40% på alle studium. Institusjonane skal ha målretta tiltak for å sikra dette. Mindretalsdissens 1: Stryk siste setning Grunngjeving: NSO bør ikkje talfesta minstekrav til kjønnsbalanse Mindretalsdissens 2: Endring: NSO meiner at eit kjønn minst skal vera representert 30%, men at ein bør etterstreba ein høgare balanse. Grunngjeving: 40% er ein for høg prosentsats. Verkty for mangfald NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluera kvar einskild ordning. Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta rekrutteringskampanjar, endring i studium og andre liknande forsøk. Studium i høgare utdanning For å sikra at studentar trivst og får fullt utbytte av høgare utdanning, og for å hindra fråfall, er det viktig at det blir arbeid systematisk med likestillingstiltak knytt opp mot høgare utdanning. Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal alltid ligga til grunn i alle tenestar og infrastruktur i høgare utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vera eit tungtvegande kriterium. Inkluderande læringsmiljø Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande lærings- og arbeidsmiljø. Dette oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagte informasjon, inkluderande mottaks- og mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur. Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBT-personar) ikkje opplever sin legning eller identitet som en utfordring under studia. Alle institusjonar skal ha handlingsplanar for å unngå trakassering av LHBT-personar. Institusjonane skal ha eit avvikssystem tilgjengeleg for studentar, og skal arbeida systematisk med å vidareutvikla læringsmiljøet. Institusjonen sitt mål for læringsmiljøet skal planfestast. Vedlegg 2 til sak LS /15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 2

13 For at studentar skal vera inkludert og ha lik moglegheit til høgare utdanning må institusjonen leggja til rette for trusutøving. Studentane sin religionsfridom, og rett til religionsutøving, er noko institusjonane skal leggja til rette for. Det skal vera tilstrekkeleg tal på livssynsopne stillerom. Alle forelesarar skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverkty på institusjonen. Rettleiing og tilrettelegging Det er institusjonen sitt ansvar å sikra tilgjengelege rettleiingstenester og god tilrettelegging for studentane. Institusjonane skal gjera dette i samarbeid med samskipnadane, kommunane og NAV. Studentar som ynskjer rettleiing må raskt få dette. Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) skal registrera dei behov studentar som treng tilrettelegging på studiestaden har, og gjere denne informasjonen tilgjengeleg for institusjonane. For studentar med varig nedsett funksjonsevne (t.d. kronisk sjukdom) skal det ikkje vere naudsynt å dokumentere dette meir enn ein gong. Rettleiing- og tilretteleggingstenster skal ha eit tett samarbeid og sikra at studentar ikkje fell mellom to stolar. Tilretteleggingstenestane sin kompetanse må aukast for å sikra at studentar får den hjelpa dei ha krav på. Det må leggjast til rette for studentar med barn for å gi desse lik tilgang til høgare utdanning. Tilrettelagt undervisning og materiale nytta i undervisning må bli tilbode gjennom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) og på institusjonane. NLB må tilby tilrettelagt pensum til alle som treng dette. Det skal etablerast ein nasjonal standard for tilrettelegging av læremiddel, undervising og eksamen. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som skal etablera dette for å sikra alle studentar lik tilgang til høgare utdanning. NSO meiner at institusjonane har eit særskilt ansvar for å identifisera og støtte studentar som har samansette behov for tilrettelegging eller oppfølging. Økonomiske føresetnader NSO meiner at alle må ha økonomiske føresetnader til å studera på fulltid. Dette må realiserast gjennom auka studiestønad. Før fulltidsstudenten blir realisert må ein tilby tilleggsstipend til ekstra utsette grupper. Føremålet er å sikra studentar utan moglegheit til å ha ekstrajobb dei økonomiske føresetnadane som trengs for å ta høgare utdanning. Dei eksisterande ordningane som Lånekassen tilbyr må gjennomgåast med dette som mål. Kjønnsbalanse Kjønnsbalanse fremmer eit godt læringsmiljø. NSO meiner institusjonen må oppretthalda god kjønnsbalanse gjennom studiet. Det er viktig å sikra at einskildgrupper ikkje fell frå studiet. Ivaretaking av studentane sine rettar Studentar sine rettar må ivaretakast gjennom godt innarbeidde rutinar og kvalitetssikringsabeid. Studentane skal ha tilgang på ein uavhengig ombodsperson. Fråfall KD skal finansiera og gjere tilgjengeleg oppdatert forsking på fråfallsårsaker i høgare utdanning. Forskinga skal danna grunnlaget for målretta tiltak mot fråfall på institusjonane. Vedlegg 2 til sak LS /15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 3

14 Mobilitet Staten og institusjonane må sikra at studentar sin moglegheit til mobilitet. Dette gjeld både i Noreg og utlandet. Alle studentar må kunna delta på studieopphald på andre institusjonar uavhengig av tilretteleggingsbehov ARBEIDSLIVET ETTER HØGARE UTDANNING For å dekkja samfunnets behov for arbeidskraft er det viktig med eit heilskapleg syn på likestilling i høgare utdanning. Frå student til vitskapleg tilsett Det er viktig med mangfald blant dei vitskapleg tilsette på institusjonane. NSO meiner det skal vere breidde i tilsetjingar som sikrar dette. Tilsetjingsprosessar må vera opne og ryddige. NSO meiner ein skal kunne nytta kvoteringsordningar for å sikra det same mangfaldet blant vitskapleg tilsette som blant studentar. Mindretalsdissens: [...] blant studentar so langt det lar seg gjera Støtteordningar for nyutdanna Overgangen frå studiar til arbeidsliv kan for mange by på utfordringar. For å sikra eit godt rammeverk kring nyutdanna meiner NSO at arbeidsplassen skal tilby ekstra oppfylging av nylig tilsette. NAV må sikra at personar som har fått ekstra oppfylging under studia òg får dette vidare ut i arbeidslivet. Mindretalsdissens: Stryke punktet Grunngjeving: Ein kan ikkje påleggja NAV og arbeidsplassen ekstra oppfylging av nylig tilsette Arbeidsinnvandring For å sikre at kompetansen til innvandrarar som har studert i Noreg kjem til nytte i det norske samfunnet meiner NSO at ein bør ha ein heilhetlig gjennomgang av dei eksisterande ordningane for arbeidsinnvandring. NSO meiner også at for å sikre lik sakshandsaming skal det etablerast ein felles offentleg portal for godkjenning av utanlandsk kompetanse. Løn og status For å sikra mangfald i samfunnet og rekruttering til yrker der det er store homogene miljø må ein sjå på konkrete tiltak for å motverka dette. Vedlegg 2 til sak LS /15: Forslag frå VLPK til mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform side 4

15 LS /15 Likestillingspolitisk plattform vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: EKSISTERANDE LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM Norsk studentorganisasjons (NSO) likestillingspolitiske plattform definerer NSOs politikk innenfor likestilling, i tråd med NSOs gjeldende prinsipprogram LIK RETT TIL UTDANNING Det er et grunnleggende prinsipp for NSO at alle skal ha lik rett til utdanning, og alle likestillingspolitiske tiltak skal ta utgangspunktet i dette prinsippet. Likestillingspolitiske virkemidler skal bidra til å sikre et akademia som er åpent, inkluderende og samlende. Akademia skal være et forbilde for god likestilling og en veiviser for samfunnet forøvrig. Plattformen kommer med tiltak som vil bidra til økt grad av likestilling både til og i akademia. Mangfold i studentmassen og blant de ansatte ved utdanningsinstitusjonene er en styrke for akademia og for samfunnet for øvrig. Akademia skal være i front for et bredt likestillingsperspektiv, med kjønn, legning, funksjonsnedsettelser, etnisitet, livssyn, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn i fokus, i visshet om at det vil bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning. Gjennom tilrettelegging for enkeltindividet blir akademia en arena hvor talenter møtes og skapes. Dette gjøres ved å utvikle positive særtiltak og verdsette utradisjonelle egenskaper og kompetanse. Videre stiller det krav til alt fra utforming av utdanningsinstitusjonenes bygningsmasse, til bedre og mer individrettet veiledning inn i høyere utdanning FELLES ANSVAR FOR LIKESTILLING Likestilling er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene, departementene, studentsamskipnadene, vertskommuner og studentene selv. Alle må bidra, slik at likestilling i akademia utvikles og styrkes på tvers av alle områder som omfatter studenters og tilsattes hverdag. Staten, gjennom Kunnskapsdepartementet (KD) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD), har det overordnede ansvaret for at alle skal sikres lik rett til å ta høyere utdanning. Dette ansvaret skal innebære å ha jevnlig evalueringer og tilsyn av utdanningsinstitusjoner, samt iverksette nasjonale tiltak og ta initiativ til kampanjer for å forbedre likestillingen i akademia. Disse tiltakene må ta for seg strukturelle så vel som praktiske hindringer for et likestilt akademia. Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt til å sørge for et godt læringsmiljø og arbeidsmiljø hvor alle er inkludert. Dette ansvaret skal vedlikeholdes, evalueres og utvikles i tråd med studentenes og de ansattes situasjon. At mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger tar høyere utdanning er en styrke for samfunnet og akademia. For at retten til utdanning skal være lik for alle, kreves det et kontinuerlig arbeid på alle nivåer, og underrepresenterte grupper må stimuleres til å delta i høyere utdanning. Studentsamskipnadene har ansvar for å sikre at deres velferdstilbud er tilgjengelig for alle studenter, og sørge for god informasjon og god utvikling av sine tilbud. Vertskommunene har 11 sider

16 ansvaret for å sikre at kommunale hjelpe- og tilretteleggingstjenester gjøres tilgjengelig for enhver som har behov for det. Studentene har et felles ansvar for å respektere og inkludere sine medstudenter, samt sørge for en studiehverdag fri for mobbing og trakassering. Ved å bidra til holdningsendringer, samt å kreve evalueringer og endringer ved egen institusjon, vil de kunne bidra til bedre likestilling og inkludering på egen institusjon OVERORDNEDE TILTAK FOR BEDRING AV LIKESTILLING I HØYERE UTDANNING Det er viktig at likestilling ses på i et helhetlig perspektiv, derfor mener NSO at utdanningsinstitusjonene bør ha en rekke overordnede tiltak for å bedre likestilling generelt. Først og fremst er det viktig at institusjonene setter seg klare mål for likestilling. Institusjonene bør utarbeide handlingsplaner for likestilling i akademia, og forankre disse i arbeidet til institusjonsstyret, institusjonsledelsen, i budsjett, og blant ansatte og studenter. Alle utdanningsinstitusjoner skal, i sin øverste ledergruppe, ha noen som har hovedansvaret for likestillingsarbeidet. Den ansvarlige skal ha tett kontakt med, og være nært tilknyttet, studenter og ansatte ved institusjonen. Det er opp til hver enkelt institusjon å på best mulig måte organisere dette. Den ansvarlige for likestilling i ledergruppen skal være leder av et likestillingsutvalg, som har ansvar for å følge opp likestillingsarbeidet ved institusjonene. Det skal settes ned et eget mandat til dette utvalget, og det skal være krav om studentmedvirkning. Det er viktig at terskelen for å ta opp vanskelige problemstillinger ikke blir for stor. Det bør derfor opprettes en ansvarlig ved hver institusjon som har ansvar for å ta imot henvendelser som omhandler diskriminering og trakassering og følge opp dette. Nulltoleranse for diskriminering og trakassering er et krav ved alle institusjoner, og dette gjelder både ansatte og studenter. 2.1 Tiltak mot diskriminering og trakassering i høyere utdanning I arbeidet for et likestilt akademia vil det også være nødvendig å arbeide mot diskriminering i betydningen utillatelig eller ulovlig forskjellsbehandling. Trakassering og mangel på sosial aksept kan få konsekvenser for den enkeltes psykiske helse, trivsel, læringsutbytte og arbeidshverdag. Alle har rett til et godt psykisk lærings- og arbeidsmiljø, fri for diskriminerende og trakasserende elementer som gjør studiehverdagen ekstra krevende. Studenter og utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre et godt lærings- og studiemiljø. Utdanningsinstitusjoner bør ha klare strategier for å avdekke kritikkverdige forhold i forbindelse med studiemiljø og iverksette tiltak slik at alle studenter føler seg godt ivaretatt og har en studiehverdag som er fri for diskriminerende eller trakasserende elementer. Studenter har et ansvar for å sørge for et godt studiemiljø og ta vare på sine medstudenter. Det er viktig at diskrimineringslovgivningen dekker alle former for diskriminering. Utdanningsinstitusjonene må ha klare og tydelige regler mot diskriminering. Dette gjelder både mellom studentene og ansatte. Vedlegg 3 til sak LS /15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform side 2

17 Kjønnsperspektiv i forskning og utdanning. Det bør settes fokus på kjønnsperspektivet i forskning og utdanning. Manglende kjønnsperspektiv i forskning fører til dårligere kvalitet på forskningsresultatene, samt i utdanningen. NOKUT bør vurdere kjønnsperspektiv i utdanningene ved akkreditering av utdanninger. Videre må Kunnskapsdepartementet styrke arbeidet med å inkorporere kjønnsperspektivet i forskningen. NSO mener at: Akademia skal være en arena fri for diskriminering, trakassering og mobbing. Det er ønskelig at en paragraf om diskriminering, trakassering og mobbing kommer inn i universitets- og høgskoleloven. Den enkelte institusjon bør etablere egne handlingsprogrammer som tar tak i de utfordringene som avdekkes lokalt SÆRSKILTE TILTAK FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD I HØYERE UTDANNING I tillegg til overordnede tiltak for likestilling, er det nødvendig med positive særskilte tiltak for enkelte grupper. Særskilte tiltak rettes mot grupper for å oppveie særskilte systematiske og andre hinder disse møter i hverdagen, mens individuell tilrettelegging gis til enkeltstudenter etter deres behov. Særskilte tiltak er ment som et supplement til de overordnede tiltakene. 3.1 Etnisitet Høyere utdanning bør representere det samme for etniske minoriteter som for den etniske majoriteten, for den enkelte være et middel til sosial mobilitet og til å realisere sine evner og talenter, og for nasjonen et middel til å ta i bruk hele befolkningens ressurser. Et viktig mål i høyere utdanning må være å øke deltakelsen av ulike etniske minoriteter og personer med ulike livssyn. Det flerkulturelle Norge må ha innvirkning på utdanningsinstitusjonene, særlig i form av bevissthet rundt studiemiljø, undervisning og tilrettelegging for studenter med innvandrerbakgrunn. For å rekruttere en høyere andel minoritetsungdom til akademia, er det nødvendig med god informasjon på et tidlig tidspunkt. Derfor er gode veiledningstjenester i grunnopplæringen og videregående opplæring viktig. Andre virkemidler kan være gode rollemodeller. Der er viktig at denne informasjonen gir god informasjon om mulighetene i hele akademia, og fokuserer på muligheter utover de såkalte ALI-fagene (advokat, lege og ingeniør). Interesseorganisasjoner for minoriteter er en viktig ressurs i dette rekrutteringsarbeidet. Det skal innføres en veiledningsordning om akademia som en del av voksenopplæringen, som innvandrere får et tilbud om når de kommer til Norge. Det bør legges til rette for studieforberedende kurs, samt gode ordninger for å få godkjent utenlandsk utdanning eller muligheter for å ta kvalifiserende kurs slik at innvandrere kan dra nytte av utdanningen de har fra hjemlandet. For at studenter med etnisk minoritetsbakgrunn deltar i akademia, er det viktig at de har gode og varierte muligheter til å delta i studentmiljø som studentdemokratiet og studentsosiale foreninger. NSO oppfordrer de lokale studentmiljøene til å tilrettelegge for deltagelse fra denne gruppen i deres egne rekrutteringsstrategier. NSO mener at: 115 Det skal innføres målrettede tiltak for å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn som Vedlegg 3 til sak LS /15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform side 3

18 er mest underrepresentert i høyere utdanning. Det må forskes hvilke forhold som er avgjørende for minoritetsungdommers valg av utdanning. Det bør settes i verk frivillige språkopplæringstilbud ved utdanningsinstitusjoner der det er behov Religion og livssyn I et samfunn med større mangfold er det viktig å møte hverandre med gjensidig respekt, og høyere utdanning må legge til rette for en god kontakt, dialog og sameksistens mellom ulike religioner og kulturer. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et eget livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. Utsmykking og dekorasjon er derfor ikke passende. Det er viktig å påpeke at dette ikke skal gå på bekostning av undervisningsareal eller være til sjenanse for medstudenter. Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester, som er tilgjengelig for alle studenter. NSO mener at: Det skal være mulig å kombinere studiehverdag og religiøs utøvelse. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester på institusjonene, og disse skal være tilgjengelige for alle studenter Kjønn Kvinner og menn må gis like muligheter til å delta i høyere utdanning. Likestillingsloven ( 1a) pålegger alle offentlige virksomheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder, og alle arbeidsgivere skal arbeide for det samme innen sin virksomhet. Bedret balanse mellom kjønnene og styrket likestilling i høyere utdanning er en viktig forutsetning for å skape robuste, dynamiske og kreative utdannings- og forskningsmiljøer. NSO mener at likestilling mellom kjønnene må ses ut fra et rettferdighetsperspektiv. Dette vil si at menn og kvinner skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling. Det vil også si at vi skal ta hensyn til begge kjønns erfaringer, og se verdien av at disse er med på å prege kunnskapsutviklingen og forskningen. Det er viktig med et helhetlig perspektiv i likestillingsarbeidet, noe som innebærer å ta høyde for mer enn jevn kjønnsbalanse i akademia. Når man snakker om jevn kjønnsbalanse i akademia, må man ta høyde for forskjellige utdanningsnivåer på lik linje som man tar hensyn til ulike stillingskategorier. Det er videre viktig å identifisere diskriminerende momenter i ansettelser, opprykk og fagfellevurderinger. Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for å sikre bredere rekruttering til alle fagområder i høyere utdanning. Det bør utredes hvordan man kan skape forbedret rekruttering med mål om en jevnere kjønnsbalanse. Herunder er det viktig at miljøer med stor underrepresentasjon av ett kjønn blir prioritert. Det er ønskelig med en jevn kjønnsbalanse både blant studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte. Det er derfor viktig å fokusere på kjønnsperspektivet både i rekruttering til Vedlegg 3 til sak LS /15: Eksisterande likestillingspolitisk plattform side 4