Likestillingspolitisk plattform

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likestillingspolitisk plattform"

Transkript

1 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: F: E: W: Likestillingspolitisk plattform Likestillingspolitiske virkemidler skal bidra til å sikre et akademia som er åpent, inkluderende og samlende. 20XX0000X

2 Likestillingspolitisk plattform Likestillingspolitisk plattform Norsk studentorganisasjons (NSO) likestillingspolitiske plattform definerer NSOs politikk innenfor likestilling, i tråd med NSOs gjeldende prinsipprogram. Lik rett til utdanning Det er et grunnleggende prinsipp for NSO at alle skal ha lik rett til utdanning, og alle likestillingspolitiske tiltak skal ta utgangspunktet i dette prinsippet. Likestillingspolitiske virkemidler skal bidra til å sikre et akademia som er åpent, inkluderende og samlende. Akademia skal være et forbilde for god likestilling og en veiviser for samfunnet forøvrig. Plattformen kommer med tiltak som vil bidra til økt grad av likestilling både til og i akademia. Mangfold i studentmassen og blant de ansatte ved utdanningsinstitusjonene er en styrke for akademia og for samfunnet for øvrig. Akademia skal være i front for et bredt likestillingsperspektiv, med kjønn, legning, funksjonsnedsettelser, etnisitet, livssyn, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn i fokus, i visshet om at det vil bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning. Gjennom tilrettelegging for enkeltindividet blir akademia en arena hvor talenter møtes og skapes. Dette gjøres ved å utvikle positive særtiltak og verdsette utradisjonelle egenskaper og kompetanse. Videre stiller det krav til alt fra utforming av utdanningsinstitusjonenes bygningsmasse, til bedre og mer individrettet veiledning inn i høyere utdanning. 1.0 Felles ansvar for likestilling Likestilling er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene, departementene, studentsamskipnadene, vertskommuner og studentene selv. Alle må bidra, slik at likestilling i akademia utvikles og styrkes på tvers av alle områder som omfatter studenters og tilsattes hverdag. Staten, gjennom Kunnskapsdepartementet (KD) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD), har det overordnede ansvaret for at alle skal sikres lik rett til å ta høyere utdanning. Dette ansvaret skal innebære å ha jevnlig evalueringer og tilsyn av utdanningsinstitusjoner, samt iverksette nasjonale tiltak og ta initiativ til kampanjer for å forbedre likestillingen i akademia. Disse tiltakene må ta for seg strukturelle så vel som praktiske hindringer for et likestilt akademia. Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt til å sørge for et godt læringsmiljø og arbeidsmiljø hvor alle er inkludert. Dette ansvaret skal vedlikeholdes, evalueres og utvikles i tråd med studentenes og de ansattes situasjon. At mennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger tar høyere utdanning er en styrke for samfunnet og akademia. For at retten til utdanning skal være lik for alle, kreves det et kontinuerlig arbeid på alle nivåer, og underrepresenterte grupper må stimuleres til å delta i høyere utdanning. Studentsamskipnadene har ansvar for å sikre at deres velferdstilbud er tilgjengelig for alle studenter, og sørge for god informasjon og god utvikling av sine tilbud. Vertskommunene 2

3 Norsk studentorganisasjon har ansvaret for å sikre at kommunale hjelpe- og tilretteleggingstjenester gjøres tilgjengelig for enhver som har behov for det. Studentene har et felles ansvar for å respektere og inkludere sine medstudenter, samt sørge for en studiehverdag fri for mobbing og trakassering. Ved å bidra til holdningsendringer, samt å kreve evalueringer og endringer ved egen institusjon, vil de kunne bidra til bedre likestilling og inkludering på egen institusjon. 2.0 Overordnede tiltak for bedring av likestilling i høyere utdanning Det er viktig at likestilling ses på i et helhetlig perspektiv, derfor mener NSO at utdanningsinstitusjonene bør ha en rekke overordnede tiltak for å bedre likestilling generelt. Først og fremst er det viktig at institusjonene setter seg klare mål for likestilling. Institusjonene bør utarbeide handlingsplaner for likestilling i akademia, og forankre disse i arbeidet til institusjonsstyret, institusjonsledelsen, i budsjett, og blant ansatte og studenter. Alle utdanningsinstitusjoner skal, i sin øverste ledergruppe, ha noen som har hovedansvaret for likestillingsarbeidet. Den ansvarlige skal ha tett kontakt med, og være nært tilknyttet, studenter og ansatte ved institusjonen. Det er opp til hver enkelt institusjon å på best mulig måte organisere dette. Den ansvarlige for likestilling i ledergruppen skal være leder av et likestillingsutvalg, som har ansvar for å følge opp likestillingsarbeidet ved institusjonene. Det skal settes ned et eget mandat til dette utvalget, og det skal være krav om studentmedvirkning. Det er viktig at terskelen for å ta opp vanskelige problemstillinger ikke blir for stor. Det bør derfor opprettes en ansvarlig ved hver institusjon som har ansvar for å ta imot henvendelser som omhandler diskriminering og trakassering og følge opp dette. Nulltoleranse for diskriminering og trakassering er et krav ved alle institusjoner, og dette gjelder både ansatte og studenter. 2.1 Tiltak mot diskriminering og trakassering i høyere utdanning I arbeidet for et likestilt akademia vil det også være nødvendig å arbeide mot diskriminering i betydningen utillatelig eller ulovlig forskjellsbehandling. Trakassering og mangel på sosial aksept kan få konsekvenser for den enkeltes psykiske helse, trivsel, læringsutbytte og arbeidshverdag. Alle har rett til et godt psykisk lærings- og arbeidsmiljø, fri for diskriminerende og trakasserende elementer som gjør studiehverdagen ekstra krevende. Studenter og utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre et godt lærings- og studiemiljø. Utdanningsinstitusjoner bør ha klare strategier for å avdekke kritikkverdige forhold i forbindelse med studiemiljø og iverksette tiltak slik at alle studenter føler seg godt ivaretatt og har en studiehverdag som er fri for diskriminerende eller trakasserende elementer. Studenter har et ansvar for å sørge for et godt studiemiljø og ta vare på sine medstudenter. Det er viktig at diskrimineringslovgivningen dekker alle former for diskriminering. Utdanningsinstitusjonene må ha klare og tydelige regler mot diskriminering. Dette gjelder både mellom studentene og ansatte. 3

4 Likestillingspolitisk plattform 2.2 Kjønnsperspektiv i forskning og utdanning. Det bør settes fokus på kjønnsperspektivet i forskning og utdanning. Manglende kjønnsperspektiv i forskning fører til dårligere kvalitet på forskningsresultatene, samt i utdanningen. NOKUT bør vurdere kjønnsperspektiv i utdanningene ved akkreditering av utdanninger. Videre må Kunnskapsdepartementet styrke arbeidet med å inkorporere kjønnsperspektivet i forskningen. Akademia skal være en arena fri for diskriminering, trakassering og mobbing. Det er ønskelig at en paragraf om diskriminering, trakassering og mobbing kommer inn i universitets- og høgskoleloven. Den enkelte institusjon bør etablere egne handlingsprogrammer som tar tak i de utfordringene som avdekkes lokalt. 3.0 Særskilte tiltak for likestilling og mangfold i høyere utdanning I tillegg til overordnede tiltak for likestilling, er det nødvendig med positive særskilte tiltak for enkelte grupper. Særskilte tiltak rettes mot grupper for å oppveie særskilte systematiske og andre hinder disse møter i hverdagen, mens individuell tilrettelegging gis til enkeltstudenter etter deres behov. Særskilte tiltak er ment som et supplement til de overordnede tiltakene. 3.1 Etnisitet Høyere utdanning bør representere det samme for etniske minoriteter som for den etniske majoriteten, for den enkelte være et middel til sosial mobilitet og til å realisere sine evner og talenter, og for nasjonen et middel til å ta i bruk hele befolkningens ressurser. Et viktig mål i høyere utdanning må være å øke deltakelsen av ulike etniske minoriteter og personer med ulike livssyn. Det flerkulturelle Norge må ha innvirkning på utdanningsinstitusjonene, særlig i form av bevissthet rundt studiemiljø, undervisning og tilrettelegging for studenter med innvandrerbakgrunn. For å rekruttere en høyere andel minoritetsungdom til akademia, er det nødvendig med god informasjon på et tidlig tidspunkt. Derfor er gode veiledningstjenester i grunnopplæringen og videregående opplæring viktig. Andre virkemidler kan være gode rollemodeller. Der er viktig at denne informasjonen gir god informasjon om mulighetene i hele akademia, og fokuserer på muligheter utover de såkalte ALI-fagene (advokat, lege og ingeniør). Interesseorganisasjoner for minoriteter er en viktig ressurs i dette rekrutteringsarbeidet. Det skal innføres en veiledningsordning om akademia som en del av voksenopplæringen, som innvandrere får et tilbud om når de kommer til Norge. Det bør legges til rette for studieforberedende kurs, samt gode ordninger for å få godkjent utenlandsk utdanning eller muligheter for å ta kvalifiserende kurs slik at innvandrere kan dra nytte av utdanningen de har fra hjemlandet. For at studenter med etnisk minoritetsbakgrunn deltar i akademia, er det viktig at de har gode og varierte muligheter til å delta i studentmiljø som studentdemokratiet og studentsosiale foreninger. NSO oppfordrer de lokale studentmiljøene til å tilrettelegge for deltagelse fra denne gruppen i deres egne rekrutteringsstrategier. 4

5 Norsk studentorganisasjon Det skal innføres målrettede tiltak for å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn som er mest underrepresentert i høyere utdanning. Det må forskes hvilke forhold som er avgjørende for minoritetsungdommers valg av utdanning. Det bør settes i verk frivillige språkopplæringstilbud ved utdanningsinstitusjoner der det er behov. 3.2 Religion og livssyn I et samfunn med større mangfold er det viktig å møte hverandre med gjensidig respekt, og høyere utdanning må legge til rette for en god kontakt, dialog og sameksistens mellom ulike religioner og kulturer. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et eget livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. Utsmykking og dekorasjon er derfor ikke passende. Det er viktig å påpeke at dette ikke skal gå på bekostning av undervisningsareal eller være til sjenanse for medstudenter. Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester, som er tilgjengelig for alle studenter. Det skal være mulig å kombinere studiehverdag og religiøs utøvelse. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. Det skal legges til rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester på institusjonene, og disse skal være tilgjengelige for alle studenter 3.3 Kjønn Kvinner og menn må gis like muligheter til å delta i høyere utdanning. Likestillingsloven ( 1a) pålegger alle offentlige virksomheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder, og alle arbeidsgivere skal arbeide for det samme innen sin virksomhet. Bedret balanse mellom kjønnene og styrket likestilling i høyere utdanning er en viktig forutsetning for å skape robuste, dynamiske og kreative utdannings- og forskningsmiljøer. NSO mener at likestilling mellom kjønnene må ses ut fra et rettferdighetsperspektiv. Dette vil si at menn og kvinner skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling. Det vil også si at vi skal ta hensyn til begge kjønns erfaringer, og se verdien av at disse er med på å prege kunnskapsutviklingen og forskningen. Det er viktig med et helhetlig perspektiv i likestillingsarbeidet, noe som innebærer å ta høyde for mer enn jevn kjønnsbalanse i akademia. Når man snakker om jevn kjønnsbalanse i akademia, må man ta høyde for forskjellige utdanningsnivåer på lik linje som man tar hensyn til ulike stillingskategorier. Det er videre viktig å identifisere diskriminerende momenter i ansettelser, opprykk og fagfellevurderinger. 5

6 Likestillingspolitisk plattform Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for å sikre bredere rekruttering til alle fagområder i høyere utdanning. Det bør utredes hvordan man kan skape forbedret rekruttering med mål om en jevnere kjønnsbalanse. Herunder er det viktig at miljøer med stor underrepresentasjon av ett kjønn blir prioritert. Det er ønskelig med en jevn kjønnsbalanse både blant studenter, vitenskapelig ansatte og administrativt ansatte. Det er derfor viktig å fokusere på kjønnsperspektivet både i rekruttering til høyere utdanning, i studiehverdagen og for forfremmelser til vitenskapelige stillinger. Skjevrekruttering kan innebære tap av talenter. De skjer mye bra arbeid i forbindelse med likestilling i akademia i dag. Dette arbeidet må styrkes og intensiveres. Internasjonalt ser Europa til Norge når det kommer til Kunnskapsdepartementets likestillingspris og Kjønnsbalanse i forskning-komiteen, og disse tiltakene må videreføres. Spesielt arbeidet som Kjønnsbalanse i forskning-komiteen gjør bør videreføres, og komiteen bør bli permanent og tilføres mer midler. Mentorordninger som fokuserer på erfaringsutveksling mellom forskere og studenter er en god måte å skape økt interesse for videre akademisk karriere for studenter og stipendiater, og ved opprykk til professor/ dosent. Dette vil også styrke relasjonene mellom lavere og høyere grad i akademia, samt bidra til økt faglig interesse. Dette bør settes i gang som prøveprosjekter på samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Et slikt tiltak må ha fokus på å utjevne kjønnsubalansen, da målet er å løfte interessen for en akademisk karriere blant studenter og vitenskapelig ansatte som tilhører det underrepresenterte kjønn. I sammenheng med mentorordninger er bruk av rollemodeller en god måte å vise mulighetene for en akademisk karriere. Slike rollemodeller vil kunne vise de positive sidene ved en akademisk karriere, og bør tas i bruk både før og underveis i studieløpet. Målet med bruk av rollemodeller er å bidra til å gjøre det mer attraktivt å velge en karriere i akademia, særlig på studier med svært skjev kjønnsbalanse. Kjønnspoeng er et effektivt tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Målet med kjønnspoeng er å øke andelen av det underrepresenterte kjønn, samt bidra til økt interesse fra det underrepresenterte kjønn til den spesifikke studieretningen hvor kjønnspoeng brukes. Innføring av kjønnspoeng skal avgjøres lokalt på institusjonene. Bruk av kjønnspoeng skal være tidsbegrenset, kjønnsnøytralt og skal evalueres jevnlig. De lokale studentdemokratiene skal høres før, under og etter at kjønnspoeng innføres som et virkemiddel. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for å sikre bred rekruttering til alle fagområder i akademia, og de må derfor utrede tiltak for bedret rekruttering med mål om en jevnere kjønnsbalanse. Mentorordninger som fokuserer på erfaringsutveksling mellom forskere og studenter er et godt tiltak som bør settes i gang på samtlige institusjoner i høyere utdanning Bruk av rollemodeller for å synliggjøre mulighetene for en akademisk karriere bør tas i bruk både før og underveis i studieløpet. 6

7 Norsk studentorganisasjon Kif-komiteen bør bli permanent, og bør få en økt budsjettramme. Kjønnspoeng er et effektivt tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Innføring av kjønnspoeng skal avgjøres lokalt på institusjonene, og de lokale studentdemokratiene skal høres før, under og etter at kjønnspoeng innføres som et virkemiddel. Bruk av kjønnspoeng skal være tidsbegrenset og skal evalueres jevnlig. Kjønnspoeng skal kun innføres som et virkemiddel dersom institusjonene ser at andre tiltak ikke gir den ønskede kjønnsbalanse over tid. Kjønnspoeng kan benyttes som virkemiddel dersom representasjonen av ett kjønn er under 25% 3.5 Fleksible opptak Stadig flere voksne/ eldre har eller tar i dag høyere utdanning, og dette tallet er økende. Eldre studenter er ofte etablert, og har derfor andre utfordringer enn yngre studenter. Eldre studenter bringer med seg sin erfaring inn i studiene, noe som kan bli både en tilvekst og en utfordring for deres læringsmiljøer. Demografien innad i studiene endres ved at det er stadig flere eldre studenter som velger å ta enten nye studier, eller etter- og videreutdanningsom følge av skifte av jobbmarked. Det settes i dag større krav til den ansattes formelle kompetanse enn hva tilfellet var tidligere. Dette medfører at en i ulike yrkesretninger krever mer etter- og videreutdanning. Det er viktig å se på fleksible løsninger for kvalifisering til høyere utdanning med særlig omsyn til denne gruppen. Mange har ikke generell studiekompetanse, enten på grunn av fullført fagbrev uten videre studier, eller ikke gjennomført videregående opplæring. En mulighet for å få flere inn i høyere utdanning, er gjennom realkompetanse. Realkompetanse kan defineres som all den kompetansen man har tilegnet seg gjennom f.eks. arbeid eller organisasjonserfaring, og det er opp til utdanningsinstitusjonene å vurdere hvilke former for realkompetanse som trengs. NSO mener hovedveien inn i høyere utdanning skal være studiekompetanse, men at realkompetanse kan fungere som alternativ. Det er samtidig viktig at institusjonene gjør det tydelig hvilken realkompetanse som kreves for inntak på studier. Læringsinstitusjonene må ta større høyde for mer aktiv undervisning der det er flere deltakere med arbeidserfaring innen emnet. Realkompetanse er et viktig alternativt opptaksgrunnlag, men studiekompetanse bør være hovedreglen for opptak til høyere utdanning. Variasjon i lærings- og vurderingsformer er viktige tiltak for å gjøre det mulig for flere å gjennomføre høyere utdanning. 3.6 Sosioøkonomisk bakgrunn Sosial og økonomisk bakgrunn påvirker hvordan studenter velger høyere utdanning, og det er et viktig prinsipp for NSO at det jobbes for et akademia som motvirker reproduksjon av og økning i sosiale ulikheter. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjonene er bevisst på rekruttering til fordel for sosial mobilitet når man utarbeider rekrutteringsstrategier. 7

8 Likestillingspolitisk plattform Sosioøkonomisk bakgrunn har også en påvirkning på gjennomføring og frafall i høyere utdanning, så i tillegg til rekrutteringstiltak er det også nødvendig med tiltak som sikrer studenters mulighet til å gjennomføre studieløpet. Bred rekruttering på både yrkesfaglig og studieforberedende videregående skoler er blant tiltakene som vil sikre at der vil være gode muligheter for at alle elever skal ha et reelt valg av studier. Det er fremdeles behov for enda mer kunnskap om hvordan sosioøkonomisk bakgrunn påvirker valg og gjennomføring av høyere utdanning, vi ønsker at dette skal være en prioritet for Kunnskapsdepartementet. Utdanningsinstitusjoner skal tilpasse sine rekrutteringsstrategier for å sørge for mulighet for sosial mobilitet. Det må innføres tiltak som hindrer sosial og økonomisk betinget frafall fra høyere utdanning. 4. Studenter med nedsatt funksjonsevne Studenter med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe mennesker som møter ulike utfordringer i hverdagen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet definerer nedsatt funksjonsevne som: tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Denne definisjonen er hensiktsmessig å forholde seg til når man arbeider med tiltak for å forbedre studiesituasjonen til studenter med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming er et godt likestillingstiltak som må settes som et minimum i høyere utdanning. Dette fordi universell utforming reduserer behovet for spesialtilpasning, tar hensyn til mangfoldet blant studentene, og bidrar til økt deltakelse og likestilling for alle studenter. Miljøverndepartementet definerer universell utforming som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. NSO stiller seg bak denne definisjonen. Det skal finnes veiledere og rådgivere ved alle institusjonene som til en hver tid er oppdatert på hvilke hjelpe- og tilpassingsmuligheter som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne. Her må institusjonene samarbeide med vertskommunene, studentsamskipnadene og NAV, slik at studentene får informasjon om aktuelle tilpasningsmuligheter både ved institusjonen og i kommunen. Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Dette stiller krav til både universell utforming av bygningsmasse og læremidler, samt individuell tilrettelegging. For å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får tilstrekkelig med tilrettelegging skal Samordna opptak registrere tilretteleggingsbehov. Denne informasjonen skal overføres til 8

9 Norsk studentorganisasjon utdanningsinstitusjonen studenten skal starte å studere ved, og skal også kobles opp mot studentens utdanningsplan. Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe møte med lege/ psykolog, fagansvarlig og studenten med psykisk utfordring, for å kunne lage en individuell plan i henhold til studieprogresjon og oppmøte. Dette må være et minimum. NSO ønsker at psykologer som behandler studenter skal unndras loven om rett til å skrive sykemeldinger. Dette vil lette saksgangen for studenter som ikke tilhører fastlegeordningen i vertskommunen til sitt studiested, og forhåpentligvis senke terskelen for å oppsøke hjelp. For studenter som sliter med psykiske helseproblemer må det finnes gode tilretteleggingsmuligheter. Dette er viktig for å sikre studieprogresjon og muligheten for studenter med psykiske lidelser til å få seg en høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe å være delaktig i utarbeiding av en individuell plan (IP) for studenter med psykiske og fysiske utfordringer. I utarbeidelsen av slike individuelle planer skal lege, og/ eller psykolog, fagansvarlig, studenten og andre aktuelle samarbeidspartnere høres. Det må finnes gode tilretteleggingsprogram på hvert studiested, og slike program skal gjøres kjent i studentmassen. Det kan gjerne være program som er utviklet av NAV eller kommunen. Sosiale rådgivere ved utdanningsinstitusjonene må ha et godt samarbeid med kommunen og NAV for å sikre at slike program finnes, brukes og opprettholdes. Slike program kan for eksempel være et opplegg hvor studenter får hjelp til å gjennomføre sine studier tilpasset hver enkelts behov. Universell utforming skal være et viktig fokusområde for utdanningsinstitusjonene frem til hele bygningsmassen holder tilfredsstillende standard. Det skal finnes veiledere og rådgivere ved alle institusjonene som til en hver tid er oppdatert på hvilke hjelpe- og tilpassingsmuligheter som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne. Samordna opptak skal registrere tilretteleggingsbehov, og denne informasjonen skal overføres til utdanningsinstitusjonen studenten skal starte å studere ved. Informasjonen skal også kobles til utdanningsplanen. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for individuelle studieplaner og planer for oppmøte og progresjon for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette skal gjøres i samarbeid med lege og/ eller psykolog. Det bør opprettes tilretteleggingsprogrammer som fokuserer på individuell tilrettelegging på hver institusjon. Dette kan gjerne være program som etableres i samarbeid med NAV og vertskommunene. 9

10 Likestillingspolitisk plattform 4.1 Studenter med usynlig funksjonshemming Det har tidligere vært fokusert på studenter med tilretteleggingsbehov ved fysiske funksjonshemminger. Tilretteleggingsbehovet er nå i endring, og man ser et større behov for tilrettelegging for studenter med usynlige funksjonsnedsettelser. Ulike former for funksjonsnedsettelser skal ikke ha noe å si på hva slags tilrettelegging man møter som student. Det er derfor viktig at informasjon om studentenes funksjonsnedsettelse og tilretteleggingsbehov blir registrert i Samordna opptak allerede ved søkning til høyere utdanning, og at denne informasjonen også videreformidles til utdanningsinstitusjonen. Informasjon om tilretteleggingsbehov må også samkjøres med utdanningsplanen. Dette vil gjøre opptak smidigere og mer forutsigbart for studentene. Studentene vil også unngå å måtte søke særskilt om tilrettelegging ved samtlige eksamener, ved at behovet er tilknytta utdanningsplanen. I følge en undersøkelse fra Unge Funksjonshemmede lar mange studenter være å rapportere om funksjonsnedsettelser, blant annet fordi de er redd for å ikke bli trodd. NSO mener dette vitner om at det trengs en holdningsendring blant ansatte ved utdanningsinstitusjonene. For å sikre oppfølgning og tilrettelegging, mener NSO det må lages en ordning der studentene får tilgang til kontaktinformasjon til ansatte som har ansvar for tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonene. Dette vil kunne være et ledd i å redusere frafallet fra høyere utdanning blant gruppen studenter med usynlig funksjonsnedsettelse. Dagens lov for universiteter og høyskoler 4-3 viser til at institusjonene skal legge studiesituasjonen til rette for studenter så langt det er mulig og rimelig. NSO mener dette gir rom for tolkning av hvilke tilrettelegginger institusjonene har mulighet til å legge opp til. Det er viktig at studentene ikke møter ulik tilrettelegging avhengig av institusjon, og at det derfor må finnes en nasjonal standard som omhandler hvordan institusjonene skal tilrettelegge ved eksamen. For å vise til hvordan man arbeider for å sikre god tilrettelegging for studentene, må dette også rapporteres fra utdanningsinstitusjonene til BLD og KD. Det forskriftsfestes en nasjonal standard for tilrettelegging av eksamen ved norske universiteter og høyskoler. Behov for tilrettelegging skal registreres i Samordna opptak, og at denne informasjonen overføres utdanningsinstitusjonen. Kontaktinformasjon til ansatte som skal følge opp tilrettelegging sendes til studenten, og dette gjøres før studiestart. Universiteter og høyskoler må rapportere arbeid som gjøres med tilrettelegging for studenter til KD og BLD. 5. Læringsmiljø og likestilling NSO mener at likestilling må sees på som en viktig del av læringsmiljø, og at manglende likestilling og toleranse i akademia er en faktor som reduserer kvaliteten i læringsmiljøet. Det er derfor viktig at tiltak rettet mot likestilling i akademia også sees på som tiltak som bidrar til et bedre læringsmiljø for studentene og derfor gir bedre kvalitet i utdanningen. 10

11 Norsk studentorganisasjon 5.1 Rekruttering Utdanningsinstitusjonene må tidlig opplyse studenter om de karrieremulighetene som finnes med bachelor-, master-, og p.hd.-grad, og videre både innen høyere utdanning og arbeidslivet generelt. Institusjonene må bli flinkere til å informere om høyere utdanning ovenfor potensielle studiesøkere, både direkte, men også via kontakt med rådgivere i grunnskole og videregående skole. Innen visse studier kan det være aktuelt med mer aktivt rekrutteringsarbeid for en mer mangfoldig studentsammensetning. Generelt må institusjonene bli flinkere til å opplyse om hvilke typer tilrettelegging som er tilgjengelig. Alle institusjoner må ha en handlingsplan for rekruttering av nye studenter, der de har nedfelt strategier for å nå underrepresentative grupper innen de fagfeltene der det er skjev balanse. Rekrutteringen bør skje både på utdanningsmesser og på lokale VGS, slik at både lokal, regional og nasjonal rekruttering dekkes. Institusjonene bør vise til eksempler for hva de aktuelle studieretningene som tilbys kan gi av yrkeskarrierer, spesielt for å vise at underrepresenterte grupper kan få samme type jobber som andre. 5.2 Frafall fra høyere utdanning De siste årene har man sett et høyt frafall i høyere utdanning. En del av statistikken omfatter studenter som skifter studie, en annen gruppe skyldes er frafall fra høyere utdanning. Det finnes ingen rapporter som gir tydelige indikasjoner på hva dette frafallet skyldes, og NSO mener det må forskes mer på dette området og at det nasjonalt må utvikles en rapport som tar for seg dette. NSO mistenker at frafallet blant annet kan komme fra utsatte grupper, og blant annet at en stor gruppe studenter med usynlige funksjonsnedsettelser har vurdert å avslutte studier grunnet vansker med tilrettelegging. Som en forebygging av frafallet fra høyere utdanning mener NSO at studentene må møte gode rådgivingstjenester allerede mens de søker på opptak til høyere utdanning. Det må derfor finnes gode lokale rådgivningstjenester. Et annet ledd i forebyggingen må også være at utdanningsinstitusjonene gjør lokale tiltak for å redusere frafallet fra høyere utdanning. KD må utarbeide forskningsrapporter som omhandler årsaker til frafall i høyere utdanning. Det må finnes lokale rådgivningstjenester før søking til høyere utdanning. Institusjonene må iverksette lokale tiltak for å redusere frafallet fra høyere utdanning. 5.3 Ansettelser Hva som vektlegges i ansettelses- og opprykksprosesser er ikke likegyldig i et likestillingsperspektiv. NSO mener at ansettelser ved høgskoler og universitet skal legge mest vekt på faglig og pedagogisk utviklingspotensial og kompetanse, og ikke for eksempel publiseringspoeng. Samtidig er det viktig å ha fokus på mangfold. Erfaringer, bakgrunn, formidlingsevne og evne til å tilegne seg kunnskap vil være avhengig av kjønn, og dette er faktorer som skal tas hensyn til i ansettelsesprosesser. 11

12 Likestillingspolitisk plattform Ansettelseskomiteer skal være representative, ha representanter fra begge kjønn og, så langt det lar seg gjøre, fra underrepresenterte grupper. En reduksjon av midlertidige ansettelser og innføring av faste ansettelser som norm, vil tiltrekke og muliggjøre en akademisk karriere for flere. Forutsigbarhet i ansettelser og lønn er derfor et tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter. Studentene skal være representerte i institusjonenes ansettelsesutvalg. Studentene skal også få tilbud om å være representert i intervjurundene, både lokalt og sentralt på institusjonen. Faktorer som erfaringer, bakgrunn, formidlingsevne og evne til å tilegne seg kunnskap vil være avhengig av kjønn. Disse faktorene skal det tas hensyn til i ansettelsesprosesser. Ansettelseskomiteer skal være representative, og skal så langt det lar seg gjøre ha representanter fra begge kjønn og fra underrepresenterte grupper. Midlertidige ansettelser må reduseres, og fast ansettelse må innføres som norm for å forbedre kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte. 5.4 Læringsmidler NSO mener at tilrettelegging av læringsmidler er et grunnleggende likestillingspolitisk virkemiddel. Utdanningsinstitusjonene må jobbe sammen med studentdemokratiene lokalt og de lokale interesseorganisasjonene for studenter med funksjonsnedsettelser. Dette for å sikre at læringsmidler som er avgjørende for en fullverdig studietid gjøres tilgjengelig for enhver student som måtte ha behov for det. Videre er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene styrker læringsmiljøutvalgene (LMU) lokalt. LMU-ene skal være rådgivende organer som gis høringsrett i alle saker som omhandler læringsmiljø og læringsmidler. NSO mener at utdanningsinstitusjonene må ha ansatte rådgivere som har spesialkompetanse på tilrettelegging gjennom ulike læringsmidler. Dette er viktig fordi det bidrar til å sikre at studenter får den tilretteleggingen de har krav på. Hjelpemiddelsentraler i de ulike utdanningsbyene er gode eksempler på viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse på tilrettelegging på individnivå. Det er viktig at samtlige eksamensformer og alle læremidler er sikret med en form for tilrettelegging. For å sikre at alle som har behov for det får tilrettelegging i studiehverdagen, skal det lov- eller forskriftsfestes en minimum nasjonalstandard for eksamen og læremidler i universitets- og høyskoleloven. Bruk av teknologi og fleksible løsninger for utdanning er et godt virkemiddel for å gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle. I tillegg kan det åpne muligheter for grupper som i dag har ekstra utfordringer med å ta høyere utdanning. 12

13 Norsk studentorganisasjon Læringsmidler som er avgjørende for en fullverdig studietid må gjøres tilgjengelig for enhver student som måtte ha behov for det. Utdanningsinstitusjonene må ha ansatte rådgivere som har spesialkompetanse på tilrettelegging ved bruk av ulike læremidler. Det skal lov- eller forskriftsfestes en minimums nasjonal standard for tilrettelegging av eksamen og læremidler ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonene, vertskommunene og de lokale hjelpemiddelsentralene må styrke samarbeidet for å sikre god tilrettelegging på individnivå. Digitalisering av undervisning er et godt, enkelt og kostnadseffektivt læringsmiddel som det bør oppfordres til økt bruk av på utdanningsinstitusjonene. 13

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3 Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om likestillingsarbeidet ved KHiB til orientering

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

LIKESTILLING - et virkemiddel til

LIKESTILLING - et virkemiddel til Side 1 Et likestilt Norge sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Økt bolyst Inkludering Stedsutvikling Rekruttering Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig

Detaljer

Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia. Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011

Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia. Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011 Forskerforbundet: Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia Notat vedtatt av Hovedstyret 16.06.2011 Skriftserien nr 6/2011 1. INNLEDNING Forskerforbundets Handlingsplan for kjønnsbalanse i akademia ble

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Handlingsplan for likeverd og likestilling 2013 2016

Handlingsplan for likeverd og likestilling 2013 2016 Handlingsplan for likeverd og likestilling 2013 2016 Høgskolen i Lillehammer (vedtatt av Høgskolestyret 10.april 2013) Innledning Arbeidet for likeverd og likestilling ved Høgskolen i Lillehammer er forankret

Detaljer

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste er en partipolitisk uavhengig liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Listen er

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2011-13 1. Strategisk forankring av arbeidet med likestilling ved NVH Arbeidet med likestilling er forankret i strategisk plan for 2011-13. I NVHs handlingsplan for 2011

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015

Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 FORSVARETS HØGSKOLE Handlingsplan for likestilling 2015-2017 Forsvarets høgskole Akershus festning, 28. januar 2015 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral sjef Forsvarets høgskole Innhold VISJON 3 MÅL

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir Landsstyret Sakspapir Møtedato 28.11.2014-30.11.2014 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Kristian Myhre Saksnummer LS2 05.03-14/15 Gjelder Likestillingspolitisk plattform 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Et likestilt Oppland

Et likestilt Oppland Et likestilt Oppland sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Bolyst Inkludering Rekruttering Stedsutvikling Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig av: Kjønn

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder Gyldig for perioden 01.09.10-30.04.15 1. INNLEDNING Hovedtariffavtalen og Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en egen omforent lønnspolitikk.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 7.

Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 7. Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 7. januar 2013 Deres ref. 12/6969 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Likestilling og mangfold i Innovasjon Norge 2010-2013

Likestilling og mangfold i Innovasjon Norge 2010-2013 Likestilling og mangfold i Innovasjon Norge 2010-2013 Innhold 1 LIKESTILLING OG MANGFOLD SYNLIGGJØRING OG VERDSETTING AV MANGFOLDET I ARBEIDSLIVET...1 2 HVORFOR FOKUSERE PÅ LIKESTILLING OG MANGFOLD?...2

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Praktisk likestillingsarbeid. Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011

Praktisk likestillingsarbeid. Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011 Praktisk likestillingsarbeid Rønnaug M. Retterås, 25.9.2011 Hva skal jeg snakke om? Aktivitets- og redegjørelsesplikten Likestillingsredegjørelsen som verktøy i et systematisk likestillingsarbeid. Diskrimineringsvurderingen

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer