AVFALLSSORTERINGSANLEGG

Transkript

1 IKS AVFALLSSORTERINGSANLEGG OPPDATERT SKISSEPROSJEKT PR. 19. SEPT. 2011

2 Sammendrag. Mepex gjennomførte i 2009 et skisseprosjekt vedrørende sentral sortering av restavfall og papir. I de nesten to årene som har gått har en del forutsetninger endret seg og IVAR ønsket å få oppdatert prosjektet. De forhold som skal vektlegges i denne oppdateringen er: Avfallsgrunnlag, mengder og sammensetninger Teknisk løsning ved to lokaliseringer(forus/hogstad) Markedsvurderinger Økonomiske beregninger I 2011 har IVAR fått gjennomført en ny plukkanalyse av avfall. Likeså er det gjennomført en sorteringstest av plast med bruk av NIR-maskiner i Tyskland. I 2010 gjennomførte ROAF plukkanalyser og sorteringstester av plast. Resultater fra alle testene er benyttet som grunnlag i denne rapporten. Restavfallsmengden i IVAR kommunene var i 2010 ca tonn fra husholdningene og tonn grovavfall fra gjenvinningstasjonene. Med en fremskriving av folketallet vil denne mengden kunne øke til ca tonn i 2020 uten økning i avfallsproduksjonen pr. innbygger og ca tonn/år ved en moderat økning i mengden pr. innbygger på 1,5% pr. år. Anlegget dimensjoneres som før, tonn/år i et skift. Ytterligere kapasitet fås ved å øke driftstiden til f.eks. 2 skift 5 dager pr. uke. Markedet for utsorterte fraksjoner ble svært dårlig i forbindelse med finanskrisen. Prisene på alle produkter har imidlertid øket kraftig de to siste årene og er nå tilbake på nivået før finanskrisen. Noen produkter er sågar over det tidligere høyeste nå. Dette gjelder f.eks. PET flasker. Det er benyttet samme system med priser som tidligere med lav, medium og høyt prisnivå i de økonomiske beregningene. Det skal spesielt bemerkes at vasket plast og ekstrudert plast i pelletsform har imidlertid øket betydelig mer enn ballet, uren plast. Det er derfor blitt mer interessant å produsere slike produkter i Norge. Follo Ren og ROAF har nå besluttet å bygge sentralt sorteringsanlegg med plastutskilling. Et samarbeide mellom disse to selskaper og IVAR vil kunne gi et grunnlag på ca tonn plast/år, som vil gi en meget god økonomi. Valgte anleggskonsept er noe endret fra opprinnelig beskrivelse i I stedet for å skille materialstrømmen i en lett og en tung fraksjon i en luftseparator er det nå foreslått å benytte sikter slik at man får fraksjonen mm og mm som man sorterer på. Jevnere størrelsesfordeling gir bedre sorteringsresultat. Når det gjelder papirsorteringen er dette konseptet forenklet betydelig. Kun installasjon av matebunker, pappsikt og presse er separat. I de første driftsår med ledig kapasitet kan man kjøre papirsortering ved bruk av de installerte NIR maskinene i avfallsorteringsanlegget i et 2. skift. På et senere tidspunkt er det satt av plass i bygget til å bygge en komplett papirsorteringslinje. Å plassere et sentralt sorteringsanlegg på Forus, gir en meget sentral beliggenhet og kort vei til forbrenningsanlegget, som tross alt skal behandle den største tonnasjen fra anlegget. Tomten er passende stor. Det må vektlegges å få anlegget så miljømessig godt som mulig med hensyn til arkitektonisk utforming, støy og støvbekjemping, luktbegrensning og gode arbeidsmiljøtiltak. Denne lokalisering anbefales under forutsetning at en nærmiljøanalyse viser at slik lokalisering er forsvarlig. KF side 2/53

3 Det er også undersøkt om bygningen ved komposteringsanlegget på Hogstad kan benyttes for et sorteringsanlegg om anlegget stopper driften. Som tegningene viser er det tilstrekkelige arealer både for avfalls- og papirsortering. Likeså er det plass for et vaskeog ekstruderingsanlegg for plast. Anlegget krever imidlertid betydelig mer transport, men investeringsbehovet reduseres. Fastleggelse av husleie for bygningsmassen vil også påvirke økonomien i denne lokaliseringen. Tabell i) Investeringsbehov pr (i mill kr): Avfallssortering ,65 Papirsortering 26 53,25 Sum sorteringsanlegg ,9 Vaskeanlegg plast/inkl. 31,5 26 ekstrudering TOTALT: 182,5 168,9 Økningen i kostnaden (ca. 8 %) på avfallsorteringsanlegget skyldes: Elektromekanisk utstyr øket med 9 mill. kr pga endret konsept. Luftseparator er fjernet og erstattet med to sikter og 3 NIR-maskiner for å oppnå bedre kvalitet på utsorterte fraksjoner. I tillegg er det lagt til posefilteranlegg og våt scrubber for rensing av luft fra punktavsugene på 3 mill kr. for å unngå lukt og støvplager. Byggkostnadene er øket fra kr/m 2 til kr/m 2 på grunn av dårlige grunnforhold. Arealet i bygget er øket fra til m 2. på grunn av de nye maskiner. Tomtekostnadene er fortsatt 500 kr/m 2, men tomten er øket fra 8 til 20 mål. Når det gjelder driftsinntektene i avfallsorteringsanlegget er det fortsatt benyttet følgende satser for forbrenningsgebyret: Fra husholdninger: 990 kr/tonn 900 kr/tonn Fra gjenbruksstasjoner: 950 kr/tonn 900 kr/tonn Fra næringsvirksomhet: 800 kr/tonn 900 kr/tonn Forøvrig er årlige inntekter som følger: Tabell ii) Årlige inntekter (Medium alternativ, inkl støtte fra Grønt Punkt Norge for gjenvinnbare plastmengder, kr/tonn) Oppdatering 2011 Skisseprosjekt 2009 tonn/år 1000 kr tonn/år kr Salg av gjenvinnbare fraksjoner Gebyrer fra kommuner og næring Totale driftsinntekter KF side 3/53

4 Kapitalkostnadene er justert for endret investeringsbehov på samme måten som driftskostnadene er justert for endret anleggskonsept. Tabell iii) Årskostnadene for de ulike alternativer er beregnet til (Forus alternativet): Lav Medium Høy Inntekter, se tabell ii) Varekost (forbr. gebyr og transp.) Kapitalkostnader Driftskostnader Resultat I kr/tonn, I kr/tonn kr pr. tonn er basert på tonn/år. Forbrenningsgebyr Forus 900 kr/tonn. Om et bearbeidingsanlegg for plast settes igang vil dette bedre økonomien ytterligere og følgende beregning er gjort: I kr/tonn, 2011 med plastbearbeiding Klimagevinst ved bygging av et sorteringsanlegg Reviderte beregninger for klimagevinsten viser at det netto spares tonn CO2/år tilsvarende 4,7 mill. kr/år eller 94 kr/tonn avfall. Forhold som bør vurderes nærmere i et forprosjekt: Lokalisering. Forus utmerker seg klart som den beste lokaliseringen med hensyn til transport og logistikk. Imidlertid må byggkostnadene og spesielt grunnforholdene analyseres nærmere. Likeså bør det gjennomføres en nærmiljøanalyse med spredningsberegninger for luktutslipp ved normale og unormale driftsforhold før endelig avgjørelse tas mht. lokalisering. Vurdere om transport med containere, transportbånd eller boss sug er den beste løsningen for transport av avfall til forbrenningsanlegget. Kostnadsmessig burde alle tre alternativer være med i skisseprosjektet. Endring fra drift til kapitalkostnader kun. Økt gjenvinning. I det oppdaterte skisseprosjektet er det lagt til grunn at følgende fraksjoner kan skilles ut og gjenvinnes: PE folie, PE, PP og PET hardplast Papir/papp/drikkevareemballasje Trevirke Metaller, magnetiske og ikke magnetiske metaller I et forprosjekt bør følgende fraksjoner vurderes: PP folie sammen med PE folie (ca. 300 tonn/år ekstra) PS hardplast (ca. 400 tonn/år) - evt. en blandet plastfraksjon Glass (ca tonn/år potensial) Bruk av Hogstad for biologisk tørking av restfraksjon, alternativt 0-60 mm, fraksjon bør også vurderes. Et potensial på ca. 2-4 mill. kr/år i sparte forbrenningskostnader anses som en mulighet. KF side 4/53

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. INNLEDNING BAKGRUNN FOR OPPDATERINGEN RAMMEVILKÅR FOR SORTERINGSANLEGG GJENNOMFØRING AV OPPDATERINGEN AVFALLSMENGDER OG SAMMENSETNING AVFALLSMENGDER I SAMMENSETNING RESTAVFALL HUSHOLDNINGER SAMMENSETNING RESTAVFALL GJENVINNINGSSTASJONER DIMENSJONERENDE DATA Prognose for økt avfallsmengde AVSETNING OG MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER GENERELT PLASTEMBALLASJE Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg Prisnivåer PAPP/PAPIR METALLFRAKSJONER RETURFLIS SORTERINGSANLEGG FOR RESTAFALL ENDRINGER I FORHOLD TIL SKISSEPROSJEKT KONSEPTVALG UTSTYRSVALG BYGNINGSMESSIGE FORHOLD ALTERNATIV LOKALISERING PLASSERING AV SORTERINGSANLEGG PÅ HOGSTAD PLASSERING FORUS I NYTT BYGG Tomt Grunnforhold Bygningsktekniske forhold Tekniske installasjoner Garderober, kantine ØVRIGE MILJØTILTAK Vaskesystem transportører/gulv Sentralstøvsugeranlegg Oppsummering miljøtiltak VASKEANLEGG FOR PLAST KONSEPT FOR VASKING OG EKSTRUDERING ØKONOMI GENERELLE FORUTSETNINGER INVESTERINGSBEHOV Avfallssorteringsanlegg Papp/papirsorteringsanlegg Vaskeanlegg for plast Oppsummering investeringer DRIFTSINNTEKTER KF side 5/53

6 6.3.1 Salgbare fraksjoner Mottak av avfall fra kommunene samt næringsavfall Oppsummering inntekter DRIFTSKOSTNADER Avfallssorteringsanlegg Papp/papirsorteringsanlegg Plastbehandlingsanlegg BEREGNING AV TOTALE ÅRSKOSTNADER Avfallssorteringsanlegg Videre bearbeiding av utsortert plast Papp/papirsorteringsanlegg MILJØFORHOLD VED SORTERING AV RESTAVFALL SAMLET BESLUTNINGSUNDERLAG VEDLEGG KF side 6/53

7 0. INNLEDNING 0.1 Bakgrunn for oppdateringen Mepex gjennomførte et skisseprosjekt for IVAR i I løpet av disse to årene som har gått er det gjort undersøkelser og tester for å sortere restavfall fra husholdninger. De forhold som er vurdert nærmere er: Sammensetning av avfall og fraksjoner for gjenvinning Tekniske løsninger, utbytte ved sortering, renhet av materialer Markedsforhold Investeringsbehov og driftskostnader Spesielt markedet for utsorterte fraksjoner har endret seg betydelig og det har derfor vært nødvendig å oppdatere økonomitallene for disse endringer. Likeså er det nå to lokaliseringer som er aktuelle. Forus, ved siden av energigjenvinningsanlegget, er den mest sentrale tomten. Hogstad komposteringsanlegg er også vurdert som lokalisering. 0.2 Rammevilkår for sorteringsanlegg Rammevilkårene er ikke endret side Grønt Punkt Norge (GPN) skal fornye avtalen med kommunene fra Den nye avtalen vil være av vesentlig betydning for anleggets økonomi. ROAF har 21. juni 2011 besluttet å bygge et sentralt sorteringsanlegg for restavfall. Beslutningen var enstemmig i alle eierkommunene. Follo Ren har tidligere i vår også besluttet å bygge et sentralt sorteringsanlegg hvor plast skal materialgjenvinnes. De mengder som kommer fra disse anlegget er beregnet å være: Follo Ren ROAF Sum tonn/år alternativt tonn/år (inkl. Bærum og MOVAR) tonn/år tonn/år alternativt tonn/år Hvis IVAR beslutter å bygge et tilsvarende anlegg vil det produseres tonn/år i tillegg slik at total mengde sentralt sortert plast vil utgjøre ca tonn/år for de tre anleggene. Slik markedet er pr. i dag, og det samme forventes å være tilfelle også i fremtiden, er den sikreste måten å få god avsetning og gode priser å vaske og ekstrudere plastmaterialene i Norge. Dermed får man også foredlingsgevinsten i anleggene i Norge. KF side 7/53

8 Et samarbeide mellom Follo Ren, ROAF og IVAR er naturlig når det gjelder videre plastbearbeiding. Da vil man få glede av storskala drift og kontinuerlig produksjon som anses som en fordel. Også kildesortert plast fra de andre IVAR kommunene (1.800 tonn/år i 2011) kan også behandles i et slik anlegg etter sortering i forskjellige kvaliteter. 0.3 Gjennomføring av oppdateringen. Formålet med skisseprosjektet i 2009 er å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for etablering av et sorteringsanlegg for restavfall og et for papiravfall. Følgende punkter skulle vektlegges: Avfallsgrunnlag, mengder og sammensetninger Markedsvurderinger Teknisk løsning ved to lokaliseringer Økonomiske beregninger Det er avslutningsvis foretatt en samlet vurdering av de ulike elementer som inngår i beslutningsgrunnlaget. KF side 8/53

9 1. AVFALLSMENGDER OG SAMMENSETNING 1.1 Avfallsmengder i Basert på Asplan Viaks plukkanalyse datert 25.mai 2011 kan følgende tabell settes opp: Tabell Sammensetning restavfall husholdninger Tabell 1.2 KF side 9/53

10 1.3 Sammensetning restavfall gjenvinningsstasjoner. Tabell 1.3 Sammensetning av restavfall fra gjenvinningsstasjoner Snitt tonn/år Papp/papir 11,5 % 680 Plast 12,9 % 763 Emballasje av folie/mykplast 1,8 % 107 Emballasje av hard plast 1,7 % 100 PET flasker 0,0 % 1 Isopor 0,1 % 3 Sum plastemballasje 3,6 % 212 Annen plast av folie/mykplast 0,8 % 48 Annen plast av hard plast 8,5 % 503 Sum annen plast 9,3 % 551 Glass 1,2 % 69 Emballasje av glass 0,7 % 40 Annet glass 0,5 % 29 Metall 3,2 % 191 Emballasje av metall - magnetisk 0,1 % 8 Emballasje av metall - IKKE magnetisk 0,1 % 6 Sum metallemballasje 0,2 % 14 Annet metall - magnetisk 1,3 % 77 Annet metall - IKKE magnetisk 1,7 % 100 Sum annet metall 3,0 % 177 Bioavfall 1,8 % 104 Tekstiler 7,5 % 441 Farlig avfall 0,6 % 33 Elektrisk- og elektronisk avfall 2,0 % 121 Trevirke 3,5 % 209 Trykkimpregnert trevirke 0,1 % 3 Møbler 8,8 % 520 Vinduer med rammer 2,0 % 119 Gips 1,7 % 103 Annet brennbart 31,5 % Annet ikke-brennbart 11,6 % 683 SUM restavfall 100 % Andelen trevirke og møbler er noe lavere enn tilsvarende plukkanalyser tidligere. Ved at denne fraksjonen skal behandles i anlegget vil det derfor være mulig å gjenvinne treverket. KF side 10/53

11 1.4 Dimensjonerende data Prognose for økt avfallsmengde Det har vært en sterk vekst i folketallet i IVAR kommunene hittil og det er forventet at denne veksten vil fortsette. Med utgangspunkt i SSB medium vekstanslag (MMMM) kan følgende tabell settes opp: Tabell 1.4 Fremskriving av folketall i IVAR kommunene Sandnes Stavanger Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Rennesøy Kvitsøy Med utgangspunkt i dagens mengder (fra Plukkanalysen 2011) på 122 kg/person/år) for restavfall kan følgende årlige mengder beregnes: Tabell 1.5 Fremtidige avfallsmengder basert på fremskrevet folketall og uten vekst i produsert avfallsmengde pr. innbygger. Avfallsmengde uten vekst Restavfall fra husholdninger RYMI Grovavfall Sum: Imidlertid har avfallsproduksjonen pr. innbygger/person også økt de senere år. Med en vekst på 1,5 % pr år vil man få følgende mengder i perioden frem til 2030 i tillegg til økningen i folketallet: Tabell 1.6 Fremtidige avfallsmengder basert på fremskrevet folketall og med 1,5 % vekst i produsert avfallsmengde pr. innbygger. Avfallsmengde med 1,5 % vekst pr. år Restavfall fra husholdninger RYMI Grovavfall Sum: Anlegget bør derfor dimensjoneres for tonn/år i et skift og tonn/år i maks. 2 skifts ordning 5 dager pr. uke. KF side 11/53

12 2. AVSETNING OG MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER. 2.1 Generelt Det er foretatt en vurdering av markedsmulighetene for aktuelle avfallsfraksjoner ut fra et sorteringsanlegg. Det er helt avgjørende at man faktisk oppnår kvaliteter som kan avsettes i et marked. Lønnsomheten i prosjektet vil i stor grad være påvirket av de priser som kan oppnås. Markedet for avfall til materialgjenvinning forholder seg til internasjonale svingninger og det er usikkerhet til fremtidige prisnivåer. Avsetningsmarkedet er kartlagt ut fra: grunnlag for revidert økonomisk kalkyle Markedsanalysen omfatter følgende avfallstyper som beskrives hver for seg: ulike kvaliteter plastemballasje ulike fiberkvaliteter magnetisk jern og aluminium returflis fra blandet avfallstrevirke Prisene for alle disse avfallstypene er utsatt for til dels store svingninger. Det er synliggjort gjennom prissvingninger de siste årene. Det er valgt for den økonomiske analysen å skille mellom tre prisnivåer: Lav den laveste prisen som er oppnådd de senere år Middels dagens prisnivå i 2011 Høy det høyeste prisnivået som er oppnådd de senere år I praksis vil prisene svinge og et sorteringsanlegg må kunne håndtere disse svingningene. Hva som kan være et gjennomsnittlig nivå over kalkulasjonsperioden for et anlegg er meget vanskelig å gjøre en prognose for, men drøftes litt for hver fraksjon. Det er lagt størst vekt på plastemballasje ut fra at den har størst betydning. 2.2 Plastemballasje Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg Tabell 2.1 viser de plastfraksjoner ansees som mest aktuell ut fra et sorteringsanlegg. I utgangspunktet har foretatt en prisvurdering av alle disse kvalitetene. Kvalitetskravene varierer i de ulike markeder. I Tyskland er det en omfattende kvalitetsspesifikasjon som ofte legges til grunn og her ligger normalt kravet til renhet normalt på 92-94% for aktuelle fraksjoner. Dette er tatt hensyn til ved utforming av sorteringsanlegget. KF side 12/53

13 Tabell 2.1 Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg Fraksjon Produkt Avsetning Husholdning Avsetning Næring Blandet plastemballasje Baller Leveres til GPN - Folie blandet farger < 70 my Baller Selges fritt Selges fritt Folie blandet 80/20 (næring) Baller Selges fritt Selges fritt PEHD/PP mix blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt PEHD blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt PP blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt PET blandet farger Baller Selges fritt Selges fritt Folie blandet vasket Kvernet flak Selges fritt - PEHD blandet farger vasket Kvernet flak Selges fritt - PP blandet farger, vasket Kvernet flak Selges fritt - PET blandet farger, vasket Kvernet flak Selges fritt - Folie blandet Pellets Selges fritt - PEHD blandet farger Pellets Selges fritt - PP blandet farger Pellets Selges fritt - PET blandet farger Pellets Selges fritt - Det er i tabellen vist alternativet ved enten å kverne og vaske plasten, samt å smeltefiltrere/ekstrudere plasten og produsere et regranulat/pellets som har en bredere anvendelse Prisnivåer Det foreligger en del informasjon om priser fra ulike kilder. Vi har sett nærmere på utviklingen av priser formidlet fra Plasticker.com /EUWID for gjenvinning i Tyskland og WRAP/letsrecycle.com for eksport fra Storbritannia Alle prisene er i utgangspunktet oppgitt ex works. dvs. fritt hentet. Det er dog spørsmål innenfor hvilke markedsområde man forutsetter fritt hentet. For de pristilbud som er innhentet er det vist til havn i Nord-Europa, dog under forutsetning av at det er i Skandinavia. Generelt er nok prisnivået i England i stor grad basert på eksport til Kina som har vært viktigste avsetningskanal, mens i Tyskland har mer gått til hjemmemarkedet. KF side 13/53

14 Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene: Gjeldende valutakurser på tidspunkt Priser er basert på midtpunkt av oppgitt intervall Tabell 2.2 angir de prisnivåer som var lagt til grunn for kostnadsanalysen i Prisene er FOB anlegg Stavanger. Tabell 2.2 Prisnivåer for plastemballasje husholdning (kr/tonn)-2009 rapport Plastemballasje Lav Medium Høy PE-folie blandet PP og PEHD hard PET blandet PE, PP og PET vasket flak PE, PP eller PET pellets Disse priser er oppdatert som følger: Tabell 2.3 Prisnivåer for plastemballasje husholdning (kr/tonn)-2011 oppdatert Plastemballasje Lav Medium Høy PE-folie blandet PP og PEHD hard PET blandet PE, PP og PET vasket flak PE, PP eller PET pellets Den største forskjellen gjelder hard plast. Spesielt PET etterspørselen har gjort at prisene har øket kraftig. Prisutviklingen er vist på de etterfølgende figurer. KF side 14/53

15 Figur 2.1 Prisnivå for plastfolie siste året fra England. Figur 2.2 Prisnivå for hard plastemballasje siste året fra England. KF side 15/53

16 Figur 2.3 Prisnivå for plastemballasje siste årene i Tyskland (Plasticker) For plast er det helt klart at det er økonomisk interessant å oppgradere kvaliteten til vaskede flak eller pellets i forhold til å eksportere denne kun ballet. 2.3 Papp/Papir Prisene er FOB anlegg Stavanger. Tabell 2.4 Prisnivåer for papiravfall (kr/tonn)-2009 Papiravfall Lav Medium Høy Drikkekartong 1) Bølgepapp Lesestoff Blandet papir/emballasje Tabell 2.5 Prisnivåer for papiravfall (kr/tonn)-2011 Papiravfall Lav Medium Høy Drikkekartong Bølgepapp Lesestoff Blandet papir/emballasje ) Når det gjelder drikkekartong er ikke dette markedspris men et tilskudd fra Grønt Punkt Norge. KF side 16/53

17 Figur 2.4 Utvikling prisnivå returpapir siste år 2.4 Metallfraksjoner Tabell 2.6 Kvaliteter metall fra sorteringsanlegg Fraksjon Produkt Avsetning Magnetisk jern/metall Bulk Selges til shredderverk Aluminium Bulk Selges anlegg for metallsortering Begge disse kvalitetene vil ikke være rene, men inneholde en viss andel avfall som følger med ved sortering. Det vil både være papir og plast og andre forurensninger. Prisene er FOB anlegg Stavanger. Tabell 2.7 Prisnivåer for jern og metaller (tonn/år)-2009 Papiravfall Lav Medium Høy Jernskrap m/urenheter Aluminium m/urenheter Tabell 2.8 Prisnivåer for jern og metaller (tonn/år)-2011 Papiravfall Lav Medium Høy Jernskrap m/urenheter Aluminium m/urenheter KF side 17/53

18 Figur 2.4 Utvikling skrapjernpriser, basis skrapjern Celcia Figur 2.5 Utvikling priser aluminiumsbokser KF side 18/53

19 2.5 Returflis Men et energiinnhold på gjennomsnittlig 3,5 kwh/kg tilsvarer 7 øre/kwh en tonnpris på ca. 250 NOK/tonn levert varmesentral. Det er medium nivå i Lavt nivå er 5 øre/kwh, mens høyt er 10 øre/kwh. I løpet av fyringssesongen 2010/2011 er det registrert priser opp til 12 øre/kwh. Et normalt nivå anslås nå til å være rundt 10 øre/øre, dvs. 300 kr/tonn levert forbruker, dvs. 50 kr/tonn opplastet bil i Stavanger. Prisanslag for transport er trukket fra og resultat som er benyttet i rapporten fremgår av tabell Det vil så være viktig å få etablert varmesentraler så nært anlegget som mulig. Tabell 2.09 Prisnivåer for returflis fra anlegg-2009 Kvalitetssikret returflis Lav Medium Høy Pris til varmesentral Transportkostnad Pris FOB Stavanger Tabell 2.10 Prisnivåer for returflis fra anlegg-2011 Kvalitetssikret returflis Lav Medium Høy Pris til varmesentral Transportkostnad Pris FOB Stavanger KF side 19/53

20 3. SORTERINGSANLEGG FOR RESTAFALL 3.1 Endringer i forhold til skisseprosjekt. Siden skisseprosjektet i 2009 ble utarbeidet har det blitt gjennomført både tester og revurderinger av den løsningen som da ble presentert. De vesentligste arbeider som er blitt gjennomført er: Skisseprosjekt ROAF, vår Forprosjekt ROAF, høst 2010/vår Test med blandet restavfall ROAF i NIR maskin sommer Test med vasking og ekstrudering av plast skilt ut i NIR maskin høst 2010 (ROAF) Tredje parts vurdering av ROAF forprosjekt teknisk og økonomisk vinter Test i NIR-maskiner i Tyskland av plastfraksjon fra IVAR, vår De vesentligste endringer som er gjort i forhold til skisseprosjektet i 2009 hos IVAR er: Luftseparator som opprinnelig skulle dele avfallsstrømmen i en lett og en tung fraksjon er erstattet med to sikter som deler strømmen i en fraksjon mm og en mm. Tester som er utført viser at det er behov for 2 NIR-maskiner etter hverandre for å kunne oppnå kvalitet av papir og plast på >92% renhet. Dermed øker antall NIRmaskiner fra 7 til 10 stk i anlegget. Samtidig kan også inntektsgrunnlaget økes pga. renere fraksjoner. Virvelstrømseparatoren (EC- Eddy Current) er flyttet fra 0-60mm fraksjonen til mm fraksjonen. Erfaringer fra bl.annet Kypros viser man oppnår renere kvaliteter på ikke magnetisk metall. KF side 20/53

21 3.2 Konseptvalg. I skisseprosjektet i 2009 ble det vurdert flere alternativer mht. plastsortering. I det oppdaterte prosjektet er det kun vurdert ett konsept med sortering av plast i forskjellige kvaliteter som basert på resultater fra sorteringstest i Tyskland i 2011: PELD folie ca. 37 % PEHD hard plast ca. 9 % PP hard plast ca. 9 % PET hard plast. ca. 7 % Sum: ca. 62 % I et fullskala anlegg er det tatt utgangspunkt i et måltall på 57 % i de etterfølgende beregninger, mot 56 % i skisseprosjektet i I tillegg til disse kvaliteter kan det være teknisk mulig å skille ut: PP folie ca. 5 % PS hard plast ca. 6 % Sum: ca. 11 % (tilsvarer ca. 600 tonn/år:2010 nivå) Imidlertid er det ikke vurdert som lønnsomt å sette inn fire nye NIR-maskiner med to nye lagerbunkere for å gjenvinne denne mengden plast. Resten av plasten er blandet og vil gå til forbrenning. Anlegget er planlagt med fire forskjellige driftssituasjoner: Driftsmodus 1: Restavfall fra husholdninger ( tonn/år:2010 nivå) Driftsmodus 2: Restavfall næring/grovavfall fra gjenvinningsstasjoner ( tonn/år:2010 nivå) Driftsmodus 3: Sortering av kildesortert plast hvis dette blir aktuelt etter at vaskeanlegg er etablert. Samme som modus 1 Driftsmodus 4: Sortering av kildesortert papp/papir ( tonn/år:2010 nivå) Hvordan anlegget er tenkt bygget opp for disse 3 hovedalternativene er vist på fig. 3.1,3.2 og 3.3. KF side 21/53

22 Fig. 3.1 Driftsmodus 1 og 3: Sortering av restavfall fra husholdninger og evt. kildesortert plast. Fig. 3.2 Driftsmodus 2: Sortering av restavfall fra næring og grovavfall fra gjenvinningsstastjoner. KF side 22/53

23 Fig. 3.3 Driftsmodus 3: Sortering av papir/papp Papir/papp 15 tonn/h Doseringsbunker papir/papp Stjernesikt for stor papp Stor papp Balle presse 1 Forsorterings maskin/ Hjullaster Grov Kvern NIR 1 Deink mm NIR 9 Deink NIR 10 Deink Deink Lager baller Magnetisk metall Magnet Plast Folie Trommelsikt 320 mm Ballistisk separator mm NIR 3 Folie NIR 4 Folie Plast folie Sikt 60 mm NIR 5 Tetra NIR 8 Tetra Tetra Balle presse 2 Gjenvinning/ Fyllplass Sikt 150 mm NIR 2 Deink mm NIR 6 Deink NIR 7 Emballasje papp Deink Emballasje papp Deink Emballasje papp Magnet - <60mm Magnetisk metall Magnet mm Ikke Magnetisk metall EC mm Lager til forbrenning Fig. 3.4 Anleggsutforming Forus KF side 23/53

24 Fig 3.5 Anleggsutforming Hogstad. 3.3 Utstyrsvalg. Poseåpner/kvern. Restavfallet som er pakket i bæreposer må åpnes før videre sortering kan gjennomføres. I Tyskland benyttes en såkalt poseåpner. Den viser seg å være for svak til å åpne den typen bæreposer vi benytter i Norge. Det er derfor valgt å benytte en énakslet kvern for å åpne posene. Samtidig vil denne kvernen benyttes til å redusere størrelsen for grovavfall fra gjenvinningsstasjonene og næringsavfall. Ulempen med å benytte en kvern istedenfor poseåpner er at materialet blir mer finfordelt. Dette har en viss påvirkning på utsorteringsgraden av plast og spesielt papir. Noe mer av disse materialene vil gå i fraksjonen som er mindre enn 60mm. Dette er tatt hensyn til i de videre beregninger av massebalansen i prosjektet. Etter kvernen er det installert en magnet som skiller ut større enheter magnetisk metall som kan skape problemer med gjentetting i anlegget. Trommelsikt Etter kvernen kan det være en del poser som er skjært opp, men innholdet i posen er fortsatt inne i denne. For å løse dette problemet er det installert en trommelsikt hvor denne ruller rundt og tømmes. Hvis noen poser ikke er skjært opp vil disse skilles ut og tilbakeføres til kvernen for ny oppkverning (>320mm). Stjernesikter. Etter trommelsikten er det installert en stjernesikt som skiller ut 0-60mm materiale. Denne fraksjonen går via et transportbånd til lager forbrenning etter at magnetisk metall er tatt ut på en magnet. KF side 24/53

25 I tillegg er det installert en stjernesikt på 150mm. Denne har ingen spesiell siktefunksjon annet enn å dele materialstrømmen i en fraksjon mm og en annen på mm. Om materialstrømmen ikke deles vil kapasiteten på de neste NIR-maskiner (nr. 1 og 2) bli for stor. NIR-maskiner. Det er foreslått å benytte 10 stk. NIR-maskiner i anlegget. De fleste av disse vil ha individuell innstilling. Noen maskiner vil kunne skille ut forskjellige materialer avhenging av hvilket materiale som kjøres inn på anlegget. Eksempelvis vil NIR nr. 5 bli benyttet til å skille ut PET plast når avfall fra husholdningene kjøres, men vil skille ut trevirke når restavfall fra gjenvinningsstasjonene og næringsavfall kjøres. Der det er stilt opp to maskiner etter hverandre vil den første innstilles såkalt aggressivt, dvs. man ønsker å få mest mulig av materialet ut av strømmen, uten hensyntagen til renhet (normalt 80-85% renhet). I den neste maskinen vil man da kunne stille inn denne slik at materialet blir renest opp til ønsket renhet på %. Ballistisk separator Denne maskinen er også en slags sikt. Den skal håndtere plastfraksjonen som er skilt ut i de to NIR-maskiner 1 og 2. Finstoff under 40mm skilles ut som en fraksjon og førers sammen med fraksjonen -60mm og transporteres til lager. Den ballistiske separatoren skal skille plasten i en 2D og en 3D fraksjon. Sagt på en annen måte, maskinen skiller plastfolie fra hardplast (flasker, beger, skåler etc.). Ballepresse/ballepakker. De utsorterte plastfraksjoner i NIR sorteringsanlegget er flere og det er større mengde så det anbefales at disse presses i baller på min. 450 kg på anlegget før utskipning. Det er da viktig å velge en ballepresse som både kan presse forskjellige plastfraksjoner samt papir/papp og eventuelt restavfall til forbrenning. I den siste applikasjonen er det nødvendig å plastre ballene før lagring for å unngå fugleplager under lagringen. Det foreslås å installere to separate ballepresser når også papir skal presses. Maskinene plasseres i hver ende av lagersiloene (som på Kypros). Transportbånd. Anlegget er utstyrt med et betydelig antall transportbånd i forskjellige typer, lengder og bredder avhengig av materiale og mengder som skal transporteres. Mange av disse transportbåndene er utstyrt med frekvensomformer som gjør at hastigheten kan stilles inn på ønsket nivå. Dette gir en betydelig fleksibilitet med hensyn til optimalisering av driften når anlegget er kjørt i gang. Det samme er viktig om avfallets sammensetning endres i anleggets levetid. Man kan da stille om og likevel oppnå optimal drift og sortering. KF side 25/53

26 Papirsortering I første omgang er det aktuelt å bygge en mottaks- og doseringsbunker med kapasitet på ca. 50 m 3.Denne lastes raskest med hjullaster. I tillegg er det nødvendig å få fjernet stor papp før papirmengden går videre til NIR sortering. Det installeres dermed en stor stjernesikt med 2 m bredde og 3 dekker. Om man ønsker å bygge en papirlinje som kan kjøres uavhengig av sorteringsanlegget for restavfall må følgende utstyr installeres i tillegg: Skråstilt finsikt (-50mm) Spikersikt (alternativt NIR maskin) 2m for rensing av deink NIR maskin (2 m bredde) for rensing av deink NIR maskin (1,4 m bredde) for utstilling av drikkekartong og plast fra emballasjepapp 4. BYGNINGSMESSIGE FORHOLD 4.1 Alternativ lokalisering. I denne oppdateringen av skisseprosjektet er det vurdert to alternative lokaliseringer av anlegget: I et nytt eget bygg på Forus I eksisterende komposteringsanlegg på Hogstad 4.2 Plassering av sorteringsanlegg på Hogstad. Bygget består i dag av flere enheter: Mottakshall Komposteringshall Lagerhall ferdig kompost Biofilter Flisoppberedningshall Kontorer Verksted I et sorteringsanlegg tenkes følgende deler benyttes: Mottakshallen kan benyttes som i dag. Gammelt utstyr fjernes og nytt utstyr installeres. Sorteringsutstyr tenkes plassert i komposteringshallen. Her må taket løftes til 10 m fri høyde for å få tilstrekkelig høyde under utstyret for lettere rengjøring. Eksisterende betongvegger slås ned og fjernes. Med papirmottak på siden av bygget må det installeres vegger rundt dette. Lagerhallen kan benyttes slik den er i dag. Det er imidlertid liten lagerplass for ballet materiale. Flisoppberedningshallen kan benyttes, men ligger ugunstig til pga ekstra transport av baller. KF side 26/53

27 Eksisterende ventilasjonsanlegg kan benyttes, men det må påregnes noe ombygging og tilpasning til utstyret. Det er ikke behov for dagens biofilter. Muligens kan et mindre areal benyttes ved behov. Kontorer og verksted benyttes som i dag. 4.3 Plassering Forus i nytt bygg Tomt. Anlegget er plassert på tomten som vist på situasjonsplanen: Grunnforhold. Vi har ikke hatt tilgang til en geologisk rapport vedr. grunnforholdene. Det er blitt sagt at disse er dårlige. Vi har derfor i vårt kostnadsanslag forutsatt at anlegget må pæles ned til 20m dybde. Dette tilsvarer en kostnad på ca. 700 kr/m 2. Disse forhold må avklares nærmere i forprosjektet. KF side 27/53

28 4.3.3 Bygningsktekniske forhold Bæresystemet bygges hovedsakelig med plasstøpt betong og stål, i tillegg til noe prefabrikkerte betongelementer. Veggene bygges med sandwichelementer med en kjerne av isolasjon. Taket lages med stålplater. Konstruksjonene beregnes etter gjeldene standarder. Bygningen skal direktefundamenteres. Vegger fundamenteres på veggbanketter, og søyler fundamenteres på kvadratiske punktfundamenter. Gulvene legges som plater på mark. Det bygges betongvegger rundt hele bygget med en høyde på 2m over bakkenivå. De indre betongveggene varierer fra 1m over gulvnivå hvor det skal lastes over, opp til 5m over gulvnivå hvor det skal tippes inntil. Veggene i bygget er generelt 250mm tykke. Veggene fundamenteres 0,5m under gulvnivået. Hvor søylene kommer ned til dekke i sorteringshallen støpes det pilastre med høyde på 1,0m over gulvnivå. På pilastrene og veggene settes stålsøyler. Under sorteringshallen og mottakshallen skal det bygges til sammen 4 pumpesumper på 1,5x1,5x2 m. Gulvet i sorteringshallen støpes med fall 1:50 fra midten av rommet ut mot ytterveggene. Stålplate taket legges hovedsakelig på fagverk som bæres av søylene. I randen av bygget hvor det er plass til søyler legges det vanlig bjelker til bæring av taket. I hele bygget er det beregnet en fri høyde på 10,0 m. I bygget skal fagverkene ha en høyde på 2,5m og ha en spennvidde ca 35m. Senteravstanden mellom fagverkene er generelt 6,0 m, med noen justeringer for hjørner og andre tilpasninger. Det skal etableres vindkryss i to av hjørnene til bygningen. Det etableres et møterom og kontrollrom i anlegget. Tavlerom og kompressorrom bygges med vegger av lecablokker og tak av lecaplank. På dette taket skal det legges avretting av betong for å tette rommet. I ventilasjonsrommet plasseres også varmeveksler for oppvarming med fjernvarme. KF side 28/53

29 4.3.4 Tekniske installasjoner. Det er lagt opp til at de forskjellige bygningsdeler er utstyrt med brannvarlslingssystem og tilhørende sprinklersystem. Det forutsettes at det er tilstrekkelig vann tilgjengelig for dette i tomtegrensen. Nødvendige brannkummer etableres. Prosessanlegget trenger store mengder trykkluft til NIR maskinene og det etableres et eget rom for kompressorer. Ventilasjon av kompressorrommet til prosesshall om vinteren og utlufting til omgivelsene sommertid. Kostnader for trykkluft er inkludert i prosessanleggskostnadene. Totalt er det behov for 2 stk kompressorer a 20m 3 /min ved 10 bar. Det må etableres egen trafo og linjetilknytning for anlegget. For fremtidig fleksibilitet bør trafoen ha en forsyningskapasitet på kw, tilsvarende kva. Fordelingsskap etableres i mottakshall så nært trafo som mulig. Fra fordelingsskapet med måler og brytere legges det kabler til de to tavlerom som etableres i prosesshallen. Også fordeling for lys og ventilasjon, i tillegg til skap for prosessanlegget plasseres i disse rom. Det etableres lys i taket i de forskjellige anleggsdeler. Ytterligere lys inne i eller rundt maskiner som sikter etc. er inkludert i prosessanlegget. Det må etableres egen telefon og datalinje i anlegget. Det installeres varmevekslere for å kunne utnytte fjernvarme fra forbrenningsanlegget. Det er behov for ca. 400 kw varme i prosesshallene. Kald mottakshall, papir (480 m 2 ) Mottakshall/tipphall ventileres med vifte med kapasitet på m 3 /h. Friskluft til lokalet tilføres via rister i yttervegger plassert lavt. Hovedavtrekk er ved tak, men noen kanaler føres ned ved tippsonen for å fjerne mesteparten av støv, lukt og eksosgasser. Ingen oppvarming av luft eller hall. Luftutskiftinger er 1,75 oms/time. Kald mottakshall, avfall (1.060 m 2 ) Mottakshall/tipphall ventileres med vifte med kapasitet på m 3 /h. Friskluft til lokalet tilføres via rister i yttervegger plassert lavt. Hovedavtrekk er ved tak, men noen kanaler føres ned ved tippsonen for å fjerne mesteparten av støv, lukt og eksosgasser. Ingen oppvarming av luft eller hall. Luftutskiftinger er her øket til 5 oms/time for å unngå luktutslipp til atmosfæren. Dette er ofte benyttet tall i mottakshaller for våtorganisk avfall i biogassanlegg. Sorteringshall 1 papirsortering (600 m 2 ) Sorteringshall ventileres med et varmluftsaggregat på ca m 3 /h som besørger tilluft nok slik at avtrekk fra punktavsug og grunnventilasjon blir opprettholdt. Hallen bør ha et lite undertrykk i forhold til omgivelsene. Avtrekk for grunnventilasjon ca m 3 /h plasseres ved tak og har egen avtrekksvifte. Tilluften varmes opp og skal dekke transmisjonstapet i hallen. Hallen skal holdes frostfri (+5 C) som minimum ved dimensjonerende uteforhold om vinteren. Effektbehovet dekkes delvis av varme avgitt via varmeveksler fra kjølesystem til hydraulikkaggregat pluss ventilasjonsluft fra kompressorromet. Ved behov suppleres med fjernvarme. KF side 29/53

30 Ventilasjonsaggregat (varmluftsaggregat) plasseres i hjørnet av hallen. Aggregat består av inntaksfilter, vifte, varmebatteri tilkoblet varmesystemet samt aggregatlydfelle. Luftinntak plasseres 5 m opp på vegg og kanaler fordeler seg fra aggregatet opp til tak og festet til undergurter. Det monteres på ventiler med lang kastelengde slik at hele volumet ventileres. Avtrekksvifte for den generelle ventilasjonen, (luft utenom punktavsugene) plasseres på tak kompressor rom for enkel service. Avkastkanal føres opp over tak og avsluttes med jethette. Det etableres et punktavsugssystem med inntil 12 stk punkter. Dette avsugssystem tilknyttes et posefilter med kapasitet ca m 3 /time. Rørene må ligge horisontalt og vertikalt. Posefilter og vifter plasseres på et repos på utenfor bygget. Sorteringshall 2 NIR sortering (2.220m 2 ) Sorteringshall ventileres med et varmluftsaggregat på ca m 3 /h som besørger tilluft nok slik at avtrekk fra punktavsug og grunnventilasjon blir opprettholdt. Hallen bør ha et lite undertrykk i forhold til omgivelsene. Avtrekk for grunnventilasjon ca m 3 /h plasseres ved tak og har egen avtrekksvifte. Dette tilsvarer en luftutskifting på 2,2 oms/time. Tilluften varmes opp og skal dekke transmisjonstapet i hallen. Hallen skal holdes frostfri (+5 C) som minimum ved dimensjonerende uteforhold om vinteren. Det krever et effektbehov på ca 200 kw, som delvis dekkes av varme avgitt av maskiner. Ved behov suppleres med fjernvarme. Ventilasjonsaggregat (varmluftsaggregat) plasseres i hjørnet av hallen. Aggregat består av inntaksfilter, vifte, varmebatteri tilkoblet varmesystemet samt aggregatlydfelle. Luftinntak plasseres 5 m opp på vegg og kanaler fordeler seg fra aggregatet opp til tak og festet til undergurter. Det monteres på ventiler med lang kastelengde slik at hele volumet ventileres. Avtrekksvifte for den generelle ventilasjonen, (luft utenom punktavsugene) plasseres på tak kompressor rom for enkel service. Avkastkanal føres opp over tak og avsluttes med jethette. Det etableres to separate punktavsugssystemer i prosesshallen: System 1 som dekker overganger mellom transportører, avsug fra sikter og transportører for -60mm fraksjonen som føres til et ozonbehandlingsanlegg og kjemisk scrubber. Kapasitet m 3 /time System 2 dekker plastsorteringsanlegget og de to presser som er i anlegget. Kapasitet m 3 som føres til et posefilter. KF side 30/53

31 Kaldt lager avfall (540 m 2 ) Lageret ventileres med vifte med kapasitet på m 3 /h. Friskluft til lokalet tilføres via rister i yttervegger plassert lavt. Hovedavtrekk er ved tak, men noen kanaler føres ned ved lastesonen for å fjerne mesteparten av støv, lukt og eksosgasser. Ingen oppvarming av luft eller hall. Luftutskiftinger er her øket til 5 oms/time for å unngå luktutslipp til atmosfæren. Dette er ofte benyttet tall i mottakshaller for våtorganisk avfall i biogassanlegg. Ballelager (760m 2 ) Ballelageret ventileres med vifte med kapasitet på m 3 /h. Friskluft til lokalet tilføres via rister i yttervegger plassert lavt. Hovedavtrekk er ved tak, men noen kanaler føres ned ved tippsonen for å fjerne mesteparten av støv, lukt og eksosgasser. Ingen oppvarming av luft eller hall. Luftutskiftinger er 1,5 oms/time. Kontor og data/tavlerom Kontor og data/tavlerom ventileres av et eget lite aggregat med varmegjenvinner og et varmebatteri, samt et DX-kjølebatteri. Aggregatet foreslås plassert på tak. Datarom skal ha kjøling utover det ventilasjonsluften gir med en DX splitunit. Fig. 4.1 Oversikt over ventilasjonsanlegg og punktavsug Papiravfallsmottak 480 m2 Ventilasjonsmengde: m 3 Luftutskiftninger: 1,75 oms t Ventilasjon ( 1 :350 ) Papiravfallsmottak 480 m2 Ventilasjonsmengde: m 3 Luftutskiftninger: 2 oms t Punktavsug Luftmengde: m 3 Til posefilter for støvrensing Sorteringsanlegg for avfall m2 Ventilasjonsmengde: m3 Luftutskiftninger: 2,2 oms t Husholdningsavfallsmottak m2 Ventilasjonsmengde: m 3 Luftutskiftninger: 5 oms t Punktavsug 1 Luftmengde: m 3 Tilozonbehandlingogscrubber Punktavsug 2 Luftmengde: m3 Til posefilter Restavfallslager 540 m2 Ballelager 760 m2 Ventilasjonsmengde: m3 Luftutskiftninger: 5 oms t Ventilasjonsmengde: m3 Luftutskiftninger: 1,5 oms t KF side 31/53

32 4.3.5 Garderober, kantine. Det er ønskelig å etablere garderober og kantine for 10 personer. Disse rom er lagt i tilknytning til kontrollrommet. Fig 4.2 Oversikt over kontrollrom, spiserom og garderober. 4.4 Øvrige miljøtiltak Vaskesystem transportører/gulv For å kunne drifte og vedlikeholde anlegget på en god måte kreves renhold og vasking med vann og eventuelt kjemikalier. Erfaring er at normal vasking av anlegget med vann bør utføres med lavtrykkssystem < 25 bar. Høytrykksspyling kan benyttes lokalt på visse maskiner og maskindeler der risiko for maskin og personskader er liten. For eksempel sikter der materialet kan / må skjæres med vann. Vanntemperaturen bør reguleres slik at avdunstingen i lokalet ikke blir for kraftig, da dette kan skape unødvendig slitasje og driftsforstyrrelser i anlegget. Mottaksområde og sorteringshallens gulv bør spyles ukentlig. KF side 32/53

33 Behovet av renhold påvirkes blant annet av avfallskvaliteten. Imidlertid er det forventet at tørr rengjøring uten vann kan være hensiktsmessig i deler av anlegget. Det kan da brukes støvsuger mange steder Sentralstøvsugeranlegg Det etableres en sentralstøvsuger enhet i prosesshall 2 hvor det kan bli noe støv på anlegget. Tørr suger med kapasitet 30kW med et filter på 10m² som vist på fig. 7 Fig Oppsummering miljøtiltak. På grunn av beliggenheten er det nødvendig å vektlegge både indre og ytre miljø spesielt. De forhold det er lagt spesiell vekt på er: Rengjøring. Som tidligere nevnt er anlegget utstyrt med utstyr for å lette rengjøring, både med spyling og tørr rengjøring via sentralstøvsuger. Det er lagt vekt på å heve anlegget så mye at det er mulig å komme til med maskiner under utstyret i prosesshallen. Det er derfor nødvendig å bygge et rammeverk for dette utstyr i størst mulig grad og unngå mange bein og støtter til gulvet. Så mange transportører som mulig utstyres med glatte bånd og skraper. På denne måten vil avskrapet avfall fra ett bånd kunne styres ned på et annet, eller i sjakt ned i en container. Godt rengjort anlegg vil hindre lukt- og støvutslipp samt skape et godt arbeidsmiljø. Støvutslipp. I papirsorteringsanlegget og ved plastsorteringen i prosesshallen vil det dannes støv i prosessen. Anlegget er derfor utstyrt med punktavsug hvor luften ledes til posefilter for støvrensing. Luktutslipp. Det er foreslått å benytte to systemer for luktbegrensning i anlegget: Uttynning av ventilasjonsluft for å unngå for høye luktkonsentrasjoner. Konsentrerte luktkilder punktavsuges og føres til en renseanlegg i form av ozon i samspill med enten en scrubber eller at luften føres opp til forbrenningsanlegget. KF side 33/53

34 I mottakshall og lager for finfraksjon (<60mm) er det benyttet uttynning. I mottakshaller for biogassanlegg er luftutskiftingen 5 ganger pr. time. Dette er antatt å holde luktkonsentrasjonen under grenseverdiene som er satt av EU (BAT er < oue/m 3 ). I prosessanlegget hvor finfraksjonen behandles antas det å være de største luktkilder. Et punktavsugssystem for disse kilder etableres og gassen behandles med ozon og kan føres til et gassrenseanlegg/scrubber. Alternativt kan denne luftmengde føres i rør til forbrenningsanlegget. Det bør gjøres en nærmiljøanalyse i forprosjektet hvor disse forhold vurderes nærmere, samt kalkulere spredningsforholdene for luft og støv. KF side 34/53

35 5. Vaskeanlegg for plast. Etter at plasten er skilt ut i et sorteringsanlegg får man følgende kvaliteter: polyetylen folie (PE folie) hardplast av polyetylen og polypropylen (HDPE OG PP) PET (drikkevare emballasje etc.) Disse kvaliteter kan selges i forskjellige kvaliteter: slik de er sortert ut (inneholder en del forurensninger) oppmalt og vasket (såkalte flak) ekstrudert klar for produksjon av nye produkter. På grunn av noe usikkerhet om kvaliteter og prisnivå for disse alternative materialene er det gjennomført tester med innsamlet plast fra ROAF regionen høsten Slik anlegget for vasking og ekstrudering er foreslått nå bygger på erfaringer som kommer fra disse testene. Alle anleggsdeler bygger på kjent teknologi. 5.1 Konsept for vasking og ekstrudering Fig. 5.1 Mottakslager plast Balletransportør Finkvern Forvasker Metalldetektor Våtkvern Metall, PVC etc Friksjonsvasker 1 Mellom lager vasket plast Termisk tørke Mekanisk tørke Separasjons trinn Friksjonsvasker 2 Agglomerator Ekstruder Pelletisering Pakkelinje big bag Lager ferdig produkt Den kalkulerte vaskelinje har en kapasitet på 1,5 tonn/time for folie. Dette medfører at kapasiteten for hard plast vil være noe høyere, ca. 2 tonn/time. KF side 35/53

36 6. ØKONOMI 6.1 Generelle forutsetninger. Investeringskostnader med tilhørende inntekter og driftskostnader er oppdatert for både sorteringsanlegget for restavfall og papir. Investeringsbehovet er basert på enhetspriser av de forskjellige anleggskomponenter som er samlet inn fra forskjellige leverandører innhentet høsten/vinteren 2010/ Investeringsbehov Avfallssorteringsanlegg Basert på innhentede budsjettpriser fra flere leverandører samt det underlag som er benyttet i ROAF prosjektet kan følgende investeringsbehov settes opp; Tabell 6.1 Investeringsbehov avfallssorteringsanlegg Forus i 1000 kr. 01 Kvern Sikter, trommel og ballistisk Optisk sortering inkl. kompressor Transportbånd Magneter/Eddi Curret Luftseparatorer 0 07 Containersystem og lager for plast Plattformer, stålarbeider, trapper Ventilasjonssysten/avtrekk/renseanlegg luft Matebånd og presse Vaskemaskin plast 0 Sum innkjøp utstyr Mekanisk montasje Elskap, PLS, el installasjon Reise, transport, kraner, lift etc Engineering, dok., opplæring etc Uspesifisert Totalt elektromekanisk Byggkostnader, 4.700m 2 a kr/m Tomtekostnader, m 2 a 500 kr/m Admin. kostnader byggherre Total investering I forhold til skisseprosjektet i 2009 er kostnadsøkningene som følger: Elektromekanisk utstyr øket med 9 mill. kr pga endret konsept. Luftseparator er fjernet og erstattet med to sikter og 3 NIR-maskiner. KF side 36/53

37 I tillegg er det lagt til posefilteranlegg og våt scrubber for rensing av luft fra punktavsugene på 3 mill kr. Byggkostnadene er øket fra kr/m 2 til kr/m 2 på grunn av dårlige grunnforhold. Arealet i bygget er øket fra til m 2. på grunn av de nye maskiner. Tomtekostnadene er fortsatt 500 kr/m2, men tomten er øket fra 8 til 16 mål. Totale ekstrakostnader i forhold til skisseprosjektet i 2009 er da 35 mill kr, en økning fra 90 til 125 mill. kr. Hvis det ønskes installert en transportør fra sorteringsanlegget til bunker i forbrenningsanlegget blir denne ca. 225 m lang. Avhengig av utforming av denne vil en slik transportør med stativer etc. koste et sted mellom 5-7 mill. kr. Det er lagt inn i årskostnadsberegningene ca kr/år som skulle dekke avskrivninger og drift av en slik transportør, eller om man benytter containere og bil. Tabell 6.2 Investeringsbehov avfallssorteringsanlegg Hogstad i 1000 kr. Kostnader for elektromekanisk utrustning er på samme nivå for de to alternative lokaliseringer, mens byggkostnadene på Hogstad er betydelig lavere. I oversikten over er det benyttet kr/m 2 for løfting av tak til fri høyde på 10 m samt renovering av komposteringshallen. Likeledes noe terrengarbeider og installasjon av nye porter på langvegg for å ta imot papir/papp. KF side 37/53

38 6.2.2 Papp/papirsorteringsanlegg Når det gjelder papirsorteringsanlegget er det tenk nytt i forhold til skisseprosjektet i Det er forventet at avfallsmengdene øker betydelig i perioden som er forventet levetid for anlegget. Imidlertid vil sorteringsanlegget for restavfall også kunne benyttes for papirsortering i et 2. skift. Det er da nødvendig å bygge en mottaks- og doseringsbunker for papir og papp, en pappsikt og en presse som både kan benyttes for papir/papp samt aktuelle plastkvaliteter. Pressen vil også fungere som back- up presse for avfallsanlegget. På et senere tidspunkt kan papirlinjen utvides til å kunne kjøres på dagskiftet samtidig med avfallsanlegget. Følgende investeringer er beregnet for papirsorteringsanlegget: Tabell 6.3 Investeringsbehov papirsortering i kr Første utbygging Full utbygging 01 Matebunker, kjedebånd, pappsikt Finsikt, spikersikt Optisk sortering inkl. kompressor Transportbånd Plattformer, stålarbeider, trapper Matebånd og presse Punktavsug Sum innkjøp utstyr Mekanisk montasje Elskap, PLS, el installasjon Reise, transport, kraner, lift etc Engineering, dok., opplæring etc Totalt elektromekanisk Byggkostnader, 1100m 2 a kr/m Tomtekostnader, 4000 m 2 a 500 kr/m Admin. kostnader byggherre Total investering Total investering for papiranlegget blir da mill kr= 39 mill kr, mot 53 mill kr. i skisseprosjektet i KF side 38/53

39 6.2.3 Vaskeanlegg for plast. Likeledes er investeringsbehovet for plast oppdatert. Disse er som følger: Tabell 6.4 Investeringsbehov vaskeanlegg for plast i 1000 kr Komponent Investering Lager og kvern Vaskelinje Tørkelinje Elektrisk/styringssystem Vannbehandling 600 Montasje / igangkjøring 400 Stål/rørarbeider 800 Bygg 600m 2 x Sum vaskeanlegg Ekstruder/pelletisering Bygg ekstruder mm. 200m 2 x Total plastlinje I forhold til skisseprosjektet i 2009 er investeringsrammen øket fra 26 mill til 31,5 mill. Av denne økningen på 5,5 mill kr. utgjør økningen i byggkostnadene 4 mill kr og pelletiseringsanlegget 1,5 mill kr. pga av installasjon av automatiske filtersystem og avtrekk for gasser. KF side 39/53

40 6.2.4 Oppsummering investeringer. Tabell 6.5 Oppsummering investeringer i mill. kr. Alternativ: Forus 2011 Hogstad 2011 Skisseprosjekt 2009 Avfallssortering ,5 89,65 Elektromekanisk ,15 Bygg 61 12,5 37,5 Papirsortering ,25 Elektromekanisk 11,5 10,5 22 Bygg 14,5 2,5 31,25 Sum sorteringsanlegg ,5 142,9 Vaske - og ekstruderingsanlegg plast 31,5 23,5 26 Elektromekanisk 19,5 19,5 18 Bygg Totalt med etterbehandling plast 182, ,9 Elektromekanisk ,15 Bygg 87, ,75 Økningen i investeringsbehov er ca. +8 % fra utgangspunktet i 2009 til Differansen mellom Forus og Hogstad i investering er 72,5 mill kr pga bygget. Med 20 års avskrivning utgjør dette ca. 6,8 mill kr. pr år. Dette til dekning av husleie og ekstra transport. KF side 40/53

41 6.3 Driftsinntekter Salgbare fraksjoner. Følgende beregninger er gjennomført basert på plukkanalyse 2011 og tester: Tabell 6.6 Driftsinntekter salg av utsorterte fraksjoner Oppdatering 2011 Skisseprosjekt 2009 tonn/år % 1000 kr tonn/år % 1000 kr totalt sort. ut gjenv. pr. år tot. sort. ut gjenv. pr. år Plast Trevirke Fiber Mag metall Ikke mag. metall Sum , Plukkanalysen 2011 viser at det nå er ca tonn/år av valgte fraksjoner til gjenvinning, mot ca i forrige plukkanalyse. Tilsvarende utsortert mengde er redusert med ca tonn/år. På grunn av markedsutviklingen har prisene på disse fraksjoner øket og dette gir et inntektsgrunnlag på 16.7 mill kr/år mot 10,7 mill i 2009, selv med reduserte mengder. Inkludert i inntektene er også tilskudd fra Grønt Punkt Norge på kr/tonn for den mengde som gjenvinnes. Grunnen til at papirmengden som sorteres ut er kraftig redusert er at i dagens konsept skilles det i to fraksjoner, mm og mm. Det er kun papiret i den største fraksjonen som sorteres ut. Papir i mm fraksjonen er av dårlig kvalitet og er således ikke interessant å gjenvinne Mottak av avfall fra kommunene samt næringsavfall. I denne oppdateringen er følgende forutsetninger benyttet for inntektene av avfallsleverandørene, sammenlignet med 2009: Fra husholdninger: 990 kr/tonn 900 kr/tonn Fra gjenbruksstasjoner: 950 kr/tonn 900 kr/tonn Fra næringsvirksomhet: 800 kr/tonn 900 kr/tonn For levering til forbrenningsanlegget på Forus benyttes 900 kr/tonn. KF side 41/53

42 Tabell 6.7 Inntekter fra avfallsleverandører Oppdatering 2011 Skisseprosjekt 2009 Tonn/år kr Tonn/år kr Fra husholdninger Fra gjenvinningsstasjonene Fra næring Sum Oppsummering inntekter. Totale driftsinntekter blir da: Tabell 6.8 Totale inntekter Oppdatering 2011 Skisseprosjekt 2009 tonn/år 1000 kr tonn/år kr Salg av gjenvinnbare fraksjoner Gebyrer fra kommuner og næring Totale driftsinntekter Som det fremgår av disse tabeller er inntektene øket med 2,5 mill. kr/år pga endrede mottaksgebyr på anlegget og 6 mill kr/år på grunn av økte markedspriser på utsorterte fraksjoner. KF side 42/53

43 6.4 Driftskostnader Avfallssorteringsanlegg Alle forutsetninger benyttet i skisseprosjektet i 2009 er benyttet videre, med unntak av transportkostnadene og energibehovene. Totale driftskostnader for anlegget basert på en avfallsmengde på tonn/år er beregnet til: Tabell 6.9 Driftskostnader avfallsorteringsanlegg Forus kr/år kr/tonn Kapitalkostnader maskinelt utstyr Kapitalkostnader rullende/roternde maskineri Kapitalkostnader bygg Sum kapitalkostnader Bemanningskostnader Energikostnader el Energikostnader diesel Vedlikeholdskostnader rullende maskiner Vedlikeholdskostnader kvern Vedlikeholdskostnader maskineri Vedlikeholdskostnader bygg Trådkostnader presse Andre driftskostnader Adm. kostnader Transportkostnader rest til forbrenning 0 0 Driftskostnader vaskemaskin for plast 0 0 Sum driftskostnader Totale årskostnader Basert på tonn/år Transportkostnader. Det forutsettes at alt avfall og papp/papir leveres fritt på anlegget. De markedspriser som er benyttet er opplastet bil på anlegget. For restavfall som skal til forbrenning er det forutsatt en transportkostnad på 70 kr/tonn avfall for Hogstad og 20 kr/tonn for Forus. I forhold til skisseprosjektet i 2009 er kostnadene øket med ca. 3,7 mill kr/år hvor 0,5 mill er økte driftskostnader og resten er ekstra kapitalkostnader. Driftskostnadene er økt med 87 kr/tonn ved tonn/år. KF side 43/53

44 6.4.2 Papp/papirsorteringsanlegg Det benyttes samme forutsetninger som i skisseprosjektet i Tabell 6.10 Driftskostnader papirsorteringsanlegg Forus kr/år kr/tonn Kapitalkostnader maskinelt utstyr Kapitalkostnader rullende/roternde maskineri 71 4 Kapitalkostnader bygg Sum kapitalkostnader Bemanningskostnader Energikostnader el Energikostnader diesel Vedlikeholdskostnader rullende maskiner 50 3 Vedlikeholdskostnader maskineri Vedlikeholdskostnader bygg 0 0 Trådkostnader presse Andre driftskostnader Adm. kostnader Transportkostnader rest til forbrenning 74 4 Sum driftskostnader Totale årskostnader Tidligere var kostnadene 10,8 mill kr/år for sortering av papir, tilsvarende 433 kr/tonn i Som tabellen viser er kostnadene halvert og en kostnad tilsvarende 267 kr/tonn på tonn/år, mot tonn/år benyttet i skisseprosjektet i Plastbehandlingsanlegg Tabell 6.7 Årskostnader vaske- og ekstruderingslinje for plast, 1000 kr. Kostnader / inntekter i kr Kapitalkostnader Driftskostnader Sum årskostnader Ekstra inntekter for øket kvalitet (4.000 kr/tonn x tonn (fratrukket 30 % tap i vaskeprosessen *) Overskudd ved IVARs plastmengde inkl kildesortert plast på tonn/år *) 22 og 28 % tap for hhv. hard plast og folie i gjennomført test i 2010 KF side 44/53

45 Beregningene er basert på tonn plast inn på vaskeanlegget og 70 % utbytte, dvs tonn salgbar regranulat. Anlegget har imidlertid en kapasitet på 1,5 tonn/time. Ved en to skifts ordning 7 dager pr. uke vil man kunne behandle inntil tonn og ved kontinuerlig drift inntil tonn/år. Bemanningen er øket fra 4 årsverk i skisseprosjektet i 2009 til 7 årsverk nå. KF side 45/53

46 6.5 Beregning av totale årskostnader Avfallssorteringsanlegg Basert på de valgte forutsetninger kan følgende årskostnader beregnes basert på tre forskjellige pris og støttenivåer fra Grønt Punkt Norge (gjelder kun plast): Tabell 6.11 Årskostnader avfallssorteringsanlegg LAV MEDIUM HØY INNTEKTER Salg plast (inkl kr fra GPN) Salg trevirke Salg papp/papir Salg metaller Inntekter fra kommunene Inntekter mottak næringsavfall Sum inntekter UTGIFTER Transportkostnader rest til forbrenning Forbrenningsgebyr rest Sum varekostnad Brutto fortjeneste Kapitalkostnader maskinelt utstyr Kapitalkostnader rullende/roternde maskineri Kapitalkostnader bygg Sum kapitalkostnader Bemanningskostnader Energikostnader el+varme Energikostnader diesel Vedlikeholdskostnader rullende maskiner Vedlikeholdskostnader kvern Vedlikeholdskostnader maskineri Vedlikeholdskostnader bygg Trådkostnader presse Andre driftskostnader Adm. kostnader Driftskostnader vaskemaskin for plast Sum driftskostnader Totale årskostnader Resultat Resultat i % -5,1 % 8,1 % 13,0 % i kr/tonn Inntekter Varekostnader Kapitalkostnader Driftskostnader Sum kostnader Resultat i kr/tonn ( tonn/år) KF side 46/53

47 Fra skisseprosjektet i 2009 er inntektene øket fra ca. 56 mill kr/år til ca. 64 mill kr/år pga bedre markedspriser for utsorterte materialer. (Medium alternativet). Av dette er ca. 2,5 mill kr økte gebyrer for mottak av avfall. Årskostnadene er også øket, fra 18,8 mill kr/år til 22,7 mill kr/år. Som beregningene viser vil det med de gitte forutsetninger vil sorteringsanlegget for avfall kunne gi et overskudd på ca. 5,2 mill kr. tilsvarende 8.1 % av omsetningen. Årskostnadene i kr/tonn avfall for selve sorteringsanlegget som kommuner og næringsliv må betale for at anlegget skal kunne drives med et null resultat er for de tre alternativer for inntektsanslagene er: Skisseprosjekt 2009 Oppdatert skisseprosjekt 2011 (Basis Forus): Lav: kr/tonn 958 kr/tonn Middels: 925 kr/tonn 796 kr/tonn Høy: 810 kr/tonn 723 kr/tonn I dag betales det 900 kr/tonn for levering til forbrenningsanlegget på Forus. For at alternativet på Hogstad skal være sammenlignbart må følgende begrensninger legges til grunn: Alt avfall leveres fritt på anlegget. Det kan beregnes en transportkostnad fra Hogstad til Forus for rest til forbrenning på 70 kr/tonn. Husleie for eksisterende bygg på m 2 må være begrenset til 350 kr/m Videre bearbeiding av utsortert plast. I testen i Tyskland ble 61 % av plast fra IVAR sortert ut ved hjelp av NIR-maskiner. I beregningene som er gjort i skisseprosjektet i 2009 ble det anslått 51 % utsortering av de valgte plast typer (PE folie, PE,PP og PET hardplast). I disse oppjusterte beregninger benyttes 58 %. Dette tilsvarer en utskilt plastmengde på tonn/år. Når man legger til den mengde plast som kildesorteres i IVAR regionen tilsvarer dette tonn/år i hht. plukkanalysen av 2011 blir dette en mengde på tonn/år. Med et utbytte på 67 % (konservativt anslag) utgjør dette tonn regaranulat pr. år. En salgspris på kr/tonn ble anslått for det regranulat som ble produsert av plast fra ROAF regionen. I denne rapporten benyttes imidlertid kun 5.000kr/tonn som medium alternativ, med kr/tonn som lav og kr/tonn som høy pris. KF side 47/53

48 Dette gir en merpris på hhv , kr/tonn og kr/tonn for lav, medium og høy prognose. I forhold til ballet materiale skulle således være et konservativt anslag på disse kvaliteter. Dette utgjør et overskudd på vaskeanlegget på ca. 6 mill kr for medium- alternativet som utgjør 120 kr/tonn avfall inn til anlegget ( tonn/år) Man vil da ha følgende totale kostnader for kommuner og næringer på levering av avfall til anlegget: Tabell 6.12 Gebyr i kr/tonn som kommuner/næringer må betale inn på anlegget for at dette skal gå i balanse. Nivå Skisseprosjekt 2009 Oppdatert skisseprosjekt 2011 Oppdatert skisseprosjekt med plastbearbeiding Lav Medium Høy KF side 48/53

49 6.5.3 Papp/papirsorteringsanlegg Basert på de valgte forutsetninger kan følgende årskostnader beregnes basert på tre forskjellige priser for utsorterte fraksjoner: Tabell 6.13 Årskostnader papirsortering (1000 kr) LAV MEDIUM HØY INNTEKTER Drikkekartong Bølgepapp Lesestoff Småpapp Plast til forbrenning salg blandet papir Sum inntekter UTGIFTER Kapitalkostnader maskinelt utstyr Kapitalkostnader rullende/roternde maskineri Kapitalkostnader bygg Sum kapitalkostnader Bemanningskostnader Energikostnader el Energikostnader diesel Vedlikeholdskostnader rullende maskiner Vedlikeholdskostnader maskineri Vedlikeholdskostnader bygg Trådkostnader presse Andre driftskostnader Adm. kostnader Transportkostnader rest til forbrenning Sum driftskostnader Totale årskostnader Resultat Resultat i % -34,6 % 1,5 % 18,3 % i kr/tonn Inntekter Kapitalkostnader Driftskostnader Sum kostnader Resultat I 2009 betalte kommunene 125 kr/tonn til IVAR for mottak av papir og papp. Fra tabellen kan man konkludere at et eget sorteringsanlegg for papir og papp vil medføre følgende gebyr for de tre alternativer: Lavt inntektsanslag: 69 kr/tonn Middels inntektsanslag: -4 kr/tonn Høyt inntektsanslag: -60 kr/tonn For det medium og det høye inntektsanslaget kan man betale kommunene for å ta imot papir/papp. KF side 49/53

50 7. MILJØFORHOLD VED SORTERING AV RESTAVFALL Det er foretatt en oppdatert vurdering av forventet klimaeffekt ved økt materialgjenvinning ved etablering av sentral sorteringsanlegg for restavfall. Det er foretatt en vurdering av endringer i utslipp av klimagasser knyttet til økt utsortering og materialgjenvinning av avfall fremfor forbrenning med energiutnyttelse. Det understrekes at det ikke er gjennomført et samlet regnskap for klimautslipp knyttet til de aktuelle systemløsninger, kun endringer i forhold til dagens referansesituasjon. Det er i det følgende beregnet effekt for basis alternativ med tonn restavfall. Materialstrømmene ut fra sorteringsanlegget er basert på forutsetninger i tidligere avsnitt. Det er foretatt en oppdatering av grunnlaget for fastsettelse av nøkkeltall. Det bygger på flere nyere klimaberegninger. Det er lagt vekt på å benytte kilder/nøkkeltall som i størst mulig grad bygger på en konsekvensbasert beregningsmodell som er egnet som grunnlag for beslutninger om valg av løsninger. Følgende hovedkilder er benyttet: Klimaregnskap for avfallshåndtering, fase 1 og 2. Østfoldforskning for Avfall Norge Klimakalkulator for gjenvinning av emballasje 2009, Mepex/Misa for Grønt Punkt Norge Klimaberegninger for avfallshåndtering i Drammensregionen, Mepex for RfD IKS. Klimafaktorer for jomfruelig produksjon av plast, Plastic Europe Endringer i de ulike ledd i verdikjeden er vurdert. Innsamling fra husholdninger Når det gjelder innsamling av avfall så er det ikke vurdert endringer i forhold til dagens system. Det er lagt til grunn dagens nivå for kildesortering av plastemballasje. Dersom sentral sortering i noen kommuner er et alternativ til kildesortering kan det medføre redusert transportbehov. Lokal avfallsbehandling Nytt sorteringsanlegg for avfall vil kreve en del elektrisk energi til alt maskinelt utstyr. Totalt ca. 800 KW installert kapasitet. Det er totalt beregnet et forbruk på 25,8 kwh/tonn ved driftstimer. Det er lagt til grunn en marginal el produksjon basert på gasskraft, men med samlet virkningsgrad på 50%. Det gir et nøkkeltall på 10,4 kilo CO 2 per tonn avfall inn på anlegget. For tonn representerer det hhv. 520 tonn CO 2 per år. Dagens referanseløsning har også inkludert en enkel kverning som forbehandling som også krever noe elektrisk energi, som ikke er inkludert i tall for energiutnyttelse forbrenning. Energiutnyttelse forbrenning i referanseløsning Referanseløsningen er levering av restavfall til Forus Energigjenvinning. Det er valgt å legge til grunn en gjennomsnittsbetraktning for restavfall til energigjenvinning for 2010 som tilsier en gjennomsnittlig grad av energiutnyttelse på ca. 69%. KF side 50/53

51 Langtransport avfall etter omlasting Når det gjelder langtransport av avfall er kan det vurderes om materialgjenvinning av plast medfører økt transport i forhold til energiutnyttelse. Anlegget leverer i stor grad råvarer til ny produksjon som må vurderes i forhold til transportarbeid til de alternative råvarer. Det er konservativt valgt å forutsette en ekstra avstand på ca km for avfallsråvarer fra sorteringsanlegget som kan medføre ekstra klimautslipp på omlag 80 kg CO 2 /tonn avfall ved normale forutsetninger for veitransport. Utslipp og gevinster ved gjenvinning Når det gjelder utslipp ved gjenvinning og gevinst ved at gjenvunnet materiale erstatter jomfrulig materiale eller fossilt brensel er faktorer som angitt i tabell 7.1 benyttet. Disse beregninger bygger på de angitte kilder. Følgende forutsetninger nevnes spesielt: Gevinst ved energiutnyttelse av de ulike avfallstyper baserer seg på at produsert energi erstatter naturgass eller 75% fyringsolje og 25% nordisk elektrisitet som gir omtrent det samme resultat. Verdier er knyttet til faktisk mengde plast som blir materialgjenvunnet etter aktuelt tap i prosessen. Samlet resultat Påfølgende tabell gir en oppsummering av bidragene fra transport og gjenvinning per avfallsfraksjon. I tillegg kommer et generelt fradrag knyttet til økt el forbruk ved mekanisk behandling på 520 CO 2 tonn/år. Tabell 7.1 Klimanytte ved etablering av sorteringsanlegg for restavfall IVAR Avfallstype Gjenvunnet tonn avfall/år Klimagevinst tonn CO 2 /tonn Besparelse tonn CO 2 /år Folie , PET 440 3, PP/HDPE , Papir , Magnetisk metall , Ikke magnetisk metall , SUM Samlet beregnet redusert utslipp av klimagasser utgjør ca tonn CO 2 per år, når man trekker fra ekstra belastning ved elforbruk sorteringsanlegg (520 tonn/år). Ved en verdsetting på 200 kr/tonn som ofte benyttes for beregning av nye prosjekter utgjør det over 4,7 mill kroner eller ca. 94 kr/tonn inngående avfall. Dette er noe høyere enn tidligere beregnet til 70 kr/tonn. Det skyldes i hovedsak noe høyere nøkkeltall for gevinst materialgjenvinning. KF side 51/53

52 8. SAMLET BESLUTNINGSUNDERLAG Oppdateringen av skisseprosjektet i 2009 har vurdert mulighetene for å etablere ett sorteringsanlegg for restavfall og ett sorteringsanlegg for papiravfall. Foreliggende planer har allikevel tatt hensyn til at de to anleggene integreres. Foreliggende beslutningsgrunnlag for sorteringsanlegg for restavfall i rapporten omfatter følgende forhold: Hovedkriterier Beskrivelse av kriteriene Kostnader Miljøforhold Usikkerhet/risiko Det er satt opp et regnskap for IVAR sine investeringsbehov, inntekter og kostnader for ulike alternative sorteringsanlegg basert på bedriftsøkonomiske forutsetninger. Oppdatert til nivå. Det er ikke foretatt endelig analyse av endringer i kostnader for innsamling i kommunene Det er lagt til grunn at et anlegg skal utformes for å møte aktuelle krav til indre og ytre miljø. Det er foretatt en vurdering av betydningen av økt gjenvinningsgrad og tilhørende anslag for positiv klimaeffekt i forhold til forbrenning. Denne gevinsten utgjør ca tonn CO 2 /år tilsvarende 4,7 mill. kr/år eller 94 kr/tonn avfall. Planlagte prosjekt har fortsatt noen usikkerhetsmomenter med tilhørende risikoelementer. Det kan deles inn i: Anleggsøkonomi Markedsutvikling og inntekter Teknologisk usikkerhet Sammensetning/mengder avfall De fleste forhold er grundigere belyst i denne oppdateringen av skisseprosjektet i 2009 da det er gjennomført flere tester og analyser av anleggsøkonomien. KF side 52/53

53 9. Vedlegg. KF side 53/53

54

55 H H G Papiranlegg G Papirmottak F F E E Husholdningsmottak D D C Grovmottak C Ferdiglager B B Retten til dette dokument og dets innhold tilhører Mepex Consult AS. Dokumentet og dets innhold må ikke kopieres, utleveres eller forelegges uvedkommende uten samtykke. OPPDRAGSGIVER IVAR TEGN/KONS SJEKKET GODKJENT MHJ DATO DATO DATO PROSJEKT NIR-sortering PROSJEKTANSVARLIG PROSJEKTNUMMER A BESKRIVELSE Nytt bygg på Forus Arealinndelinger MÅLESTOKK FORMAT SHEET A1 2 /4 REVISJON A TEGNINGS/FILNUMMER idw 1

56