Notat. 1. Sammendrag. Prosjekt: ØAS-Oppdatering av tidligere PwC rapport pr. oktober 2017 Prosjektgruppen. Kopi til: Dato:

Transkript

1 Prosjekt: ØAS-Oppdatering av tidligere PwC rapport pr. oktober 2017 Til: Prosjektgruppen Kopi til: Dato: Skrevet av: Kjell Ø. Fredriksen Signatur: 1. Sammendrag Rapport fra PwC vedr. «Felles ettersorteringsanlegg av husholdningsavfall. Grunnlag for samarbeid mellom MOVAR og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg» ønskes oppdatert med ny informasjon vedrørende anlegget og plassering på tomten ved at IØR også ønsker å delta. Også økonomiske beregninger skal oppdateres. Etter at regjeringen la frem sin nye Stortingsmelding nr. 45 i juni 2017 som i stor grad baserer seg på EUs forslag om sirkulær økonomi vil det komme nye krav om høyere mål for fremtidig materialgjenvinning av flere avfallsfraksjoner, men i første rekke for matavfall og plast. Det sies i meldingen at om EUs krav blir godkjent (forventet i løpet av 2017) vil det være nødvendig å etablere flere ettersorteringsanlegg i Norge. Østfold Avfallssortering IKS er et anlegg som er talt med i Stortingsmeldingen, uten at spesifikt navn er nevnt. Kina meldte til WTO i juli 2017 at de innfører nye regler for import av sorterte avfallsfraksjoner, hvor man aksepterer kun 0,3% forurensninger. For plast og papir medfører dette at plast fra husholdningene og blandet papirfraksjon ikke lenger vil bli tillatt. Dette har i september/oktober medført nærmest importstopp og prisene i Europa har falt med 20-50% på enkelte fraksjoner. Inntil behandlingskapasitet er bygget opp i Europa forventes det lave priser de nærmeste år. Disse lavere priser er benyttet i de nye økonomiberegningene i dette notatet. Anlegget som nå er oppjustert er for det meste som før. Imidlertid har det vært nødvendig å etablere en ny silo for restprodukter for at man kan konkurranseutsette leveransen av restavfall etter sortering, samt matavfall. Fredrikstad vil benytte egne anlegg for både restavfall og bioavfall. Likeså er det ønsket at man etablerer et selvstendig selskap utenfor FREVAR med egne kontorer og andre fasiliteter. Dette har øket bygningsarealet fra 6.615m 2 til 7.580m 2. Prosessanlegget er også vurdert på nytt og priset i hht. oppdaterte priser pr. okt.2017 som er innhentet fra et annet tilsvarende prosjekt. 3/ /26

2 Som det fremgår er det spesielt bygg kostnadene som har økt i forhold til skisseprosjektet. Basert på nye forutsetninger for mindre avfallsmengde og nye, lavere priser på utsortert materiale og høyere investering vil likevel ekstrakostnadene for et ettersorteringsanlegg være under 100 kr/innbygger, år. 3/ /26

3 Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN NASJONALE OG INTERNASJONALE RAMMEBETINGELSER EUROPAKOMMISJONENS FORESLÅTTE PAKKE FOR SIRKULÆR ØKONOMI NY STORTINGSMELDING OM AVFALL HVA SKJER I NORGE OPPDATERING AVFALLSMENGDER OPPDATERING MARKEDSANALYSE PLASTEMBALLASJE PAPIR/PAPP METALLER MATAVFALL TIL BIOGASSANLEGG RESTAVFALL TIL FORBRENNING OPPSUMMERING ENDRING AV PRISER I ØKONOMIBEREGNINGENE ANLEGGSUTFORMING OG PLASSERING PÅ TOMTEN BLOKKSKJEMA FOR PROSESSEN LAY OUT I ANLEGGET BYGNINGSAREAL PLASSERING AV ANLEGGET/TOMTEN PÅ FREVAR INVESTERINGER DRIFTSØKONOMI DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER KONSEKVENSER FOR RENOVASJONSGEBYRET FØLSOMHETSANALYSE REDUSERTE CO 2 UTSLIPP / /26

4 2. Bakgrunn Etablering av et ettersorteringsanlegg for Østfold ble først vurdert i et skisseprosjekt for FREVAR i Dette prosjektet konkluderte at et felles prosjekt i Østfold hvor flere kommuner kunne delta ville være mer økonomisk fordelaktig i forhold til etablering av flere anlegg i fylket. Etter at alle kommunene ble invitert med ble det i 2016 igangsatt et prosjekt hvor organisatoriske forhold har blitt utredet og diskutert mellom partene. I utgangspunktet var det MOVAR, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden kommuner som deltok. I 2017 har også IØR ønsket å delta. Det er nå et godt avfallsgrunnlag for bygging av et felles ettersorteringsanlegg, foreslått lokalisert til Øra i Fredrikstad. Følgende forhold er endret siden siste rapport: Avfallsmengde fra IØR skal også behandles i anlegget Kapasiteten i anlegget øker fra 30 til 40 tonn/time Det skal etableres ett frittstående anlegg med tilhørende fasiliteter som kontorer, garderober, møterom, besøkssenter, verksted, delelager et. Kun leie av tomt fra Fredrikstad kommune og vekttjenester fra FREVAR. Leveranse av bio- og restavfall skal kunne settes ut på anbud. Fredrikstad kommune skal kunne levere bio- og restavfall til egne anlegg på området. I dette notatet er disse forholdene hensyntatt i utforming av bygget som nødvendigvis blir noe større enn forutsatt i tidligere rapporter. Likeså er prosessanlegget justert for høyere kapasitet. Muligheter for utvidelse av anlegget i fremtiden, f.eks. utskilling av nye materialer eller fargesortering av plast er også tatt hensyn til i valg av løsning. Oppdatering av investeringene for prosessanlegget er basert på nylig innhentet priser for et tilsvarende anlegg (2017 priser). Kostnader for bygget er basert på oppdaterte enhetspriser (kr/m 2 ). Det er fortsatt benyttet eurokurs på 9,00 selv om kursen i dag er mellom Konsekvenser av øket eurokurs er tatt med i følsomhetsberegningene. 3/ /26

5 3. Nasjonale og internasjonale rammebetingelser 3.1 Europakommisjonens foreslåtte pakke for sirkulær økonomi I desember 2015 la Europakommisjonen frem en pakke (omtales som «a zero waste program for Europe») for sirkulær økonomi som inkluderer en handlingsplan med 54 tiltak, samt konkrete endringsforslag til EUs avfallsregelverk. En omlegging i retning sirkulær økonomi skal bidra til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kastøkonomi). De største endringene er foreslått i rammedirektivet om avfall, emballasjedirektivet og deponidirektivet. Disse forslagene vil diskuteres videre i EU før endelig regelverk vedtas. De foreslåtte målene i direktivene vil påvirke behovet for innføring av ny infrastruktur, tiltak og virkemidler i Norge de kommende årene. Kommisjonen foreslår at mengden som Figur 1, Prinsippet om sirkulær økonomi rapporteres som materialgjenvinning skal måles som mengde inn til siste materialgjenvinningsprosess (med visse presiseringer). Dette kan innebære en betydelig skjerpelse sammenlignet med dagens beregningsmetode i Norge der definisjonen sendt til materialgjenvinning like gjerne kan bety sendt til sorteringsanlegg. Kommisjonen foreslår også at forberedelse til ombruk av produkter, komponenter og avfall skal inngå i beregning av måloppnåelse. Av Kommisjonens prioriterte områder kan nevnes plast og marint avfall, matavfall og avfall fra bygg og anleggssektoren. Materialgjenvinning av plast øker i Europa, men fortsatt går om lag 50 prosent til avfallsfyllinger. Kommisjonen varsler at den vil vedta en plaststrategi i en sirkulær økonomi som forventes å adressere utfordringer i hele verdikjeden, som kan omfatte produktdesign, materialgjenvinning, bionedbrytbarhet, miljøgifter i plast og marint plastavfall. EU-kommisjonen følger også FNs mål om halvering av matsvinnet innen Kommisjonen vil at spisbar mat som av markedsføringshensyn ikke kan selges skal kunne doneres, og tar bl.a. til ordet for påbudt utsortering av øvrig matavfall som ikke kan utnyttes som mat til mennesker. Regelverket relatert til matavfall forventes å bli utviklet for å sikre at råstoffene i matavfallet gjenvinnes og beholdes i kretsløpet. Forslag til nye mål i rammedirektivet for avfall I rammedirektivet for avfall foreslår Kommisjonen skjerpede mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall: 60 % innen % innen / /26

6 Forslag til nye mål i emballasjedirektivet I emballasjedirektivet foreslår Kommisjonen følgende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning Alt emballasjeavfall: 65 % innen 2025 og 75 % innen 2030 Plastemballasje: 55 % innen 2025 Tre-emballasje: 60 % innen 2025 og 75 % innen 2030 Jernholdig metallemballasje: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030 Aluminiums emballasje 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030 Glassemballasje: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030 Emballasje av papir, kartong og bølgepapp: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030 Det er forventet endelig beslutning i EU i løpet av Ny Stortingsmelding om avfall. Klima og miljøminister Vidar Helgesen la 21. juni 2017 frem en Stortingsmelding om Avfall som ressurs- avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Meldingen gir en god oversikt over hva man diskuterer og driver med på avfallsområdet, i Norge, i Norden, i EU og globalt. Meldingen understreker at avfall og ressurs er globale temaer og at EU setter mange av premissene Meldingen omfatter alle materialer og alle typer avfall. Selv om plast bare utgjør bare noen få prosenter av alt avfall som oppstår, får plast som materiale likevel størst oppmerksomhet i meldingen. EU har allerede fastsatt materialgjenvinningsmål for 2020 for alt husholdningsavfall (50%) og for byggog anleggsavfall (70%). Norge har et godt stykke vei å gå for å oppfylle disse målene. For husholdningsavfall ligger vi på 38% og for bygge- og anleggsavfall på 61% i Det kan bli utfordrende å nå disse målene. Kreativ bokføring og prosentregning vil neppe bli akseptert lenger. Videre sier meldingen: Det er etablert ett sentralsorteringsanlegg i Norge, og tre anlegg er under planlegging eller bygging. Miljødirektoratet forventer at disse fire anleggene kan sortere en restavfallsmengde som tilsvarer i underkant av 50 prosent av mengden restavfall fra norske husholdninger i (RoAF anlegget i drift, IVAR anlegget under bygging, SESAM i Trondheim og ØAS i Fredrikstad under planlegging) 3/ /26

7 Det vil på sikt være behov for å etablere flere sentralsorteringsanlegg for husholdningsavfall og lignende i Norge, eventuelt kjøpe denne behandlingsløsningen i det internasjonale avfallsmarkedet. Milødirektoratet sier i brev til Klima- og miljødepartetmentet angående Overordnede tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall: «For å nå vedtatte mål for 2020 ser vi det som nødvendig å øke kildesorteringen av våtorganisk avfall og enkelte andre avfallstyper. I tillegg vil økt utsortering av bl.a. plastavfall ved sentralsorteringsanlegg for restavfall bidra. Mot 2030 må trolig kildesortering suppleres med at alt restavfall fra husholdninger og kilder som genererer lignende avfall sorteres ved sentralsorteringsanlegg, om dette målet blir så høyt som Kommisjonen foreslår». Etablering av et ettersorteringsanlegg i Østfold er således i hht. myndighetenes virkemidler for økt materialgjenvinning, allerede fra Hva skjer i Norge Romerike Avfallsforedling IKS har nå et sentralsorteringsanlegg som har vært i drift siden januar Dette konseptet benytter bare to beholdere. I den ene er det blandet papir, papp og drikkekartong og i den andre grønne poser for matavfall og handleposer for restavfall inklusive plast, dvs. ikke kildesortering av plast. Først skilles den grønne posen ut med såkalt NIR-teknologi som benytter trykkluft for utskilling. Etter at den grønne posen er skilt ut åpnes handleposene i en poseåpner og de forskjellige materialene kan skilles ut. Anlegget sorterer ut 8 fraksjoner for gjenvinning (matavfall i grønne poser, blandet papir, PE folie, PE hardplast, PP hardplast, PET hardplast, magnetisk metall og ikke magnetisk metall), samt en rest til forbrenning. Det er beregnet at ca vekt % av restavfallet kan gjenvinnes i anlegget. 3/ /26

8 Anlegget har en kapasitet på tonn/år i ett skift. Total investeringsramme er 234 mill. kr. Det er beregnet at husstandene får en ekstra kostand på kr/husstand/år ved innføring av kildesortering av matavfall og økt gjenvinning av de ulike fraksjonene. IVAR IKS i Stavangerområdet har allerede innført 3 beholdere for innsamling av avfall fra husholdningene, blandet papir, bioavfall inklusive hageavfall, samt restavfall. I de fleste kommunene benyttes det også en plastsekk for kildesortert plast. I Stavanger har de kun bringeordning for plast til returpunktene. IVAR har et ambisiøst mål om å materialgjenvinne mer enn 70 % av avfallet fra husholdningene. De besluttet 7. juni 2013 å bygge et sentralt sorteringsanlegg for restavfallet for å kunne materialgjenvinne fraksjoner som papir, plast og metaller som ikke allerede er kildesortert. Anlegget som er planlagt består av 3 anleggsdeler: Avfallssorteringsanlegg ( tonn/år) 1) Papirsorteringsanlegg ( tonn/år) 1) Plastvaskeanlegg ( tonn/år) 1) 1) Alle kapasiteter er ved drift i ett skift. Avfallssorteringsanlegget er sammenlignbart med ROAF anlegget, men uten grønn posesortering da de allerede har egen beholder for matavfall. Papirsorteringsanlegget består av 1 linje. Vaskeanlegget for plast består også av 2 linjer, en for PE folie og en for PE og PP hardplast. Det vil her produseres såkalt regranulat som kan selges direkte til plastindustrien i Skandinavia og Nord Europa. Bygningsmessig status pr. 1. nov / /26

9 SESAM RESSURS AS ble etablert som firma i juni Dette firmaet skal bygge et ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdningene for inntil 55 kommune i Trøndelag og Nord Østerdal. Anlegget er tenkt lokalisert til Trondheim. Selve bygget blir bygget på kommunal tomt og finansiert og drevet av Trondheim kommune. Sesam Ressurs AS vil leie bygget og selv investere og drive prosessanlegget. Anlegget vil kunne håndtere både med og uten grønne poser for matavfall. Kommunene i Nord Trøndelag har egen beholder for matavfall og eget biogassanlegg i Verdal. Sør Trøndelag har ikke innført kildesortering av mat og tenker benyttet grønne poser for dette. Det forventes at det i løpet av 2018 inngås kontrakt med leverandør av prosessanlegget i hht. offentlige anskaffelser og at anlegget skal være i drift i RfD (Drammensregionen), VESAR (Vestfold) og RiG (Grenland) har sammen fått utarbeidet et skisseprosjekt vedrørende et felles ettersorteringsanlegg. Det er p.t. ikke vært oppe til politisk behandling. 5. Oppdatering avfallsmengder Tabellen under viser avfallsmengder for Kolonnen til høyre viser tilsvarende tall fra SSB (folkemengde ved inngangen av 3 kvartal 2016) 2016 Tonn Kilo per innbygger 2015 Innsamlet restavfall av renovasjon Utsortert papir og papp fra Utsortert plast fra Utsortert våtorganisk avfall fra Dimensjonerende, sum husholdnings husholdnings husholdnings rest, plast og avfallet avfallet avfallet våtorg. Tabell 1 Oppdatering avfallsmengder fra 2015 til 2016 Utsortert papir og papp Utsortert Utsortert våtorganisk Innsamlet fra plast fra avfall fra restavfall av husholdnings husholdnings husholdnings renovasjon avfallet avfallet avfallet plast Som tabellen viser er det en liten nedgang i de totale avfallsmengdene i kg/innbygger i 2016 sammenlignet med Det er spesielt restavfallet som er redusert. Disse nye tallene er benyttet i framskrivningen i avfallsmengdene for perioden 2021 til Total restavafall til forbrenning, inkl. våt og Total restavafall til forbrenning, inkl. våt og plast Innbyggere Fredrikstad kommune ,2 53,6 3,2 0,0 247,4 250,5 Movar IKS ,0 53,9 8,1 0,0 204,1 217,4 Moss ,4 52,9 8,0 0,0 200,4 221,2 Råde ,1 55,3 8,4 0,0 209,5 228,1 Rygge ,0 54,2 8,2 0,0 205,2 215,4 Våler (Østf.) ,3 54,3 8,1 0,0 205,5 197,4 Vestby ,3 54,8 8,3 0,0 207,5 213,6 Sarpsborg kommune ,3 44,0 4,2 0,0 215,4 236,8 Halden kommune ,8 51,7 8,2 22,8 190,8 194,8 IØR ,7 48,6 7,9 36,7 219,3 222,4 Marker ,1 52,5 8,9 43,9 257,9 Trøgstad ,2 48,8 8,0 36,5 218,7 Spydeberg ,3 49,7 8,0 37,2 222,5 Askim ,0 47,6 7,7 35,6 213,2 Eidsberg ,4 47,8 7,6 35,8 213,8 Skiptvet ,2 49,3 8,0 37,0 221,2 Hobøl ,0 48,7 7,9 36,6 218,4 Totalsum ,4 50,8 6,0 8,8 219,2 228,5 3/ /26

10 6. Oppdatering markedsanalyse I utredningen Felles ettersortering av husholdningsavfall fra desember 2016 ble det gjort en vurdering av markedsmulighetene for aktuelle avfallsfraksjoner ut fra et sentralsorteringsanlegg. Dette gjelder ulike kvaliteter plast, metall og papir hvor det er et internasjonalt marked. Prisene svinger og det er ut fra historisk forløp definert et lavt og et høyt prisnivå. Det er valgt å oppdatere markedsprisene til september Begrensede volumer i Norge bidrar lite til det globale bildet av tilbud og etterspørsel, og de norske aktørene må innrette seg etter internasjonale priser. Internasjonale priser følger generelle svingninger i verdensøkonomien. Det er mange forhold som påvirker markedet, herunder prisen på olje, jomfruelig råstoff, valutakurser og sesongsvingninger. Markedsanalysen omfatter følgende avfallstyper som beskrives hver for seg: plast/plastemballasje, ulike kvaliteter magnetisk og ikke magnetiske metaller blandet papir/papp/drikkekartong matavfall restavfall til energigjenvinning 6.1 Plastemballasje Jomfruelig plastpriser har den siste tiden økt, selv om prisen for råolje er lav, se fig. 1 Fig 1. Jomfruelige priser plastråstoff etter oljeprisfallet i / /26

11 Kina informerte WTO i juli 2017 at de vil innføre «The National Sword Program» fra årsskiftet 2017/2018. Dette programmet sier at blandet papir og husholdningsplast skal kun ha 0,3 % forurensning. Dette tilsier i praksis importstopp for disse materialer. Dette har medført at mindre plast eksporteres til Kina og økning i mengdene i Europa har medført at prisene stuper, opp til 40-50% reduksjon for enkelte fraksjoner. Denne prisnedgangen har vært spesielt synlig fra oktober 2017 da man ikke tør å sende båtlaster med materiale til Kina i redsel for at lasten blir returnert til Europa. Figur 2 Plastpriser i perioden 2010-sept Den øverste blå kurven er regranulat av HDPE, dvs. vasket og smeltet om i pellets form som kan benyttes i direkte innblanding ved produksjon av nye produkter. Denne prisen er normalt mellom 60-70% av jomfruelig pris. Denne prisen har vært stabil og ikke påvirket i stor grad av oljepris eller jomfruelig pris i perioden. Det er imidlertid ballet, uvasket plast i slik kvalitet at Kina ikke vil akseptere importert og nå må tas hånd om i Europa. Pga. for liten kapasitet i vaske og ekstruderingsanlegg i Europa er nå tilgangen på materiale større enn etterspørselen og prisene dropper som kurven over viser. Se den sorte kurven for HDPE ballet og den røde kurven for LDPE folie. For norske sorteringsanlegg er det prisen på PE folie (rød kurve) som gir det største utslaget på økonomien i anleggene. 3/ /26

12 Prisen på klare PET flasker (brus, vann etc.) er imidlertid den eneste kvaliteten som øker i pris. For dette materialet er det imidlertid bedre kapasitetsutnyttelse i Europa og jomfruelig klar PET har også økt i pris. For fargede PET flasker er imidlertid prisen rundt null. 6.2 Papir/papp Fig 3 Papir og papp priser i Tyskland Som figuren viser har prisene på papir og papp hatt en stabil og økende prisutvikling i det tyske og norske markedet. På grunn av Kina er også disse materialer påvirket. For blandet papir/papp/drikkekartong utskilt i et ettersorteringsanlegg vil dette være noe mer forurenset enn den kildesorterte fraksjonen og prisene vil være lavere. Det er derfor valgt å redusere inntektene i sorteringsanlegget fra 300 til 200 kr/tonn i de nye økonomiske beregningene. 3/ /26

13 6.3 Metaller Fig. 4 Metallpriser i Tyskland Metallprisene har fortsatt å stige i løpet av Vi beholder prisene som i des Fig. 5 Aluminiumspriser / /26

14 6.4 Matavfall til biogassanlegg I dette prosjektet er det forutsatt at utsorterte grønne poser leveres til et oppgradert biogassanlegg ved FREVAR eller andre anlegg på Østlandet. Forventet behandlingskostnad er i området kr/tonn. Det er benyttet 600 kr/tonn i de økonomiske beregninger. 6.5 Restavfall til forbrenning Gebyrnivåene er vurdert basert på innsyn i ulike konkurranser og samtaler med de ulike aktørene. Alle gebyrer er nå oppgitt uten forbrenningsavgift i Norge og Sverige i dag. Sverige vurderer å innføre forbrenningsavgiften igjen. Det har vært en økning i prisen på ca. 200 kr/tonn i 2016 som er knyttet til bedre markedsbalanse. Import av avfall fra utlandet, både fra Storbritannia og Europa har bidratt til denne utviklingen og redusert suget fra det svenske markedet. Det har i de siste konkurranser vært en økende trend som forventes å bli forsterket hvis Sverige innfører forbrenningsavgiften igjen. Vi har valg å øke gatefee til 500 kr/tonn for FREVAR og 600 kr/tonn for de andre eierne i anlegget. Gatefee opp mot 750 kr/tonn kan forventes innen anlegget kommer i drift i En slik økning vil redusere ekstrakostnadene i sorteringsanlegget. 6.6 Oppsummering endring av priser i økonomiberegningene Gjelder for salgbare fraksjoner: Priser des Priser oppdatert okt LDPE folie HDPE hard plast PP hard plast PET flasker Blandet papir Magnetisk metall Ikke magnetisk metall Tabell 2 Endring av priser salgbare fraksjoner ettersortering 3/ /26

15 7. Anleggsutforming og plassering på tomten 7.1 Blokkskjema for prosessen Figur 6 Oppdatert blokkskjema prosessanlegg I forhold til RoAF anlegget er det her lagt inn en ekstra NIR maskin for deling av PET flasker og en for PET skåler. Pr. dato er det ikke mulig å gjenvinne blandet PET fraksjon. Det må utvikles ny teknologi for å kunne materialgjenvinne PET skåler da de har annen sammensetning enn PET flasker, som det er god kapasitet for å gjenvinne. 3/ /26

16 7.2 Lay-out i anlegget Som nevnt i punkt 2 har det vært nødvendig å gjøre noen endringer i selve anleggsutformingen pga.: Avfallsmengde fra IØR skal også behandles i anlegget Kapasiteten i anlegget øker fra 30 til 40 tonn/time Det skal etableres ett frittstående anlegg med tilhørende fasiliteter som kontorer, garderober, møterom, besøkssenter, verksted, delelager et. Kun leie av tomt fra Fredrikstad kommune og vekttjenester fra FREVAR. Leveranse av bio- og restavfall skal kunne settes ut på anbud. Fredrikstad kommune skal kunne levere bio- og restavfall til egne anlegg på området. Figur 7 Opprinnelig lay-out i skisseprosjektet I skisseprosjektet ble det forutsatt at restavfall etter sortering kunne leveres FREVARs forbrenningsanlegg via en transportør, slik som i IVAR prosjektet i Stavanger. Imidlertid vil partene i ØAS konkurranseutsette behandling av restavfall og matavfall. Dette medfører at lageret må bli noe større enn tidligere. Likeså er det gjort noen endringer i selve sorteringshallen, spesielt at filteret er plassert på utsiden av bygget. 3/ /26

17 For teknisk bygg og administrasjon er det gjort en del endringer og bygget er øket i areal for å romme garderobeanlegg, kontorer og stort møterom for undervisning for skoleklasser mm. Figur 8 Revidert lay out sorteringsanlegg Lager og teknisk bygg/administrasjon er her øket i areal. 3/ /26

18 7.3 Bygningsareal Etter oppdateringen vil man ha behov for følgende bygningsareal og tomtestørrelse: Opprinnelig areal, m 2 skisseprosjekt Revidert areal, m 2 okt.2017 Mottakshall Sorteringshall Lagerhall Sum Teknisk bygg/adm. i Verksted Totalt bygg Tomtestørrelse Ca Ca Tabell 3 Bygningsareal Mindre endringer kan måtte gjøres i det videre prosjekteringsarbeide. Figur 9 Ny lay out av bygget 3/ /26

19 7.4 Plassering av anlegget/tomten på FREVAR Konsekvenser av økningen i areal gjør det mer hensiktsmessig å justere plasseringen og adkomsten til bygget. Figur 10 Plassering av bygget på tomten 3/ /26

20 8. Investeringer Figur 10 Investeringsbehov i løpet av prosjektet fra 2014 til 2017 Som tidligere nevnt er bygget øket med 967 m 2 i forhold til de to andre investeringsberegningene. Dette sammen med normal prisøkning gir en økning på 18% i 2017 i forhold til 2016 priser, hvorav 14% er økningen i areal. For prosessanlegget er økningen 15 % hvor ekstra silo for restavfall,en ny sikt og poseåpner utgjør 5 %, resten er prisøkning. Kalkylen er basert på innhentede priser for et lignende anlegg. 3/ /26

21 9. Driftsøkonomi 9.1 Driftsinntekter Driftsinntekter i 1000 kr Tonn pr. år Tilskudd plast GPN Salg PE folie Salg HDPE Salg PP Salg PET flasker Salg PET skåler Salg blandet plast Salg blandet papir Salg magnetisk metall Salg ikke magnetisk metall Totalt salg av utsorterte fraksjoner Forbrenningskostnader dagens løsning Ekstra inntekter ettersorteringsanlegg Ekstra inntekter til informasjon ny løsning Sum inntekter fra kommunene Totale inntekter Tabell 4 Driftsinntekter for sorteringsanlegget i perioden Driftsinntektene i anlegget kommer fra salg av utsorterte produkter som plast, blandet papir og metaller. Av totalt ca. 7,8 mill. kr pr år (2021) kommer 52% (ca. 65% i 2016) fra plast, inkludert støtte fra Grønt Punkt Norge, ca. 8% fra blandet papir og ca. 40% ( 28 % i 2017) fra metaller. Endringene kommer hovedsakelig fra prisendringene for plast som er betydelig redusert i løpet av 2. halvår Gatefee forbrenningsanlegg er øket noe i 2017 ( kr/tonn) og er nå 500 kr/tonn for Fredrikstad med eget anlegg og 600 kr/tonn for de andre deltagerne. Ekstra inntekter ettersorteringsanlegg og informasjon er årlig godtgjørelse for å operere ettersorteringsanlegget på selvkostbasis. Det skal også bemerkes at avfallsmengdene er redusert med ca tonn/år fra tidligere utredning i / /26

22 9.2 Driftsutgifter Driftskostnader i 1000 kr Forbrenningskostnader rest Kostnader levering til biogassanlegg Sum varekostnader Kapitalkostnader Tomteleie Bemanningskostnader Elkostnader drift Oppvarmingskostnader Drift rullende maskineri Vedlikeholdskostnader maskineri Vedlikeholdskostnader bygg Trådkostnader presse Andre driftskostnader Informasjonskampanjer Adm. kostnader Sum driftskostnader Totale kostnader Resultat, selvkost i 1000 kr Tabell 5 Beregnede driftskostnader for anlegget Driftskostnadene for anlegget er beregnet på samme basis som i siste rapport fra 2016, med unntak av tomteleien, som er tatt inn med 75 kr/m 2 for m 2 tomt. Resultatet viser et mindre underskudd. Beregninger for ekstra kostnader i neste avsnitt om kr/innbygger, år er basert på en nåverdi i prosjektet på 0. Derfor kan det forekomme et mindre underskudd enkelte år. Summen av andre driftskostnader, informasjon og adm. kostnader på 7,8 mill. kr/år skal dekke administrasjon og drift av selskapet. 3/ /26

23 9.3 Konsekvenser for renovasjonsgebyret En økning i det årlige renovasjonsgebyret med kr 95 pr innbygger vil finansiere et nytt ettersorteringsanlegg Figur 11 Ekstrakostnader for ettersorteringsanlegget i kr/innbygger, år. Figur 12 Ekstrakostnader for ettersorteringsanlegget i kr/husstand, år. 3/ /26

24 Figur 10 og 11 viser ekstrakostnader for ettersorteringsanlegget i kr/innbygger og kr/husstand pr. år. Dette er å anse som bruttokostnader. Når man tar hensyn til besparelse i innsamlingskostnader vil disse brutto kostnadene bli redusert betydelig. I MOVAR regionen har Energidata foretatt beregninger for etablering av et ettersorteringsanlegg og spart innsamling av plast vil utgjøre ca. 7,50 kr/innbygger, år. IØR har i dag kildesortering av våtorganisk avfall og plast. Ved å gå over til grønn pose for matavfall som puttes i restavfallsbeholder sammen med all plast vil innsamlingskostnadene reduseres betydelig. Avhengig av innsamlingssystem som velges vil man kunne dekke ekstrakostnadene for ettersorteringsanlegget ved besparelsen i innsamlingskostnadene og kaskje også se en besparelse og nedgang i renovasjonsgebyret ved etablering av et sorteringsanlegg (kilde: Energidata). 3/ /26

25 10. Følsomhetsanalyse Figur 13 Følsomhetsanalyse oppdatert Grønt Punkt Norge bekreftet en støtte på 1300 kr/tonn plast som leveres til godkjent gjenvinner (dvs. plastvaskeanlegg og videre opparbeiding). For å øke materialgjenvinningen av plast er det forventet at også de økonomiske virkemidlene må justeres. Det er derfor å forvente at støtten heller økes, om et ettersorteringsanlegg etableres, enn at denne støtten faller bort. Hvis gatefee til forbrenning øker, som vi ser en tendens til i dag, ved ekstra import av avfall fra Europa og Storbritannia, samt at Sverige gjeninnfører forbrenningsavgiften, vil gatefee øke i forhold til i dag. Ved en økning på 150 kr/tonn fra 600 til 750 Kr/tonn vil ekstrakostnaden reduseres fra 95 til 79 kr/innbygger, år. De øvrige forholdene vil ha mindre påvirkning enn 10%. 3/ /26

26 11. Reduserte CO 2 utslipp I figur 14 er årlige klimagassutslipp oppdatert med fremtidige avfallsmengder tilsvarende antall biler med gjennomsnittlig forbruk: Figur 14 Redusert CO 2 utslipp tilsvarende antall biler 3/ /26