Samling om ra dgivning, Å re oktober 2013 Rapport fra grü ndercamp

Transkript

1 Samling om ra dgivning, Å re oktober 2013 Rapport fra grü ndercamp 1

2 Innhold Sammendrag... 3 Program... 4 Problemstillinger og kriterier for Camp Åre... 4 Systemfokus på kjønn... 7 Individfokus på kjønn Systemfokus på minoritetsspråklige Individfokus på minoritetsspråklige... Systemfokus på tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning Individfokus på tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning Systemfokus på samarbeid Individfokus på samarbeid Systemfokus på overganger Individfokus på overganger Systemfokus på digitale løsninger Individfokus på digitale løsninger

3 Sammendrag Over 100 personer tilknyttet rådgivning i grunnopplæringa i Nord-Trøndelag var samlet til gründercamp i Åre 23. oktober De fikk i oppgave å finne gode løsninger for å nå målene i et framtidsscenario illustrert i et førstesideoppslag i Trønder-Avisa år 2020! Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen innledet og presenterte problemstillinger for videreutvikling av rådgivningsarbeidet. Denne rapporten viser gruppenes idéer og tilbakemeldinger for videre arbeid. Gruppenes arbeid gjengis i sin helhet. Vi ser at alle grupper er opptatt av å videreutvikle gode digitale løsninger. Digital karriereplan for livslang læring ønsket av flere grupper. Formalisert og planmessig samarbeid mellom flere aktører og instanser trekkes fram som helt nødvendig for kunne tilby god veiledning i grunnopplæringa. Dette innebærer også å bruke foreldre som ressurs aktivt i skolen. Internt i skolen understrekes det at rådgiving / veiledning er hele skolens ansvar og at eleven/lærlingen må møtes der han/hun er. Flere grupper peker på viktighet av mulighet for alternative løp større fleksibilitet og mulighet for bruk av lenger tid. Tett samhandling mellom skole arbeidsliv og næringsliv trekkes fram av flere grupper. Her er noen forslag: Jobbskygging, men ikke sammen med egne foreldre Skolen inviterer næringslivet til å utforme oppgaver som løses av elevene, Næringslivet kommer og gir tilbakemelding på oppgavene. Oppgaver gis i forbindelse med arbeidslivsfaget (u-skole), utdanningsvalg (u-skole) og programfag til fordypning(vgs) System for oppdatering av lærerens kunnskap om arbeids- og næringsliv Formaliserte og gode partnerskapsavtaler Deltakere Etablering av flyselskap Gruppe 3

4 Program - Seminar om rådgivning, Åre oktober 2013 Onsdag 23. oktober Registrering, kaffe, kake og knask for hjernen Velkommen ved Toril Haugland Eleven, skolen, rådgiveren, veilederen - i år 2020! Ved Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Om gründercamp og presentasjon av veiledere ved Ungt Entreprenørskap Arbeidsøkt Lunsj Arbeidsøkt Kaffepause med litt mat og mulig innsjekk Status Innlevering av produkt Fri Middag og premiering Torsdag 24. oktober 2013 Strategier for samtaler med ungdom hvordan snakke med ungdom med tanke på motivasjon, muligheter, valg etc. v/petra Røise, Høgskolelektor ved HiOA Problemstillinger og kriterier for Camp Åre 4

5 Påstand fra Trønderavisa 2020: Nord-Trøndelags gode resultater i grunnopplæringa skyldes i hovedsak karriereveiledning satt i system og godt og gjennomsiktig samarbeid mellom instansene som berører elevens hverdag. Problemstilling: 1. Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? 2. Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Valgkompetanse (decision-learning) Evne å ta gode valg. Dette innebærer kunnskap om forskjellige måter valg kan tas på, bevissthet om måten en selv velger, i tillegg til en bevissthet om hvilke valg som kan være hensiktsmessige i situasjonen Mulighets- oppmerksomhet (opportunity awareness) Kjennskap til hvilke muligheter som finnes, kunnskap om hva disse mulighetene kan innebære og om hvordan man kan gripe mulighetene Håndtere overgangsfaser (transition learning) Ferdigheter i å håndtere utfordringer knyttet til overganger, for eksempel fra utdannelse til arbeidsliv, fra en jobb til en annen eller fra arbeidsliv tilbake til utdannelse. Selvinnsikt (self-awareness) Å kunne identifisere sine interesser og behov og kjenne sin kompetanse. Ha god forståelse av hvem en er som person, hvilke styrker og svakheter en har, samt bevissthet om hvilke krav og forventninger en har til sitt arbeidsliv. Hvordan kommer rådgivningen/ karriereveiledningen til uttrykk i 2020 sett i forhold til følgende fokusområder: 1. Kjønn (kjønnsutradisjonelle valg) 2. Minoritetsspråklige 3. Elever med behov for tilpassa opplæring og / eller spesialundervisning 4. Samarbeidet mellom instansene/aktørene som berører ungdommens hverdag? o Hvordan spille på hverandres kompetanse? o Hvordan få kompetanse om arbeidsliv / næringsliv satt i system? 5. Digitale løsninger vår digitale hverdag med sosiale medier 6. Overgangsfaser Kriterier: Innramming a Tolkning av oppgaven og bruk av gruppens kvaliteter 10 % Sluttbruker b Presentasjon og tydeliggjøring av en brukergruppe 5 % Innhold c Presentasjon av tjenesten i % d Dette gjør vi mer av 15 % e Dette slutter vi med 15 % Det unike med vår løsning f Presenteres og begrunnes 15 % Nyskapingsgrad g Hva er nytt og uprøvd? 10 % Helhetlig framstilling h Vektlegg nyskapingsgrad og begrunnelse for hvordan tilgang til veiledning og ungdommenes ferdigheter ivaretas 20 % SUM 100% 5

6 Gruppe Problemstilling Fokusområde: Hvordan kommer rådgivningen/ karriereveiledningen til uttrykk i 2020 sett i forhold til: Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Kjønn (muligheter for kjønnsutradisjonelle valg) Kjønn (muligheter for kjønnsutradisjonelle valg) Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at unge har god tilgang til veiledning/rådgivning? Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige Elever med behov for tilpassa opplæring og / eller spesialundervisning Elever med behov for tilpassa opplæring og / eller spesialundervisning Samarbeidet mellom instansene/aktørene som berører ungdommens hverdag? Hvordan spille på hverandres kompetanse? Hvordan få kompetanse om arbeidsliv / næringsliv satt i system? Samarbeidet mellom instansene/aktørene som berører ungdommens hverdag? Hvordan spille på hverandres kompetanse? Hvordan få kompetanse om arbeidsliv / næringsliv satt i system? Overgangsfaser Overgangsfaser Digitale løsninger Digitale løsninger 6

7 Systemfokus på kjønn Problemstilling Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning med fokus på kjønn (muligheter for kjønnstradisjonelle valg)? 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 Individfokus på kjønn Problemstilling: «Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020 med fokus på kjønn (muligheter for utradisjonelle valg)?» Vi mener fokus på kjønnsroller i karriereveiledning/-rådgivningen starter allerede i barnehagen, gjennom påvirkning fra foreldre, barnehageansatte, media og markedsføring av produkter og tjenester. Det er også holdningene vi mener må fokuseres på, men i tråd med gruppas sammensatte kompetanse velger vi å fokusere på den rådgivningen som skjer fra ungdomsskolen og opp. Vi setter ungdomsskoleelevene i særlig fokus, men kommer noe inn på elever i videregående skole. I 2020 har vi erkjent at samfunnet i 2013 ikke var så kjønnsnøytralt og kjønnslikestilt som vi trodde i Derimot ser vi tilbake på en tid da det å gjøre tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønn var politisk ukorrekt fordi det var opplest og vedtatt at Norge er verdens mest likestilte land. I 2020 tør vi snakke høyt om kjønnsroller og kjønnstradisjonelle valg, og vi tør å bruke statistikker og tall som grunnlag for å definere kjønnsrollemønster i yrkesvalg. For å sette den enkelte elev bedre i stand til å velge eller velge bort kjønnsutradisjonelle yrker i 2020, skal vi gjør blant annet disse tiltakene: -Foreldrene er per nyeste forskning de som har den største påvirkningskraften på elevenes utdanningsvalg. Derfor vil vi fange dem opp på ungdomsskolen gjennom å tilby egne «foreldrekurs», hvor de får en realitetsorientering og informasjon om dagens muligheter innen utdanning og arbeidsliv. Vi vil at tenåringsforeldre skal få tilbud om kontantstøtte for å delta på skolen en dag i måneden. Der kan de både motta karriereveiledning, delta i barnas timer eller bidra med egen yrkeserfaring, erfaring med å stå utenfor arbeidslivet eller annen relevant livserfaring. Dette gir eleven, via foreldrene, bedre mulighetsoppmerksomhet, og gjør det lettere å gå over fra ungdomsskole til videregående opplæring da foreldrene har bedre kjennskap til elevenes hverdag. -Vi vil at både foreldre og andre voksne slutter å bruke forutinntatte, kjønnsstigmatiserende ord og uttrykk, som plakater på felleskjøkken med «mora di jobber ikke her», og utsagn som «det der er kvinnfolkarbeid» etc. -Grundercamp blir et fag i ungdomsskolen eller en del av et utvidet «yrkesvalg»-fag. Oppgavene kommer fra og vurderes av næringslivet og gruppene er sammensatt av likt antall jenter og gutter. -Vi vil karriereveilede mye mer på foreldremøter på ungdomsskolen. Vi vil hente eldre ungdom som har tatt utradisjonelle valg for å fortelle suksesshistorier og bevisst gi kjønnsutradisjonelle valg en overrepresentasjon i veiledningen. 12

13 -For eleven er det viktig å bli trygget på det valget som er tatt, når det er tatt. Det er også viktig å trygge ham/henne på alt som er valgt bort. I 2020 er det allerede i ungdomsskolen mer fokus på å gi eleven kunnskap om kognitive prosesser. I 2013 var det skremmende vanlig at arbeidstakere møtte veggen og måtte bli sendt til kognitiv terapi for å lære seg, blant annet, å ikke bli stresset av at man må velge bort masse ting for å velge én. I 2020 får elevene denne ballasten allerede på ungdomsskolen, og tatt i betraktning at de som sliter med stress og negative tanker blir yngre og yngre, er dette en kunnskap som er helt grunnleggende for å ha en god valgkompetanse. Det vil blant annet gjøre det enklere å tørre å velge utradisjonelt. -Alle ungdomsskoleelever skal være med på jobbskygging i alle utdanningsprogrammene de kan velge blant på VGS. Gruppa greier ikke konkludere på lengden på denne ordningen- vi har argumenter for alt fra 1 dag til 3 uker per yrke. Formålet er, uansett lengde, å gi eleven faktisk innsyn i de forskjellige yrkene. Vi vil at elevene skal bli kjent med faktiske arbeidstakere som jobber i kjønnsutradisjonelle yrker, og vi vil at gutt og jente jobbskygger sammen. I etterkant av jobbskyggingen skal det skrives refleksjonslogger hvor fokus delvis skal være på hvordan eleven tenker om å velge dette yrket med tanke på kjønn. Mentor skal primært være av det kjønnet som er atypisk for yrket, hvis relevant. Dette vil bidra til å heve elevens mulighetsoppmerksomhet og gi selvinnsikt gjennom praktisk erfaring i yrket. Overgangsfasen fra skole til yrkesliv vil også bli enklere når man har erfart yrkeshverdagen selv. -I yrkesfag vil vi at det kjønnet som eventuelt er i mindretall i et kjønnsutradisjonelt fag, får være sammen, for å styrke fellesskapet og minske risikoen for frafall på grunn av mangel på sosial tilhørighet. -Vi vil at både elever, lærlinger og lærebedrifter skal ha muligheter til å få økonomiske incentiver dersom en elev fullfører et kjønnsutradisjonelt yrkesutdanningsløp. Hvilke yrker som har behov for denne typen stimuli kan være andre i 2020 enn i 2013, men det skal være lov til å snakke om dette og gjøre løpende vurderinger basert på harde fakta. -Vi har fått utviklet simulatorer for mange yrker, a la flysimulator. Der kan du jobbe med interaktive rollespill og teste ut mange yrker, som for eksempel sykepleier, tømrer, elektriker. Det unike med vår løsning er at man tør å innse at vi ikke lever i et kjønnsnøytralt samfunn i dag, og heller går i strupen på det enn å fortsette å late som vi ikke ser elefanten i rommet. Det er flere nyskapende ting her, blant annet det å erkjenne at tenåringsungdom har like mye bruk for nærværende foreldre som små barn, derav kontantstøtte. Større bruk av jobbskygging er en ny og praktisk tilnærming til valgkompetanse i ungdomsskolen. Økonomiske incentiver for å stimulere til at ungdom tar kjønnsutradisjonelle valg er 70-talls og nyskapende på en gang, kanskje er retro riktig ord. Oppsummert vil vi i 2020 karriereveileder bredere og med flere innfallsvinkler enn bare direkte mot eleven. Det må til fordi, som vi sier i innledningen, dette handler mest av alt om holdninger, og vi må ha med oss både foreldre, næringsliv, politikere og skoleverk for å få snudd disse. Men først av alt trengs en felles erkjennelse av at vi ikke er så kjønnsnøytrale i

14 Systemfokus på minoritetsspråklige Problemstilling: Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning med fokus på minoritetsspråklige? A) Tolking av oppgaven og bruk av gruppens kvaliteter Oppgaven avgrenses til unge minoritetsspråklige i alderen år. B) Brukergruppe Begrenses til system for yrkes- og utdanningsveiledning i overgangen grunnskole/videregående skole uavhengig av tidligere opplæring. C) Presentasjon av tjenesten Kompetansekrav til alle veiledere/rådgivere i grunnskole og vg skole - Kulturforståelse - Faget utdanningsvalg - Arbeidslivsfaget Foreldrekurs/foresattekurs(flyktningetjenesten for enslige mindreårige) for ungdommer i 8.klasse - Bli kjent med det norske skolesystemet - Kjent med hva som skjer med de som faller utenfor Veiledere i skolene gjennomfører - Elevsamtaler/gruppeveiledning - Gi godt grunnlag for å ta realistiske valg - Video på ulike språk - Veiledningsverktøy - Årshjul for aktiviteter knytta mot minoritetsspråklige Digitale karrieremapper for den enkelte opprettes i ungdomsskolen(følger eleven fra 8. ut vgo) - Profileringer gjennom interessetester m.v. - Utprøving/praksis se ulike arbeidsoperasjoner Eks.: elever i grunnskolen (8. eller 9.klasse) følger elever på Vg2 i Prosjekt til fordypning fadderordning - Ulik informasjon valg av fag etc. Ambulerende veilederkorps med spisskompetanse på minoritetsspråklige - Knyttes til Karrieresenteret - Gjennomfører foreldrekurs 14

15 - Regelmessige møter med elevene (minst 1 gang pr år) - Som «ressursbank» for veilederne i skolene på regler/rutiner ang. mino. (2.linjetjeneste) - Hvilke bedrifter som kan brukes ved hospitering (partnerskapsavtaler) - Tolketjeneste til disposisjon - Kunnskap om bl.a. å hindre tvangsekteskap Forbruk av den lovmessige retten til videregående opplæring - Mer fleksibilitet i forhold til elevens behov D) Dette gjør vi mer av Gi kunnskap om norsk skolesystem og samfunn Mer systematisk samarbeid med heimen Samhandling på tvers av etater Mer bruk av tolketjeneste Mer hospitering i bedrift Mer individuell oppfølging Bredere karriereveiledning E) Dette slutter vi med Slutte å jobbe ad hoc mer planlagt veiledning Slutte å jobbe enkeltvis - større samarbeid i alle ledd F) Presentasjon og begrunnelse Bedre veiledning som fører til bedre gjennomføring og færre sluttere G) Hva er nytt? Bruk av digitale medier i veiledning Familieveiledning Tilrettelegging omkring hospitering Ambulerende team med spisskompetanse H) Vektlegg nyskapingsgrad og begrunnelse for hvordan tilgang til veiledning og ungdommens ferdigheter ivaretas Mer systematisk og sømløs karriereveileding/rådgiver ved overganger mellom ulike nivåer. Ungdommens ferdigheter og tilgang til veiledning ivaretas i langt større grad gjennom tettere oppfølging og tilrettelegging ved bedre samarbeid gjennom hele det 13-årige utdanningsløpet. 15

16 Individfokus på minoritetsspråklige Problemstilling: Vi har fått i oppgave å se på hvordan karriereveiledning bidrar til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020 med fokus på minoritetsspråklige Brukergruppa: Vi har tatt utgangspunkt i : fokus på flyktninger som kommer til Nord Trøndelag. Vi begrenser oss til Enslig mindreårige fra Somalia og Etiopia der vi møter de først i Videregående skole. Elevene vi møter har vært i Norge så lenge at de har hatt grunnleggende kunnskaper i norsk. De har også fått kunnskap om de viktigste kultur forskjellene mellom Norge og hjemlandet. De skal nå følge et ordinært utdanningsløp i Nord Trøndelag. Vi fokuserer kun på yrkesfag. Presentasjon av tjenesten i 2020: Alle instanser som jobber tett opp imot ungdommer med minoritetsbakgrunn er nå lokalisert inn i Videregående skole. «Rom for veiledning» er plassert midt i sentrum av skolen. Det er tverrfaglig sammensatt av rådgivere fra flere effektive bindeledd. Karriereveileder, Sos ped rådgiver, spes ped rådgiver, Nav, Opplæringskontoret/privat næringsliv, miljøterapeut og minoritetskoordinator. ( OT stillingen er tatt ut av skolen, den er erstattet av det sammensatte tverrfaglige teamet som samarbeider godt-spart ressurs) IKT: Elevene har mulighet til å finne alle nettsider på eget språk. Siden heter UTIJOBB.NO Her får man opp et kartleggingsskjema der man legger inn sine personalia. Når du er logget inn synkroniseres all data opp imot alle sosiale media som man er registrert hos. Dette er noe du selv har ansvar for å godkjenne. Det er gitt konsesjon av datatilsynet til å ta i bruk disse løsningene. NÆRINGSLIV/SKOLE Næringslivet har bygd opp et nytt og stort fabrikklokale som fungerer som jobbsenter på Steinkjersannan, «KU-Tips». Senteret består av ulike bedrifter, offentlig og privat næringsliv som har kjøpt seg inn her for å være med å utdanne sine ansatte for fremtiden. I tillegg hentes annen fagkunnskap inn ved behov. Basiskunnskapen, i form av teori får man i nærskolen på den aktuelle linjen man har valgt. 16

17 Jobbsenteret blir også brukt til å videreutdanne/utdanning av bedriftenes egen ansatte, samt etter og videreutdanning av lærere. (Viktig at en norsklærer kommer seg en tur på verkstedet. Man kan uti fra tiltenkt løp individuelt tilpasse antall dager og perioder man kan være på jobbsenteret/skolen Det finnes også mulighet for å ta et helt løp på jobbsenteret med fullt fokus på praktisk arbeid. Dette er det opprettet en egen læreplan for. Jobbklubb inngår som en del av opplæringen. Her lærer elevene å skrive jobbsøknader, CV, selge seg selv. Via nettet vil elevene gjøre profiler, søknader, interesser og kompetanse tilgjengelig for alle arbeidsgivere. Den er godkjent av utdanningsdirektoratet. På Steinkjersannan er det bygd opp et bokollektiv «Maurtua» Det er et bokollektiv for ungdom der man har mulighet for boveiledning og oppfølging om det er behov for det. Her integreres minoritetsungdommene sammen med norske ungdommer. Det er ansatt en «Vekstmester» på huset. Kollektivet er stengt i helgene. Taushetsplikten er betydelig tilrettelagt for å oppnå friere flyt mellom instansene. Konklusjon: Bedriftseiernes våte drøm. I oppgaven har vi vektlagt å ivareta «heile menneskje». Dette fordi det vil sikre en mer helhetlig og gjennomgripende integrering på alle nivå. En type livsløpsoppfølging. Vi har sterkere og mere effektive bindeledd mellom bransje og utdanningssektoren. Mye tettere samarbeid. Det finns en jobb for oss alle!! 17

18 Systemfokus på tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning Problemstilling Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning med fokus på elever med behov for tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning? God tilgang til rådgiving/veiledning Vi tar utgangspunkt i en «snever» gruppe for å se hvilket system som kan lages for en bestemt gruppe, for deretter mulig se om dette kan brukes til de fleste andre ungdomsgrupper. Aspergers syndom behersker ikke sosiale situasjoner, ofte rigide, dårlig på mimikk (kroppsspråk), vet ikke å uttrykke empati. Hvis de ikke skjønner meningen med det de gjør, blir det låst. Spesielle ferdigheter som er nødvendig i arbeidslivet er sosiale situasjoner C) Presentasjonen av elevtjenesten i 2020 Forutsatt at han har fått diagnose allerede gjøres dette allerede i 8 Grunnskole, videregående skole, PPT, Kontakt mellom heim og skole fungerer godt, kontaktlærer, rådgiver. Aktuelle bedrifter Minst en person fra NAV har kontor på hver skole, det samme med OT og PPT, helsesøster. Eleven får prøvd seg på flere fagområder for å vite hvilken yrkesretning han skal velge. Fagspesifikt. Relasjoner viktig for å få dem til å forstå at de også må ha andre fag enn de spesifikke. Ressursgruppe rundt brukere fungerer fordi den inneholder tilgang til alle etater, tverrfaglig samarbeid mellom teamene i overganger. 18

19 Behovet for lærebedrifter er dekt, slik at alle får læreplasser. Har muligheten til å organisere skolehverdagen slik at den blir opplagt etter den enkelte Eleven får prøvd ut flere arbeidsplasser i videregående. En fast kontaktperson fra 8.kl og hele løpet ut. Spesialfelt på diagnoser evnt. NAV har midler med til arbeidstrening og evnt varig arbeid, og det kan starte allerede i 8.kl. D) Dette gjør vi mer av faste møter med ressursgruppen. Tettere samarbeid mellom grunnskole og videregående og grunnskolen kommer inn med elevene i videregående, følger opp også i overlapping med ny skole. Og videregående følger ut i bedrift. Faste møter viktige. Må inngå en tjeneste som er gode til å snakke med bedrifter om problematikken for den enkelte Alle har gode kunnskaper. Synet på det som er riktige tiltak og hva er virkningsfullt. Jevnlig skolering slik at veiledere er ajour. KombinasjonstiltaK skole-arbeidsliv. Gode til å få arbeid hvor oppgavene er få og begrenset. Tverrfaglige team som skaper mer fleksibilitet. Mer struktur og mer forpliktende arbeid rettet mot enkelteleven. Handlekraftig Vi er mer direkte og ærlig. Vi har tid til å følge opp Også lærerne har fått faglig påfyll for å takle ulike elevgrupper og ser at hva eleven greier. Faglærer ser det positive i sitt fag Alle trenger ikke alle kompetansemålene, det plukkes etter hver enkelt. Læreløpet er tilpasset i tid. (dvs at noen har 2 års læretid, noen har 5 osv) Fagene tilpasses den enkelte. (man kan velge et visst antall fag) Systemene er i orden. e) Dette slutter vi med - vente og se holdningene er borte. Sluttet å trodd på at noen andre gjør, noen andre har ansvar. Man har oversikt over dette. Vi har sluttet å gå rundt grøten. F ) Team som for eleven for å finne gode løsninger, hvor teamlederen (kontaktpersonen) er stabil fra 8.klasse til ferdig med videregående opplæring. Fleksibel skreddersying av fag, arbeidspraksis og tid. Overgangene er i varetatt. G) teamgruppa, nav inn i skolen og overganger godt ivaretatt. Invidid-fokus/personfokus H) Helhetlig framstilling Ved at vi har et team rundt eleven så tenker vi helhetlig. Teamet kan også brukes til alle gruppene av elever, men ikke alle trenger å ha med alle funksjonene. I noen tilfeller kan det være nok å ha en kontaktperson eller to, mens andre trenger flere i teamet sitt. 19

20 Strukturert program som gjør gruppen i stand til å lære de nødvendige sosiale ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre jobben de ender med bedre. Karriereveiledningen er satt i system ved at så mange parter er inne i teamet. De ressursene man trenger er tilstede enten ved faste møter men også via rask tilgang til enhetene fordi de er tilstede i skolene. Systemet vi har i dag med karakterer og faste fag, mens løsningen vi viser til er at et antall fag velges ut i fra det som interesserer eleven. For de som går ut i lære, så vurderes tiden for den enkelte, slik at det tilpasses behov for tid og opplæring. 20

21 Individfokus på tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning. BeAirlines «Slagkraftig og slagferdig med rom for en bamseklem!» BeAirlines: framtidas karriereveiledning for elever og lærlinger med spesielle behov Problemstilling oppgaveforståelse og begrensning «Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020 med fokus på elever med behov for tilpassa opplæring og / eller behov for spesialundervisning?» Vi har valgt å avgrense oppgaven til å handle om elever og lærlinger innenfor yrkesfag på videregående skole. Dette har vi gjort på grunn av utfordringene vi ser rundt frafall i overgangene (primært overgangene mellom VG1 -> VG2 og VG2 -> læretid) og antallet som ikke får læreplass etter endt skolegang. Vi har valgt å ikke fokusere på dette med behov for tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Tilpasset opplæring er en rett alle elever har, og et verktøy alle lærere må jobbe aktivt med for å ivareta alle elevers behov. Et behov for spesialundervisning mener vi ikke er relevant før man har et vedtak om spesialundervisning med bakgrunn i en sakkyndig vurdering. Vi har forstått oppgaven vår slik: Kom med tiltak rettet mot elever og lærlinger innenfor yrkesfag med vedtak om spesialundervisning som bidrar til den enkeltes ferdigheter til å ta karrierevalg. Vi har valgt å ta med et avsnitt som vi har kalt «realitetsorientering 2020» som forklarer hvordan vi ser for oss at opplæringssektoren anno 2020 bør se ut. «Realitetsorientering 2020» I 2020 har vi færre vedtak om spesialundervisning, og mer gjennomgående bruk tilpassa opplæring. I 2020 har klassestørrelsene blitt mindre, det er færre elever i alle klasser uavhengig av utdanningsprogram. Det gjelder hele skoleløpet fra barneskolen til og med videregående skole. I 2020 har kroppsøvingsfaget blitt bedre tilpasset hver enkelt elev/elevgruppe sine forutsetninger og interesser. Elevene får være med på å utforme undervisning og vurdering tilpassa den enkeltes innsats. Og, vi har skikkelige garderobeforhold ved alle skoler. I 2020 har man rett til å fullføre videregående opplæring i løpet av 8 år, kontra 2013s bestemmelse om 5 år. I 2020 har man på grunn av utvidet rett til opplæring og bedre samordning mellom alle aktører innenfor videregående opplæring ikke lenger bruk for OT. De som er i ferd med å falle av blir fanget opp før det skjer. 21

22 I 2020 har man en «perfekt» samordning og samarbeid mellom alle relevante aktører i videregående opplæring gjennom faste møteplasser og gode rutiner. Med relevante aktører menes: skoler (med skole menes alle tjenester innenfor dagens skoleorganisering, f.eks. elevtjenesten og utvidet skolehelsetjeneste), opplæringskontor, lærebedrifter, fylkeskommune, LO, NHO, NAV, helsevesenet. I 2020 har alle elever på yrkesfag utplassering i faget prosjekt til fordypning gjennom formaliserte og gode partnerskapsavtaler med arbeidslivet, og tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Og alle skoler har oppdaterte og relevante partnerskapsavtaler. (F.eks. nettstedet NHO Ung.) Prosjekter anno 2013 som er innført som faste ordninger eller som en del av daglig drift er: FYR yrkesretting av alle fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram Brua/Trappa =TILOP FOT Tiltak CMS (Career Management Skills) Selvinnsikt (self-awareness) Vi har gode digitale interessetester, som har et tilpassa brukergrensesnitt som ivaretar alle elevgrupper. F.eks. forenklet språk, lyd, bilde etc. I tillegg til gode digitale verktøy har vi rom for individuelle og gruppevise veiledningssamtaler etter eleven/lærlingens behov. Alle elever med spesielle behov får mer yrkespraksis i bedrift innenfor flere fag/yrker, slik at de får økt selvinnsikt i hva som passer for seg. Mulighetsoppmerksomhet (opportunity awareness) Ansatte i skolen: Alle lærere og karriereveiledere er jevnlig ute i bedrift på hospitering for å ha nødvendig kunnskap om fag og yrker som er relevante for elever/lærlinger. Faglærere i fellesfag har undervisning og vurdering i sine fag ute i bedrift (FYR) i tillegg til på skolen. Elev/lærling: Gjennom økt praksis i bedrift innenfor flere fag/yrker, får de bedre oversikt over mulighetene som finnes innenfor ulike fag. Et digitalt verktøy med samlet informasjon om muligheter innenfor karrierevalg. Inkluderer digitale møtesteder for utveksling av informasjon og kompetanse fra andre, f.eks. fagpersoner fra arbeidslivet, karriereveiledere, andre «søkende». Valgkompetanse (decision-learning) Karriereveiledning til foreldre/foresatte om hvordan man snakker med eleven/lærlingen om valg, og faglige og yrkesmessige muligheter/konsekvenser av valgene man tar. Dette må foregå gjennom hele skoleløpet. Økt selvinnsikt og mer praksis gir bedre valgkompetanse. Håndtere overgangsfaser (transition learning) Mindre tenkning, og mer glidende overgang for elevene. Mer praksis og opplæring i bedrift gjennom hele opplæringsløpet. 22

23 Økt samarbeid om formidling mellom skole, lærebedrift/opplæringskontor og NAV om å få vanskelig formidlingsbare elever ut i praksis, med mål om opplærings-/lærekontrakt. Elever med spesielle behov må være bevisstgjøres om konsekvensene av å ikke informere lærebedrift/opplæringskontor om sine tilretteleggingsbehov. Alle elever med spesielle behov skal ha en fadder i bedriften de er ute i, både når de er i praksis undervegs og i lærebedriften sin. Fadderen skal være en annen enn faglig leder, og helst i nærhet av eleven/lærlingen i alder, arbeidsoppgaver og arbeidssted. 23

24 Systemfokus på samarbeid a) Tolkning: Gruppen ønsker å lage et innspill til et delsystem som kan fungere aktivt for eleven, men også fungere til nytte for aktørene rundt eleven. Gruppen ønsker gjennom oppgaven å komme fram til et digitalt verktøy som samordner kompetansen eleven utvikler, i samarbeid med aktører og instanser internt og eksternt, gjennom egen hverdag i skole og fritid. b) Ungdommene fra grunnskole gjennom videregående skole er målgruppen vår. c) Presentasjon av tjenesten: eleven i sentrum. Overordnet mål: Alle ungdommer skal ha god rådgiving/ veiledning med samarbeid mellom rådgiver fra ungdomsskole og vgs. Alle elever skal ha mulighet til gode valg, tatt på bakgrunn av egen kompetanse på egne karrieremuligheter. Samarbeidspartnere varierer fra elev til elev: Kontaktlærer/lærer i utdanningsvalg -Sos.ped.rådgiver -Karriereveileder Helse PPT BUP - Spes.ped.rådgiver - Psykisk helse - Lærekompaniet/Opplæringskontoret Bedrifter - Universitet og høyskoler - Foresatte 2 - lærer system med samarbeid internt og eksternt mot arbeidslivet. Sertifikat: «Min yrkesbok». Hvor har eleven vært og hvilke erfaringer har de samle gjennom hele opplæringen? Idé: Digital utgave av «Min framtid» Digital utgave: dokumentasjon fra elev, skole og bedrift. Attester fra bedrifter Vitnemål fra skole Uttalelser fra skole/ kontaktlærere. Database med kontaktnett opp mot aktuelle bedrifter. CV. Aktuelle søknadsskjema. Kontaktmøter brukes aktivt med elev og foresatte der karriere er tema. Interessekartlegging via digitale verktøy, med mulighet for samtaler i tillegg. Samarbeid krever at eleven må dele info med de samarbeidende parter. Viktig å avklare ut fra personvern: hvilken type info er nødvendig og viktig? (Delmål fra Sakkyndig vurdering/ elevens forutsetninger.) d) Vi bygger på positive erfaringer: Elvene har tilgjengelig digitale verktøy: PC/nettbrett.også på ungdomsskolen. Vi gir elevene mer/tilstrekkelig hospitering og utplassering i bedrift, tid og mulighet til refleksjon både i forkant og etterkant, ved bruk av tverrfaglig arbeid i skolen. 24

25 e) Boka «Min framtid» i papirform går ut. Vi sparer individuell veiledningstid, men sosial kontakt og veiledning er viktig fortsatt. Utgangspunkt: Ungdomsskolen: «Min framtid»: bok om å ta valg, struktur i videregående, yrkesutvalg, jobbskygging er med foresatte eller en bekjent/ familie, dag på vg og 3 dg på arbeid, 10.: 2x 2, forebyggende mot fravær. Besøk fra bedrifter. lærlingepatruljen og helsefaggruppen. Eksempel på utformimg: (Rådgiving / yrkesveiledning a la ub.no) MIN YRKESBOK En digital bok der du gjennomfører aktiviteter for å finne ut hva slags utdanning og yrke du kan tenke deg. Hvilke interesseområder har du? Hva er du god til? Hva vil du jobbe med? Denne digitale boka skal du bruke i tre år. Det er ikke sikkert du tenker det samme i 8. klase som i 10. klasse. Du skal innom alle stasjonene i løpet av 3 år der du blir bedre kjent med deg selv og få kunnskap om ulike yrker og hva som kreves av utdanning. Resultatet er DIN YRKESBOK. Denne digitale boka skal du ta med til videregående skole og i senere yrkespraksis. De som har tilgang til «MIN YRKESBOK» er: Sammen vil vi veilede deg mot det som kan bli ditt utdannings- og yrkesvalg. Start Interessetest. Vigo. Kick-off m. link Skyggepraksis- Arbeidspraksis. Hospitering i vgs. Dokumentasjon av aktiviteter. Tverrfaglighet: Skrive tekster: om deg selv. Om ønsker for framtida. Logg etter praksis / hospitering. CV, søknad, intervju. Norsk Samfunnsfag Matematikk Om fag og struktur ved vgs 25

26 Individfokus på samarbeid Problemstilling: Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020 med fokus på samarbeidet mellom instansene/aktørene som berører ungdommens hverdag? o Hvordan spille på hverandres kompetanse? o Hvordan få kompetanse om arbeidsliv / næringsliv satt i system? Presentasjon av Mulighetenes Hus Ei åpen dør inn til en samla kompetanse for å hjelpe eleven i sine valg Fastveileder med tilhørende mobile miniteam Fastveilederen følger eleven hele veien fra grunnskolen til eleven er i arbeidslivet. Senter med høy tverrfaglig kompetanse på masternivå. God på førstesamtale Åpent Drop-in Digitalt arbeidsbord (tilgjengelig på nett hele døgnet.) Lett tilgjengelig for elev, skolen og næringslivet. Senteret bør ha god kontakt med privat og offentlig næringslivet. Kurstilbud for alle elever Tilbud om gruppeveiledning psykiatri og karriereveiledning Jobbe på individ og systemnivå Bringe næringslivet inn i huset 26

27 Dette gjør vi mer av i 2020: Holder kurs for alle elever. Lære seg å ta valg, bevisstgjøring, håndtere overgangsfaser, og selvinnsikt. Direkte kontakt med eleven. Tettere oppfølging. Strukturert forpliktende samarbeid. Skreddersydd på individets styrker. Pedagogisk verktøy, felles digital portal for karriereveiledere. Eleven sin mappe hvor foreldrene har innsyn. Miniteam med ulik kompetanse møter en gang i uka. Størst mulig elevstyrt, eleven i sentrum av egen prosess. Involvere foresatte mer. Gi kontaktlærer mer tidsressurs til å følge opp enkelte og med deltakelse på møter. Mer praksis arbeidslivet i skolen, hospitering i bedrift også for studiespes. Hospitering i bedrift for karriereveiledere/rådgivere. Mange lærlingeplasser for lærekandidater med gode veiledere. Flere veiledere for ungdom som er gode på motivering ute i bedrifter. Flere hybelveiledere. Noen som besøker dem en gang i uka. Dette slutter vi med i 2020: Store møter der ingenting blir vedtatt. Mindre overkjøring, helst unngå dette. Slutter med at det er mange saksbehandlere på en og samme eleven. Og dermed er blir det mindre «shoppere». Mindre overkjøring av foreldrene. Dette er unikt for vår tjeneste Hva er nytt og uprøvd? Selve huset med én åpen dør er nytt. Digitalt arbeidsbord som er åpent hele døgnet. Kun én kontaktperson hele løpet fra eleven er i ungdomsskolen (fra det er behov) til arbeidskontrakt er i boks etter vgs. (Fastveileder). Tilgang til tjenesten: Tryggheten i å bli sett. En inngang. Fastveileder. Mer effektivitet med miniteam. Blir bedre kjent med ungdommens styrker og ferdigheter når du har. 27

28 Systemfokus på overganger Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning / rådgivning med fokus på overgangsfaser. Tolkning av oppgaven og bruk av gruppens kvaliteter Vi har: mange gode tilbud i et system allerede gode samarbeidsforum det er årshjul på de enkelte skolene samt i de ulike nettverkene for gjennomføring av det vi samarbeider om fokus på at karriereveiledning er hele skolens ansvar andre lærere må kurses, slik at de føler seg kompetente, til å kunne bidra på dette området viktig at elevene motiveres til å velge noe de ønsker å holde på med slik at det blir meningsfylte hverdager som gir mestringsfølelse. Ingen veier er låst etter videregående. Presentasjon og tydeliggjøring av en brukergruppe 10. trinnselever og den individuelle veiledningen til overgang på vgs Presentasjon av tjenesten i 2020 Foresatte må ha gjestetilganger til læringsplattformene som skolen benytter Felles og gjennomgående digital plattform for ungdomsskolen og den videregående skolen (karriereplaner vil da følge elevene) Et tilbud, for elever som er lite skolemotivert eller ikke har faglige forutsetninger, at det finnes en mulighet mellom 10.trinn og vgs (praktisk år). Slik at elevene kan lære seg ulike handtverk. At det er utvidet muligheter for et folkehøgskoletilbud for 16 åringer. Lærere må kurses, slik at de føler seg kompetente, til å kunne bidra til at karriereveiledning er hele skolens ansvar. Dette gjelder alle (både kontaktlærere og faglærere). Videregående kan kurse både foresatte og pedagogisk personale. Lærerne deltar på f.eks. kurs som vgs tilbyr i forbindelse med hospitering. Det er viktig at det blir et system på hvem som er med og at det går på rundgang og på den måten får de opparbeidet seg en kunnskap. Utdanningsvalg Arbeidslivsfag kan lærere fra vgs komme og holde økter på ungdomsskolen? Kommunene må da betale for tjenestene eller det må settes inn i et fast system. Besøk ut på videregående skoler og ut i arbeidsliv. 28

29 Videregående strekker seg langt for at elever skal komme og se. Dette fordi at man ønsker å nå alle og at alle skal få det tilpasset seg selv og sine behov (f.eks. sosial angst). Aktiv på felles sosiale medier vi må treffe elevene der de er Interessetester, nettsider, jobpics Kjønnsroller fokus på mulighetene og at det gjelder både jenter og gutter. Jentedager og guttedager. TØFF (kombinert teori og praksis over 4 år (istedenfor standard som f.eks. 2+2) Næringslivet står med åpne armer. Dette gjør vi mer av Tettere samarbeid med foresatte. Jevnligere og tettere kontakt og samarbeid med lokalt næringsliv. Tettere og oftere kontakt mellom pedagogisk personale i ungdomsskole og videregående skole. Ungdomsskolene gir muligheter for mer praktisk erfaring. Karriereveiledning er BLITT hele skolens ansvar! Benytter gjennomgående digitalt verktøy som følger elevene. Mer systematisert bruk av alternative muligheter for elever som det ordinære skoleløpet ikke er det beste alternativet for. System på hospitering for karriereveiledere og rådgivere i videregående skoler og i bedrifter. At det er et godt system for at de videregående skolene elevene kommer inn på mottar papirene ungdomsskolene har sendt fra seg! Dette slutter vi med Dobbeltarbeid (bl.a. pga gjennomgående digitale verktøy). Mindre arbeid med umotivert og potensielle sluttere pga av at de går mellomåret (motivasjonsåret). Presenteres og begrunnes Rollespill v/ gutta på gruppa Intervju Hva er nytt og uprøvd Gjennomgående digital karriereplan Mer fleksibel ordning i yrkesopplæringa (kombinasjon av teori og praksis alle årene istedenfor f.eks. 2+2) Mellomåret mellom ungdomsskolen og videregående skole Vektlegg nyskapingsgrad og begrunnelse for hvordan tilgang til veiledning og ungdommenes ferdigheter Se pkt ovenfor Det digitale er et supplement til samtalene og den direkte/personlige kontakten 29

30 Individfokus på overganger A. Tolking av oppgaven Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020? Med fokus på overgangsfaser. Karriereveiledningen bidrar til å utvikle elevenes ferdigheter i et CMS-perspektiv; tvikle evnen til å ta valg, se muligheter, håndtere overganger og økt selvinnsikt. Dette gjøres i en langsiktig prosess ved at karriereveiledning. Vi trekker lengre linjer, til å gjelde et 13-årig utdanningsløp. Karriereveiledning starter på B-skole og fortsetter ut videregående skole. Vi er i så måte ute etter å minske overgangene i skoleløpet. B. Presentasjon og tydeliggjøring av brukergrupper I denne oppgaven velger vi å fokusere på eleven. 1. fra B-skole til U-skole 2. og fra U-skole til VID-skole vi legger her IKKE vekt på overgang fra VID-skole til arbeidsliv eller høyere utd. Vi fokuserer generelt, ikke på enkeltgrupper. C. Presentasjon av tjenesten i 2020 Vi skal ha definerte roller som karriereveiledere eller spes/sos.ped. rådgivere alle rådgivere er nå rolle- og tittelavklart, og jobber i team ved behov. Stillingsressurser er hevet. Det foreligger et system for oppdatering av læreres kunnskap omkring arbeids- og næringsliv. (Bredt perspektiv). Det foreligger et helhetlig løp for karriereveiledning i 13-årige studieløp. En kultur for at karriereveiledning er hele skolens ansvar. I 2020 er det ingen som husker Gudmund Hernes og lærerne er lønnsledende. D. Dette gjør vi mer av Yrkesfokus: Samarbeid med næringslivet og kommunale instanser og virksomheter i alle skoleledd Mer praktisk orientert ungdomsskole - Flere elever ute i bedriftene. FYRtankegangen er implementert i alle fag hos alle lærere. Mer hospitering og utplassering i flere fag for alle elever. Bruk av karriereveiledingsverktøy også ned i barneskolen. 30

31 Kommunene har hevet status på faget utdanningsvalg. Faget utdanningsvalg er en del av lærerutdanningen, faget har fått sin egen læreplan, og Ungt entreprenørskap sine programmer er en del av faget. Samarbeid med flere aktører, private og kommunale, og NAV. Faget utdanningsvalg er karriereveiledning i et bredt perspektiv. Eleven må få prøve seg innen flere yrker. Dette er en metode for realitetsorientering, og vil gi eleven økt selvinnsikt. Praktiske og estetiske fag oppleves likeverdig som teoretiske fag. Arbeidsplasser innen kultur er oppgradert. Det medfører at eleven ikke styres av hva som i øyeblikket oppleves som å være statusyrke. E. Dette slutter vi med Elevundersøkelser på feil tidspunkt de bør legges i en fase hvor det går an å få svar på hva vi egentlig driver med. Rådgiver slutter med å ta eneansvar for rådgivingen. F. Det unike med vår løsning Karrieremappe (nytt innhold) Karrieremappe innføres, følger eleven gjennom utdanningsløpet, for å sikre at prosessen følger eleven. Slik at elevens praksiserfaring kommer fram i mappen. Vi har funnet et system for at mappen kan overføres fra U-skole til VID-skole. Mappen er elevens (foresattes) eiendom, men kan gjøres tilgjengelig for rådgiver og lærere. Obligatorisk del av utviklingssamtalen og elevsamtalen. Karrierehåndteringsferdigheter. Språkvalg Individuell veiledning sammen med foreldre. Det avgjørende språkvalget skal foretas i 9. kl. Det arrangeres språkuker slik at elevene får prøve språkene. Språkvalg er ikke lenger styrende for videre utdanningsløp. Karriereskole for foresatte Karriereskole for foresatte. Veiledning for foresatte ift. veiledning av egne barn i, hvor krav og holdninger i arbeidslivet er deler av pensum. Dette legges til ungdomsskolen. Økt kommunalt engasjement Kommunene utøver en mer aktiv rolle i forholdet mellom skole og arbeids- og næringsliv. G. Nyskapningsgrad; hva er nytt og uprøvd Språkuke. Elevene skal prøve langt flere arbeidsplasser. Entreprenørstankegang i alle Faget utdanningsvalg er en del av lærerutdanningen Karrieremappe for det 13-årige skoleløpet. Karriere veiledning tema i elevsamtale og utviklingssamtale fom. 1. klasse. 31

32 Systemfokus på digitale løsninger Problemstilling Hvordan er karriereveiledning / rådgivning satt i system i 2020 slik at alle ungdommer har god tilgang til veiledning/rådgivning med fokus på digitale løsninger? 32

33 33

34 34

35 Individfokus på digitale løsninger Problemstilling: Hvordan bidrar karriereveiledning/rådgivning til å utvikle den enkeltes ferdigheter i 2020 med fokus på digitale løsninger? Gruppe Gris Innramming i Tolkning av oppgaven og bruk av gruppens kvaliteter Gruppen tolker karriereveiledning bredt og vil, i tillegg til de tradisjonelle karriereveiledere / rådgivere, innbefatte også øvrige ressurser i skolen. En filosofi om å legge mer av ansvaret for formidling til skolen. Bedriftenes ansvar her? Sluttbruker j Presentasjon og tydeliggjøring av en brukergruppe Ungdommer med U-rett og som er under grunnopplæring. Innhold k Presentasjon av tjenesten i 2020 Mappe. Samme utgangspunkt (plattform) som gjøres individuell etter hvert. Eies av den enkelte, kan gjøres tilgjengelig for "hjelperne", for eksempel kontaktlærer på det enkelte skoletrinn. Søkemotor inn i et yrke / arbeidsliv. Alle andre portaler integreres i denne mappa. Se pkt. e. Muligheter for selvutforsking. Muligheter for nettmøter. Flerspråklig, lydfil, visualisering. Ledes videre gjennom mappa, veien videre snevres inn. Også muligheter for å gå tilbake ved for eksempel feilvalg. App på tlf., min ID, l Dette gjør vi mer av Mer personlig kontakt. Tverretatlig samarbeid / kommunikasjon. Mer målretta innsats (kirurgisk, skreddersøm). Bidra til å finne ressursene i ungdommene vi jobber med. m Dette slutter vi med Alle andre portaler, vilbli, VIGO, Lånekassa, samordna opptak osv. Slutter å bruke ordet rådgivning. Det unike med vår løsning n Presenteres og begrunnes Made in Sweeden. Alt på ett sted. Ikke mye nytt, men alt er samlet og fungerer selvutviklede. Flerspråklig, visualisering. Lydfil, ressursbesparende. Nyskapingsgrad o Hva er nytt og uprøvd? Tverretatlige knytninger, sammenhengende overganger, komprimert, automatisert prosessdriver. Helhetlig framstilling p Vektlegg nyskapingsgrad og begrunnelse for hvordan tilgang til veiledning og ungdommenes ferdigheter ivaretas Hele "pakken" av ungdommens ferdigheter og muligheter ivaretas gjennom denne plattforma. Graden av samordning. 35