IKT områdeplan Sykehuset Østfold. Perioden Sykehuset Østfold Områdeplan GODKJENT AV: Side 1 av 37. Dato: v1.

Transkript

1 1 / 37 for Perioden GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Just Ebbesen Leder Sykehusledermøtet (SLM) adm.direktør Side 1 av 37 IKT områdeplan

2 2 / 37 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av Førsteutkast Kristian Haug-Årseth Revidert utkast etter tilbakemelding IKT-gruppe OU SØ Kristian Haug-Årseth Bengt Thompson, Godkjent for første høringsrunde Revidert utkast etter 1. høringsrunde Kristian Haug-Årseth Bengt Thompson, Godkjent for andre høringsrunde 1.0 Revidert til versjon 1.0 etter 2. høringsrunde, redaksjonelle endringer REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENTER Kristian Haug-Årseth Bengt Thompson, Godkjent for behandling hos fagdirektør. Jan Henrik Lund, Godkjent for behandling i Sykehusledermøtet Nr. Dokumentnavn Dok.id. Versjon Arkiv Dato 1 Regional Langtidsplan IKT IKT-plan Nytt Østfoldsykehus Forprosjektrapport Nytt Østfoldsykehus Konseptrapport Nytt Østfoldsykehus Gartner-rapport IKT-plan Nytt Østfoldsykehus Side 2 av 37 IKT områdeplan

3 3 / 37 Innhold 1 FORMÅL FELLESREGIONALE OMGIVELSER OG MÅLSETNINGER LOKALE OMGIVELSER OG MÅLSETNINGER BAKGRUNN REGIONAL LANGTIDSPLAN IKT REGIONALE MÅLBILDER INNEN IKT TIL LOKALE MÅLBILDER UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE NYTT ØSTFOLDSYKEHUS PROSJEKTGJENNOMFØRINGER OG ENDRINGER TILGJENGELIGHET KLINISK OG ADMINISTRATIV INFORMASJON - SAMHANDLING IKT-UTFORDRINGER Plattform Vedlikehold og support - eldre programvare Infrastruktur og løsninger Integrasjoner Konsumering av fellestjenester Konsumering av nettjenester Kapasitetsplanlegging - virtualisering LOKALE VERSUS REGIONALE PRIORITERINGER UTFORDRINGSBILDE UTVIKLINGSMULIGHETER PER SYKEHUSOMRÅDE MÅLSETTINGER INNENFOR IKT MÅLBILDE SYKEHUSINFORMASJONSSYSTEMER Behandlingslinjer og strukturert journal Prehospitale tjenester og akuttområdet Samhandling på tvers av avdelinger Andre enheter Poliklinikk og dagområder Operasjonsstuer og intensiv Sengeområdet Tidligfase utprøving av funksjonelle og tekniske løsninger MÅLBILDE ADMINISTRATIVE SYSTEMER OG FELLESTJENESTER HELSE SØR-ØST MÅLBILDE MEDISINSKTEKNISKE SYSTEMER MÅLBILDE TEKNISKE STØTTESYSTEMER MÅLBILDE IKT-INFRASTRUKTUR Plattformtjenester IT-utstyr Telefoni og meldingsformidling Sensorer og lesere Pasientunderholdning INNOVASJON OG FORSKNING CarePAthway execution System, CAPAS PRIORITERTE AKTIVITETER FREM TIL KRITISK INNFØRINGSLØP PREMISSAVKLARINGER OG PLANAKTIVITETER (4.1)...25 Side 3 av 37 IKT områdeplan

4 4 / SYKEHUSINFORMASJONSSYSTEMER OG KLINISKE SPESIALISTSYSTEMER (4.2) ADMINISTRATIVE INFORMASJONSSYSTEMER OG FELLESTJENESTER HELSE SØR-ØST (4.3) MEDISINSKTEKNISKE OG TEKNISKE SYSTEMER (4.4 OG 4.5) IKT INFRASTRUKTUR (4.6) FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON (4.7) ENTREPRISEPLANER PNØ NASJONALE PROSJEKTER SAMLET OVERSIKT OVER ØKONOMISKE KONSEKVENSER TILTAK FOR Å SIKRE GEVINSTUTTAK OU-PROSJEKTET SØ PILOT PPM PROSJEKTLEDEROPPLÆRING UTVIDELSE AV PROSESSTØTTE OG -OPTIMALISERING FOR KLINISK OMRÅDE RISIKOVURDERING VEDRØRENDE GJENNOMFØRINGSEVNE RESSURSSITUASJON SØ STYRING OG KONTROLL OPPSUMMERING...36 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER PROSJEKTOMRÅDE FOR 2011/ VEDLEGG 2: PROSJEKT OG AKTIVITETSOVERSIKT...37 Side 4 av 37 IKT områdeplan

5 5 / 37 1 FORMÅL 1.1 Fellesregionale omgivelser og målsetninger Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål i omstilling og modernisering av helsevesenet og Helse Sør-Øst har med bakgrunn i dette etablert en langtidsplan med strategiske føringer for IKT-området, jmf. vedtakspunkt 4 i styresak Langtidsplan IKT med strategiske føringer er utviklet med utgangspunkt i bestilling fra styret i styresak Planen er utviklet med utgangspunkt i nasjonale føringer, og i tett samhandling med helseforetakene og Sykehuspartner. Langtidsplan IKT vil være et sentralt verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte IKTløsninger for understøttelse av nasjonale målsettinger, virksomhetenes drift og regional omstilling. Planens perspektiv er avstemt med økonomisk langtidsplan og vil bli rullert hvert år for også å kunne understøtte budsjettprosessene. I styresak er Langtidsplan IKT behandlet, og styret ber administrerende direktør med utgangspunkt i Langtidsplan IKT gi helseforetakene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise IKT-planer. Formål: Formålet med de områdsvise IKT-planene i regionalt perspektiv er å synliggjøre og sikre at initiativene prioritert i regional Langtidsplan IKT blir knyttet til planer i det enkelte helseforetak i de respektive sykehusområdene. 1.2 Lokale omgivelser og målsetninger vil i planperioden bygge og påbegynne idriftsettelse av nytt sykehusbygg på Kalnes i Sarpsborg kommune. Moss vil oppgraderes i henhold til funksjonsfordeling mellom de to sykehusbyggene. Nytt bygg innebærer nye og tilpassede arbeidsprosesser kombinert med oppgradert og ny teknologi. Dette innebærer et stort behov for IKT utvikling og endring ved helseforetaket som helhet frem mot og etter innflytting i nytt og oppgradert bygg. Sykehuset har i dag et vesentlig behov for oppgradering og modernisering av systemporteføljen og IKTplattform, samt også deler av eksisterende grunnleggende IKT infrastruktur. De fleste systemområder vil i planperioden preges av betydelige endringer i applikasjonsporteføljen, hvor ny og tilpasset funksjonalitet innen kliniske og administrative prosesser og fagområder skal nyttiggjøres og innarbeides i organisasjonen. Moderne bygg, sammen med behovene for oppgradering og modernisering av systemporteføljen gir muligheter for å sikre effektiv verktøystøtte for nytenkende og optimaliserte virksomhets- og arbeidsprosesser innen flere domener. vil søke realisering av målbildene innen IKT gjennom gjeldende styringsmodell (Ymodellen) og forpliktende samarbeid med Helse Sør-Øst, Sykehuspartner og Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Løpende planarbeid koordineres av partene gjennom programstyre for Nytt Østfoldsykehus. Det vil utarbeides en detaljert styringsmodell inkludert prosessbeskrivelser for IKT. Side 5 av 37 IKT områdeplan

6 6 / 37 2 BAKGRUNN 2.1 Regional Langtidsplan IKT Følgende styrevedtak vedrørende regional langtidsplan IKT ble enstemmig vedtatt i HSØ Rhf styresak : 1. Styret slutter seg til at Langtidsplan IKT legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av IKT i Helse Sør-Øst. 2. Styret understreker behovet for at utviklingen og prioriteringen innen IKT bidrar til realisering av bedre samhandling, styrket pasientsikkerhet og understøtter integrasjonsprosessene i de nye sykehusområdene i tråd med prioriteringskriteriene redegjort for i saken 3. Administrerende direktør gis fullmakt til å prioritere regionale budsjettmidler for IKT 2011 i tråd med føringene i Langtidsplan IKT og i tråd med vedtak i sak mål og budsjett herunder fullmakt til å omprioritere ytterligere midler til investeringen innen IKT. 4. Styret understreker behovet for økt standardisering innen IKT nasjonalt og regionalt, og ber administrerende direktør sørge for at krav til standardisering legges til grunn regionalt og nasjonalt der det er lagt til rette for det. 5. Styret forutsetter at hovedreglen for videre regional utvikling skjer gjennom fellesregionale prosjekter med strenge krav til standardisering i tråd med styresak og , at helseforetakene kun unntaksvis, og etter dialog med og føringer fra det regionale helseforetaket, kan iverksette og finansiere IKT-prosjekter utenom fellesregional portefølje. 6. Styret ber administrerende direktør sørge for at det i foretaksgruppen jobbes systematisk med gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi, herunder organisasjonsutvikling og endring av arbeidsprosesser, og at det utarbeides indikatorer og måltall som følges opp gjennom tertialrapporteringen for hele prosjektporteføljen. 7. Styret ber administrerende direktør med utgangspunkt i Langtidsplan IKT gi helseforetakene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise IKT-planer. 2.2 Regionale målbilder innen IKT til 2020 Helse Sør-Øst har angitt virksomhetsmål innen seks hovedområder og det er utarbeidet IKT målbilder frem til 2020 med bakgrunn i disse. Målbildene illustrerer et ambisjonsnivå for utvikling av felles tjenester samt standardisering og konsolidering innen IKT. Målbildene skal samtidig understøtte behovene for IKTutvikling med bakgrunn i nasjonale ambisjoner utarbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette innebærer sterkere fokus på elektroniske løsninger som legger til rette for samhandling mellom behandlingsnivåer samt økt samhandling med pasienter og pårørende. Målbildene understøtter de respektive virksomhetsmålene i Helse Sør-Øst og illustreres som følger: Målbilde 1: Pasientbehandling For å tilrettelegge for helhetlig pasientforløp har Helse Sør-Øst vært en pådriver for utvikling og implementering av prosesstøttende elektroniske pasient- og journalløsninger, der all nødvendig klinisk informasjon følger pasienten i hele behandlingsforløpet (fra hjem til hjem inkl. prehospitale tjenester) og der helsepersonell får god og effektiv støtte til utøvelse av diagnostikk og pasientbehandling. Journalopplysningene er etablert med en enhetlig og strukturert form. Løsningene støtter også behandlingslinjer på tvers av foretak. Helseforetakene og avtalespesialistene benytter seg av nasjonalt etablerte ehelse-tjenester (herunder meldingsløft, helhetlig tilnærming til eresept, kjernejournal, nødnett, helseportal, løsninger for kvalitetsregister) der Helse Sør-Øst har vært en aktiv bidragsyter i utviklingen. Side 6 av 37 IKT områdeplan

7 7 / 37 IKT-tjenester er utviklet for å styrke informasjon og opplæringsmateriell til pasienter og pårørende, og løsninger tatt i bruk for å styrke dialog mellom pasienter og spesialisthelsetjenesten. All bruk av papir til dokumentasjon og informasjonsutveksling er slutt. Målbilde 2: Forskning Det er etablert en distribuert, felles infrastruktur for forskningsmiljøene som sikrer Helse Sør-Øst grunnlaget for raske vitenskapelige og teknologiske fremskritt, og skaper muligheter for kunnskapsbasert innovasjon og forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Herunder er det etablert forskningsadministrative løsninger, samhandlingsverktøy og effektiv elektronisk samhandling med eksterne forsknings- og universitetsmiljøer. For å støtte prioritert forskning har Helse Sør-Øst lagt til rette for samarbeid, gjenbruk av informasjon og forenkling som vil sparer tid, ressurser og kostnader for forskningen. Herunder etablert elektronisk støtte til forskningsdatabaser og kvalitetsregistre. For å bidra til å sikre god kvalitet på forskning har Helse Sør-Øst knyttet fangst, strukturering og tilgjengeliggjøring av kliniske data inn i en helhetlig informasjonsstruktur. Herunder er det etablert en arkitektur for kliniske datavarehus i en helhetlig struktur også opp mot biobanker. Målbilde 3: Kunnskapsutvikling og god praksis Strukturert informasjonsforvaltning bidrar til at Helse Sør-Øst gir helsepersonell og beslutningstakere riktig informasjon til riktig tid. Kliniske løsninger gir god prosesstøtte, herunder til realisering av behandlingslinjer og tilrettelegging for helhetlige pasientforløp og effektiv pasientlogistikk. Kliniske resultater måles systematisk og tilgjengeliggjøres for beslutningstagere og helsepersonell, fastleger, pasienter og pårørende for læring og bruk i klinisk praksis. Herunder gis det kontinuerlig og oppdaterte aggregerte opplysninger fra kvalitetsregistrene til bruk for beslutningsstøtte i klinikken. Pasienter har tilgang til egne pasientopplysninger, ut over kjernejournal Klinikere har direkte tilgang til oppdatert evidens-basert kunnskap i sin daglige digitale arbeidsflate slik at denne kunnskapen kan brukes i de løpende daglige beslutninger i forhold til diagnostikk og behandling. Behandlingslinjer og fagprosedyrer er gjort tilgjengelig for fagmiljøer, pasienter og pårørende via internett for å tilrettelegge for maksimal kunnskapsdeling. Målbilde 4: Organisering og utvikling av fellestjenester Helse Sør-Øst har innført nasjonale fellesløsninger for stab og støtte og etablert tilhørende fellestjenester i Sykehuspartner. Gjennom samlet og helhetlig IKT drift og forvaltning i Sykehuspartner har Helse Sør-Øst oppnådd de reduserte kostnader og den høynede kvalitet på IKT- leveransene, som ble vedtatt av styret i Helse Sør-Øst ved etableringen av felles tjenesteleverandør. Driftsmiljøer og leveranseprosesser er i økende grad blitt standardisert. Sykehuspartner distribuerer nasjonale tjenester driftet av Norsk helsenett eller andre regioner, og selv satt i stand til å påta seg tilsvarende nasjonale oppgaver. Side 7 av 37 IKT områdeplan

8 8 / 37 Det er lagt til rette for fellesregionalt arbeid med standardisering og forvaltning av termer, begreper, kodeverk, definisjoner med mer som understøtter internasjonal, nasjonal og regional samordning. Dette har bidratt til bedre samhandling i sektoren Målbilde 5: Mobilisering av medarbeidere og ledere Helse Sør-Øst har etablert støtteverktøy for systematisk leder- og medarbeideroppfølging i foretaksgruppen Sammenlignbare indikatorer knyttet til HMS, ressursstyring, arbeidsplanlegging og kompetanseutvikling er tilgjengeliggjort for ledere i foretaksgruppen Prosesstøtte til endringsledelse og organisasjonsutvikling inngår som en integrert del av alle større systemimplementeringer og i virksomheten for øvrig Målbilde 6: Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Helse Sør-Øst har sikret god beslutningsstøtte gjennom helhetlig virksomhetsstyring innen alle seks innsatsområdene. Gjennom utvikling og standardisering av IKT løsninger i foretaksgruppen, og effektivisering av tilhørende arbeidsprosesser, er relative driftskostnader vesentlig redusert i forhold til situasjonen i Felles regional porteføljestyring er etablert som et effektivt verktøy for prioritering og styring av utviklingen av ønskede fellestjenester innen akseptert risikobilde og gitte økonomiske rammer. Det er etablert ytterligere nye regionale felletjenester innen IKT. Variansen i systemlandskapet er gjennom dette vesentlig redusert i forhold til tidligere år. 2.3 Lokale målbilder 2020 vil i løpet av 2011 utarbeide en målarkitektur frem mot 2020 for å klargjøre og understøtte en ønsket utvikling innenfor virksomheten, hensiktsmessig fasilitert gjennom endringer innen IKT-området. Det strategiske planarbeidet skal beskrive veikart og mellomstadier som omfatter utprøving av funksjonalitet ved Moss, konsolidering før innflytting til Kalnes, samt også videre utvikling mot endelig målbilde Ferdigstillelse av planarbeidet er satt til februar Vedtatt forprosjekt for Nytt Østfoldsykehus med tilhørende IKT-plan, samt Helse Sør-Østs langtidsplan vil ligge til grunn for planarbeidet. Side 8 av 37 IKT områdeplan

9 9 / 37 3 UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE Kapittelet beskriver de mest fremtredende IKT-relaterte utfordringene står ovenfor i perioden Kapittel 3.1 til 3.3 nevner de omgivelser som vil prege IKT-arbeidet i perioden på overordnet nivå, mens kapittel 3.4 beskriver de utfordringer som er direkte knyttet til IKT-området. Etableringen av nytt sykehusbygg på Kalnes, samt oppgradering av Moss vil være det som i hovedsak preger IKT-området ved foretaket, direkte eller indirekte. 3.1 Nytt Østfoldsykehus 16. desember 2010 ble forprosjektet for Nytt Østfoldsykehus godkjent av styret i Helse Sør-Øst, og med dette gikk startskuddet for bygging av nytt sykehus i Østfold. Etableringen av Nytt Østfoldsykehus skal sikre et driftseffektivt sykehus med gode funksjonsløsninger. Byggestart for nytt Østfoldsykehus vil være slutten av 2011, og byggearbeidene er planlagt avsluttet i løpet av Det er planlagt at driften gradvis fases inn ultimo 2015, og at øyeblikkelig hjelp-funksjonene skal kunne være operative i mai Areal tilhørende Moss oppgraderes i perioden, og har en planlagt første endringsfase i , samt påfølgende endringsperiode i etterkant av flytting av øyeblikkelig-hjelp funksjonen til Kalnes. Nytt sykehusbygg gir store utfordringer for s virksomhet og organisasjon. IKT skal gi effektiv støtte for de løsninger som er implementert i bygget, samtidig som det skal underbygge og muliggjøre de organisasjonsmessige endringer sykehusets målbilder innebærer. Ambisiøse målbilder frem mot år 2020, med tilhørende veikart og mellomstadier frem mot dette vil prege IKT-området i perioden For 2011 vil planarbeidet være fremtredende gjennom utvikling av en virksomhets- og tilhørende IKT-arkitektur, og gjennom denne en identifisering av fremtidige tiltak og prosjekter for å støtte opp under realisering, målog gevinstoppnåelse. Før innflytting i nytt sykehusbygg skal all IKT-funksjonalitet og tilhørende systemer, integrasjoner mellom disse, samt underliggende infrastruktur være testet og prøvd ut av organisasjonen gjennom beskrevne arbeidsprosesser. Nye tekniske løsninger implementert i nytt bygg som f.eks. transportløsninger, MTU og tekniske støttesystemer skal integreres med systemer i for øvrig før flytting og full ibruktakelse. Overordnede målsetninger for IKT ved nytt sykehus er å etablere IKT-løsninger som understøtter Faglig kvalitet og beslutningsstøtte Prosesser og arbeidsflyt Samhandling internt og eksternt Pasientmedvirkning Det er utarbeidet en felles dokument (IKT-plan) for Prosjekt Nytt Østfoldsykehus,, Helse Sør-Øst IKT og Sykehuspartner IKT som beskrivelser en samlet plan for implementering av nødvendige IKT-systemer og utstyr som må være etablert ved nytt østfoldsykehus slik at sykehuset fungerer ihht de målsetninger og planer som gjelder. Side 9 av 37 IKT områdeplan

10 10 / Prosjektgjennomføringer og endringer Lokale IKT-ressurser ble overført til Sykehuspartner den , og etter dette har bestilt endringer relatert til IT drift og forvaltning herfra for å gjennomføre sine IKT- og IKT-relaterte prosjekter og aktiviteter. Leveransedyktigheten til Sykehuspartner har vært utfordrende over tid, med bakgrunn i en vanskelig ressurssituasjon ved enheten. Det er særlig viktig for at Sykehuspartners leveringsevne er tilfredsstillende og stabil i forbindelse med gjennomføringen av planene som er utarbeidet for Nytt Østfoldsykehus gjennom godkjent IKT-plan og entrepriseplan. Her forutsettes Sykehuspartners og andre leverandørers integrerte deltagelse i omfattende og krevende endringsprosjekter frem mot innflytting i oppgradert bygg i Moss og nytt sykehusbygg på Kalnes. Et forpliktende samarbeid mellom kunde, premissgiver og leverandør innen Helse Sør-Øst vil muliggjøre realisering av IKT-området i henhold til både regionale og lokale målsetninger og forventning. 3.3 Tilgjengelighet klinisk og administrativ informasjon - samhandling Behovet og forventningene til tilgjengelighet av informasjon hos klinisk og administrativt ansatte har økt de siste årene, i takt med utviklingen av IKT-løsninger i privat- og bedriftsmarkedet for øvrig. Pasientenes forventninger er også høye til informasjonstilgang og informasjonsutveksling i løpet av en behandlingsprosess. Den teknologiske utviklingen særlig innen forbrukerelektronikk og tilhørende softwareløsninger gjør mulighetene for å konsumere informasjon og kommunisere effektivt gjennom internett nærmest ubegrenset. Denne utviklingen står i kontrast til det helsesektoren generelt og Sykehuset Østfold spesielt kan tilby sine ansatte og pasienter per tid, og helseforetaket kan således ikke understøtte utvikling av arbeidsprosesser og brukermedvirkning på en god nok måte. Med en sikkerhetsmessig forankret tilnærming, er mulighetene store for å kunne utvikle forbedrede og nye tjenester for å sikre dagens og fremtidens behov gjennom teknologi som er, og vil bli tilgjengelig innen kortere tid. Prosjekter som Min Journal, Tilgang til sikker sone utenfra og trådløs sikker sone inngår i s målsetning om å minske gapet til målsetningen om IKT-løsninger som understøtter prosesser og samhandling på en mer optimal måte (kap.4.1). 3.4 IKT-utfordringer Foruten de overnevnte overordnede utfordringsbilder ved, er det en rekke konkrete IKTrelaterte problemstillinger og utfordringer helseforetaket har kartlagt. Under følger beskrivelser av de mest fremtredende av disse Plattform Dagens IKT-plattform ved helseforetaket har flere funksjonelle og tekniske utfordringer knyttet til seg. Selv om dagens oppbygning kan sies å sikre personvernet på en god måte, gjør nye krav til tilgjengelighet, fleksibilitet, integrasjon og samhandling at 2-sonemodellen slik den er implementert i dag bør gjennomgås og revideres. Gjennom en godt vedlikeholdt 2-sonet sikkerhetsarkitektur er personsensitive data effektivt sikret mot lekkasje eller innbrudd til og fra eksterne nettverk som internett og forskjellige VPN levert av Norsk Helsenett. Ved et klart definert og implementert skille mellom klienter og servere i intern og sikker sone, har SØ kunnet tilby utvidet funksjonalitet for sine administrative brukere og tilhørende oppgaver, samtidig som nødvendig sikkerhet og nedlåsning av tilganger til personsensitive data har kunnet ivaretas gjennom et strengere klientregime og brukerkontroll i sikker sone. Side 10 av 37 IKT områdeplan

11 11 / 37 Ved økt samhandling internt mellom administrative og kliniske applikasjoner og systemer blir et logisk skille mellom disse systemene vanskeligere å forvalte. Et skarpt skille slik prinsippet i en 2-sone-modell legger til grunn har ikke vært mulig i praksis, og en oppmykning og tilstrekkelig tilpasning av dette skillet er en naturlig utvikling for å tilfredsstille behovet for sammenstilling av data og den tilhørende integrasjonen mellom applikasjoner. Ny eller oppgradert plattform må være på plass innen utgangen av 2012 slik at uttesting og tilpasning av applikasjoner og tjenester kan gjennomføres ved Moss i henhold til plan Vedlikehold og support - eldre programvare Dagens laboratoriedatasystem ved ble driftssatt i Programvaren tilfredsstiller ikke per i dag behovet innenfor laboratoriefunksjonene, og understøtter ikke i tilstrekkelig grad de arbeidsprosesser dette omfatter og den funksjonalitet som kreves av disse. Det er per nå ingen supportaktører for programvaren i Norge, og oppdateringer og feilrettinger blir ikke utviklet hos internasjonal leverandør. Dette gir en betydelig risiko forbundet med en virksomhetskritisk IKT-tjeneste innenfor laboratoriefunksjonen, som er en meget kritisk tjeneste i sykehuset som helhet. har flagget behovet for nytt laboratoriesystem siden 2008, og Helse Sør-Øst gjennomfører i 2011 et fellesregionalt anskaffelsesprosjekt for et slikt system. Inntil dagens system er erstattet vil risikobildet relatert til IKT innenfor laboratorieområdet være betydelig og økende. Det er også andre IKT-systemer av noe mindre kritisk art hvor utskiftning eller vesentlig oppgradering er nødvendig tidlig i planperioden. Herunder kan BUP-data, publiseringsløsning internt/eksternt, SakArkiv nevnes blant flere. ser behovet for å beskrive og implementere en bedre styring/styringsmodell for applikasjonenes livssyklus. På denne måten vil man kunne sikre at akseptabel risiko ikke overskrides i fremtiden. Helseforetaket forventer at den økte satsningen på virksomhets- og IKT-arkitektur i planperioden vil gi vesentlig gevinst innenfor dette området Infrastruktur og løsninger Gjennom byggeprosjektet Prosjekt Nytt Østfoldsykehus vil bytte ut nedslitte, funksjonsmessig utdaterte og lite hensiktsmessige lokaler i Fredrikstad og Veum med et nytt bygg med tilhørende ny infrastruktur. Som beskrevet i IKT-Plan (ref.dok. 2, s.8) inngår ikke en infrastrukturell oppgradering innen IKT utover Moss og Kalnes, eller det som påvirker de systemer og løsninger som etableres i prosjektet. For å sikre et felles løft for hele virksomheten er det derfor avgjørende at de kostnader for å sikre en helhetlig oppgradering av IKT-infrastruktur ved alle sykehusets lokasjoner avsettes og gjøres tilgjengelig for SØ ihht planene beskrevet. Herunder inngår investeringer innen nettverksutstyr, linjeleie (ihht nye krav), oppgradering av klienter/periferutstyr, 2-faktor pålogging, dimensjonering av sentrale løsninger innen plattform og applikasjoner/systemer med mer. Spesifiserte kostnadsberegninger for dette er per tid ikke utført, og forventes behandlet videre i Helse Sør- Østs plattformprogram i Integrasjoner Integrasjoner mellom IKT-systemer ved er til dels preget av tilpassede enkeltløsninger. Dette gir utfordringer med hensyn på drift og vedlikehold, da kompleksiteten er blitt stor etterhvert som antallet integrasjoner har økt. For å sikre fremtidige nye integrasjonstjenester, skalerbarhet, stabil og Side 11 av 37 IKT områdeplan

12 12 / 37 økonomisk drift, er det vesentlig at de regionale målbildene for integrasjonstjenesten videreutvikles og realiseres i forbindelse med etablering av oppgradert IKT-plattform ved helseforetaket Konsumering av fellestjenester Helse Sør-Østs fellestjenester har så langt i all vesentlig grad vært distribuert fra SIKT-plattform, og designet med utgangspunkt i denne. s tekniske IKT-miljø med tilhørende sikkerhetsarkitektur, sikkerhetsløsninger, katalogtjeneste og klientregime har ikke hatt mulighet for å tilby funksjonelt gode nok løsninger basert på disse tjenestene og deres valgte konfigurasjon. Det er forventet at disse problemstillingene vil bli adressert i Helse Sør-Østs plattformprogram Konsumering av nettjenester Dagens IKT-plattform er ikke hensiktsmessig tilpasset tjenester konsumert over åpne nettverk. Sykehuset Østfold anser at oppgradert plattform må bygges i henhold til en IKT-arkitektur som muliggjør slik konsumering av IKT-tjenester, slik at de økonomisk og funksjonelt mest hensiktsmessige løsninger og tilhørende leverandører kan velges Kapasitetsplanlegging - virtualisering De største kliniske systemene er etablert som ordinære installasjoner direkte på fysiske servere, noe som har gitt og gir vesentlige utfordringer ved behov for økning i hardwarekapasitet. Gjennom digitalisering av manuelt støttede arbeidsprosesser, samt konsolidering av ulike applikasjoner og funksjonalitet inn i de største systemene, har kapasitetsbehovet for disse vært både jevnt og trinnvis økende. Dette har medført vesentlige forsinkelser og ikke-planlagte investeringsbehov for påbegynte prosjekter ved helseforetaket. For å hindre fremtidige utfordringer ved behov for kapasitetsutvidelse vil det være formålstjenlig å øke virtualiseringsgraden for også de største kliniske systemene gjennom velprøvde løsninger for dette. 3.5 Lokale versus regionale prioriteringer utfordringsbilde er fortsatt preget av lokal forankring og utgangspunkt innen sine kliniske og til dels administrative prosesser. Ved økt regionalisering av anskaffelse, innføring, drift og forvaltning av IKTsystemer, øker også risikoen for at implementert system i mer begrenset grad støtter opp under de lokale arbeidsprosessene ved ikke å ta høyde for lokale forutsetninger. Det er således viktig å videreføre den omfattende medvirkningen de enkelte helseforetakene har hatt ved anskaffelse og innføring av nye administrative systemer, og gjennom disse prosessene sikre gode, omforente prosedyrer for bruk. Side 12 av 37 IKT områdeplan

13 13 / 37 4 UTVIKLINGSMULIGHETER PER SYKEHUSOMRÅDE Dette kapittelet beskriver utviklingsmuligheter gjennom de målbilder har satt seg for perioden Målbildene er av natur i kontinuerlig utvikling, noe som blant annet gjenspeiles i årlige rulleringer av IKT-områdeplan. Samtidig betyr den vedtatte byggingen av Nytt Østfoldsykehus gjennom byggeprosjektet Prosjekt Nytt Østfoldsykehus at IKT-områdets målsetninger og tilhørende handlingsplaner får et spesielt fokus i hele Helseforetaket har startet arbeidet med en strategisk IKT utviklingsplan som tar opp i seg et helhetlig målbilde for IKT frem mot år 2020, samt overordnede beskrivelser av de nødvendige endringer disse målbildene forutsetter. Således representerer målbildene beskrevet i dette dokumentet en tidlig vurdering av dette, sett i lys av en kortere tidshorisont. I tillegg til de målbilder de regionale og nasjonale føringene samt igangsatte innføringsprosjekter representerer, har de beskrevne lokale målbildene sitt utgangspunkt og forankring i revidert konseptrapport og forprosjekt for Nytt Østfoldsykehus, vedtatt henholdsvis 17. juni 2009 og 16. desember 2010 (ref.dok. 2, 3, 4). 4.1 Målsettinger innenfor IKT Det er en overordnet målsetting for å etablere IKT-løsninger som understøtter (se Figur 4-1 Behandlingsforløp): Faglig kvalitet og beslutningsstøtte Prosesser og arbeidsflyt Samhandling internt og eksternt Pasientmedvirkning Figur 4-1 Behandlingsforløp (IKT-plan forprosjekt Nytt Østfoldsykehus, ref.dok 2) Målsettingene for helseforetaket skal blant annet legge til grunn ambisjonsnivået formulert gjennom langtidsplan IKT for Helse Sør-Øst for perioden Her pekes det på å prioritere: Videreutvikling og bedring av kvaliteten i kliniske løsninger med tanke på pasientsikkerhet, forsvarlighet og rask pasientbehandling og reduksjon av medisinske feil. Herunder å tilrettelegge for helhetlige og kunnskapsbaserte forløp gjennom innføring av applikasjoner med innebygget prosesstøtte. Side 13 av 37 IKT områdeplan

14 14 / 37 Arbeidet med å utbedre utfordringene knyttet til ufullstendige elektroniske pasientjournaler grunnet manglende kurveløsninger, medikasjonsløsninger og integrasjoner med medisinsk teknisk utstyr og spesialistsystemer. Understøttelse av myndighets- og eierkrav, herunder kommer også innføringen av nasjonale administrative løsninger NPSS LØ (økonomi og logistikk system), samt realisering av Meldingsløft, eresept og Kjernejournal. Utvikling mot felles plattform med felles konsumering av fellestjenester og en felles sikkerhetsarkitektur. Som en videreutvikling av disse ambisjonene ønsker å sikre Utvikling av informasjonstilgjengelighet og samhandling for og mellom ansatte og pasienter gjennom IKT-arkitektur, plattform og klientstøtte implementert med tilstrekkelig sikkerhet. Utvikling mot økonomisk og kapasitetsmessig forutsigbare IKT-systemer gjennom en dynamisk infrastruktur basert på virtualisering og konvergerende infrastruktur. Utvikling mot en IKT-arkitektur som understøtter konsumering av eksterne tjenester som en del av applikasjonsporteføljen, herunder skytjenester innen infrastruktur, plattform og helhetlige softwaretjenester (IaaS, PaaS, SaaS). 4.2 Målbilde sykehusinformasjonssystemer Det er behov for IKT-løsninger som dekker hele behandlingsforløpet og er gjennomgripende for sykehuset. Disse skal overvåke pasientforløpet og understøtte samhandling med aktører utenfor sykehuset og på tvers av s lokasjoner og avdelinger. Felles for de aller fleste IKT-løsninger som understøtter kliniske arbeidsprosesser er viktigheten av prosessforbedring gjennom optimalisering av rutiner og standardisert bruk. Uten dette vil man ikke kunne utnytte i stor nok grad de muligheter slike systemer gir. Sykehus Informasjons System omfatter således alle informasjonssystemer som benyttes i forbindelse med behandling av pasienter og hvor pasientinformasjon inngår Behandlingslinjer og strukturert journal Det er behov for IKT-løsninger som dekker hele behandlingsforløpet og er gjennomgripende for sykehuset. Disse skal overvåke pasientforløpet og understøtte samhandling med aktører utenfor sykehuset og på tvers av s lokasjoner og avdelinger. Systemer som understøtter behandlingslinjer er et viktig premiss for å forbedre prosesskvaliteten og ressursstyringen i sykehuset, samt for et utviklende læringsmiljø. Dette gir virksomhetsdata vedrørende kliniske resultater, funksjonsnivå, tilfredshet og økonomi sett fra ulike perspektiv som medisinske fag, pasientopplevelse, samhandling med andre aktører, medarbeidere, prosess- (kontinuitet) og ledelse samt eiere. Målbilde: En klinisk arbeidsflate i form av en løsning for prosess- og beslutningsstøtteverktøy med funksjonalitet som understøtter hele behandlingsforløpet ved sykehuset. Det skal defineres balanserte kvalitets- og styringsindikatorer for hvert behandlingsforløp som kriterier og parametere for løsningen En løsning som kan planlegge og styre ressurser i form av personell, rom og utstyr, på tvers av avdelinger og lokasjoner Side 14 av 37 IKT områdeplan

15 15 / 37 En løsning for overvåking og innsamling av strukturerte data fra alle de komponenter og løsninger som inngår i pasientforløpet. Løsningen skal integreres med, eller være en del av en regional løsning på området (infobank) En journal som i større grad registrerer og utveksler strukturert informasjon En elektronisk kurveløsning med støtte for forskriving av laboratorieprøver og medisinering En løsning for pasientidentifikasjon (manuelt avlest armbånd) for å sikre behandling ved ulike posisjoner Et avviks- og kvalitetsstyringsverktøy for kontinuerlig forbedring av behandlingsforløpet Skjermer, tale og meldingsformidling som sikrer overblikk og koordinering av pasientlogistikk, samt effektiv kommunikasjon og prioritering av pasientene Prehospitale tjenester og akuttområdet Denne delen av sykehuset er karakterisert ved at hurtig, korrekt og oppdatert informasjon mellom aktørene som inngår i behandlingen, er avgjørende for et vellykket forløp. Det er behov for løsninger som understøtter en effektiv arbeidsflyt mellom ambulansetjenesten og akuttmottaket samt sikrer korrekt og oppdatert informasjon om pasienten, registrering av problem, plan for pasienten, status, ansvarlig lege/sykepleier mv., og på en slik måte at riktig diagnose hurtig kan gis og riktig behandling iverksettes. Målbilde En løsning for samhandling mellom akuttmottaket og ambulansetjenesten som sikrer overføring av nødvendig informasjon mellom ambulansetjenesten og akuttmottak/sykehus. (Integrasjon mot AMIS) En effektiv samhandlingsløsning som raskt gir oversikt over status på pasienter, hvor disse ligger, ansvarlig lege, tidsfrister mv. Høyere effektivitet ved automatisk registrering av pasientflyt og hvor pasienten befinner seg. Skjermer, tale og meldingsformidling som sikrer overblikk og koordinering av pasientlogistikk, samt effektiv kommunikasjon og prioritering av pasientene Samhandling på tvers av avdelinger Foreløpig målbilde: Det skal etableres støtte for samhandling gjennom verktøy som videokonferanse og dokument- og informasjonsdeling. Løsningen skal utnytte egenskaper i telefoniløsningen (som unified communication med videokonferanse) kombinert med tilsvarende egenskaper i kontorstøtteløsningen og supplert med dokument- og informasjonsdeling. Det skal etableres audiovisuelle løsninger i møterom som understøtter disse samhandlingsløsningene Andre enheter Behov forbundet med planlagt/elektiv virksomhet ved Moss og psykiatri skal kartlegges nærmere. Tilsvarende for behov på sengeområdet (se kap. 2.3). Foreløpig målbilde Det skal etableres en sengekurve som brukes til forskriving av prøver, forskriving og kontroll av legemidler og som raskt gir oversikt og status på pasientene. Det skal etableres en effektiv samhandlingsløsning hvor pleiepersonell i sengeområdet kan ha oversikt over pasienter, tilordne alarmer, konfigurere vaktlister, ansvar for pasienter/rom, slå Side 15 av 37 IKT områdeplan

16 16 / 37 sammen tun mv. Løsningen skal integreres med pasientsignalanlegget med varsling til pleiepersonell via trådløse telefoner eller personsøkermottaker Poliklinikk og dagområder Denne delen av sykehuset kjennetegnes ved mange pasienter som fortløpende skal ledes til ulike lokasjoner, venteplasser og behandling. Utforming av nytt bygg og riktig informasjon til pasienten er derfor viktig. Videre er det en utfordring at rom og utstyr skal brukes på tvers av ulike avdelinger i nytt bygg. Målbilde En løsning for bestilling av timer/innleggelse, innkalling og påminnelser som sikrer at alle forutsetninger for time er ivaretatt, at riktig informasjon finnes i henvisningen, og slik at det settes opp timebestilling til alle undersøkelser som er forbundet med behandlingen. En løsning som effektivt registrerer pasientankomst og gir god informasjon til pasienter om lokasjoner som resepsjoner, ventearealer og behandlingsrom, slik at pasienten ankommer lokasjoner til riktig tid. En løsning for planlegging av behandlingen gjennom allokering av personell, samt rom og utstyr på tvers av avdelinger, og som er fleksibel nok til å håndtere dynamiske endringer Operasjonsstuer og intensiv Gjennomføring av operasjon representerer en av sykehusets sentrale virksomheter og er ressurs- og kostnadskrevende. Det er en stor utfordring å planlegge operasjoner på en slik måte at gjennomføring av operasjoner kan sikres og med riktig kvalitet. Behov på intensiv skal kartlegges nærmere (se kap. 2.3). Foreløpig målbilde En løsning for planlegging av operasjon En løsning for elektronisk dokumentasjon av operasjon En løsning for sterilsentralssystem En kurveløsning på intensiv som integrerer visning av informasjon fra ulikt medisinsk teknisk utstyr Sengeområdet Foreløpig målbilde (se kap. 2.3) Det skal etableres en sengekurve som brukes til forskriving av prøver, forskriving og kontroll av legemidler og som raskt gir oversikt og status på pasientene Det skal etableres en effektiv samhandlingsløsning hvor pleiepersonell i sengeområdet kan ha oversikt over pasienter, tilordne alarmer, konfigurere vaktlister, ansvar for pasienter/rom, slå sammen tun mv. Løsningen skal integreres med pasientsignalanlegget med varsling til pleiepersonell via trådløse telefoner eller personsøkermottaker Tidligfase utprøving av funksjonelle og tekniske løsninger Behov forbundet med planlagt/elektiv virksomhet på Moss og psykiatri skal kartlegges nærmere (se kap. 2.3). Side 16 av 37 IKT områdeplan

17 17 / Målbilde administrative systemer og fellestjenester Helse Sør-Øst Det har foregått og foregår, en sterk konsolidering av administrative systemer i Helse Sør-Øst. Dette vil fortsette også de nærmeste årene. ønsker innføring av planlagte nye systemer i god tid før innflytting i nytt sykehusbygg. Målbilde: Innenfor ADM/LØ-prosjektet planlegges innført ny funksjonalitet for økonomi, innkjøp, logistikk med et felles anleggsregister for SØ Innenfor ADM/HR-prosjektet planlegges innført felles personalsystem (PAGA) i Helse Sør-Øst integrert med turnusplansystemet GAT Det skal implementeres en portal for pasienter, pårørende og besøkende. Informasjon skal tilrettelegges for publisering på dynamiske informasjonstavler i det nye sykehuset Det skal innføres et verktøy for kompetansestyring. Løsningen skal sikre tilgang til informasjon om ansatte og innleides kompetanse samt ivareta kontinuerlig forbedring og kompetanseutvikling av de ansatte Det skal tas i bruk et regionalt verktøy for porteføljestyring av IKT som sikrer samordning med regionale aktiviteter Det skal etableres et nytt ledelsesinformasjonssystem (LIS), samordnet innenfor regionen. Det skal etableres og tas i bruk et felles modellverktøy mellom PNØ, SP, HSØ-IKT og SØ som sikrer presis beskrivelse av prosesser og arbeidsflyt og hvordan dette ivaretas i ulike systemløsninger. Rammeverket TOGAF legges til grunn for utviklingen av modellene. En løsning som understøtter automatisk provisjonering og deprovisjonering av brukere (ansatte/innleide) i brukerkataloger i infrastruktur og i systemløsninger Ledelsesinformasjon er konsolidert som en felles tjeneste for hele foretaksgruppen og er tilgjengelig på tvers av enhetene i regionen Felles saks-/arkivsystem skal settes i drift. 4.4 Målbilde medisinsktekniske systemer For at informasjonen fra MTU-systemer skal være gjenfinnbar og korrekt bør MTU- systemene motta pasientinformasjon fra et hovedsystem, som bør være det sentrale pasientjournalsystemet ved foretaket. Relevant informasjon fra det medisinsk-tekniske utstyret bør overføres tilbake til pasientjournalsystemet automatisk gjennom etablerte integrasjoner. Integrasjonene som etableres skal være forankret i et kliniskprosess- og/eller dokumentasjonsmessig behov hos virksomheten. Det er behov for tilpassede løsninger for lagring av bilde, video og andre mediatyper fra medisinsk-tekniske instrumenter. Erfaringsvis er de ovenstående integrasjonene komplekse selv om standarder følges. Det bør derfor opprettes en egen strategi for integrasjon mellom MTU- systemer og pasientjournal ved helseforetaket, og premissavklaringer relatert til en slik strategi bør utføres snarlig. Løsningen for integrasjon bør være høytilgjengelig og kontaktpunkt mot elektronisk journalsystem for alle systemer, videre bør den sikre logging og overvåking, sikre pasientinformasjon ift. Lov og forskrift, samt orkestrere meldingsflyt og meldingshåndtering. Målbilde for integrasjon av medisinsk-teknisk utstyr i nytt sykehus er: Effektivisere arbeidsflyt og pasientbehandling ved å forbedre informasjonsflyt mellom MTU og journalsystemene Sikrere tilgang, håndtering, lagring og logging av informasjon som oppstår fra MTU Bedre tilgang til tidligere undersøkelser, ved at informasjon fortløpende lagres på et strukturert format og tilgjengeliggjøres Side 17 av 37 IKT områdeplan

18 18 / 37 Serverinstallasjoner skal legges til SHKR (serverrom). Driftsmodell skal utvikles i samarbeid med Sykehuspartner. Alt innkjøp av medisinsk teknisk utstyr vurderes opp mot grensesnittstandard, slik at løsninger kan integreres mot relevante applikasjoner gjennom integrasjonstjenesten. 4.5 Målbilde tekniske støttesystemer BIM (Bygnings Informasjons Model/ Modellering) er et sentralt verktøy som skal brukes i gjennomføring av prosjektet og som grunnlag for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Målsettingen er å effektivisere, kvalitetsforbedre og fornye prosjektering, anbud, bygging, overføring til drift og bruk, ombygging og riving, innenfor hvert enkelt fag, samt også tverrfaglig. Teknisk integrasjon definerer hvordan de tekniske systemene skal integreres (eks. heiser, adgangskontroll, heistelefon) samt hvordan informasjon fra tekniske systemer skal samles inn og lagres for å effektivisere teknisk og klinisk drift av sykehuset. Ulike tekniske anlegg skal ha funksjoner for styring, regulering og overvåking av driftstekniske installasjoner, og skal kunne betjenes fra både sentrale operatørstasjoner i driftssentral og fra andre lokale operatørstasjoner. Målbilde for tekniske støttessystemer i nytt sykehus er: BIM skal danne basis for as-built og FDVU-dokumentasjon samt datagrunnlag for ulike FDVUsystemer, anleggsregisteret og ulike inventarsystemer (for IT, teknisk eller andre) Anleggsregisteret i det nye logistikk og økonomisystemet skal være hovedkilde for informasjon om anleggs- og utstyrskomponenter Det skal etableres en løsning som integrerer tekniske systemer og anlegg, slik at sykehuset kan understøtte funksjonelle behov som logistikkløsninger (varetransport, rørpost o.a.) Datafangst av strukturert informasjon fra tekniske systemer for å effektivisere teknisk og klinisk drift av sykehuset Serverinstallasjoner skal legges til SHKR (serverrom). Driftsmodell skal utvikles i samarbeid med Sykehuspartner. 4.6 Målbilde IKT-infrastruktur Plattformtjenester Dagens IKT Infrastruktur ved SØ har tatt utgangspunkt i en sikkerhetsarkitektur basert på en sikker sone med pasientinformasjon og en intern sone med i hovedsak administrativ informasjon (to-sone modell). Dette innebærer et strengt skille mellom tilgang til informasjon mellom de to sonene og i utveksling av informasjon mellom disse. Dagens tosonemodell fungerer ikke tilfredsstillende med økende krav til kommunikasjon mellom enheter og løsninger innen Helse Sør-Øst og nasjonalt, og eksternt mot for eksempel leverandører av utstyr og tjenester, behov for samhandling med primærhelsetjenesten, spesialister og andre. En ny plattform må underbygge og legge til rette for SØs valgte tekniske og systemmessige løsninger, være fremtidsrettet og derigjennom ta høyde for fremtidige løsninger innen teknologi og applikasjon. Målbilde for plattformløsningen ved nytt sykehus: Eksisterende infrastruktur ved skal revideres og tilrettelegges for mer fleksibel tilgang til og utveksling av informasjon Alle ansatte er registrert og forvaltes i én felles brukerkatalog for Helse Sør-Øst og hvor brukere kun har ett brukernavn selv om de arbeider på flere institusjoner Side 18 av 37 IKT områdeplan

19 19 / 37 Brukere skal ha rollebasert tilgang med sertifikatbasert tilgangsstyring Alle brukere i Helse Sør-Øst benytter ett felles epost system. Alle ansatte har tilgang til relevante felles informasjonssystemer i regionen, som for eksempel personalportalen En driftsoptimal plattform som utnytter felles teknologi, produkter og prosesser på tvers av flere foretak og hvor det i stor grad er gjennomført sentralisering og automatisering av drift og overvåking i regi av SP. Plattformen er bygget opp i henhold til en arkitektur som kan utnytte og integrere eksterne nettjenester fra ulike leverandører. Effektive og sikre tilgangstjenester over internett for utvalgte systemer og tjenester, for eksempel i form av VPN, kan tilbys interne og eksterne brukere, samt supportleverandører der dette er hensiktsmessig IT-utstyr Det skal utvikles klienttyper som tilfredsstiller funksjonelle og sikkerhetsmessige krav, sikrer tilfredsstillende responstider ved pålogging, bruk og skifte av applikasjoner og skifte av bruker på delt utstyr, samt ivaretar nye funksjonelle behov. Det skal velges løsninger som bidrar til effektiv informasjonstilgang fra forskjellige klienter, også klienter utenfor helseforetakets eller regionens interne nettverk og fulle kontroll. Målbilde Funksjons-PC er med applikasjoner tilpasset anvendelser ved ulike lokasjoner. Brukere skal tilbys håndholdte, faste og bærbare PC er med tilgang til standard applikasjoner og applikasjoner tilpasset brukerens rolle og arbeidsoppgaver. I utvalgte områder skal det installeres større skjermer for å vise oversiktsinformasjon hvorav noen skal være trykkfølsomme Nødvendige skrivere skal etableres i form av multifunksjonsskrivere med sikker utskrift i kontormaskinrommene og i nisjer i sengepostekspedisjoner. Videre er det planlagt skrivere på undersøkelsesrom samt ulike spesialskrivere for ulike formål. Sentrale løsninger og sikkerhetsmekanismer som legger til rette for nettilgang til utvalgte tjenester gjennom markedsledende private klienttyper. Brukervennlighet og effektivitet skal videreutvikles mer i detalj i dialog med sluttbrukerne Telefoni og meldingsformidling Gode løsninger for telefoni og meldingsformidling er vesentlig for et moderne sykehus. Framtidig telefonsystem skal betjene ulike funksjoner og personellgrupper. Telefonsystemet er en viktig del av sykehusets kommunikasjonssystem for akuttmedisin-/traumeoppkall og det stilles derfor meget høye krav til oppetid og tilgjengelighet. Løsning for håndtering av meldinger i nytt sykehus skal kunne håndtere alle typer meldinger ved sykehuset, dvs. akuttmedisinske hastetilkallinger, oppdragsstyring, personalarm og tekniske alarmer. Videre skal plattformen kunne håndtere alle aktuelle grensesnitt. Målbilde: Det skal etableres en telefoniløsning med tilstrekkelig funksjonalitet og tilgjengelighet kombinert med et heldekkende trådløs telefoniløsning basert på velprøvd teknologi. For oppdragsstyring, personalarm og tekniske alarmer benyttes en egen meldingsplattform som ruter meldinger til respektive brukeres trådløse telefonapparat eller personsøkermottakere. For akuttmedisinske-/hastetilkallinger etableres et eget toveis personsøkersystem. Side 19 av 37 IKT områdeplan

20 20 / Sensorer og lesere Merking av pasienter med armbånd og plassering av lesere av disse ved ulike fysiske posisjoner, vil kunne gi mulighet for å dokumentere sporbarhet i behandlingen både mhp. tid, behandling, medisinering og overlevering av pasienter til neste ledd i behandlingskjeden. Å merke pasienter med elektroniske brikker (RFID eller lignende), og utstyre rom/posisjoner med nærhetslesere, vil også kunne gi mulighet for lokalisering av pasienter i sykehusets lokaler. Dette anses svært nyttig i akuttområdet. Ved automatisk registrering av når pasienten ble lagt inn på rommet, hvor lenge han har ligget mv., kan man unngå feil som i dag oppstår ved manuell håndtering. I dette området kan det også være aktuelt å automatisk registrere ansattes posisjoner. Disse funksjonelle behovene må nøye veies opp mot personvernhensyn. Andre typer teknologier for lokalisering skal vurderes nærmere. Tilsvarende bør det gjøres en kost/nytte vurdering av tradisjonelle strekkodemerking/-lesing vs. sensorer og avlesere. Målbilde: Det skal etableres en infrastruktur for lesere på nytt sykehus som understøtter sporbarhet i behandlingskjeden. Videre bredding til andre lokasjoner vurderes. For akuttområdet skal det etableres en infrastruktur for dette som automatisk overvåker pasientens lokasjon (i.e. hvilket rom pasienten ligger på). For øvrige områder på sykehuset skal man benytte manuell avlesing av pasientarmbånd med håndskannere ved de ulike leddene i behandlingskjeden. Videre bredding til andre lokasjoner vurderes Pasientunderholdning Det skal ikke etableres en multifunksjons pasientterminal ved Nytt Østfoldsykehus, Kalnes. Det forutsettes at pasientens behov for telefoni håndteres via egen mobiltelefon, men med et begrenset supplerende tilbud av trådløse pasienttelefoner med innskrenkede muligheter for eksterne telefonsamtaler. Målbilde Nødvendig underholdningstilbud til pasienten ivaretas innenfor planlagt TV-løsning. Nødvendig sykehusinformasjon og andre tjenester publiseres på TV ens nettleserfunksjonalitet via sykehusets publiseringsløsning. Det skal tilbys et trådløst gjestenett for pasienter, besøkende og pårørende. 4.7 Innovasjon og forskning CarePAthway execution System, CAPAS Prosjektet CAPAS (OFU, Offentlig Forskning og Utviklingsprosjekt) tester hypotesen om at helsevesenet på sentrale områder har sterke likhetstrekk med industriell produksjon. Dersom hypotesen verifiseres innebærer dette at Industriell virksomhets- og IKT arkitektur, Industriell IT, kan benyttes i helsevesenet. CAPAS ivaretar bl.a. prosess og beslutningsstøtte. Hypotesen søkes verifisert med innføring/testing av et eksisterende velprøvd industrielt MES, Manufacturing Execution System, ved akuttmottaket og linje for innsetting av hofteproteser ved Sykehuset Østfold. Side 20 av 37 IKT områdeplan