DMV og rusforebyggende perspektiv

Transkript

1 DMV og rusforebyggende perspektiv Her følger en synliggjøring av det rusforebyggende perspektivet i opplæringsprogrammet DET ER MITT VALG. Det trekkes fram aktuelle eksempler og tekstutdrag fra store deler av opplegget, der alkohol- og narkotikaproblematikken er i fokus. Støtte fra statlige myndigheter En viktig forutsetning er at Stiftelsen DMV gjennom 15 år har fått statsmidler fra Helsedirektoratet under posten : Frivillig rusmiddelarbeid forebyggende arbeid. Sentrale myndigheter ser det forebyggende arbeidet svært vidt, der arbeid med både elevenes læringsmiljø og utvikling av sosiale ferdigheter har en sentral plass. Denne brede tilnærmingen til det forebyggende arbeidet preger alle elementer i materiellet fra DMV. Imidlertid er det i elev- og foreldremateriellet også konkrete aktiviteter med spesiell oppmerksomhet rundt bruk av rusmidler i samfunnet. Helsedirektoratet sier i sine føringer for tilskudd blant annet: Skolen har en viktig rolle i en helhetlig forebyggingsstrategi, men forebyggende arbeid i skolen kan ikke være en hovedstrategi for å begrense rusrelaterte skader. Skolens viktigste oppgaver i forhold til rusforebygging bør være å sikre et godt læringsmiljø og samarbeid med foreldre/foresatte og skolehelsetjenesten. 1. Lærerveiledningene INNLEDNING Det er oppdaterte felles innledninger i DMV 1, 2, 3 og 4. Det rusforebyggende perspektivet er belyst følgende steder:

2 Under Bakgrunn på side 9 står det følgende: «Men foreliggende opplegg dreier seg ikke bare om skolemiljø og læring av sosiale ferdigheter. Den senere tid har vært preget av mange mobbesaker til tross for myndighetenes innsats på dette feltet. Videre representerer rusmiddelproblematikken en stor utfordring i alle lokalmiljøer. I denne forbindelse handler flere av leksjonene på alle trinn om hvordan barn og unge skal få et bevisst forhold til strategier for å motarbeide mobbing og redusere eksperimentering med rusmidler. Bruk av rusmidler representerer et stort samfunnsproblem. Narkotikaomsetningen på verdensbasis har økt, og det gjennomsnittlige alkoholkonsum er fordoblet i løpet av de siste 30 år. Verdens Helseorganisasjon sier at alkohol representerer det største sosial-medisinske problem i global sammenheng. Videre vet vi at bruk av rusmidler fører med seg sosiale tragedier, vold og kriminalitet. Eksempelvis blir det regnet at 70 % av alle voldsforbrytelser har med alkohol å gjøre.» Kildehenvisninger/dokumentasjon Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS): Oppsummering 2010 ( ) «I de nordiske landene er et flertall av voldstilfellene alkoholrelaterte. Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man både utøver vold og utsettes for vold». Sosial- og helsedirektoratet (2002): Alkohol og vold St.meld. nr /2000: Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) Under Mål på side 9 er et av målene: «Bevisstgjøre barn og unge i forhold til rusmidler» Under Forebyggende arbeid på side 10 er følgende poengtert: «Gjennom årene har vi sett mange opplegg som fokuserer på skremsel og fakta om de ulike stoffene. Dette kan bli litt ensidig. Ofte dreier problemene seg om andre aspekter i utviklingen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen. For å sette det litt på spissen: Rusproblemer handler ikke bare om rusmidler.»

3 Navnet på opplegget heter internasjonalt Lions Quest. Under Navnet på opplegget på side 10 står det: «Quest International er en frittstående non-profit pedagogisk organisasjon grunnlagt i 1975 i Ohio i USA. Organisasjonen har knyttet til seg ressurspersoner fra ulike samfunnsvitenskapelige fagfelt. Gjennom årene er det blitt utarbeidet undervisningsopplegg tilpasset ulike alderstrinn med tanke på bred forebyggende satsing. Å forebygge vold og rusmiddelbruk framstår som et viktig mål.» Opplegget er selvsagt forankret i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Under dette avsnittet fra side 11 og utover er det flere kompetansemål som direkte og indirekte berører rusproblematikken, for eksempel: Samfunnsfag Etter 7. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler Etter 10. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel Naturfag Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Under avsnittet Teori- og forskningsbasert grunnlag blir det redegjort for den pedagogiske vektleggingen i norsk skole i forhold til blant annet det forebyggende perspektivet: På side 17 kan vi lese:

4 Den sosiale påvirkningen bør skje før debuten. Forskning viser nemlig at ungdom som begynner tidlig å drikke alkohol, også rapporterer om høyere forbruk resten av ungdomstiden. (Pedersen 1998.) Videre vet vi at utsatt alkoholdebut kan føre til eventuell senere debut av f. eks. hasj. På mange områder vil barn og unge ta etter atferden til andre, spesielt hvis det er tale om rollemodeller med en høy status. Bandura framhever viktigheten av å forstå slik modellæring. Venner og eldre ungdommer kan lett komme til å øve påvirkning. Her kan fenomenet majoritetsmisforståelse dukke opp. Den enkelte tror de andre f. eks. drikker mer enn de faktisk gjør, for så å drikke mer enn vedkommende hadde tenkt seg. På side 18 kan vi lese videre: Et opplegg bør som nevnt inneholde flere komponenter, der følgende regnes som sentrale: utvikling av mellommenneskelige ferdigheter, f.eks. kommunikasjon og empati relevant informasjon og fakta trening i å håndtere sosialt press Dette er elementer som bl.a. går igjen i Botvins «Social life skills training». Det å arbeide med psykologiske variabler som dårlig selvfølelse og selvtillit, utrygghet, manglende mestringsfølelse osv. vil være en naturlig bestanddel i et opplegg som fokuserer på livsferdigheter og sosial kompetanse. I innledningen er det også et avsnitt om erfaringer og evaluering. På side 20 står det: Den viktigste satsingen i evalueringen gjelder effekter på elevatferd. Her er det gjennomført et tre-årig longitudinelt design med pre- og posttest for intervensjons- og kontrollgrupper fra 5. til 7. klasse. Intervensjonsskolene var skoler som arbeidet systematisk med «Det er mitt valg». Evalueringen viste at intervensjonsskolene hadde bedre resultat enn kontrollskolene på enkelte variabler, som for eksempel: Færre elever hadde prøvd å drikke alkohol Flere elever hadde snakket med sine foreldre om rusmidler Bedre resultat på ulike spørsmål om sosiale ferdigheter og sosial trivsel Kildehenvisninger/dokumentasjon Dette er resultater som er framkommet i evalueringsundersøkelser i regi av Stiftelsen DMV. Kilder: DMV Evaluering Delrapport 5: Effekter på elevatferd (Pre-/postdesign med kontrollgruppe) 5 7 trinn. Gunnar Malmin april 2007

5 DMV Evaluering Delrapport 6: Effekter på elevatferd (Pre-/postdesign med Kontrollgruppe) 8 og 9 trinn Gunnar Malmin august 2007 Utdanningsdirektoratet har i 2009 satt opplæringsprogrammet «Det er mitt valg» i kategorien «Programmer med dokumenterte resultater.» Dette er på bakgrunn av vurderinger fra en forskergruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med professor Thomas Nordahl som leder. Forskergruppen sier videre: «DET ER MITT VALG synes å vektlegge viktige momenter når det gjelder å utruste elevene med grunnleggende sosial kompetanse. At programmet fokuserer på elevmiljøet, synes å øke verdien av programmet. Varierte arbeidsformer og metoder fremstår også som en styrke.» 2. LEKSJONER 1. Leksjoner for elevene. Flere av leksjonene har spesiell fokus på alkohol og narkotika, selvsagt tilpasset de aktuelle alderstrinn. Her følger eksempler på slike leksjoner. DMV 1: Kapittel 4 heter Vi tar vare på kroppen vår og har følgende aktuelle leksjoner: Vi er forsiktige med medisiner og giftstoffer Vi lærer om tobakk og alkohol Vi underviser hverandre om rusmidler DMV 2: Kapittel 5 heter Rusmidler og tobakk og har følgende leksjoner: 1. Påstander om rusmidler 2. Tobakk hvordan forholder vi oss til det 3. Alkohol informasjon og aktuelle problemstillinger 4. Hasj farlig eller ufarlig 5. Å si nei tretrinnsmetoden

6 I tillegg er det leksjoner som mer indirekte tar opp dilemmaer i forhold til rusmidler, for eksempel følgende leksjoner i kapittel 4 om Kritisk tenkning: Kritisk tenkning, der bruk av rusmidler er et av flere case Risiko, valg og konsekvenser, der en kommer inn på rusmiddelrelaterte risikofaktorer Beslutningstreet, som blant annet tar opp gruppepress i forhold til alkohol, for så å analysere valg og konsekvenser Til slutt i DMV 2 er det et kapittel om metodisk gjennomføring av et prosjektarbeid, der rusmidler er tema. DMV 3: Her er kapittel 4, Rusmidler, i sin helhet viet til rusproblematikken. Leksjonene er som følger: 1. Hva er helse?, der blant annet alkohol og narkotika er forhold som påvirker vår helse 2. Hvem påvirker ungdom? 3. Drikkepress, som tar opp ulike nei-strategier 4. Tobakk 5. Påstander om rusmidler, som blant annet ber elevene om å reflektere over egne holdninger i forhold til bruk av rusmidler 6. Ungdom og narkotika, som fokuserer på viktige grunner til ikke å bruke narkotika 7. Promille og promillekjøring, som også tar for seg utregning av promille 8. Alkohol hva er problemene? 9. Fire hjørner (som dreier seg om bevisstgjøring av ulike handlingsalternativer i forhold til noe som skjer på en ungdomsfest) 10. Bruk av rusmidler konsekvenser for framtiden (for eksempel i forhold til arbeidslivet, militærtjeneste, forsikring og graviditet) 11. Moro uten alkohol, der verdien av fester uten alkohol blir tatt opp til drøfting 12. Hvordan håndtere press? I tillegg er det leksjoner som mer indirekte tar opp dilemmaer i forhold til rusmidler, for eksempel følgende leksjoner i kapittel 3 om Valg og beslutninger: Konsekvensanalyse, som er en metodisk bruk av beslutningstreet, der situasjonen i utgangspunktet har med rusmidler å gjøre Valg og konsekvenser 1, som dreier seg om ulike valg når det gjelder alkohol Valg og konsekvenser 2, som dreier seg om ulike valg når det gjelder hasj

7 Motstå negativt gruppepress, som tar opp ulike si-nei-situasjoner Alle de andre, der dette med majoritetsmisforståelse blir diskutert, også i forhold til bruk av rusmidler. Til slutt i DMV 3 er det et kapittel om metodisk gjennomføring av et prosjektarbeid, der rusmidler er tema. DMV 4: Opplegget for videregående skole tar opp både ulike leksjoner og russefeiring. Det fokuseres på rus i følgende leksjoner: Leksjon 10: Valg og konsekvenser Leksjon 11: Alkohol i ungdomskulturen Leksjon 12: Ungdom og narkotika Leksjon 13: Narkohunder i kampen mot narkotika Leksjon 14: Yrkesetiske problemstillinger Leksjon 15: Frafall i videregående skole Når det gjelder russefeiring, er det et eget kapittel som også fokuserer på russens forhold til bruk av rusmidler. Her blir det foreslått et innhold for en temadag/dagsseminar for russen, samt at russen selv skal lage en handlingsplan, der målet er å få en god russetid uten skader, sykdommer og faglig tilbakegang. 3. Foreldremateriell Foreldrene er en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet. Derfor er foreldrene trukket med både gjennom en egen ressursbok (De viktige årene) og gjennom ulike foreldremøter. De viktige årene. Boka er ment som en ressursbok for foreldre med fokus på hvordan vi kan hjelpe og støtte våre barn i ulike oppdragelsessituasjoner. Det er viktig å utvikle trygghet i

8 foreldrerollen. Temaene og utfordringene er mange, som for eksempel i forhold til utvikling av et godt selvbilde, betydningen av god kommunikasjon, grensesetting, valgsituasjoner, mobbing og rusmidler. Når det gjelder rusmidler er det et eget kapittel: Kapittel 6 Vi snakker om rusmidler. Her snakkes det om voksnes tydelighet i forhold til de unges eksperimentering med rusmidler, samtidig som voksne også blir utfordret på sine egne alkoholvaner. Langing, debutalder, gruppepress og gode råd til hva foreldrene selv kan gjøre er noen av innholdselementene Forslag til foreldremøter Det er laget et eget hefte med forslag til 10 foreldremøter med ulike temaer som sosial kompetanse, mobbing og unges bruk av rusmidler. Foreldremøte 7 heter Barn, unge og rusmidler, der foreldrene diskuterer i grupper aktuelle problemstillinger. En problemstilling går på balansen mellom de mange advarsler og kameratpresset som øker etter hvert som barna blir eldre. Foreldremøte 8 heter Rus Hva kan foreldre gjøre? Møtet dreier seg om konkrete råd og om hvordan voksne kan være et eksempel for egne barn. I tillegg er det et foreldremøte 9, som heter Narkohunder i kampen mot narkotika. 4. Barnehagebok Det er grunn til å understreke følgende fra side 13 i Barnehageboka: «Fra faglig hold blir det understreket at forebyggende arbeid med tanke på ulike former for problematferd må begynne tidlig. Det å samtale med barn så tidlig som i barnehagen kan være en god strategi. Dessuten kan det være viktig at foreldre snakker med hverandre og andres barn i arbeidet med gode oppvekstmiljøer.

9 Under tema 3 (Vi tar beslutninger) er det en aktivitet som heter «Vi tar trygge valg». Her er det trening på å si nei, for eksempel hvis noen vil du skal spise eller drikke noe du får av en fremmed. Videre er det aktuelle aktiviteter under tema 4: Vi tar vare på kroppen vår. I et informasjonsark til hjemmene står det på side 122 at foreldrene bør forklare barna regler når det gjelder bruk av tobakk og alkohol og gjør det helt klart at dette ikke må brukes av barn. La heller aldri barn prøvesmake alkohol eller ta et drag av sigaretten. Det er også en fordel at foreldre skaffer seg informasjon om skadevirkningene ved alkohol og tobakk og diskuter gjerne med barna og svar på spørsmålene deres. Under tema 4 er det en aktivitet som heter «Vi er forsiktige med ting vi finner». (Aktivitet 1) Her dreier det sg om å trene barna i hva de skal gjøre om de finner farlige ting som sprøyter eller innhold på flasker. Aktivitet 3 (Vi er forsiktige med medisiner og giftstoffer) er også aktuell. 5. Vold og overgrep Vold, overgrep og rus har med hverandre å gjøre. Allerede i forordet står følgende: Mange barn og unge opplever også vold i hjemmet. Det er viktig at barn og unge som opplever vold og overgrep, får hjelp til å snakke med ansvarlige og trygge voksne om de konsekvenser og problemer dette medfører. Dette samfunnsproblemet kan også knyttes til rusrelaterte og psykiatriske forhold. Videre står det under situasjonsbeskrivelse i innledningen side 5: Det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler og utøvelse av vold. I denne sammenheng er det sagt at mange barn og unge gruer seg til jul på grunn av voksnes økte forbruk av alkohol.

10 Kildehenvisninger/dokumentasjon Under metodisk veiledning på side 11 står det: Det kan være en fordel at skolen arbeider med Det er mitt valg som er et generelt forebyggende opplegg med fokus på lærings- og skolemiljø og på sosial kompetanse, blant annet i et rusforebyggende perspektiv. Men foreliggende undervisningsopplegg om vold og seksuelle overgrep kan brukes uavhengig av det andre opplegget. Leksjon 13 i ungdomsskoleboka heter: Ungdomsvoldtekt - et skjult fenomen. Her blir rus en del av problematikken. Her kan vi lese følgende på side 77: Svært ofte er det alkohol eller andre rusmidler med i bildet. Ofte er både offer og overgriper beruset. Ungdomsfesten, russetida og hytteturen er typiske rammer. Forskere har slått fast at det er en klar sammenheng mellom alkoholbruk og risiko for overgrep. Kildehenvisninger/dokumentasjon NOU 2008:4 Fra ord til handling Justisdepartementet (Kapittel 7.2.2: Ungdomsvoldtekt et skjult fenomen) Leksjon 12 for barnetrinnet (Tør ikke ta med noen hjem)og leksjon 9 for ungdomstrinnet (Kan ikke ta med venner hjem) har også med rus å gjøre. Her er det en liten gutt som har et bilde av faren sin i hodet, der faren drikker og snakker med høy og sint stemme.