5. 7. trinn. Et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5. 7. trinn. Et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid"

Transkript

1 DET ER MITT VA LG trinn Et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid 2 Til tjeneste Utviklet av Stiftelsen «Det er mitt valg» med støtte fra Sosial- og Helsedirektoratet

2 Det må ikke kopieres fra denne publikasjon ut over det som er hjemlet i åndsverksloven eller fotografiloven eller avtaler inngått med interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk (Kopinor). Kopiering i strid med lov eller avtaler kan føre til straffe- og erstatningsansvar. Alle henvendelser om innhold og/eller rettigheter til denne publikasjon rettes til Stifftelsen «Det er mitt valg». Det er tillatt å kopiere elevarkene. Stiftelsen «Det er mitt valg», som har nær tilknytning til Lionsorganisasjonen, er faglig ansvarlig for opplegget. Liv S. Ruud og Gunnar Malmin har skrevet og bearbeidet opplegget for norske forhold. Omslag og illustrasjoner ved Vivian Zahl Olsen-Haugan. 1. opplag 2007 Sats, trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS, 2007 ISBN

3 Innhold Forord Del I: Innledning 1. Bakgrunn Sentrale mål Forebyggende arbeid Navnet på opplegget og den norske versjonen Læreplanene Nye reformer og pedagogiske trender Teori- og forskningsbasert grunnlag Verdier Erfaringer og evaluering Del II: Mål, innhold og metodisk veiledning 1. Mål Innhold Metodisk veiledning Litt om leksjonene Gjennomføring Analyse og refleksjon Foreldremedvirkning Gruppeinndelinger Gruppeprosesser Lek Godt skolemiljø Sjekkliste for gjennomføring Del III: Leksjoner Kapittel 1: Utvikling av skolemiljøet Leksjon 1: Vi blir bedre kjent Leksjon 2: Vi laget et trygt skolemiljø Leksjon 3: Vi får bort negative kommentarer Leksjon 4: Vi blir enda bedre kjent intervju Leksjon 5: Dette betyr noe for meg Leksjon 6: Selvtillitens trebente krakk: Jeg vil, jeg kan, jeg er Leksjon 7: Positive opplevelser Leksjon 8: Vi viser at vi liker hverandre Leksjon 9: «En ny start» en novelle Kapittel 2: Samspill og følelser Leksjon 1: Gode og dårlige nyheter Leksjon 2: Å ta ansvar Leksjon 3: En regnbue av følelser Leksjon 4: Å forstå kroppsspråket Leksjon 5: Vårt følelsesalbum Leksjon 6: En dråpe i bøtta

4 INNHOLD Leksjon 7: Topper og daler Leksjon 8: Vulkanutbrudd Leksjon 9: «Fanget midt i mellom» en novelle Kapittel 3 Relasjoner Leksjon 1: Familiens rolle Leksjon 2: Vi deler familiesymboler Leksjon 3: Du og familien din Leksjon 4: Hva kan familien gjøre? Leksjon 5: «Ikke noe selskap for Nina» en novelle Leksjon 6: Vennskap Leksjon 7: Gjør som oss i vår gjeng Leksjon 8: Venner Leksjon 9: «Jeg føler meg»-utsagn Leksjon 10: Gruppepress Leksjon 11: «Mellom venner» En novelle Kapittel 4 Kritisk tenkning Leksjon 1: Verdier og beslutninger Leksjon 2: Behov og beslutninger Leksjon 3: Kritisk tenkning Leksjon 4: Risiko, valg og konsekvenser Leksjon 5: Beslutningstreet Leksjon 6: «Ikke gi opp» en novelle Leksjon 7: Mobiltelefon bruk og misbruk Leksjon 8: Internett fordeler og ulemper Kapittel 5 Rusmidler og tobakk Leksjon 1: Påstander om rusmidler Leksjon 2: Tobakk hvordan forholder vi oss til det? Leksjon 3: Alkohol informasjon og aktuelle problemstillinger Leksjon 4: Hasj farlig eller ufarlig? Leksjon 5: Å si nei tretrinnsmetoden Leksjon 6: «Å være tøff» en novelle Kapittel 6 Sette positive mål Leksjon 1: Å se framover Leksjon 2: Positive forbilder Leksjon 3: Å sette mål Leksjon 4: Lykkes vi med å nå målene våre? Leksjon 5: Kortsiktige og langsiktige mål Leksjon 6: Vi blir tenåringer (1) Leksjon 7: Vi blir tenåringer (2) Leksjon 8: «Jeg-treet» Leksjon 9: «Nye klær» en novelle Del IV: Elevmedvirkning og forebyggende arbeid A. Prosjektarbeid B. Russefeiring (gjelder videregående skole) C. Elevene som ressurser Leker, oppmuntrere, energiskapere noen eksempler Litteraturliste

5 Forord Opplæringsprogrammet «Det er mitt valg» (DMV) har vært kjent i Norge siden 1990 og brukes ved en rekke grunnskoler i alle landsdeler. Det er egne opplegg for de ulike trinn: trinn, trinn og for ungdomstrinnet, trinn. Disse oppleggene blir kalt henholdsvis DMV 1, DMV 2 og DMV 3. Fra 2004 ble det ferdigstilt et opplegg også for videregående skole, DMV 4. Alt materiellet er nå oppdatert og justert med tanke på Kunnskapsløftet i skolen fra Stiftelsen DET ER MITT VALG har derfor gleden av å kunne tilby et opplegg for hele grunnopplæringen, slik at vi kan tenke helhet og sammenheng i et 13-årig løp når det gjelder forebyggende arbeid og utvikling av skolemiljøet. En forskergruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet har nylig vurdert ulike forebyggende innsatser i Norge, og «Det er mitt valg» fikk følgende anbefaling: «Program med god sannsynlighet for resultater. Forskergruppen vurderer at opplæringsprogrammet med stor sannsynlighet gir resultater i å utvikle generell sosial kompetanse.» Alle 4 bøkene er bygget opp på samme måte. Etter en innledning med blant annet en beskrivelse av oppleggets pedagogiske plattform, er det forslag til leksjoner som kan fordeles på de ulike årstrinn. Hver leksjon er delt inn i tre faser: utforske, erfare, utvide. Leksjonene inneholder viktige problemstillinger som barn og unge kan diskutere og ta stilling til. Temaene går igjen i alle bøkene, men blir tilpasset de enkelte årstrinn. Prosjektarbeid er integrert som en aktuell metode. Når det gjelder «Det er mitt valg 4» for videregående skole, er denne skrevet spesielt med tanke på eldre ungdom og inneholder også stoff om russefeiring. Før oppleggene tas i bruk, tilbys lærerne skolering. Dette er en forutsetning for å få tilgang på materiellet. Avhengig av skoleslag kan det være aktuelt å trekke inn andre deltakere på kursene, som for eksempel elever, foreldre, helsepersonell og politi. Stiftelsen DET ER MITT VALG, som har nær tilknytning til Lionsorganisasjonen, er faglig ansvarlig for opplegget. Liv S. Ruud og Gunnar Malmin har skrevet og bearbeidet opplegget for norske forhold. Når det gjelder økonomi bidrar Lions Norge med betydelige midler i forbindelse med skolering av lærere. Oslo januar 2007 Stiftelsen DET ER MITT VALG 5

6

7 Del I Innledning 1. Bakgrunn Sentrale mål Forebyggende arbeid Navnet på opplegget og den norske versjonen Læreplanene Nye reformer og pedagogiske trender Teori- og forskningsbasert grunnlag Verdier Erfaringer og evaluering

8

9 DEL I INNLEDNING 1. Bakgrunn Bruk av rusmidler representerer et stort samfunnsproblem. Narkotikaomsetningen på verdensbasis har økt, og det gjennomsnittlige alkoholkonsum er fordoblet i løpet av de siste 30 år. Verdens Helseorganisasjon sier at alkohol representerer det største sosialmedisinske problem i global sammenheng. Videre vet vi at bruk av rusmidler fører med seg sosiale tragedier, vold og kriminalitet. Eksempelvis blir det regnet at 70% av alle voldsforbrytelser har med alkohol å gjøre. Lokalt opplever mange barn og unge ruskulturen på nært hold gjennom holdninger og drikkemønstre i omgivelsene. Påvirkning fra mediene, rusmiddeleksperimentering i ungdomsmiljøene og uklare grenser fra de voksne kan bidra til liberale holdninger og økt forbruk av rusmidler. Videre opplever mange barn og unge at venner og familiemedlemmer er rusmisbrukere. I løpet av ungdomstiden øker for eksempel alkoholforbruket i gjennomsnitt med det dobbelte, og de akutte skadene knyttet til fyll er mange og alvorlige for tenåringsgruppen. Ulike narkotiske stoffer er også godt kjent i ungdomsmiljøene. Det viser både offentlig statistikk og rapporter fra politiet, fra uteseksjonen rundt omkring i landet og fra psykiatriske ungdomsteam. Med denne kunnskapen er det enkelt å argumentere med at det er billigere å forebygge enn å reparere skader. Samfunnsproblemer får nesten alltid pedagogiske konsekvenser. Siden barn og unge er særlig utsatt med tanke på rus og russkader, er det viktig å finne en arena der en kan treffe hele målgruppen. Ut fra et primærforebyggende perspektiv er skolen en viktig arena. Skolen og lærerne får ansvar for å ta opp aktuelle temaer med elevene, for å bevisstgjøre dem på egne holdninger og handlinger. I denne forbindelse kan det nevnes at sentrale myndigheter har satt den økende vold og mobbing på dagsorden. Kommunene er bedt om at det innenfor skolens samlede virksomhet blir vurdert og gjennomført tiltak mot mobbing. Forebyggende arbeid har lett for å bli preget av skippertak og tilfeldig organisering. For noen år siden foreslo Statsrådsutvalget for narkotikaproblemer at det skulle utarbeides et skoleringsopplegg for skolen med tanke på en generell oppjustering av det forebyggende rusmiddelarbeidet. Daværende Rusmiddeldirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide opplegg for de ulike alderstrinn. Dessuten ble kommunene i eget brev fra sentrale myndigheter bedt om å prioritere rusmiddelundervisning som innsatsområde. I den nasjonale satsingen ble Lions Quest-opplegget valgt for trinn, under betegnelsen «Det er mitt valg 2». Fra skoleåret 1996/97 ble det utarbeidet et tilsvarende opplegg for trinn. Det ble satt av statlige midler til utvikling og gjennomføring av opplegget, som heter «Det er mitt valg 1». Skolene har fra år 2000 også fått tilbudt «Det er mitt valg 3» for ungdomstrinnet, dvs trinn. Videre er det utviklet et opplegg for videregående skole fra 2004, «Det er mitt valg 4». Undervisningsopplegget dekker således hele opplæringsløpet fra 6 år til 19 år. Alle oppleggene er skrevet og bearbeidet for norske forhold. I bearbeidingsfasen er leksjoner prøvd ut på aktuelle klassetrinn som et ledd i kvalitetssikringen. Mangel på evaluering kan være en svakhet ved forebyggende opplegg. En nasjonal faggruppe med Thomas Nordahl fra NOVA som leder anbefalte i 2000 Stiftelsen «Det er mitt valg» å foreta en evaluering. Stiftelsen har siden 2001 gjennomført ulike evalueringsstudier med fokus på skolering, bruk og atferd. Det er for tiden i gang et to-årig evalueringsdesign på ungdomstrinnet med avslutning i I 2006 kom det en rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd og rusforebyggende arbeid. Her ble undervisningsopplegget «Det er mitt valg» anbefalt. I konklusjonen heter det: «Programmet vurderes å tilhøre kategori 2: Program med god sannsynlighet for resultater. Forskergruppen vurderer at opplæringsprogrammet med stor sannsynlighet gir resultater i å utvikle generell sosial kompetanse.» 2. Sentrale mål Når det gjelder rusmidler er det fra sentralt hold satt opp følgende overordnete politiske mål: Redusere totalforbruket av alkohol Forhindre all bruk av narkotika Dette kommer fram i ulike dokumenter fra sosialog helsemyndighetene de siste årene. Det er også 9

10 DEL I INNLEDNING kommet signaler fra sentralt hold om at det forebyggende arbeidet må styrkes. Skolen framstår her som en viktig arena for læring og sosial utvikling. Skolen er den instans som har kontakt med de fleste ungdommer og foreldre i vårt samfunn. Dette gjør det naturlig å ta utgangspunkt i skolen når det gjelder det primærforebyggende arbeidet. Hovedmålet fra regjeringens side er å få til en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Det heter at et viktig strategisk mål for rusmiddelpolitikken er å forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge. 3. Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid er viktig. De fleste er enige i at det er billigere å forebygge enn å reparere. Det problematiske med forebyggende arbeid er at det ikke alltid er mulig å bevise eller dokumentere effekten. Gjennom noen år har likevel en del prinsipper for forebyggende arbeid i skolen avtegnet seg, prinsipper som kan være viktige forutsetninger for å lykkes med det forebyggende arbeidet: langsiktig tenkning systematisk satsing foreldremedvirkning elevansvar og elevmedvirkning nærmiljøets betydning utvikling av gode og trygge læringsmiljøer nedfelling i planer på kommune- og skolenivå skolering av lærerne Utfordringen for skolene er å arbeide planmessig over tid med anbefalte opplæringsprogram. For at det forebyggende arbeidet skal lykkes, kreves et vidt spekter av tiltak på ulike nivå. Det er viktig å presisere at ingen metoder eller opplegg er virksomme alene, en kombinasjon av strategier er nødvendig. Skolen trenger et metodisk verktøy som lærerne kan bruke overfor elevene når det gjelder bearbeidingen av de samfunnsmessige problemstillingene. «Det er mitt valg» kan være et av skolens bidrag til å forebygge problemer blant barn og unge fordi opplegget bl.a. handler om utvikling av sosiale ferdigheter og bevisstgjøring av egne verdier, holdninger og handlinger. Opplegget fokuserer også på valgsituasjoner unge kan komme opp i. Siden opplegget favner alle barn og unge, snakker vi her om primærforebyggende arbeid. Gjennom årene har vi sett mange opplegg som fokuserer på skremsel og fakta om de ulike stoffene. Dette kan bli litt ensidig. Ofte dreier problemene seg om andre aspekter i utviklingen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen. For å sette det litt på spissen: Rusproblemer handler ikke bare om rusmidler. Identitetsutvikling, sosial tilhørighet og mestringsevne kan være viktige elementer i forebyggende tenkning. Skolen bør også rette oppmerksomheten mot elevenes totale læringsmiljø og bl.a. ta opp hvordan de skal takle de valgsituasjoner de kommer i. Dette må settes inn i en helhetlig sammenheng med vekt på å bygge ferdigheter som fremmer sosial kompetanse. Her vil trolig de mest positive forebyggende effektene finnes, i motsetning til mer overflatiske og kampanjepregete aktiviteter. 4. Navnet på opplegget og den norske versjonen I Norge heter opplegget «Det er mitt valg 1» for trinn, «Det er mitt valg 2» for trinn, «Det er mitt valg 3» for ungdomstrinnet (8. 10.) og «Det er mitt valg 4» for videregående skole. Stiftelsen «Det er mitt valg» er ansvarlig for materiellutvikling, skolering og evaluering. I dette arbeidet mottar stiftelsen statlige midler. Det norske opplegget er skrevet og bearbeidet for norske forhold. I denne prosessen er deler av opplegget prøvd ut ved norske skoler. Lions Quest står opprinnelig bak opplegget, og i en del sammenhenger brukes denne betegnelsen, både nasjonalt og internasjonalt. Mange lurer kanskje på hva som ligger i dette uttrykket. Quest International er en frittstående non-profit pedagogisk organisasjon grunnlagt i 1975 i Ohio i USA. Organisasjonen har knyttet til seg ressurspersoner fra ulike samfunnsvitenskapelige fagfelt. Gjennom årene er det blitt utarbeidet undervisningsopplegg tilpasset ulike alderstrinn med tanke på bred forebyggende satsing. Å forebygge vold og rusmiddelbruk framstår som et viktig mål. Ved siden av vekt på sosial kompetanse som kommunikasjon, ansvar og vurderingsevne, er foreldremedvirkning tatt med som et viktig element. Det er regnet ut at opplegget hvert år internasjonalt når ut til mer enn 2 millioner barn og unge. Hvordan kommer så Lions-bevegelsen inn i bildet? 10

11 DEL I INNLEDNING Lions Clubs International er en verdensomspennende humanitær organisasjon med ca klubber i 183 land. Lions Clubs International har som en vesentlig målsetting å bekjempe narkotikaproblemer. I 2002 ble programpakken fra Quest International kjøpt opp av Lions Quest International Foundation. Dette innebærer at Lions Clubs International har eierrettighetene til opplegget. 5. Læreplanene Fra 2006 er Læreplanverket for Kunnskapsløftet innført. Det er nødvendig å forankre satsingen på forebyggende arbeid i den nye skolereformen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av tre deler: Generell del (Del I) Prinsipper for opplæringen (Del II) Læreplaner for fag (Del III) En generell læreplan felles for grunnskole og videregående opplæring ble gjort gjeldende allerede fra Den generelle delen er et viktig dokument som er både retningsgivende og forpliktende for arbeidet i skolen. Læreplanen er opptatt av å lage gode og trygge oppvekstkår for alle. Den generelle læreplanen er vedtatt videreført i den nye reformen fra Det er nærliggende å se rusmiddelproblematikken i en bred helse- og samfunnsmessig sammenheng. Allerede i innledningen til generell del sies det: «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre». Videre heter det: «Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar, til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet». Det å møte livets oppgaver og øve evnen til å treffe valg er sentrale utfordringer i det helsefremmende arbeidet. Magne Raundalens begrep «framtidsberedskap» synes å passe inn i denne tenkningen. Skolen har et ansvar for å gi barn og unge en ballast av kunnskaper, holdninger, verdier og ferdigheter. Det er viktig at dette foregår i en sosial sammenheng. På dette området er generell del av læreplanen klar, som for eksempel følgende sitat: «Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser.» Videre blir det poengtert at undervisning og læring er lagarbeid, og at skoler med det beste sosiale miljø ofte har det beste læringsmiljø, både for sterkere og svakere elever. Men det er også viktig med individuell vekst og utvikling. Følgende fra generell del av læreplanen bygger opp under det: «Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling slik at de får tillit til egne evner.» Ansvarslæring blir også løftet fram. Det heter at elevene fra første dag i skolen må få plikter og gis ansvar. Dette gjelder ansvar også for andre elever og øvrige medlemmer av skolefellesskapet. Det er meningen at elevene skal være aktive og kreative i et bredt læringsmiljø, der lokalsamfunn og foreldre er viktige aktører. Barn og unge må få livskunnskap gjennom «erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for andre. Det innebærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av «kriseferdigheter», dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening i sosialt ansvar». Vi kan si at generell læreplan består av mange fine ord, men det er meningen fra sentrale myndigheter at disse skal settes om til konkret pedagogisk praksis. Vi ser at generell læreplan gir en verdimessig overbygning til skolens satsing på utvikling av et godt og trygt læringsmiljø, både faglig og sosialt. I tillegg gir Prinsipper for opplæringen noen viktige føringer for det praktiske arbeidet i skolen. Regjeringen legger stor vekt på at elever og lærlinger i grunnopplæringen utvikler en bred basiskompetanse. Skolens ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier er vektlagt. Denne delen av læreplanverket skal gjelde for alle fag og for alle nivåer i grunnopplæringen og inkludere Læringsplakaten. Læringsplakaten gir noen grunnleggende forpliktelser for skolen. Disse kan brukes som referansepunkter i forhold til å arbeide med læringsmiljøet, forebyggende arbeid og sosial kompetanse. Følgende punkter illustrerer dette: Skolen og lærebedriften skal: stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 11

12 DEL I INNLEDNING stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste verdivalg fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet Ved siden av de grunnleggende forpliktelsene kan Læringsplakaten være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner. Generell del, prinsipper for opplæringen med Læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for planlegging av opplæringen. Læreplanene for fagene konkretiserer ytterligere aktuelle temaer i det daglige arbeidet med elevene. Nedenfor følger noen eksempler fra læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanene i fagene må bearbeides lokalt, dvs. at den enkelte skole selv bestemmer det konkrete innholdet i opplæringen, organisering av opplæringen og hvilke arbeidsmåter som skal brukes. Det er ikke vanskelig å finne forankringer i ulike læreplaner når det gjelder skolens arbeid med etikk, verdier og sosiale ferdigheter sett i forholdt til forebyggende arbeid og skole- og læringsmiljø. Her tas det med noen eksempler fra de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. Samfunnsfag Under formålet med faget står det at samfunnsfaget skal gi dypere forståelse av forholdet mellom samfunnslivet og det personlige livet, og stimulere til erkjennelse av mangfoldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gi elevene større evne til å tenke fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Det heter også at som moralsk individ er mennesket ansvarlig for konsekvensene av handlingene sine. Under hovedområdet Samfunnskunnskap kan vi lese følgende kompetansemål: Etter 4. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet Etter 7. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel Etter 10. årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel I læreplanen for samfunnsfag gis det gode muligheter for å ta opp rusmiddelproblematikken. Dette faget åpner for å ta opp både teoretiske og samfunnsmessige sider ved det rusmiddelforebyggende arbeidet. Dette faget kan spille en viktig rolle i tema- og prosjektarbeid. Naturfag Naturfag har en viktig plass i norsk skole. Faget skal blant annet bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Ifølge formålet for faget skal dette gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Kropp og helse er et av hovedområdene i naturfag. Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse. 12

13 DEL I INNLEDNING I Vg 1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Under hovedområdet Kropp og helse kan vi lese følgende kompetansemål: Etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Etter Vg 1 under Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling Naturfag er også et viktig fag når det gjelder ulike sider ved rusmiddelproblematikken. Her gis det muligheter til å belyse feltet ut fra en mer naturvitenskapelig tankegang. Dette faget står ofte sentralt i tverrfaglig arbeid om rusmidler. Norsk Norskfaget har en svært viktig plass i norsk skole. Dette kommer klart fram i formålet. Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst. Et hovedmål for opplæring i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. Under hovedområdet Muntlige tekster finner vi flere aktuelle kompetansemål. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse. Etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tol- 13

14 DEL I INNLEDNING kende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Etter Vg 1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap I dette faget nevnes ikke rusmidler spesielt, men fagets egenart åpner likevel for moralske og verdimessige sider ved det rusmiddelforebyggende arbeidet. Faget kan trekkes inn når det gjelder tema- og prosjektbasert læring i en tverrfaglig sammenheng. Under formålet står det at faget skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn, fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet. Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Under hovedområdet Filosofi og etikk kan vi lese følgende kompetansemål: Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk at Internett Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Kroppsøving Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er viktig for å fremme god helse. Men faget er mer enn det. Aktiviteter i form av lek, idrett, dans og friluftsliv er en del av felles dannelse og identitetsskaping i samfunnet. De sosiale aspektene ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving viktig for å styrke selvbildet, identiteten og flerkulturell forståelse. Gode opplevelser i faget kan være med på å legge grunnlaget for en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil hos de unge. Opplæringen i faget skal medvirke til at elevene opplever glede, inspirasjon og selvforståelse ved å være i bevegelse og samhandle med andre. I kroppsøvingsfaget skal elevene bli i stand til å ta vare på og fremme egen helse. Et sunt forhold til egen kropp er viktig. Følgende kompetansemål kan være aktuelle: Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise evne til samhandling i ulike aktiviteter sette navn på kroppsdeler og bevegelsesmåter Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne følge regler og prinsipper for samhandling og fair play 14

15 DEL I INNLEDNING Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse Mat og helse Mat og helse er en ny betegnelse på et fag med lange tradisjoner i skolen. Innledningsvis står det at mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Det blir også poengtert at opplæringen i faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Hovedområdene er delt i Mat og livsstil, Mat og kultur og Mat og forbruk. Under Mat og livsstil står det at refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Her gis det noen eksempler på aktuelle kompetansemål: Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage trygg mat setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil Etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Under mat og kultur kan følgende kompetansemål være aktuelle: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet 6. Nye reformer og pedagogiske trender Gjennom St.meld. 30 (2003/2004): Kultur for læring har sentrale myndigheter gitt klare føringer for norsk skole de nærmeste årene. Utdanningsministeren sier i innledningen til St. meld. 30 at «For enkeltmennesket skal skolen bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet. Den skal formidle verdier og gi kunnskap og redskaper som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner og realisere sitt talent. Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg, slik at de kan gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen fremtid.» Mange av ideene og forslagene i stortingsmeldingen er realisert gjennom Læreplanverket for kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er betegnelsen på den omfattende reformen fra 2006 i hele grunnopplæringen, som gjelder både grunnskole og videregående opplæring. Reformen medfører en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Reformen fører med seg flere viktige endringer, som f. eks.: ny læreplan for alle fag med tydelige mål for hva eleven skal kunne styrking av grunnleggende ferdigheter mer vekt på tilpasset opplæring lokal handlefrihet m.h.t. læringsmetoder og organisering av skolehverdagen Dessuten er det gjort endringer i Opplæringsloven i 2003, der regelen om klasseorganisering ble erstattet med en ordning der elevene kan inndeles i grupper. Samtidig med dette ble klassestyrerfunksjonen erstattet med at et mindre antall elever skal være knyttet til en kontaktlærer, som har et særlig ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgaver, inkludert kontakten med hjemmet. Når det gjelder kompetanseutvikling sier stortingsmeldingen at av alle ressurser i skolen er lærerens kompetanse den faktoren som påvirker elevenes prestasjoner mest. Det stilles mange og ulike krav til lærerne. De må ha faglig, pedagogisk og didaktisk 15

16 DEL I INNLEDNING kompetanse for å lede elevenes læring, og de må kunne spille på et stort repertoar av arbeidsformer og pedagogiske virkemidler. Det er et positivt signal at departementet setter kompetanseutvikling på dagsorden. Kompetanseutvikling er en viktig forutsetning for implementeringen av Kunnskapsløftet. Det er utarbeidet en overordnet strategi for kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Formålet er å gi kompetanse og motivasjon til å møte de utfordringene som følger med reformen. Når det gjelder undervisningsopplegget «Det er mitt valg», er dette utviklet med tanke på at skolen og lærerne har behov for et konkret metodisk verktøy i arbeidet med forebyggende arbeid og utvikling av gode læringsmiljøer. I denne forbindelse legges det stor vekt på skolering av lærere og annet personale som jobber med barn og unge. Gjennom flere år har det vært en viktig forutsetning for å kunne bruke materiellet i «Det er mitt valg» at lærerne har gjennomgått en 2-dagers skolering. Dette har vært en viktig kvalitetssikring av opplegget, i og med at lærernes motivasjon står sentralt i skolens satsing på forebyggende arbeid. Alle elever har krav på en tilpasset og differensiert opplæring. Denne tilpasningen til ulike målgruppers behov er et profesjonelt ansvar. I denne forbindelse er mange skoler opptatt av å utvikle konkrete differensieringstiltak. På dette området er det for tiden stor oppmerksomhet rundt pedagogiske retninger som ulike læringsstiler og de mange intelligenser. I forhold til ulike læringsstiler, påpekes det at barn er forskjellige, de lærer forskjellig og har forskjellige styrker. Skolen trenger metoder og verktøy for å ivareta både de som er visuelt anlagt, og de som er auditivt og kinestetisk anlagt. Her kan det refereres til interessant forskning av Dunn og Dunn. Kunnskaper om læringsstiler kan få praktiske og konkrete konsekvenser for læringsarbeidet. Mange elever har visuell sansepreferanse, og disse har selvsagt stor nytte av visuelle virkemidler, som f. eks. tavle, overheadprosjektor og indre bilder i form av tankekart. Auditive elever husker best ved å lytte og kan gjengi det som blir sagt. Disse elevene liker å prate og diskutere. Kinestetisk anlagte elever er ofte avhengig av å bevege seg. Her vil aktiviteter, lek, rollespill og dramatiseringer være utmerkede hjelpemidler i læringsarbeidet. Konsekvensen av dette er at en god lærer må være i stand til å bruke alle sansekanaler og på den måten kommunisere med alle typer elever. Her er det snakk om å finne et balansepunkt mellom elevenes læringsstiler og lærerens undervisningsstil. Alle elever har krav på å bli sett, hørt og forstått. Dunn og Dunn sier: «Alle barn er begavet på sin måte.» Videre foretrekker noen å arbeide alene, mens andre liker å arbeide i par, gruppe eller team. Erkjennelsen av at vi er veldig forskjellige, må få noen konsekvenser i skolens differensieringsmetoder i den praktiske hverdag. Forutsetningene til elevene er mangfoldige, og derfor bør elevene bli møtt med et brett repertoar av arbeidsmåter og metoder. Videre kan vektleggingen på de ulike intelligenser få pedagogiske konsekvenser når det gjelder planlegging og gjennomføring av de enkelte undervisningsopplegg. Noe av denne nye tenkningen henger sammen med helhetssynet på elevene, med utvikling av både det kognitive, følelsesmessige og det sosiale. Flere skoler er opptatt av å finne elevenes sterke intelligenser, noe som kan føre til at læreren endrer sin oppfatning av eleven, og at eleven i sin tur endrer sin oppfatning av skolen/læreren. Dette kan bidra til en positiv endring av hele læringsmiljøet. Ved at elevene får kartlagt sin profil av sine intelligenser, kan dette føre til større mestringsfølelse. Teorien om de mange intelligenser er utviklet av Howard Gardner ved Harvard University. Gardner har tatt et oppgjør med det snevre intelligensbegrepet som tradisjonelt er blitt målt gjennom 19- tester. Hvis vi ser på mange av de fine uttalelsene i generell læreplan, kan konkret og praktisk arbeid med læringsstiler og de mange intelligenser bidra til å omsette generell læreplan til pedagogisk praksis. De nærmeste årene vil vise hvorvidt fokus på læringsstiler og de mange intellingenser får gjennomslag i skolens hverdag. Det pågår for tiden en bred diskusjon rundt disse pedagogiske retningene. Uansett kan disse innfallsvinklene blant flere sees i sammenheng med skolens arbeid i forhold til tilpasset opplæring og differensiering. Det er videre viktig at barn og unge lærer gode læringsstrategier. Dette er et sentralt begrep i Kunnskapsløftet. Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere 16

17 DEL I INNLEDNING eget arbeid i forhold til de fastsatte kompetansemål. Gode læringsstrategier kan hjelpe til med å bygge bro mellom ny kunnskap og kunnskap en har fra før. Undervisningsopplegget «Det er mitt valg» er utviklet med tanke på å ivareta ulike sider ved barns og unges utvikling gjennom leksjoner, aktiviteter og leker, der sosiale, følelsesmessige, kognitive og kreative sider blir vektlagt. 7. Teori- og forskningsbasert grunnlag Innledning Det er gjennom årene blitt drevet mye forebyggende arbeid, ikke minst på ulike helserelaterte områder som tobakk, rusmidler, kosthold m.m. Flere slike opplegg har åpenbare mangler, dels ved at de langsiktige perspektivene er utelatt, og dels ved at de ensidig legger vekt på enkelte sider. Svært få opplegg bygger på empiriske forskningsresultater med utgangspunkt i nyere teori. Forebyggingsstrategier som legger vekt på flere komponenter, må regnes for å være de beste. Dette er klart i overensstemmelse med læreplanene i skolen, der elevenes helhetlige kompetanse er et mål. Handlingskompetanse med hensyn til å mestre eget liv står sentralt. Slik tenkning bør ligge til grunn når en setter sammen innholdet i et forebyggende program i skoleverket. Nedenfor følger en mer detaljert gjennomgang av det teori- og forskningsbaserte grunnlaget. Humanistisk pedagogikk Det ideologiske fokus i norsk skole i dag bygger på humanistisk pedagogikk. Denne pedagogikken bygger på det menneskesyn at vi må legge vekt på utviklingen av hele mennesket, både intellektuelt, følelsesmessig og sosialt. Videre bygger det på et læringssyn som vektlegger at visse forutsetninger må være oppfylt for at læring faktisk kan finne sted, f. eks. trygghet, tillit og et varmt og støttende sosialt klima. Elevenes helhetlige kompetanse blir sterkt understreket, og da må vi operere med et utvidet kunnskapssyn, ikke bare faktabasert kunnskap. Det må tenkes sammenheng mellom kunnskaper, holdninger, ferdigheter og handlinger. I denne forbindelse vil elevenes evne til å «lære å lære» stå sentralt. Kunnskapsløftet er opptatt av å gi barn og unge en bred kompetanse der også sosial og kulturell kompetanse inngår. I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter tas hensyn til. Humanistisk pedagogikk og psykologi oppstod i 1960-årene som en reaksjon mot både behaviorismen og psykoanalysen, og i dag brukes uttrykket om en rekke teorier og retninger. I skolen har vi i noen år sett metodiske strategier som bygger på humanistisk pedagogikk, som f. eks. involveringspedagogikk, læring gjennom samarbeid, aktivt verdivalg, konfluent pedagogikk og prosjektarbeid. Humanistisk pedagogikk bygger på en oppfatning av mennesket som noe unikt: Det har bl.a. evne til å velge og til å ta ansvar for sine valg. Hvert menneske oppfatter, forstår og tolker sin situasjon og avgjør ut fra denne forståelse og innsikt hvordan det skal handle. Framtredende skikkelser innen den humanistiske retningen er Carl Rogers og Abraham Maslow. Rogers har bygd opp en teori med «selvet» som et sentralt begrep. Selvet utvikles gjennom individets vurdering og bearbeiding av sine samhandlingserfaringer med andre mennesker. Maslow har konstruert en behovspyramide der behovene er stilt opp fra grunnleggende fysiologiske behov via trygghet, kjærlighet og sosial tilknytning, anerkjennelse og respekt til selvaktualisering. Selv om vi ikke må oppfatte Maslows behovshierarki som klart atskilte trappetrinn, kan det likevel pekes på noen pedagogiske konsekvenser. Eksempelvis er det viktig å etablere trygge læringsmiljøer før elevene arbeider med sosiale relasjoner og ferdigheter. God selvtillit og en god selvfølelse trenger alle å ha. Et individs selvfølelse springer ut av dets selvoppfatning og selvvurdering. Det er påvist klar sammenheng mellom lav selvfølelse og sviktende mental helse (Skaalvik 1984), og derfor bør det arbeides med strategier for systematisk bruk av oppmuntring (Stensaasen, Sletta 1989). I denne sammenheng er det viktig å arbeide med selvtillit og selvfølelse på en slik måte at barn og unge ikke får et oppblåst ego og et urealistisk selvbilde. Læring gjennom samarbeid Læring gjennom samarbeid som metode er forholdsvis godt kjent i vårt land. Egil Hjertaker har utviklet denne metoden for norske forhold etter en idé fra David og Roger Johnson, University of Minnesota. Hjertaker sier i sin bok at det finnes 17

18 DEL I INNLEDNING mange oppfatninger om hva humanistisk pedagogikk er. Noen mener at det dreier seg om en snever individsentrert pedagogikk. Andre er opptatt av den enkeltes vekst og utvikling i samspill med andre mennesker. Læring gjennom samarbeid heller mer til den siste oppfatningen. Uansett oppfatning er det enkelte ting som står helt sentralt i humanistisk pedagogikk, nemlig gjensidig respekt mellom likeverdige mennesker og ansvar for egne handlinger. Videre må hver enkelt få utvikle hele sitt potensiale. Skolen må legge til rette for både intellektuell, følelsesmessig og sosial utvikling. Konfluent pedagogikk, involveringspedagogikk og aktivt verdivalg Konfluent pedagogikk og teorien til George Brown kan nevnes i denne forbindelse. I konfluent undervisning blir de intellektuelle, følelsesmessige og sosiale elementene integrert i undervisningen gjennom et personlig engasjement i lærestoffet. Aktivisering av elevene, samtale, rollespill og bevisst bruk av fantasien er her viktige teknikker. Vi ser også elementer av involveringspedagogikk i «Det er mitt valg». William Glasser skrev i boken «Realitetsterapi» om de basale behovene. Viktige grunnleggende behov har å gjøre med sikkerhet og trygghet, sosial tilknytning og utvikling av selvverd. Gjennom å lære seg å dekke egne basale behov på en slik måte at en ikke hindrer andre i å få dekket sine, og gjennom å gjøre aktive valg og nå mål, vil elevene utvikle en positiv identitet. Glassers tanker er bearbeidet av danskene Nissen, Kjær og Kjerulf. Som et viktig redskap i undervisningssituasjonen bruker involveringspedagogene klassemøter. Eksempelvis kan verdimøtet være med på å bevisstgjøre elevene på de verdiene de har som grunnlag for handlingene sine. Ved å lytte til hverandre lærer vi å akseptere at andre mennesker har andre verdier enn vi selv har. Vi opplever at det er mange måter å handle på i en situasjon, og at vi selv kan velge hvordan vi vil handle. Begrepet involvering er sentralt, nemlig et sterkt, vedvarende følelsesmessig forhold mellom to eller flere mennesker. Ekte engasjement og en grunnleggende respekt for eleven står også sentralt. Hele opplegget er også preget av aktivt verdivalg, dvs. klargjøring av holdninger, verdier og meninger. Denne retningen har røtter i amerikansk humanistisk pedagogikk, nærmere bestemt «values clarification». Et viktig siktemål er å lære elevene opp til å ta klart standpunkt i forhold til samfunnet rundt seg. Elevene skal ikke være likegyldige. Det kan ligge en fare i at aktivt verdivalg fører til relativisme ved at elevenes verdistandpunkter prinsipielt vil være like gode, bare vurderingene er klare nok. Læreren må være den som gir rammer og setter grenser, med grunnlag i norsk lov og norsk verdigrunnlag slik det er nedfelt i offisielle læreplaner. Videre er det viktig å se metoden i en sosial og samfunnsmessig sammenheng. Flere av teknikkene kan sees i et slikt perspektiv. Eksempelvis er det viktig å lære elevene til å løse problemene i fellesskap. I denne forbindelse kan det nevnes at metoder som bl.a. går ut på å trene elevene i ulike situasjoner, f. eks. til å si nei til drikkepress, blir anbefalt fra rusmiddelfaglig hold. Barn og unge må ha en ballast med tanke på valgsituasjoner i framtiden. Sosial påvirkning I flere forebyggingsopplegg blir det satt fokus på sosial påvirkning. Denne tilnærmingsmåten bygger på sosial læringsteori, der bl.a. analyse av sosiale situasjoner, korrigering av feiloppfatninger og arbeid med gruppepress inngår. Slike tiltak har gjerne et begrenset antall skoletimer pr. undervisningsår. Det er imidlertid viktig å tenke langsiktig, slik at den «sosiale påvirkningen» gjentas de påfølgende årene. Et program det blir referert mye til, er Botvins «Social Life Skills Training». Helt vesentlig blir det selvsagt å bruke elevene som ressurser både i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplegg. Elever kan brukes som informanter og påvirkningsagenter både overfor jevnaldrende og i forhold til yngre elever. Både sosialpsykologiske og pedagogiske teorier brukes som grunnlag for forebyggende tenkning. Sosialpsykologien gir oss svar på hvilke forhold som må påvirkes for at en skal oppnå atferdsendringer. Pedagogiske teorier trekkes inn når det gjelder den metodiske gjennomføringen av de konkrete tiltakene i skolen, f. eks. elevinvolvering og prosjektog problembasert læring. Den sosiale påvirkningen bør skje før debuten. Forskning viser nemlig at ungdom som begynner tidlig å drikke alkohol, også rapporterer om høyere forbruk resten av ungdomstiden. (Pedersen 1998.) Videre vet vi at utsatt alkoholdebut kan føre til eventuell senere debut av f. eks. hasj. På mange områder vil barn og unge ta etter atferden til andre, spesielt hvis det er tale om rollemodeller med en høy status. Bandura framhever viktig- 18

19 DEL I INNLEDNING heten av å forstå slik modellæring. Venner og eldre ungdommer kan lett komme til å øve påvirkning. Her kan fenomenet majoritetsmisforståelse dukke opp. Den enkelte tror de andre f. eks. drikker mer enn de faktisk gjør, for så å drikke mer enn vedkommende hadde tenkt seg. Sentrale begreper i Banduras sosial-kognitive teori er mestringsforventninger, dvs. troen på egen evne til å gjennomføre en handling og resultatforventninger, dvs. forventningen om et ønsket resultat som følge av atferden. Begrepet sosial læring ble lansert gjennom Banduras arbeid i forbindelse med de nære sosiale forbindelsenes betydning for læringen. Her kan også teorien om overveide handlinger nevnes, utarbeidet av Ajzen og Fishbein. Utgangspunktet er at en planlagt handling styres av en intensjon om å handle. Denne intensjonen styres igjen av to forhold, for det første egne holdninger og vurderinger i en sak og for det andre oppfatning av normer, f. eks. hva en tror nære eller viktige personer mener om en sak. En fremtredende utdanningssosiolog, Peter Jarvis, bruker uttrykket «læring i sosial sammenheng» og understreker at læring finner sted i spenningsfeltet mellom det individuelle og det sosiale. Han snakker om at læringsprosessen er i grenselandet mellom egen livshistorie og det sosiokulturelle miljøet. Ved denne grenseoppgangen blir erfaringer dannet gjennom bl.a. internalisering av sosiale og kulturelle forhold. Barn begynner å tenke selv, stille spørsmål og eksperimentere. Også Vygotsky var opptatt av det sosiokulturelle perspektivet og ville kople de indre læreprosesser med samspillsprosessene. Denne russiske pedagogen var allerede rundt 1930 opptatt av sammenhengen mellom språk, tenkning, læring og utvikling. Språket blir ifølge Vygotsky en nødvendig forutsetning for den intellektuelle utviklingen. Språket som forutsetning for den frie tanken er også Bruner opptatt av og hevder at en av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for samtalesituasjoner slik at elevene kan sette ord på sine erfaringer. Det bør ligge integrert i forebyggingsoppleggene å ta hensyn til slike mekanismer. Gjennom psykologisk trening kan elever lære å identifisere risikosituasjoner og lære hvordan de skal handle i ulike pressituasjoner. Observasjon, rollespill og diskusjon vil være sentrale virkemidler. Terje Ogden sier i en artikkel i Norsk Skoleblad (nr. 33/1999) at det er viktig at elevene får oppleve sosialt kompetente voksenmodeller. Ogden mener videre at alle skoler bør lage en sosial læreplan, for å sikre alle barn og unge tilegner seg den nødvendige sosiale kompetanse. Et opplegg bør som nevnt inneholde flere komponenter, der følgende regnes som sentrale: utvikling av mellommenneskelige ferdigheter, f.eks. kommunikasjon og empati relevant informasjon og fakta trening i å håndtere sosialt press Dette er elementer som bl.a. går igjen i Botvins «Social life skills training». Det å arbeide med psykologiske variabler som dårlig selvfølelse og selvtillit, utrygghet, manglende mestringsfølelse osv. vil være en naturlig bestanddel i et opplegg som fokuserer på livsferdigheter og sosiale ferdigheter. Disse tankene er helt i overensstemmelse med føringer i sentrale handlingsplaner, der vi bl.a. kan lese følgende: «Aktuelle tiltak for å forebygge narkotikabruk vil være: kunnskapsbasert rusmiddelundervisning i skolen som fokuserer på sosiale ferdigheter og mestringskompetanse for elevene, og med aktiv deltakelse fra foresatte å lære barn og unge regler og teknikker for å bli trygge nok på seg selv til å si nei til å prøve narkotika.» Universitetet i Bergen, Hemilsenteret, har utviklet et opplegg som fokuserer på tenåringers holdninger og normer når det gjelder rusmiddelbruk. Forskningen viser at mye av alkoholbruken kan forklares ut fra de forventninger de unge har til alkohol. Videre spiller den sosiale sammenhengen de unge er i, en vesentlig rolle. Holdninger, normer og oppfatninger i forhold til alkohol har de unge fått gjennom sosial læring før aktuell debutalder (Wilhelmsen og Laberg 1996). Disse forholdene er det viktig å arbeide med i et forebyggende opplegg. Helt konkret kan det være aktuelt å få elevene til å tro at de kan motstå gruppepress, og at de kan la være å drikke alkohol. Majoritetsmisforståelse er et utbredt fenomen blant unge. Klargjøring av elevenes normer, forventninger osv. kan bidra til å korrigere en slik misforståelse. I løpet av prosjektperioden kunne forskerne vise til oppløftende resultater, f. eks. at ingen elever hadde alkoholdebut i løpet av prosjektet. 19

20 DEL I INNLEDNING Håndbok i forebygging Europarådet Europarådet laget i 1998 en håndbok i forebygging. Formålet med håndboken er å sikre bedre forebyggende tiltak i Europa. Flere eksperter og forskningsmiljøer har bidratt til innholdet. Ulike teorier og metoder konkurrerer om oppmerksomhet. Det er imidlertid ikke én metode alene som på vitenskapelig grunnlag kan sies å være tilstrekkelig effektiv. Håndboken framhever at det er en kombinasjon av ulike metoder som samlet gir best forebyggende gevinst. Flere forskere er opptatt av å kunne finne aktive bestanddeler i et forebyggingsprogram. Det refereres til Golemans undersøkelser av bestanddeler i effektive forebyggingsprogrammer: emosjonelle ferdigheter, f. eks. evnen til å identifisere, beskrive og uttrykke følelser kognitive ferdigheter, f. eks. å kunne forutse konsekvenser og ha realistiske forventninger til seg selv atferdsmessige ferdigheter, f. eks. å kunne motstå negativ påvirkning og kunne hjelpe andre. Med i en bredt anlagt strategi hører også en informativ tilnærming. Denne informasjonen må komme fra en kilde som målgruppen oppfatter som pålitelig. Faktiske kunnskaper om rusmidler kan være et viktig grunnlag for videre arbeid. Videre blir det pekt på verdien av å forbedre sosiale ferdigheter. Slike opplegg har som mål bl.a. å fremme besluttsomhet, forbedre kommunikasjonen, styrke selvtilliten og oppmuntre de unge til å motstå gruppepress. Det er taktisk fornuftig å tenke bredspektrede strategier rettet mot enkeltindivider, hele jevnaldergruppen, foreldre, skoler og mediene. Skolemiljø Trygge og gode skolemiljøer blir av flere ansett som viktig i det generelt forebyggende arbeidet. Erling Roland ved Senter for Atferdsforskning mener at nøkkelen er å skape et trygt læringsmiljø og øke lærernes kompetanse til å takle utfordringer for elevene. Flere britiske og norske undersøkelser viser at atferdsproblemer reduseres kraftig når læreren er en god leder og viser omsorg for den enkelte. Sentrale myndigheter sier at et godt læringsmiljø er viktig for å fremme både den faglige, personlige og sosiale utviklingen hos elevene. Sammenhengen mellom elevenes trivsel på skolen og deres helsevaner er også godt dokumentert. Oddrun Samdal ved Hemilsenteret, Universitetet i Bergen, har undersøkt dette i sin doktoravhandling. Et godt forhold til medelevene er den faktoren i skolemiljøet som har mest å si for elevenes generelle livskvalitet. Resultatene viser at elever som føler at de har påvirkning på egen skolehverdag, og som opplever støtte fra lærere og medelever, trives bedre på skolen, oppnår bedre resultater, røyker mindre og drikker mindre alkohol enn andre. Derfor er det viktig å arbeide med samhandling, relasjoner og trygghet. Thomas Nordahl undersøker i sin forskning sammenhengen mellom problematferd og de kontekstuelle betingelsene i skolen. Konteksten er her gitt en vid forståelse. Det dreier seg om undervisningen, regler, medbestemmelse, relasjoner mellom ulike aktører og skolemiljøet. Skolen er selvsagt en undervisningsarena, men Nordahl peker på at skolen ser ut til å være minst like mye en sosial arena, der fellesskap, tilhørighet og samspill med jevnaldrende synes å være viktige verdier i elevenes skolehverdag. På den sosiale arenaen trenger elevene hjelp og veiledning for å mestre det sosiale spillet mellom jevnaldrende. Nordahl peker avslutningsvis i sin doktoravhandling på verdien av at elever kan få oppleve seg verdsatt, kan møte engasjerte lærere og selv delta aktivt i meningsskapende læringsaktiviteter. Helsefremmende skoler Prosjektet «Helsefremmende skoler» (Health-promoting Schools) i regi av WHO har interessante innfallsvinkler til det forebyggende helsearbeidet. Her er de sentrale stikkordene elevinvolvering, elevmedbestemmelse og elevansvar. Målet er å utvikle handlingskompetanse, dvs. øke de unges handlekraft i aktuelle situasjoner. Helse må ikke bare defineres som fravær av sykdom. Definisjonen må innbefatte både livsstil og levevilkår. Spesielt har «Forskningscenter for Miljø- og Sundhedsundervisning» ved Danmarks Lærerhøjskole arbeidet mye med dette. Slik tenkning må knyttes til prosjektarbeid og bruk av lokalsamfunnet. Hvis elevene gis reell innflytelse, vil de i høyere grad velge å arbeide med forhold som har betydning for deres virkelighet også i et endringsperspektiv. Pedagogisk sett vil en undervisning med høy grad av autentisitet bygge opp elevenes handlingskompetanse på en kvalitativt annerledes måte enn mer tradisjonell undervisning, der en «spiller» eller «leker» virkelighet. 20

DMV og rusforebyggende perspektiv

DMV og rusforebyggende perspektiv DMV og rusforebyggende perspektiv Her følger en synliggjøring av det rusforebyggende perspektivet i opplæringsprogrammet DET ER MITT VALG. Det trekkes fram aktuelle eksempler og tekstutdrag fra store deler

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Hvordan markedsføre Det er mitt valg Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1 UB-året Helse og sosialfag Norsk* Matte Etablering Introduksjon Yrkesutøving Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne drøfte

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

DET ER MITT VALG. DET ER MITT VALG er en del av Lions Norge

DET ER MITT VALG. DET ER MITT VALG er en del av Lions Norge DET ER MITT VALG Et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. er en del av Lions Norge Den tøffe hverdagen

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer