ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Stab

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Stab Mulighetenes Enebakk Akershus fylkeskommune Deres dato: Deres ref.: 2016/20182 Vår ref.: 2014/372/JENLAN2 Arkivkode: 124 Dato: Innspill til handlingsprogram for samferdsel Nye veier (strekningsvise investeringer)/nye prosjekter Regional plan for areal og transport Hvis det i framtiden skal planlegges for at pendlere fra Ytre Enebakk skal ta buss til Ski og tog videre derfra må utbedring av fv. 154 være en forutsetning for å få til dette. Dette vil i så fall kunne bidra til at dette blir en transportløsning som bidrar til enklere kollektivreiser (T1, T2 og T4). Enebakk kommune ønsker at følgende veistrekninger skal tas med i handlingsprogrammet Fv. 120 gjennom Enebakk Fv. 120 gjennom Enebakk har mange utfordringer. Veiens standard er ikke tilfredsstillende hva gjelder vertikal- og horisontalkurvatur, veibredde, bredde på skulder, sidekanter og grøfter. Flere steder langs strekningen er det kort avstand til sidehindre, som fjell i dagen og vegetasjon. I kombinasjon med vanskelig kurvatur både horisontalt og vertikalt, gir dette dårlige siktforhold. Veien betjener mye lokaltrafikk i form av biler, syklister, gående, landbruksmaskiner og er gjennomfartsåren for tyngre kjøretøyer. Fartsgrensen er opp til 80km/t. Veien har i dag flere steder tendens til utglidning i ytterkant. Trafikkmengden er økende på grunn av nybygging av bolig- og næringsområder i Enebakk og omegn, samt at det forventes en generell økning i forhold til tverrforbindelsen mellom E6 og E 18. Dagens standard på veien er ikke tilfredsstillende i forhold til belastningen. Den økende trafikkmengden, uoversiktlige strekninger og dårlig veistandard generelt, medfører et stort behov for oppgradering av hele veistrekningen. Det er en strekning på fv. 120 som ønskes utbedret relativt raskt, og som kan utføres i sammenheng med bygging av gang/sykkelvei på strekningen Holt-Krona. Det er to ulike tiltak som bør utføres på denne strekningen: Utbedring av kurve fylling ved Bolseth På fv. 120 sør for Kronafeltet, er det en relativ krapp venstrekurve. Utenfor veiarealet er det en fylling inn mot veien. Fyllingen hindrer siktforholdene, og anses trafikkfarlig. Det er planlagt gangfelt rett etter fyllingen i forbindelse med opparbeidelse av gang- og sykkelvei på strekningen Krona - Holt. Det Postadresse: Prestegårdsveien ENEBAKK Besøksadresse: Prestegårdsveien ENEBAKK Organisasjonsnr.: Internett: E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Telefon: Telefaks:

2 side 2 ønskes gjort tiltak for å bedre siktforholdene. Dette kan gjøres enten ved å få en slakere kurve på fylkesveien, eller redusere fyllingshøyden. Utbedring av vertikal kurvatur mellom Krona - Holt På fv. 120 mellom Krona og Holt har veien en vertikalkurvatur som gjør at siktforholdene blir vanskelige. Dette medfører at bilister mister oversikt på motgående trafikk. Strekningen er relativt lang som gjør det lett for at bilister kan kjøre forbi. Her ønskes det utbedring i form av utretting av svanker/dumper samtidig med bygging av ny gang- og sykkelvei Krona - Holt. Det er flere avkjøringer til næringsområder og boliger langs strekningen. Det har vært flere uhell med store konsekvenser her, bla. en dødsulykke mellom bil og motorsykkel. Fv. 154 i Enebakk Dette er del av hovedveien mellom Ski og Ytre Enebakk. Hvis målet er at pendlere fra Ytre Enebakk, som skal til Oslo i fremtiden skal ta tog fra Ski stasjon, slik regionale myndigheter legger opp til, må denne veien rustes opp betydelig. Det er allerede mye biltrafikk og tungtransport på fv. 154 og det forventes at dette vil øke i årene fremover. Strekningen er mørk og det mangler veilys. Krappe kurver bør rettes ut, veien bør bredde utvides samt at det stedvis er store stigninger som gjør at strekningen er utfordrende spesielt på vinterstid. I tillegg forekommer det elementer som tåke og ville dyr som forverrer situasjonen ytterligere. 2. Gang- og sykkelveier, nye prosjekter/prosjekter som videreføres i Regional plan for areal og transport Opparbeidelse av gang- og sykkelveier mellom tettstedene i kommunen bidrar til et helhetlig transportsystem for fotgjengere og syklister i kommunen (T1). Det bør også prioriteres gang- og sykkelveistrekninger som knytter Ytre Enebakk mot Oslo og Ski og Flateby mot Lillestrøm. Følgende ønskes tatt inn i Handlingsprogrammet i prioritert rekkefølge. Ignaveien Kåterud Strekningen er på 4,5 km og er en videreføring av gang og sykkelveien fra Stranda skole Kåterud. Strekningen starter ved Kirkebygda barneskole/enebakk ungdomsskole, og er således en viktig skolevei. Den vil gi en sammenhengende gang og sykkelvei fra Flateby til Kirkebygda. Den sammenhengende sykkelveien vil bidra til at elever og ansatte/innbyggere kan sykle fra tettstedet Flateby til ungdomsskolen, Enebakkhallen og til Enebakk rådhus m.m. Strekningen er ca. 10 km fra Flateby og det tar ca.25 minutter med sykkel. Flateby og Kirkebygda har felles idrettslag og andre felles fritidsaktiviteter. Strekningen anses også som svært trafikkfarlig. Fylkesveien er på strekningen svært svingete, med til dels høy fartsgrense og med mye tungtransport, spesielt i forbindelse med leireuttaket til Maxit Leca på Skøyen. ÅDT er ca Reguleringsplan for strekningen Kåterud Skøyenveien ble vedtatt i Det er utarbeidet et forprosjekt for en byggeplan. I forbindelse med uttak fra Maxit Leca var det rekkefølgebestemmelser for opparbeidelse av gang og sykkelveien fra Stranden skole til Skøyenveien. Siden dette ble svært høye kostnader for Leca, ble rekkefølgekravene fjernet og politikerne i kommunen fikk forståelse for at finansieringen skulle være i regi av AFK. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for strekningen Igna Skøyenveien. Langs fv. 120 forventes det økende trafikk jf. rapport fra SVRØ i forbindelse med forbedring av tverrforbindelsen mellom E6 og E18 i Østfold. Det søkes om tilskudd til detaljprosjektering, slik at en byggeplan kan godkjennes, og til planmidler for utarbeidelse av reguleringsplan for strekningen Igna Skøyenveien. Prosjektet ønskes inn i handlingsprogrammet i

3 side 3 Tangenveien - Durud Strekningen er på ca. 2 km. Anslått kostnad for gang og sykkelvei er ca. 30 millioner kroner. Enebakk kommune har utarbeidet reguleringsplan med tilskudd fra SVRØ. Planen ble 1. gangsbehandlet i 2012, og er klar for 2. gangsbehandling. SVRØ har godkjent byggeplan. Det er muligheter for at næringslivet kan være med på å finansiere deler av strekningen. Dette prosjektet ønskes inn i samferdselsplanen Svenskerud Bekkelaget Prosjektering/grunnerverv av resterende løsning for bygging av resterende trasé langs fv Reguleringsplan er vedtatt. 3. Trafikksikkerhetstiltak som anbefales tatt med i handlingsprogrammet Regional plan for areal og transport Flere av punktene vil bidra til å utvikle transportløsninger i prioriterte tettsteder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet (T2). Følgende punkter er en del av de prioriterte punkttiltakene i kommunedelplanen for trafikksikkerhet for Enebakk kommune : Gang- og sykkelvei Osloveien 630 (Braathen landskapsentreprenør) Gneisveien Atkomst fra næringsområder til bussholdeplass. Opparbeidelse av strekning langs fv. 155 ved næringsområdet på Gran. Reguleringsplan er vedtatt. Gang- og sykkelveien er allerede delvis opparbeidet. Det er innhentet tilskudd fra næringslivet i området for å få fullført opparbeidingen. Det er imidlertid nødvendig også med fylkeskommunale midler for å komme i mål innenfor rimelig tid. Bussholdeplasser - Fv. 155 Råken, fv. 327 Hammerenveien og fv. 326 Dalefjerdingen Skolene har store kostnader forbundet med at barna må ha spesialtransport, da bussholdeplassene er usikret og trafikkfarlige, (ref. opplæringsloven). Ruter vil heller ikke stoppe på busstopp som ikke avskilt fra kjørebanen (definerte) for å hente skolebarn. Dette gjelder busstopp langs fv. 155 i Råken, samt ved Hammerenveien og ved Årsrudveien. Det søkes opp midler til opprustning av bussholdeplassene. Ombygging av kryss Bjerklundsbakken/fv. 120 Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for krysset Bjerklundsbakken/fv. 120, men krysset fv. 120 / Bjerklundsbakken er ikke bygget iht. reguleringsplanen. Det er utført en trafikkanalyse på Flateby som viser at det er stor trafikk gjennom krysset og den vil øke i årene fremover grunnet boligfeltutbygging på Flateby. Krysset har i dag en svært uheldig kurvatur. Bjerklundsbakken er en bratt bakke og krapp sving til fv Det ønskes midler til opparbeidelse av krysset iht. vedtatt reguleringsplan og i samarbeid med Statens vegvesen. Undergang under fv. 120 ved Menighetshuset. Enebakk kommune arbeider med en raskere og mer trafikksikker skolevei fra bebyggelsen på Flateby til Stranden skole. Dette gjøres i en områdereguleringsplan for Flateby sentrum. Et viktig tiltak er en ny undergang under fv. 120 ved menighetshuset. Utbedring av fv Ignaveien - Hammerenveien - Dalefjerdingen Dette er et veistrekke på ca. 12 km som benyttes mye av landbruksmaskiner. Veien er i dårlig forfatning med sviktende veifundament og synlige skader hvor veien har sunket mye på flere steder, med tilhørende utglidning av rekkverk/ sikring. Det er i dagens jordbruk mye jordleie, og maskiner flyttes fra den ene gården til den andre i bygda. Levering av såkorn, gjødsel, kraftfor, diesel m.m. skjer med store lastebiler (ofte med henger) til den enkelte gård og dette krever gode veier hele året. Brua

4 side 4 ved kraftstasjonen på fv. 327 er for smal for landbruksmaskiner. Brua har en bredde på ca. 3m. mens landbruksmaskiner kan ha bredde på over 4m. Store lastebiler setter seg fast her i taket på bygningen. Brede landbruksmaskiner og høye lastebiler må kjøre rundt om Tømmerbråten, en omvei på ca. 9 km. Dette er ikke miljøvennlig. Det må tilrettelegges for møteplasser på hele veistrekningen, da det er for smalt å møtes med brede landbrukskjøretøyer, lastebiler og busser. Breddeutvidelse av brua og opprustning av veien bør tas med i Samferdselsplanen. Med vennlig hilsen Tore Hauger Kommunalsjef teknikk og samfunn Jens Langkaas kommuneplanlegger

5 Innspill fra Frogn kommune til handlingsprogram for samferdsel Frogn kommunen viser til invitasjon til kommunemøter våren 2017 og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel Innspillene vil danne grunnlag for drøfting i kontaktmøtet 21.april. Frogn kommunes innspill er disponert slik at først kommer med innspill knyttet til fv 152 og oppfølging av regional plan for areal og transport (innspill 1) Deretter har vi valgt å komme med innspill basert på ulike trafikantgrupper (innspill 2 5) 1) Håndtering av Fv 152 er en viktig oppfølging av regional areal og transportplan I Regional plan for areal og transport (RATP) er Drøbak prioritert, lokal by. Områdeplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke (byutviklingsplanen) legges snart fram for 1. gangsbehandling. Denne planen er en direkte oppfølging av RATP og tilrettelegger for å konsentrere fremtidig vekst i boliger, handel og service. Fylkesvei 152 går gjennom hele planområdet og arbeid med mobilitet er helt sentralt i planen. Kommunen planlegger for å sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken, samtidig som andre trafikantgrupper også skal sikres god tilgjengelighet. Hovedhensikten er å øke samlet transportkapasitet, og gi en robust, attraktiv og varig løsning med god kapasitet. R- atp sier følgende: Transportløsninger og kollektivknutepunkt i prioriterte vekstområder Innenfor de prioriterte vekstområdene skal vei-og gatenettet særlig tilrettelegges for gang-, sykkel og kollektivtrafikk, næringstrafikk, byutvikling med høy utnyttelse av arealene og miljø. Gang-, sykkel- og kollektivtransporttraseer prioriteres foran andre trafikantgrupper i prioriterte vekstområder. Det forventes at kommunene setter av tilstrekkelig areal til infrastruktur for kollektivtransport, syklister og fotgjengere. Kommunen følger opp disse føringene konkret gjennom planen, og vil legge fram forslag til løsninger for tverrprofil og utforming i tråd med disse prinsippene. Vi har imidlertid ikke midler til å detaljprosjektere fylkesvegen til 1. gangsbehandling. Kommunen har så langt selv stått ansvarlig for planarbeidet, med noe økonomisk bidrag fra Statens Vegvesen. I det videre arbeidet ber vi SVV om å ta en mer aktiv rolle. Kommunen ber om at Statens vegvesen følger opp planarbeidet og r atp ved å avsette planmidler til detaljprosjektering. For å sikre gjennomføring, av planen er det avgjørende at offentlige områder er avklart. Kommunen ønsker primært at detaljprosjektering kan innarbeides i planforslaget, slik at planen er detaljert nok ved endelig vedtak. Begrunnelse: Detaljprosjektering av Fv 152 slutter opp om følgende strategier i R atp: T1. Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. T2. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. T4. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport.

6 Innspill 1.1: Frogn kommunen ber Statens vegvesen følge opp RATP ved å avsette planmidler til detaljprosjektering av fv 152 Osloveien innenfor planområdet til byutviklingsplanen. Detaljprosjektering er viktig for å sikre gjennomføring av planen. 2) Gående: Trygge og attraktive skoleveier Dal skole ligger ved fv 156, og det er sykkelvei langs denne veien fram til Glenne veiskille. Fv 81, Brevikveien har middels prioritet i rapporten «trygging av skoleveier» i Akershus (Utsnitt fra planen til høyre). Frogn kommune ønsker at denne strekningen prioriteres høyere. Gjennom kommunedelplan for Nordre Frogn (planlagt vedtatt i 2017) konkretiseres målsettingen om et styrket befolkningsgrunnlag i Dal skolekrets, og et bærekraftig lokalsamfunn. Fv 81 er en viktig forbindelse som knytter sammen Dal og Brevik. På Dal ligger skole og barnehage, mens idrettsanlegg og viktige fri og rekreasjonsområder ligger nærmere Brevik. For Frogn kommune er det svært viktig at infrastrukturtiltak bygger opp under tettstedsutviklingen på Dal/Brevik og en vekst innenfra og ut også utenfor prioriterte vekstområder. Frogn kommune ber Statens vegvesen prioritere planlegging for bedre tilrettelegging for myke trafikanter langs veien. Arbeidet må koordineres med eventuelle kommunale infrastrukturtiltak som drikkevannsledning via sjøledning fra Ås til Dal skole. Gang/sykkelvei langs Osloveien er under planlegging, og reguleringsplanen legges frem til sluttbehandling i mars Realisering av prosjektet er imidlertid knyttet til Rv 23. Strekningen vil medføre at barn som i dag har rett på skoleskyss, på grunn av farlig vei, kan gå og sykle trygt til skolen. Kommunen ønsker å diskutere muligheter for en raskere realisering. Dette er både knyttet til behovet for raskt å få en trafikksikker løsning på plass. I tillegg er det behov for oppgradering av VA anlegget i området. Det er hensiktsmessig om etablering av Va kan gjøres samtidig med opparbeidelse av G/s vei. Begrunnelse: Regional ATP sier følgende om utvikling utenfor prioriterte vekstområder: Det forventes at utvikling utenfor prioriterte vekstområder begrenses til det som er tilstrekkelig for å sikre gode og stabile bomiljø, og skjer innenfor rammene av dimensjoneringsgrunnlag for vekst som er beskrevet i R3. Utvikling utenfor prioriterte vekstområder bør skje innenfor allerede etablerte byggeområder, og det bør også her legges til rette for en utvikling som bygger opp under kollektivtransport og bruk av sykkel og gange. I tillegg viser kommunen til følgende strategi fra samferdselsplanen - Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. For gang, sykkelvei langs Osloveien, viser kommunen i tillegg til følgende strategi - T.3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur.

7 Innspill 2.1 Kommunen ber om at det settes av midler til planlegging av gang/sykkelvei langs Breviksveien, fv 81. Innspill 2.2 Kommunen ønsker å drøfte en raskere realisering av regulert trasé for gang og sykkelvei langs Osloveien. 3) Syklende: Regionale sykkelruter knytter sammen Den manglende gang sykkelveien mellom Ås og Drøbak (Fugleveien Ås grense) ble ferdigstilt i fjor og har omsider gitt Drøbak en tilknytning til hoved sykkelrutene i Follo. Hele veistrekningen har fått en betydelig standardheving i prosjektet. Det ble telt syklister før etablering, og kommunen vil gjerne at SVV følger opp denne tellingen med en ny telling for å måle effekten av sykkelveien. Det er fortsatt en manglende lenke langs fv 156 på ca 1,8 km mellom Glenne og Nesodden Grense, som gjenstår for å knytte sammen Nesodden og Frogn i det regionale sykkelnettverket. Kommunen vil gjerne ha avklart hvordan denne manglende lenken er prioritert. Fra Bakker bru mangler lenke for å knytte planlagt sykkelvei langs Osloveien til Ås kommunegrense. Kommunen ønsker å diskutere hvordan en slik manglende lenke forbi Horgen bør prioriteres på sikt. En etablering av sammenhengende sykkelvei vil bidra til å styrke det regionale sykkelveinettet. Frogn kommunestyre fattet følgende verbalvedtak ved behandling av handlingsprogram Desember 2016: - Skille gående og syklende Ved nybygging og rehabilitering av gang og sykkelveier skal det alltid vurderes å skille gående og syklende Kommunen vil selv følge opp dette vedtaket ved nybygging og rehabilitering av kommunale gangsykkelveier, og ber fylkeskommunen gjøre det samme ved de fylkeskommunale gang, sykkelveiene. Det forventes forøvrig god drift og vedlikehold av gang og sykkelnett sikrer fremkommelighet hele året. Begrunnelse: Innspillene henger sammen med følgende strategier T1. Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Innspill 3.1 Kommunen ber om telling av syklister på den nye sykkelveien mellom Drøbak og Ås. Innspill 3.2 Kommunen ønsker en avklaring av hvordan sykkelvei mellom Glenne veiskille og Nesodden er prioritert. Innspill 3.3 Kommunen ønsker en vurdering av hvordan sykkelvei fra Bakker bru til Horgen bør prioriteres på sikt. Innspill 3.4 Kommunen anmoder om at det ved nybygging og rehabilitering av gang og sykkelveier vurderes om det bør skilles mellom gående og syklende.

8 4) Kollektivtrafikk: Buss, ringbuss og hva med båt? Rutetilbud: Kollektivtrafikk i Frogn er i dag ensbetydende med buss. I kommunens egne planer prioriteres det å avsette areal for å gi bussen god fremkommelighet i prioriterte vekstområder. Kommunen forutsetter en fortsatt satsning på direkte bussruter til Oslo, i tillegg er det viktig å knytte regionale prioriterte områder sammen med et godt busstilbud. Dette er i tråd med mobilitetsprogram for Akershus. Kommunen ønsker at kollektivtrafikken i større grad også skal gi et tilbud for lokale reiser. Frogn kommunestyre fattet følgende verbalvedtak ved behandling av handlingsprogram Desember 2016: - Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune behovet for en ringbuss/bybuss for betjening av folk som bor innenfor Drøbaks bygrenser. Førerløse busser: - Rådmannen går i dialog med Ruter for å undersøke muligheter til å bli en pilotkommune for kollektivtransport med utslippsfrie, førerløse transportmidler. Kommunen har hatt et oppstartsmøte med Ruter angående utslippsfrie, autonome/selvkjørende kjøretøy. Vi har også søkt om klimasatsmidler til en forundersøkelse, for å gi et kunnskapsgrunnlag om reisevaner. Kommunen har fått forståelse av at utprøving ligger et stykke fram i tid, men vi vil presisere at vi ønsker å opprettholde dialogen om disse forholdene. Det ble også fattet verbalvedtak om busstilbud til A-hus: - Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune behovet for: Oppretting av et rutenett til A-hus fra alle follokommunene Kommunen ønsker Ruters vurdering av forespørselen i dialogmøtet. Utforming av holdeplasser Flere bussholdeplasser defineres som knutepunkter i kommunen, og det trengs en generell standardheving på disse holdeplassene. Gjennomgang av holdeplassene og utforming av disse henger sammen med detaljprosjektering av fv 152, og kommunen forutsetter at det settes av midler til opprusting av holdeplassene slik at de får en likeverdig og god standard med leskur, sanntidsinformasjon og sykkelparkering. Frogn kommunestyre fattet følgende verbalvedtak ved behandling av handlingsprogram Desember 2016: - Sanntidsinformasjon: Det skal etableres sanntidsinformasjon på bussholdeplasser som fungerer som knutepunkter i kommunen. Hva med båt? Sommerbåten til Drøbak (B21) gir et tilbud for rekreasjonsreiser. Kommunen ønsker at Drøbak er med når det vurderes å utvide det ordinære båttilbudet på Oslofjorden. I mobilitetsprogrammet er båtforbindelser omtalt slik: Hurtigbåtforbindelser er i dag dyre i drift og med betydelige klimautslipp. Fornybare alternativer for hurtigbåter ligger noe fram i tid: batterielektrisk drift er utfordrende på grunn av distanse og fart, hydrogendrift ved brenselceller er uprøvd teknologi i maritim sektor, og det hefter stor usikkerhet ved kostnadstallene. Spørsmål om utvidelse av båtnettet bør imidlertid tas opp ved revisjon av ATP

9 dersom den teknologiske utviklingen tilsier at slike løsninger vil kunne bli økonomisk og klimamessig gunstig. For Frogn er det viktig at også Drøbak er med i vurderingen ved spørsmål om utvidelse av båtnettet. Frogn kommunestyre fattet følgende verbalvedtak ved behandling av handlingsprogram Desember 2016: - Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune behovet for: Påkobling på forsøksprosjektet med el-båt på fjorden Innfartsparkering. Innfartsparkeringen på Måna er nettopp ferdigstilt og med 61 plasser er dette et godt tilbud for pendlere fra Frogn. Frogn kommune ber om en evaluering av etablering av innfartsparkeringen på Måna, og at det samtidig gjøres en vurdering av hvorvidt det er behov for ytterlige arealer til innfartsparkering eller om kapasiteten nå er god. Begrunnelse: Innspillene henger sammen med følgende strategier T2. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. T4. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Innspill 4.1: Frogn kommunen forventer en fortsatt satsning på direkte bussruter til Oslo, i tillegg til at regionale prioriterte områder sammen med et godt busstilbud. Innspill 4.2 Frogn kommunen ber om vurdering/drøfting av følgende vedtak: Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune behovet for en ringbuss/bybuss for betjening av folk som bor innenfor Drøbaks bygrenser. Rådmannen går i dialog med Ruter for å undersøke muligheter til å bli en pilotkommune for kollektivtransport med utslippsfrie, førerløse transportmidler. Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune behovet for oppretting av et rutenett til A hus fra alle follokommunene. Det skal etableres sanntidsinformasjon på bussholdeplasser som fungerer som knutepunkter i kommunen. Frogn kommune tar opp med Ruter/Akershus Fylkeskommune påkobling til forsøksprosjektet med el båt på fjorden. Innspill 4.3: Frogn kommune ber om en evaluering av etablert innfartsparkering og vurdering av behov for ytterligere plasser. 5) Gods/ varetransport Frogn kommune venter fortsatt på en endelig avklaring av valget mellom bru eller tunnel for kryssing av Oslofjorden. Denne avgjørelsen vil få stor betydning for framtidig areal og transportutvikling i Frogn. Innspill 5.1 Frogn kommune ber om en snarlig avklaring av valget for kryssing av Oslofjorden gjennom nasjonal transportplan. 6) Fylkesveiene Statens vegvesen har nylig varslet oppstart av planarbeid for fv 156 mellom Bråtan og Tusse. Målet med ny veg er å øke trafikksikkerheten, samt en mer forutsigbar trafikkavvikling enn dagens veg, som særlig vinterstid har dårlig fremkommelighet og som med jevne mellomrom er stengt. Dette er en

10 utfordring for varetransport og beredskap/utrykning. Standardheving er ventet å medføre økt vegtrafikk til og fra Nesodden. Det er viktig at ulempene ved økt vegtrafikk kompenseres gjennom avbøtende tiltak. Kommunen er planmyndighet og vil gjennom behandling av planprogram og etter hvert reguleringsplan ha mulighet for selv å sikre viktige hensyn. Vi ber om at planarbeidet vil følges opp med midler til gjennomføring. For øvrig forventer vi at foreslått framdrift for planarbeidet overholdes, og at trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper ivaretas slik det er forutsatt i planprogrammet. Ny vei fra Tusse til riksvei 23 vil gi økt trafikk på strekningen. Kommunen ser det derfor som nødvendig at det vurderes om det er behov for gang/sykkelvei fra Tusse til Dal, eller andre tiltak for å sikre myke trafikanter. Oppgradering av fv 152 Måna Gislerud ligger inne i handlingsprogrammet fra Kommunen ser fram til realiseringen av denne viktige forbindelsen. Begrunnelse: Oppgradering av fylkesveiene henger sammen med følgende strategi: T3: Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. I tillegg er følgende strategi fra samferdselsplanen svært relevant: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet og kritiske hendelser Innspill 6.1 Frogn kommune ber om at det settes av midler til realisering av fv 156 Bråtan Tusse. I tillegg forventer vi at planarbeidet følger foreslått framdrift, og at trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper ivaretas. Innspill 6.2 Frogn kommunen forventer at veganlegget Ottarsrud Måna etableres, slik det er forutsatt i handlingsprogram for samferdsel. Til kontaktmøtet stiller følgende fra kommunen: Haktor Slåke, ordfører i Frogn Kommune Randi Tornås, Kommunalsjef Otto Schacht, enhetsleder miljø, idrett og kommunalteknikk Mari Magnus, avdelingsleder plan og utvikling Vi ser fram til et godt møte 21. april.

11

12 Nesodden kommune Infrastruktur og vannmiljø Liv Maren Bjørnstad Deres ref: 2016/ /164542/2016 EMNE N00 Vår ref: Arkivkode: Dato: 13/ / Innspill til handlingsplan for samferdsel Viser til brev fra Statens vegvesen datert hvor det bes om innspill til handlingsprogram for samferdsel Nesoddtangen er prioritert tettsted i RP-ATP. Det er 18 km fra Nesoddtangen brygge til kommunens grense mot Frogn, og langt til sentrum for mange. For å oppnå målene, og tilby et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport, er det viktig med gode sykkel- og gangforbindelser og trafikksikre løsninger også utenfor sentrumsområdet. De mindre tettstedene må knyttes sammen, slik at butikker, fritidsaktiviteter, skole og barnehager i lokalmiljøet er tilgjengelig uten bil. For å senke biltrafikken i sentrum, for å få fler til å kjøre kollektivt og for å forhindre at pendlerne kjører bil til Tangen for så å ta båten videre, eller kjører til Oslo fremfor ta båten, er det viktig å sørge for gode sykkel- og bussforbindelser og innfartsparkering for bil og sykkel. Innfartsparkeringskapasiteten på vestsiden er sprengt og i boligområdene på Nesoddtangen er fremmedparkering et stort og økende problem. Det er i ferd med å bli et godt utbygd gang- og sykkelveinett på østsiden, og vi er svært positive til det arbeidet som er gjort på denne siden. Her er det også kapasitet på innfartsparkeringene. På vestsiden er det manglende tilbud til myke trafikanter. Over 1/3 av kommunens innbyggere bor utenfor Tangen sentrum, de fleste bor på vestsiden. For disse er det ingen, eller svært begrenset tilbud til gående og syklende. RP-ATP legger opp til at utbygging av leiligheter skjer i de prioriterte tettstedene, og at dette fører til at det dermed «( ) frigjøres eneboliger og småhus for barnefamilier, og eksisterende skoler og barnehager får påfyll av flere barn» (RP-ATP, s. 23). Da er det særlig viktig at skoleveiene sikres. Vi håper at Akershus fylkeskommune følger opp 10-årsplanen for Trygging av skoleveier. Nesodden kommune har startet arbeidet med parkeringsnorm, parkeringsstrategi og sykkelstrategi. Forventet ferdigstillelse er våren Adresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 123 Telefaks: Org.nr.: NESODDTANGEN E-post: postmottak@nesodden.kommune.no

13 Prioriterte strekninger/prosjekter langs fylkesveinettet Innspillet inneholder områder/prosjekter hvor vi ønsker bidrag fra Akershus fylkeskommune. Den videre fremstillingen inneholder navn på parsell/område, henvisning til vedlagt kart, planstatus og henvisning til strategi i Samferdselsplanen. Prioriteringen av samferdselsprosjekter har også sammenheng med handlingsplanen til Trafikksikkerhetsplanen for Nesodden kommune og rapport «Trygging av skoleveger i Akershus (2014)». 1. Prioritet Strekning/område Vegnr. Henv. kart Lengde Planstatus Strategi iht. Samferdselsplan Bråtenveien- Holenveien Holenveien- Toveien Fv A Ca. 450 m Under T1, 7 regulering Fv A Ca m Uregulert T1, 7 Strekningen Bråtenveien-Holenveien og Holenveien og frem til Blekslitjern er skolevei. Fjellstrand skole er den skolen på Nesodden som er dårligst tilrettelagt for gåing og sykling. Resultatet av reisevaneundersøkelse foretatt i 2015, viser at selv om 94,5% av barna bor 4 km eller nærmere skolen, blir 45,2% alltid/ofte kjørt til skolen, 24,7% kjører noen ganger. 49,3% oppgir farlig skolevei som årsak. Elevtallet på Fjellstrand skole antas å øke fra 137 elever i 2015, til 220 i I rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» har hele strekningen prioritet 4. I skisseprosjektet fra 2016 konkluderes det med at prosjektet bør avsluttes ved innkjøring til Bleksli vannverk, da Fjellstrandbarna ikke sogner til Alværn ungdomsskole. Fjellstrand har en sterk tilhørighet til Alværn som kun ligger 3 km unna og som tilbyr en rekke fritidsaktiviteter. Hele strekningen har derfor høy prioritet for Nesodden kommune. Nesodden kommune er i gang med å detaljregulere strekningen Bråtenveien-Holenveien. 1. Prioritet Strekning/område Vegnr. Henv. kart Lengde Planstatus Strategi iht. Samferdselsplan Skogheimkrysset Fv Igangsatt regulering T1, 7 I og nær Skogheimkrysset er det flere utrygge krysningspunkter for fotgjengere. Gangveiene er fragmentert/punktert grunnet innkjøring til parkeringsplasser, snuplass for buss etc. Situasjonen for fotgjengere er uoversiktlig flere steder.

14 Nesodden kommune har igangsatt regulering av Skogheimkrysset i forbindelse med Fagerstrand områdeplan. 2. prioritet Strekning/område Vegnr. Henv. kart Lengde Planstatus Strategi iht. Samferdselsplan Innfartsparkering Flaskebekk Fv Regulert T1, Oppgradering og omorganisering av Flaskebekk innfartsparkering. Midler til byggeplan/prosjektering. Parkeringsplassen har store utfordringer med overvann, og plassen står delvis under vann i perioder med nedbør. Prosjektet står i handlingsplan for samferdsel i Akershus Prioritet Strekning/område Vegnr. Henv. kart Lengde Planstatus Strategi iht. Samferdselsplan Skoklefald - Granholt Fv Uregulert T1,T2, 7 Strekningen har flere farlige inn- og utkjøringer. Den største utfordringen er knyttet til Oksvalkrysset. Krysset er underdimensjonert i forhold til dagens belastning, og konfliktnivået mellom kjørende og gående er høyt. Strekningen og krysset vil inngå i mulighetsstudie for Oksval/Ursvik i regi av Nesodden kommune. Planlagt oppstart er våren Med hilsen Helga Trømborg fagleder Elektronisk signert

15 Vedlegg: Kart, prioriterte områder 2017

16 Akershus Fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: Saksbeh.: ALT Q Saksnr.: 16/ Svar - Invitasjon til kommunemøter våren 2017 og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel Oppegård kommune - innspill til kontaktmøte med fylkeskommunen 7.april kl Vi viser til invitasjon til kommunemøter våren 2017 og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel Våre innspill nedenfor er sortert etter de fem strategiene i Samferdselsplanen og RP-ATP. T1 Helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Innfartsparkering Oppegård kommune har hatt diskusjoner både med Bane Nor og Statens vegvesen om innfartsparkering. Oppegård kommune er i en særstilling ved at hovedtyngden av befolkningen bor innenfor m fra en jernbanestasjon. Fylkeskommunens strategi for innfartsparkering oppfattes som noe generell, og vi har behov for å få tydeliggjort de regionale føringene. Fylkeskommunen har avsatt 1 mill kroner til sykkelhotell på Kolbotn stasjon i sitt handlingsprogram for samferdsel Kommunen er tildelt kr fra Klimasats til bygging av sykkelhotellet. Oppegård kommune er svært glad for bevilgningen, og ser frem til et godt samarbeid med Bane Nor om gjennomføring. Oppegård kommune har også søkt om kr fra programmet «Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk» til sykkelhotell på Rosenholm. Pr venter vi fortsatt på svar på denne søknaden. Skolelokalisering I områdeplan for Kolbotn legges det til rette for utvidelse av Kolbotn skole, samt utvidelse og bygging av nye kommunale barnehager som vil med svært god tilknytning både til kollektivstopp og Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Organisasjonsnr.: postmottak@oppegard.kommune.no Postboks 510 Rådhuset Kolbotn Kolbotnveien 30

17 gang-og sykkelveisystemet. I planen legges det også til rette flere arealer i sentrum for offentligprivat tjenesteyting. Kommunen vurderer blant annet lokalisering av en kommunal svømmehall i sentrum. Oppegård kommune ønsker også å vise til at det i planen kan være rom for å lokalisere fylkeskommunale eller statlige undervisningsinstitusjoner på Kolbotn. Dagens Roald Amundsen videregående skole er ikke spesielt godt lokalisert med tanke på kollektivdekning. Regionalt sykkelveinett I behandlingen av Handlingsprogram for ble det her i Kommunestyret gjort følgende vedtak: «Det har de siste årene vært økt trafikk på gang-og sykkelveien ved rv 152 gjennom kommunen. Det søkes samarbeid med Akershus fk om en løsning der gående og syklende trafikk er separert, f.eks. mer utfylling av grøft mellom vei og gangvei i tettbygde strøk» I forbindelse med kommunereformen er det inngått en avtale mellom Oppegård og Ski om å danne Nordre Follo kommune. I pkt. 7 Samfunnsutvikling i denne avtalen står det: «Kommunen vil ha et helhetlig perspektiv på areal- og transportutvikling. Innbyggere og næringsliv skal gis gode muligheter for kollektivtilbud. Kommunen skal være pådriver for gode og miljøvennlige transportløsninger og oppgradering av fylkesveiene. Sammenhengende gang- og sykkelveier gjennom hele kommunen med sykkelekspressvei fra Ski via Kolbotn skal prioriteres.» Akershus fylkeskommune har bedt Statens vegvesen, region øst om å utarbeide en analyse av potensialet for økt sykling i Akershus. Rapporten forelå rett før jul. Den oppsummerer strekningen Skiveien på denne måten: «Ruta følger fv. 152 Skiveien nesten hele strekningen. ÅDT varierer fra i overkant av Ruta ligger i rød støysone. Fartsgrensene er i hovedsak 50 og noe 60 km/t, mens ti prosent går i 40-sone. Dette er en veg som krever separat infrastruktur for syklister. Dette er det i dag i form av gang- og sykkelveg. I GK analysene ser vi derfor at nesten hele belastningen ved reisen utgjøres av reisetiden. Dagens infrastruktur oppleves trolig som trygg. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om den oppleves som effektiv. Grunnet lite grønt, mye trafikk og støy oppleves trolig ikke ruta som spesielt attraktiv på andre måter. For å forbedre effektiviteten på ruta er en mulighet å lage høystandard sykkelinfrastruktur. Dersom den skal gjøres attraktiv på andre måter, må ruta enten flyttes bort fra riksvegen eller det må gjøres andre type tiltak trafikkreduserende tiltak rettet mot bil. Fv. 152 Skiveien ligger (relativt) nærme både E18 og E6, og det kan vurderes om det er mulig og hensiktsmessig å flytte biltrafikk over på disse vegene.

18 Gamle Mossevei, vest for denne ruta, har en del fritidssyklister/ treningssyklister. Denne ruta kan være et alternativ for noen reiserelasjoner, men ligger lengre unna viktige målpunkt.» Oppegård kommune ber om at disse vedtakene følges opp i arbeidet med de regionale sykkelrutene. Oppegård kommune har nå en relativt god sammenhengende sykkelvei i sykkelrute 152 inn til Oslo. Med en forestående 1. gangs behandling av gang-og sykkelvei fra Stenfelt til Greverud vil strekningen bedres. Det vil da gjenstå en kort strekning ved Solbråtan stasjon som ikke er fullverdig gang-og sykkelvei. Oppegård kommune vil oppfordre fylkeskommunen til å jobbe aktivt med koblingen av sykkelveiene i Akershus til sykkelveiene i Oslo. På rute 152 mangler det en god kobling ved Hvervenbukta på Oslo-siden. Vi mener dette er et viktig tiltak fylkeskommunen bør prioritere. Gamle Mossevei Viser til referat fra kontaktmøte om samferdsel 6.februar 2015, pkt. 3 Gamle Mossevei. På oppfordring fra SVV sendte vi inn forslag til tiltak på Gml. Mossevei til Vegdirektoratets pilotprosjekt for sykkel i 2016: - Oppmerking av 1,5meter brede skuldre, primært med en termoplasttype som ikke blir glatt ved regnvær - Nedsetting av hastighet til 50 km/t på hele strekningen og gjennomsnittsmålinger på de strekningene som er mest utsatt for høy hastighet. - Andre fartsreduserende tiltak, som fartsdumper for biler - Bom sør for avkjøring til Svartskog for å hindre gjennomkjøring. Bommen kan betjenes av rutebuss. Den kan også være åpen i vintersesongen når tettheten av syklister reduseres, og mellom f.eks. kl.21 og kl.07 hele året - Skilt som viser anbefalt avstand til syklist ved forbikjøring Vegdirektoratet har pr ikke fattet beslutning om hvilke av de 36 søknadene de vil gå videre med. Oppegård kommune har heller ikke hørt noe fra Statens vegvesen, jfr. nevnte referat. Gamle Mossevei er en viktig sykkelforbindelse, for både jobb-, trenings, - og tursyklister. Det er også svært mange som bruker strekningen til rulleskitrening. Med et forestående salg av Tyrigrava til motormiljøet er det viktig å få på plass tiltak for å unngå konflikter mellom brukerne. Oppegård kommune ber om at arbeidet med tiltak på Gamle Mossevei prioriteres. T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkel kollektivreiser og bykvalitet Skiveien i områderegulering for Kolbotn Områdereguleringen for Kolbotn har som en sentral målsetting å bygge opp om et funksjonelt kollektivknutepunkt og gi prioritet for sykkel, gange og kollektivtransport. Framkommelighet for

19 disse gruppene i Skiveien inn mot ny stasjon blir helt sentralt for å nå nasjonale mål om at veksten i trafikk skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Statens vegvesen la inn innsigelse til planen ved offentlig ettersyn. Det pågår en dialog med vegvesenet for å løse de problemstillingene vegvesenet har reist i sin innsigelse. Løsningen innebærer blant annet et rekkefølgekrav om detaljregulering av veianlegget før områder tilliggende byggeområder detaljreguleres. I planforslaget bygges Skiveien om for å gi bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtrafikken. Oppegård kommune mener områdeplanen følger opp fylkeskommunens strategier for samferdsel på en god måte. Løsningen er sentral for å få til en videre fortetting og sentrumsutvikling på Kolbotn. Planforslaget forlater kommuneplanens svært kostnadskrevende rekkefølgekrav om bygging av «Kolbotnringen». For å komme videre mot målet om god fremkommelighet for de nevnte grupper ber vi om at det settes av planmidler til detaljregulering av Skiveien gjennom Kolbotn, og at Skiveien prioriteres for gjennomføring. Sykkelbyordningen Oppegård kommune er sykkelkommune. De seneste årene har vi gjort en rekke mindre tiltak som i sum nå har bedret forholdene for syklistene i kommunen. Tiltakene er 50 % finansiert gjennom sykkelbymidler. Sykkelbyavtalen løper ut Oppegård kommune ber om signaler om hvorvidt sykkelbyordningen vil bli videreført. Finansieringsordningen og den faglige støtten i SVV har vært viktig for at vi har fått til de tiltakene vi har fått gjennomført. Sønsterudveien For en tid tilbake startet Statens vegvesen opp reguleringsplanarbeid for Sønsterudveien på strekningen Kongeveien- Skiveien. På grunn av utfordringer med kryssene i Valhallaveien og Kongeveien ble planavgrensningen etterhvert redusert for å forenkle planarbeidet. Gode kryssløsninger er avhengig av naboeiendommer, og på det tidspunktet var det ikke aktivitet på plansiden på disse eiendommene. Det har også vært stille rundt planen de siste årene, og vårt inntrykk er at Statens vegvesen har lagt planarbeidet i bero på ubestemt tid. I den seneste tiden kommet til nye forhold som vi mener aktualiserer planarbeidet: - Det er bevegelse på plansiden på tilliggende eiendommer slik at det går an å se på gode kryssløsninger ved Landerudsenteret. - Bygging av Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Kongeveien -Sønsterudveien vil være en av beredskapsveiene, og kommunen mener det er svært viktig at spesielt kryssløsninger gjennomgås og forbedres for ikke å skape farlige situasjoner ved øvelser og utrykninger - Det er sendt inn og varslet innsending av planinitiativ for tre boligutbygginger/fortettingsprosjekter langs Sønsterudveien. Dette gir en mulighet til å få

20 regulert og bygget deler av evt. sykkelvei med fortau i forbindelse med utvikling på disse eiendommene. - Oppegård kommune har besluttet å investere store summer i nye idrettsanlegg på Sofiemyr. Idrettsanleggene vil ha adkomst fra Kongeveien. Det må i denne sammenheng vurderes om det er behov for å øke kapasiteten for gående og syklende langs Sønsterudveien. En god og trygg gang-og sykkelforbindelse opp til Sofiemyr er viktig for å nå målet i Kolbotnplanen om en klimanøytral utvikling. Oppegård kommune ber om at reguleringsplanarbeid for Sønsterudveien på strekningen Skiveien Kongeveien blir prioritert. T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur Nytt kryss fra E18 til Svartskog Ved behandling av Handlingsprogram vedtok kommunestyret : 4. Planoversikten i kapittel 4 legges til grunn for prioritering av planoppgaver i perioden med følgende justeringer: b) Ny av- og påkjøring fra Roald Amundsens vei E18 antas sluttført i I e-post redegjør Statens vegvesen v/ Karin Andersen for sitt syn på planlegging av nytt kryss og de forhold som da må utredes. I e-posten går det frem at det ikke er satt av planleggingsmidler eller investeringsmidler til et slikt tiltak og at dette er et prosjekt det ikke er aktuelt å gjennomføre med statlige midler i nærmeste fremtid. Et nytt kryss fra E18 til Svartskog vil kunne avlaste Gamle Mossevei og dermed løse noen av de utfordringer en der har. Et nytt kryss kombinert med innfartsparkering til buss vil også kunne knytte Svartskog til et effektivt ekspressbuss-tilbud. Det er Oppegård kommunes syn at et nytt kryss vil være med på å oppfylle fylkeskommunale strategier (T1 og T2). Vi ber derfor om at det avsettes midler til planlegging og gjennomføring av krysset. Drift og vedlikehold Oppegård kommune er svært glade for at SVV har reasfaltert store deler av gang-og sykkelveien langs Fv. 152 i 2016 og etablert et busstopp mellom Myrvoll og Greverud. Med tilskudd fra sykkelbysamarbeidet er vi nå så å si ajour med vedlikeholdsetterslepet vi har hatt på vårt eget lokale sykkelveinett. Dårlig kommunikasjon mellom SVV og kommunen har dessverre ført til en uheldig og forsinkende prosess i byggingen av busstoppet. Ved Greverud skal eksisterende, nå nyasfaltert gang-og sykkelvei graves opp våren 2017 for etablering av ny gang- og sykkelvei og kommunalt vann-og avløpsanlegg i forbindelse med boligutbygging der.

21 Med en bedre dialog kunne disse to hendelsene- busstopp og reasfaltering- vært løst på en bedre måte. Vi tror også det er mye å hente driftsmessig for fylkeskommunen med en tettere dialog og bedre samarbeid med kommunen. Det er nå nye folk både hos SVV og i kommunen, og vi ber fylkeskommunen oppmuntre til samhandling. Oppegård kommune ber fylkeskommunen følge opp den fylkeskommunale sykkelstrategiens mål om et godt vintervedlikehold på de fylkeskommunale gang-og sykkelveiene i handlingsprogrammet. T4 Møte veksten i kapasitetssterk kollektivtransport Områderegulering for Kolbotn legger til rette for bedre kollektivdekning i Kolbotn-området med bussmating til stasjonen. Vi ber om at Kolbotn blir prioritert når nye ruter skal planlegges slik at vi får det tilbudet vi legger til rette for i områdeplanen. T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods til sjø og jernbane, og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport Hva er status for Taraldrud døgnhvileplass? Oppegård kommune vil igjen minne om at vi er sterkt i mot byggingen av døgnhvileplass i Marka ved Taraldrud. Vi er positive til oppryddingen av alunskiferdepoet, men er sterkt kritiske til at det gjøres en byttehandel. For Oppegård og områder i bybåndet vil en forflytning av godstransport fra vei til jernbane innebære mer støy i våre tettbygde strøk dersom Østfoldbanen fortsatt skal bære hovedtyngden av godstrafikk på bane. Vi ber fylkeskommunen støtte arbeidet med løsninger som kan få godstrafikken bort fra Østfoldbanen. Møtedeltagere fra Oppegård kommune: Thomas Sjøvold, Ordfører i Oppegård Espen Dag Rydland, plansjef i Oppegård Stig Bell, planleder UTE Anna Lina Toverud, planlegger

22 Med hilsen Anne Holten Plansjef Samfunnsutvikling Anna Lina Toverud arkitekt Samfunnsutvikling Dokumentet er elektronisk signert. Kopi: Vedlegg: 0

23 Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/ Arknr.: 122 N00 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/ BESTILLING AV INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAM FOR SAMFERDSEL Forslag til vedtak: Ski kommune leverer innspill til Akershus fylkeskommune om prioritering av samferdselsprosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet slik det fremgår i saksfremlegget. Ingress/hovedbudskap: Akershus fylkeskommune har bedt Ski kommune om å komme med innspill til prioritering av prosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet for samferdsel. Innspillene vil danne grunnlag for drøfting i kontaktmøter våren Ski kommune mener utbedring av fylkesveiene i Ski sentrum er av svært høy prioritet, siden disse prosjektene vil sikre fremkommelighet for kollektivtransport og bedre forhold for gående og syklende når Follobanen åpner. For øvrig er det en rekke fylkesveier der det er behov for å etablere gang- og sykkelvei. Saksopplysninger: Ski kommune har mottatt brev fra Akershus fylkeskommune (AFK) (se vedlegg) med invitasjon til kommunemøter våren 2017, og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel AFK inviterer sammen med Statens vegvesen region øst og Ruter AS, til kontaktmøter med kommunene i Akershus våren Møtet med Ski kommune er planlagt 19. april. I forkant av møtet bes Ski kommune komme med innspill til prioritering av prosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet. Innspillene vil danne grunnlag for drøfting i møtet. Frist for å sende inn innspill er 1. februar Det må komme tydelig frem av innspillene hvordan prosjekter og prioriteringer kommunen foreslår støtter opp om strategiene i Samferdselsplan for Akershus og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus: T1. Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. T2. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. T4. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. T5. Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods til sjø og bane, og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport.

24 I tillegg har fylkeskommunen vedtatt fem tilleggsstrategier i samferdselsplanen (6-10) som berører andre ansvarsområder. I 2016 har fylkeskommunen i samarbeid med transportetatene og kommunene i Akershus utarbeidet mobilitetsanalyser for hver delregion. Disse er grunnlag for vurdering av hva kommunen ønsker å prioritere. 2 Forslag til prioriteringer Nedenfor følger forslag til prioriterte prosjekter i Ski kommune. Prosjektene bygger opp under ønsket utvikling av regionbyen Ski og av bybåndet som Langhus er en del av, med fremkommelighet for kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og gange. Det er også foreslått tiltak andre steder i kommunen med samme formål. 1. Ski sentrum med fylkesveiene 152 og 30, Kirkeveien, Jernbaneveien, Sanderveien, Åsveien og Langhusveien inn mot rundkjøring ved Ski skole. Det er avgjørende for videre planlegging av Ski sentrum at det utarbeides detaljregulering av disse så raskt som mulig. Det vil være en stor fordel om disse gatene er ferdigstilt innen Follobanen åpner i desember Det forventes stor vekst i togtrafikken, og reiser til og fra nye Ski stasjon må skje med matebusser med god fremkommelighet, i tillegg til trafikksikker gange og sykling. Prosjektene bygger opp under T1, T2, T3, T4 i Samferdselsplan for Akershus Gang- og sykkelveier, fortau og vegbelysning. Prosjektene bygger opp under T2, samt punkt 7 om å ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet i samferdselsplanen. Nr. Hva Strekning Vegnr. 1. Gang-/sykkelveg Oppegårdsveien FV31 Fra Dalstunet til Langhusveien 2. Gang-/sykkelveg Bru Fjellveien FV34 Fra dagens sykkelveg til Gjevikveien 3. Gang-/sykkelveg Skotbuveien FV27 Fra skolen til stasjonen 4. Gang-/sykkelveg Siggerudveien FV36 Fra Midtsjøvann til Jørgenrud 5. Gang-/sykkelveg Siggerudveien FV36 Fra Jørgenrud til Østre Solbergsveg 6. Gang-sykkelveg Kjeppestadveien FV30 Fra Jernbaneveien til Ski bygg 7. Fortau Oppegårdsveien FV31 Fra Nordbyveien til Austliveien (tosidig) 8. Gang-sykkelveg Oppegårdveien for øvrig FV31 9. Vegbelysning Assurdiagonalen FV32 3. Sykkel-p-anlegg ved kollektivknutepunkt, togstasjoner (Vevelstad, Langhus, Ski, Kråkstad og Skotbu) og bussholdeplasser. 4. Bedre bussforbindelse Ski Langhus Oppegård. Det er i dag ikke busstilbud mellom Langhus og Oppegård, og det er en stor mangel. Kommunene Ski og Oppegård skal slås sammen fra , og området vil planlegges i en større helhet. Det er viktig at området betjenes med et godt busstilbud. 5. Sammenhengende regionalt sykkelveinett med sykkelekspressvei Ås Ski Kolbotn Oslo 6. Sykkelveiskilting

25 3 7. FV 154 Ytre Enebakk Ski, utbedre for jevn standard på vegnettet mot knutepunkt, for bussfremkommelighet og effektivitet. Det forventes at busslinje 555 (Enebakk Ski) vil få en mye større betydning ved åpningen av Follobanen, fordi en reise med buss fra Enebakk til Ski og tog videre da vil spare minutters reisetid i forhold til dagens tilbud (Handlingsprogram for samferdsel , Fylkesmannens forslag). 8. Innfartsparkering langs hovedveiene inn mot Ski For øvrig er det viktig å nevne at Ski kommune er opptatt av oppfølgingen av KVU for Østre linje og hensettingsspor. Dette vil blant annet ha betydning for FV 30 Kjeppestadveien. Det er også behov for ny godstogforbindelse mellom Østfoldbanen og Alnabru for å fjerne godstogtransport fra tettbygde strøk på Østfoldbanen mellom Oslo og Ski. Vurdering: Det er avgjørende at samferdselsprosjekter i Ski sentrum prioriteres høyt frem mot åpningen av Follobanen i etablering av gang- og sykkelveier og fortau flere steder i kommunen vil bidra til å øke andelen gående og syklende. De foreslåtte prioriterte prosjektene vil støtte opp om strategiene i samferdselsplanen for Akershus og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser er ikke beregnet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Realisering av prioriterte prosjekter med tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange, vil ha store konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Ski kommune leverer innspill til Akershus fylkeskommune om prioritering av prosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet slik det fremgår i saksfremlegget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra Akershus fylkeskommune med invitasjon til kommunemøter våren 2017 og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel b) Samferdselsplan for Akershus c) Mobilitetsanalyse for Follo Vedlegg som ligger i saksmappen:

26 Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Per Magnar Huse (H) fremmet følgende felles forslag til endringer i prioriteringer: 1. «Til punkt 2: Nr. 6 og 7 løftes opp som punkt 2 og 3.» 2. «Punkt 4 løftes opp som punkt 3.» 3. «Nytt punkt 5: Bedre bussforbindelse på Finstad Hageby». 4 Per Magnar Huse (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 10: «Gang og sykkelvei fra Siggerud mot Langhus.» Votering: Huses forslag til endring i rekkefølgen i punkt 2, slik at nr. 6 og 7 løftes opp som punkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Huses forslag om at punkt 4 løftes opp som punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Huses forslag om nytt punkt 5 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak med de vedtatte endringene ble enstemmig vedtatt. Huses forslag til nytt punkt 10 fikk 7 stemmer (3H, 1PP, 2SP, 1Rødt) mot 3 stemmer (2AP, 1V) og vedtas. Utvalg for teknikk og miljøs vedtak: Ski kommune leverer innspill til Akershus fylkeskommune om prioritering av samferdselsprosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet slik det fremgår i saksfremlegget med tillegg av utvalgets vedtatte endringer.

27 Vestby kommune Vestby kommune Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 16/ Sjur Authen Vestby kommunes innspill til Handlingsprogram for samferdsel Vedlagt følger rådmannens innstilling til overnevnte sak. Politisk behandling vil bli ettersendt så snart den foreligger. Til møtet i april stiller kommunen med kommuneplanlegger Ragne Storsul, rådmann Sjur Authen og ordfører Tom Anders Ludvigsen. Med hilsen Sjur Authen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Innspill til handlingsprogram for samferdsel Akershus fylkeskommune Mottaker: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks144 Rådhusgata1 Telefaks Bankgiro Vestby post@vestby.kommune.no Side1 av1

28 Vestby kommune Innspill til handlingsprogram fylkeskommune for samferdsel Akershus Saksbehandler: Ragne Storsul Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet Rådmannens innstilling: Innspill til handlingsprogram for samferdsel fra Vestby er valgt ut fra størst mulig måloppnåelse av de fem utpekte strategiene, og er prioritert etter en vurdering av tiltakene opp mot strategiene. Det er lagt vekt på å velge noen få tiltak som er av stor betydning og gir stor måloppnåelse. 1. Infrastrukturtiltak i forbindelse med gjennomføring av områderegulering for Vestby sentrum. 2. Hyppigere bussavganger internt i kommunen. 3. Regionalt busstilbud mellom Vestby sentrum og Follo, særlig regionbyene Ås og Ski. 4. Regulert gang- og sykkelvei Pepperstad Skog - Vestby sentrum. 5. Helhetlig gang- og sykkelvei Hølen Vestby næringspark øst Deli Skog Vestby sentrum. 6. Forenklet gang- og sykkelvei Berg Pepperstad. 7. Trafikksikkerhetstiltak bussholdeplasser ved Deli Skog og Vestby næringspark Øst. 8. Godsterminal for jernbane med ny avkjøring fra E6 for godstransport til næringsområdet og godsterminalen. Side1 av6

29 Vestby kommune SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Alle kommunene i Akershus er invitert til kontaktmøter med Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen region øst og Ruter AS våren I forkant av møtene er kommunene bedt om å komme med innspill til prioritering av prosjekter til oppstart av planlegging i 2018 og på sikt til prioritering i handlingsprogrammet. Innspillene vil danne grunnlag for drøftingene i møtene som gjennomføres. Vestby kommune skal i drøftingsmøte den , sist av de 22 kommunene. Fristen for innspill var satt til , men Vestby kommune har fått utsatt frist til den Rådmannens innstilling ble oversendt innen fristen, og utvalgets vedtak vil bli ettersendt som grunnlag for drøftingsmøtet. Det må komme tydelig fram av innspillene hvordan prosjekter og prioriteringer kommunen foreslår støtter opp om strategiene i Samferdselsplanen og Regional plan for areal og transport (RP-ATP). Kommunene må vise i sine innspill hvordan prioriteringene som foreslås bygger opp under utviklingen av regionbyene og bybåndet samt fortetting i kommunesentra. Fremkommelighet for kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og gange er viktige satsningsområder for å oppnå ønsket utvikling. De fem strategiene i Samferdselsplanen og TP-ATP som kommunene skal vise til i sine innspill er: T1. Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. T2. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gang og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. T4. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. T5. Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods til sjø og jernbane, og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. I tillegg har fylkeskommunen vedtatt fem tilleggsstrategier i Samferdselsplanene som berører andre ansvarsområder. I 2016 utarbeidet fylkeskommunen i samarbeid med transportetatene og kommunene i Akershus mobilitetsanalyser for hver delregion. Disse er grunnlag for vurdering av hva kommunene ønsker å prioritere slik at kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Ruter sammen kan nå målene og den utviklingen som Samferdselsplanen og RP-ATP legger til grunn. De fem strategiene er virkemidler for å oppfylle tre overordnede mål: - Osloregionen skal være en bærekraftig og konkurransedyktig byregion i Europa. - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. - Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være Side2 av6

30 Vestby kommune effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. For hver av strategiene er det i samferdselsplanen utpekt hva som skal være de viktigeste prioriteringene: T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. - Videreutvikle kollektivsystemet i tråd med prinsipper i Regional ATP, og samtidig opprettholde betjening av dagens utbyggingsmønster. - Utvikle innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel for å gjøre kollektivsystemet tilgjengelig for flest mulig. - Være pådriver for et regionalt sykkelveinett som binder sammen byer og tettsteder. - Bygge opp under gange og sykkel og det ordinære kollektivsystemet når nye skoler lokaliseres. T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet - Utvikle bymessige løsninger for fylkesveier og kollektivknutepunkt i byer og tettsteder, der kollektivtransport, fotgjengere og syklister prioriteres. - Støtte opp om kommunenes arbeid med utvikling av bybånd, byer og tettsteder. Bistå med koordinering i arbeid med vei- og gateplaner og knutepunktutvikling. - Utarbeide et regionalt grunnlag for kommunenes parkeringspolitikk for bil og sykkel, som skal stimulere til arbeidsplasslokalisering nært kollektivtilbud og begrense biltrafikken i byene. T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur - Arbeide for en bedre utnyttelse av veinettet inn mot Oslo og de regionale byene gjennom trafikkstyring og prioritering av kollektiv-, miljø-, sambruks- og sykkelfelt. - Arbeide for utvikling av overordnet veinett som gir bedre fremkommelighet for kollektiv- og næringstransport, samtidig som vekst i privatbilbruk unngås. - Utvikle kunnskap om virkemidler for å stimulere til økt samkjøring. - Videreføre arbeidet med å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. - Drifte fylkesveiene på en måte som ivaretar både miljø og sikkerhet for alle trafikanter. T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport - Arbeide for avklaring og gjennomføring av de store kollektivprosjektene som er under utredning, planlegging og bygging: Follobanen, Fornebubanen, og tiltak som kommer frem i KVU for kollektivløsning Groruddalen/Lørenskog/Lillestrøm og KVU for Oslo-navet. - Arbeide for å gjennomføre kort- og langsiktige bussfremkommelighetstiltak på de viktigste riks- og fylkesveiene inn mot og gjennom Oslo og de regionale byene i Akershus. - Arbeide for kort- og langsiktige tiltak på bane der det kan utløses kapasitet i systemet. Side3 av6

31 Vestby kommune - Arbeide for økte midler til drift og investering i kollektivtransporten i hovedstadsområdet. T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport - Arbeide for at det utvikles en terminalstruktur i Osloregionen som bidrar til effektiv godslogistikk og mer gods på bane og sjø. - Arbeide for at hensynet til konsentrert by- og tettstedsutvikling vektlegges i planleggingen av godsterminalstrukturen og transportkorridorene. Mobilitetsanalysen har en generell del og en del for hver av delregionene, der alle kommunene er omtalt. For Vestby sin del er det særlig fokus på Vestby sentrum og utvikling av et livskraftig kommunesenter og videreutvikling av omkransende næringsområder. I tillegg er det en egen omtale av regionale næringsområder for industri, lager og logistikk for delregionen, der blant annet Deli Skog er utpekt som et viktig regionalt område for logistikkvirksomhet, med mulighet for fremtidig godsterminal i tilknytning til næringsområdet. Vurdering: For at innbyggere og arbeidstakere i kommunen skal oppleve at gange, sykkel og kollektiv er reelle alternativer til biltransport, kreves bedre tilrettelegging. Kommunen har lagt opp til en betydelig utbygging av både boliger og arbeidsplasser og servicetilbud i sentrum, som vil gi minst mulig behov for biltransport. Alle eksisterende boligområder i kommunen samt idrettsanlegg og arbeidsplasser som for eksempel på Deli skog og Vestby næringspark øst må også forbindes til sentrum på en slik måte at man kan velge andre reisemåter enn bil internt i kommunen. Til og fra kommunen er det ikke tilfredsstillende kollektivtilbud, og det er behov for bussforbindelse til resten av Follo. Toget går en gang i timen med halvtimesavganger i rush, og ellers går det en rushtidsbuss til Ryen. Internt i kommunen er det også behov for noe hyppigere bussavganger dersom det skal oppleves som et reelt alternativ til bilen. Gang- og sykkelvei langs Hvitstenveien (som er en fylkesvei) til Pepperstad er regulert, men ikke bygget. Dette er en strekning som må prioriteres nå når Pepperstad omsider er i ferd med å bli ferdig utbygget i løpet av få år. Bussforbindelsen til Pepperstad bør også legges om slik at den betjener de nye holdeplassene nå når barnehagen har åpnet og den nye delen av boligfeltet bygges. Gang- og sykkelvei mellom sentrum, forbi næringsparken og videre til Hølen må prioriteres. Her er det et stort potensiale for særlig mer bruk av sykkel, i tillegg til at bussholdeplass ved Asko har en trafikkfarlig løsning hvor busspassasjerer krysser veien. Her bør det vurderes en undergang eller bruløsning. Deler av strekningen mangler regulering, og det vil være en fordel om man ser på hele strekningen samlet som et prosjekt. Kryssing av Garderveien ved barnehagen sør for sentrum er uheldig, og her må det vurderes tiltak som prioriterer tryggere og bedre fremkommelighet for syklister og fotgjengere. Side4 av6

32 Vestby kommune I sentrum er det mange tiltak som ligger inne i områderegulering for Vestby sentrum som må finansieres og gjennomføres i årene framover. Dagens gangbro over jernbanestasjonen er ikke universelt utformet, og kan ikke benyttes av verken syklister, rullestolbrukere, barnevogner eller reisende med bagasje, og er utfordrende for alle som har vanskeligheter med å gå i trapper. Gjennomføring av regulert ny gang- og sykkelbro bør prioriteres høyt. Områderegulering av Vestby sentrum inneholder mange samferdselstiltak som må gjennomføres før utbygging kan skje i Vestby sentrum. Alle tiltakene må ikke gjennomføres på en gang, men det er viktig å få gjennomført omgjøring av veier til gatestruktur hvor det tilrettelegges for gange, sykkel og bussfremkommelighet framfor biltrafikk. Vestbyloopen, som er en sammenhengende gang- og sykkelforbindelse som binder hele sentrumsområdet sammen, må gjennomføres for at intensjonen med områdereguleringen skal bli oppfylt. Gang- og sykkelbro over stasjonsområdet er en del av denne. Det er også gang- og sykkelbro i sør. Jernbanen ligger som en barriere tvers gjennom sentrum, og det er derfor viktig å få på plass denne gang- og sykkelforbindelsen mellom alle delene av sentrum for å fjerne denne barrieren. Disse forbindelsene kommer i tillegg til den nye Vestbybroen med holdeplass for buss og taxi og direkte adkomst til og fra perrongene på togstasjonen. Etableringen av sykkelhotell på Vestby stasjonsområde, i tillegg til omfattende byggevirksomhet i sentrum i mange år framover, og reduksjon i fremkommelighet med bil og parkeringsmuligheter i sentrumskjernen, vil kun være effektivt dersom det samtidig blir gode og attraktive gang- og sykkelforbindelser til og fra sentrum. Det vil samtidig medføre bedre framkommelighet for buss dersom man lykkes med å redusere biltrafikken i sentrumskjernen, og det i seg selv bør også kunne gi bedre grunnlag for de eksisterende bussrutene i kommunen. Når Follotunnelen og Ski stasjon står ferdig, og dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad og Moss stasjon står ferdig, vil det gå både hyppigere tog og de vil bruke kortere tid mellom Vestby og Oslo. Det vil gjøre det mulig for langt flere å pendle med tog til og fra Vestby, men da må man samtidig legge til rette for at flest mulig ikke har behov for å kjøre bilen til og fra stasjonen, som jo ligger midt i sentrum. Potensielt over 6000 nye boliger innenfor områdeplan for Sentrum vil åpenbart bidra til det, men for alle bosatt noe lengre unna togstasjonen må kollektiv, gange og sykkel også gjøres mer attraktivt å velge enn bussen. Også tilreisende til Vestby som skal eksempelvis jobbe, handle eller besøke idrettsarenaer i kommunen bør kunne velge å ta toget, og vite at de kommer seg videre til og fra stasjonen uten bil, på dagtid som på kveldstid og i helgene. Utretting av Erikstadveien (fylkesvei) forbi Berg og gang- og sykkelveiforbindelse fra Berg til Pepperstad ligger i kommuneplanen og har gjort det siden Berg ble regulert på slutten av 1990-tallet. Området er ferdig utbygd, og det bor mange barnefamilier der. Uten gang- og sykkelveiforbindelse til Pepperstad hvor barna går i barnehage, på skole, SFO, fritidsaktiviteter og kan besøke klassekamerater, må foreldrene kjøre barna til og fra uansett hva de skal. Skolebussen til og fra Hvitsten stopper også på Berg. Denne gang- og sykkelveien vil ikke bare være et trafikksikkerhetstiltak, men vil kunne føre til langt færre bilreiser og gi mulighet for bruk av gange og sykkel for et helt boligområde som ikke har denne muligheten i dag. Arbeid med regulering av gang- og sykkelveien er ikke påbegynt, men er prioritert høyt av Vestby Side5 av6

33 Vestby kommune kommunestyre. Gang- og sykkelveien kan gjerne være en forenklet gang- og sykkelvei. Mer godstransport på sjø og jernbane vil kunne bli realisert dersom det etableres en terminalløsning på Deli med forbindelse til Moss havn. Næringsområdet på Deli og Vestby næringspark øst er stort, og kommunen planlegger å utvide området ytterligere. Her er det et betydelig potensiale å ta ut. KVU for godsterminalstruktur for Østlandet er forsinket, men avhengig av hvilken løsning som der blir anbefalt og lagt inn i NTP, bør nødvendig planarbeid startes opp så tidlig som mulig, og trafikale forhold på Gamle Mosseveg bør løses med tanke på at det vil bli langt større trafikk med tungtransport og modulvogntog til og fra næringsområdet. Egen avkjøring fra E6 til næringsområdet bør vurderes selv uten en form for terminalløsning her, men sett i forhold til den store godsmengden som håndteres her bør det sett fra kommunens side klart være en terminalløsning i forbindelse med næringsområdet på Deli skog og Vestby næringspark øst. Konklusjon: Innspill til handlingsprogram for samferdsel fra Vestby er valgt ut fra størst mulig måloppnåelse av de fem utpekte strategiene, og er prioritert etter en vurdering av tiltakene opp mot strategiene. Det er lagt vekt på å velge noen få tiltak som er av stor betydning og gir stor måloppnåelse. 9. Infrastrukturtiltak i forbindelse med gjennomføring av områderegulering for Vestby sentrum. 10.Hyppigere bussavganger internt i kommunen. 11.Regionalt busstilbud mellom Vestby sentrum og Follo, særlig regionbyene Ås og Ski. 12.Regulert gang- og sykkelvei Pepperstad Skog - Vestby sentrum. 13.Helhetlig gang- og sykkelvei Hølen Vestby næringspark øst Deli Skog Vestby sentrum. 14.Forenklet gang- og sykkelvei Berg Pepperstad. 15.Trafikksikkerhetstiltak bussholdeplasser ved Deli Skog og Vestby næringspark Øst. 16.Godsterminal for jernbane med ny avkjøring fra E6 for godstransport til næringsområdet og godsterminalen. Side6 av6

34 Ås kommune Plan og utvikling Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2016/ / Mari Olimstad Innspill til handlingsprogram for samferdsel Det vises til brev fra Akershus fylkeskommune, oversendt , med invitasjon til kommunemøter våren 2017 og bestilling av innspill til handlingsprogram for samferdsel Under følger våre innspill til handlingsprogrammet. Vi ber samtidig om å få tildelt ny møtedato, da våre representanter ikke har anledning til å møte på foreslått dato, 20. april. Ås som regional by Ås kommune er i regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus utpekt som en regional by. I de regionale byene skal 90 % av bolig og næringsveksten i kommunen lokaliseres til potensielle vekstområder sentralt i kommunen. Ås kommune utarbeider i 2017 en områdereguleringsplan for Ås sentralområde som følger opp dette målet. Planen skal legge til rette for bymessig fortetting der en stor andel av nye boenheter legges til sentrum. Som en del av planarbeidet blir ulike fortettingsstrategier utredet, og det utarbeides en vei og gateplan med mål om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det skal også utarbeides en sykkelstrategi i løpet av 2017, og tiltak fra denne vil spilles inn ved neste rullering av handlingsprogrammet. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 195 Skoleveien 1 Telefaks Bankgiro Ås post@as.kommune.no Side 1 av 7