Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 69/17 Endring av eksamensforskriften Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Saken til utdanningsutvalget, med vedlegg 2. Forslag til ny Forskrift om studier og eksamen ved UiS Hva saken gjelder: Mindre endringer og presiseringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS. Sakens bakgrunn: Universitetsdirektøren mener det er behov for å justere eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger for å tydeliggjøre hensikten bak bestemmelsene, avklare anvendelsen og sikre større grad av likebehandling. Saken ble fremmet for utdanningsutvalget 13. september Universitetsdirektørens vurdering Utdanningsutvalget vedtok å anbefale styret om å vedta «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av med de forslag til korrigeringer som fremgikk av møtet. Universitetsdirektøren finner korrigeringene som fremgikk i utdanningsutvalget nyttige. De foreslåtte endringene vil være med på å forbedre forskriften. Universitetsdirektøren anbefaler styret å vedta forslaget til ny forskrift. Forslag til vedtak: Styret vedtar endringene i «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av Forskriften trer i kraft fra 1.desember Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Heidi Fosse Mathisen og Ingrid Stokkeland seniorrådgiver rådgiver 1

2 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 29/1 7 Endringer i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Saksnr : 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag fra arbeidsgruppen av om mindre endringer og presiseringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS 2. Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av Høringsinnspill fra fakultetene og StOr, med Utdanningsdirektørens vurdering 4. Forslag til ny Forskrift om studier og eksamen ved UiS Hva saken gjelder Endring/juste ring av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Det vises i den forbindelse til sakene UU 06/16 og US 15/16. Formålet/bakgrunn Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger ble vedtatt av styret 10. mars 2016, og trå dte i kraft fra august samme år. Det har i løpet av året som har gått oppstått behov for noen endringer/justeringer i forskriften. Utdanningsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra fakultetene og Utdanningsavdelingen. Arbeids gruppen har gjennomgått innkomne problemstillinger, se vedlegg 1, hvor det også fremgår hvilke endringer/justeringer arbeidsgruppen har foreslått og begrunnelsen for dette. Det vises til vedlegg 2 for å se foreslått forskrift i sin helhet. Arbeidsgruppe n avsluttet sitt arbeid 28. juni og fremla sitt forslag til endringer/justeringer. Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene, Studentorganisasjonen og Studentombudet 28.juni Høringsfristen ble satt til 25.august Utdanningsdirektøren har mottatt høringsinnspill fra StOr og alle fakultetene, utenom HU, innen den utsatte fristen 29. august, se vedlegg 3. Høringsinnspill På bakgrunn av omfanget og innhold i de mottatte høringsuttalelsene finner utdanningsdirektøren det mest hensiktsmessig å fremstille høringsinnspillene og utdanningsdirektørens vurderinger i tabellform. 1

3 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Forslag til endring SV/HH/HV TN StOr UK Utdanningsdirektørens vurdering 1-4 nr. 4 Støtter endringen såfremt det fremgår at vektingen er «eventuell». I tillegg øns ker de at siste setning strykes uten nærmere begrunnelse. Presiserer at laboratorieøvinger kan være en del av vurderingsgrunnlaget sammen med deleksamener og arbeid/oppgaver. kommentar Støtter forslaget fra SV/HH/HV om at vektingen er «eventuell». Bemerker at lab.øvinger ikke kan være e n del av mappevurdering, men kun en del av løpende vurdering. 1-4 nr. 1 1 Foreslår at 1-4 pkt. 11 strykes, men at det tas inn i 2-10 nr. 4 at «Fakultetet kan gi utfyllende regler for gjennomføring, veiledning og levering av bachelor - og masteroppgaver». Ikke hensiktsmessig å detaljstyre veiledning i forskrift. Foreslår at «ved avleggelse» strykes fordi det anses unødvendig. Videre foreslås at omfanget bør fremgå ett felles sted for å oppnå likebehandling, og regelverket nevnes som det minst ressursk revende alternativet av forslagene. TN bemerker også at det må avklares om tredje setning mener at studentene har krav på veiledning i alle de nevnte situasjonene eller om omfanget skal angis særskilt for de nevnte situasjonene. Til slutt ber de om at det tas forbehold for eventuelle flere forsøk enn ett. Foreslår at det er «dekan selv» som fastsetter omfanget av veiledningen og ikke «fakultetet». StOr mener begrepet «dekan selv» viser tydeligere hvem som har ansvaret enn «fakultetet». Støtter delvis SVs forsl ag om å ta veiledning inn i 2-10 nr. 4. Men bestemmelsen må da være en skal - bestemmelse og ikke en kan - bestemmelse for å sikre mest mulig likebehandling. Enig med TN i at veiledningsbestemmelsen må være mer presis. 2

4 2-1 nr.2 Foreslår at det tas inn at søknaden også avgjøres av «dekan selv». 2-1 nr.4 f) Foreslår at 2-1 nr.4 f) endres til «For studenter som er tatt opp til studieprogram og får innvilget forlenget studieløp» TN mener forholdet mellom 2-1 nr.4 og 2-3 har et noe sammenhengende innhold slik endring ble foreslått. TN viser til at det er uklart hva som er vurderingstemaet og det kan virke som adgangen til end ring av utdanningsplanen er tilnærmet ubegrenset. TN viser til at studenten må først takke ja til studieplass for først etterpå sette i gang søknadsprosessen for tilpasning av utdanningsplanen. StOr mener at delegert myndighet her vil øke faren for forskjellsbehandling ved fakultetene. Ved at dekan selv avgjør søknadene vil sikre l ikebehandlingen. Når reglene fastsettes av dekan selv, må vi ha tillit til at fakultetet forholder seg til gjeldende regler. Kan ikke se at bestemmel sene er uklare. Endring av utdanningsplan etter 2-3 nr. 3 er en kan - bestemmelse, og er kun aktuell for studenter som er tatt opp til et studieprogram, jf. 2-1 nr. 4 f). 3

5 2-1 nr. 6 b) c) d) Kritiske til at det foreslås en prosesseierskap til disse opp gavene før den administrative omorganiseringen er ferdigstilt. De er enig i at det bør sendes ut et tydelig varsel om tap av studierett, men finner det unødvendig og forskriftsfeste ansvarsfordelingen. Dette bør heller utarbeides en felles rutinebeskrive lse. TN stiller seg spørrende til endringen at studieretten «kan» opphøre. TN ønsker at man først foretar individuelle vurderinger etter varsel og vedtak er utsendt. TN mener det bør stilles krav til at studentene selv for å få opprettholde en inndratt studierett via et søknads - /klagekrav. Da vil ikke UiS i forkant ha plikt til å avklare eventuell inndragelse av studieretten, før varsel og vedtak utsendes. Foreslår at en enhet får denne oppgaven uavhengig av sakstype. StOr mener at varsel bør sendes skriftlig til studenten. Det vil m inske faren for misforståelser og vil være enklere å verifisere. Støtter forslaget, men presiserer at de har gode saksbehandlingspr osedyrer internt som de forutsetter at UA baserer seg på. Minner om at bakgrunnen for forslaget er at varsel og vedtak om o pphør av studierett ikke har blitt sendt. Men er likevel enig i at hvem som sender og nærmere rutiner kan fremgå i en felles fremstilling. Da kan en også gå nærmere inn på hva som er en god nok grunn for at studieretten likevel ikke opphører. «Kan» viser til at det ikke er selvsagt at studieretten opphører selv om b), c) og d) i utgangspunktet er oppfylt, og gir vurderingsmulighet til forskjell fra «opphører» (som sto tidligere). 2-3 nr.3 Foreslår å unngå bruken av ordet «deltidsstudium». Den korrekte formuleringen vil være mulighet for forlengelse av Dispensasjonssaker for å beholde studieretten bør forbeholdes fakultetene. Dette vil gi en mer enhetlig praksis enn visst det legges til institutt selv. Vurdere å utarbeide retningslinjer. Savner eksempler på hva vurderingstemaet «særskilte tilfeller» kan omfatte. TN savner også søknads - eller dokumentasjonskrav StOr anser det som hensiktsmessig at slike regler utarbei des. Utdanningsdirektøren foreslår at den foreslåtte setningen ikke tas inn i forskriften likevel, ettersom hensikten ikke er å gi inntrykk av at adgangen til å forlenge studieløpet er vid. I 4

6 studieløp, slik som det er formulert i endringsforslaget til 2-1 nr.4 f) Foreslår at endringen strykes i sin helhet. UiS vil da unngå å bruke ressurser på å avvise søknader til deltidsstudier som ikke e ksisterer. for studenten, noe man finner ellers i forskriften. Forslår at det legges til; «, så fremt det er mulig for institu sjonen å tilrettelegge for dette. Forholdet som ligger til grunn for at søknaden må på forespørsel dokumenteres». Foreslår at det utarbeides felles retningslinjer for vurdering av slike overganger. 2-5 nr 4. kommentar TN viser til at endringen i tredje setning vil utløse økt ressursbruk. Det forutsettes at vurderingen av hva som er gjennomførbart og faglig forsvarlig må avklares for hver søknad. TN mener at formuleringene i 2. og 3.setning kan misforstås. Dette bør avklares. kommentar stedet foreslås det å utarbeide felles retningslinjer for UiS ved sli k overgang. Utdanningsdirektøren er ikke enig i TN sin problematisering av 2. og 3. setning. En student får gods krevet de studiepoeng som opprinnelig er avlagt (2. setning), men gis mulighet til å avlegge særskilt prøving for de resterende studiepoeng i et emne (3.setning). 2-6 nr.2 Støtter delvis endringsforslaget. Vektingen bør reduseres på den opprinnelige TN kan ikke se at den någjeldende bestemmelsen er strengere enn uhl. kommentar kommentar 5 Forslaget til arbeidsgruppen er kun av teknisk betydning. Det er ikke et ønske å endre bestemmelsens innhold.

7 karakteren, fordi det er det siste emnet som er mest oppdatert. 2-8 nr. 3 Foreslår at endringen strykes. Dersom det skal gis unntak for en obligatorisk aktivitet, må alternative opplegg fremgå i emnebeskrivelsen. Forslag til nytt 4-5 vedrørende krav på nytt forsøk ved arbeidskrav bør stå under 2-8 nr nr.2 Støtter ikke endringen. Myndigheten bør ligge til dekan ved det enkelte fakultet. Foreslår følgende ordlyd: «sk al nektes adgang til prøving, med mindre dekan etter søknad avgjør adgang likevel er faglig forsvarlig. Adgang til slik prøving forutsetter dokumentert gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet.» TN mener det er viktig å presisere at bestemmelsen gjeld er studenter som har gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet. TN mener endringen bør revurderes. De fleste studentsaker behandles hos det enkelte fakultet. Det kan da synes unaturlig at å fjerne dette fra en enkelt bestemmelse. kommentar kommentar Utdanningsdirektøren er enig i at det kan presiseres at et slikt unntak kun gjelder ved gyldig fravær. Videre vil utdanningsdirektøren bemerke at arbeid skravet kan kreves godkjent i etterkant av eksamen for at emnet bestås i sin helhet. Utdanningsdirektøren mener at en slik sentralisering vil være veldig viktig for studentenes forventning om likebehandling. Viser for øvrig til arbeidsgruppens begrunnelse. 2-9 nr.6 Foreslå s at man unnlater å vise til konkrete dato, men i TN er enig om at tiltak må iverksetter her, og foreslår alternativ løsning å begrense myndigheten til dekan selv eller redu sert antall saksbehandlere. kom mentar StOr foreslår å sette inn at det er «dekan selv» og ikke «fakultetet» som Utdanningsdirektøren støtter StOr sitt forslag om at også trekkfristen ved 6

8 stedet for fastsetter at «tidsfrist for både innlevering og trekk ved bachelor - og masteroppgave fastsettes av dekan/fakultetet.» skal sette en trekkfrist ved masteroppgaver på 60 poeng med kostbart arbeid. Begrunnelsen er for å sikre likebehandling. masteroppgaver på 60 studiepoeng med kostbart arbeid fastsettes av dekan selv. Det vises til at det er ulike behov for de ulike type oppgavene nr.4 Anser det fornuftig at de enkelte fakultet kan fastsette egne regler om antall forsøk. Det vises til Forskrift om opptak m.m ved UiB, 6.8(4) som eksempel på ny formulering. Videre bør bare innleverte oppgaver telle som forsøk. Støtter ikke forslaget. TN er bekymret over konsekvensene flere forsøk kan medføre, herunder i forhold ti l laboratorieøvinger, øket behov for ressurser etc. TN er også usikre på om en slik endring vil gagne studentene. TN mener det bør bli strengere krav for å forbedre karakte r en. De ser ikke at det automatisk er behov for dette, med mindre studenten ønsk er overgang til master og ikke oppfyller karakterkravene. kommentar UK ønsker å ha et eget punkt for «utøvende eksamen». I utgangspunktet bør det gis kun ett forsøk. Det å pnes generelt ikke for forbedring av karakter. Utdanningsdirektøren støtter UK sitt forslag. Videre bemerkes det at det er trekkfristen som regulerer om oppgaver regnes som forsøk eller ei. Har studenten ikke trukket seg innen fristen teller oppgaven so m et forsøk enten den leveres eller ei. Det bemerkes at det forslås å ta inn krav om søknad ved ønske om forbedring av karakter, slik at det ikke er noen automatikk i innvilgelse av nytt forsøk. Etter høringsinnspillene anses dagens antall forsøk som det mest hensiktsmessige både ifht ressurser og gjennomstrømning. TN ønsker en avklaring på hva som gjelder for studenter som ikke leverer. 7

9 2-10 nr.4 Se kommentar under punkt c) 1-4 pkt nr. 5 Finner det problematisk å forskrift sf este at dekan ved et annet fakultet enn eier av studieprogrammet kan ha mulighet til å avgjøre slike dispensasjonssøknader. Det kan hindre samarbeid om emner på tvers av fakultetene. Dekan må stå fritt til å delegere videre Tilslutt mener de at for studenter som har et reelt behov for flere forsøk bør det lages fakultetvise retningslinjer/regler. Bokstav c) bør endres slik at dette samsvarer med ordlyden i nr.7. TN ser ikke behov for å forskriftsfeste muligheten for flere forsøk dersom det gjelder et mindretall av studenter. Det er tvilsomt at dette vil løse alle utfordringene endringen medfører. Viser til vurdering under 1-4 pkt. 11. Utdanningsdirektøren finner arbeidsgruppens forslag fornuftig og praktisk. Viser til gruppens begrunnelse. 8

10 avgjørelser om e kstra forsøk utover hovedregelen nr.1 kommentar TN ber om en vurdering om «virkedager» bør defineres i forskriften. StOr mener det bør presiseres hvilken administrasjon studentene skal henvende seg. UK mener det bør presiseres at det gjelder egne regler for utøvende eksamener. Ettersom virkedag også omfatter lørdag, jf. ferieloven 5, foreslås det at ordlyden endres til «5 hverdager». Utdanningsdirektøren har forståelse for at Fakultet for utøvende kunstfag har behov for annen regulering av kontinuasjonseksamen. Utdanningsdir ektøren foreslår derfor at dekan selv kan fastsette eget regelverk for kontinuasjonseksamen ved utøvende eksamen, i ett nytt punkt nr nr.3 Støtter intensjonen og konsekvensen for endringsforslaget. Mener formuler ingen ikke hører hjemme under «ny og utsatt eksamen». Må endre til «utsatt frist for innlevering av bachelor - og masteroppgaver» - TN mene r beregning av forsøk bør avk lares med en annen ordlyd enn «et eventuelt neste forsøk». Bestemmelsen kan alternativt kobles sammen med 2-9 nr.4. Forskriften kan videre presisere at dokumentasjonen for gyldig fravær leveres «fakultetsadministrasjonen». Utdanningsdirektøren kan ikke se at en bestemmelse om trekk hører innunde r en bestemmelse om utsatt frist. Det bemerkes at «Et eventuelt neste forsøk» viser til at det ikke er sikkert at et nytt forsøk innvilges. Se kommentar under nr. 4. 9

11 se under nytt punkt nr. 5 Støtter ikke endringsforslaget. Særlige tilfeller kan gis unntak for uten at det forskriftsfestes. Det vises til regler om gyldig fravær som er fastsatt av UU nr.6 Endringsforslaget er overflødig nr. 7 Støtter intensjonen bak endringsforslaget. Mener at mappevurdering hører hjemme i en egen bestemmelse, eller under definisjonen av prøvingsformen mappevurdering. Mapp e vurdering er ikke eksamen i betydning skriftlig -, hjemme - eller muntlig eksamen. Foreslår en tillegg s etning i 1-4 nr.7: «Nærmere regler Stiller seg kritisk til endringsforslaget. Ved TN er det en tendens til at noen ønsker å begrense adgangene til kontinuasjons eksamen. Man ser likevel at det kan være enkelte tilfeller av rimelighetshensyn som bør tillates. Ber om eksempler i forskriften. StOr mener det bør fremkomme tydeligere hvem som kan innvilge ny eller utsatt eksamen. Etter høringsinnspi ll foreslår utdanningsdirektøren at dagens bestemmelse står som den er. Utdanningsdirektøren bemerker at det har vært behov for en avklaring i disse s ituasjonene. U tdanningsdirektøren finner at mappevurdering godt kan stå sammen med løpende vurdering i nr. 7, og viser for øvrig til arbeidsgruppens forslag. 10

12 2-1 1 nr. 8 - nytt punkt nr.1 og 2. for innlevering, vekting og vurdering fastsettes av dekan.» Støtter ikke formulering «dekan selv». Det vil være uprakt isk om ikke dekan skal kunne delegere avgjørelsen. Støtter ikke formuleringen «forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnl ag for ytterligere utsatt frist». Det vil medføre unødvendige og ressurskrevende konflikter mellom student og fakultet. Det vises tilslutt til at flere forhold som faller innunder gyldig fravær allerede er utenfor studentens kontroll. Forslag til ny ordlyd: «Utsatt frist på innlevering av bachelor - og masteroppgave kan søkes fakultet/dekan ved gyldig fravær. For bache loroppgaver kan det innvilges frist på inntil 2 uker og for masteroppgaver kan det Det bør fremgå at studentene må søke innen «angitte frister». TN har i dag egne regler som regul erer dette. TN ønsker å begrense vurderingen mot hverdagslige situasjoner. Det kreves at dokumentasjon fremlegges. Forslag til ny ordlyd: «Særegne forhold utenfor studentens kontroll som på forespørsel er dokumenter t, kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Slik forlenget frist kan utgjøre opptil x uker, dersom det er praktisk mulig å gjennomføre kan det unntaksvis gis forlenget frist tilsvarende varigheten av de forhold som ligger til grunn for søknaden.» kom mentarer Utdanningsdirektøren er gjort oppmerksom på at det i saker vedrørende utsatt frist ikke foreligger likebehandling. Det anses derfor nødvendig at slike søknader behandles av dekan selv. Forhold utenfor studentens kontroll foreslås endret til «For hold som institusjonen er ansvarlig for». Det var i blant annet situasjoner som opptatte laboratorier som var grunnlaget for forslaget. Dette gjelder både pkt. 1 og 2. Utdanningsdirektøren støtter ikke forslaget om at det gis ytterligere utsatt frist uto ver 2/4 uker. Utdanningsdirektøren mener at muligheten til å søke om utsatt frist løper helt frem til innleveringsdato, og kan derfor ikke se at studentene skal søke innen angitte frister. Utdanningsdirektøren er enig med SV i at lengden på utsatt fris t i pkt 2. bør stå i forhold til fraværsårsaken. 11

13 innvilges frist på inntil 4 uker. Ved behov for ytterl igere utsettelse utover ny frist kan kandidaten søke på nytt om utsatt frist.» Dette vil ikke hindre en student som har fått utsatt frist å søke om utsat t frist igjen på samme oppgave. Vedrørende pkt. 2 nevnes at lengden av utsatt frist bør stå i forhold til fraværsårsaken. 3-1 nr.2a Støtter ikke endringsforslaget. 3-2 nr.1 og 2 Foreslår følgende formulering: «Fakultetet kan arrangere ekstraordinær eksamen ved behov.» Se kommentar over Foreslår at det legges inn avkrysningsbokser i emnebeskrivelsen både hva gjelder undervisnings - og eksamensspråk. Studenten bør i utgangspunktet få lov å svare på norsk. StOr er usikre på hvordan dette påvirker forholdet bokmål/nynorsk Utdanningsdirektøren bemerker at det har vært ønskelig å presisere at det kun er i de tilfellene forskriften nevner at det skal arrangeres ekstraordinær eksamen. Det er ikke ønskelig å utvide denne adgangen. Forholdet bo kmål/nynorsk påvirkes ikke. Den tekniske utformingen vil avklares i etterkant. Studenten har ikke rett til å kreve å besvare på norsk i de 12

14 3-2 nr.3 kommentar Et institutt foreslår «eksamensoppgaven blir gitt på samme språk som undervisningsspråket,der annet ikke f remkommer av emnebeskrivelsen». Ny 3-3 nr.1 Ny 3-3 nr.6 Ser ikke behov for å forskriftsfeste intern ansvarsfordeling. Foreslår å sette en grense på 2 ukers ekstra tid på baheloroppgaver, og 4 ukers ekstra tid på masteroppgaver. 4-2 nr.3 Ser på sammenhengen til uhl 3-9 (2). Slik de forstår denne bestemmelsen betyr det at med mindre styret delegerer oppnevningen videre, så må styret selv foreta en slik oppnevning. Må være praktisk for styret å fremdeles delegere dette ansvaret. Ser at det nok er mest hensiktsmessig å samle oppgaven til samme enhet. Noen institutt ønsker likevel å selv foreta vurderingen. TN er usikre på betydningen av endri ngen. Forslag til ny ordlyd: «Det skal benyttes sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter» 4-2 nr.1 0 Ett institutt ønsker å myke opp reglene om hvem som kan kvalifiseres som ekstern sensor. StOr opplever dagens bestemmelser som tydeligere enn endringsforslaget. Ser ikke sammenheng mellom endring og begrunnelse. tilfeller det fremkommer annet i emnebeskrivelsen. Utdanningsdirektøren ser ikke at forslaget fra TN endrer innholdet i bestemmelsen. Grunnet effektivisering og ma nglende likebehandling mener Utdanningsdirektøren at det er nødvendig med en slik sentralisering. Utdanningsdirektøren viser til at det står at det kan innvilges ekstra tid «inntil» henholdsvis 1 og 2 måneder - det vil si at fakultetene står fritt til å innvilge kortere frist. Utdannin gsdirektøren bemerker at forslaget ikke var ment som en endring i bestemmelsens innhold, men en presisering. Utdanningsdirektøren er imidlertid enig i at ordlyden i nr. 3 kan endres i tråd med TN sitt forslag. Utdanningsdirektøren finner ikke holdepunkter for å endre kvalifikasjonskravene til eksterne sensorer pr i dag. 13

15 4-2 nr. 4 Faku ltetene ønsker følgende formulering: «( ) bedømmelse av bachelo r -, master - og tilsvarende selvstendig arbeid». 4-4 nr. 1 og 3 StOr ønsk er å endre «innen 3 uker» til «innen 21 kalenderdager». StOr mener presiseringen er i tråd med Kunnskapsdepartementet sin forståelse av loven. Utdanningsdirektøren kan ikke se at UiS har «tilsvarende» oppgaver på lik linje med bache lor - og masteroppgaver. Utdanningsdirektøren mener UiS må forholde seg til formuleringen i uhl. 3-9 (4). (innen 3 uker). Derfor endres heller ikke ordlyden i 4-4 nr nr.2 c) Her bør det vises til 2-8 nr.3. Det forutsettes at fakultetene har ubetinget myndighet til å avgjøre hvorvidt et nytt forsøk er praktisk mulig å gjennomføre. Tilsvarende endringsforslag bør legges inn i 4-4 nr. 3 Se høringsinnspill s. 9. Utdanningsdirektøren foreslår at det i 2-8 nr.3 tas inn en etterfølgen de setning som pålegger dekan selv å fastsette regler for arbeidskrav, hvor det blant annet fremgår antall forsøk og klageadgang. Det bør fremgå av emnebeskrivelsen hvorvidt det gis flere forsøk eller arrangeres alternative obligatoriske aktiviteter. 14

16 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Kommentarer til bestemmelser som ikke fremgikk (direkte) av høringen: SV/HH/HV Endringsforslag til 1-3 bokstav b) - foreslår at definisjonen av vurderingen bør inkludere «bestått/ikke bestått» Utdanningsdirektøren foreslår at 1-3 bokstav b) tas ut av forskriften. Videre må 4-1 skrives om til å være i tråd med uhl. 3-9 (6) og 3-10 (1). Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet 2-1 nr. 4 litra d) «For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år.» Ett institutt mener at studierettens varighet bør endres til 7 år. Dette er begrunnet med at det er urimelig at de som går 3+2 kun har denne muligheten. Det henger heller ikke sammen med at de som har 90 stp har studierett i 3 år. Utdanningsdirektøren støtter forslaget. StOr 4-4 Offentliggjøring av sensur StOr ønsker at det legges inn et nytt punkt som sier noe om konsekvenseneav brudd på sensurfristen. Utdanningsdirektøren viser til at Læringsmiljøutvalget har hatt sak om sensurfrist oppe til behandling i vår. Der ble det vedtatt at utdanningsdirektøren skal følge opp saken med halvårlige rapporter. Utdanningsdirektøren f inner det dermed pr i dag ikke hensiktsmessig å forskriftsfeste mulige konsekvenser. Fakultet for utøvende kunstfag 2-9 punkt 5 Ordlyden bør forenkles til «Kandidater ved Fakultet for utøvende kunstfag: ( )» Endringsforslaget følger navneendringen fra Institutt for musikk og dans til Fakultetet for utøvende kunstfag. Utdanningsdirektøren støtter endringsforslaget. 4-5 punkt 2. litra c) UK ønsker at man legger til kunstnerisk utø vende prestasjon i første setning. Begrunnelsen knytter seg til særtrekk ved de utøvende kunstfagene. Utdanningsdirektøren støtter endringsforslaget. Generelle betraktninger; UK utdyper videre en generell begrunnelse for deres innspill til endringene og hvordan de vil anvende den nye forskriften. De viser til at studieprogrammene med undervisning og eksamen/prøving er i stor grad organisert som prosjekt - og enkeltaktiviteter, med spesifikke tilrettelegginger for hver enkelt student. Ettersom de fleste av deres studier er bygget opp suksessivt vil det kunne bli vanskelig å løsrive enkeltemner fra helheten og behandles separat, både mht undervisning eller eksamen/prøving. Det vises også til at de innenfor rammen av studieplanen utformer egne semester- og årsplaner for den enkelte student, med mål om at studiet gjennomføre på normert tid. Organisering og koordinering av studiene og tilhørende aktiviteter har derfor en logistisk side som også gjør det vanskelig å skille ut enkeltemner. Ettersom det tildele s spesifikke ressurser pr enkelt student og ikke emne, vil det også være behov for regulering på grunnlag av kapasitet - og ressurshensynved endringer i studieplanene for deres studenter. Selve gjennomføringen av utøvende eksamener skjer ved konserter/for estillinger og utøvende aktiviteter. Dette bør spesifiseres inn i forskriften. UK viser at på denne bakgrunn er behov for presiseringer for saksbehandling og ivaretakelse av studenter på studieprogram i utøvende kunstfag. Det er i den sammenheng vist til Norges Musikkhøgskole sin eksamensforskrift (FOR ). Utdanningsdirektøren har forståelse for at UK sine studieprogram skiller seg ut fra de ordinære skole- og hjemmeeksamenene. Utdanningsdirektøren vil derfor i samarbeid med UK legge frem særlige bestemmelser for kunstfag våren Klagenemnda 5-1- Fusk-bestemmelsen 15

17 Klagenemnda oppfordrer Universitetet i Stavanger til å klargjøre, både i eksamensforskrift og offisiell informasjon, hva som regnes som fusk og hvordan man ser på selvplagier ing. Bestemmelsens bokstav b) handler om plagiering - det å bruke andres arbeid som sitt eget. Det er imidlertid ikke nevnt noe om selvplagiering. Det synes heller ikke å finnes noe informasjon om selvplagiering på universitetets nettsider. Høgskolen i Øs tfold har eksempelvis utførlig informasjon om hva som regnes som fusk og plagiering, herunder også selvplagiering. (Definert som «man presenterer eget tidligere brukt materiale (eller svært likt) som nytt». ) Utdanningsdirektøren ser at dagen s fusk bestemme lse har utelatt selvplagiering, og at dette kan skape rom for misforståelser. Utdanningsdirektøren er av den oppfatning at selvpla giering er å anse som fusk, og må derfor settes inn som eget punkt i bestemmelsen. F orslag til vedtak: Utdanningsutvalget anbefaler styret om å vedta arbeidsgruppens forslag til endringer/justeringer i F orskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av U tdanningsdirektøren. Forskriften trer i kraft fra og med 1.desember Stava nger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Ingrid Stokkeland og Heidi Fosse Mathisen Seniorrådgiver e Dokumentet er godkjent i Public

18 Forskrift om studier og eksamen ved UiS Del I. Generelle bestemmelser 1-1.Virkeområde 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. 1-2.Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. 1-3.Definisjoner a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. b) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. c) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. d) Studieprogram En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. e) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. f) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. g) Studieplan En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studieprogram. h) Fagplan

19 Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. i) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. j) Læringsplattform Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis Canvas, fronter etc. k) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. l) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 1-4.Prøvingsformer 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 3. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent (deleksamen eller arbeid/oppgaver), skal eventuell vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 5. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 6. Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. 7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom

20 dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 9. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 10. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. Del II. Før prøving 2-1.Studierett og studieprogresjon 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan selv skal fastsette regler og vilkår for slik overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang til. 3. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 4. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 7 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. f) For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget forlenget studieløp i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. 5. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 6. Studieretten kan opphøre: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet.

21 c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Studenten må da oppgi en dato for når vitnemålet tidligst skal utstedes. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll kan miste studieplassen. 2-2.Registrering 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell, samt registrere seg hvert semester. Manglende registrering og betaling av semesteravgift kan medføre tap av studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i Utdanningsplan 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 2-4.Permisjon fra studiene Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til universitets- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil to år. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. 2-5.Fritak fra prøving/godskriving av emner 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.

22 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving der det er gjennomførbart og samtidig faglig forsvarlig. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. 2-6.Emner som helt eller delvis dekker hverandre 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Vekting reduseres i det emnet med dårligst karakter. Hvis karakteren er lik blir vekting redusert på siste oppnådd karakter. 2-7.Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5, tredje og fjerde ledd. 2-8.Rett til å fremstille seg til prøving 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving med mindre dekan avgjør at adgang likevel er faglig forsvarlig. Dekan selv skal fastsette regler for gjennomføringen av arbeidskrav. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). 2-9.Oppmelding til prøving - trekk

23 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Kandidatene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan Utdanningsavdelingen innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En kandidat har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gis. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Kandidaten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For kandidater ved Fakultet for utøvende kunstfag er det ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan selv. En kandidat har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret kandidaten har innleveringsfrist. For masteroppgaver med kostbart arbeid (for eksempel laboratorieøvelser) kan dekan selv sette en tidligere trekkfrist Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne 3 ganger. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4. forsøk/for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 4. En kandidat har som hovedregel ett forsøk på en utøvende eksamen, bachelor- eller masteroppgaven. a) Det kan etter søknad innvilges et 2. forsøk dersom en kandidat ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan kandidaten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag.

24 b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et 2.forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. c) Dekan selv skal gi utfyllende regler for gjennomføring, veiledning av bachelor-og masteroppgaver. 5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdanningsplanen, behandler og avgjør dispensasjonssøknader etter punkt 3 og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Punkt 4 behandles og avgjøres av dekan selv. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 hverdager etter eksamen. Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert fakultetsadministrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et forsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. Trekk under en bachelor- og masteroppgave, dvs. etter trekkfristen, jfr. 2-9 nr.6, gir ikke krav på kontinuasjonseksamen. Kandidatene må avlegge et eventuelt neste forsøk ved neste ordinære oppgaveuttak. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang ny eller utsatt eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Ved gyldig fravær vil denne eksamenen ikke regnes som et forsøk. 7. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbeid i en mappevurdering. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen eller arbeid som inngår som del av mappevurdering, til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Kandidatene som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder kandidater som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. Det skal fremkomme av emnebeskrivelsen og/eller studieplan om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontinuasjonseksamen hvis emnet består av løpende vurdering eller mappevurdering.

25 8. Det er ikke mulighet for kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldig fravær kan det søkes om utsatt frist, jf Ved Fakultet for utøvende kunstfag kan dekan selv fastsette regler for kontinuasjonseksamen ved utøvende eksamener Utsatt frist på innlevering Utsatt frist på innlevering av hjemmeeksamen, bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. Det kan ikke innvilges lenger frist enn hva fraværsårsaken tilsier. Forhold som institusjonen er ansvarlig for kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Del III. Gjennomføring av prøving 3-1.Gjennomføring av eksamener 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på studentweb og på studentsidene. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, når et emne opphører eller i helt spesielle tilfeller. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. 3-2 Språk 1. Undervisningsspråket fremkommer av emnebeskrivelsen 2. Eksamen skal besvares på undervisningsspråket der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Eksamensoppgaven blir gitt på det språk eksamen skal besvares der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen.