Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 29/17 Endringer i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag fra arbeidsgruppen av om mindre endringer og presiseringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS 2. Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av Høringsinnspill fra fakultetene og StOr, med Utdanningsdirektørens vurdering 4. Forslag til ny Forskrift om studier og eksamen ved UiS Hva saken gjelder Endring/justering av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Det vises i den forbindelse til sakene UU 06/16 og US 15/16. Formålet/bakgrunn Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger ble vedtatt av styret 10. mars 2016, og trådte i kraft fra august samme år. Det har i løpet av året som har gått oppstått behov for noen endringer/justeringer i forskriften. Utdanningsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra fakultetene og Utdanningsavdelingen. Arbeidsgruppen har gjennomgått innkomne problemstillinger, se vedlegg 1, hvor det også fremgår hvilke endringer/justeringer arbeidsgruppen har foreslått og begrunnelsen for dette. Det vises til vedlegg 2 for å se foreslått forskrift i sin helhet. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid 28. juni og fremla sitt forslag til endringer/justeringer. Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene, Studentorganisasjonen og Studentombudet 28.juni Høringsfristen ble satt til 25.august Utdanningsdirektøren har mottatt høringsinnspill fra StOr og alle fakultetene, utenom HU, innen den utsatte fristen 29. august, se vedlegg 3. Høringsinnspill På bakgrunn av omfanget og innhold i de mottatte høringsuttalelsene finner utdanningsdirektøren det mest hensiktsmessig å fremstille høringsinnspillene og utdanningsdirektørens vurderinger i tabellform. 1

2 Forslag til endring SV/HH/HV TN StOr UK Utdanningsdirektørens vurdering 1-4 nr. 4 Støtter endringen såfremt det fremgår at vektingen er «eventuell». I tillegg ønsker de at siste setning strykes uten nærmere begrunnelse. Presiserer at laboratorieøvinger kan være en del av vurderingsgrunnlaget sammen med deleksamener og arbeid/oppgaver. Ingen kommentar Ingen kommentarer Støtter forslaget fra SV/HH/HV om at vektingen er «eventuell». Bemerker at lab.øvinger ikke kan være en del av mappevurdering, men kun en del av løpende vurdering. 1-4 nr.11 Foreslår at 1-4 pkt. 11 strykes, men at det tas inn i 2-10 nr. 4 at «Fakultetet kan gi utfyllende regler for gjennomføring, veiledning og levering av bachelor- og masteroppgaver». Ikke hensiktsmessig å detaljstyre veiledning i forskrift. Foreslår at «ved avleggelse» strykes fordi det anses unødvendig. Videre foreslås at omfanget bør fremgå ett felles sted for å oppnå likebehandling, og regelverket nevnes som det minst ressurskrevende alternativet av forslagene. TN bemerker også at det må avklares om tredje setning mener at studentene har krav på veiledning i alle de nevnte situasjonene eller om omfanget skal angis særskilt for de nevnte situasjonene. Til slutt ber de om at det tas forbehold for eventuelle flere forsøk enn ett. Foreslår at det er «dekan selv» som fastsetter omfanget av veiledningen og ikke «fakultetet». StOr mener begrepet «dekan selv» viser tydeligere hvem som har ansvaret enn «fakultetet». Ingen kommentarer Støtter delvis SVs forslag om å ta veiledning inn i 2-10 nr. 4. Men bestemmelsen må da være en skal-bestemmelse og ikke en kan-bestemmelse for å sikre mest mulig likebehandling. Enig med TN i at veiledningsbestemmelsen må være mer presis. 2

3 2-1 nr.2 Ingen kommentarer Ingen kommentarer Foreslår at det tas inn at søknaden også avgjøres av «dekan selv». 2-1 nr.4 f) Ingen kommentarer Foreslår at 2-1 nr.4 f) endres til «For studenter som er tatt opp til studieprogram og får innvilget forlenget studieløp» TN mener forholdet mellom 2-1 nr.4 og 2-3 har et noe sammenhengende innhold slik endring ble foreslått. TN viser til at det er uklart hva som er vurderingstemaet og det kan virke som adgangen til endring av utdanningsplanen er tilnærmet ubegrenset. TN viser til at studenten må først takke ja til studieplass for først etterpå sette i gang søknadsprosessen for StOr mener at delegert myndighet her vil øke faren for forskjellsbehandling ved fakultetene. Ved at dekan selv avgjør søknadene vil sikre likebehandlingen. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Når reglene fastsettes av dekan selv, må vi ha tillit til at fakultetet forholder seg til gjeldende regler. Kan ikke se at bestemmelsene er uklare. Endring av utdanningsplan etter 2-3 nr. 3 er en kan-bestemmelse, og er kun aktuell for studenter som er tatt opp til et studieprogram, jf. 2-1 nr. 4 f). 3

4 2-1 nr. 6 b) c) d) Kritiske til at det foreslås en prosesseierskap til disse oppgavene før den administrative omorganiseringen er ferdigstilt. De er enig i at det bør sendes ut et tydelig varsel om tap av studierett, men finner det unødvendig og forskriftsfeste ansvarsfordelingen. Dette bør heller utarbeides en felles rutinebeskrivelse. tilpasning av utdanningsplanen. TN stiller seg spørrende til endringen at studieretten «kan» opphøre. TN ønsker at man først foretar individuelle vurderinger etter varsel og vedtak er utsendt. TN mener det bør stilles krav til at studentene selv for å få opprettholde en inndratt studierett via et søknads- /klagekrav. Da vil ikke UiS i forkant ha plikt til å avklare eventuell inndragelse av studieretten, før varsel og vedtak utsendes. Foreslår at en enhet får denne oppgaven uavhengig av sakstype. StOr mener at varsel bør sendes skriftlig til studenten. Det vil minske faren for misforståelser og vil være enklere å verifisere. Støtter forslaget, men presiserer at de har gode saksbehandlingspr osedyrer internt som de forutsetter at UA baserer seg på. Minner om at bakgrunnen for forslaget er at varsel og vedtak om opphør av studierett ikke har blitt sendt. Men er likevel enig i at hvem som sender og nærmere rutiner kan fremgå i en felles fremstilling. Da kan en også gå nærmere inn på hva som er en god nok grunn for at studieretten likevel ikke opphører. «Kan» viser til at det ikke er selvsagt at studieretten opphører selv om b), c) og d) i utgangspunktet er oppfylt, og gir vurderingsmulighet til forskjell fra «opphører» (som sto tidligere). 2-3 nr.3 Foreslår å unngå bruken av ordet «deltidsstudium». Den korrekte formuleringen Dispensasjonssaker for å beholde studieretten bør forbeholdes fakultetene. Dette vil gi en mer enhetlig praksis enn visst det legges til institutt selv. Vurdere å utarbeide retningslinjer. Savner eksempler på hva vurderingstemaet «særskilte tilfeller» kan omfatte. StOr anser det som hensiktsmessig at slike regler utarbeides. Ingen kommentarer Utdanningsdirektøren foreslår at den foreslåtte setningen ikke tas inn i forskriften likevel, ettersom hensikten ikke er å gi 4

5 vil være mulighet for forlengelse av studieløp, slik som det er formulert i endringsforslaget til 2-1 nr.4 f) Foreslår at endringen strykes i sin helhet. UiS vil da unngå å bruke ressurser på å avvise søknader til deltidsstudier som ikke eksisterer. TN savner også søknadseller dokumentasjonskrav for studenten, noe man finner ellers i forskriften. Forslår at det legges til; «, så fremt det er mulig for institusjonen å tilrettelegge for dette. Forholdet som ligger til grunn for at søknaden må på forespørsel dokumenteres». Foreslår at det utarbeides felles retningslinjer for vurdering av slike overganger. 2-5 nr 4. Ingen kommentar TN viser til at endringen i tredje setning vil utløse økt ressursbruk. Det forutsettes at vurderingen av hva som er gjennomførbart og faglig forsvarlig må avklares for hver søknad. TN mener at formuleringene i 2. og 3.setning kan misforstås. Dette bør avklares. Ingen kommentar Ingen kommentarer inntrykk av at adgangen til å forlenge studieløpet er vid. I stedet foreslås det å utarbeide felles retningslinjer for UiS ved slik overgang. Utdanningsdirektøren er ikke enig i TN sin problematisering av 2. og 3. setning. En student får godskrevet de studiepoeng som opprinnelig er avlagt (2. setning), men gis mulighet til å avlegge særskilt prøving for de resterende studiepoeng i et emne (3.setning). 2-6 nr.2 Støtter delvis endringsforslaget. TN kan ikke se at den någjeldende bestemmelsen er strengere enn uhl. Ingen kommentar Ingen kommentar Ingen kommentarer Forslaget til arbeidsgruppen er kun av teknisk betydning. Det 5

6 Vektingen bør reduseres på den opprinnelige karakteren, fordi det er det siste emnet som er mest oppdatert. 2-8 nr. 3 Foreslår at endringen strykes. Dersom det skal gis unntak for en obligatorisk aktivitet, må alternative opplegg fremgå i emnebeskrivelsen. Forslag til nytt 4-5 vedrørende krav på nytt forsøk ved arbeidskrav bør stå under 2-8 nr nr.2 Støtter ikke endringen. Myndigheten bør ligge til dekan ved det enkelte fakultet. Foreslår følgende ordlyd: «skal nektes adgang til prøving, med mindre dekan etter søknad avgjør adgang likevel er faglig forsvarlig. Adgang til slik prøving forutsetter dokumentert gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet.» TN mener det er viktig å presisere at bestemmelsen gjelder studenter som har gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet. TN mener endringen bør revurderes. De fleste studentsaker behandles hos det enkelte fakultet. Det kan da synes unaturlig at å fjerne dette fra en enkelt bestemmelse. Ingen kommentar Ingen kommentar Ingen kommentarer Ingen kommentarer er ikke et ønske å endre bestemmelsens innhold. Utdanningsdirektøren er enig i at det kan presiseres at et slikt unntak kun gjelder ved gyldig fravær. Videre vil utdanningsdirektøren bemerke at arbeidskravet kan kreves godkjent i etterkant av eksamen for at emnet bestås i sin helhet. Utdanningsdirektøren mener at en slik sentralisering vil være veldig viktig for studentenes forventning om likebehandling. Viser for øvrig til arbeidsgruppens begrunnelse. TN er enig om at tiltak må iverksetter her, og foreslår alternativ løsning å begrense myndigheten til dekan selv eller redusert antall saksbehandlere. 6

7 2-9 nr.6 Foreslås at man unnlater å vise til konkrete dato, men i stedet for fastsetter at «tidsfrist for både innlevering og trekk ved bachelor- og masteroppgave fastsettes av dekan/fakultetet.» Ingen kommentar StOr foreslår å sette inn at det er «dekan selv» og ikke «fakultetet» som skal sette en trekkfrist ved masteroppgaver på 60 poeng med kostbart arbeid. Begrunnelsen er for å sikre likebehandling. Ingen kommentarer Utdanningsdirektøren støtter StOr sitt forslag om at også trekkfristen ved masteroppgaver på 60 studiepoeng med kostbart arbeid fastsettes av dekan selv. Det vises til at det er ulike behov for de ulike type oppgavene nr.4 Anser det fornuftig at de enkelte fakultet kan fastsette egne regler om antall forsøk. Det vises til Forskrift om opptak m.m ved UiB, 6.8(4) som eksempel på ny formulering. Videre bør bare innleverte oppgaver telle som forsøk. Støtter ikke forslaget. TN er bekymret over konsekvensene flere forsøk kan medføre, herunder i forhold til laboratorieøvinger, øket behov for ressurser etc. TN er også usikre på om en slik endring vil gagne studentene. TN mener det bør bli strengere krav for å forbedre karakteren. De ser ikke at det automatisk er behov for dette, med mindre studenten ønsker overgang til master og ikke oppfyller karakterkravene. Ingen kommentar UK ønsker å ha et eget punkt for «utøvende eksamen». I utgangspunktet bør det gis kun ett forsøk. Det åpnes generelt ikke for forbedring av karakter. Utdanningsdirektøren støtter UK sitt forslag. Videre bemerkes det at det er trekkfristen som regulerer om oppgaver regnes som forsøk eller ei. Har studenten ikke trukket seg innen fristen teller oppgaven som et forsøk enten den leveres eller ei. Det bemerkes at det forslås å ta inn krav om søknad ved ønske om forbedring av karakter, slik at det ikke er noen automatikk i innvilgelse av nytt forsøk. Etter høringsinnspillene anses dagens antall forsøk som det mest hensiktsmessige både ifht ressurser og gjennomstrømning. 7

8 2-10 nr.4 Se kommentar under punkt c) 1-4 pkt nr.5 Finner det problematisk å forskriftsfeste at dekan ved et annet fakultet enn eier av studieprogrammet kan ha mulighet til å avgjøre slike dispensasjonssøknader. Det kan hindre samarbeid om emner på tvers av fakultetene. TN ønsker en avklaring på hva som gjelder for studenter som ikke leverer. Tilslutt mener de at for studenter som har et reelt behov for flere forsøk bør det lages fakultetvise retningslinjer/regler. Bokstav c) bør endres slik at dette samsvarer med ordlyden i 2-11 nr.7. TN ser ikke behov for å forskriftsfeste muligheten for flere forsøk dersom det gjelder et mindretall av studenter. Det er tvilsomt at dette vil løse alle utfordringene endringen medfører. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Viser til vurdering under 1-4 pkt. 11. Utdanningsdirektøren finner arbeidsgruppens forslag fornuftig og praktisk. Viser til gruppens begrunnelse. 8

9 Dekan må stå fritt til å delegere videre avgjørelser om ekstra forsøk utover hovedregelen nr.1 Ingen kommentar TN ber om en vurdering om «virkedager» bør defineres i forskriften. StOr mener det bør presiseres hvilken administrasjon studentene skal henvende seg. UK mener det bør presiseres at det gjelder egne regler for utøvende eksamener. Ettersom virkedag også omfatter lørdag, jf. ferieloven 5, foreslås det at ordlyden endres til «5 hverdager». Utdanningsdirektøren har forståelse for at Fakultet for utøvende kunstfag har behov for annen regulering av kontinuasjonseksamen. Utdanningsdirektøren foreslår derfor at dekan selv kan fastsette eget regelverk for kontinuasjonseksamen ved utøvende eksamen, i ett nytt punkt 2-11 nr nr.3 Støtter intensjonen og konsekvensen for endringsforslaget. Mener formuleringen ikke hører hjemme under «ny og utsatt eksamen». Må endre til «utsatt frist for TN mener beregning av forsøk bør avklares med en annen ordlyd enn «et eventuelt neste forsøk». Bestemmelsen kan alternativt kobles sammen med 2-9 nr.4. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Forskriften kan videre presisere at dokumentasjonen for gyldig fravær leveres «fakultetsadministrasjonen». Utdanningsdirektøren kan ikke se at en bestemmelse om trekk hører innunder en bestemmelse om utsatt frist. Det bemerkes at «Et eventuelt neste forsøk» viser til at det ikke er sikkert at et nytt forsøk 9

10 innlevering av bachelorog masteroppgaver» - se under nytt punkt nr.5 Støtter ikke endringsforslaget. Særlige tilfeller kan gis unntak for uten at det forskriftsfestes. Det vises til regler om gyldig fravær som er fastsatt av UU nr.6 Endringsforslaget er overflødig nr.7 Støtter intensjonen bak endringsforslaget. Mener at mappevurdering hører hjemme i en egen bestemmelse, eller under definisjonen av prøvingsformen mappevurdering. Mappevurdering er ikke eksamen i betydning skriftlig-, hjemme- eller muntlig eksamen. Stiller seg kritisk til endringsforslaget. Ved TN er det en tendens til at noen ønsker å begrense adgangene til kontinuasjonseksamen. Man ser likevel at det kan være enkelte tilfeller av rimelighetshensyn som bør tillates. Ber om eksempler i forskriften. StOr mener det bør fremkomme tydeligere hvem som kan innvilge ny eller utsatt eksamen. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer innvilges. Se kommentar under 2-10 nr. 4. Etter høringsinnspill foreslår utdanningsdirektøren at dagens bestemmelse står som den er. Utdanningsdirektøren bemerker at det har vært behov for en avklaring i disse situasjonene. Utdanningsdirektøren finner at mappevurdering godt kan stå sammen med løpende vurdering i 2-11 nr. 7, og viser for øvrig til arbeidsgruppens forslag. 10

11 2-11 nr. 8 - nytt punkt 2-12 nr.1 og 2. Foreslår en tilleggsetning i 1-4 nr.7: «Nærmere regler for innlevering, vekting og vurdering fastsettes av dekan.» Støtter ikke formulering «dekan selv». Det vil være upraktisk om ikke dekan skal kunne delegere avgjørelsen. Støtter ikke formuleringen «forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist». Det vil medføre unødvendige og ressurskrevende konflikter mellom student og fakultet. Det vises tilslutt til at flere forhold som faller innunder gyldig fravær allerede er utenfor studentens kontroll. Forslag til ny ordlyd: «Utsatt frist på innlevering av bachelorog masteroppgave kan søkes fakultet/dekan ved gyldig fravær. For bacheloroppgaver kan Det bør fremgå at studentene må søke innen «angitte frister». TN har i dag egne regler som regulerer dette. TN ønsker å begrense vurderingen mot hverdagslige situasjoner. Det kreves at dokumentasjon fremlegges. Forslag til ny ordlyd: «Særegne forhold utenfor studentens kontroll som på forespørsel er dokumentert, kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Slik forlenget frist kan utgjøre opptil x uker, dersom det er praktisk mulig å gjennomføre kan det unntaksvis gis forlenget frist tilsvarende varigheten av de forhold som ligger til grunn for søknaden.» Ingen kommentarer Ingen kommentarer Utdanningsdirektøren er gjort oppmerksom på at det i saker vedrørende utsatt frist ikke foreligger likebehandling. Det anses derfor nødvendig at slike søknader behandles av dekan selv. Forhold utenfor studentens kontroll foreslås endret til «Forhold som institusjonen er ansvarlig for». Det var i blant annet situasjoner som opptatte laboratorier som var grunnlaget for forslaget. Dette gjelder både pkt. 1 og 2. Utdanningsdirektøren støtter ikke forslaget om at det gis ytterligere utsatt frist utover 2/4 uker. Utdanningsdirektøren mener at muligheten til å søke om utsatt frist løper helt frem til innleveringsdato, og kan derfor ikke se at studentene skal søke innen angitte frister. 11

12 det innvilges frist på inntil 2 uker og for masteroppgaver kan det innvilges frist på inntil 4 uker. Ved behov for ytterligere utsettelse utover ny frist kan kandidaten søke på nytt om utsatt frist.» Utdanningsdirektøren er enig med SV i at lengden på utsatt frist i pkt 2. bør stå i forhold til fraværsårsaken. Dette vil ikke hindre en student som har fått utsatt frist å søke om utsatt frist igjen på samme oppgave. Vedrørende pkt. 2 nevnes at lengden av utsatt frist bør stå i forhold til fraværsårsaken. 3-1 nr.2a Støtter ikke endringsforslaget. 3-2 nr.1 og 2 Foreslår følgende formulering: «Fakultetet kan arrangere ekstraordinær eksamen ved behov.» Ingen kommentarer Se kommentar over Ingen kommentarer Ingen kommentarer Foreslår at det legges inn avkrysningsbokser i emnebeskrivelsen både hva gjelder undervisnings- og eksamensspråk. StOr er usikre på hvordan dette påvirker forholdet bokmål/nynorsk Ingen kommentarer Utdanningsdirektøren bemerker at det har vært ønskelig å presisere at det kun er i de tilfellene forskriften nevner at det skal arrangeres ekstraordinær eksamen. Det er ikke ønskelig å utvide denne adgangen. Forholdet bokmål/nynorsk påvirkes ikke. Den tekniske utformingen vil avklares i etterkant. 12

13 Studenten bør i utgangspunktet få lov å svare på norsk. 3-2 nr.3 Ingen kommentar Et institutt foreslår «eksamensoppgaven blir gitt på samme språk som undervisningsspråket,der annet ikke fremkommer av emnebeskrivelsen». Ny 3-3 nr.1 Ny 3-3 nr.6 Ser ikke behov for å forskriftsfeste intern ansvarsfordeling. Foreslår å sette en grense på 2 ukers ekstra tid på baheloroppgaver, og 4 ukers ekstra tid på masteroppgaver. 4-2 nr.3 Ser på sammenhengen til uhl 3-9 (2). Slik de forstår denne bestemmelsen betyr det at med mindre styret delegerer oppnevningen videre, så må styret selv foreta en slik oppnevning. Må være praktisk for styret å fremdeles delegere dette ansvaret. Ser at det nok er mest hensiktsmessig å samle oppgaven til samme enhet. Noen institutt ønsker likevel å selv foreta vurderingen. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer TN er usikre på betydningen av endringen. Forslag til ny ordlyd: «Det skal benyttes sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter» 4-2 nr.10 Ingen kommentarer Ett institutt ønsker å myke opp reglene om hvem som StOr opplever dagens bestemmelser som tydeligere enn endringsforslaget. Ser ikke sammenheng mellom endring og begrunnelse. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Studenten har ikke rett til å kreve å besvare på norsk i de tilfeller det fremkommer annet i emnebeskrivelsen. Utdanningsdirektøren ser ikke at forslaget fra TN endrer innholdet i bestemmelsen. Grunnet effektivisering og manglende likebehandling mener Utdanningsdirektøren at det er nødvendig med en slik sentralisering. Utdanningsdirektøren viser til at det står at det kan innvilges ekstra tid «inntil» henholdsvis 1 og 2 måneder- det vil si at fakultetene står fritt til å innvilge kortere frist. Utdanningsdirektøren bemerker at forslaget ikke var ment som en endring i bestemmelsens innhold, men en presisering. Utdanningsdirektøren er imidlertid enig i at ordlyden i nr. 3 kan endres i tråd med TN sitt forslag. Utdanningsdirektøren finner ikke holdepunkter for å endre 13

14 4-2 nr. 4 Fakultetene ønsker følgende formulering: «( ) bedømmelse av bachelor-, master- og tilsvarende selvstendig arbeid». 4-4 nr.1 og 3 kan kvalifiseres som ekstern sensor. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer Ingen kommentarer StOr ønsker å endre «innen 3 uker» til «innen 21 kalenderdager». StOr mener presiseringen er i tråd med Kunnskapsdepartementet sin forståelse av loven. Ingen kommentarer kvalifikasjonskravene til eksterne sensorer pr i dag. Utdanningsdirektøren kan ikke se at UiS har «tilsvarende» oppgaver på lik linje med bachelor- og masteroppgaver. Utdanningsdirektøren mener UiS må forholde seg til formuleringen i uhl. 3-9 (4). (innen 3 uker). Derfor endres heller ikke ordlyden i 4-4 nr nr.2 c) Her bør det vises til 2-8 nr.3. Det forutsettes at fakultetene har ubetinget myndighet til å avgjøre hvorvidt et nytt forsøk er praktisk mulig å gjennomføre. Tilsvarende endringsforslag bør legges inn i 4-4 nr. 3 Se høringsinnspill s. 9. Ingen kommentarer Ingen kommentarer Utdanningsdirektøren foreslår at det i 2-8 nr.3 tas inn en etterfølgende setning som pålegger dekan selv å fastsette regler for arbeidskrav, hvor det blant annet fremgår antall forsøk og klageadgang. Det bør fremgå av emnebeskrivelsen hvorvidt det gis flere forsøk eller arrangeres alternative 14

15 obligatoriske aktiviteter. Kommentarer til bestemmelser som ikke fremgikk (direkte) av høringen: SV/HH/HV Endringsforslag til 1-3 bokstav b) - foreslår at definisjonen av vurderingen bør inkludere «bestått/ikke bestått» Utdanningsdirektøren foreslår at 1-3 bokstav b) tas ut av forskriften. Videre må 4-1 skrives om til å være i tråd med uhl. 3-9 (6) og 3-10 (1). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 2-1 nr. 4 litra d) «For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år.» Ett institutt mener at studierettens varighet bør endres til 7 år. Dette er begrunnet med at det er urimelig at de som går 3+2 kun har denne muligheten. Det henger heller ikke sammen med at de som har 90 stp har studierett i 3 år. Utdanningsdirektøren støtter forslaget. StOr 4-4 Offentliggjøring av sensur StOr ønsker at det legges inn et nytt punkt som sier noe om konsekvensene av brudd på sensurfristen. Utdanningsdirektøren viser til at Læringsmiljøutvalget har hatt sak om sensurfrist oppe til behandling i vår. Der ble det vedtatt at utdanningsdirektøren skal følge opp saken med halvårlige rapporter. Utdanningsdirektøren finner det dermed pr i dag ikke hensiktsmessig å forskriftsfeste mulige konsekvenser. Fakultet for utøvende kunstfag 2-9 punkt 5 Ordlyden bør forenkles til «Kandidater ved Fakultet for utøvende kunstfag: ( )» Endringsforslaget følger navneendringen fra Institutt for musikk og dans til Fakultetet for utøvende kunstfag. Utdanningsdirektøren støtter endringsforslaget. 4-5 punkt 2. litra c) UK ønsker at man legger til kunstnerisk utøvende prestasjon i første setning. Begrunnelsen knytter seg til særtrekk ved de utøvende kunstfagene. Utdanningsdirektøren støtter endringsforslaget. Generelle betraktninger; UK utdyper videre en generell begrunnelse for deres innspill til endringene og hvordan de vil anvende den nye forskriften. De viser til at studieprogrammene med undervisning og eksamen/prøving er i stor grad organisert som prosjekt- og enkeltaktiviteter, med spesifikke tilrettelegginger for hver enkelt student. Ettersom de fleste av deres studier er bygget opp suksessivt vil det kunne bli vanskelig å løsrive enkeltemner fra helheten og behandles separat, både mht undervisning eller eksamen/prøving. Det vises også til at de innenfor rammen av studieplanen utformer 15

16 egne semester- og årsplaner for den enkelte student, med mål om at studiet gjennomføre på normert tid. Organisering og koordinering av studiene og tilhørende aktiviteter har derfor en logistisk side som også gjør det vanskelig å skille ut enkeltemner. Ettersom det tildeles spesifikke ressurser pr enkelt student og ikke emne, vil det også være behov for regulering på grunnlag av kapasitet- og ressurshensyn ved endringer i studieplanene for deres studenter. Selve gjennomføringen av utøvende eksamener skjer ved konserter/forestillinger og utøvende aktiviteter. Dette bør spesifiseres inn i forskriften. UK viser at på denne bakgrunn er behov for presiseringer for saksbehandling og ivaretakelse av studenter på studieprogram i utøvende kunstfag. Det er i den sammenheng vist til Norges Musikkhøgskole sin eksamensforskrift (FOR ). Utdanningsdirektøren har forståelse for at UK sine studieprogram skiller seg ut fra de ordinære skole- og hjemmeeksamenene. Utdanningsdirektøren vil derfor i samarbeid med UK legge frem særlige bestemmelser for kunstfag våren Klagenemnda 5-1- Fusk-bestemmelsen Klagenemnda oppfordrer Universitetet i Stavanger til å klargjøre, både i eksamensforskrift og offisiell informasjon, hva som regnes som fusk og hvordan man ser på selvplagiering. Bestemmelsens bokstav b) handler om plagiering- det å bruke andres arbeid som sitt eget. Det er imidlertid ikke nevnt noe om selvplagiering. Det synes heller ikke å finnes noe informasjon om selvplagiering på universitetets nettsider. Høgskolen i Østfold har eksempelvis utførlig informasjon om hva som regnes som fusk og plagiering, herunder også selvplagiering. (Definert som «man presenterer eget tidligere brukt materiale (eller svært likt) som nytt».) Utdanningsdirektøren ser at dagens fusk bestemmelse har utelatt selvplagiering, og at dette kan skape rom for misforståelser. Utdanningsdirektøren er av den oppfatning at selvplagiering er å anse som fusk, og må derfor settes inn som eget punkt i bestemmelsen. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget anbefaler styret om å vedta arbeidsgruppens forslag til endringer/justeringer i Forskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av Utdanningsdirektøren. Forskriften trer i kraft fra og med 1.desember Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør 16

17 Saksbehandler: Ingrid Stokkeland og Heidi Fosse Mathisen Seniorrådgivere Dokumentet er godkjent i Public

18 Forskrift om studier og eksamen ved UiS forslag om mindre endringer og presiseringer Forskrift om studier og eksamen ved UiS (eksamensforskriften) har vært i kraft fra 1. august I løpet av året som har gått, har det dukket opp noen utfordringer med bruken av forskriften. En arbeidsgruppe bestående av Knut Sommerseth Lie fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Marit Håvardsholm fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Aslaug M. Lunde fra Det humanistiske fakultet, Marianne Simonsen/Astri Laland fra Enhet for studentservice, Ingrid Stokkeland og Heidi Fosse Mathisen (leder), begge fra Utdanningsavdelingen, har i åtte møter fra til gjennomgått innkomne problemstillinger. Problemstillingene kan i hovedsak deles i tre: Forskriftens ordlyd fremstår flere steder som uklar og upresis. Det trengs også en opprydding i bestemmelser som gir samme rettighet flere steder i forskriften, samt uriktige henvisninger. Forskriften gir et uriktig bilde av hvordan myndigheten egentlig var tiltenkt fordelt mellom dekan selv og instituttleder. «Dekan selv» er kun brukt i 2-11 nr. 7, noe som gir inntrykk av det i de andre bestemmelsene er fritt frem for dekan selv å delegere myndigheten sin videre. Ettersom delegeringsmyndigheten antakelig ikke ble vurdert nærmere ved sist revidering, er det behov for en gjennomgang av aktuelle bestemmelser for å avklare hvordan det er praktisk at myndigheten er fordelt samtidig som hensynet til likebehandling ivaretas. Når myndigheten ligger til «dekan selv», skal dette forstås som kun dekanen, mens der «dekan» brukes, kan myndigheten delegeres ett ledd. Forskriften fremstår inkonsekvent i bruken av begrepene «student» og «kandidat». Arbeidsgruppen mener at det vil være naturlig å skille begrepene ved å se hen til om personen er meldt opp til eksamen eller ikke. Det vil si at man benytter student i bestemmelsene som omhandler forhold før man melder seg opp til eksamen og kandidat i de bestemmelsene som fastslår forhold under og etter man er oppmeldt og har avlagt eksamen. Dette er begrunnelsen bak de foreslåtte endringene, som også er i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler. Etter gjennomgang av Forskrift om studier og eksamen ved UiS har arbeidsgruppen følgende kommentarer og forslag til endringer der forslag til ny tekst er markert i grønt: 1-4 nr. 4 Prøvingsformer Dagens bestemmelse lyder: Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. Forslag til endring: Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent (deleksamen eller arbeid/oppgaver), skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan.

19 Begrunnelse: I dag er det ulik praksis i forhold til om arbeidene i en mappevurdering vektes. Studentenes behov for forutberegnelighet taler for at en eventuell vekting skal fremkomme av emnebeskrivelsen, og da er det praktisk å presisere dette i 1-4 nr nr. 2 Studierett og studieprogresjon Dagens bestemmelse lyder: Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan skal fastsette regler og vilkår for slik overgang. Forslag til endring: Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan selv skal fastsette regler og vilkår for slik overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang til. Begrunnelse: I denne bestemmelsen fremgår det ikke i dag hvem som har myndighet til å avgjøre søknadene om overgang. Det er praktisk at dette kan delegeres, mens regler og vilkår fastsettes av dekan selv. 2-1 nr. 4 f Studierett og studieprogresjon Dagens bestemmelse lyder: For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget redusert progresjonskrav i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. Forslag til endring: For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget forlenget studieløp i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. Begrunnelse: Ordlyden kan i dag gi inntrykk av at forkunnskapskravene ikke trenger å bestås, og det er ikke hensikten med bestemmelsen. 2-1 nr. 6, første setning Studierett og studieprogresjon Dagens bestemmelse lyder: Studieretten opphører: Forslag til endring: Studieretten kan opphøre. Begrunnelse: Det er ikke samsvar mellom 2-2 nr. 1 som sier at studieretten kan opphøre, og 2-1 nr. 6b) som sier at «Studieretten opphører» ved manglende oppfyllelse av 2-2. Og etter flere saker vedrørende manglende betaling av semesteravgift, registrering og oppmelding det siste året, ser vi at det er behov for å gjøre individuelle vurderinger av om studieretten skal opphøre eller ikke. Det er ikke ønskelig at det automatisk skal føre til opphør av studieretten uansett hvilke grunner studentene har. Med en «kan» bestemmelse kan både fakultet, ESS og klagenemnda vurdere studentens grunner for den manglende handlingen. 2-1 nr. 6 Studierett og studieprogresjon Dagens bestemmelse lyder: Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet.

20 Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og b) eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) d) e) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. Forslag til endring: b): Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. Varsel om fare for tap av studierett og vedtak om tap av studierett sendes til studenten fra Utdanningsavdelingen. c): Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. Varsel om fare for tap av studierett sendes til studenten av fakultetet. Vedtak om tap av studierett sendes fra Utdanningsavdelingen. d): Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. Varsel om fare for tap av studierett sendes til studenten av fakultetet. Vedtak om tap av studierett sendes fra Utdanningsavdelingen. Begrunnelse: I dag sendes det ikke ut tydelige varsel om faren for å miste studieretten. Det sendes heller ikke ut vedtak etter pkt. b) og c), slik at studentene ikke er klare over sin klageadgang. Det er derfor behov for å presisere at dette må gjøres, jf. forvaltningsloven. I tillegg er det nyttig at det fremgår hvem som har ansvaret. Ved Utdanningsavdelingen er det Enhet for studentservice som har dette ansvar. Det sikrer likebehandling at alle vedtak sendes fra ESS. Kommentar: Et varsel kan være muntlig. Ifht c) er det praktisk at ansvarlige for studieprogrammet det flyttes fra tar kontakt med studenten. Ved muntlig varsel legges det notat i FS. 2-1 nr. 6 e) Studierett og studieprogresjon Bestemmelsen lyder: Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. Forslag til endring: Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Studenten må da oppgi en dato for når vitnemålet tidligst skal utstedes. Vitnemål utstedes

21 kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. Begrunnelse: Endringen foreslås grunnet en funksjonsendring i fellesstudentsystem som gjør det nødvendig med en fastsatt dato for utstedelse av vitnemål. 2-3 nr. 3 Utdanningsplan Dagens bestemmelse lyder: Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. Forslag etterfølgende setning: Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. I særskilte tilfeller kan det innvilges overgang fra fulltidsstudium til deltidsstudium. Begrunnelse: UiS praktiserer i dag en slik overgang, men vi har ingen regler som regulerer dette. For å vise at vi er fleksible og ønsker å tilrettelegge for studentene så godt vi kan, bør muligheten fremkomme av forskriften. 2-5 nr. 4 Fritak fra prøving/godskriving av emner Dagens bestemmelse lyder: Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. Forslag til endring: Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving der det er gjennomførbart og samtidig faglig forsvarlig. Begrunnelse: Universitets- og høyskoleloven (uhl) gir hjemmel for godskrivning og faglig godkjenning av emner. Eksamensforskriften vår er likevel strengere enn uhl når vi bestemmer at det ikke kan arrangeres og gis uttelling for særskilt prøve. Vi mener at dette bør endres til studentenes gunst, ved at slik tilrettelegging bør gjøres der vi har anledning fordi de faglige krav likevel blir oppfylt. Dette vil vise at UiS tilrettelegger for studentene. 2-6 nr. 2 Emner som helt eller delvis dekker hverandre Dagens bestemmelse lyder: Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren. Forslag til ny ordlyd: Vekting reduseres i det emnet med dårligst karakter. Hvis karakteren er lik blir vekting redusert på siste oppnådd karakter. Begrunnelse: I stedet for at studenten ber om reduksjon i emnet med dårligst karakter, så vil FS med denne endringen automatisk foreta reduksjonen. Resultatet vil bli det samme for studenten.

22 2-8 nr. 3 Rett til å fremstille seg til prøving (se også 4-5 nr. 2 vedr. to forsøk på arbeidskrav) Dagens bestemmelse lyder: Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. Forslag til endring: Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving med mindre dekan avgjør at adgang likevel er faglig forsvarlig. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. Begrunnelse: Vi har i dag ingen unntaksmuligheter for dem som for eksempel har hatt gyldig fravær ved avleggelse av arbeidskravet og ikke når å ta arbeidskravet på ny før eksamen. Dette oppleves som veldig strengt, og ønsker å åpne opp for at studentene likevel kan avlegge eksamen der det anses faglig forsvarlig. 2-9 Oppmelding til prøving trekk I 2-9 står det flere ganger «student» der riktig begrep er «kandidat» ettersom det gjelder rettigheter rundt oppmelding og trekk. 2-9 nr. 2 Oppmelding til prøving trekk Dagens bestemmelse lyder: Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. Forslag til endring: Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan Utdanningsavdelingen innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. Begrunnelse: Høsten 2016 og våren 2017 har vi, som sagt, hatt mange saker der studenter bare har gjort deler av kravene om å betale semesteravgift, registrere seg og melde seg opp til prøving. Formålet med bestemmelsen kan ikke sies å være at vi ønsker å ta fra studentene studieretten i disse tilfellene, jf. 2-2 nr. 1 og 2-1 nr. 6b). Men vi trenger frister for å kunne planlegge bla. eksamen. Dagens praksis har ført til forskjellsbehandling og misfornøyde studenter, og det er derfor behov for å gjøre en endring. Ved å legge myndigheten til ESS vil saksbehandlingen av slike søknader - både inntil 1 uke etter oppmeldingsfristen og etter dette - bli enklere å gjennomføre på like vilkår uansett fakultetstilhørighet. Vi vil da unngå ulike tolkninger av «unntaksvis». Arbeidsgruppen har videre diskutert hvordan UiS kan unngå å inndra studenters studierett i tilfeller der det fremstår tydelig at studenten har vært student. For eksempel der en har betalt semesteravgift uten å melde seg opp til eksamen, eller ikke betalt, men semesterregistrert seg. Arbeidsgruppen ser at det ikke er nødvendig å endre bestemmelsen ettersom ordet «unntaksvis» åpner for å ha en mildere praksis enn det vi har i dag, og det legges da til ESS å gjennomføre dette.

23 I tillegg fremgår det klart av bestemmelsen at studenten må søke, og da kan vi avgrense mot de tilfellene der studentene møter opp på selve eksamensdagen og ber om å bli oppmeldt uten å ha søkt. Disse studentene skal avvises. 2-9 nr. 4 Oppmelding til prøving trekk Dagens bestemmelse lyder: En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. Forslag til endring: En kandidat har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gis. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Kandidaten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. Begrunnelse: Det har vært usikkerhet rundt når trekkfristen er for hjemmeeksamen, og det er derfor nødvendig å presisere dette. 2-9 nr. 6 Oppmelding til prøving trekk Dagens bestemmelse lyder: Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. Forslag til endring: Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan selv. En kandidat har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret kandidaten har innleveringsfrist. For masteroppgaver på 60 studiepoeng med kostbart arbeid (for eksempel laboratorieøvelser) kan fakultetet sette en tidligere trekkfrist i innleveringssemesteret. Begrunnelse: Arbeidsgruppen finner at det er viktig å understreke at tidsfristene er viktige og at de skal være felles for fakultetet. Her har det vært forskjellsbehandling, og det ønsker vi å unngå ved at fristene settes av dekan selv. I dag tas en oppgave ut semesteret før den skal leveres inn. For oppgaver på inntil 30 studiepoeng forsvinner hensikten med trekkfrist hvis studentene må trekke seg allerede før fristen for å ta ut oppgave. Det var ikke slik bestemmelsen var ment, og ordlyden endres derfor ifht hva som var tiltenkt. Ved masteroppgaver på 60 studiepoeng kan det i noen tilfeller være svært kostbart for UiS om studenten kan trekke seg 1. april når innlevering er samme semester. For eksempel ved Biologisk kjemi ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet der det er kostbare laboratorieøvelser frem til ca. medio mai/november. I dag har man ved 60 sp masteroppgaver praktisert trekkfrist 1. april i første semester av oppgaveskrivingen. Dette kan imidlertid være litt tidlig frist, så nå foreslås det i

24 stedet at dekan fastsetter en frist som vil falle mellom disse to tidspunktene, men som ligger i innleveringssemesteret nr. 4 Antall forsøk Nr. 4 første setning lyder i dag: En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn 1 gang. Forslag til ny ordlyd: En student har som hovedregel to forsøk på bacheloroppgaven og ett forsøk på masteroppgaven. Begrunnelse ny ordlyd: Ordet «leveres» kan forstås som at hvis ikke oppgaven faktisk leveres inn, så teller det ikke som et forsøk. For eksempel hvis en student trekker seg etter trekkfristen og ikke leverer inn, mener han at han ikke har brukt et forsøk. Ved å endre til «forsøk» vil denne misforståelsen unngås. Begrunnelse to forsøk: Det er ikke naturlig eller rimelig at antall forsøk skal være like strengt for bacheloroppgaver ned i 15 studiepoeng med få veiledningstimer, som ved masteroppgaver på inntil 40/60 studiepoeng og med mange flere veiledningstimer. Begrensning i antall forsøk har en økonomisk begrunnelse i og med at det er ressurskrevende med individuell veiledning og dyrere med sensurering av oppgaver med mange studiepoeng. Endel bacheloroppgaver kan grunnet omfang og antall veiledningstimer sammenliknes med en vanlig hjemmeeksamen. Det er derfor ikke rimelig at konsekvensen (kun ett forsøk som hovedregel) skal være den samme for bacheloroppgaver som for omfattende masteroppgaver. UiS vil også kunne øke gjennomstrømningsprosenten ved å innføre to forsøk som hovedregel ved bacheloroppgaver. Det er også upraktisk for studentene om de må avlegge oppgaven et annet sted for så å få innpass ved UiS. Arbeidsbelastningen anses ikke å bli mye større ettersom det i dag ikke er mange studenter som har behov for to forsøk. Fakultetet står også fritt til å begrense eller unnlate veiledning ved det andre forsøket, jf. forslag om nytt punkt i 1-4 nr. 11 om veiledning som følger nedenfor. Unntakene fortsetter som før, og ordlyden i resten av bestemmelsen blir da: a) Det kan etter søknad innvilges et 3. forsøk (bacheloroppgave) og 2. forsøk (masteroppgave) dersom en kandidat ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan kandidaten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges henholdsvis et 3. eller 2. forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven levers inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. Det kan se ut som det ved en forglemmelse er utelatt at det også må søkes når det er ønske om å forbedre karakteren, slik som studentene i dag må ved stryk. Dette er derfor satt inn som et krav i a) nr. 4 Antall forsøk Forslag til nytt punkt c): Dekan selv kan fastsette regler for gjennomføringen av bachelor- og masteroppgaver. Eventuelle faglige minstekrav for visse oppgavetyper vil fremgå av reglene, emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen.

25 Begrunnelse: Fakultetene har behov for å ha regler om gjennomføringen av oppgavene; det vil si om alt fra frister, krav til å få ta ut en oppgave, krav til omfang og innlevering, med mer. I tillegg er det ønskelig at visse oppgavetyper forbeholdes de studentene som faktisk har utbytte av dem. Ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har det vist seg at de svakeste studentene ikke har utbytte av praktiske oppgaver, og svært svake studenter har i tillegg vært en HMS-risiko på laboratoriet. Dette må vi unngå. Det er mer lærerikt for den svakere studentgruppen at de i stedet gjennomfører en litteraturoppgave, og derfor foreslås en slik mulighet for et faglig minstekrav ved enkelte oppgavetyper. Vedrørende veiledning av bachelor- og masteroppgaver: Forslag til nytt pkt. 11 i 1-4: Fakultetet fastsetter omfanget av veiledning ved avleggelse av bachelor- og masteroppgaver. Omfanget skal fremgå tydelig for studentene før semesterstart, enten av reglene for bachelor- og masteroppgaver, emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Både første- og andregangsuttak av oppgave, bearbeiding av oppgave og ny besvarelse skal omfattes. Begrunnelse: Arbeidsgruppen ser behov for at det avklares i hvilket omfang enhetene gir veiledning ved henholdsvis førstegangs innlevering, ved ønske om å forbedre karakteren (ny besvarelse) og ved stryk (bearbeidet form/ny besvarelse). Veiledningens omfang bør være forutberegnelig for studentene og fremkomme tydelig. Det vil være en oppfordring for studentene å gjøre en god innsats på første forsøk når de gjøres oppmerksomme på at veiledningen innskrenkes ved neste forsøk. En slik regel vil også sikre likebehandling innad på fakultetet. Ettersom behovet vil variere er det praktisk at fakultetene fastsetter omfanget hver for seg. Da blir det også opp til dekan selv å avgjøre om det skal være ulikt omfang på 2. og eventuelt 3. forsøk på bacheloroppgaven nr. 5 Antall forsøk Dagens bestemmelse lyder: Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. Forslag til endring: Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdanningsplanen, behandler og avgjør dispensasjonssøknader etter punkt 3 og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Punkt 4 behandles og avgjøres av dekan selv. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. Begrunnelse: Arbeidsgruppen finner det mer praktisk at dekan som har ansvaret for utdanningsplanen også avgjør dispensasjonssøknader, da han har bedre oversikt over studentens situasjon og progresjon. Denne dekan anses å ha bedre grunnlag for å avgjøre disse søknadene enn dekan som kun har ansvaret for det ene emnet. UiS kritiseres videre for ulik behandling av studentene etter punkt 4. Det taler for at myndigheten bør ligge til dekan selv. Dagens praksis har vist at UiS ikke gir studentene like vilkår, og derfor bør bestemmelsen endres.

26 2-11 nr. 1 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Forslag til endring: Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 virkedager etter eksamen. Begrunnelse: For å unngå misforståelser og fremme likebehandling er det behov for å tydeliggjøre hvor mange dager studenten har til å legge frem dokumentasjon nr. 3 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. Forslag til endring: Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. Trekk under en bachelor- og masteroppgave derimot, dvs. etter 1. april eller 1. november det semesteret studenten skal levere oppgaven og frem til og med innleveringsdatoen, gir ikke krav på kontinuasjonseksamen. Kandidatene må avlegge et eventuelt neste forsøk ved neste ordinære oppgaveuttak. Begrunnelse: Det har vært flere spørsmål vedrørende kandidatenes anledning til å avlegge kontinuasjonseksamen ved trekk under bachelor- og masteroppgaver. Arbeidsgruppen foreslår at det ikke gis tilbud om dette, ettersom det ikke er i faglærers arbeidsplan å veilede studenter høstsemesteret. Skulle det likevel være gjennomførbart, står fakultetet fritt til å gi anledning til å avlegge neste forsøk på høsten nr. 5 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til ny eller utsatt eksamen. Forslag til endring: Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke krav på ny eller utsatt eksamen, men det kan innvilges i særlige tilfeller. Forholdet må dokumenteres. Begrunnelse: Det har vist seg å være behov for å kunne innvilge ny eller utsatt eksamen i noen situasjoner som ikke faller inn under pkt. 1-3, fordi det for eksempel har for store konsekvenser eller er svært urimelig om studenten må vente til neste ordinære eksamen. Det vil også i disse tilfellene ofte være arbeidsbesparende og hensiktsmessig for fakultetet å gi tilgang til ny eller utsatt eksamen. Eksempler kan være ved uteksaminering og utveksling.

27 2-11 nr. 6 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Forslag til endring: En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Ved gyldig fravær vil denne eksamenen ikke regnes som et forsøk. Begrunnelse: Betydningen av gyldig fravær må være lik uavhengig av type eksamen, selv om man likevel ikke har rett til ny kontinuasjonseksamen nr. 7 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. Forslag til endring: Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbeid i en mappevurdering. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen eller arbeid som inngår som del av mappevurdering til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Kandidater som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder kandidater som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. Det skal fremkomme av emnebeskrivelsen og/eller studieplan om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontinuasjonseksamen hvis emnet består av løpende vurdering eller mappevurdering. Begrunnelse: Forskriften sier i dag ikke om kontinuasjonseksamen ved mappevurdering skal avholdes, og eventuelt hvordan. Dette må avklares. Arbeidsgruppen mener det er praktisk at dekan selv har mulighet til å regulere dette ved regler på samme måte som for løpende vurdering. Det fremstår som praktisk at det er emnebeskrivelsen/studieplanen som sier noe om dette. Det må presiseres om det er hele mappen eller det enkelte arbeid som må avlegges på ny. Dette kan variere fra emne til emne, og må fremgå for å sikre studentenes forutberegnelighet. UiS er ansvarlig for at studentene informeres godt nok nr. 8 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Dagens bestemmelse lyder: Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. Bestemmelsen foreslås flyttet til en ny bestemmelse; 2-12 Utsatt frist på innlevering, ettersom utsatt frist for levering ikke har noe med kontinuasjonseksamen i 2-11 å gjøre. Dagens plassering har ført til misforståelser. Arbeidsgruppen foreslår i stedet at 2-11 nr. 8 får et nytt punkt vedrørende kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver se under.

28 Forslag til ny bestemmelse: 2-12 Utsatt frist på innlevering 1. Utsatt frist på innlevering av bachelor- og masteroppgave kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. For bacheloroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker og for masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. Forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Begrunnelse: I enkelte tilfeller har det vist seg å være et behov for å få frist utover de 2/4 ukene som dagens bestemmelse gir. Dette gjelder i situasjoner der UiS er ansvarlig eller det har sin årsak i eksterne forhold og hendelser. I tillegg tas kandidat og fordypningsoppgaver ut av teksten ettersom disse oppgavene ikke lenger er i bruk. Myndigheten til å avgjøre søknader om utsatt frist legges til dekan selv for å sørge for en større grad av likebehandling er dagens situasjon. Forslag til nytt punkt 2: 2-12 Utsatt frist på innlevering 2. Utsatt frist på innlevering av hjemmeeksamen kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 1 uke, kan det innvilges inntil 1 døgn ekstra tid. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 2 eller 3 uker kan det innvilges inntil 2 døgn ekstra tid. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 4 til 7 uker kan det innvilges inntil 1 uke ekstra tid. Forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Begrunnelse: Vi har i dag ingen bestemmelse som gir studentene rett til utsatt tid for innlevering av hjemmeeksamen av ulik varighet. Dette har det vist seg å være et behov for på samme måte som for bachelor- og masteroppgaver. Det er da praktisk at disse to punktene samles i en ny bestemmelse om utsatt frist. Myndigheten er også her lagt til dekan selv nr. 8 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Forslag til nytt punkt 8: Det er ikke mulighet for kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldig fravær kan det søkes om utsatt frist, jf Begrunnelse: Det har vært flere henvendelser vedrørende kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver, og usikkerhet vedrørende om dette er noe studentene har rett til. Innspillene er likevel at dette er vanskelig å gjennomføre kontinuasjonseksamen for nevnte oppgaver høstsemesteret grunnet manglende kapasitet til veiledning. Arbeidsgruppen foreslår derfor at avklaringen forskriftsfestes, og det er også slik det er blitt praktisert den siste tiden. 3-1 nr. 1a Gjennomføring av eksamener Ordinær eksamen Dagens bestemmelse lyder: Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på læringsplattform, på studentsidene og ansattsider. Forslag til endring: Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på studentweb og på studentsidene. Begrunnelse: I dag vises det til kunngjøring på læringsplattform, men i praksis kunngjøres dato på studentweb. Foreløpig dato kunngjøres heller ikke på ansattsidene, men kun på studentsidene.

29 3-1 nr. 2a Gjennomføring av eksamener Ekstraordinær eksamen Dagens bestemmelse lyder: Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. Forslag til endring: Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, når et emne opphører eller i helt spesielle tilfeller. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. Begrunnelse: Dagens ordlyd har gitt studentene inntrykk av at det er deres behov for ekstraordinær eksamen som vurderes. Det er derfor nyttig å presisere at behovsvurderingen knyttes til det etterfølgende. Forslag til ny bestemmelse 3-2 Språk 1. Undervisningsspråket fremkommer av emnebeskrivelsen. 2. Eksamen skal besvares på undervisningsspråket der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Eksamensoppgaven blir gitt på det språk eksamen skal besvares der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. Begrunnelse: Vi har ingen bestemmelse i forskriften som sier noe om undervisningsspråk det er likevel udiskutabelt at det ved et norsk universitet er norsk undervisningsspråk om ikke annet er informert om. Vedrørende eksamensoppgavens språk og eksamensbesvarelsens språk fremgår det av 3-2 nr. 9 at annet språk enn norsk/skandinavisk kan innvilges dersom «dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og fremtidig yrke». Dette er hvis studentene søker om annet språk. Men vi har også tilfeller der UiS for eksempel ønsker engelsk undervisningsspråk og da bør forskriften presisere hvilket språk eksamen skal besvares på og hvilket språk eksamensoppgaven blir gitt på. Dette vil også gi forutsigbarhet for studentene. Her har vi misforståelser hvert år. Den nye bestemmelsen tar høyde for at undervisning også er på engelsk. En ny 3-2 vil forskyve de andre bestemmelsene i del III Gjennomføring av prøving. 3-2 nr. 1 Særskilt tilrettelegging ved prøving (Blir 3-3 nr. 1 i ny forskrift) Dagens bestemmelse, nest siste setning, lyder: Det er universitetet som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Forslag til endring: Det er Utdanningsavdelingen som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Begrunnelse: I dag foretas vurderingene av behovet for særskilt tilrettelegging av både ESS og fakultet. En sentralisering av denne vurderingen til ESS vil helt klart føre til større likebehandling. I tillegg vil saksbehandlingen effektiviseres ved at alle saker innkommer ett sted. Punkt 8 og 9 vil fortsatt avgjøres av dekan.

30 3-2 Særskilt tilrettelegging ved prøving Forslag til nytt pkt. 6 (Blir 3-3 nr. 6 i ny forskrift) Det kan innvilges inntil 1 måned ekstra tid på bacheloroppgaven og inntil 2 måneder ekstra tid på masteroppgaven. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Begrunnelse: Vi har i dag ingen bestemmelse som gir studentene tilrettelegging i form av ekstra tid ved skriving av bachelor- og masteroppgave. Dette er det behov for, og det er naturlig at bestemmelsen settes sammen med pkt. 4 og 5 som gir mulighet for ekstra tid på andre eksamener. Det er likevel en kan bestemmelse, og det vil måtte foretas en individuell vurdering i hvert tilfelle. Det er ikke meningen at noen studenter ved bruk av denne bestemmelsen skal gis et fortrinn, men igjen er det likebehandlingssynspunktet som gjør seg gjeldende. Dagens 2-11 nr. 8 gir utsatt frist på levering av oppgavene grunnet gyldig fravær, men dette må ikke forveksles med tilrettelegging. Et nytt pkt. 6 forskyver de andre punktene i nr. 6 Særskilt tilrettelegging ved prøving (Blir 3-3 nr. 7 i ny forskrift) «Studenter» endres til «kandidater» da dette gjelder rettigheter ved prøving. 4-2 nr. 3 Sensur Dagens bestemmelse lyder: Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. Første avsnitt i nr. 10 lyder: Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger, hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Forslag til endring i nr. 3: Det er behov for sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Forslag til endring i nr. 10: Ekstern sensor må oppnevnes av dekan. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig og man oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger, hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Begrunnelse: Det har ikke fremstått klart hvilke sensorer som må oppnevnes eller ei. En slik presisering er derfor oppklarende. Samtidig samles alt som gjelder de eksterne sensorene i nr. 10. Dette gir bedre oversikt. 4-2 nr. 4 Sensur Dagens bestemmelse lyder: Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende.

31 Forslag til endring: Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver. Begrunnelse: Det fremstår som uklart hva som menes med eller tilsvarende og foreslås derfor å tas ut ettersom vi antar det siktes til høyskolekandidatoppgaver som ikke skrives lengre. 4-2 nr. 8 Sensur Dagens bestemmelse lyder: Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. Forslag til endring: Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a)ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b)ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c)ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 10. Begrunnelse: Siste setning i bokstav c) gjelder både a), b) og c), og dette er det behov for å presisere ved å sette setningen for seg selv. I tillegg har det uriktig vært vist til nr. 5, men her skal det vises til nr. 10 (vedrørende krav som stilles til ekstern sensor). 4-3 nr. 1 Fastsetting av endelig karakter Dagens bestemmelse lyder: Det skal fastsettes i emnebeskrivelsen hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes. Forslag til endring: Det skal fastsettes i emnebeskrivelsen hvordan endelig karakter beregnes. Begrunnelse: Vi trenger ikke siste del av setningen fordi dette allerede fremgår av 1-4 nr nr. 3 Fastsetting av endelig karakter «Studenten» endres til «kandidaten» da det gjelder fastsettelse av karakter.

32 4-4 nr. 1 Offentliggjøring av sensur Dagens bestemmelse lyder: Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. Forslag til endring: Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag, jf. forvaltningsloven 41. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. Begrunnelse: Sensurfristen er svært viktig å overholde, og det er derfor nyttig å presisere hva som gir lenger frist. Kunnskapsdepartementet har videre uttalt at bestemmelsen skal tolkes strengt og at 3 uker ikke skal forstås som 15 virkedager. 4-4 nr. 2 Offentliggjøring av sensur Dagens bestemmelse lyder: Det er dekan ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. Forslag til endring: Det er dekan selv ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte kandidatene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. Begrunnelse: Arbeidsgruppen ønsker her å presisere at ansvaret for å overholde sensurfristen tilligger dekan selv. 4-5 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting Her er begrepet «studenten» benyttet i hele bestemmelsen. Ettersom bestemmelsen omhandler forhold som gjelder etter personen har avlagt eksamen, endres det til «kandidaten.» 4-5 nr. 1c) Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting Dagens bestemmelse lyder: Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt.

33 Forslag til endring: Sensorveiledning skal være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. Begrunnelse: 4-2 nr. 2 stiller krav om at det skal foreligge sensorveiledning til hver eksamen. Da er det ingen grunn til at det i 4-5 nr. 1c) skal være tvil om sensorveiledning/skriftlige retningslinjer skal gis, jf. «Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer». Dette er også i samsvar med Universitets- og høyskolerådets anbefaling. 4-5 nr. 2 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting Forslag til nytt pkt. c) Ved ikke godkjent resultat av arbeidskrav eller tilsvarende som er vilkår for å kunne gå opp til en eksamen, gis det anledning til ett nytt forsøk før den aktuelle eksamen, dersom det er praktisk mulig å gjennomføre. Ved ikke godkjent resultat av siste forsøk før den aktuelle eksamen, kan resultatet påklages såfremt det lar seg etterprøve. Begrunnelse: Eksamensforskriften sier i dag ingenting om studentenes gjennomføring av arbeidskrav. I praksis gis det i dag ofte mulighet til å avlegge arbeidskravet to ganger, og det mener vi derfor bør fremkomme av forskriften. Der dette ikke er praktisk mulig, for eksempel pga. tidsaspektet eller omfanget, vil det fortsatt være greit med «bare» ett forsøk. I tillegg gis studentene adgang til å klage over ikke godkjente arbeidskrav, og da kun det siste der det gis to forsøk. Dette er en rettighet studentene har etter universitets- og høyskoleloven og det er derfor nødvendig at UiS også presiserer dette i forskriften. Det fremstår som rimelig at studentenes rett til å klage ikke skal være strengere ved et arbeidskrav enn ved en eksamen. Et nytt pkt. c) forskyver de andre punktene i 4-5 nr nr. 1 Klage over formelle feil ved prøving Dagens bestemmelse lyder: Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Dekan har myndighet til å gi vedtak i slike saker. Forslag til endring: Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Vedtaket treffes av dekan selv. Begrunnelse: Arbeidsgruppen anser det som nyttig at dekan selv kjenner til klagene som kommer inn. Det er også dekan selv som oversender klager til behandling i klagenemnda, en ordning som ønskes videreført. Endringen i forskriften anses derfor bare som en presisering av dagens praksis. 4-6 nr. 2 og 3 Klage over formelle feil ved prøving og 5-2 Annullering av prøving - utestengning «Studenten» endres til «kandidaten» ettersom det her gjelder rettigheter og sanksjoner etter at prøvingen er avlagt. 5-2 nr. 1 Annullering av prøving utestengning Dagens bestemmelse lyder: Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis studenten:

34 a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. Forslag til nytt pkt. c): Prøving som blir annullert etter pkt. a) og b) anses som et forsøk. Begrunnelse: Det fremgår ikke av vår forskrift eller av universitets- og høyskoleloven at eksamen som blir annullert grunnet fusk teller som et forsøk, selv om det praktiseres slik i dag. En slik praksis kan forklares med at det ikke er rimelig at ved fusk på en eksamen så skal studenten stå igjen med like mange forsøk som han opprinnelig hadde, mens en som gjennomfører eksamen og stryker, eller en som trekker seg under eksamen, har brukt ett forsøk. Felles klagenemnd (klagenemndas klageinstans) sitt sekretariat har sagt seg enige i en slik forståelse, og uttalt at det er nyttig med en presisering i lokalt regelverk av at et forsøk brukes også ved fusk. 6-1 nr. 5 Vitnemål Dagens bestemmelse lyder: For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. Forslag til endring: For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor selv kan gjøre unntak fra dette kravet. Begrunnelse: I Forskrift for graden bachelor ved UiS 4 fremgår det at minst 60 studiepoeng må være oppnådd ved UiS for å få tildelt bachelorgrad, og i 5 fremgår det at rektor selv kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. Arbeidsgruppen mener derfor at det ikke er riktig at rektor selv kan delegere muligheten til å gjøre unntak fra kravet om 60 studiepoeng i eksamensforskriften, og mener at bestemmelsen må endres. Til slutt vil arbeidsgruppen bemerke at vi har diskutert om studentene kan la være å søke om tospråklige ordbøker som hjelpemiddel. I emner der disse ordbøkene er tillatt brukes det mye tid og ressurser på å behandle og godkjenne slike søknader. Gruppen har kommet frem til at vi oppfordrer fakultetene til å legge inn tospråklige ordbøker, under hjelpemiddel, i emnebeskrivelsene der disse ordbøkene er tillatt. Dette vil være mer effektivt og ressursbesparende.

35 Forskrift om studier og eksamen ved UiS Del I. Generelle bestemmelser 1-1.Virkeområde 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. 1-2.Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. 1-3.Definisjoner a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. b) Vurdering Enhver fastsetting av karakter eller godkjent/ikke godkjent ved prøving. c) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. d) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. e) Studieprogram En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. f) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. g) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. h) Studieplan

36 En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studieprogram. i) Fagplan Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. j) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. k) Læringsplattform Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis it's learning, fronter etc. l) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. m) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 1-4.Prøvingsformer 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 3. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent (deleksamen eller arbeid/oppgaver), skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 5. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 6. Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner.

37 7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 9. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 10. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. 11. Fakultetet fastsetter omfanget av veiledning ved avlegges av bachelor- og masteroppgaver. Omfanget skal fremgå tydelig for studentene før semesterstart, enten av reglene for bachelor- og masteroppgaver, emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplan. Både første og andregangsuttak av oppgave, bearbeiding av oppgave og ny besvarelse skal omfattes. Del II. Før prøving 2-1.Studierett og studieprogresjon 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan selv skal fastsette regler og vilkår for slik overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang til. 3. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 4. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. f) For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget forlenget studieløp i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen.

38 5. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 6. Studieretten kan opphøre: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. Varsel om fare for tap av studierett og vedtak om tap av studierett sendes til studenten fra Utdanningsavdelingen. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. Varsel om fare for tap av studierett sendes til studenten av fakultetet. Vedtak om tap av studierett sendes fra Utdanningsavdelingen. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. Varsel om fare for tap av studierett sendes til studenten av fakultetet. Vedtak om tap av studierett sendes fra Utdanningsavdelingen. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Studenten må da oppgi en dato for når vitnemålet tidligst skal utstedes. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll kan miste studieplassen. 2-2.Registrering 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell, samt registrere seg hvert semester. Manglende registrering og betaling av semesteravgift kan medføre tap av studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i Utdanningsplan 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. I særskilte tilfeller kan det innvilges overgang fra fulltidsstudium til deltidsstudium.

39 2-4.Permisjon fra studiene Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til universitets- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil to år. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. 2-5.Fritak fra prøving/godskriving av emner 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving der det er gjennomførbart og samtidig faglig forsvarlig. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. 2-6.Emner som helt eller delvis dekker hverandre 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Vekting reduseres i det emnet med dårligst karakter. Hvis karakteren er lik blir vekting redusert på siste oppnådd karakter. 2-7.Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5, tredje og fjerde ledd. 2-8.Rett til å fremstille seg til prøving 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet.

40 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving med mindre dekan avgjør at adgang likevel er faglig forsvarlig. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). 2-9.Oppmelding til prøving - trekk 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Kandidatene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan Utdanningsavdelingen innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En kandidat har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gis. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Kandidaten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For kandidat ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan selv. En kandidat har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret kandidaten har innleveringsfrist. For masteroppgaver på 60 studiepoeng med kostbart arbeid (for eksempel laboratorieøvelser) kan fakultetet sette en tidligere trekkfrist i innleveringssemesteret Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne 3 ganger. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4. forsøk/for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller

41 flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 4. En kandidat har som hovedregel to forsøk på bacheloroppgaven og ett forsøk på masteroppgaven. a) Det kan etter søknad innvilges et 3. forsøk (bacheloroppgave) og 2.forsøk (masteroppgave) dersom en kandidat ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan kandidaten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges henholdsvis et 3. eller 2.forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. c) Dekan selv kan fastsette regler for gjennomføring av bachelor- og masteroppgaver. Eventuelle faglig minstekrav for visse oppgavetyper vil fremgå av reglene, emnebeskrivelsen og/eller fag/studieplan. 5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdanningsplanen, behandler og avgjør dispensasjonssøknader etter punkt 3 og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Punkt 4 behandles og avgjøres av dekan selv. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 virkedager etter eksamen. Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et forsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke krav på ny eller utsatt eksamen, men det kan innvilges i særlige tilfeller. Forholdet må dokumenteres. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Ved gyldig fravær vil denne eksamenen ikke regnes som et forsøk.

42 7. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbeid i en mappevurdering. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen eller arbeid som inngår som del av mappevurdering, til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Kandidatene som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder kandidater som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. Det skal fremkomme av emnebeskrivelsen og/eller studieplan om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontinuasjonseksamen hvis emnet består av løpende vurdering eller mappevurdering. 8. Det er ikke mulighet for kontinuasjonseksamen for bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldig fravær kan det søkes om utsatt frist, jf Utsatt frist på innlevering 1. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. Forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. 2. Utsatt frist på innlevering av hjemmeeksamen kan søkes dekan selv ved gyldig fravær. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 1 uke, kan det innvilges inntil 1 døgn ekstra tid. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 2 eller 3 uker kan det innvilges inntil 2 døgn ekstra tid. For hjemmeeksamen/prøver med varighet på 4 til 7 uker kan det innvilges inntil 1 uke ekstra tid. Forhold utenfor studentens kontroll kan likevel gi grunnlag for ytterligere utsatt frist. Del III. Gjennomføring av prøving 3-1.Gjennomføring av eksamener 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på studentweb og på studentsidene. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, når et emne opphører eller i helt spesielle tilfeller. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære

43 eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. 3-2 Språk 1. Undervisningsspråket fremkommer av emnebeskrivelsen 2. Eksamen skal besvares på undervisningsspråket der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Eksamensoppgaven blir gitt på det språk eksamen skal besvares der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3-3.Særskilt tilrettelegging ved prøving 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er Utdanningsavdelingen som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særskilt tilrettelegging i prøvingssituasjoner. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særskilt tilrettelegging skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særskilt tilrettelegging, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan innvilges inntil 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener/prøver med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 6. Det kan innvilges inntil 1 måned ekstra tid på bacheloroppgaven og inntil 2 måneder ekstra tid på masteroppgaven. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 7. Kandidater med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter

44 eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 8. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. 9. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 10. Alternative prøvingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøvingsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 3-4.Hjelpemidler ved prøving 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf Under avvikling av prøving er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Kommuniserbare enheter, som f.eks mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. Del IV. Etter prøving 4-1.Vurderingsskala Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen prøving skal være bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 4-2.Sensur 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøvingsordningen. 2. Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. 3. Det er behov for sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor.

45 4. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. 5. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Det skal også benyttes to sensorer ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. 6. Ved ny sensurering etter 4-5 og 4-6 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 7. På andre eksamener skal det i tillegg til intern sensor bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. For store kull kan det benyttes ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. 8. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. 10. Ekstern sensor må oppnevnes av dekan. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig og man oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger, hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: a) Være ansatt på universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. b) På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. c) Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. d) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 11. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 12. Ved bruk av med sensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 13. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 14. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.

46 15. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. 4-3.Fastsetting av endelig karakter 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes. 2. I emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvis noen av deleksamenene ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller prøvingsform og ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Dersom et emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 4-4.Offentliggjøring av sensur 1. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag, jf. forvaltningsloven 41. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. 2. Det er dekan selv ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte kandidatene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. 3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker fra innleveringsfristens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. 4-5.Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 1. Begrunnelse a) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig prøving eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen

47 og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Sensorveiledning skal være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved prøvingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne er kunngjort. b) Kandidater kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. c) Ved ikke godkjent resultat av arbeidskrav eller tilsvarende som er vilkår for å kunne gå opp til en eksamen, gis det anledning til ett nytt forsøk før den aktuelle eksamen, dersom det er praktisk mulig å gjennomføre. Ved ikke godkjent resultat av siste forsøk før den aktuelle eksamen, kan resultatet påklages såfremt det lar seg etterprøve. d) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. e) Karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. f) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i 4-4 punkt Klage over formelle feil ved prøving 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Vedtaket treffes av dekan selv. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny prøving med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen også når klage ikke er fremsatt, dersom fakultetet selv finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen.

48 Del V. Fusk, annullering og utestengning 5-1.Fusk 1. Som fusk eller forsøk på fusk ved prøving regnes blant annet: a) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøving. b) Å presentere andres arbeid som sitt eget. c) Å sitere kilder uten at dette fremgår i oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursiv eller annen utheving av den siterte teksten. d) Å benytte kilder i skriftlige arbeid uten tilstrekkelige henvisninger. e) Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. f) Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den aktuelle prøvingen. 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven 4-7 og Annullering av prøving - utestenging 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis kandidaten: a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. c) Prøving som blir annullert etter pkt. a) og b) anses som et forsøk. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis kandidaten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. Del VI. Vitnemål 6-1.Vitnemål 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført gradsgivende utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte emner. 3. For en kandidat som går opp til prøving etter universitets- og høyskoleloven 3-10 første ledd, annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner.

49 5. For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor selv kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 7. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studieprogram og fått vitnemål, avlegger ny prøving i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. Del VII. Andre bestemmelser 7-1.Utfyllende bestemmelser/informasjon 1. Universitetet kan utarbeide instrukser/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, StudentWeb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student. 7-2.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med 1. desember Fra samme tidspunkt oppheves Forskrift 10. mars 2017 nr. 277 om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.

50 Universitetet i Stavanger Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet NOTAT MED OPPFØLGING Til : Utdanningsavdelingen Sak : 17/ Dato : Høringssvar om forslag til endringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS Viser til høringsbrev om forslag til endringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS, sak 17/01540 datert Vi ønsker å berømme arbeidsgruppen for arbeidet som er gjort og erkjenner at flere sentrale behov for endringer, nå er tatt tak i. De foreslåtte endringene er lest med et kritisk og konsekvensorientert fokus. Det er da ikke alltid tatt hensyn til begrunnelse ne som er oppgitt i forslagene, idet forskriften skal kunne benyttes uav hengig av høringens saksdokumenter. Det er også spilt inn noen kommentarer utover det som er foreslått endret. Vi ber om at disse tilbakemeldingene og så tas i betraktning da det ikke ble gitt anledning til innspill før arbeidsgruppen igangsatte sitt arbeid. Er det ikke er gitt kommentarer er det fordi vi ikke har innvendinger, og forslagene anses som positive bidrag til regelverket. Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet har med denne innfallsvinkelen, følgende kommentarer i høringssaken. Definisjoner 1-3 k It` s learning kan oppdateres til «Canvas». Alternativt at det kun angis «læringstøtte system», uten å spesifisere navn på system. Prøvingsformer 1-4 nr. 4 En definisjon er positivt da det øker bevissthet en rundt kravet til vekting ved utforming av emnebeskrivelsen, og i tillegg kan det fungere som en påminnelse om at det må foretas noe aktivt i forhold til de komponenter som presiseres. Flere emner hos oss har laboratorieøvinger som del av sitt vurderingsgrunnlag. Vi foreslår at laboratorieøvinger presiseres i tillegg, for å unngå tolkningstvil vedrørende dette essensielle punktet. Forslag til ordlyd: «Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent (deleksamen, oppgave, laboratorieøving og / eller annet arbeid)» At det gjelder et krav om at vekting skal fremgå av emnebeskrivelsen er ikke noe nytt, slik som det fremstilles i arbeidsgruppens begrunnelse. Dersom problemstillingen er en sprikende praksis med gjeldende regelverk, bør arbeidsgrup pen utover foreslått definisjon vurdere mulighetene for flere endringer i regelverket, eventuelt iverksette andre tiltak. 1-4 nr. 11 At fakultetet selv avgjør veiledningens omfang er en ryddig presisering. Begrepet ved avlegges må oppdateres til «avlegg ing» eller «avleggelse» dersom begrepet skal bli stående. Det kan spørres om nevnte begrep er nødvendig, da det kan antyde at fakultetet skal angi omfanget av veiledningen individuelt, og først idet arbeidet med oppgaven er påbegynt. Vi ønske r en annen formulering, som får frem essensen i den foreslåtte bestemmelsen og henviser til et generelt nivå. Side 1 / 10

51 Forslag til ordlyd: «Fakultetet fastsetter omfanget av veiledningen for bachelor - og masteroppgaver.» For øvrig er det bra at det i andre setning stilles krav til at omfanget av veiledningen skal fremgå tydelig, med frist og arena for publisering. Både ansatte og studenter får med dette avklart hva de kan forvente av oppfølging og innrette seg etter, før studieåret påbegynnes. Forslaget kan forstås slik at man velger mellom regelverk, emnebeskrivelse eller fag/studieplan. Kanskje det i stedet bør foretas et valg for UiS, hvor en av disse kanalene benyttes som arena for da å oppnå felles praksis. Angivelse i regelverk og en generell henvisning fra emnebeskrivelsen til regelverket, vil trolig kreve minst ressurser. Det er rom for misforståelse av tredje setning. Er budskapet at studentene har krav på veiledning i de nevnte situasjonene eller er budskapet at omfanget av veiledningen skal angis særskilt for de nevnte situasjon ene? Dette bør avklares i denne høringen. Videre er det i tredje setning forutsatt tilnærmet fri tilgang til 2. gangs forsøk på oppgaver. Det tas da utgangspunkt i at det blir innført ordinær tilgang til et 2. forsøk for bacheloroppgaver. På dette punktet kan vi gjengi kommentar fra IDE: «Eit eige innspel på denne alvorlege endringa kjem seinare i fråsegna.» Fakultetet står samlet i at en slik endring er uønsket. Vi ber om at det tas forbehold for eventuelle flere forsøk også i denne bestemmelsen. I tillegg bør man i forskriften være konsekvent med hensyn til å omtale det som forsøk (fremfor uttak), og ved bruk av tall/bokstaver, se Forslag til ordlyd: «Både 1. og eventuelle 2. gangs forsøk på oppgave» For øvrig kan det opplyses i bestemmelsen om at fakultetet har adgang til å begrense veiledningens omfang f or eventuelle 2. gangs forsøk. Studentene vil trolig gjøre en mer solid innsats ved 1. gangs forsøket, dersom dette er tydelig kommunisert. Tilbakeme ldinger fra fagmiljøet er blant annet frykten for at flere forsøk blir en hvilepute for studentene. Regelverket bør gjennomgående ta sikte på å sende de ønskede signaler. Studierett og studieprogresjon 2-1 nr. 4 d Det er gitt tilbakemelding fra ett institutt om at varigheten bør endres til 7 år. Følgende forklaring vedrørende dette ble oppgitt; «Dette er begrunnet med at det er urimelig at de som går 3+2 år kun har denne muligheten. Det rimer heller ikke med at de som har 90 stp har studierett på 3 år (men i dette tilfellet er det vel den praktiske løsningen som tilsier dette).» 2-1 nr. 4 f jf. 2-3 nr. 3 Vi har et par kommentarer til forholdet mellom disse to bestemmelsene. Det henvises fortsatt i 2-1 til vurdering etter 2-3. I 2-3 nr. 3 første setning er det ikke presisert noe nærmere vurderingstema. Som konsekvenskan det signalisere at adgang til endring av utdanningsplanen, et «forlenget studieløp», gis tilnærmet ubetinget. Dersom dette ikke er hensikten, bør vurderingskriterier presiseres og fr emkomme av bestemmelsen(e). Vurderingen etter 2-1 er videre etter ordlyd begrenset til «ved opptak» til et studieprogram. Er dette tilsiktet og nødvendig? I praksis får studentene opptak på ordinært vis. Dersom studenter ønsker endring i utdanningsplanen, må de først takke ja til studieplassen og senere sette i gang søknadsprosessfor tilpasning av utdanningsplanen. Vurderingen etter 2-3 som det henvises til, er derimot i ordlyden ikke begrenset til selve opptaket. Det anses derfor for å være noe usammenhengende innhold i disse to bestemmelsene. Forslag til ordlyd bokstav f : «For studenter som er tatt opp til studieprogram og får innvilget forlenget studieløp» 2-1 nr. 6 b d Tap av studierett forutsetter at UiS har sendt et varsel og deretter et vedtak som informerer studenten om tapt studierett. Dersom dette ikke er gjort, kan vi heller ikke inndra studieretten. Dette bør være hensikten med de foreslåtte endringer. Endringen «kan» opphøre omhandler derimot ifølge Side 2/ 10

52 arbeidsgruppen en hjemmel til å foreta individuelle vurderinger avhengig av grunnene studenten oppgir. En slik hjemmel stiller vi oss noe spørrende til. De individuelle vurderingene bør først aktualiseres idet studenten har henvendt seg for å få beholde studierett som er inndratt, det vil si etter utsendt varsel og vedtak. Fortrinnsvis bør det derfor angis et søknads-/klage krav slik at det er klart at studentene aktivt må gjøre noe for å vurdert muligheten av å opprettholde en inndratt studierett. På den måten blir det også avklart at UiS i forkant ikke har plikt til å avklare eventuell inndragelse av studieretten med studentene, før varsel og vedtak utsendes. Det kan for øvrig diskuteres om adgangen til å gjøre indiv iduelle vurderinger er tilstrekkelig synlig i bestemmelsen eller om det i stedet bør settes opp et eget punkt. Forslaget er videre å flytte oppgaven vedrørende å sende varsel og vedtak om inndragelse av studierett til Utdanningsavdelingen ved ESS. Vi anser at det er i tråd med likebehandling på tvers av enheter at en begrenset enhet ved UiS har ansvar for å sende ut automatiske varsel og vedtak til alle studenter. Trolig vil dette sikre tettere oppfølging. Flytting av oppgavene bør trolig gjøres i sin helhet. Det er ikke ønskelig at det tas reservasjon mot situasjoner som er beskrevet i bokstav c) og d). Det vil være bedre med like r egler for tilsvarende tilfeller. Oppgaven bør derfor ligge ved samme enhet uavhengig av sakstype. Det vil sikre at oppfølgin g av å inndra studieretter ikke avhenger av om det gjelder ikke overholdte krav til semesterregistrering, produksjon av studiepoeng eller erverv av annen studierett. Dersom oppgaven ligger ved forskjellig enheter kan forvaltningen av r egelverket f remdeles åpne for forskjellsbehandling av studenter. Dispensasjonssakerfor å beholde inndratt studierett når studenten henvender seg, bør fortsatt vurderes forbeholdt fakultetene, minimum at det gis en uttalelse fra fakultetet (se også kommentar til 2-9 nr. 2). Både når det gjelder semesterregistrering, utilstrekkelig produksjon av studiepoeng samt oppnådd studierett ved annet studie bør fakultetene selv avgjøre. En mulighet er å la saksbehandlingsansvaretligge hos en eller to ansatte ved fakultetet, fremfor at alle instituttene behandler sine saker. Dette vil gi en mer enhetlig praksis. Videre er det ved fakultet og institutt den nødvendige oppfølging av studentene ellers foregår. Det kan vurderes å utarbeide egne retningslinjer ved UiS for vurdering av saker som gjelder studierett. Endringen til at studieretten «kan opphøre» er i harmoni med bokstav b) sammenholdt med 2-9 nr. 2. Dette fordi sistnevnte bestemmelse er hjemmel for individuelle vurderinger i forbindelse med for sen semesterregistrering. Det er derfor med gjeldende regelverk ikke automatikk i at en inndratt studierett er endelig. Vi savner en henvisning også til 2-9 nr. 2 i bestemmelsen, slik at denne koblingen synliggjøres. Studentene bør gjøres oppmerksomme på adgangen til å søke dispensasjon i større grad enn hva regelverket nå legger opp til. Vi har ingen tilsvarende dispensasjonskriteri er for situasjonene i bokstav c eller d. Arbeidsgruppen introduserer endringen av ordlyden «kan opphøre» som en hjemmel for å kunne foreta individuelle vurderinger også i slike saker. Er det ønskelig å la studenter i disse situasjonene beholde studieretten? Det savnes i så tilfelle en avklaring av hvi lke grunner dette kan være, samt vurderingstema, idet formuleringen «kan opphøre» kan anses å være for vidt formulert. Utdanningsplan 2-3 nr. 3 Det er positivt med en spesifisert hjemmel for å innvilge overgang til deltidsstudier i andre punktum. Vurderingstema «særskilte tilfeller» indikerer tydelig at vi forbeholder oss retten til å begrense adgangen til deltidsstudier. Det forutsettes av ordlyden at studenten må ha en god begrunnelse for å få innvilget slik overgang. Samtidig holdes det svært åpent hvilke grunner studenten har for å få deltid da det ikke er presisert noen konkrete situasjoner man ønsker å begrense mot. Det er gitt tilbakemeldinger om at det bør avklares hva som kan anses som særskilt, er det te medisinske, arbeid eller andre forhold? Det er heller ikke presisert noen søknads- eller dokumentasjonskrav for studenten, dette anser vi som uheldig av praktiske årsaker. Samtlige steder i forskriften er det presisert særskilt krav om søknad og dokumentasjon og da vil det være naturlig at det samme gjøres her slik at dette kan henvises til ved saksbehandlingen ved behov. I arbeidsgruppens begrunnelse er det opplyst om at hensikten med hjemmelen for å innvilge deltidsstu dier, er fleksibilitet og tilrettelegging i den grad det er mulig. Dersom Side 3/ 10

53 formålet med bestemmelsen er å tilrettelegge for deltidsstudier i den grad det er mulig, dvs. at hensyn ved UiS også kan/skal vektlegges, da bør dette fremkomme av bestemmelsens utfo rming for å unngå tvil. Forslag til ordlyd: «I særskilte tilfeller kan det innvilges overgang fra fulltidsstudium til deltidsstudium, så fremt det er mulig for institusjonen å tilrettelegge for dette. Forholdet som ligger til grunn for søknaden må på fore spørsel dokumenteres.» Utfordringen med det foreslåtte skjønnsmessigvurderingstema, er som alltid, at det utfordrer hensynet til likebehandling på tvers av enhetene. Vi foreslår at det utarbeides felles retningslinjer for vurdering av slike overganger, da deltidsstudier er oppe i dagen for svært mange studenter/arbeidsledige og det kan derfor forventes langt flere slike saker fremover. Alternativt kan de mest sentrale grunnene for å få deltid innvilget presiseres i bestemmelsen. Det er videre stilt spørsmål ved hvorvidt dekan har myndighet til å gjøre også det motsatte å innvilge overgang fra deltidsstudium til fulltidsstudium? Vi anser at dette er et godt poeng som bør bli vurdert presisert i samme bestemmelse. Permisjon 2-4 Det er ikke nevnt i bestemmelsens andre setning at studenter (med et par unntak) kan få 1 års ubegrunnet permisjon. Dette står per i dag kun i retningslinjene for UiS, som det riktignok er henvist til i denne bestemmelsen. Vår innvending er at formuleringen av bestemmelsen nå antyder at man må ha en begrunnelse for å få permisjon, mens de som får barn har et spesifisert krav på permisjon. Det fremgår derfor ikke hvilke muligheter studentene reelt sett har til permisjon, og dette er misvisende for studentene. Vi ber derfor om at det tas en vurdering av å innlemme dette i forskriften. Fritak for prøving/godskriving av emner 2-5 nr. 4 Vi ønsker å gjøre oppmerksomme på at regelverksendringen i tredje setning vil utløse økt ressursbruk. Det te fordrer behov for flere avklaringer r undt endring en. Det forutsettes at vurderingen av hva som er gjennomførbart og faglig forsvarlig må avklares med vitenskapelig ansatte for hver søknad. Tillater formuleringen av hva som er «gjennomførbart» at man kan ta hensyn ressurssituasjon og økonomiske forhold? Det er mulig at foreslått formulering er for vid. Sammenhengenmellom to setninger i dette avsnittets er lett å misforstå. Når det i andre setning står at vi ikke kan godskrive med flere studiepoeng enn det opprinnelig utdanningsinstitusjon gj orde, er da formålet med tredje setning at vi kan gjøre det motsatte og godskrive tilsvarende antall studiepoeng som emnet fikk ved den eksterne institusjonen? Eller er tredje setning et unntak fra andre setning, ved at vi kan godskrive tilsvarende antall studiepoeng som emnet ville fått her, selv om det ved annen utdanningsinstitusjon er blitt godskrevet med mindre? Av bestemmelsens foreslåtte utforming er ikke dette avklart etter vår mening. Og skal vurderingen av dette foretas ved enhver søknad om innpass når det er misforhold mellom antall studiepoeng? Ifølge arbeidsgruppen er forskriftens någjeldende bestemmelse strengere enn universitets - og høyskoleloven. Er det uhl. 3-5 nr. 1 det her siktes til? Vi kan ikke se det der stilles krav om å arrangere særskilt prøving i innpassaker. Vi undres derfor om forslaget legger opp til en mildere regel enn hva som er nødvendig. Det bes om at forslaget på dette punktet avklares nærmere. Rett til å fremstille seg til prøving 2-8 nr. 3 Vi anser det som positivt at ordlyden «skal nektes adgang til prøving» fastholdes, og videre at «med mindre» får frem at adgang til prøving kun gis i unntakstilfeller. Dersom denne nye hjemmelen har til hensikt å favne studenter som hadde gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet kan dette med fordel presiseres som et vurderingstema? Dette for å avgrense mot øvrige situasjoner da det vanskelig kan ses grunnlag for å åpne opp i andre tilfeller. En annen utfordring med formuleringen slik den nå står, er at Side 4/ 10

54 adgang til prøving uten bestått forkunnskapskrav ikke er søknads- og dokumentasjonsbetinget. Dette kan gi inntrykk av at fakultetet har plikt til å vurdere adgang for enhver student uten videre. Forslag til ordlyd: «skal nektes adgang til prøving, med mindre dekan etter søknad avgjør at adgang likevel er faglig forsvarlig. Adgang til slik prøving forutsetter dokumentert gyldig fravær ved avlegging av arbeidskravet. «Oppmelding til prøving trekk 2-9 nr. 2 Endringen her går ut på å flytte dispensasjonssaker om studierett og oppmelding til prøving til Utdanningsavdelingen ved ESS.På dette punktet er det delte meninger ved fakultetet, noen anser det som positivt at de slipper å ta stilling til disse sakene. Det bør likevel revurderes hvorvidt dispensasjonsvurderingen fortsatt bør være forbeholdt fakultetene da det er her det meste av oppfølgingen av studentene vil foregå. Begrunnelsen fra arbeidsgruppa for denne endringen bygger på misnøye fra studenter og forskjellsbehandling. Disse argumentene er benyttet som avgjørende for hvilken enhet som skal behandle disse sakene. De aller fleste studentsaker (med noen få unntak) behandles ved fakultetene og det er slik forskrift en er bygget opp. Herunder innehar samtlige av disse paragrafene skjønnsmessigevurderinger. Det kan da anses unaturlig å fjerne en enkeltvis hjemmel som gir rom for individuell vurdering. Det bør ses hen til at bestemmelsens utforming og uklar kommunikasjon om ønsket praksis over tid, har spilt en sentral rolle for utfordringen e ved fa kultetene når det angår saksbehandlingen. En erkjennelse av dette er i seg selv et essensielt skritt ved ønske om endret praksis. Det er enighet om at tiltak bør iverksettes. En alternativ løsning kan være å begrense dispensasjonssakene til dekan selv og at saksbehandlingen er tilegnet en redusert utvalg saksbehandlere ved fakultetet (1-2 stykker). Dette vil redusere ulik praksis innad ved fakultetene. Ved fakultetene er studentsakene fagnære og det er fakultetene i nært samarbeid med instituttene som er fysisk tilgjengelige for studentene. Det er derfor her studentene vil henvende seg i anledning sin sak. På bakgrunn av slike hensyn er det mulig at dispensasjonssakenefremdeles bør til ligge fakultetene s domene. Antall forsøk 2-10 Denne paragrafen er ikke konsekvent i sin begrepsbruk. Dette gjelder begrepet «forsøk», og begrepet «ganger» bør sløyfes. Videre bør begrepet «kandidat» benyttes uavhengig av om det gj elder ordinære eksamener eller bachelor/masteroppgaver, det vil si at begrepet «student» bør fjernes. Et bør oppdateres til «ett». I tillegg er det noen steder blandet bruk av tall/bokstaver ved angivelse av antall forsøk og det er gjerne best om man kun bruker tall da dette er mest synlig ved lesning. Begrepet faglig må oppdateres til «faglige» i bokstav c). I bokstav a er presisering av antall forsøk og hvorvidt det gjelder bachelor - eller masteroppgave angitt i parentes, det samme bør da gjøres i bokstav b. Videre blir det merkelig å omtale situasjonen i bokstav b for «eksamensforsøk»når bachelor - og masteroppgaver skiller seg fra ordinære eksamener. En opprydding i forhold til blant annet de nevnte momenter vil være å foretrekke rent teknisk. Forslag til ordlyd: «1. En kandidat har rett på 3 forsøk ved prøving i samme emne. 2. Det er bare adgang til 2 forsøk for veiledet praksis. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for ett 4. forsøk eventuelt ett 3. forsøk for praksis, kan innvilges dersom»osv. Bør det for øvrig spesifiseres og henvises i denne bestemmelsen til at fakultetene har egne regl er for bachelor - og masteroppgaver? Det er mulig dette ikke fremgår tilstrekkelig klart av ordlyden i nr. 5 «Dekan fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles.» 2-10 nr. 4 Fakultetet står samlet i at en utvidelse av antall forsøk for bacheloroppgaver ikke er ønsket. Både faglig ansatte og administrativt ansatte er sterkt imot 2 ubetingede forsøk på bacheloroppgaven, samt Side 5/ 10

55 muligheten til å søke om et ytterliggere 3. forsøk. Samtlige er bekymret for konsekvenseneflere forsøk kan medføre. Herunder i forhold til laboratorieøvinger, økt behov for ressurser, manglende veilederkapasitet, tidsbelastning og kostnader. Det anses også usikkert om foreslått endring vil gagne studentene. Ved fakultetet er det ønskelig at det kun gis et 2. forsøk for både bachelor - og masteroppgaver, etter søknad. Siterer uttalelse fra IDE på dette punkt; «Denne endringa sender eit kraftig signal til studenten om at det ikkje er så kritisk om han ikkje tar gjennomføringa av bacheloroppgåva på ytterste alvor! Dett e vil også vera demotiverande for fagansvarleg som då i større grad kan måtte oppleva studentar som hoppar av eller ikkje greier å prioritera oppgåva tilstrekkjeleg og så ber om nytt forsøk. Ei bacheloroppgåve i teknologiske fag er ofte eit svært ressurskrevjande prosjekt både for student, fagansvarleg, laboratoriepersonale og institutt samt eventuelle tilleggsrettleiarar. Ressursaneer her tid, utstyr, programvare, laboratorieareal og -utrusting. Eit eksamensforsøk her er i ein heilt annan kategori enn ved ein ordinær eksamen. Det er då heilt avgjerande av studentane satsar for fullt på eit slikt eksamensforsøk. Ein normaltilgang til eit andre forsøk i kombinasjon med den lempinga på trekkfristkrava som skjedde i førre utgåve av forskrifta kan føra til ein merkbar ressursauke på slike oppgåver på institutta i tillegg til at resultata av prosjekta jamnt over blir dårlegare. Den førre utgåva av forskrifta må difor oppretthaldast på dette punktet. Slik sikrar ein både topp innsats frå studentane og god motivas jon hjå fagansvarleg samstundes som ein har eit regelverk som handterer dei som av ulike grunnar ikkje kjem i mål i dette forsøket.» Det bør kreves gode grunner for å ta ut helt ny oppgave og en bør i regelverket legge opp til å være særs strenge når det kun gjelder ønske om å forbedre karakter. De som har bestått oppgaven har ikke behov for flere forsøk, med mindre de ønsker overgang til master og ikke oppfyller karakterkrav. Det er meldt inn ønsker om at det gis en definisjon av begrepet «ikke bestått». Vil ikke bestått gjelde studentene som har levert oppgaven, men fått karakter F i sensur?samme definisjon som er gitt i 2-11 nr. 2 siste setning, kan i så tilfelle benyttes. Det bør avklares hvordan det blir for de studentene som ikke leverer, for å begrense eventuelle uønskede saker. For studenter som har et reelt behov for flere forsøk kan dette reguleres på en bedre måte gjennom fakultetsvise retningslinjer/regler om bachelor - og masteroppgaven, som gjør at et ubetinget 2. forsøk samt eventuelt 3. fo rsøk på oppgaven ikke er nødvendig. Viser her til punkt 3.5 og 3.6 i Reglar for bachelor - og masteroppgåva ved TN. Bokstav c bør endres til slik at dette samsvarer med ordlyden i 2-11 nr. 7. Det er av stor betydning for gjennomføring av bachelor - og masteroppgaver ved instituttet og fakultetet for øvrig at det fastsettes slike regler om gjennomføringen, det bør derfor ikke være valgfritt. Forslag til ordlyd: «Dekan selv skal fastsette regler» Det hevdes av arbeidsgruppen at det er få studenter som vil ha behov for 2 forsøk, hvorfor er det da nødvendig å endre regelverket på dette punktet? Hvorvidt det er rettferdig og rimelig å ha like strenge regler for bachelor - og masteroppgaver ved antall forsøk, kan og bør diskuteres nærmere. Å ha ulike regler, slik at det tillates flere forsøk for bacheloroppgaver, vil heller ikke være naturlig med den begrunnelsen arbeidsgruppen selv viser til. At det er økonomisk rimeligere med bacheloroppgaver sammenlignet med masteroppgaver, bør ikke alene være et argument for å tillate flere forsøk. For det første har motivasjonen for å begrense antall forsøk flere sider som allerede nevnt, i tillegg til studentens motivasjon for å bestå og gjennomføre studiene (gjennomstrømning). For det andre er det la ngt flere som skriver bacheloroppgaver enn masteroppgaver. Ifølge arbeidsgruppen kan en del bacheloroppgaver grunnet omfang og antall veiledningstimer sammenliknes med en vanlig hjemmeeksamen, vi stusser noe over denne parallellen. For det tredje bør antal l veiledningstimer ikke i seg selv være avgjørende argument for å operere med en hovedregel om flere forsøk, også for de studentene som allerede har bestått bacheloroppgaven. Studentene skal til tider jobbe med utstyr og kjemikalier som kan være sensitive og dersom de ikke får hjelp når de trenger det, kan verdifullt utstyr gå tapt, eller det kan i verste fall føre til ulykker og personskade. Disse studentene har dermed tilgang til veiledning kontinuerlig gjennom hele laboratoriearbeidet og det legger der for beslag på en stor andel av tiden til de faglig ansatte. Å vise til at fakultetet har anledning til å unnlate å gi eller å begrense veilednings omfang, vil ikke løse slik Side 6/ 10

56 utfordringer. Ved de fleste institutter er det allerede stort press på de faglig ansatte. Et essensielt poeng vi ønsker å spille inn: Foreslåtte endringer med 2. og eventuelt 3. forsøk (spesielt ved forbedring av karakter ), vil være tilnærmet umulig å gjennomføre i praksis. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) 2-11 Opprinneli g formål med å innføre regler om kontinuasjonseksamen, var ønsket om å tilrettelegge for de studentene som hadde gyldig fravær. Et av instituttene hos oss melder fra om at studenter som stryker på ordinær eksamen ofte stryker på påfølg ende kontinuasjonseksamen også. Videre at trekkmelding ofte benyttes strategisk for å få tilgang til kontinuasjonseksamener. Instituttet er av den oppfatning at strategisk trekk under eksamen leder til forsinket studieprogresjon. Det er derfor ønskelig ved instituttet at adgangen til kontinuasjonseksamener begrenses ytterliggere. De ønsker gammel ordning for når kontinuasjonseksamener arrangeres, det vil si samtidig med påfølgende semesters eksamener. Samme institutt har foreslått å fjerne forskriftens nr. 2, nr. 3 og nr. 4 siste setning, slik at adgangen begrenses til de studentene som har dokumentert gyldig fravær nr. 1 Selv om begrepet «virkedager» benyttes i det offentlige og stort sett er sammenfallende med arbeidsdager, er det mulig å misforstå. Vi ber om at arbei dsgruppen vurderer en definisjon av dette begrepet i forskriften. Det er viktig at vi unngår misforståelser av dette sentrale punkt, også av hensyn til å fremme likebehandling. Videre kan ordlyden administrasjonen vurderes byttet med «fakultetet,» da dette er mer nøyaktig. Begrepet et bør oppdateres til «ett» i siste setning nr. 3 Det anses som en positiv presisering at trekk fra oppgaver ikke gir adgang til kontinuasjonseksamen. Videre er det bra at det opplyses om at studentene må vente til neste ordinære oppgaveuttak. Basert på sammenhengen i bestemmelsen (for ordinære eksamener angis i andre setning at trekk under eksamen regnes som et forsøk) kan det virke som at situasjonen er det motsatte ved trekk for bachelor - og masteroppgaver. Beregning av forsøk også for bachelor - og masteroppgaver bør avklares med en annen ordlyd enn «et eventuelt neste forsøk». Alternativt kan bestemmelsen kobles sammen med 2-9 nr nr. 5 Vi anser det som bra med endringen i ordlyd ens første punktum fra «ikk e adgang» til «ikke krav på.» Derimot stiller vi oss noe kritiske til forslaget «men det kan innvilges i særlige tilfeller.» Ved vårt fakultet er tendensen hos noen at det er ønskelig å innsnevre adgangen til kontinuasjonseksamen. Samtidig er det forståeli g at det i enkelte tilfeller av rimelighetshensyn kan være en fordel for studenten å få tilgang til kontinuasjonseksamen. Dersom en slik hjemmel skal dekke nesten fullført grad eller avhjelpe utfordringer i forbindelse med utvekslingsopphold, bør det vurde res å eksemplifisere dette for å avgrense saksmengden nr. 8 Forholdet mellom dette punktet og punkt nr. 1 bør avklares. Det henvises til en vurdering av gyldig fravær, men reglene som der fremgår stemmer ikke overens med Reglane for bachelor - og masteroppgåva ved vårt fakultet. Det bør derfor foretas en opprydning i denne delen av bestemmelsen. Utsatt frist på innlevering 2-12 nr. 1 og 2 For vurderingen av gyldig fravær bør det spesifiseres at studentene må søke innen «angitte frister.» Ved vårt fakultet har vi egne regler som regulerer dette. I praksis har det vist seg å være utfordrende for samtlige studenter å overholde søknadsfristen. En del studenter søker like før eller etter innleveringsfrist, og ofte uten dokumentasjon på at de var forh indret fra å søke tidligere. Det er positivt at det nå er foreslått en hjemmel for ytterliggere utsatt frist, da det har vist seg å være behov for en slik hjemmel i praksis. Videre er det bra at grunnlaget er begrenset til situasjoner utenfor studentens kontroll. Vi anser det som ønskelig å begrense vurderingen ytterliggere, slik at det avgrenses mot hverdagslige situasjoner. Videre bør det ikke være adgang til å få innvilget slike saker uten at vi kan kreve fremlagt dokumentasjon, det er ikke alltid det vil gjelde en sak der UiS er ansvarlig. Det kan gjelde sykdom over en Side 7/ 10

57 lengre periode eller andre grunner. Det må derfor være spesifisert at vi kan kreve dokumentasjon i slike saker. Ytterliggere utsatt frist bør spesifiseres til å utgjøre opptil x antall uker, eventuelt at slik utsettelse vil kunne gjelde til svarende varigheten av forholdene som er bakgrunnen for at det gis ytterligger utsatt frist. Dette av hensyn til å tilsvarende praksis ovenfor studentene i størst mulig grad, da det vil kunne utgjøre en nokså stor fordel for de studentene som får forskjøvet fristene ytterliggere. Forslag til ordlyd: «Særegne forhold utenfor studentens kontroll som på forespørsel er dokumentert, kan likevel gi grunnlag for ytterliggere utsatt frist. Slik forlenget frist kan utgjøre opptil x uker, dersom det er praktisk mulig å gjennomføre kan det unntaksvis gis forlenget frist tilsvarende varigheten av de forhold som ligger til grunn for søknaden.» Gjennomføring av eksamener 3-1 nr. 1 a) og b) Begrepet studentweb som må oppdateres til «StudentWeb.» Ett institutt melder fra om at det er viktig for studenten å kunne planlegge valgfagene sine og unngå eksamenskollisjoner. Instituttet foreslo følgende formulering: «på studentsidene minst en uke før semesterstart.» Språk 3-2 nr. 1 og 2 Vedrørende at undervisningsspråk bør komme klart frem av emnebeskrivelsen, er det foreslått avkrysningsbokserfor norsk og/eller engelsk. Når det gjelder at eksamen skal besvares på undervisningsspråk er det meldt fra om at dette bør komme klart frem i emnebeskrivelsene (gjerne med avkryssingsbokserfor norsk og engelsk - samt til studenten i mal for eksamen. 3-2 nr. 3 Det er av ett institutt blitt foreslått en annen formulering: «Eksamensoppgavenblir gitt på samme språk som undervisningsspråket, der ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen.» Det ble begrunnet med at studenten i utgangspunktet bør få lov til å svare på norsk da de ofte best kan formulere seg på sitt eget språk (og det bør tilstrebes at dette også er en mulighet). Men at problemet kan være at faglærer/sensor i noen tilfeller ikke behersker dette godt nok, og at dette går ut over kvaliteten på sensureringen samt blir unødig arbeidsbelastende for nye engelsktalende faglærere. Særskilt tilrettelegging ved prøving 3-3 nr. 1 Det er positivt at det i forslaget legges til rette for særskilt tilrettelegging ved gjennomføring av bachelor og masteroppgaver. En så sentral del av studiene har det vært behov for å ha et felles regelverk på. Det er foreslått at Utdanningsavdelingen ved ESSskal ta over tilrette leggingsvurderingen og avgjøre studentens behov i sin helhet. Ved vårt fakultet er det noe delte meninger om en slik endring. Oppgaven er per i dag delt mellom ESSog fakultet. Det er trolig mest hensiktsmessig å samle denne oppgaven ved samme enhet, da unngår man «kasteball -problematikk». Ett institutt har ti lbakemeldt at de ønsker at instituttene selv foretar denne vurderingen, med tanke på faglig oppgaveveiledning og annen oppfølging. Vi forutsetter ved forslaget til endring at ESSselv står for nødvendig veiledning, oppfølging og koordinering med institutte ne samt er tilgjengelige for de studentene dette gjelder. Sensur 4-2 nr. 3 Det er stilt spørsmål med betydningen av endringen «Det er behov for sensor»,og det er gitt kommentar på at formuleringen bør omformuleres. Forslag til ordlyd «Det skal benyttes sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter» 4-2 nr. 10 Det anses som positivt med de foreslåtte endringer i ordlyden. Det er rettet ønsker fra et institutt om å myke opp reglene for hvem som kan være ekstern sensor. Side 8/ 10

58 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 4-5 nr. 1 c) Hos oss er det ikke kommet inn noen innvendinger til denne presiseringen. Det anses som en avklarende og nødvendig formulering. Ved vårt fakultet omtales dette av flere vitenskapelig ansatte for «løsningsforslag,» dette kunne kanskje vært vurdert angitt i tillegg? 4-5 nr. 2 c) Det er positivt at det nå gjøres grep for å avklare arbeidskrav i regelverket. Sentralt under dette punktet er det at foreslått endring vil utløse et økt behov for ressurser. Samtidig er det utfordrende at dette trolig praktiseres ulikt mellom de vitenskapelig ansatte. Å forskriftsfeste den foreslåtte hjemmel, bør skje med omhu. Vi har flere spørsmål til denne endringen. Bør vi av praktiske årsaker ha en siste frist for å søke/be om nytt forsøk? Er det vitenskapelig ansatte som avgjør hva som er praktisk mulig? Er det meningen at det skal stilles prosesskrav, dvs. krav til søknad og vedtak i saken?eller er det tilstrekkelig at studenten henvender seg til fagansvarlig og får avklart eventuell adgang til å avlegge arbeidskravet på nytt? Stiller vi i så tilfelle krav til skriftlighet? Hvem skal behandle klagen? Dersom det gjelder en innleveringsoppgave, er hensikten da at det skal gis helt ny oppgave og ny besvarelse eller er det rom for bearbeiding av innlevert oppgave?av dette er det tydelig at det må flere avklaringer til før eventuell forskriftsendring. Det er foreslått å gi studentene klagerett ved ikke godkjent arbeidskrav. Arbeidsgruppen opplyser om at at der det ikke er mulig å avlegge et andre forsøk, er det fremdeles greit med ett forsøk. Hadde dette vært mulig å presisere tilsvarende i forskriften? Det er noe uklart hva arbeidsgruppen deretter har tenkt, idet det opplyses om at studentene i tillegg gis adgang til å klage over ikke godkjente arbeidskrav, og da kun det siste der det gis 2 forsøk. Foreslått formulering tilsier at studentene ikke har klagerett på avgjørelsen/vedtak om avslag på et 2. forsøk, jf. ordlyden «ved ikke godkjent resultat av siste forsøk.» Harmonerer dette med øvrig forvaltningsrett? Dersom vi først skal åpne opp for 2. forsøk på arbeidskrav, vil det bli noe merkelig å sende ut vedtak om avslag på et slikt 2. forsøk uten at det samtidig presiseres en klageadgang. Dersom klageret ten først gis fra etter at et eventuelt 2. forsøk ikke godkjennes, bør det vurderes om en da reelt sett har tilstrekkelig med tid til å få prøvd klagesaken før eksamen. Med dette menes hvorvidt klageadgangen vil få en realitet. Vi stiller oss noe spørrende til hvordan en foreslått klagerett kan ivaretas i praksis, særlig idet den foreslåtte paragraf er såpassmildt formulert. I forslaget er kriteriet for klageretten såfremt resultatet «lar seg etterprøve.» Dette vil blant annet omfatte alle skriftlige arbeidskrav, men hva med alle de andre variantene? Dersom det innføres en klagerett på underkjenning av arbeidskrav er det viktig å ha i mente konsekvenseneav dette. Arbeidskravene ved vårt fakultet er ofte tilknyttet teori - og laboratorieøvinger. Laboratori eøvinger vil det sjelden være kapasitet til å avlegge på nytt før eksamen. Det er viktig at regelverket sender riktige signaler til studentene, om at det stilles krav til de og at studiet krever full innsats. I praksis får studentene ofte beskjed om å omarbeide oppgaven med ny frist, administrasjon bør som utgangspunkt ikke involveres i slike spørsmål. Stort sett er det tilstrekkelig fleksibilitet i et øvingsopplegg til å håndtere studenter som av en eller annen grunn ikke klarer å følge et vanlig løp. Det tilbakemeldes at en ikke kan se at foreslått endring vil gagne institutt eller studenter. Det må påregnes at det tar en del tid å få avklart slike saker. Videre vil det fort bli ulik praksis avhengig av størrelsen på studentkullene. Herunder vil vi trekk e frem matematikk og fysikk emnene som er omfattende. Arbeidskravene kan være flere per student og situasjonen ikke bestått alle arbeidskrav kan gjelde mange studenter. Uansett om en endring blir vedtatt eller ikke, anses det som absolutt nødvendig med en tydelig skriftlig avgrensning hvor det oppstilles flere vilkår enn foreslått. Formuleringen hvis «praktisk mulig å gjennomføre» er for åpen og vidt formulert etter vårt synspunkt. Vi ber om en revurdering av denne hjemmelen, hvor det tas praktiske og økonomiske hensyn. Det bør være tydelig i bestemmelsen at hensyn ved fakultetet vurderes, da studentene kan misforstå og anta at det er forhold hos de som er avgjørende med den nå foreslåtte ordlyd. Side 9/ 10

59 Oppsummering av kommentarer I stor grad omhandler våre innv endinger flytting av ansvar i dispensasjonssaker og tilretteleggingssaker, godskriving av emneinnpass ved særskilt prøving, ikke godkjent arbeidskrav og adgang til prøving, flere antall forsøk og utsatt frist for innlevering oppgaver samt adgang en til kont inuasjonseksamener. Noen steder er det ønskelig å begrense saksmengde og de individuelle vurderingene ytterliggere, ved at det bør legges opp til en strengere ordlyd enn foreslått. Med vennlig hilsen Øystein Lund Bø dekan Dette dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandler : Inger Hetland epost: Side 1 0 / 1 0

60 Fakultet for utøvende kunstfag (U K) Til Utdanningsavdelingen v/ Utdanningsdirektør Veslemøy Hagen 29. august 2017 HØRINGSSVAR PÅ FORSLAG TIL NY REVIDERT EKSAMENSFORSKRIFT VED UIS Jf brev fra Utdanningsavdelingen pr 28. juni 2017 Saken er behandlet ved fakultetets Kvalitetsutvalg på møte 29. august Fakultet for utøvende kunstfag har gjennomgått revidert forslag til ny eksamensforskrift ved UiS, og er positive til de spesifiseringene som er gjort av den sentrale arbeidsgruppen. På vegne av de utøvende kunstfagene og håndtering av vår studieportefølje presiseringer i den foreliggende forskriften. Våre innspill er som følger: er det behov for noen ' 52 1, punkt 6, b. og c., og 2 9 punkt 2: Fakultetet har et etablert organ og gode saksbehandlingsprosedyrer av denne type saker. Dersom myndighet skal flyttes fra fakultetet til Utdanningsavdelingen er det viktig at det her baseres på fakultetets vurderinger. Vi kan ellers støtte forslaget til endring slik det er fremmet. ' 2-9 punkt 5: Punktet omhandler de utøvende kunstfagene, navneendring fra Institutt for musikk og dans til Fakultet for utøvende kunstfag. Ordlyden forenkles/justeres til: «Kandidater ved Fakultet for utøvende kunstfag: Det er ikke anledning til å trekke seg fra eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes fakultetet umiddelbart.» ' Antall forsøk: Det er ønskelig å spesifisere utøvende eksamen som et eget punkt. I utgangspunktet bør det gis kun ett forsøk. Det åpnes generelt ikke for ekstra eksamen for forbedring av karakter. De øvrige punktene i paragrafen tar høyde for søknadsprosesser som også kan gjelde for våre studenter. ' Ny og utsatt eksamen: Det bør her spesifiseres at det for utøvende eksamener gjelder egne bestemmelser. Det kan gi betydelige økonomiske følger for UK. Det vises til utdypende begrunnelse under. ' 4 5 punkt 2, d. (Klage) På dette punktet må også kunstnerisk utøvende prestasjon tilføyes. Begrunnelser for våre innspill knytter seg til særtrekk ved de utøvende kunstfagene med betydning for vår anvendelse av den nye forskriften. Vi vil derfor understreke følgende: 1) Studieprogrammene med undervisning og eksamen/prøving er i stor grad organisert som prosjektog enkeltaktiviteter, med spesifikke tilrettelegginger for hver enkelt student. Studiet er suksessivt bygget opp for den enkelte, der aktiviteter under ulike emner integreres i individuelle studieløp. Det medfører at emner ikke naturlig kan løsrives fra helheten i studieplanen og behandles separat, verken mht undervisning eller eksamen/prøving. Det være seg både utøvende som teoretiske emner 1

61 som gjensidig bygger på hverandre. 92-9, punkt 5 bør derfor ta høyde for utøvende studieprogram, og ikke enkeltemner. 2) Ved fakultetet for utøvende kunstfag gjelder i hovedsak obligatorisk fremmøte til all undervisning, aktiviteter og prosjekter, dette er pedagogisk- og studiekvalitativt begrunnet. Hver students individuelle opplegg tilrettelegges slik at studiet skal gjennomføres på normert tid. Det utformes egne semester- og årsplaner for hver enkelt student, innenfor rammen av studieplanen. Organisering og koordinering av studiene og tilhørende aktiviteter har derfor en logistisk side som gjør at emner ikke naturlig kan skilles ut fra en helhet, eller automatisk gjøres utenom et normert studieopplegg. Det vises til hvordan Norges musikkhøgskole, og hvordan deres Studie- og eksamensforskrift løser dette for tilsvarende studier; Nor es musikkh skole sin studie o eksamensforskrift 23 Fravær o utsettelse av eksamen unkt nr 1: a) Det er ikke anledning til å trekke seg fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder, praksisarbeider, oppgaver eller prøver uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med Iegeattest, jf. 32, eller annet dokumentert tvingende fravær. Med annet dokumentert tvingende fravær menes fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes høgskolen umiddelbart. c) Fravær fra eksamen, obligatoriske praksisstudier, praksisperioder og praksisarbeider eller innlevering av oppgaver etter innleveringsfristen uten gyldig grunn blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som et eksamensforsøk. 3) Med individuelle unden/isningsopplegg følger spesifikk ressurstildeling pr enkelt student og ikke bare pr emne i studieplanen. Det er derfor nødvendig med reguleringer også på grunnlag av kapasitets- og ressurshensyn for de utøvende kunstfagene. 4) Eksamen og prøving gjøres med sensorer innenfor hvert instrument etter hovedeksamen; dette går på tvers av emnestrukturen (matrisen). De fleste emner ved UK går over et helt studieår; en omfattende eksamensplan legges ut i vårsemesteret, med en eksamensperiode fra mars til juni. Utøvende eksamener skjer ved eksamenskonserter/forestillinger og utøvende aktiviteter. Dette bør spesifiseres i forskriften. 5) Vedr : Det er behov for ulike ordninger i et utøvende som kan spesifiseres særskilt for Fakultet for utøvende kunstfag. Vedr kontinuasjonseksamen: administrasjonen som melder studentene opp ettersom eksamen i hovedsak er individuelt tilrettelagt, med en tilstedeværende sensor innenfor hvert spesialfelt/instrument.» Det vises til hvordan tilsvarende er ivaretatt i Nor es musikkh skole sin studie o eksamensforskrift 26.Utsatt eksamen n eksamen: 1. En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen til ordinær tid, jf. 23 nr. 1, har rett til å gå opp til utsatt eksamen, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. 2. For kandidater som har strøket ved ordinær eksamen og videre deltagelse i studiet er avhengig av at eksamen er bestått, arrangeres det ny eksamen slik at normal studieprogresjon kan opprettholdes, normalt senest i løpet av 2. uke i det påfølgende semester. 3. For kandidater som har strøket ved ordinær eksamen, men der videre deltagelse i utdanningen ikke er avhengig av at eksamen er bestått, kan det arrangeres ny eksamen på tidspunkt som er hensiktsmessig for høgskolen. (...) 2

62 Fakultet for utøvende kunstfag viser med dette til behov for presiseringer for saksbehandling og ivaretakelse av studenter på studieprogram i utøvende kunstfag. Dette må være en samsvarende praksis i håndtering av kunstfaglige utøvende studieprogram. Det er vist til Norges musikkhøgskole sin studie- og eksamensforskrift (FOR ) som har tilsvarende studieprogram som UK: httesgllqéaj,a,-dq/.dqiu;men115stsritt.!2,qq5;1,2i6;l.5.5.9,29l=,n,q[gestausilgla'ilngf/o Eäågskole Inns ' et fra fakultet for utøvende kunstfag (UK) oversendes herved Utdanningsavdelingen. Jen T. Larsen Vika 'erende dekan UK Hilde Skare Kontorsjef UK 3

63 á

64 Dato: StudentOrganisasjonen StOr ved Universitetet i Stavanger Høringssvar om endringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS StOr ønsker å takke for muligheten til å svare på høringen om forslag til endringer i Forskrift om studier og eksamen ved UiS. I høringsnotatet har arbeidsgruppen basert sine endringsforslag på 3 problemstillinger som i hovedsak knyttes til presiseringer i ordlyd i forskriften. StOr er i hovedsak enige i problemstillingene løftet opp av arbeidsgruppen. StOr vil i dette høringssvaret hovedsakelig svare på de endringsforslag som er foreslått, og ikke komme med endringsforslag til de deler av «eksamensforskriften» som ikke er berørt av høringsnotatet. De endringsforslag som ikke er kommentert i dette høringssvaret kan anses som StOrs «samtykke» til endringsforslagene fremstilt av arbeidsgruppen. StOrs forslag til endringer vil være i grønn tekst hvis vi ønsker å legge til noe, eller rød tekst hvis vi ønsker å fjerne noe. 2-1 nr. 2 Studierett og studieprogresjon Forslag til endring (fra arbeidsgruppen): Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan selv skal fastsette regler og vilkår for slik overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang til. StOrs endringsforslag: Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan selv skal fastsette regler og

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 69/17 Endring av eksamensforskriften Saksnr: 17/01540-7 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 05.10.2017 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 18/17 Tilleggsbestemmelse til regler og vilkår for innvilgelse av permisjon fra studiet Saksnr: 17/01568-7 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 16/17 Retningslinjer for faglig ansvarlig ved eksamensavvikling Saksnr: 17/03036-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 23.05.2017

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

Kunngjort 16. november 2017 kl PDF-versjon 20. november Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger

Kunngjort 16. november 2017 kl PDF-versjon 20. november Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. november 2017 kl. 14.45 PDF-versjon 20. november 2017 05.10.2017 nr. 1783 Forskrift

Detaljer

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger Studiereglementet for Forkurs til ingeniørutdanning er et internt eksamensreglement for studenter på Forkurs til ingeniørutdanning ved UiS. Ordinær eksamensforskrift ved UiS omhandler ikke disse studentene,

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 14/13 Eksamensforskrift ved UiS - revisjon ephortesak: 2013/675 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.03.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 95/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne. Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 23. juni 2011 med hjemmel i forskrift til lov om straffegjennomføring av 22. februar 2002 nr.

Detaljer

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling

Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling Eksamen ved eiendomsmeglerstudiet Forslag til endring i forskrift om eiendomsmegling DATO: 30.10.2014 FORFATTERANSVARLIG: JOHAN ANDREAS SKARTVEIT SEKSJON/AVDELING: EMIN 2 Finanstilsynet 1 Bakgrunn Finanstilsynet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Del 1: Prosedyre for planlegging og gjennomføring av eksamener og sensur

Del 1: Prosedyre for planlegging og gjennomføring av eksamener og sensur Del 1: av eksamener og sensur 1. Formål Klargjøre ansvar - og oppgavefordeling og sikre en forutsigbar og god gjennomføring av alle eksamener i tråd med gjeldende bestemmelser ved Universitetet 2. Omfang

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

2. NTNUs nye språkpolitiske retningslinjer (endring av studieforskriften 34)

2. NTNUs nye språkpolitiske retningslinjer (endring av studieforskriften 34) NTNU S-sak 18/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.03.2011 AMS Arkiv: 2011/103/AMS N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag til endringer i NTNUs felles studieforskrift Tilråding:

Detaljer

Reglement for eksamener ved UNIS

Reglement for eksamener ved UNIS Reglement for eksamener ved UNIS Vedtatt i UNIS styre 14.02.13. med endringer vedtatt i UNIS styre 11.09.14. 1. Terminologi Arbeidskrav Deleksamen Undervisningsaktiviteter som f.eks. øvelser / rapporter

Detaljer

Vedlegg 1 SKU 5/14, 5.feb 2014

Vedlegg 1 SKU 5/14, 5.feb 2014 Forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Innhold Kapittel 1 Generelle bestemmelser2 1-1 Virkeområde... 2 1-2 Definisjoner... 2 1-3 Beslutningsmyndighet... 2 Kapittel 2 Grader og yrkesutdanninger...

Detaljer

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ

SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET VED UNIVERSITETET I TROMSØ Godkjent av universitetsdirektøren august 2009. Oppdatert av seniorrådgiver Espen Dybwad Kristensen, Avdeling for utdanning, 15. oktober 2012. Kapittel 8 SEMESTERREGISTRERINGEN OG OPPDATERING AV STUDENTREGISTERET

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter.

Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter. Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Dennis Aske/Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS etter- og videreutdanning, Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR

PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR Eksamensinstruks med kommentarer fra nedsatt eksamensutvalg Fastsatt mars 2005 med endringer 10. juni 2011

Detaljer

Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold

Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold Aktuelle dokumenter: Eksamensforskrift for Høgskolen i Østfold Utfyllende bestemmelser til eksamensforskriften Bestemmelser for studieplanarbeid ved Høgskolen i

Detaljer

Rektor Dato Referanse. Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL) Høringssvar fra FUL - utkast til forskrift om studier ved NTNU

Rektor Dato Referanse. Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL) Høringssvar fra FUL - utkast til forskrift om studier ved NTNU El NTNU Rektor Dato 01.09.2015 2015/10807/CJS Notat T : Rektor v/anne Marie Snekvik Kopi til: Fra: Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL) Høringssvar fra FUL - utkast til forskrift om studier

Detaljer

FORVALTNING AV KLAGESAKER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

FORVALTNING AV KLAGESAKER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Godkjent av universitetsdirektøren august 2011. Oppdatert av seksjonsleder Joakim Bakkevold og seniorrådgiver Tor-Erik Fossli, Avdeling for utdanning, 18. august 2011. Kapittel 14 FORVALTNING AV KLAGESAKER

Detaljer

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret

Detaljer

Veileder for registrering av studentadministrative saker i P360

Veileder for registrering av studentadministrative saker i P360 Veileder for registrering av studentadministrative saker i P360 UiS 2016 Denne oversikten har som formål å vise anbefalt registreringsforslag for de mest vanlige studentadministrative sakene. Bruk av titler:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 15/16 Revisjon av eksamensforskriften Saksnr: 15/00705-18 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fungerende utdanningsdirektør Møtedag: 10.03.16 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark.

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 12. juni 2008 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark i møte 16.06.10 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-9 nr. 7. 1 Virkeområde.

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen for Kunstskolen i Rogaland

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen for Kunstskolen i Rogaland NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 29.05.2017 nr. 1041 Forskrift om opptak,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 138/16 20.10.2016 Dato: 03.10.2016 Arkivsaksnr: 2016/10496 Endringer i universitetets grads- og studieforskrift Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Forskriften gir regler om eksamener og prøver ved Norges teknisknaturvitenskapelige

Forskriften gir regler om eksamener og prøver ved Norges teknisknaturvitenskapelige SIDE 338 Forskrift om eksamen FORSKRIFT OM EKSAMEN Fastsatt av Kollegiet 19. juni 1997 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 6. Endret 26 aug 1998 nr. 930, 16 sep

Detaljer

NTNU S-sak 51/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2011/5669 N O T A T

NTNU S-sak 51/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2011/5669 N O T A T NTNU S-sak 51/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.08.2011 SA/AMS Arkiv: 2011/5669 Til: Styret Fra: Rektor Om: Utvalgsstrukturen - utdanningsområdet N O T A T Tilråding: 1. Styrets vedtak

Detaljer

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sak 2015/10807 UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU. med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Kap. 1. Generelle bestemmelser

Kap. 1. Generelle bestemmelser FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØR- TRØNDELAG Fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag 19. juni 2008, med hjemmel i lov 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler (uhl)

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Utkast til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) SN-SAK NR: 31/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2013/1132 Saksnummer: 31/2013 Foreløpig utkast til

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og

Detaljer

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen Nytt revidert reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial-/spesialistutdanning i odontologi ved Universitetet i Bergen 1 Reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial- /spesialistutdanning

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER

STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER STUDIEBESTEMMELSENE VED NKI NETTSTUDIER 1. GENERELT 1.1. Virkeområde Studiebestemmelsene gjelder mellom alle som bestiller utdanning ved NKI Nettstudier og ("Studenten" eller "part"), og NKI Nettstudier

Detaljer

68/2017 Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen m.v. som privatist ved studier ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU)

68/2017 Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen m.v. som privatist ved studier ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) 68/2017 Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen m.v. som privatist ved studier ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) Univeristetsstyret Saksansvarlig: Elin Børrud og Ole-Jørgen

Detaljer

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL ) Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Tromsø maritime skole

Tromsø maritime skole Tromsø maritime skole VF-Reglement for fritidsbåtskipperutdanningen ved TMS Utgave: 1.01 Skrevet av: Harry Arne Haugen Gjelder fra: 14.02.2012 Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: 2.21.2.4.1.1.8 Dok.type:

Detaljer

når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon

når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon US-SAK NR: 84/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

Kunngjort 25. juli 2017 kl PDF-versjon 3. august 2017

Kunngjort 25. juli 2017 kl PDF-versjon 3. august 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. juli 2017 kl. 14.05 PDF-versjon 3. august 2017 07.12.2016 nr. 1957 Forskrift om studier

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave) US-SAK NR: 170 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIR. SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER:SENIORRÅDG. BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK

Detaljer

US 109/10 Frister for publisering av sensur etter eksamen

US 109/10 Frister for publisering av sensur etter eksamen US 109/10 Frister for publisering av sensur etter eksamen ephortesak 2010/3387 Møtedag: 28.10.10 Saksansvarlig: Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: Utdanningsdirektør Kristofer

Detaljer

på bachelor- og masternivå

på bachelor- og masternivå Side 1 av 12 Forskrift om opptak, studier og eksamen på bachelor- og masternivå ved Høyskolen Campus Kristiania Fastsatt av Høyskolekollegiet 12.10.05 og revidert og vedtatt i styret 08.08.12 1 Side 2

Detaljer

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Retningslinjer for utarbeidelse/revidering av fag- og studieplaner ved Avdeling for helse- og sosialfag

Retningslinjer for utarbeidelse/revidering av fag- og studieplaner ved Avdeling for helse- og sosialfag AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Retningslinjer for utarbeidelse/revidering av fag- og studieplaner ved Avdeling for helse- og sosialfag 1. Innledning.s. 2 2. Tidsplan for arbeidet...s. 2 3. Mal for fag-

Detaljer

Kunngjort 6. juli 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen for bokbransjen

Kunngjort 6. juli 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen for bokbransjen NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. juli 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 12. juli 2017 15.05.2017 nr. 1139 Forskrift om opptak,

Detaljer

VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK

VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK VEILEDER FOR BEHANDLING AV DÅRLIG AKADEMISK ARBEID/MINDRE FORSEELSER SOM IKKE ER FUSK Fastsatt av rektor 1. april 2009 Ved behandling av saker om fusk reiser det seg spørsmål knyttet til hva som er fusk

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK Studiestyresak: 03/11 Saksnr.: 10/3834 Møte: 26. januar 2011 HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK BAKGRUNN: På studiestyremøte 3. november stilte representant

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...

Detaljer

Saksnummer: 25/2010 Regelverksendringer våren 2010

Saksnummer: 25/2010 Regelverksendringer våren 2010 SN-SAK NR: 25/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Saksnummer: 25/2010 Regelverksendringer våren

Detaljer

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet 1. Generelle definisjoner Kapittel I: Allmenne regler 1. Eksamen/avsluttende vurdering: En summativ (avsluttende) vurdering med fastsetting

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen

Forskrift om opptak, studier og eksamen Versjon revidert 17.11.14 Forskrift om opptak, studier og eksamen Fastsatt av styret for Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology xx 2014 med hjemmel i LOV-2005-04-01-15, FOR-2005-12-01-1392,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

1. Plandokumenter Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.

1. Plandokumenter Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. FORSKRIFT OM EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Gjeldende fra 01.08.05. Fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag 22. juni 2005, med hjemmel i lov 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler

Detaljer

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM

SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Studiestyresak: 16/1 Saksnr.: 2015/9880 Møte: 17. mars 2016 SMÅ STUDIEPLANENDRINGER HØST 2016. PLANER FOR, OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM Fakultetsadministrasjonen sendte ut brev 25. januar

Detaljer

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 For denne avtalen gjelder: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Fastsatt av styret 26. mai 2005 med hjemmel i LOV 2005-04-01

Detaljer

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Studiestyresak: 02/12 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 8. februar 2012 INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Masterstudiet ved har normert studietid, som er 4 semester for heltidsstudenter.

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09.

Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Retningslinjer for behandling av klagesaker Fastsatt av høgskoledirektøren 20.04.09. Innledning De viktigste lovene er: Forvaltningsloven (fvl.) gjelder ved saksbehandling i alle offentlige virksomheter.

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN Masteroppgaven er et selvstendig arbeid normert til 30 studiepoeng/ett semester. Oppgaven er et avgrenset forskningsprosjekt som bygger på emnene studentene har gjennomgått

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter.

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen Opptak, Eksamen, Vitnemål og karakterutskrift Gjelder fra: 1.aug. 2013. Revidert: 25.03.08, 15.11.10, 11.10.11, 29.05.13 Versjon: 5 Godkjent

Detaljer