Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 15/16 Revisjon av eksamensforskriften Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fungerende utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fungerende utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Referat KLU-møte Forslag til ny «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av , fremmet for Utdanningsutvalget den Referat UU-møte Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger av , fremmet for vedtak i Styret Hva saken gjelder Ny «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» som skal erstatte den nåværende forskrift om eksamen. Sakens bakgrunn Universitetsdirektøren mener det er behov for å revidere eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger for å samordne og effektivisere den studieadministrative saksbehandlingen. Utdanningsdirektøren sendte ut et notat 14. januar 2014 om oppnevning av arbeidsgruppe for revisjon av eksamensforskriften. Saken ble fremmet for Læringsmiljøutvalget 10. november 2015, og Utdanningsutvalget 17. februar Universitetsdirektørens vurdering Utdanningsutvalget vedtok å anbefale Styret om å vedta «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av med den endring at ordlyden i 2-4 som omhandler permisjon endres fra «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen». Vedtaket var i tråd med vedtaket i læringsmiljøutvalget 10. november 2015, med unntak av enkelte forslag til justeringer. Universitetsdirektøren finner at ordlyden i 2-4 bør være «inntil to år» som gir tilstrekkelig rammer for innvilgelse av permisjon. Universitets- og høgskolerådet vedtok veiledende retningslinjer for sensur. Universitetsdirektøren finner at det er formålstjenlig at endringene gis som «skal» bestemmelser for i best mulig grad gi klarhet til hvordan sensuren skal praktiseres. Det foreslås derfor at ordlyden «bør» i punkt 7 endres til «skal», jf Universitetsdirektøren anbefaler Styret å vedta Utdanningsutvalget anbefaling med unntak av nevnte endringer i 2-4 og 4-2. Forslag til vedtak: Styret vedtar «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av Forskriften trer i kraft fra og med 1. august Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 15/16 Revisjon av eksamensforskriften Sakens bakgrunn Universitetsdirektøren mener det er behov for å revidere eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger for å samordne og effektivisere den studieadministrative saksbehandlingen. Utdanningsdirektøren sendte ut et notat 14. januar 2014 om oppnevning av arbeidsgruppe for revisjon av eksamensforskriften. Mandatet for gruppen var formulert som følgende; «Det er behov for å gjennomgå og revidere dagens eksamensforskrift. Det er blitt gjort mindre endringer i forskriften både i 2013 og 2011, men i arbeidet som settes i gang nå vil hele forskriften være under lupen. Det er behov for å gjennomgå innholdet i hver bestemmelse for å sørge for lik forståelse og lik praksis på hele UiS. Oppbyggingen av forskriften må også vurderes, og i den forbindelse bør gruppen vurdere om eksamensforskriften skal deles opp, for eksempel i en studieforskrift eller en opptaksforskrift i tillegg til en eksamensforskrift.» Arbeidsgruppen avsluttet opprinnelig sitt arbeid januar 2015 og fremla forslag til ny forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forslaget ble sendt til fakultetene, StOr og Studentombudet den 16. mars 2015, med høringsfrist 1. mai. Arbeidsgruppen foretok etter en gjennomgang av innspillene til høringen endringer i det opprinnelige forslaget som ble sendt ut på ny høring den 8. oktober Høringsfristen ble satt til 29. oktober Utdanningsdirektøren foretok en grundig gjennomgang av høringssvarene før saken ble fremmet for Kvalitet- og læringsmiljøutvalget 10. november 2015 og Utdanningsutvalget 17. februar Utdanningsutvalget vedtok forslag til Styret om å vedta «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av med den endring at ordlyden i 2-4 som omhandler permisjon endres fra «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen». Utdanningsutvalgets vedtak var i tråd med vedtaket i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget 10. november 2015, med unntak av enkelte forslag til justeringer; - I 2-10 som omhandler antall forsøk på eksamen foreslår Læringsmiljøutvalget at retningslinjer fastsettes av Utdanningsutvalget. Dette forslaget ble ikke fremmet for Utdanningsutvalget da det ble funnet overflødig med ytterligere regler for slik innvilgelse utover de fastsatt i bestemmelsen. - I 2-11 som omhandler ny/utsatt eksamen er ikke forslaget fra Læringsmiljøutvalget om at ordlyden «I tvilstilfeller behandles og avgjøres det konkrete tilfelle av Utdanningsutvalget» videreført i forslaget til Utdanningsutvalget. Det er funnet å være tilstrekkelig at Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal ansees som gyldig fravær. Universitetet i Stavanger har en Klagenemnd som behandler klager fra studenter over enkeltvedtak, og det blir funnet mer nærliggende at eventuelt klargjøring av enkeltsaker foretas ved slik klageadgang. Læringsmiljøutvalget foreslo også at Styret skulle vedta at Utdanningsutvalget skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter til å få innvilget ny/utsatt eksamen for den enkelte deleksamen. Utdanningsdirektøren foreslo ikke denne endringen for Utdanningsutvalget da det ble ansett mer nærliggende at dekan fastsetter slike regler grunnet kompleksiteten rundt prøvingsformene ved UiS. Eventuelle endringer i bestemmelsen rundt ny/utsatt eksamen bør heller foretas etter en gjennomgang av forståelsen og bruken av prøvingsformene ved UiS - ved en mindre revisjon på et senere tidspunkt. 2

3 - Utdanningsdirektøren trakk forslaget om endring i bestemmelsen vedrørende antall forsøk på eksamen, jf Etter at bestemmelsen var diskutert i Utdanningsutvalget vurderte Utdanningsdirektøren at ordlyden til arbeidsgruppen burde bli fremmet som forslag. Som et ledd i oppfølgingen av SØF 1 -rapport nr. 03/13, Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning, har en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) vurdert sensurordningene i høyere utdanning. Arbeidsgruppens rapport har vært på intern høring ved UiS. UHR fastsatte den , på bakgrunn av rapporten og høringsinnspillene, veiledende retningslinjer for sensur. For å styrke kvaliteten på sensurarbeidet ved UiS, og for å sikre at studentene får likest mulig vurdering av eksamen, ble retningslinjene inkorporert i det nye forslaget før saken ble fremmet for Utdanningsutvalget. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ønsker å takke arbeidsgruppen for et grundig og godt arbeid. Det bemerkes at engasjementet for den nye forskriften er stor og har resultert i omfattende og gode høringsinnspill, samt grundige behandlinger i Læringsmiljøutvalget (tidligere Kvalitets- og læringsmiljøutvalget) og Utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget har foreslått at Styret vedtar «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av , med den endring at ordlyden i bestemmelsen vedrørende permisjon endres fra at dekan kan innvilge «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen», jf Ved gjennomgang av forslaget til ny «forskrift om studier og eksamen ved UiS» av finner Universitetsdirektøren at endringen av struktur og oppsett har medført en betydelig forbedring fra nåværende forskrift. Inndelingen av forskriftens kapitler gjør det enklere, både for ansatte og studenter, å navigere seg frem i innholdet. Utdanningsutvalget foreslår for Styret at ordlyden for innvilgelse av permisjon endres fra «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen» som opprinnelig foreslått av arbeidsgruppen, jf Universitetsdirektøren bemerker at en slik endring i ordlyden vil medføre at bestemmelsen i realiteten åpner for ubegrenset permisjon. Det erkjennes at det i sjeldne tilfeller kan være rimelig å skulle innvilge mer enn ett års permisjon, men at en bestemmelse som åpner for ubegrenset permisjon vil medføre større krav til presisjon og begrensninger i utfyllende regler som fastsettes av Utdanningsutvalget. Universitetsdirektøren finner at ordlyden bør være «inntil to år» som gir tilstrekkelig vide rammer for innvilgelse av permisjon, særlig tatt i betraktning at studentgjennomstrømmingen ved UiS må bedres. Forslagets 4-2 omhandler sensur ved eksamen. Universitets- og høgskolerådets styre vedtok veiledende retningslinjer for sensur. Retningslinjene er veiledende for institusjonene og dermed formulert med ordlyden «bør». Bruken av ordlyden «bør» eller «skal» ble diskutert i Utdanningsutvalgets møte. Universitetsdirektøren finner at det er formålstjenlig at bestemmelsene i 4-2 gis som skal-bestemmelser for i best mulig grad gi klarhet til hvordan sensuren skal praktiseres. Det foreslås derfor at ordlyden «bør» i punkt 7 endres til «skal». Universitetsdirektøren anbefaler Styret å vedta Utdanningsutvalget anbefaling med unntak av nevnte endringer i 2-4 og Senter for økonomisk forskning AS 3

4 Forslag til vedtak: Styret vedtar «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av Forskriften trer i kraft fra og med 1. august Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Bjarte Hoem fungerende utdanningsdirektør Saksbehandler: Tonje Ravndal 4

5 Universitetet i Stavanger Møtebok (P360: 15/05956) Utvalg: Møtested: Kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T 401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 10. november 2015, kl Faste medlemmer: Tor Henning Hemmingsen, utvalgets leder (Prorektor), Johannes Nordrum Bratberg (Nestleder LM, StOr) Ingunn Folgerø (Fakultetsdirektør HUM), Eva Hærem, prodekan SV Anine Klepp (Leder, StOr), Carina Birgitte Stenseth Lund (Student), Merete Myhra, student Rolf Ringdal, ressursdirektør Karl Even Selvig, student Forfall: Tom Ryen, førsteamanuensis, IDE Sekretær: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Sekretariat: Marit Cecilie Farsund, Eilef Johan Gard, Maren Anne Kvaløy, Stig Selmer Anderssen Sak KLU 45/15 KLU 46/15 KLU 47/15 Innhold Det ble før møtestart informert om resultatene av filmingen av utvalgets behandling av noen av møtets saker på forrige KLU møte (de fem første sakene). Opptakene ble meget vellykkede, og aktørene på opptakene ble forespurt om de kunne gi sitt samtykke til at opptakene ble brukt i andre sammenhenger enn den konkrete sammenheng opptakene ble gjort til. De tilstedeværende blant aktørene ga sitt samtykke til dette. Aktørene ble også tilbudt å se gjennom opptakene før samtykke ble gitt, men dette ble ansett som unødvendig. Godkjenning av innkalling til møtet 10. november 2015 Vedtak: Innkalling til møte i KLU 10. november 2015 godkjennes. Godkjenning av møtebok fra møtet 15. september 2015 Vedtak: Møtebok fra møtet 15. september 2015 godkjennes. Ny eksamensforskrift Saksdokumentene til denne saken ble ettersendt 4. november Saken er resultat av en omfattende og grundig prosess, og saksdokumentene var dermed omfangsrike. Siden øvrige saker ble utsendt en uke tidligere enn vanlig, hadde medlemmene fått anledning til å sette seg inn i de andre sakene før ettersendingen av eksamensforskriften, slik at det allikevel ikke skulle bli dårlig med tid til å sette seg inn i saken.

6 Saken ble lagt fram av utdanningsdirektøren. Det ble understreket at det sentrale skillet mellom arbeidsgruppens forslag og det forslaget utdanningsdirektøren la fram, var justeringer for å gjøre forskriften omlag like enhetlig på tvers av fakultetene som dagens forskrift. Et sentralt punkt i arbeidsgruppens mandat var å sikre en mer enhetlig behandling på tvers av fakultetene, mens arbeidsgruppens forslag i stedet åpnet for en mindre enhetlig behandling på tvers av fakultetene. Den påfølgende debatt ble tilsvarende rikholdig, og følgende aspekter var blant dem som ble gjenstand for de fleste innleggene: Behovet for enhetlig forståelse og praksis på tvers av fakulteter og institutter Behovet for at den enkelte student lett kan finne fram til hva som gjelder for henne/ham Antall eksamensforsøk Ny og utsatt prøve Hva som ligger i begrepet «tvingende grunn» Utvalget fikk seg forelagt forslag til justeringer av vedtak fra Eva Hærem, der flere av disse momenter ble berørt. Prorektor foreslo at forskriften endres til at det er de to sentrale utvalg (UU og KLU) som utarbeider beskrivelsen av regler og vilkår for å innvilge permisjon (fastsetter retningslinjer), som dermed blir felles for hele institusjonen. I diskusjonen kom det fram at tilsvarende også burde gjøres andre steder, slik at utdanningsutvalget fikk en større rolle i å utarbeide felles retningslinjer. Utvalget samlet seg om nedenstående vedtak, som tok utgangspunkt i utdanningsdirektørens forslag og justeringsforslaget fra Eva Hærem så vel som innspillene fra prorektor og utvalgets debatt. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget anbefaler styret å vedta arbeidsgruppens forslag til ny forskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av utdanningsdirektøren, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger av , og med følgende justeringer: 2 3. Utdanningsplan: I punkt 2 erstattes siste setning med «Innvilgelse av redusert krav til studieprogresjon skal fremgå av utdanningsplanen» Permisjon: Siste setning erstattes med «Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet» Antall forsøk: I fjerde punkt erstattes første setning «Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles» av setningen «Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader i tråd med retningslinjer fastsatt av Utdanningsutvalget» Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen): I punkt 1 erstattes setningen «Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær» av setningen «Utdanningsutvalget fastsetter hva som skal regnes som gyldig fravær. I tvilstilfeller behandles og avgjøres det konkrete tilfelle av Utdanningsutvalget» Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen): I punkt 4 erstattes setningen «Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres.» av setningene «Utdanningsutvalget skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik

7 deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen. Dekan selv bestemmer til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres.» Der begrepet «It s learning» forekommer i forskriften, erstattes det av begrepet «læringsplattform». Vedtaket var enstemmig. KLU 48/15 KLU 49/15 Høring endringer i universitets og høyskoleloven Utdanningsdirektøren presenterte saken, som var utvidet til også å omfatte forslag til endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) som Kunnskapsdepartementet den sendte ut til høring i sektoren. Bakgrunnen for å ta dette med i sak 48/15, er at høringsfristen går ut før neste møte i KLU. Saken var før KLU møtet ikke sendt ut gjennom linjen ved UiS enda, men utvalgsmedlemmene fikk oversendt saksendringen med høringsdokumentene fra departementet i separat epost Kvalitetskontoret var blitt bedt om å kommentere høringene, og kvalitetskontorets kommentarer til forslaget til endring av UH loven var sendt utvalgsmedlemmene sammen med innkallingen. Kvalitetskontorets kommentarer til forslaget til endring av studiekvalitetsforskriften forelå først samme dag som møtet ble avholdt, og ble delt ut på møtet. Kvalitetskontoret var invitert til å oppsummere hovedtrekkene for utvalget på møtet, og svarte på spørsmål fra medlemmene. I diskusjonen var følgende momenter blant dem som framkom: Utvalget hadde intet å bemerke til opprettelsen av vitnemålsbank. Utvalget hadde intet å bemerke til klageordningen som foreslås for tildelingsvedtak fra senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Utvalget hadde intet å bemerke til forslaget om klagefrist ved forprøver. Angående NOKUTs akkrediterings og tilsynsmodell delte utvalget det syn at endringene samsvarer godt med arbeidet med kvalitet slik det gjøres hos oss, og med de endringene i mandater for de to sentrale utvalg som foreslås i sakene KLU 50/15 og UU 43/15. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens rutiner for utsending av interne invitasjoner til høringsinnspill endres slik at også Kvalitets- og læringsmiljøutvalget inviteres til å gi slike innspill til saker som angår studie- og læringsmiljøet. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens høringssvar angående departementets høringsnotat av om endringer i universitets- og høyskolerådet reflekterer at utvalget tilrår endringene som foreslås angående NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens høringssvar angående departementets høringsnotat av om endringer i studiekvalitetsforskriften reflekterer de synspunkt som framkom under møtet. Vedtaket var enstemmig. Nye europeiske standarder og retningslinjer for høyere utdanning Utvalgsleder foreslo at saken også denne gang utsettes til neste møte grunnet den tidsnød som på dette tidspunkt var oppstått sett i forhold til behovet for å behandle saken grundig

8 (den planlagte tid for oppstart av sak 50/15 var allerede overskredet på dette tidspunkt). Ingen av medlemmene hadde innsigelser mot dette Vedtak: Saken utsettes til februarmøtet. KLU 50/15 Oppfølging av evalueringsrapport utvalgets mandat, sammensetning og navn Utdanningsdirektøren la fram saken, og ga kort oppsummering av arbeidet med å følge opp utvalgets vedtak i sak KLU 38/15. Det var særlig utvalgsmedlemmenes behov for å behandle sak KLU 50/15 grundig som var bakgrunnen for at saksdokumentene denne gang ble sendt ut en uke tidligere enn normalt, på oppfordring fra fakultetene. I diskusjonen var følgende momenter blant dem som framkom: En generell kommentar var at mandatene i liten grad reflekterte det pågående arbeidet med forbedring av forretningsordenene for de to sentrale utvalg, der StOr (og spesielt StOr leder Anine Klepp) har gitt betydelige bidrag. Utdanningsdirektøren opplyste om at dette sakskomplekset kommer opp for fullt til våren, og at det derfor ikke har vært tid til å trekke dette inn konkret i mandatene, men at de er formet slik at det trolig ikke vil være nødvendig å endre dem når den nye forretningsordenen kommer på plass. StOr leder ba om at diskusjonen etter de generelle kommentarene kunne skje mål for mål, slik som i saksframlegget. Forslaget møtte ingen innsigelser, og ble fulgt. Angående oppfølgingen av første, annet og fjerde mål hadde utvalget ingen merknader til framlegget, og støttet de foreslåtte tiltak. Angående oppfølgingen av tredje mål, presenterte utdanningsdirektøren den felles hovedstruktur som ble brukt for mandatet for de to utvalg, og hvordan strukturen og innholdet var formet for spesielt å tydeliggjøre hva som var forskjellen på de to utvalgs arbeidsfelt, samt begge utvalgs ansvar for studiekvaliteten, hvert på sitt felt. Dette momentet lå bak navneendringen for utvalget, som også foreslått av arbeidsgruppen. Også bakgrunnen for den nye sammensetningen ble gjennomgått, der det sentrale moment var å unngå vekst i antall medlemmer (da heller en reduksjon) samt å oppnå en betydelig reduksjon i antall faste observatører. Utvalget bifalt utdanningsdirektørens forslag til mandat, sammensetning og navn for utvalget. Vedtak: 1. Utvalget tilrår at Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets navn, mandat og sammensetning endres i tråd med denne sak, og ber Utdanningsdirektøren bidra til at sak om slik endring bringes fram for styret, med tanke på iverksetting fra Utdanningsdirektøren bes følge opp de øvrige tiltakene i denne saken. Vedtaket var enstemmig. KLU 51/15 Plan for utvalgets arbeid 2016 Utdanningsdirektøren la fram planen, som la til grunn at utvalet i 2016 har slikt mandat som lagt fram i sak KLU 50/15. Utdanningsdirektøren sitt syn var at endringane i mandat måtte reflekterast også i planen og dei arbeidsområda som der vart gitt prioritet. Framlegget omfatta følgjande prioriterte områder for 2016: Utvalet sine oppgåver og arbeidsformar Universell utforming av studie- og læringsmiljø Læringsmiljøet og kvalitetssystemet Læringsmiljøet og dei tverrgåande satsingane

9 Utdanningsdirektøren gikk kort gjennom kva som burde gå inn i desse områda, og under dette det mål som vart sett for oppfølginga av AGUE rapporten i sak KLU 38/15, og korleis utvalet skulle følgje opp punkta i handlingsplanen for arbeid med universell utforming og tilrettelegging, som utvalet la fram for styret i sak US 14/15, samt «UiS Veikart : Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen». I diskusjonen var følgjande moment blant dei som kom fram: Sjølve undervisninga er del av læringsmiljøet, slik at det må leggjast vekt på at også undervisninga må vere meir universelt utforma. Det årvisse fellesseminaret mellom dei to sentrale utvala må gjennomførast også i 2016 (sjølv om denne aktiviteten berre så vidt er nemnd i framlegget). Utvalet og sekretariatet bør arbeide vidare med å få til eit betre årshjul, sjølv om denne aktiviteten ikkje er nemnd særskilt i framlegget. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet godkjenner framlegget til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Vedtaket var samrøystes. KLU 52/15 Pågående saker, planer og prosjekter Utdanningsdirektøren og områdeeksperter orienterte muntlig om pågående saker, planer og prosjekter av betydning for studie og læringsmiljøet: Studiebarometeret 2015: I de foregående år har UiS plassert seg i en lite flatterende posisjon blant landets øvrige institusjoner. Årets studiebarometerundersøkelse ble avsluttet 8. november, og utdanningsavdelingens Marit Cecilie Farsund presenterte de foreløpige resultater. I år var det stor fokus på å oppnå bedre deltakelse enn i fjor, og tallene indikerer at framgangen lokalt er større enn framgangen på nasjonalt nivå, men at det fortsatt er langt igjen før vi har en deltakelse på linje med gjennomsnittet ved norske universiteter og høyskoler. Studentene spilte inn at et tiltak som kunne forbedre deltakelsen ville være å gjennomføre undersøkelsen i begynnelsen av en forelesning heller enn helt på slutten av forelesningen. Maren Anne Kvaløy fra Utdanningsavdelingen presenterte status for utvalgets vedtak (sak KLU 06/15) angående oppfølging av Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging Det er en bra systematisk oppfølging av planen, og det punktet det nå må arbeides videre med, er oppfølgingen av tiltakene i planen. Utdanningsdirektøren informerte om styrets prosess med revisjonen av universitetets budsjett for 2016 i styrets møte i desember. Blant hovedtrekkene var at budsjettet blir en del strammere enn forutsatt i juni, men at UiS har fått tildelt 20 nye Phd stipendiater. DigX prosjektet befinner seg i en overgang fra prosjektfase til ordinær virksomhet. Utdanningsdirektøren orienterte om prosessen, som omfatter at de midlene som er planlagt anvendt til DigX i 2016 nå overføres til ordinær virksomhet. Konkret omfatter denne overgangen blant annet at eksamensplattformen Inspera søkes benyttet til alle hjemmeeksamener i løpet av Prorektor orienterte om oppfølgingen av UiS Veikart og de øvrige tverrgående prosjekter. Arbeidsgruppen for oppfølging av tverrgående prosjekter har tidligere spilt inn hvilke justeringer som bør foretas i universitetets budsjett for 2016 for å sikre at institusjonen kan følge opp disse prosjektene. Budsjettjusteringene foretas av styret på desembermøtet.

10 Oppfølging av KLU 17/15 Kvalitetssystemet. Prorektor orienterte kort om status, og at det fortsatt gjenstår å få på plass ett utvalgsmedlem før arbeidsgruppen kan konstituere seg. KLU 53/15 KLU 54/15 StOr orienterer StOr leder Anine Klepp orienterte om aktuelle saker, herunder tillitsvalgtforum og DigX, bruk av streaming for å gi variert undervisning, studentene og Verdensdagen for psykisk helse, den nylig gjennomførte SV lunsjen der klassetillitsvalgte og streaming var blant hovedtemaene, Engasjertforum og gjennomføringen av Engasjert uka, studentenes deltakelse på den meget engasjerende og matnyttige nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø i Trondheim oktober 2015 (i regi av Universell), og den nye linjeforeningen for Fiks studenter (på IKS). Ved det nylig gjennomførte studentparlamentvalget i oktober ( oktober) var det lagt vekt på å få større valgdeltakelse. Blant annet var det med en helt ny liste; Miljølisten, og det ble informert bredt om valget. Det ble oppnådd en valgdeltakelse på 13,2 %, noe som var i underkant av det forventet resultat. Andre orienteringer Ut over dokumentene som fulgte innkallingen orienterte Marit Cecilie Farsund og Maren Anne Kvaløy kort om den 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø i Trondheim oktober 2015, der begge deltok sammen med StOr leder Anine Klepp. Utdanningsdirektøren orienterte kort om hovedpunktene fra styrets møte 1. oktober, samt sentrale saker som forventes på sakskartet for desembermøtet, og om NOKUTs årlige konferanse om utenlandsk utdanning november 2015, der UiS har flere påmeldte. Utdanningsdirektøren informerte om at UiS som medlem av European University Association (EUA) har adgang til EUAs webinarer 1. Lenker for ytterligere informasjon: 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø - lenke til konferansens nettsted: EUAs webinar nettside: services/events Nettsiden for NOKUTs konferanse om utenlandsk utdanning november 2015: seminarer og kurs/nokutkonferansene/utenlandsk utdanning/2015 Stavanger, 24. november 2015 Tor Henning Hemmingsen prorektor Utvalgets leder Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Utvalgets sekretær 1 UiS deltok eksempelvis på webinaret «The ESG consequences for universities» den

11 UNIVERSITETET I STAVANGER Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Versjon av 25. januar

12 Innholdsfortegnelse DEL I GENERELLE BESTEMMELSER Virkeområde (tidligere 1) Formål Definisjoner (tidligere 2) Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5) DEL II FØR PRØVING Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del) Registrering (tidligere 3) Utdanningsplan (tidligere 4) Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt) Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18) Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19) Godkjenning av annen utdanning Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del) Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9) Antall forsøk (tidligere 7) Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2) DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5) Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11) Hjelpemidler ved prøving (tidligere 10) DEL IV ETTER PRØVING Vurderingsskala (tidligere 14) Sensur (tidligere 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14) Fastsetting av endelig karakter (tidligere 13) Offentliggjøring av sensur (tidligere 12 punkt 8, 9, 11, 13) Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (tidligere 15) Klage over formelle feil ved prøving (tidligere 16) DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING Fusk Annullering av prøving utestenging (tidligere 17) DEL VI VITNEMÅL

13 6-1. Vitnemål (tidligere 20) DEL VII ANDRE BESTEMMELSER Utfyllende bestemmelser/informasjon (tidligere 21) Ikrafttredelse (tidligere 23)

14 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 10. mars 2016 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-9 og DEL I GENERELLE BESTEMMELSER 1-1. Virkeområde (tidligere 1) 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene Definisjoner (tidligere 2) a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. b) Vurdering Enhver fastsetting av karakter eller godkjent/ikke godkjent ved prøving. c) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. d) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. e) Studieprogram En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. f) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og 4

15 emnebeskrivelse. g) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. h) Studieplan En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studieprogram. i) Fagplan Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. j) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. k) Læringsplattform Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis it`s learning, fronter etc. l) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. m) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5). 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 3. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 5. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra 5

16 vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 6. Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. 7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 9. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 10. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. DEL II FØR PRØVING 2-1. Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del) 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan skal fastsette regler og vilkår for slik overgang. Studenter ved UiS som får innvilget overgang til et annet studieprogram mister studieretten ved det studieprogrammet de opprinnelig var opptatt til, med mindre annet er skriftlig avtalt. 3. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emneskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 4. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. 6

17 f) For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget redusert progresjonskrav i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. 5. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 6. Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll, kan miste studieplassen Registrering (tidligere 3) 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell, samt registrere seg hvert semester. Manglende registrering og betaling av semesteravgift kan medføre tap av studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i Utdanningsplan (tidligere 4) 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 7

18 2-4. Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt) Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til Universitet- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil ett år. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18). 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19) 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-4, tredje og fjerde ledd Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del) 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 8

19 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist) Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9) 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For studenter ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven Antall forsøk (tidligere 7) 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne 3 ganger. Ved søknad skal studenten innvilges et 4. forsøk. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 9

20 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. 3. En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn 1 gang. a) Det kan innvilges et 2. forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et 2. forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 4. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et forsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til utsatt eller ny eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. 10

21 7. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. 8. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING 3-1. Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5) 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på læringsplattform, på studentsidene og ansattsider. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11) 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. 11