ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 18/17 t.o.m. nr. 26/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 07. mars 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 18/17 Referat saker RS 16/17 Nytt anskaffelsesregelverk - nye muligheter RS 17/17 Kontrollrapport 2016 skatteoppkreverfunksjonen Øvre Eiker kommune RS 18/17 Vedtak - klage over refusjonsvedtak, infrastruktur, Roaskogen fase II RS 19/17 Nytt tjenestetilbud i politiet RS 20/17 Planer om endring av rutetilbud buss RS 21/17 Årsrapport og regnskap Lønn RS 22/17 Orientering om føringer og videre prosess knyttet til plassering av passkontor PS 19/17 PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 PS 26/17 Endring av takst- og rabattsystemet for bompengefinansiering av E134 Damåsen - Saggrenda. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Grunnlag for søknad om belønningsavtale Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Mer sammenhengende avlastningstilbud for funksjonshemmede. Saksordfører: Jørgen Firing Tilleggsbevilgning: Stedsutvikling i Vestfossen. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen B-sak: Ny mulighet for å ta egenandel ved kommunal fysioterapi etter bortfall av sykdomslisten B-sak: Salg av Øvre Eiker stadion B-sak: Elevtallsutvikling og skoleutbygging B-sak: Innspill til medvirkningsstrategi

3 PS 18/17 Referat saker RS 16/17 Nytt anskaffelsesregelverk - nye muligheter RS 17/17 Kontrollrapport 2016 skatteoppkreverfunksjonen Øvre Eiker kommune RS 18/17 Vedtak - klage over refusjonsvedtak, infrastruktur, Roaskogen fase II RS 19/17 Nytt tjenestetilbud i politiet RS 20/17 Planer om endring av rutetilbud buss RS 21/17 Årsrapport og regnskap Lønn RS 22/17 Orientering om føringer og videre prosess knyttet til plassering av passkontor

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2008/ /2017 Arkiv: L12 Endring av takst- og rabattsystemet for bompengefinansiering av E134 Damåsen - Saggrenda. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak PS 29/14 bompengefinansiering og opprettelse av bompengeselskap for E134 Damåsen Saggrenda. I sak PS 7/15 vedtok kommunestyret økte bomtakster for prosjektet som følge av økte kostnader i Stortingsproposisjonen. Gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2/ Innst. 13 S ( ) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, herunder E134 Damåsen Saggrenda, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokale- og regionalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har utarbeidet et faglig grunnlag for lokalpolitisk behandling med forslag til vedtak som er sendt Buskerud fylkeskommune og de berørte kommunene; Kongsberg og Øvre Eiker. Det faglige grunnlaget er vedlagt saken, jf. vedlegg 1. Det er utarbeidet felles saksframlegg, og saken behandles i kommunestyrene og fylkestinget i løpet av våren. Bakgrunn for endringen Dagens rabattsystem er svært komplekst, og mange bompengeprosjekter har egne lokale avtaler for rabatt. Rabattene varierer fra 5 til 50 %. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av systemet, blant annet i bakenforliggende IKT-systemer. Det vil kunne redusere bompengeselskapets administrasjons- og innkrevingskostnader og sikre at en større andel av de innkrevde bompengene går til vegbygging. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. I dagens ordning kreves det høye innskudd for å oppnå de høyeste rabattene. Det er ikke et krav fra statens side at alle eksisterende prosjekter som legges til de regionale bompengeselskapene gjennomfører en omlegging til ny takst- og rabattstruktur. Men det vil antagelig være i selskapenes egen interesse at en slik omlegging skjer, for å kunne ta ut gevinstene ved en ensretting av rabattstrukturen. 1

5 Regjeringen foreslo i statsbudsjett for 2017 å etablere en tilskuddsordning for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Bompengeselskapene som slutter seg til et av de regionale selskapene og legger om takst- og rabattsystemet, vil være kvalifisert til å motta tilskuddet. Tilskuddsordningen gjelder riksvegprosjekter. Tilskuddet skal benyttes til en generell reduksjon i bompengetakstene, anslagsvis på minst 10 pst. Hovedformålet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for bilistene. Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles, og at passeringer blir fakturert i etterkant. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 1 i nytt system). I det nye systemet legges det ikke opp til brikkerabatt for tunge kjøretøy, unntatt biler i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 2 i nytt system). Hovedformålet med dagens rabatt på 10 % for tunge kjøretøy er å gi insentiv til å bruke brikke. Med pålegg om obligatorisk brikke faller hensikten med rabatter for denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen av takstgruppene hver for seg skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. Det er åpnet opp for en utvidet bruk av månedlig passeringstak og timesregel, for eventuelt å veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Forslag til nytt takst- og rabattsystem Regjeringen legger til grunn at samlede inntekter fra takstgruppe 1 og 2 hver for seg og totalt skal være de samme før og etter omleggingen. Takstgruppe 1 Dagens Ny Endring Uten rabatt 33,00 kr 36,80 kr 3,80 kr Med brikkerabatt 29,70 kr 29,40 kr -0,30 kr Takstgruppe 2 Dagens Ny Endring Uten rabatt 99,00 kr 91,60 kr -7,40 kr Med brikkerabatt 89,10 kr 91,60 kr 2,50 kr Omlegging til det nye takst- og rabattsystemet innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 får noe lavere takster ved bruk av brikke enn dagens system legger opp til. Generelt legges det opp til at bortfall av rabatt for takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) kompenseres med justering av taksten. Utgangspunktet er at næringstransport som gruppe ikke skal komme dårligere ut som følge av omleggingen. Den vedtatte ordningen for et passeringstak på 40 passeringer pr. bomstasjon pr. kalendermåned for lette kjøretøy med brikke forutsettes videreført. Vurdering Rådmannen anbefaler at fylkestinget slutter seg omlegging til det nye takst- og rabattsystem for bompengefinansiering av E134 Damåsen Saggrenda. Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av systemet, blant annet i bakenforliggende IKT-systemer. Det vil kunne redusere bompengeselskapets administrasjons- og innkrevingskostnader og sikre at en større andel av de innkrevde bompengene går til vegbygging. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. Kostnadene per passering for personbiler med brikke blir noe lavere som følge av omleggingen. Vedlegg 2

6 1 Faglig grunnlag fra Statens vegvesen - endring av takst- og rabattsystemet for bompengefinansiering av E134 Damåsen - Saggrenda Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune anmoder om at ny takst- og rabattordning innføres for bompengefinansiering av E134 Damåsen - Saggrenda. Det innføres en rabatt på 20 % for kjøretøy i takstgruppe 1 som er utstyrt med elektronisk brikke. Det gis ikke rabatter for kjøretøy i takstgruppe 2. Takstene settes til (2014-kroneverdi): Kr 36,80 for takstgruppe 1 Kr 91,60 for takstgruppe 2 Begrunnelse Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling og reduserte administrative kostnader. 3

7 Region sør Styrings- og strategistab Endring av takst- og rabattsystemet Faglig grunnlag for E134 Damåsen - Saggrenda

8 Innhold 1. Bakgrunn Om endringen Om E134 Damåsen - Saggrenda Bompengeprosjektets økonomi Kort beskrivelse av bompengeopplegg Forslag til nytt takst- og rabattsystem Konsekvenser Følsomhetsvurdering Forslag til vedtak ved lokalpolitisk behandling... 5

9 1. Bakgrunn Gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2/ Innst. 13 S ( ) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokale- og regionalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å legge til rette for omlegging av rabattsystemet i igangsatte prosjekter, herunder i E134 Damåsen-Saggrenda. Hensikten med dette notatet er å gi et faglig grunnlag for en lokalpolitisk behandling av endring i takst og rabattsystemet for bompengeprosjektet E134 Damåsen Saggrenda i tråd med Stortingets vedtak. 1.1 Om endringen Dagens rabattsystem er svært komplekst. Svært mange bompengeprosjekter har egne lokale avtaler for rabatt. Rabattene varierer fra 5 til 50 prosent. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av systemet, blant annet i bakenforliggende IKT-systemer. Det vil kunne redusere bompengeselskapets administrasjons- og innkrevingskostnader og sikre at en større andel av de innkrevde bompengene går til vegbygging. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. I dagens ordning kreves det høye innskudd for å oppnå de høyeste rabattene. Det er ikke et krav fra statens side at alle eksisterende prosjekt som legges til de regionale bompengeselskapene gjennomfører en omlegging til ny takst- og rabattstruktur. Men vi vil anta at det vil være i selskapenes egen interesse at en slik omlegging skjer, for å kunne ta ut gevinstene ved en ensretting av rabattstrukturen. Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2017 å etablere en tilskuddsordning for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Bompengeselskapene som slutter seg til et av de regionale selskapene og legger om takst- og rabattsystemet vil bli kvalifisert til å motta tilskuddet, forutsatt at ordningen blir vedtatt i Stortinget. Tilskuddsordningen gjelder riksvegprosjekter. Tilskuddet skal benyttes til en generell reduksjon i bompengetakstene, anslagsvis på minst 10 pst. Hovedformålet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for bilistene. Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles, og at passeringer blir fakturert i etterkant.

10 Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 pst. for kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 1 i nytt system). I det nye systemet legges det ikke opp til brikkerabatt for tunge kjøretøy, unntatt biler i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 2 i nytt system). Hovedformålet med dagens rabatt på 10 prosent for tunge kjøretøy er å gi insentiv til å bruke brikke. Med pålegg om obligatorisk brikke falt hensikten med rabatter for denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen av takstgruppene hver for seg skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. Det er åpnet opp for en utvidet bruk av månedlig passeringstak og timesregel, for eventuelt å veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. 1.2 Om E134 Damåsen - Saggrenda Stortinget vedtok bompengefinansieringen av E134 Damåsen-Saggrenda ved behandling av Prop. 49 S ( ) / Innst. 168 S ( ) den Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km ny hovedveg gjennom Kongsberg og om lag 10 km nye sideveger med tilhørende konstruksjoner og sideanlegg. Buskerud fylkeskommune, samt kommunene Kongsberg og Øvre Eiker hadde saken til lokalpolitisk behandling før den ble behandlet i Stortinget. Statens vegvesen region sør sender derfor denne saken til politisk behandling i disse kommunene, samt til Buskerud fylkeskommune. 2. Bompengeprosjektets økonomi Prosjektet er planlagt ferdig i Dette er lagt til grunn i Stortingsproposisjonen: Tall om prosjektet hentet fra St. prp. Beregnet trafikkgrunnlag pr døgn/ådt kjøretøy (med bompengeinnkreving) Årlig innkrevingskostnader 16 mill kr Lånerente (beregningsteknisk) 6,5 % Forventet innkrevingstid År Kostnader 4140 mill kr Bompenger bidrar med 2360 mill kr Tabell 1: Økonomiske tall for prosjektet hentet fra Prop. 49 S Utbygging og finansiering av E134 Damåsen-Saggrenda i Buskerud.

11 3. Kort beskrivelse av bompengeopplegg E134 Damåsen-Saggrenda vil omfatte fire bomstasjoner med toveis innkreving (markert med strek-kulepunkt på Figur 1.: Figur 1: Kart over bomstasjonene på E134 Damåsen - Saggrenda Vedtatt takst- og rabattsystem: Følgende takster ble vedtatt av Stortinget: Takstgruppe 1 (tillatt totalvekt tom 3500 kg)* 33 kr (2014- kr) Takstgruppe 2 (tillatt totalvekt over 3500 kg) 99 kr (2014-kr) Takstene er vedtatt av Stortinget i 2014-kroneverdi, jfr. Prop. 49 S ( ). Tunge personbiler i kjøretøygruppe M1 med bombrikke betaler lettbil-takst fra Lett bil (Tillatt totalvekt tom 3500 kg) Tung bil (tillatt totalvekt over 3500 kg) Rabatter Uten Autopass-brikke Ingen rabatt Ingen rabatt Med Autopass-brikke 10 % 10 % Tabell 2: Oversikt over dagens rabattsystem

12 Videre er det lagt til grunn et passeringstak på 40 passeringer pr. måned for takstgruppe 1 i bomstasjonene. 4. Forslag til nytt takst- og rabattsystem Regjeringen legger til grunn at samlede inntekter fra takstgruppe 1 og 2 hver for seg og totalt skal være de samme før og etter omleggingen. Endret rabattsystem vil dermed kunne innebære en omfordeling innenfor hver av takstgruppene. Generelt legges det opp til at bortfall av rabatt for takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) kompenseres med justering av taksten. Utgangspunktet er at næringstransport som gruppe ikke skal komme dårligere ut som følge av omleggingen. Forutsetninger for beregningene: - Trafikktallene er de samme som i Prop. 49 S ( ) - For takstgruppe 1 forutsettes det at de som i beregningene fikk 10 % rabatt nå får 20 % rabatt. - Vi har lagt til grunn en brikkeandel på 85 % i takstgruppe 1 når rabatten blir 20 %. I stortingsproposisjonen er det lagt til grunn 75 % brikkeandel ved 10 % rabatt. For å opprettholde inntektene i hver av takstgruppene har vi beregnet at takstene må settes til: Takstgruppe 1: 36,80 kr (2014-kr) Takstgruppe 2: 91,60 kr (2014-kr) Takstene er oppgitt i 2014-kroneverdi, slik Stortingsvedtaket fra 2014 legger til grunn. Det er normalt bompengeselskapet som skal ta initiativ til indeksregulering, derfor er nye takster regnet i samme kroneverdi som i Stortingsproposisjonen. 4.1 Konsekvenser Disse takstene gir følgende nettotakst (takst etter rabatt) og differanser fra dagens takst: Dagens Ny Endring i kr Takstgruppe 1 dagens Ingen rabatt 33,00 36,80 3,80 Med brikkerabatt 29,70 29,40-0,30 Takstgruppe 2 Ingen rabatt 99,00 91,60-7,40 Med brikkerabatt 89,10 91,60 2,50 Tabell 5: Effekt av takst- og rabattendringene

13 Den vedtatte ordningen for et passeringstak på 40 passeringer pr. bomstasjon pr. kalendermåned for lette kjøretøy med brikke forutsettes videreført. 4.2 Følsomhetsvurdering Statens vegvesen vurderer beregningene av de foreslåtte endringer i takst- og rabattsystemet som robuste. Vi har gjort følgende nye forutsetninger: 1. Vi har antatt at brikkeandelen øker fra 75 % til 85 % på grunn av at rabattsatsen øker. Dette er et usikkert estimat. Det påvirker inntektene fordi de uten brikke betaler mer enn de med brikke. Dersom estimatet er fem prosentpoeng feil opp eller ned, dvs. dersom den nye rabattordningen heller medfører enten 80 % eller 90 % brikkeandel for takstgruppe 1, vil de årlige inntektene henholdsvis øke eller reduseres med i underkant av én prosent. Dette vurderes som marginalt. Konsekvensen kan henholdsvis bli en liten reduksjon eller liten økning i innkrevingstiden. 2. Vi har forutsatt at de totale trafikktallene gjennom bomstasjonene er de samme som i stortingsproposisjonen. De som ikke velger å skaffe seg brikke, vil riktignok få en liten takstøkning, og dermed et lite insitament til å kjøre noe mindre. Vi vil imidlertid anta de mest prisfølsomme også skaffer seg brikke, og dermed snarere oppnår lavere takst enn tidligere forutsatt. Dette blir derfor en liten ekstra usikkerhet, godt innenfor akseptable rammer. Beregningene har lagt til grunn at endringen i takst- og rabattordningen ikke påvirker elbilandelen, eller andelen gratispasseringer med passeringstak eller med andre fritaksordninger. 5. Forslag til vedtak ved lokalpolitisk behandling 1. Buskerud fylkeskommune /,,, kommune anmoder om at ny takst og rabattordning innføres for E134 Damåsen - Saggrenda. 2. Det innføres en rabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 som er utstyrt med elektronisk brikke. Det gis ikke rabatter for kjøretøy i takstgruppe Takstene settes til (2014-kroneverdi): Kr 36,80 for takstgruppe 1 Kr 91,60 for takstgruppe 2 Takstene indeksreguleres i takt med prisstigningen, og avrundes til hele kroneverdier.

14 Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

15 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 233 Grunnlag for søknad om belønningsavtale Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Hensikt med saken Eksisterende avtale om belønningsmidler løper ut i 2017 (Buskerudbypakke ). Hensikten med saken er å forberede grunnlag (mål og rammer) for ny søknad om belønningsavtale med Samferdselsdepartementet for perioden Det er et mål at Buskerudbysamarbeidet skal kunne fremme en grundig, troverdig og omforent søknad som minst sikrer videreføring av nivået på belønningsmidler fra inneværende periode. Saken fremmes etter anbefaling fra ATM-utvalget (den politiske styringsgruppe for samarbeidet) i møte 3. februar 2017, til parallell behandling i de respektive by-/kommunestyrer og fylkesting. Rådmennene og fylkesrådmannen har utarbeidet felles saksframlegg og legger fram likelydende forslag til vedtak Formålet med belønningsordningen Formålet med belønningsordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltrafikken og øke kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Midlene fra belønningsordningen forutsettes anvendt til å redusere behovet for transport med personbil og styrke kollektivtransportens konkurransekraft. Man kan også benytte midler til tiltak for gående og syklende. Det er en forutsetning at belønningsmidlene skal komme som et tillegg til, ikke erstatning for, midler fra lokale myndigheter og evt. bominntekter. Det er den ansvarlige myndighet for den lokale kollektivtransporten i byområdet som skal være formell søker. I Buskerudbyen er avtale om belønningsmidler inngått mellom SD, Buskerud fylkeskommune og de fem kommunene. Det er mulig å søke om midler for opptil fire år av gangen. Belønningsmidler er svært viktig for Buskerudbyen i arbeidet med å videreutvikle transporttilbudet. Det er bare Buskerudbyen, av de ni største byområdene i Norge, som ikke har egne inntekter (bompenger eller bensinavgift) til å videreutvikle transporttilbudet. Buskerudbyens tidligere avtaler om belønningsmidler Buskerudbysamarbeidet mottok i perioden mill. kr i belønningstilskudd og har så langt 1

16 i perioden mottatt 258,3 mill. kr, og har tilsagn om ytterligere 80 mill. kr i I tråd med pkt. 5 i avtalen om Buskerudbysamarbeidet, ivaretar ATM-utvalget (politisk styringsgruppe) rollen som koordinerings- og styringsorgan for avtalen med Samferdselsdepartementet bl.a. med prioritering av tiltak innenfor de årlige økonomiske rammer. Rundt 30 % av mottatte belønningstilskudd har gått til å styrke busstilbudet i alle de fem kommunene. Rundt 40 % er brukt til tiltak for å øke framkommeligheten for buss, øke kvaliteten på kollektivknutepunkt og holdeplasser og bygge innfartsparkeringer. Resten er brukt til satsing på sykkel, gåing, iverksetting av samordnet parkeringspolitikk, ReisSmart, felles kunnskapsgrunnlag og kommunikasjonstiltak. Det er ønskelig å videreføre denne satsingen og også styrke satsingen, særlig mht. iverksetting av kollektivtilbudet i Buskerudbypakke2 (BBP2). Dersom BBP2 forsinkes, vil belønningsavtale være nødvendig for å holde kontinuitet i satsingen på effektiv og miljøvennlig transport i Buskerudbyen. Prosess og fremdrift for utarbeiding av søknad ATM-utvalget foreslår i møte (sak 7/17) følgende prosess for ny søknad om belønningsavtale med Samferdselsdepartementet (SD): Mars/april 2017: Anbefalt felles saksframlegg om mål og rammer for søknad behandles i by-/kommunestyrene og fylkestinget. Ordførere / fylkesordfører gis mandat til å fremforhandle avtale med SD. Vår/tidlig høst 2017: Når felles vedtak om mål og rammer for ny søknad foreligger vil selve søknaden om ny belønningsavtale bli utarbeidet. Dette vil skje etter at Stortinget har behandlet Nasjonal Transportplan i juni Høst 2017: Forhandlinger med SD om avtale om belønningsmidler for Buskerudbyen. Vinter 2017/2018: By-/kommunestyrer og fylkesting behandler omforent avtale med Samferdselsdepartementet for perioden Mål for avtaleperioden Målet er at det skal bli bedre fremkommelighet, miljø og helse i Buskerudbyen. Personbiltrafikken skal ha 0-vekst i avtaleperioden. Tidspunkt for oppnåelse av nullvekstmålet settes til utgangen av avtaleperioden eller ett år etter at Buskerudbypakke2 iverksettes (dersom denne iverksettes senere). Det legges til grunn at målsettingen for trafikkutvikling skal nås gjennom tiltak for å fremme kollektivtransport, sykkel og gange, arealpolitiske virkemidler, parkeringspolitikk og trafikantbetaling i form av tidsdifferensierte bompenger. Data for 2017 benyttes som referanse for å følge resultatoppnåelse i avtaleperioden. Følgende målindikatorer benyttes for å følge resultatoppnåelse: Endring i ÅDT for lette kjøretøy (vegtrafikkindeksen/byindeksen) for byområdet Endring i antall kollektivreiser (påstigende/reiser). Kilde: SSB / kollektivselskaper. Forslag til økonomisk rammer og viktige innsatsområder i en ny avtale om belønningsmidler for Buskerudbyen Det vurderes som realistisk å søke om i størrelsesorden 440 mill. kr for perioden , fordelt slik: 2018: 100 mill. kr, 2019: 110 mill. kr, 2020: 110 mill. kr og 2021: 120 mill. kr. 2

17 For å bli prioritert i belønningsordningen må Buskerudbyen foreslå hvordan byområdet vil iverksette nye, eller skjerpe, eksisterende restriktive tiltak rettet mot bilbruk slik at målsettingen nås, jf. retningslinjer for ordningen. Det foreslås at Buskerudbyen søker om ny belønningsavtale med grunnlag i følgende prinsipielle tiltak for å redusere bilbruken i byområdet: 1. Nytt tiltak: Innføring av tidsdifferensierte bompenger. Det legges til grunn ordning (bomtakst og tidsdifferensiering) som i lokalpolitisk vedtatt Buskerudbypakke2. 2. Delvis nytt tiltak: Redusert vegkapasitet eller andre tiltak som prioriterer kollektivtransport framfor personbiltrafikken på strekninger eller kryss der kollektivtransporten (buss) har framkommelighetsproblemer. Prinsipielt bør Buskerudbyen alltid vurdere tiltak der bussen har framkommelighetsproblemer, f eks gjennom prioritering i kryss og på strekninger (Dette er allerede aktuelt på noen strekninger i Buskerudbyen som en del av Buskerudbypakke2, f eks i Rosenkrantzgata). Aktuelle tiltak som fremmer kollektivtransport må alltid vurderes i forhold til negative konsekvenser for andre trafikantgrupper. 3. Delvis nytt tiltak: Gradvis utvikling av parkeringspolitikk som begrenser mulighetene for langtidsparkering for arbeidsreiser og som legger til rette for pendlerparkering med overgang til kollektivtransport. En rekke tiltak kan her være aktuelle å videreutvikle; f eks kommunal parkeringspolitikk, tiltak for å feie for egen dør egen parkerings-politikk for kommunale og fylkeskommunale virksomheter og samarbeid med næringslivet om parkeringsordninger m.m. 4. Eksisterende tiltak: Arealbruk som begrenser behovet for bilbruk og som i stedet fremmer kollektivtransport, sykkel og gange. Det legges her til grunn at lokalpolitisk vedtatt Arealog transportplan for Buskerudbyen , følges opp i kommunenes arealplaner. Ytterligere konkretisering av tiltak vil delvis skje ved endelig utforming av søknad etter sommeren 2017 og delvis gjennom utforming av 4-årig handlingsplan og årlige tiltaksplaner. Å vurdere målrettede tiltak i areal- og transportpolitikken er en kontinuerlig oppgave for et byområde. Det bør forut for innføring av nye tiltak være gode lokalpolitiske prosesser. Buskerudbyens partnere må kontinuerlig vurdere behov for medvirkning og lokalpolitisk forankring. Temaer som anses spesielt viktige for Buskerudbyen: Videreføring av styrket busstilbud og øke bussenes fremkommelighet Videreutvikling av en helhetlig parkeringspolitikk og teknologiimplementering for attraktive, levende byområder, smarte reiser og bedre miljø Videreutvikling av sykkeltilbudet Forslag til innsatsområder / hva belønningsmidler skal brukes til i en ny avtaleperiode: Innsatsområde i BBP Forbedring av kollektivtilbudet 2. Forbedring av infrastrukturen for kollektivtrafikken inklusive knutepunkter Forslag til nye innsatsområder i BBP Forbedring av kollektivtilbudet 2. Forbedring av infrastrukturen for kollektivtrafikken inklusive knutepunkter Fordeling i BBP Fordeling i BBP ,1 % Vurderes i endelig søknad høsten ,1 % Vurderes i endelig søknad høsten

18 og pendlerparkering og pendlerparkering 3. Tiltak for syklende 3. Tiltak for syklende 22,8 % Vurderes i endelig søknad høsten Tiltak for miljøvennlige reiser, attraktiv byutvikling og videreutvikling av parkerings-politikken 4. Attraktiv byutvikling for raskere reiser, bedre miljø og smart transport. 3,6 % Vurderes i endelig søknad høsten Arealutvikling og fortetting 6. Felles kunnskapsgrunnlag og innovasjon 7. Kommunikasjon 5. Arealutvikling, felles kunnskapsgrunnlag og kommunikasjon 6,4 % Vurderes i endelig søknad høsten 2017 Belønningsavtalen må innrettes på en slik måte at denne ses i sammenheng med Buskerudbypakke 2: Når BBP2 iverksettes vil belønningsmidlene i all hovedsak inngå i denne og brukes til drift av kollektivsatsingen. Det settes av tilstrekkelig med planleggingsmidler i forhold til investeringsmidler for å forberede gjennomføringen av BBP2 tiltak. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Kommunestyret i Øvre Eiker slutter seg til Grunnlag for søknad om belønningsavtale som redegjort for i saken. 2. Ordfører gis mandat til å fremforhandle ny avtale om belønningsmidler med Samferdselsdepartementet på vegne av Buskerudbysamarbeidet. 3. Endelig fremforhandlet avtale om belønningsmidler med Samferdselsdepartementet legges fram for politisk behandling i by- / kommunestyrer og fylkesting. Begrunnelse Belønningsordningen har vært viktig for å tilrettelegge for mer miljøvennlig og effektiv areal- og transportutvikling i de 5 kommunene som samarbeider i Buskerudbyen. Hovedelementene i gjeldende belønningsavtale søkes videreført. En ny belønningsavtale er ønskelig for å bygge opp under den større satsingen i Buskerudbypakke2. 4

19 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: H34 Mer sammenhengende avlastningstilbud for funksjonshemmede. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Tjenester til funksjonshemmede består av bemannede botilbud, ambulant tjeneste for de som bor hjemme med pårørende eller for seg selv med mindre behov for tjenester, avlastningsbolig, barnebolig og aktivitetssenter. I tillegg ytes omsorgslønn, støttekontakt og private tilbud kjøpes når kommunens egne tjenester ikke kan dekke behovet for lovpålagte tjenester. Mange av brukerne har arbeidsplass ved Eiker Vekst eller andre bedrifter med varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er som kjent flere i denne gruppen innbyggere som bor hjemme hos sine foreldre langt ut over det som er forventet og normalt for alderen (ref. PS 83/16 Behov for flere bemannede botilbud for funksjonshemmede, Kommunestyret ). I tillegg til botilbud, ser administrasjonen også behov for å forbedre aktivitets- og avlastningstilbudet for målgruppen. Denne saken tar opp behov for forbedringer i avlastningstilbudet. Avlastningsboligen (i Myraveien) stenger 89 døgn per år, dvs. søndager fra kl. 21til mandag kl. 14, alle helligdager og 3 uker om sommeren. Dette fremgår av sak PS 148/2008 (Kommunestyret 12/ ) og i budsjettbehandlingen for 2009 ble følgende besluttet: - Avlastningsboligen - endring av ukeopphold til å gjelde mandag til søndag. I dag gjelder tilbudet mandag mandag. Avlastningsboligen foreslår å lukke 3 uker på sommeren slik som Aktivitetssenteret gjør. Dette sparer ferieinnleie, men en må beregne noe oppbemanning andre uker for å gi brukerne den reelle avlastningen de har krav på. Avlastningsboligen foreslår å stenge på alle helligdager/røde dager for å spare kostbar innleie. Punktene gir en innsparing på ca. 1 årsverk samt vikarinnleie til sammen kr. I henholdt til senere oppsummering av resultater av tiltakene i budsjettdokumentet for 2010 er det anført at man realiserte en innsparing på kr Helse- og omsorgsseksjonens erfaringer etter 8 år med denne praksisen, er at mange stengte døgn medfører at kapasiteten i avlastningsboligen ikke benyttes effektivt. Beleggsprosenten i boligen er på ca. 60 prosent. Noe av dette er grunnet i brukerforhold, men mye skyldes også at omfattende stenging gjør det vanskelig å administrere, tildele og planlegge tjenesten. For pårørende bidrar praksis til en mindre fleksibel avlastning og for noen brukere er det uheldig med brudd i oppholdet. Helse- og omsorgsseksjonen ønsker derfor å redusere antall stengte døgn for å få til en bedre utnyttelse av avlastningsboligen og et tilbud til flere i målgruppen. Beleggsprosenten kan økes fra dagens ca. 60 prosent, kommunen kan dekke flere behov og gi mer fleksibel avlastning. Det er for flere år siden inngått samarbeidsavtaler med Nedre Eiker kommune om både avlastning og aktivitetssenter. Avtalene innebærer at Nedre Eiker kjøper plasser/døgn i Øvre Eikers 1

20 avlastningsbolig og på Eiker aktivitetssenter. Helse- og omsorgssjefen mener at avtalene ikke ivaretar vår kommunes interesser på en tilstrekkelig god måte. Det er særlig uheldig at prisen er den samme uavhengig av brukerens behov for hjelp. I klartekst betyr dette at inntekten ved salg av plasser/døgn ikke dekker kostnadene. Nedre Eiker kommune sa opp deler av avtalen om kjøp av døgn ved avlastningsboligen i HO-seksjonen har fra vår side redusert avtalen ytterligere (med virkning fra ). Resterende avtale løper. Avtale om samarbeid vedrørende Eiker aktivitetssenter skal drøftes med Nedre Eiker medio mars, med det formål å reforhandle betingelsene. Ved å øke antall døgn tilgjengelig i avlastningsboligen for Øvre Eikers innbyggere, kan kommunen avvikle meget kostbart privat avlastningskjøp. Tiltakene i kombinasjon kan og skal derfor gjennomføres innenfor rammen av budsjett og samtidig gi bedre tilbud for målgruppen. Helse- og omsorgssjefen vil rapportere erfaringer med endringene i forbindelse med budsjett for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune øker antall tilgjengelige døgn ved kommunens avlastningsbolig for funksjonshemmede i kombinasjon med avvikling av privat tjenestekjøp. Tiltakene gjennomføres på en slik måte at kostnadene til tjenesten ikke øker. Begrunnelse Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver har behov for og ofte rettigheter til avlastning. Kommunens avlastningstjeneste må gjennomgås for å forbedre tilbudet innenfor dagens kostnadsramme. 2

21 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Tilleggsbevilgning: Stedsutvikling i Vestfossen. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 22/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I Strategisk næringsplan , vedtatt av kommunestyret 21. september 2016, er det som tiltak på s. 51 satt opp blant annet det følgende: Det utvikles en samarbeidsplattform for kommunen, grendeutvalget, frivilligheten og næringslivet i Vestfossen sentrum, som kan koordinere og videreutvikle innholdet i Vestfossen som kulturhovedstad, og bygge opp under det lokale næringslivet Det utvikles en seminar- og opplevelsespakke for regionens næringsliv, med utgangspunkt i Vestfossen som Kulturhovedstad, som også inkluderer lokale matopplevelser. Rådmannen har igangsatt arbeidet, og har gjennomført innledende møter med lokale parter. Det er enighet om at fokuset i 2017 er å bruke Vestfossenmarken og samkjøringen av den med Eiker matfestival (tidligere Egertorget matfestival) som utgangspunkt for å bygge et samarbeid. I tillegg har NRK tatt kontakt med kommunen og varslet at de planlegger at NRKs Sommertog skal stanse i Vestfossen 16. august. De kjører sakte-tv med togreisen minutt for minutt, deretter regionale radiosendinger fra Vestfossen og til slutt Sommeråpent fra Vestfossen den dagen. Kommunen og grendeutvalget har sammen nedsatt ei styringsgruppe for de aktivitetene/arrangementene vi lokalt vil gjøre i tilknytning til Sommertogets ankomst. Rådmannen har tatt initiativ til dialog med lokalt/regionalt næringsliv om økonomisk støtte til arrangement rundt Sommertoget, og Vestfossenmarken er allerede holdt oppe av dugnad, frivillighet og lokalt næringsliv. Rådmannen ser imidlertid et klart behov for at det i 2017 gis kommunal bevilgning til arbeidet med Sommertoget og med utvikling av samarbeidsplattform med utgangspunkt i Vestfossenmarken, da dette vil gi økt robusthet og kvalitet. Rådmannen mener at det er viktig å sørge for et mest mulig synlig og positivt arrangement rundt Sommertoget, da dette representerer verdifull omdømmebygging rundt Vestfossen som sted og Øvre Eiker som kommune. Rådmannen mener også at det er viktig å få framgang i arbeidet med etablering av en samarbeidsplattform og utvikling av opplevelsespakker. Det er tilgjengelige midler i vedtatt disposisjonsfond Stedsutvikling Rådmannen, som per i dag har saldo på ,-. Rådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at det fra dette fondet bevilges inntil ,- for bruk i 2017 til prosjekt 0531 Stedsutvikling Rådmannen. 1

22 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Strategisk næringsplan Rådmannens anbefaling Kommunestyret bevilger fra vedtatt disposisjonsfond Stedsutvikling Rådmannen, inntil ,- for bruk i 2017 til prosjekt 0531 Stedsutvikling Rådmannen. Finansieringen innarbeides i første budsjettrevidering. Begrunnelse Det er viktig å sørge for et mest mulig synlig og positivt arrangement rundt Sommertoget, da dette representerer verdifull omdømmebygging rundt Vestfossen som sted og Øvre Eiker som kommune. Det er viktig å få framgang i arbeidet med etablering av en samarbeidsplattform og utvikling av opplevelsespakker. 2

23 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: B-sak. Ny mulighet for å ta egenandel ved kommunal fysioterapi etter bortfall av sykdomslisten Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 23/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Sykdomslisten (diagnoselisten) ble av Stortinget vedtatt fjernet fra 1. januar Det innebærer at pasienter som tidligere har fått gratis fysioterapi, må betale egenandel fra første behandling. Pasienter med sykdom som stod på sykdomslisten må fra i år betale egenandel for fysioterapi fra privatpraktiserende. Barn under 16 år og personer med godkjent yrkesskade har fritak. De fleste brukere av kommunal fysioterapi har diagnoser som tidligere stod på sykdomslisten. Bortfall av sykdomslisten gir dermed kommunene en ny mulighet til å vurdere innføring av egenandel ved fysioterapi utført av kommunale fysioterapeuter. Stortinget har samtidig i statsbudsjettet redusert rammeoverføringen til kommunene ut fra en teoretisk modell om kommunenes mulighet til å kreve egenandel for fysioterapi utført av kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Det er opp til kommunene selv å innføre egenandel for fysioterapi. Kommunenes ramme er kuttet med 175 millioner kroner og Øvre Eiker kommunes ramme er redusert med kr. I Øvre Eiker er kuttet i sin helhet tatt i helse- og omsorgs ramme. Det er i tillegg vedtatt endringer i forskrift om behandling av helseopplysninger i egenandelsregisteret med iverksettelse Det er innført en automatisk frikortordning, som forutsetter at behandlere (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale) rapporterer egenandeler elektronisk til Helfo. Egenandelsgrensen for Frikort 2 hvor fysioterapitjenester inngår, er på kroner for Etter dette får pasienten frikort automatisk. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gir hjemmel for at kommuner kan kreve egenandeler for enkelte helse- og omsorgstjenester. 11 i denne forskrift, regulerer egenandel fra pasient som har rett til stønad ved helsetjenester for hjelp hos fysioterapeut ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel ved forebyggende arbeid, formidling av tekniske hjelpemidler, behandling av pasienter på rehabilitering, korttids-, og langtidsopphold, tverrfaglig samarbeid, veiledning og opplæring. Egenandel kan kun innkreves ved individuell undersøkelse og behandling som individuelt tiltak til hjemmeboende pasienter. Endringene medfører et større behov for å trekke tydelig skille mellom hvilke oppgaver som ivaretas av kommunalt tilsatte terapeuter og hvilke som ivaretas av privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. Dersom kommunens terapeuter tilbyr individuell trening/behandling på lik linje med terapeuter med driftsavtale, kan det være riktig å vurdere at også kommunen bør ta betalt. Både i et faglig og et økonomisk perspektiv gir endringene vedtatt av Stortinget behov for å vurdere om kommunen skal innføre egenandel for individuell fysikalsk behandling 1

24 Stortingets beslutning om å trekke kommunenes ramme i sammenheng med bortfall av sykdomslisten kom overraskende på kommunene. Det er for tidlig å vite hvilke tilpasninger kommunene generelt gjør. Administrasjonen har hatt kontakt med KS, som heller ikke har noe tydelig råd å gi. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på de økte forventningene som stilles til kommunens arbeid med rehabilitering. Opptrappingsplanen for rehabilitering kom også med statsbudsjettet i fjor høst, og denne planen stiller ulne forventninger om flere oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Helseog omsorg har allerede erfart at pasienter med store rehabiliteringsbehov skrives ut. I forbindelse med opptrappingsplanen ble kommunen tilført kr i rammen (lagt til HO-seksjonen). Vurderinger Det er et prinsipp for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem (PS 113/16 Kommunestyret ). Riktig styring av og tilstrekkelig ressurser til fysioterapi er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre dette prinsippet. Fysioterapitjenesten i kommunen består av private fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd og fastlønnede fysioterapeuter ansatt i kommunen. De privatpraktiserende fysioterapeutene får refusjon fra Helfo ut fra takstplakat hvor type behandling gir ulike takster. De får ikke refusjon for forebyggende arbeid eller arbeid i team, veiledning, arbeid ved kommunale institusjoner med døgnopphold, eller formidling av tekniske hjelpemidler. Helse- og omsorgsseksjonen har 3 fysioterapeuter og ofte 1 turnuskandidat. Turnuskandidaten er ikke offentlig godkjent og kan ikke kreve egenandel. Den ene fysioterapeuten er fagleder med ansvar for en rekke lovpålagte oppgaver knyttet til rehabilitering, organisering og drift av kommunens hjemler til privatpraktiserende fysioterapeuter, samordning av forebyggende tjenester og for hjelpemiddelutlånet. De to øvrige fysioterapeuter har ulike oppgaver både på Eikertun helsehus, i Mestringsteam, formidling av tekniske hjelpemidler, fallforebygging, rehabilitering, trening og behandling for hverdagsmestring. I det alt vesentligste vil oppgavene våre kommunale fysioterapeuter utfører falle utenfor det kommunen kan kreve egenandel for. For eksempel vil det tverrfaglige arbeidet i Mestringsteam med hverdagsmestring falle utenfor. Formidling av hjelpemidler, rehabilitering av beboere på Eikertun helsehus, fallforebyggende treningsgrupper og forebyggende hjemmebesøk er andre eksempler. Dersom kommunen skal innføre egenandel for fysioterapi er det nødvendig å innrette fysioterapeutenes arbeidsoppgaver mot mer individuell undersøkelse og behandling. Det vil innebære at fysioterapeutene må nedprioritere arbeid ved helsehusets rehabiliteringsavdeling, forebyggende tiltak som fallforebyggende treningsgrupper for hjemmeboende og tverrfaglig arbeid med hverdagsmestring. Lovpålagte oppgaver må ivaretas. Med de fysioterapiressursene Øvre Eiker kommune har tilgjengelig per nå vil det være lite omfang av tjenester det kan tas egenbetaling for. Egenandel og muligheten for refusjoner fra Helfo er en inntektskilde. Det må samtidig trekkes fra kostnadene til administrasjon og transport. Alle behandlinger der det kreves egenandel skal rapporteres til Helfo. Dette må terapeuten utføre. Terapeuten må kontrollere refusjonene og registrere grunnlaget for fakturering. Kostnadene ved terapeutens transport til og fra pasient må inkluderes. Faktura for denne type tjenester kan i liten grad standardiseres eller baseres på abonnement og vil utgjøre en meget høy kostnad per faktura. Privatpraktiserende fysioterapeuter samarbeider som oftest i et felles institutt, de har administrative systemer tilrettelagt og har terapeuter som kun arbeider med oppgaver som gir inntjening. Det gir stordriftsfordeler og mulighet for reell inntjening. En kommune med mange fysioterapeuter kan muligens få til intern oppgavefordeling som gir tilstrekkelig grunnlag for å innføre egenandel. Øvre Eiker har begrensede muligheter til reell inntjening ved innføring av egenandel og administrasjonens vurdering er at vinningen kan gå opp i spinningen.. 2

25 Løsning En tydelig arbeidsdeling mellom kommunale og private fysioterapeuter, kan være at all individuell kurativ virksomhet mot hjemmeboende utføres av privatpraktiserende terapeuter med avtale. Kommunens terapeuter kan som tidligere ivareta forebyggende arbeid, gruppetiltak, formidling og utprøving av tekniske hjelpemidler, veiledning, team/tverrfaglig arbeid og oppgaver på institusjon. Før det ble kjent hvilke omlegginger som Stortinget hadde planer om, har helse- og omsorgsseksjonen sett behov for bedre samarbeid og styring av deler av de privatpraktiserende fysioterapeutenes virksomhet mot innbyggerne. Det ble derfor ved ledighet i eksisterende hjemmel, besluttet å lyse ut denne som ambulant virksomhet. Hjemmelen vil kunne ivareta individuell trening/behandling i hjemmet i tett samarbeid med kommunens fastlønnede terapeuter. Dette gjør vi for å rette kommunens samlede fysioterapi inn mot strategien lengst mulig i eget hjem. Denne dreiningen er diskutert i samarbeidsutvalget med de private fysioterapeutene med kommunal avtale. Med en slik løsning vil kommunalt ansatte fysioterapeuter konsentrere seg om sine primæroppgaver; forebygging, tverrfaglig arbeid, formidling av hjelpemidler, hverdagsmestring og rehabilitering i institusjon. Oppgaver det ikke kan tas egenandel for. Samtidig som individuell oppfølging, trening og behandling kan utføres av privatpraktiserende som har systemer egnet for dette. Rådmannens innspill til drøfting - Er det ønskelig at kommunen innfører egenandeler for individuell behandling utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter på fastlønn? Videre oppfølgning Rådmannen vil følge med på hvordan kommunene i Norge tilpasser seg de endrede rammebetingelsene og eventuelt vurdere innføring av egenandeler for kommunal fysioterapi i forbindelse med budsjettbehandlingen for Begrunnelse Staten har redusert kommunens ramme med kroner og behovet er stort for å lete etter mulige inntektskilder. Innføring av egenandel er potensiell inntekt, men ikke i nærheten av å kompensere for statens kutt. Egenandel for fysioterapi krever mye administrative kostnader og kan bidra til å vri oppmerksomheten bort fra viktige forebyggende og rehabiliterende oppgaver i kommunens fysioterapitilbud. Endringene i regelverket har økt behovet for en tydelig arbeidsdeling mellom privatpraktiserende og kommunale fysioterapeuter. 3

26 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: B-sak. Salg av Øvre Eiker stadion Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 24/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ved behandling av budsjettet for 2017, jf. PS 162/16, fattet kommunestyret følgende vedtak: Det bes om fortgang i salg av kommunale eiendommer. Øvre Eiker stadion og ungdomsskoletomta klargjøres for salg ila 1. halvår Netto salgsinntekt avsettes til et nytt investeringsfond skolebygg Rådmannen legger til grunn at det skal følges samme prosedyre for de to eiendommene, og at det skal igangsettes en reguleringsprosess også for Øvre Eiker stadion. Eiendommen er vel 25 daa. Området er uregulert. Formålet i kommuneplanen er Allmennyttige formål/sport- og idrettsplass. Eiendommen har også tidligere vært vurdert for utvikling til andre formål. I kommuneplanen , stadfestet , ble ca. 60% av eiendommen gitt formålet bolig, mens den nord-vestlige delen av eiendommen (der garderobebygget ligger) fikk formålet friområde. Nåværende formål ble gitt ved rulleringen av kommuneplanen Før det bes om et formelt oppdrag og varsles oppstart av reguleringsarbeidet, mener rådmannen det er ønskelig å ha en dialog om eierens ønsker for dette arbeidet. Vurdering av eiendommen Eiendommen ligger mellom de to fylkesveiene Loesdalsveien og Voldstadveien. Eiendommen omgis av etablerte eneboligområder på tre kanter, og det er nærhet til det verdifulle kulturlandskapet Aker Smørgrav. Rådmannen ser at det vil kunne være enkelte utfordringer ved å skulle utvikle eiendommen. Trafikkforholdene i området er krevende. Statens vegvesen har oppmerksomhet på tiltak som kan gi trafikkøkning inn mot Langebrukrysset. Det kan videre bli nødvendig å bygge løsninger for gang/sykkel fram til eksisterende anlegg. Utbygging i området vil kreve vurderinger av barn- og unges oppvekstvilkår. Ved en reguleringsprosess med endring av arealformål i kommuneplanen, vil det bli stilt krav om en konsekvensvurdering av flere forhold. I dette tilfellet vil det trolig bl. a gjelde: Trafikkanalyse Rekreasjon og fritid/barn og unges oppvekstvilkår Støy Grunnforhold Rådmannen er kjent med at eierne av Eiker Senter forbereder en sak om mulig utbygging. Det kan være aktuelt å legge opp et samarbeid om enkelte av utredningene. Spesielt anses dette aktuelt for trafikkanalysene. 1

27 Utnyttelse av eiendommen Rådmannen mener at det mest naturlige er å tenke at eiendommen reguleres til boligformål. Konsentrert småhusbebyggelse eller tett/lav bebyggelse kan være en utbyggingsform som er naturlig i f t omliggende bebyggelse og kulturlandskapet rundt. Rådmannen mener videre at det kan være verdt å vurdere å legge arealformålet fra kommuneplanen til grunn for reguleringen. Det var ikke innsigelser til kommuneplanens forslag den gangen. Kravene til å utrede konsekvenser av utbygging er riktignok langt strengere i dag. Rådmannen ser fordeler ved å sette av plass for et aktivitetsområde på eiendommen. Dette vil være krevende å finne et alternativt område til slikt formål i området, og reguleringsarbeidet vil trolig bli enklere hvis dette hensynet er ivaretatt fra starten av planprosessen. Formen på planarbeidet I varslet om planoppstart må det være klart hvilken plantype som skal utarbeides. Siden dette er et relativ begrenset utbyggingsområde, mener rådmannen at ambisjonen må være å regulere et byggeklart prosjekt i form av en detaljplan. Salg av eiendommen kan da enten skje ved at en interessent kjøper området ferdig regulert, og eventuelt søker om ønskede endringer i etterkant, eller at prosjektet legges ut for salg når hovedelementene i reguleringsplanen er avklart. I det siste alternativet vil det kunne være kjøperen som ferdigstiller planen og fremmer den til behandling. Kommunestyret kan stilling til dette seinere når planarbeidet er mer avklart. Kostnader Rådmannen ser at dette arbeidet vil kreve ressurser fra egen organisasjon, og at det også vil være nødvendig å kjøpe enkelte tjenester eksternt. Dette vil bl. a. gjelde trafikkanalyse og grunnundersøkelser. Driftsbudsjettet er hardt presset, og i dette tilfellet vil det være naturlig og riktig å regne dette som en investering for framtidig salg. Kostnadene vil derfor kunne belastes prosjekt 6005 Salg av eiendom. Det er vanskelig å gi et presist anslag på kostander på dette stadiet, men rådmannen vil antyde en samlet kostnad på mellom og kr. Vedlegg 1 Øvre Eiker stadion - kartutsnitt Rådmannens innspill til drøfting 1. Er konsentrert småhusbebyggelse eller tett/lav bebyggelse en riktig ambisjon for utvikling av eiendommen? 2. Er formålet i kommuneplanen , der den nord-vestre delen av eiendommen var avsatt til aktivitetsområde, et utgangspunkt å ta med videre i reguleringen? 3. Skal det utarbeides en detaljplan for området? Videre oppfølgning Dersom B-saken gir nødvendige avklaringer, er det en mulighet at B-saken etterfølges av en A-sak direkte til kommunestyret Begrunnelse Det er behov for enkelte avklaringer med eieren før det varsles oppstart av planarbeidet. 2

28