ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 4: Omsorg Møtested: Eikertun helsehus (gammel del), Verdensrommet, Hokksund Dato: Tidspunkt: 17:30 Program: Kl 16:30 Kl 17:00 Kl 17:30 Middag i festsalen Eikertun helsehus, gammel del Orientering om status helse- og omsorgsseksjonen Orientering om kvalitetsarbeid, avvik og meldinger Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 5/17 t.o.m. nr. 9/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 07. mars 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 5/17 Referatsak RS 2/17 Orientering om brukerundersøkelse i psykisk helse og rus RS 3/17 Årsrapport meldinger fra kvalitetssystemet i Helse og omsorg 2016 RS 4/17 Svar på spørsmål om kompetansesamarbeid mellom kommunen og Unicare Hokksund ref sak 19/17 kommunestyret PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 Høringsuttalelse fra Øvre Eiker kommune - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Mer sammenhengende avlastningstilbud for funksjonshemmede. Saksordfører: Jørgen Firing B-sak: Ny mulighet for å ta egenandel ved kommunal fysioterapi etter bortfall av sykdomslisten B-sak: Innspill til medvirkningsstrategi

3 PS 5/17 Referatsak RS 2/17 Orientering om brukerundersøkelse i psykisk helse og rus RS 3/17 Årsrapport meldinger fra kvalitetssystemet i Helse og omsorg 2016 RS 4/17 Svar på spørsmål om kompetansesamarbeid mellom kommunen og Unicare Hokksund ref sak 19/17 kommunestyret

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: G70 Høringsuttalelse fra Øvre Eiker kommune - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring NOU 2016:17. Utredningen På lik linje åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, er en omfattende utredning. Øvre Eiker kommune gir uttalelse kun om enkelte forhold i utredningen. Utredningen kan leses her: Kommunens høringsuttalelse sendes departementet med forbehold om politisk godkjenning i kommunestyret den Generelt Utredningen er omfattende og peker på mange forhold av stor betydning. Øvre Eiker kommune arbeider selv på en rekke av områdene utvalget påpeker, for å forbedre kommunens tjenestetilbud til personer med utviklingshemming. Generelt mener imidlertid Øvre Eiker kommune at grunnleggende rettigheter for nødvendig hjelp og støtte bør være de samme for alle innbyggere, uavhengig av årsak til kognitiv svikt. Lovverket slik det er utformet i dag, ivaretar etter vår mening i all hovedsak dette. Ytterligere tiltak for å forsterke enkeltgruppers særrettigheter i lov og forskrift er svært kostbart, kan ikke gjennomføres i kommunen uten betydelig løft i kommuneøkonomien. Det er heller ikke slik at ytterligere detaljregulering gjennom lover og forskrifter alltid fører til bedre tjenester. På mange av de områder der utvalget påpeker svakheter kan kommunenes praksis bedres med kompetanseheving, veiledning og tilførsel av ressurser. Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet Alle forvaltningsnivå og forvaltningsinstanser har plikt til å gi den enkelte god veiledning om rettigheter etc.. Dette fremgår av forvaltningsloven og er etter Øvre Eiker kommunes mening tilstrekkelig ivaretatt i dagens lovverk. Øvre Eiker kommune mener det vil være uheldig å oppheve tvangshjemlene i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, og erstatte disse med generell bestemmelse om bruk av nødrett. Lovbestemmelsene har medført et betydelig løft i kommunal praksis med hensyn til å forebygge og redusere behovet for bruk av tvang, ved at alle andre muligheter skal være vurdert før tvang kan benyttes. Bruk av vedtak og dokumentasjon av tvangsbruk er vesentlig for transparens og rettssikkerhet. 1

5 Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Øvre Eiker kommune mener det ikke er behov for spesielle bestemmelser knyttet til opplæring for én gruppe med kognitiv svikt. Opplæringsloven og barnehageloven skal sikre at alle barn og unge får et likeverdig og forsvarlig opplæringstilbud. Dagens lovverk ivaretar etter kommunens oppfatning behovet. Løft 3 Arbeid for alle Øvre Eiker kommune mener at økt arbeidsdeltakelse for alle unge uføre er en god målsetting. Kommunene kan ta et større ansvar for tilrettelegging av arbeid og aktivitet for personer med utviklingshemming under forutsetning av at oppgaven fullfinansieres av staten. Løft 4 God helse og omsorg Utvalget underkommuniserer at mange kommuner gjør et godt arbeid innen barnefysioterapi og habilitering. Utvalget foreslår å styrke kapasiteten i habiliteringstjenesten til personer med utviklingshemming. Øvre Eiker kommune støtter at også kommunenes kapasitet kan styrkes på dette området under forutsetning av fullfinansiering. Løft 5 Eget hjem I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 plikter kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Øvre Eiker mener dagens lovverk er tilstrekkelig og går i mot utvalgets forslag om en generell plikt til å skaffe bolig til alle vanskeligstilte. Øvre Eiker kommune mener samtidig at virkemidler og støtteordninger i boligsosialt arbeid kan styrkes. Øvre Eiker kommune kjenner seg ikke igjen i utvalgets beskrivelse av at denne målgruppen bor i store bofellesskap isolert fra befolkningen for øvrig. Øvre Eiker kommune går i mot forslaget om en øvre grense på antall samlokaliserte enheter. Opplevelsen av store enheter vil variere helt med hvordan boligene er utformet. Med bruk av moderne arkitektur kan det utvikles svært gode bomiljø også i boliger med mer enn 6 enheter. Det bør også bemerkes at i mindre enheter kan det være vanskelig å utvikle gode arbeids- og fagmiljø. Gode fagmiljø er den viktigste faktor for å rekruttere og beholde fagkompetanse. Det er ikke alle brukere som finner seg til rette i små enheter, der det kan være vanskeligere å finne noen som matcher aktiviteter og interesser. Løft 6 Kompetanse og kunnskap Øvre Eiker kommune støtter utvalgets forslag til løft på dette området. Tilstrekkelig kompetanse og relevant forskning er av stor betydning for kvalitet og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Løft 7 Koordinerte tjenester Utvalget peker på viktige forhold. God koordinering og samhandling både innad i kommunen og mellom forvaltningsnivå er meget viktig. Øvre Eiker kommunes oppfatning er likevel at dagens lovverk er tilstrekkelig, blant annet ivaretatt gjennom bestemmelsene om koordinerende enhet og individuell plan. Løft 8 Målrettet styring Øvre Eiker kommune har ingen kommentarer til dette punkt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2

6 Rådmannens anbefaling Forslaget til høringsuttalelse til NOU 2016:17 På lik linje åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, godkjennes som kommunens uttalelse. Begrunnelse Grunnleggende rettigheter for nødvendig hjelp og støtte bør være de samme for alle innbyggere, uavhengig av årsak til kognitiv svikt. Lovverket slik det er utformet i dag, ivaretar etter vår mening i all hovedsak dette. Ytterligere tiltak for å forsterke enkeltgruppers særrettigheter i lov og forskrift er svært kostbart, kan ikke gjennomføres i kommunen uten betydelig løft i kommuneøkonomien. Det er heller ikke slik at ytterligere detaljregulering gjennom lover og forskrifter alltid fører til bedre tjenester. På mange av de områder der utvalget påpeker svakheter kan kommunenes praksis bedres med kompetanseheving, veiledning og tilførsel av ressurser. 3

7 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: H34 Mer sammenhengende avlastningstilbud for funksjonshemmede. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Tjenester til funksjonshemmede består av bemannede botilbud, ambulant tjeneste for de som bor hjemme med pårørende eller for seg selv med mindre behov for tjenester, avlastningsbolig, barnebolig og aktivitetssenter. I tillegg ytes omsorgslønn, støttekontakt og private tilbud kjøpes når kommunens egne tjenester ikke kan dekke behovet for lovpålagte tjenester. Mange av brukerne har arbeidsplass ved Eiker Vekst eller andre bedrifter med varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er som kjent flere i denne gruppen innbyggere som bor hjemme hos sine foreldre langt ut over det som er forventet og normalt for alderen (ref. PS 83/16 Behov for flere bemannede botilbud for funksjonshemmede, Kommunestyret ). I tillegg til botilbud, ser administrasjonen også behov for å forbedre aktivitets- og avlastningstilbudet for målgruppen. Denne saken tar opp behov for forbedringer i avlastningstilbudet. Avlastningsboligen (i Myraveien) stenger 89 døgn per år, dvs. søndager fra kl. 21til mandag kl. 14, alle helligdager og 3 uker om sommeren. Dette fremgår av sak PS 148/2008 (Kommunestyret 12/ ) og i budsjettbehandlingen for 2009 ble følgende besluttet: - Avlastningsboligen - endring av ukeopphold til å gjelde mandag til søndag. I dag gjelder tilbudet mandag mandag. Avlastningsboligen foreslår å lukke 3 uker på sommeren slik som Aktivitetssenteret gjør. Dette sparer ferieinnleie, men en må beregne noe oppbemanning andre uker for å gi brukerne den reelle avlastningen de har krav på. Avlastningsboligen foreslår å stenge på alle helligdager/røde dager for å spare kostbar innleie. Punktene gir en innsparing på ca. 1 årsverk samt vikarinnleie til sammen kr. I henholdt til senere oppsummering av resultater av tiltakene i budsjettdokumentet for 2010 er det anført at man realiserte en innsparing på kr Helse- og omsorgsseksjonens erfaringer etter 8 år med denne praksisen, er at mange stengte døgn medfører at kapasiteten i avlastningsboligen ikke benyttes effektivt. Beleggsprosenten i boligen er på ca. 60 prosent. Noe av dette er grunnet i brukerforhold, men mye skyldes også at omfattende stenging gjør det vanskelig å administrere, tildele og planlegge tjenesten. For pårørende bidrar praksis til en mindre fleksibel avlastning og for noen brukere er det uheldig med brudd i oppholdet. Helse- og omsorgsseksjonen ønsker derfor å redusere antall stengte døgn for å få til en bedre utnyttelse av avlastningsboligen og et tilbud til flere i målgruppen. Beleggsprosenten kan økes fra dagens ca. 60 prosent, kommunen kan dekke flere behov og gi mer fleksibel avlastning. Det er for flere år siden inngått samarbeidsavtaler med Nedre Eiker kommune om både avlastning og aktivitetssenter. Avtalene innebærer at Nedre Eiker kjøper plasser/døgn i Øvre Eikers avlastningsbolig og på Eiker aktivitetssenter. Helse- og omsorgssjefen mener at avtalene ikke 1

8 ivaretar vår kommunes interesser på en tilstrekkelig god måte. Det er særlig uheldig at prisen er den samme uavhengig av brukerens behov for hjelp. I klartekst betyr dette at inntekten ved salg av plasser/døgn ikke dekker kostnadene. Nedre Eiker kommune sa opp deler av avtalen om kjøp av døgn ved avlastningsboligen i HO-seksjonen har fra vår side redusert avtalen ytterligere (med virkning fra ). Resterende avtale løper. Avtale om samarbeid vedrørende Eiker aktivitetssenter skal drøftes med Nedre Eiker medio mars, med det formål å reforhandle betingelsene. Ved å øke antall døgn tilgjengelig i avlastningsboligen for Øvre Eikers innbyggere, kan kommunen avvikle meget kostbart privat avlastningskjøp. Tiltakene i kombinasjon kan og skal derfor gjennomføres innenfor rammen av budsjett og samtidig gi bedre tilbud for målgruppen. Helse- og omsorgssjefen vil rapportere erfaringer med endringene i forbindelse med budsjett for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune øker antall tilgjengelige døgn ved kommunens avlastningsbolig for funksjonshemmede i kombinasjon med avvikling av privat tjenestekjøp. Tiltakene gjennomføres på en slik måte at kostnadene til tjenesten ikke øker. Begrunnelse Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver har behov for og ofte rettigheter til avlastning. Kommunens avlastningstjeneste må gjennomgås for å forbedre tilbudet innenfor dagens kostnadsramme. 2

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: B-sak. Ny mulighet for å ta egenandel ved kommunal fysioterapi etter bortfall av sykdomslisten Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 23/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Sykdomslisten (diagnoselisten) ble av Stortinget vedtatt fjernet fra 1. januar Det innebærer at pasienter som tidligere har fått gratis fysioterapi, må betale egenandel fra første behandling. Pasienter med sykdom som stod på sykdomslisten må fra i år betale egenandel for fysioterapi fra privatpraktiserende. Barn under 16 år og personer med godkjent yrkesskade har fritak. De fleste brukere av kommunal fysioterapi har diagnoser som tidligere stod på sykdomslisten. Bortfall av sykdomslisten gir dermed kommunene en ny mulighet til å vurdere innføring av egenandel ved fysioterapi utført av kommunale fysioterapeuter. Stortinget har samtidig i statsbudsjettet redusert rammeoverføringen til kommunene ut fra en teoretisk modell om kommunenes mulighet til å kreve egenandel for fysioterapi utført av kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Det er opp til kommunene selv å innføre egenandel for fysioterapi. Kommunenes ramme er kuttet med 175 millioner kroner og Øvre Eiker kommunes ramme er redusert med kr. I Øvre Eiker er kuttet i sin helhet tatt i helse- og omsorgs ramme. Det er i tillegg vedtatt endringer i forskrift om behandling av helseopplysninger i egenandelsregisteret med iverksettelse Det er innført en automatisk frikortordning, som forutsetter at behandlere (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale) rapporterer egenandeler elektronisk til Helfo. Egenandelsgrensen for Frikort 2 hvor fysioterapitjenester inngår, er på kroner for Etter dette får pasienten frikort automatisk. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gir hjemmel for at kommuner kan kreve egenandeler for enkelte helse- og omsorgstjenester. 11 i denne forskrift, regulerer egenandel fra pasient som har rett til stønad ved helsetjenester for hjelp hos fysioterapeut ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel ved forebyggende arbeid, formidling av tekniske hjelpemidler, behandling av pasienter på rehabilitering, korttids-, og langtidsopphold, tverrfaglig samarbeid, veiledning og opplæring. Egenandel kan kun innkreves ved individuell undersøkelse og behandling som individuelt tiltak til hjemmeboende pasienter. Endringene medfører et større behov for å trekke tydelig skille mellom hvilke oppgaver som ivaretas av kommunalt tilsatte terapeuter og hvilke som ivaretas av privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. Dersom kommunens terapeuter tilbyr individuell trening/behandling på lik linje med terapeuter med driftsavtale, kan det være riktig å vurdere at også kommunen bør ta betalt. Både i et faglig og et økonomisk perspektiv gir endringene vedtatt av Stortinget behov for å vurdere om kommunen skal innføre egenandel for individuell fysikalsk behandling 1

10 Stortingets beslutning om å trekke kommunenes ramme i sammenheng med bortfall av sykdomslisten kom overraskende på kommunene. Det er for tidlig å vite hvilke tilpasninger kommunene generelt gjør. Administrasjonen har hatt kontakt med KS, som heller ikke har noe tydelig råd å gi. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på de økte forventningene som stilles til kommunens arbeid med rehabilitering. Opptrappingsplanen for rehabilitering kom også med statsbudsjettet i fjor høst, og denne planen stiller ulne forventninger om flere oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Helseog omsorg har allerede erfart at pasienter med store rehabiliteringsbehov skrives ut. I forbindelse med opptrappingsplanen ble kommunen tilført kr i rammen (lagt til HO-seksjonen). Vurderinger Det er et prinsipp for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem (PS 113/16 Kommunestyret ). Riktig styring av og tilstrekkelig ressurser til fysioterapi er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre dette prinsippet. Fysioterapitjenesten i kommunen består av private fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd og fastlønnede fysioterapeuter ansatt i kommunen. De privatpraktiserende fysioterapeutene får refusjon fra Helfo ut fra takstplakat hvor type behandling gir ulike takster. De får ikke refusjon for forebyggende arbeid eller arbeid i team, veiledning, arbeid ved kommunale institusjoner med døgnopphold, eller formidling av tekniske hjelpemidler. Helse- og omsorgsseksjonen har 3 fysioterapeuter og ofte 1 turnuskandidat. Turnuskandidaten er ikke offentlig godkjent og kan ikke kreve egenandel. Den ene fysioterapeuten er fagleder med ansvar for en rekke lovpålagte oppgaver knyttet til rehabilitering, organisering og drift av kommunens hjemler til privatpraktiserende fysioterapeuter, samordning av forebyggende tjenester og for hjelpemiddelutlånet. De to øvrige fysioterapeuter har ulike oppgaver både på Eikertun helsehus, i Mestringsteam, formidling av tekniske hjelpemidler, fallforebygging, rehabilitering, trening og behandling for hverdagsmestring. I det alt vesentligste vil oppgavene våre kommunale fysioterapeuter utfører falle utenfor det kommunen kan kreve egenandel for. For eksempel vil det tverrfaglige arbeidet i Mestringsteam med hverdagsmestring falle utenfor. Formidling av hjelpemidler, rehabilitering av beboere på Eikertun helsehus, fallforebyggende treningsgrupper og forebyggende hjemmebesøk er andre eksempler. Dersom kommunen skal innføre egenandel for fysioterapi er det nødvendig å innrette fysioterapeutenes arbeidsoppgaver mot mer individuell undersøkelse og behandling. Det vil innebære at fysioterapeutene må nedprioritere arbeid ved helsehusets rehabiliteringsavdeling, forebyggende tiltak som fallforebyggende treningsgrupper for hjemmeboende og tverrfaglig arbeid med hverdagsmestring. Lovpålagte oppgaver må ivaretas. Med de fysioterapiressursene Øvre Eiker kommune har tilgjengelig per nå vil det være lite omfang av tjenester det kan tas egenbetaling for. Egenandel og muligheten for refusjoner fra Helfo er en inntektskilde. Det må samtidig trekkes fra kostnadene til administrasjon og transport. Alle behandlinger der det kreves egenandel skal rapporteres til Helfo. Dette må terapeuten utføre. Terapeuten må kontrollere refusjonene og registrere grunnlaget for fakturering. Kostnadene ved terapeutens transport til og fra pasient må inkluderes. Faktura for denne type tjenester kan i liten grad standardiseres eller baseres på abonnement og vil utgjøre en meget høy kostnad per faktura. Privatpraktiserende fysioterapeuter samarbeider som oftest i et felles institutt, de har administrative systemer tilrettelagt og har terapeuter som kun arbeider med oppgaver som gir inntjening. Det gir stordriftsfordeler og mulighet for reell inntjening. En kommune med mange fysioterapeuter kan muligens få til intern oppgavefordeling som gir tilstrekkelig grunnlag for å innføre egenandel. Øvre Eiker har begrensede muligheter til reell inntjening ved innføring av egenandel og administrasjonens vurdering er at vinningen kan gå opp i spinningen.. Løsning 2

11 En tydelig arbeidsdeling mellom kommunale og private fysioterapeuter, kan være at all individuell kurativ virksomhet mot hjemmeboende utføres av privatpraktiserende terapeuter med avtale. Kommunens terapeuter kan som tidligere ivareta forebyggende arbeid, gruppetiltak, formidling og utprøving av tekniske hjelpemidler, veiledning, team/tverrfaglig arbeid og oppgaver på institusjon. Før det ble kjent hvilke omlegginger som Stortinget hadde planer om, har helse- og omsorgsseksjonen sett behov for bedre samarbeid og styring av deler av de privatpraktiserende fysioterapeutenes virksomhet mot innbyggerne. Det ble derfor ved ledighet i eksisterende hjemmel, besluttet å lyse ut denne som ambulant virksomhet. Hjemmelen vil kunne ivareta individuell trening/behandling i hjemmet i tett samarbeid med kommunens fastlønnede terapeuter. Dette gjør vi for å rette kommunens samlede fysioterapi inn mot strategien lengst mulig i eget hjem. Denne dreiningen er diskutert i samarbeidsutvalget med de private fysioterapeutene med kommunal avtale. Med en slik løsning vil kommunalt ansatte fysioterapeuter konsentrere seg om sine primæroppgaver; forebygging, tverrfaglig arbeid, formidling av hjelpemidler, hverdagsmestring og rehabilitering i institusjon. Oppgaver det ikke kan tas egenandel for. Samtidig som individuell oppfølging, trening og behandling kan utføres av privatpraktiserende som har systemer egnet for dette. Rådmannens innspill til drøfting - Er det ønskelig at kommunen innfører egenandeler for individuell behandling utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter på fastlønn? Videre oppfølgning Rådmannen vil følge med på hvordan kommunene i Norge tilpasser seg de endrede rammebetingelsene og eventuelt vurdere innføring av egenandeler for kommunal fysioterapi i forbindelse med budsjettbehandlingen for Begrunnelse Staten har redusert kommunens ramme med kroner og behovet er stort for å lete etter mulige inntektskilder. Innføring av egenandel er potensiell inntekt, men ikke i nærheten av å kompensere for statens kutt. Egenandel for fysioterapi krever mye administrative kostnader og kan bidra til å vri oppmerksomheten bort fra viktige forebyggende og rehabiliterende oppgaver i kommunens fysioterapitilbud. Endringene i regelverket har økt behovet for en tydelig arbeidsdeling mellom privatpraktiserende og kommunale fysioterapeuter. 3

12 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: C00 B-sak. Innspill til medvirkningsstrategi Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 26/17 Formannskapet /17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen viser til B-sak om medvirkningsstrategi i fagkomitemøtene 7. februar Rådmannen følger her opp med neste B-sak, som varslet. I denne saken er målet å få innspill til løsninger på noen av de utfordringene som er identifisert i kartleggingsfasen. Administrasjonen har gjennomført 70 korte intervjuer med innbyggere på gata, intervjuer med 5 ansatte i helse- og omsorgstjenestene, 4 innbyggere som bruker hjemmetjenester, en gruppe ungdomsskoleelever fra 8. og 9. trinn, 4 lærere på ungdomstrinnet, 3 ansatte i planavdelingen, Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede, Kulturminnerådet, Innvandrerrådet, Ungdomsrådet, Næringsrådet, Idrettsrådet, Teaterrådet, Vestfossen grendeutvalg, Skotselv grendeutvalg, Fiskum grendeutvalg og Ormåsen grendeutvalg. Etter vinterferien blir det gjennomført intervjuer med Hokksund byutvalg, Røren grendeutvalg og Musikkrådet. I tillegg ble det i forrige møterekke gjennomført en runde med behovskartlegging og kartlegging av opplevelser i fagkomiteene. Analysen av intervjuene og behovskartleggingen er fortsatt pågående, og dokumentanalysen er i startgropa, så kartleggingsfasen vil derfor pågå gjennom mars måned. Imidlertid kan Rådmannen rapportere om noen foreløpige funn. Det må tas forbehold om at disse kan bli justert, og at de ikke har vært gjenstand for kvalitetssikring gjennom offentlig gjennomsyn. Fra intervjuene med innbyggere på gata vil Rådmannen trekke fram det følgende: Den gode opplevelsen i møte med kommunen ser ut til å være preget av følgende kjennetegn: o God faglig kvalitet på tjenesteutførelsen o Engasjement fra den ansatte i kommunen o Opplevelsen av å bli sett og av å bli lyttet til o God service o Rask respons og god tilgjengelighet o Tilstrekkelig og nødvendig informasjon og veiledning o Å bli kontaktet fra kommunen når man er berørt o Å bli fulgt opp videre ved behov De viktigste tingene folk selv bidrar med for å gjøre opplevelsen i møtet med kommunen god, er: o Å være interessert og deltakende, både i egen sak og i samfunnet o Å være positiv og åpen o Å være godt forberedt og ha riktig informasjon til saksbehandler 1

13 Det folk ser ut til å synes er viktig med tanke på medvirkning er: o Å bli tatt med på råd når det er saker de selv eller nærstående er berørt av o Å bli tatt med på råd når det er saker som gjelder lokalsamfunnet de er en del av o Det er viktig i seg selv å kunne si meningen sin og å få vite hva som skjer o Alle grupper må bli hørt Den gode oppskriften på hvordan ansatte som tar med innbyggere på råd opptrer, inneholder blant annet: o De bedriver aktiv lytting det vil blant annet si å stille gode oppfølgingsspørsmål o De yter god service, kjennetegnet blant annet ved respekt og tilgjengelighet o De er åpne for synspunkter o De er bevisst sin makt, og ydmyke på grunn av det o De følger opp/er effektive o De setter seg grundig inn i saken o De er ute lokalt blant folk og er synlige o De produserer resultater eller gir tilbakemeldinger om hvordan innspill/henvendelser blir fulgt opp o De ber om innspill på enkle og konkrete problemstillinger o De henviser til rett sted o De etterspør både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger o De er bevisste på når de bruker folkemøter som virkemiddel, og hva formen på møtene avstedkommer o De ser folk i øynene Kartleggingen gjennom B-sak i fagkomiteene avstedkom følgende momenter, forsøksvis oppsummert: Det har vært gjort mye bra arbeid med medvirkning i ØEK, samtidig er det viktig å ta medvirkning opp til diskusjon med jevne mellomrom. Å tenke sammen med har vært en suksess, og har avstedkommet masse frivillig engasjement. Grendeutvalgene er viktige og positive, men må ha et tydeligere mandat og rolle særlig med tanke på den politiske beslutningsprosessen. De bør være gode på å involvere innbyggerne i sitt område, og politikerne kan med fordel møte opp på noen møter i grendeutvalgene. Grendeutvalgene kan bidra til at områder som er mellom grender blir glemt. Samtidig har politikerne da et ansvar for å se helheten. Nye fysiske og digitale arenaer for medvirkning kan være ønskelig. Ett eksempel er oppgaveutvalg, eller lignende dialogforum. Et annet er brukerforum/-utvalg. Det er viktig med arenaer som er løsrevet fra partipolitikk, og at kompetente folk uten partimedlemskap kan delta. Samtidig må prosessene være reelle, og ikke oppleves som et alibi. På den annen side må man ta hensyn til at folk har begrenset med tid. Medvirkning er ikke det samme som medhold, men folk vil gjerne være med å påvirke lokalsamfunnet sitt. Inkludering skaper engasjement, og det er viktig å inkludere de som er engasjerte også de som ikke er medlem i noen organisasjon eller liknende. Samtidig kan man av helhetshensyn ikke overlate beslutninger til de som er engasjerte. Når medvirkning er lovbestemt (f.eks. i planlovgivningen) er det positivt. Det er avgjørende for nytten av medvirkning når i en saksbehandlingsprosess det inviteres til medvirkning. Man kan ikke involvere innbyggerne i saksbehandlingen, men for eksempel i å idémyldre om retning. Når initiativet kommer fra kommunen, er det en fordel om problemstillinger og mandat er tydelig og klart. Det er viktig med fokus på innbyggernes behov, og man bør ikke invitere inn hvis man har bestemt seg for en bestemt løsning. Politikere bør synes mer og kjenne sine saksområder bedre og det er positivt at ordfører og rådmann besøker tjenestesteder. Det går an å være politisk på flere arenaer enn møter. Involveringen av frivilligheten i kommunale oppgaver (f.eks. innen eldreomsorgen) kan være både positivt og nødvendig, samtidig som det medfører noen dilemmaer rundt både frivillighetens og velferdsstatens roller. Når det er snakk om frivillighet som supplerer, ikke erstatter kommunale oppgaver, er det lettere. Medvirkning kan bidra til at det er lettere å rekruttere frivillige til å utføre oppgaver, siden de da har vært med på å lage løsningene. 2

14 Vurderingene av forsøket med oppgaveutvalg i forbindelse med kommunereform varierer fra å bli sett på som en suksess, til mer forsiktig vurdering av hvor mye kommunen skal bruke metoden og problematisering av situasjonen metoden ble prøvd i og den konkrete modellen for oppgaveutvalg som ble brukt. Det ble foreslått at en gruppe politikere kan jobbe videre med å diskutere kriterier for når oppgaveutvalg eller lignende skal benyttes. Spørretimen er prinsipielt viktig, men blir ikke brukt i dag. Kontakten med frivilligheten bør systematiseres, og bør oppleves mer rettferdig enn i dag. Valgoppslutningen er for lav. Hvordan kan kommunens betydning for den enkelte synliggjøres? De råd og utvalg kommunen har, kan slik Rådmannen ser det deles opp i tre ulike kategorier: Lovpålagte: Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede Kommunalt initierte, men i dag mer eller mindre selvstendige: Teaterrådet, Innvandrerrådet, Kulturminnerådet, grendeutvalgene, ungdomsrådet (kommunalt drevet) Selvstendig initierte råd, med selvstendig status: Næringsrådet, Idrettsrådet, Musikkrådet Vi ser i denne sammenheng bort fra Ski- og løypeutvalget, som er et ad hoc-organ med klart avgrenset rolle opp mot en bestemt tjeneste. Rådmannen mener det er mest hensiktsmessig å se dette i sammenheng med en planlagt evaluering av ordningen for løypekjøring senere i Administrasjonen har så langt bare rukket å danne seg et overordnet inntrykk fra intervjuene med råd og utvalg, men det ser ut til å avtegne seg tre hovedproblemstillinger knyttet til dem: For flere oppleves i praksis mandatet, oppdraget eller rollen som noe uklar. De fleste peker på at de i varierende eller liten grad opplever at deres innspill tas på alvor i den forstand at de ikke ser hvordan deres innspill blir vurdert, og i for liten grad opplever å få svar fra politikk og administrasjon på de henvendelser eller synspunkter de fremmer. For flere er det utfordringer knyttet til praktiske forhold, som tid til å lese politiske sakspapirer, møteledelse, rekruttering eller kompetanse, som gjør det mer krevende enn ønskelig å fylle rollen sin. Rådmannen regner med at disse problemstillingene vil bli mer nyansert og detaljert i det kunnskapsgrunnlag som utarbeides gjennom kartleggingsfasen av arbeidet. Rådmannen anser likevel de utfordringene som råd og utvalg opplever som helt sentrale i arbeidet med den strukturerte innbyggermedvirkningen i politiske beslutningsprosesser, og det er derfor dette som er valgt som tema for drøfting i denne B-saken. Rådmannens innspill til drøfting 1) Er det ønskelig at det i medvirkningsstrategien foretas prinsipielle avklaringer om det enkelte råd og utvalgs rolle opp mot kommunen? Har politikerne i så fall noen ønsker om retningen på de avklaringene, særlig med tanke på deltakelse/rolle i den politiske beslutningsprosessen? 2) Er det noen ønsker for hvordan innspill fra råd og utvalg skal synliggjøres i den politiske saksbehandlingen i fremtiden, og politikernes rolle i så måte? 3) Er det noen politiske innspill allerede nå til praktiske løsninger som kan styrke råd og utvalgs muligheter til å utføre sine oppdrag? Videre oppfølgning Rådmannen vil invitere til en egen workshop med politikere, administrasjon og medlemmer i alle råd og utvalg i april for å idémyldre om mulige løsninger. Rådmannen tror det er fornuftig at de tre sentrale gruppene involvert i prosessene møtes for økt gjensidig forståelse. Det kan også bli aktuelt 3

15 med en eller to åpne workshops myntet på alle innbyggere om medvirkning i tjenester og medvirkning i større spørsmål, og også et innspillsskjema på nett. Innspillene fra denne og forrige B-sak, samt fra planlagte workshops og andre innspillsmetoder vil bli brukt til å skrive et utkast til strategi som er planlagt sendt ut på høring gjennom politisk vedtak i A- sak i juni. Begrunnelse Valgmulighetene med tanke på råd og utvalg er tilnærmet ubegrensete. Det er derfor ønskelig å få avklart om det er spesielle politiske ønsker/behov for de retningsvalg som skal foreslås i strategien. 4