ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 17:00 Program: Kl 16:00 Kl 17:00 Dialogmøte med innvandrerrådet Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 9/17 t.o.m. nr. 13/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 07. mars 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 9/17 Referatsak RS 11/17 Orienteringssak om Buskerud teaters situasjon RS 12/17 Årsrapport 2016 for Etablererveiledningen og endrede forutsetninger fra Buskerud Fylkeskommune RS 13/17 Fradeling gnr 61/1, Berg gård - klage etter jordloven PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 Søknad fra Kiwi Butikkdrift AS (org.nr: ) om salgsbevilling ifb. fisjon av selskaper. Saksordfører: Jan Åge Størseth Søknad fra NG Spar Buskerud AS (Org.nr: ) om salsgbevilling ifb. fisjon av selskaper. Saksordfører: Knut Kvale B-sak: Innspill til medvirkningsstrategi B-sak: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - innspill til handlingsplan

3 PS 9/17 Referatsak RS 11/17 Orienteringssak om Buskerud teaters situasjon RS 12/17 Årsrapport 2016 for Etablererveiledningen og endrede forutsetninger fra Buskerud Fylkeskommune RS 13/17 Fradeling gnr 61/1, Berg gård - klage etter jordloven

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: U62 Søknad fra Kiwi Butikkdrift AS (org.nr: ) om salgsbevilling ifb. fisjon av selskaper. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre Eiker kommune har mottatt søknad om overdragelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i tilknytning til Kiwi 329, Brugata 3300 Hokksund. Selskapet NG Kiwi Buskerud er et 100% eid datterselskap av Kiwi Butikkdrift AS. Selskapet Kiwi Butikkdrift AS er igjen eid av NorgesGruppen ASA. Den 29. desember 2016 ble det gjennomført en fisjon i Joh Johanson AS, slik at ny aksjonær i NorgesGruppen ASA er Joh Johanson Handel II AS. En fisjon er i alkohollovens forstand å regne som en overdragelse, noe som innebærer at det må søkes om ny salgsbevilling, herunder godkjenning av styrer og stedfortreder. I følge bevillingssøker er det ikke foretatt andre endringer i driften, herunder søker man om å videreføre bevillingen med samme styrer og stedfortreder som tidligere. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Søknad fra NG Kiwi Buskerud AS (org.nr: ) om salgsbevilling i alkoholholdig drikk i gruppe 1, imøtekommes på samme vilkår som vedtatt i kommunestyrets møte PS 98/16 Begrunnelse Salgsbevilling gis med bakgrunn i at øl/rusbrus er en naturlig del av vareutvalget for den aktuelle søker. 1

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: U62 Søknad fra NG Spar Buskerud AS (Org.nr: ) om salgsbevilling ifb. fisjon av selskaper Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 11/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre Eiker kommune har mottatt søknad om overdragelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i tilknytning til SPAR Hokksund og SPAR Eikersenteret. Selskapet NG SPAR Buskerud (org.nr: ) er et 100% eid datterselskap av selskapet Kjøpmannshuset Butikkdrift AS (org.nr: ). Selskapet Kjøpmannshuset Butikkdrift AS er videre et 100% eid datterselskap av Norges Gruppen ASA (org.nr: ). Den 29. desember 2019 ble det gjennomført en fisjon i Joh Johansen AS, slik at ny aksjonær i Norges Gruppen ASA er Joh Johansen Handel II AS. En fisjon er i alkohollovens forstand å regne som en overdragelse, noe som innebærer at det må søkes om ny salgsbevilling, herunder godkjenning av styrer og stedfortreder. I følge bevillingssøker er det ikke foretatt andre endringer i driften, herunder søker man om å videreføre bevillingen med samme styrere og stedfortredere som tidligere Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Søknad fra NG SPAR Buskerud AS (org.nr: ) om salgsbevilling i alkoholholdig drikk i gruppe 1, imøtekommes på samme vilkår som vedtatt i kommunestyrets møte PS 98/16. Begrunnelse Salgsbevilling gis med bakgrunn i at øl/rusbrus er en naturlig del av vareutvalget for den aktuelle søker. 1

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: C00 B-sak. Innspill til medvirkningsstrategi Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 26/17 Formannskapet /17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen viser til B-sak om medvirkningsstrategi i fagkomitemøtene 7. februar Rådmannen følger her opp med neste B-sak, som varslet. I denne saken er målet å få innspill til løsninger på noen av de utfordringene som er identifisert i kartleggingsfasen. Administrasjonen har gjennomført 70 korte intervjuer med innbyggere på gata, intervjuer med 5 ansatte i helse- og omsorgstjenestene, 4 innbyggere som bruker hjemmetjenester, en gruppe ungdomsskoleelever fra 8. og 9. trinn, 4 lærere på ungdomstrinnet, 3 ansatte i planavdelingen, Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede, Kulturminnerådet, Innvandrerrådet, Ungdomsrådet, Næringsrådet, Idrettsrådet, Teaterrådet, Vestfossen grendeutvalg, Skotselv grendeutvalg, Fiskum grendeutvalg og Ormåsen grendeutvalg. Etter vinterferien blir det gjennomført intervjuer med Hokksund byutvalg, Røren grendeutvalg og Musikkrådet. I tillegg ble det i forrige møterekke gjennomført en runde med behovskartlegging og kartlegging av opplevelser i fagkomiteene. Analysen av intervjuene og behovskartleggingen er fortsatt pågående, og dokumentanalysen er i startgropa, så kartleggingsfasen vil derfor pågå gjennom mars måned. Imidlertid kan Rådmannen rapportere om noen foreløpige funn. Det må tas forbehold om at disse kan bli justert, og at de ikke har vært gjenstand for kvalitetssikring gjennom offentlig gjennomsyn. Fra intervjuene med innbyggere på gata vil Rådmannen trekke fram det følgende: Den gode opplevelsen i møte med kommunen ser ut til å være preget av følgende kjennetegn: o God faglig kvalitet på tjenesteutførelsen o Engasjement fra den ansatte i kommunen o Opplevelsen av å bli sett og av å bli lyttet til o God service o Rask respons og god tilgjengelighet o Tilstrekkelig og nødvendig informasjon og veiledning o Å bli kontaktet fra kommunen når man er berørt o Å bli fulgt opp videre ved behov De viktigste tingene folk selv bidrar med for å gjøre opplevelsen i møtet med kommunen god, er: o Å være interessert og deltakende, både i egen sak og i samfunnet o Å være positiv og åpen o Å være godt forberedt og ha riktig informasjon til saksbehandler 1

7 Det folk ser ut til å synes er viktig med tanke på medvirkning er: o Å bli tatt med på råd når det er saker de selv eller nærstående er berørt av o Å bli tatt med på råd når det er saker som gjelder lokalsamfunnet de er en del av o Det er viktig i seg selv å kunne si meningen sin og å få vite hva som skjer o Alle grupper må bli hørt Den gode oppskriften på hvordan ansatte som tar med innbyggere på råd opptrer, inneholder blant annet: o De bedriver aktiv lytting det vil blant annet si å stille gode oppfølgingsspørsmål o De yter god service, kjennetegnet blant annet ved respekt og tilgjengelighet o De er åpne for synspunkter o De er bevisst sin makt, og ydmyke på grunn av det o De følger opp/er effektive o De setter seg grundig inn i saken o De er ute lokalt blant folk og er synlige o De produserer resultater eller gir tilbakemeldinger om hvordan innspill/henvendelser blir fulgt opp o De ber om innspill på enkle og konkrete problemstillinger o De henviser til rett sted o De etterspør både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger o De er bevisste på når de bruker folkemøter som virkemiddel, og hva formen på møtene avstedkommer o De ser folk i øynene Kartleggingen gjennom B-sak i fagkomiteene avstedkom følgende momenter, forsøksvis oppsummert: Det har vært gjort mye bra arbeid med medvirkning i ØEK, samtidig er det viktig å ta medvirkning opp til diskusjon med jevne mellomrom. Å tenke sammen med har vært en suksess, og har avstedkommet masse frivillig engasjement. Grendeutvalgene er viktige og positive, men må ha et tydeligere mandat og rolle særlig med tanke på den politiske beslutningsprosessen. De bør være gode på å involvere innbyggerne i sitt område, og politikerne kan med fordel møte opp på noen møter i grendeutvalgene. Grendeutvalgene kan bidra til at områder som er mellom grender blir glemt. Samtidig har politikerne da et ansvar for å se helheten. Nye fysiske og digitale arenaer for medvirkning kan være ønskelig. Ett eksempel er oppgaveutvalg, eller lignende dialogforum. Et annet er brukerforum/-utvalg. Det er viktig med arenaer som er løsrevet fra partipolitikk, og at kompetente folk uten partimedlemskap kan delta. Samtidig må prosessene være reelle, og ikke oppleves som et alibi. På den annen side må man ta hensyn til at folk har begrenset med tid. Medvirkning er ikke det samme som medhold, men folk vil gjerne være med å påvirke lokalsamfunnet sitt. Inkludering skaper engasjement, og det er viktig å inkludere de som er engasjerte også de som ikke er medlem i noen organisasjon eller liknende. Samtidig kan man av helhetshensyn ikke overlate beslutninger til de som er engasjerte. Når medvirkning er lovbestemt (f.eks. i planlovgivningen) er det positivt. Det er avgjørende for nytten av medvirkning når i en saksbehandlingsprosess det inviteres til medvirkning. Man kan ikke involvere innbyggerne i saksbehandlingen, men for eksempel i å idémyldre om retning. Når initiativet kommer fra kommunen, er det en fordel om problemstillinger og mandat er tydelig og klart. Det er viktig med fokus på innbyggernes behov, og man bør ikke invitere inn hvis man har bestemt seg for en bestemt løsning. Politikere bør synes mer og kjenne sine saksområder bedre og det er positivt at ordfører og rådmann besøker tjenestesteder. Det går an å være politisk på flere arenaer enn møter. Involveringen av frivilligheten i kommunale oppgaver (f.eks. innen eldreomsorgen) kan være både positivt og nødvendig, samtidig som det medfører noen dilemmaer rundt både frivillighetens og velferdsstatens roller. Når det er snakk om frivillighet som supplerer, ikke erstatter kommunale oppgaver, er det lettere. Medvirkning kan bidra til at det er lettere å rekruttere frivillige til å utføre oppgaver, siden de da har vært med på å lage løsningene. 2

8 Vurderingene av forsøket med oppgaveutvalg i forbindelse med kommunereform varierer fra å bli sett på som en suksess, til mer forsiktig vurdering av hvor mye kommunen skal bruke metoden og problematisering av situasjonen metoden ble prøvd i og den konkrete modellen for oppgaveutvalg som ble brukt. Det ble foreslått at en gruppe politikere kan jobbe videre med å diskutere kriterier for når oppgaveutvalg eller lignende skal benyttes. Spørretimen er prinsipielt viktig, men blir ikke brukt i dag. Kontakten med frivilligheten bør systematiseres, og bør oppleves mer rettferdig enn i dag. Valgoppslutningen er for lav. Hvordan kan kommunens betydning for den enkelte synliggjøres? De råd og utvalg kommunen har, kan slik Rådmannen ser det deles opp i tre ulike kategorier: Lovpålagte: Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede Kommunalt initierte, men i dag mer eller mindre selvstendige: Teaterrådet, Innvandrerrådet, Kulturminnerådet, grendeutvalgene, ungdomsrådet (kommunalt drevet) Selvstendig initierte råd, med selvstendig status: Næringsrådet, Idrettsrådet, Musikkrådet Vi ser i denne sammenheng bort fra Ski- og løypeutvalget, som er et ad hoc-organ med klart avgrenset rolle opp mot en bestemt tjeneste. Rådmannen mener det er mest hensiktsmessig å se dette i sammenheng med en planlagt evaluering av ordningen for løypekjøring senere i Administrasjonen har så langt bare rukket å danne seg et overordnet inntrykk fra intervjuene med råd og utvalg, men det ser ut til å avtegne seg tre hovedproblemstillinger knyttet til dem: For flere oppleves i praksis mandatet, oppdraget eller rollen som noe uklar. De fleste peker på at de i varierende eller liten grad opplever at deres innspill tas på alvor i den forstand at de ikke ser hvordan deres innspill blir vurdert, og i for liten grad opplever å få svar fra politikk og administrasjon på de henvendelser eller synspunkter de fremmer. For flere er det utfordringer knyttet til praktiske forhold, som tid til å lese politiske sakspapirer, møteledelse, rekruttering eller kompetanse, som gjør det mer krevende enn ønskelig å fylle rollen sin. Rådmannen regner med at disse problemstillingene vil bli mer nyansert og detaljert i det kunnskapsgrunnlag som utarbeides gjennom kartleggingsfasen av arbeidet. Rådmannen anser likevel de utfordringene som råd og utvalg opplever som helt sentrale i arbeidet med den strukturerte innbyggermedvirkningen i politiske beslutningsprosesser, og det er derfor dette som er valgt som tema for drøfting i denne B-saken. Rådmannens innspill til drøfting 1) Er det ønskelig at det i medvirkningsstrategien foretas prinsipielle avklaringer om det enkelte råd og utvalgs rolle opp mot kommunen? Har politikerne i så fall noen ønsker om retningen på de avklaringene, særlig med tanke på deltakelse/rolle i den politiske beslutningsprosessen? 2) Er det noen ønsker for hvordan innspill fra råd og utvalg skal synliggjøres i den politiske saksbehandlingen i fremtiden, og politikernes rolle i så måte? 3) Er det noen politiske innspill allerede nå til praktiske løsninger som kan styrke råd og utvalgs muligheter til å utføre sine oppdrag? Videre oppfølgning Rådmannen vil invitere til en egen workshop med politikere, administrasjon og medlemmer i alle råd og utvalg i april for å idémyldre om mulige løsninger. Rådmannen tror det er fornuftig at de tre sentrale gruppene involvert i prosessene møtes for økt gjensidig forståelse. Det kan også bli aktuelt 3

9 med en eller to åpne workshops myntet på alle innbyggere om medvirkning i tjenester og medvirkning i større spørsmål, og også et innspillsskjema på nett. Innspillene fra denne og forrige B-sak, samt fra planlagte workshops og andre innspillsmetoder vil bli brukt til å skrive et utkast til strategi som er planlagt sendt ut på høring gjennom politisk vedtak i A- sak i juni. Begrunnelse Valgmulighetene med tanke på råd og utvalg er tilnærmet ubegrensete. Det er derfor ønskelig å få avklart om det er spesielle politiske ønsker/behov for de retningsvalg som skal foreslås i strategien. 4

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2013/ /2017 Arkiv: C50 B-sak. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - innspill til handlingsplan Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1/17 Kommuneplanutvalget /17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er nå i innspurten. Det er planlagt å sende planen på høring i forbindelse med politisk møterekke i april. Før arbeidet med kommunedelplanens handlingsdel avsluttes ønsker Rådmannen innspill på denne. Handlingsdelen kan leses for seg selv, men er begrunnet i utkast til kommunedelplan og de fagrapporter som ligger til grunn for denne. Disse kan leses på kommunens nettside: Vedlegg 1 Kulturminneplanens handlingsdel - utkast Rådmannens innspill til drøfting Er det noen innspill til endringer i handlingsdelen? Videre oppfølgning A-sak planlegges i april-møtene. Begrunnelse Kulturminnevern er synlig arbeid. Det er derfor ønskelig å sikre at de tiltak som diskuteres fanger opp politiske ønsker og prioriteringer på et tidlig tidspunkt. 1

11 VEDLEGG 7: Utkast til handlingsplan Kommunedelplanen bør følges opp av tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminner og kulturmiljøer i kommunen (Riksantikvaren 2013: 21). Ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring av ulike tiltak bør legges til planens handlingsdel. En handlingsdel er obligatorisk også i kommunedelplaner, (jfr. Plan- og bygningsloven 11-2, 3. ledd) og skal revideres årlig. Eksisterende tiltak som opprettholdes/videreføres Eksisterende formidlingsopplegg gjennom «Den kulturelle skolesekken» Igangsatte prosjekter i regi av Øvre Eiker kulturminneråd Eksisterende tilskuddsordninger til museene og det frivillige kulturminnevernet Tilbud om kulturarvaktiviteter i skoleferiene, i samarbeid med museene og frivillige organisasjoner Handlingsplan for kommunen nye prioriteringer for perioden De tiltakene som er foreslått igangsatt i 2017 kan gjennomføres ved hjelp av eksisterende personalressurser og innenfor de vedtatte budsjettrammene. Finansiering av de tiltakene som er foreslått igangsatt i 2018 og 2019 vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen. Følgende tiltak skal vurderes i forbindelse med handlingsplanene i denne perioden: Nr Tiltak Mål/satsningsområde Ansvar Når 1 Legge ut planen på nettsider og Drive informasjon og Seksjon for kultur og Umiddelbart etter at informere om dette skape engasjement livskraft planen er vedtatt rundt lokale kulturminner (6.2.1) 2 Oppdatere kommunens Ivareta hensynet til Seksjon for Innen utgangen av kartverk med kulturminnene i samfunnsutvikling 2018 kulturminneregistreringene kommunalt planarbeid (i samarbeid med som er gjort i forbindelse med og saksbehandling (5.2) Kultur og livskraft) de tre fagrapportene 3 Ta i bruk nye kommunale Ivareta hensynet til Seksjon for Umiddelbart etter at

12 rutiner for saksbehandling og kulturminnene i samfunnsutvikling planen er vedtatt forvaltningssaker saksbehandling etter plan- og bygningsloven (5.3) 4 Ta i bruk Buskerud Formidling av kulturarv Styringsgruppa for Fra og med skoleåret fylkeskommunes tilbud om gjennom DKS (6.2.2) «Den kulturelle 2018/2019 «Minnefinnekurs» gjennom skolesekken» «Den kulturelle skolesekken» 5 Gjennomføre to årlige Skape engasjement Seksjon for kultur og Første samling innen nettverkssamlinger: En rundt kulturminner livskraft i samarbeid utgangen av 2017 fagsamling på dagtid for (6.2.1) med Buskerud kommunalt ansatte og en og ivareta hensynet til fylkeskommune fagsamling på kveldstid for kulturminnene i grunneiere og andre kommunal interesserte saksbehandling (5.2) 6 Utarbeide strategi for Drive informasjon og Seksjon for Kultur og Innen utgangen av informasjon og kommunikasjon skape engasjement livskraft i samarbeid 2017 med eiere av verneverdige rundt lokale med Øvre Eiker kulturminner kulturminner (6.2.1) kulturminneråd 7 Utarbeide retningslinjer for Utarbeide retningslinjer Kultur og livskraft i Umiddelbart etter at drift og vedlikehold av for verneverdige samarbeid med kommunens bygninger og anlegg i kulturminner som eies Service og eierstrategi er avklart kommunens eie av kommunen (6.2.5) fellestjenester 8 Avklare prioritering av skilting Skilting av kulturmiljøer Kultur og livskraft i Innen utgangen av av kulturminner med regional med regional verdi samarbeid med 2018 verdi (6.2.3) Buskerud fylkeskommune 9 Gjennomføre forprosjekt for Drive informasjon og Kultur og livskraft i Innen utgangen av bruk ny teknologi i skape engasjement samarbeid med 2017 formidlingen av kulturarven rundt lokale Seksjon for kulturminner (6.2.1) samfunnsutvikling 10 Gi Kulturminnerådet anledning Opprette kommunale Kultur og livskraft i Innen utgangen av til å avsette midler i et støtteordninger knyttet samarbeid med 2017 ubundet fond til bevaring og Økonomiavdelingen formidling av kulturminner (6.2.6) 11 Søke om midler til spesielle Fokus på tiltak mot Seksjon for Innen februar 2018 brannsikringstiltak i Gamle- naturskader i samfunnsutvikling i Hokksund, Dynge og verneverdige samarbeid med

13 Fosshaugen kulturmiljøer (5.2) Kultur og livskraft 12 Vurdere innarbeidelse av de Ivareta hensynet til Seksjon for Ved neste viktigste kulturmiljøene i kulturminnene i samfunnsutvikling i kommuneplanprosess kommende kommuneplan, kommunalt planarbeid samarbeid med som hensynssoner med (5.2) Kultur og livskraft tilhørende retningslinjer Andre tiltak som kan vurderes, men som ikke prioriteres i denne perioden Brosjyre om kulturminner og kulturmiljøer. Produsere en liten brosjyre som forteller om kulturminner generelt og kulturminneplanen spesielt og med henvisning til hvor man kan hente informasjon på nett. Videreutvikling av nettinformasjon. Informasjon knyttet til kulturminner og kulturmiljøer gjøres enklest mulig tilgjengelig på kommunens kartverk og kommunens nettsider. Skolepakker for hver skolekrets med tilrettelagt pedagogisk opplegg for bruk i undervisning og prosjekter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og lokalhistorie i eget nærmiljø gjennom en «fadderordning» i utvalgte skoletrinn hvor elevene «adopterer» et kulturminne. Oppleggene kan eventuelt knyttes til prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Geocaching: Orienteringsaktivitet, en moderne form for skattejakt, familievennlig og spennende også for ungdom og andre som ønsker mål for turen. Et nasjonalt og internasjonalt tilbud som organiseres via internett. Det legges ut fysisk en boks (en cache) med en loggbok og ofte en «skatt/gave» (perle, mynt ol.) Fakta om stedet, bilde og koordinater legges ut på internett som en markedsføringsplattform for dette. Opprette kulturminnevernfond med intensjon om disponering av årlig avkastning til gode kulturminnevernprosjekter. Utarbeide Kulturminnevernplanen i populærversjon/bokform. Søke å opprette et kommunalt fond som kan gi tilskudd til istandsettinger etter antikvariske prinsipper.

14 Plan for lokalhistorisk basiskunnskap for grunnskolen, med et obligatorisk lokalhistorisk kjernepensum som knyttes til Den Kulturelle Skolesekken. Inkludere kommunens kulturarv i Den Kulturelle Spaserstokken. Etablere kommunens team for kulturminnevernsaker i samarbeid med enheten for Regulering, byggesak og oppmåling og stabsenheten for Plan, landbruk og næring.