Åpenhetsregime og maskeringsnivå

Transkript

1 Trønderlav eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon R nsvarsart: Ja Fredet (truet art): Nei Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen Nyoppdagede lokaliteter Kjente lokaliteter 1 x 1 km evisst rten har åpent innsyn i gjeldende retningslinjer. Trønderlav er en ekstremt sjelden art som bare har vært kjent fra et fåtall lokaliteter i Nord-Trøndelag samt én lokalitet i Rendalen. Lokalitetene har blitt ødelagt av skogsdrift, men i senere tid trolig også av direkte innsamling, slik at det i dag bare er kjent én sikker lokalitet for arten i hele Skandinavia. lle de kjente forekomstene i Namdalen har vært vernet som naturreservat. rten må definitivt regnes som en ansvarsart for Norge. Med tanke på det aktuelle trusselbildet er det gode grunner for å skjerme både den gjenværende lokaliteten for arten, samt eventuelle nyfunn. Samtidig bør eksisterende forekomster bli gjort tilgjengelig for lokal forvaltning og grunneiere for å forhindre at tilfeldige hendelser fører til at voksesteder går tapt. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for voksesteder 2. Maskering: 1x1 km 3. Unntas offentlighet: Voksested 4. Tilgang for forvaltningen: Uten begrensninger

2 Flueblom eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon NT nsvarsart: Nei Fredet (truet art): Ja Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Flueblom er fredet i Norge siden I rødlista har den status som nær truet. De viktigste truslene mot artens forekomster i nord har i hovedsak vært gjengroing, mens de sørlige forekomstene har gått tilbake på grunn av gjengroing, nedbygging og skogsdrift. lminnelig kjennskap til voksestedene anses som et godt bidrag til å sikre arten både i form av en generell interesse av å verne om lokalitetene, og særlig for å redusere faren for utilsiktet eller nedbygging. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

3 Honningblom eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon R Prioritert art: Ja; m/handlingsplan nsvarsart: Nei Fredet (truet art): (erstattet av prioritert art ) Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Honningblom ble en prioritert art økologiske funksjonsområder, med egen forskrift i Dette erstattet dens tidligere status som fredet art. Miljødirektoratet utarbeidet i 2006 en handlingsplan for arten med ulike tiltak for å sikre dens gjenværende voksesteder i Norge. Honningblom er én av de planteartene som har gått sterkest tilbake i Norge de seneste 100 år. I dag vokser den bare på tre nærliggende lokaliteter i Hvaler kommune. rten er konkurransesvak og tåler ikke langvarig tørke, kunstgjødsling og gjengroing. De vesentligste årsakene til den sterke tilbakegangen har vært kunstgjødsling, gjengroing, tråkkskader fra beitende sau, drenering og ikke minst direkte nedbygging til parkeringsplasser og båtopplagsplasser. De få gjenværende lokalitetene er gjenstand for årlig overvåking fra Fylkesmannen i Østfold og Norsk botanisk forening. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

4 Marisko eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon NT nsvarsart: Nei Fredet (truet art): Ja Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Marisko er fredet i Norge siden I rødlista har den status som nær truet. Denne staselige arten har tidligere vært utsatt for plukking og oppgraving med tanke på innplanting i private hager. Fredningsbestemmelsen og en allmen bevisstgjøring om at arten bør få stå i fred på sine naturlige vokseplasser har trolig medført at denne trusselen er blitt sterkt redusert. lminnelig kjennskap til voksestedene anses som et godt bidrag til å sikre arten både i form av en generell interesse av å verne om lokalitetene, og særlig for å redusere faren for utilsiktet eller nedbygging. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

5 Polarflokk eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon R nsvarsart: Ja Fredet (truet art): Ja Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Polarflokk er en art som på det europeiske fastlandet har stabil forekomst bare på ugøynes kirkegård i Øst-Finnmark, samt noen lokaliteter nord på Kolahalvøya. Enkelte små forekomster har fra tid til annen også vært registrert i nærheten av kirkegården, f.eks én liten forekomst ytterst på ugøynes. Voksestedet på plenene på kirkegården er meget godt kjent både lokalt og i botanikermiljøer. Forekomsten på kirkegården beskyttes av lokalbefolkningen og det føres oppsyn med den i ugøynes plantelivsfredningsområde (opprettet i 1976). rten er fredet i Norge siden I dag synes trusselbildet mot arten å være hybridisering med den innplantede slektningen fjellflokk på kirkegården, og eventuelle beiteskader ved sau eller rein. Direkte etterstrebelse eller plukking synes ikke lenger å være noen reell trussel. Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for arten med foreslåtte tiltak for å opprettholde forekomstene på minst samme nivå som i dag. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

6 Rød skogfrue eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon EN Prioritert art: Ja, m/handlingsplan nsvarsart: Nei Fredet (truet art): (erstattet av prioritert art ) Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Rød skogfrue ble en prioritert art med kartfestede økologiske funksjonsområder og egen forskrift i Dette erstattet dens tidligere status som fredet art. Miljødirektoratet utarbeidet i 2005 en handlingsplan for arten med ulike tiltak for å sikre dens gjenværende voksesteder i Norge. Handlingsplanen ble utarbeidet i full offentlighet, og det har vært lagt vekt på å publisere alle eksisterende og nyoppdagede funn fullt ut. Erfaringene siden 2005 har vært at det stort sett ikke har vært noen eksempler på direkte, etterstrebelse, plukking eller oppgraving av eksemplarer. De viktigste truslene mot arten i Norge er fortsatt moderne skogsdrift og direkte nedbygging, i tillegg til beiting av hjortedyr og husdyr, men statusen som prioritert art med kartfestede økologiske funksjonsområder, samt intensiv, årlig overvåking (ikke minst ved hjelp av floravokterne i Norsk botanisk forening) har gjort at de norske populasjonene har stabilisert seg. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

7 Sibirnattfiol eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon EN nsvarsart: Ja Fredet (truet art): Ja Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Sibirnattfiol er fredet i Norge siden Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for arten der det gjøres grundig rede for dens nåværende voksesteder, samt at det gis forslag til tiltak for å styrke artens forekomster i landet. Den viktigste trusselen mot flere av de gjenværende lokalitetene er overbeite av reinsdyr. Det er ingen ting som tyder på at direkte etterstrebelse har utgjort noen relevant trussel mot forekomstene av arten i de senere ti-åra. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

8 Svartkurle eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon EN Prioritert art: Kandidat nsvarsart: Ja Fredet (truet art): Ja Dato: Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen ikke relevant evisst rten har åpent innsyn også i gjeldende retningslinjer. Svartkurle er fredet i Norge siden Den er nå foreslått å bli en prioritert art økologisk funksjonsområde. Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for arten der det gjøres grundig rede for dens nåværende voksesteder, samt at det gis forslag til tiltak for å styrke artens forekomster i landet. For flere delområder er det dess utarbeidet lokale skjøtselsplaner. Siden handlingsplanen ble utarbeidet har det vært eksempler på at enkeltlokaliteter delvis har blitt ødelagt av utbyggingsaktiviteter (veibygging, drenering). Det må antas at risikoen for slike uheldige hendelser er større om grunneiere og allmenhet ikke har kunnskap om artens forekomster enn om disse forekomstene skjermes. De viktigste truslene mot arten er for øvrig gjengroing av det tidligere kulturlandskapet som ble dannet av ekstensiv slått og beite. Flere store lokaliteter innenfor verneområder er i dag gjenstand for årlig overvåking, og på mange lokaliteter for verneområdene følges arten også opp av floravokterne i Norsk botanisk forening. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

9 Flatøsters eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon EN nsvarsart: Nei Fredet (truet art): Nei Dato: Egil Postmyr, Maria P. rvnes Nyoppdagede, store lokaliteter Kjente lokaliteter 4 x 4 km Nyoppdagede, store lokaliteter Kjente lokaliteter Nyoppdagede, store lokaliteter Kjente lokaliteter Lovlig høsting/ plukking Ulovlig høsting/ plukking Forurensning Svak bestandsutvikling, men mange voksesteder. Tiltakende interesse for ressursen til høsting. Endel viktige voksesteder er forskiftsmessig beskyttet mot høsting. Stor utfordring knyttet til nyoppdagede store lokaliteter. Selv om det er betydelig risiko knyttet til publisering av disse, og en viss åpning for skjerming knyttet til sårbarhet og utryddelsesfare (off.loven, 24, 3. ledd), er det vanskelig å begrunne hemmelighold så lenge det ikke er innført noe forbud mot høsting på de aktuelle bestandene, og heller ikke gjort noen andre forvaltningsgrep for å sikre lokalitetene. Maskering: Det er oppdaget lokaliteter i nye regioner som det i praksis er umulig å skjerme gjennom maskering Tilgang: Hvis innføring av skjerming, oppfattes det ikke som tilstrekkelig sikkert med fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om nyoppdagede store lokaliteter nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK (tross en faktisk risiko under dagens forvaltningsregime) 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke aktuelt 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

10 Hubro eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir EN Prioritert art: Kandidat nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 16 x 16 km evisst rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. ør skjermes pga ettertraktbarhet i falkonermiljøer internasjonalt. ehov i disse miljøene for nytt kryssningsblod i avlsarbeid. Ved økt tilgang og mindre maskering forventes også en større besøksfrekvens i lokalitetene som igjen medfører uakseptabel forstyrrelse. Det er konflikt med arten i mange ssaker, noe som tilsier særlig verdi av god tilgang til data og nytte av en minst mulig maskeringsrute. Kombinasjonen av en 16x16 km maskeringsrute og tilgang for aktuelle forvaltningsorganer innenfor retningslinjene vurderes som en bra avveiing mellom kryssende interesser, inkludert ulempen av innsamlermiljøenes forventede skepsis til løsningen. lternativ: - Maskering: alternativt 8x8 km - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 16x16 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: Uten begrensninger innenfor retningslinjene

11 Snøugle eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir EN Prioritert art: Kandidat nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 64 x 64 km evisst Svært sjelden og nomadisk trekkende art som periodevis opptrer hekkende på mer eller mindre bestemte hekkelokaliteter. rten er svært utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Særlig utsatt for forstyrrelse og veldig attraktiv art for fotografer.sterkt utsatt for faunakriminalitet i form av innsamling av egg men også fangst av voksne og ikkeflyvedyktige unger for illegal handel. Gjentatt bruk av enkelte hekkeklokaliteter over lang tid gir et særlig behov for en streng skjerming. Maskering: Enkelte hekkeområder kan identifiseres noenlunde sikkert selv med meget store maskeringsruter, særlig der store deler av re blir liggende i sjø. Ettersom antallet lokaliteter er så begrenset, kan helt manuell plassering av maskeringsre være et alternativ. Tilgang: Fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om hekkelokaliteter oppfattes ikke som tilstrekkelig sikkert. Også dette bør vurderes i lys av muligheten for manuell maskering (se over). nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 64x64 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: Innsyn i opplysninger om hekkelokaliteter begrenses til relevant personell hos fylkesmannen som kan distribuere data etter en streng vurdering av behovet og mot en konkret avtale angående håndtering av dataene.

12 Lappugle eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: Lars Løfaldli, Jørund rå Reir i hekkeperioden Reir for hekkeperioden Ikke relevant evisst Lappugla hekker i det nordlige barskogsbeltet (taigaen), og Norge danner yttergrensen for dens utbredelse i Vest-Europa. Vestgrensen for utbredelsen ligger i Finnmark (Pasvik), til dels i Troms, videre gjennom de nordsvenske barskogsområdene og har i enkelte år nådd sør til Hedmark. lle kjente norske hekkinger fra nyere tid her i landet er fra Hedmark rten er til dels nomadisk. estandene svinger i takt med smågnagersvingningene Det er bare under hekking at det kan være behov for å skjerme observasjoner av arten, men risikoen ved åpent innsyn anses som akseptabel. lle observasjoner om hekketida (april-juni) er uproblematisk. Maskering av hekkelokalitetene stemmer overens med systemet for de andre store uglene. Maskering: 2x2 km Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter i bruk 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

13 Slagugle eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: Lars Løfaldli, Jørund rå 1 x 1 km evisst Slagugle hekker med ytterst få par i Norge (< 10 par), men er vanlig i tilstøtende områder i Sverige ( par i Sverige). ntallet lokaliteter i Norge er meget begrenset og all hekking skjer i utsatte fuglekasser. Det anses som lite aktuelt å kartfeste disse kassene presist bl.a. fordi de som setter ut kassene helt klart vil motsette seg dette, og kan fjerne/flytte dem dersom det settes et krav til kartfesting. Observasjoner forventes å bli rapporter i svært liten grad, at dette er vurdert som noen vesentlig risiko, heller ikke om det skulle oppstå situasjoner med ordinær hekking da vurdert opp mot fordelen ved å ha dataene i forhold til. lternativt: generelt strengere vurdering av risikoen knyttet til maskering Maskering: alternativt 2x2 km Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 1x1 km 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

14 Dverggås eskyttelsesobjekt: Hekke- raste- og mytelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av hekke- raste og myteområder R Prioritert art: Ja; m/handlingsplan nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 64 x 64 km evisst Dverggås hekker i sentrale deler Finnmark på ett begrenset område som utgjør siste rest av tidligere hekkeområde som strakte seg fra Trøndelag og nordover. Det er registrert forstyrrelse på hekkeplassene selv om disse ligger meget avsides. rten har tidligere blitt jaktet ned i store antall og bestanden teller nå kun par. rten er særlig utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Maskering: Selv en meget stor maskering gir kjennskap til aktivtetsområdet som ikke er allment kjent. Tilgang: Fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om hekkelokaliteter oppfattes ikke som tilstrekkelig sikkert. Det foreslås derfor tilgang styrt direkte av Miljødirektoratet. nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekke-, raste- og mytelokaliteter 2. Maskering: 64x64 km 3. Unntas offentlighet: alle kjente hekke-, raste- og myteområder 4. Tilgang for forvaltningen: Innsyn i opplysninger om hekkelokaliteter begrenses til relevant personell hos Miljødirektoratet i samråd med Fylkesmannen i Finnmark. Miljødirektoratet kan distribuere data etter en streng vurdering av behovet og mot en konkret avtale angående håndtering av dataene.

15 Taigasædgås (underart) eskyttelsesobjekt: Hekke- og mytelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av yngle- og myteområder VU (gjelder nominatarten nser f. fabialis) nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst Underart. Vurderingen gjelder den sjeldnere underarten nser f. fabialis (Taigasædgås). rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Snøscooterreglene kan øke konfliktnivået p.g.a. tidlig hekking og mulig områder som ellers ligger veldig avsides. rten kifter reir fra år til år og reirene har svært godt naturlig skjul. Skjerming gir dermed liten beskyttelse selv om trusselbildet for arten er alvorlig. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

16 Lappfiskand eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente yngleområder VU nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 4 x 4 km evisst Lappfiskand hekker innenfor to distinkt adskilte områder i Norge. Den såkalte Pasvikbestanden som er en innlandslokalitet og Viknabestanden som er en kystlokalitet. Vesentlig tettere oppfølging og større offentlighet rundt Viknabestanden gjør denne vesentlig mer utsatt for forstyrrelse. rten har et relativt spesifikt hekkehabitat der nordlig bestand er hullruger, mens Viknabestanden er bakkehekkende, begge i tilknytning til små ferskvannsbiotoper. Det faste hekkemønsteret gjør at den er lett oppdagbar. rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Forveksling mot kvinand i jaktsituasjoner kan tilsi verdi av større offentlighet rundt delbestandene. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for ynglelokaliteter 2. Maskering: 4x4 km 3. Unntas offentlighet: alle kjente hekke- og myteområder 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

17 Fjellmyrløper eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Ingen skjerming NT nsvarsart: Nei Dato: Lars Løfaldli, Jørund rå Ikke relevant lminnelig tilgang for forvaltningen evisst rten har åpent innsyn også i gjeldene retningslinje. En kjenner ikke til problemer knyttet til det. anses som uproblematisk og er i praksis fordelaktig for bevaring av arten. ndre varianter er ikke vurdert. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

18 Dobbeltbekkasin eskyttelsesobjekt: Spillplasser Gjeldende retn.linje: Ingen skjerming NT nsvarsart: Ja Dato: Lars Løfaldli, Jørund rå Ikke relevant lminnelig tilgang for forvaltningen evisst rten har åpent innsyn også i hht. gjeldene retningslinjer. Det er ikke kjent at dette har ført til problemer. rten er, også på spillplassen, svært tolerant overfor menneskelig forstyrrelser. Spillplassene finner vi hovedsakelig på høyereliggende, helst i bjørkebeltet eller høyere opp i vierbeltet. Den foretrekker myr eller myrlendte arealer, men enkelte spillplasser ligger også på tørrere åpne områder, f eks setervoller. Hyttebygging/veibygging, grøfting av myrområder og evt andre er potensielle trusler mot dobbeltbekkasinens spillplasser, men trusselnivået vurderes som generelt lavt. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

19 Trane eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Ingen skjerming Ikke listet nsvarsart: Nei Dato: Lars Løfaldli, Jørund rå Ikke relevant evisst rten har vært og er i sterk ekspansjon rten har åpent innsyn også i hht. gjeldene retningslinjer. Det er ikke kjent at dette har ført til problemer, utover en antatt begrenset av reir ved etablering på ny steder. Maskering: ikke relevant Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: OK 2. Maskering: ikke relevant 3. Unntas offentlighet: ikke nødvendig 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

20 Vepsevåk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst Sjelden og utsatt for forstyrrelse i hekketiden. rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Tynt datagrunnlag for rødlistestatusen og oppdatert grunnlag for dette krever at innsamlermiljøene har tillit til at stedfestet informasjon blir ivareattt med begrensinger i innsyn. Erfaringer og retningslinjer fra Norges skogeierforbund knyttet til skogsdrift viser til en fungerende modell der tilgang for involverte grunneiere og rettighethavere er viktig. rten bør skjermes for alle andre. - Maskering: alternativt 4x4 km - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

21 Fjellvåk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir Ikke listet nsvarsart: Ja Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. evisst av reir og fugl både i og for hekkeperioden. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: Uten begrensninger

22 Myrhauk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst Knyttet til habitater som myr og annen våtmark. rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Sårbar ift hytteutbygging og forstyrrelse. irdlife int. angir at etterstrebelse av arten forekommer. Rapportert faunakriminalitet på myrhauk ved Fokstumyra/Dovre de senere år. Usikkert bestandsestimat. ntatt markant bestandsvekst. Hekking svinger mye med smågnagerbestandene. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

23 Hønsehauk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir Ikke listet nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere og er også ettertraktet blant falkonermiljøer. Erfaringer og retningslinjer fra Norges skogeierforbund knyttet til skogsdrift viser viser til en fungerende modell der tilgang for involverte grunneiere og rettighetshavere er ivaretatt. rten bør skjermes for alle andre. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: aktuelle myndighetsorganer skal sikre effektiv data relevant avgrensede arealer for skogeiere og utøvende parter i skogbruket nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

24 Sivhauk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 1 x 1 km evisst Marginal i Norge men stor bestand andre steder. rten kan være utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Ikke særlig sårbar for forstyrrelser. Reirplassene er relativt godt sikret. Lokaliseringen av reirene begrenser konflikten med annen bruk og begrenser nytte av fri dataene i ssammenheng. Den arten er mest robust i i forhold til åpnere tilgang på informasjon, men skjermingen inngår i et oversiktlig samlet opplegg for skjerming av rovfuglloklaiteter. Denne fordelen anses som er større enn de ulemper som måtte oppstå for forvaltningen av arten. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 1x1 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

25 Kongeørn eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir Ikke listet nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 16 x 16 km evisst Kongeørn inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt og blir derfor overvåket med betydelig innsats i hekkeperioden innenfor utvalgte områder. Kunnskapsinnhentingen gjennom dette arbeidet har tydeliggjort at arten står ovenfor flere utfordringer fra økt forstyrrelse gjennom bevisst og ubevisst ferdsel og friluftsliv til bevisst av reir. Tilgang på eldre og ny data fra innsamlermiljøene forventes å stoppe opp ved åpen publisering av maskerte data og alminnelig innsyn. - Maskering: lternativet 32x32 km er vurdert men forkastet ettersom det vil begrense den praktiske nytten av dataene i for stor grad. - Tilgang: Ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 16x16 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

26 Fiskeørn eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir NT nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 16 x 16 km evisst Det er ikke mange egnede hekkelokaliteter i Norge. Kjennskap til arten i lokal planlegging er særlig viktig da arten ofte hekker ved fiskerike, grunne innlandsvatn. Dette er arealer som er særlig attraktive som hytteområder og friluftsliv. Samtidig er arten utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. eskyttelsen ivaretas godt nok for arealarrondering ved foreslått innsyn og maskering av data. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 16x16 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

27 Havørn eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir Ikke listet nsvarsart: Ja Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst Havørna hekker langs hele norskekysten og også i noen grad i innlandet flere 10-talls km fra kysten. estanden har hatt en stor positiv utvikling både i Europa og særlig Norge siden fredningen av arten i Havørna er noe misforstått som direkte predator på lam, særlig på øyer der villsau lever året rundt. Det finnes ingen dokumenterte funn på at dette faktisk skjer. Fotografering og fotosafari langs kysten kan virke forstyrrende i nærheten av reir. av reir og bevisst kan forekommer der reir er blitt kjent. rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere Dette skyldes både konflikt med mennesker og der eggsamling kan være motivasjonen. Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: Uten begrensninger

28 Lerkefalk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir VU nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 2 x 2 km evisst rten er utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere. Erfaringer og retningslinjer fra Norges skogeierforbund knyttet til skogsdrift viser til en fungerende modell der tilgang for involverte grunneiere og rettighethavere er viktig. rten bør skjermes for alle andre. - Maskering: ingen særlige kommentarer - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 2x2 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

29 Jaktfalk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir NT nsvarsart: Ja Dato: rild Espelien, Jo nders uran 16 x 16 km evisst Høyt etterstrebet blant faunakriminelle spesielt i falkonermiljøer der de omsettes til skyhøye priser. Ved åpnere visning vil utlegg av giftåte med den hensikt å ramme rovfugl lettes. Jaktfalk er den mest etterstrebede arten av alle våre rovfugler. - Maskering: Kysthekkende bestander gir behov for særlig store maskeringsruter Tilgang: Fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om hekkelokaliteter oppfattes ikke som tilstrekkelig sikkert. nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 16x16 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: Innsyn i opplysninger om hekkelokaliteter begrenses til relevant personell hos fylkesmannen som kan distribuere data etter en streng vurdering av behovet og mot en konkret avtale angående håndtering av dataene.

30 Vandrefalk eskyttelsesobjekt: Hekkelokaliteter Gjeldende retn.linje: Skjerming av alle kjente reir Ikke listet nsvarsart: Nei Dato: rild Espelien, Jo nders uran 8 x 8 km evisst Vandrefalk hekker spredt langs hele kysten og opererer vanligere innenfor områder med rik tilgang på mat. Lokaliseringen av reirene til vandrefalk begrenser konflikten med annen bruk og begrenser nytten av fri dataene i ssammenheng. ør skjermes pga ettertraktbarhet i falkonermiljøer internasjonalt. ehov i disse miljøene for nytt kryssningsblod i avlsarbeid. rten er svært utsatt i forbindelse med plyndring fra eggsamlere - Maskering: mindre maskering avslører hekkelokalitetene, mens større er upraktisk ift planlegging av arealplansaker - Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: ikke akseptabelt for hekkelokaliteter 2. Maskering: 8x8 km 3. Unntas offentlighet: hekkelokaliteter 4. Tilgang for forvaltningen: begrensninger

31 Fjellrev eskyttelsesobjekt: Ynglehi Gjeldende retn.linje: Skjerming alle kjente hi R nsvarsart: Nei Dato: Jan Paul olstad, Jørund raa 8 x 8 km lminnelig tilgang for forvaltningen Illegal jakt evisst av arten er kjent i Norge. Spesielt utsatt er hilokaliteter med ynglende fjellrev. Det er registrert et stort antall hilokaliteter. Kun et fåtall av disse blir benyttet årlig, og et fåtall av disse igjen blir benyttet som ynglehi. Gjenbruk av hilokaliteter gjør at alle hi bør unntas offentlighet. Spor eller andre sportegn som ikke knyttes til hilokaliteter trenger ingen skjerming. Hilokaliteter er enhet for bestandsovervåking. Skjerming av «opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten» oppfattes som en nødvendig generell sikring av sporingsdata og andre løpende registreringer. Maskering: Ingen spesielle kommentarer Tilgang: Ingen spesielle kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for ynglehi i bruk og hi som er kjent for tidligere bruk 2. Maskering: 8x8 km 3. Unntas offentlighet: lle kjente hi og andre opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten 4. Tilgang for forvaltningen: Ingen særlige begrensninger

32 Ulv eskyttelsesobjekt: Ynglehi m.m. Gjeldende retn.linje: Skjerming av kjente hi m.m. R nsvarsart: Nei Dato: Jørund raa, Knut Morten Vangen Ynglehi som er i bruk Forlatte hi 8 x 8 km lminnelig tilgang for forvaltningen Yynglehi som er i bruk Forlatte hi Illegal jakt evisst Faunakrim mot arten er kjent i Norge. Særlig attraktiv for illegal jakt. Forskningsdata viser at illegal jakt har bestandsmessige konsekvenser for den skandinaviske ulvebestanden. Det er behov for særlig streng sjerming av opplysninger om hi i bruk og opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten. nnen informasjon kan publiseres åpent. Spor etter familiegrupper er enhet for bestandsovervåking. Det finner svært begrenset med data om ynglehi. Skjerming av «opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten» oppfattes som en nødvendig generell sikring av sporingsdata og andre løpende registreringer. Maskering: Ingen spesielle kommentarer Tilgang: Ynglelokalitetene gjenbrukes normalt ikke. ehovet for tilgangsbegrensningen gjelder derfor kun lokaliteter med pågående yngling. Fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om ynglesteder i bruk oppfattes ikke som tilstrekkelig sikkert. nbefaling: 1. Presist åpent innsyn er ikke akseptabelt for ynglesteder i bruk 2. Maskering 8x8 km 3. Unntas offentlighet: lle kjente ynglehi som er i bruk og andre opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten. 4. Tilgang for forvaltningen: Innsyn i opplysninger om ynglehi som er i bruk begrenses til relevant personell hos fylkesmannen som kan distribuere data etter en streng vurdering av behovet og mot en konkret avtale angående håndtering av dataene.

33 Jerv eskyttelsesobjekt: Ynglehi m.m. Gjeldende retn.linje: Skjerming av kjent ynglelokaliteter m.m. EN nsvarsart: Ja Dato: Jørund raa, Knut Morten Vangen 8 x 8 km lminnelig tilgang for forvaltningen Illegal jakt evisst Faunakrim mot arten er kjent i Norge. Spesielt utsatt er ynglehi. Slike hi finnes ofte innenfor de samme lokalitetene fra år til år (hilokaliteter) og bør derfor skjermes permanent mot allminnelig innsyn. Hilokaliteter er enhet for bestandsovervåking. Skjerming av «opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten» oppfattes som en nødvendig generell sikring av sporingsdata og andre løpende registreringer. Maskering: ingen særlige kommentarer Tilgang: ingen særlige kommentarer nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for ynglehi 2. Maskering: 8x8 km 3. Unntas offentlighet: lle kjente ynglehi og andre opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten 4. Tilgang for forvaltningen: Ingen særlige begrensninger

34 jørn eskyttelsesobjekt: Ynglehi m.m. Gjeldende retn.linje: Skjerming av hi m.m. EN nsvarsart: Nei Dato: Jørund raa, Knut Morten Vangen Hi som er i bruk Forlatte hi 8 x 8 km lminnelig tilgang for forvaltningen n Hi som er i bruk Forlatte hi Illegal jakt evisst Faunakrim mot arten er kjent i Norge. jørnen er særlig sårbar når den er i hi (vintersøvn og reproduksjon). Opplysninger om hi i bruk bør unntas offentlighet. Opplysninger om bjørnespor, sportegn eller leveområder trenger ingen skjerming så lenge slike opplysninger ikke kan føre til nærkontakt med arten. Innsamling av DN er hovedmetodikk for bestandsovervåking (begrenset med data om hi). Skjerming av «opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten» oppfattes som en nødvendig generell sikring av sporingsdata og andre løpende registreringer. Maskering: Ingen spesielle kommentarer Tilgang: Fri tilgang for forvaltningen til eksakt informasjon om hi i bruk oppfattes ikke som tilstrekkelig sikkert. nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for ynglehi 2. Maskering: 8x8 km 3. Unntas offentlighet: lle kjente hi som er i bruk og andre opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten. 4. Tilgang for forvaltningen: Innsyn i opplysninger om hi i bruk begrenses til relevant personell hos fylkesmannen som kan distribuere data etter en streng vurdering av behovet og mot en konkret avtale angående håndtering av dataene.

35 Gaupe eskyttelsesobjekt: Ynglesteder og familiegrupper Gjeldende retn.linje: Skjerming av kjente ynglesteder m.m. EN nsvarsart: Nei Dato: Jørund raa, Knut Morten Vangen Ynglesteder som er i bruk Forlatte hi/steder 8 x 8 km lminnelig tilgang for forvaltningen Ynglesteder som er i bruk Forlatte hi/steder Illegal jakt evisst Faunakrim mot arten er kjent i Norge. Ynglestedene er normalt ikke kjent. Data over ynglesteder i databasene er dermed svært begrenset, og blir heller ikke samlet systematisk. Spor etter familiegrupper er enhet for bestandsovervåking. Skjerming av «opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten» oppfattes som en nødvendig generell sikring av sporingsdata og andre løpende registreringer. Maskering: Ingen spesielle kommentarer Tilgang: Ynglelokalitetene gjenbrukes normalt ikke. ehovet for tilgangsbegrensningen gjelder derfor kun lokaliteter med pågående yngling og familiegrupper. Risikoen knyttet til alminnelig tilgang for forvaltningen er akseptabel. nbefaling: 1. Presist åpent innsyn: Ikke akseptabelt for ynglesteder i bruk 2. Maskering 8x8 km 3. Unntas offentlighet: lle kjente ynglesteder og familiegrupper #tidsavgrensning# 4. Tilgang for forvaltningen: Ingen særlige begrensninger