Bergen kommune har som mål å bli klimanøytral innen 2030.
|
|
- Therese Rønningen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dato: 10. juni 2009 Byrådssak 1314/09 Byrådet Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 AMLY BBY Hva saken gjelder: Bystyret fattet i 2007 vedtak om at det skal utarbeides en klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Planen skal vise hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Den skal synliggjøre sammenheng mellom arealpolitikk og utbyggingsmønster på den ene siden, og utslipp, energibruk og klimapåvirkning på den andre. Bergen kommune har som mål å bli klimanøytral innen I perioden fra 1991 til 2007 økte de totale klimagassutslippene i Bergen med litt over 17 prosent til et årlig utslipp i 2007 på tonn CO 2 -ekvivalenter. Prosessutslipp, inklusive utslipp fra avfallsdeponier, er redusert i denne perioden, mens utslipp fra stasjonær energibruk har økt med om lag 6 prosent. Utslipp fra mobile kilder, i hovedsak vegtransport, har hatt en vekst på 50 prosent i perioden, og står nå for 68 prosent av Bergens totale klimagassutslipp. For å kunne nå nasjonale mål, må kommunen redusere sine utslipp av klimagasser på flere områder. Kommunene disponerer viktige klimavirkemidler og potensialet for det lokale klimaarbeidet er av betydning. Kommunene spiller en viktig rolle i reduksjon av utslipp knyttet til valg av boligmønster og energibruk i bygg, fra mobile kilder, avfallssektoren og landbruket, i tillegg til egen drift. Kommunale virkemidler er viktige også i et langsiktig perspektiv. Kommunal arealplanlegging og tiltak som kan bidra til å motivere til endrede holdninger, adferd, vaner og livsstil gjennom lokale informasjonstiltak og medvirkningsprosesser. Dette vil også kunne føre til økt aksept for statlige klimavirkemidler som for eksempel økt bruk av avgifter knyttet til klimagassutslipp. Klima- og energihandlingsplanen for Bergen angir en rekke tiltak for å redusere energiforbruket, og tilsvarende tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i kommunen. Planen inneholder forslag til handlingsprogram frem til år 2030 og forslag til aktiviteter er gruppert i tre tidshorisonter: 1
2 Kort sikt til 2014 Aktivitetene er konsistente med prosjektene i Fremtidens byer. Bergen kommune er tildelt i underkant av en mill kr fra miljøverndepartementet til egen disposisjon, og at det kan søkes om prosjektmidler i tillegg til dette. For øvrig finansieres prosjektene over etatenes ordinære programmer. Mellomlang og lang sikt til 2020/30 Her er forslag til aktiviteter som må til for å nå målene satt til Flere av prosjektene er konsistente med handlingsforslag i andre kommunale planer, som Bergensprogrammet, Regionpakken, Handlingsplan for bedre luft i Bergen, Energiledelse i kommunale bygg etc. Økonomi Målrettete tiltak internt i kommunen vil ha en engangsinvestering på 15 mill kr. og en årlig investering på 22 mill. Noen av disse prosjektene ligger i kommunens budsjetter, andre er nye og behøver friske midler. For å finansiere noen av disse tiltakene er det foreslått å etablere et nytt klimafond tilsvarende den del av investeringsbehovet som ikke dekkes av Enova sine ordninger. Fondet skal finansiere interne tiltak, kompetanse og rådgiving. Gevinsten av energieffektiviserende tiltak tilbakeføres til fondet. Klima- og energihandlingsplanen har lang tidshorisont. Handlingsplanen kan derfor ikke i detalj avklare finansieringen av tiltakene, som bl.a. vil avhenge av Bergen kommunes økonomiske utvikling over en rekke år. Videre vil en del tiltak kunne finansieres av eksterne midler, en del tiltak vil inngå i ordinært arbeid i virksomhetene uten tilførsel av egne midler, mens andre tiltak kun kan realiseres gjennom nye budsjettbevilgninger. Det konkrete ambisjonsnivået for tiltakene må derfor avklares gjennom den årlige rulleringen av budsjett og økonomiplan. Noen av tiltakene foreslått i planen er allerede igangsatt og effekten dokumentert. Eksempel på et slikt tiltak er prosjektet oljefri.no der Bergen kommune, i samarbeid med BKK og Naturvernforbundet, gir privatpersoner hjelp til å skifte ut oljefyren med miljøvennlig alternativer. Andre tiltak i planen vil ikke belaste kommunebudsjettet, men kommunen vil ha et ansvar i forhold til gjennomføring. Dette gjelder for eksempel tiltak knyttet til avfallsminimering hvor BIR AS finansierer tiltakene. Statlig tilrettelegging og incentiver er av stor betydning for å bidra til økt klimainnsats fra kommunene. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med fornying av bilparken og ved krav til energi i nye boliger og ved rehabilitering. Det foreslås at planen rulleres hvert annet år og det er Klimaseksjonen som har ansvar for oppfølging og rapportering. Vedtakskompetanse: I henhold til byrådets fullmakter, vedtatt av bystyret , sak 102, 14 og sak 75 av 24. februar 2000 i utvalg for byutvikling er myndigheten til å legge ut offentlige planforslag 2
3 til offentlig ettersyn etter plan og bygningsloven delegert til byrådet. Det legges til grunn at tilsvarende fullmakt gjelder for klima- og energihandlingsplanen. Byråden innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Utkast til klima- og energihandlingsplan for Bergen, datert august 2009, sendes på høring og presenteres på høringskonferanse. Lisbeth Iversen Byråd for klima, miljø, byggesak og byutvikling Vedlegg: "Klima- og energihandlingsplan Bergen kommune" datert august
4 Saksutredning: Prosessen i planarbeidet Ved utarbeidelse av klima- og energihandlingsplanen for Bergen, ble det lagt stor vekt på å få med relevante aktører innenfor kommunale etater, kommunale selskaper, fylkeskommune, stat og ideelle organisasjoner. Disse ble invitert til en prosess for å definere tiltak for å oppnå de klima- og energimålene som er satt. Prosjektgruppene har bidratt til å formulere og effektberegne eksisterende og nye tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser i Bergen. Målsettinger og tidsperspektiv for planen: Energi- og klimaplanen skal sette konkrete mål for klimagassutslipp og energibruk, og vise hvordan Bergen kan bli klimanøytral innen Det er også et mål å lage energistrategier for framtiden. Planen understreker at kommunen bør ha en mer sentral rolle på dette området enn hva den har i dag. Arbeidet bør munne ut i en ny energiplan der strategiene for energi, byutvikling og transport koples tett sammen. Tiltakene i handlingsplanen har ulik tidshorisont. De kortsiktige tiltakene går frem til 2014 og er i all hovedsak identisk med tiltakene i Fremtidens byer. Det er videre utarbeidet scenarier med forslag til tiltak som viser hvordan kommunen kan nå målet om reduksjon i klimagasser og energibruk innen 2020 og Sammendrag av planprogrammet: I perioden fra 1991 til 2007 økte de totale klimagassutslippene i Bergen med litt over 17 prosent til et årlig utslipp i 2007 på tonn CO 2 -ekvivalenter. Basert på prognoser for befolkningsvekst og en forventet langsiktig økonomisk utvikling og forbruksvekst, gir dette 42 prosent høyere utslipp enn i Dette er en moderat framskriving. Vegtrafikken er dominerende innen mobile utslipp i Bergen. Det har vært en betydelig trafikkvekst og økte klimautslipp siden Til tross for økte klimautslipp fra vegtrafikk, viser tall fra Bergensprogrammet at antallet biler som kjører inn til sentrumskjernen er redusert fra 2004 til Fra har vi hatt en merkbar nedgang av biltrafikk inn til sentrum, på om lag ni prosent. I samme periode er det registrert en økning i kollektivtrafikken. Lokale tiltak innen areal- og transportplanleggingen kan bidra betydelig til å dempe effekten fra den økte transportetterspørselen fram til Dersom vegtransporten skal ta sin del av nedgangen for å nå målet om 50 prosent reduksjon, er vi avhengig av at nasjonale og internasjonale mål om redusert utslipp pr kjørte km oppnås. I tillegg vil det være nødvendig med en økende elektrifisering av bilparken og at klimanøytralt drivstoff tas i bruk, i et større omfang enn i dag. Uansett hvilke teknologiske perspektiver som legges til grunn, er det nødvendig med en arealog transportpolitikk som både reduserer reiseavstandene, demper behovet for transport og fører mer av trafikken over på kollektivtransport. Kommunale virkemidler kan også benyttes til å lette overgangen til ladbare biler gjennom tilrettelegging av ladepunkter og ved at kommunal virksomhet selv går foran med egen bilpark. 4
5 Det stasjonære energiforbruket i Bergen har hatt en jevn vekst over de ti siste årene. Husholdningene er største forbrukskategori i Bergen med om lag 46 prosent av totalforbruket i Det er enklere og mer kostnadseffektivt å oppnå utslippsreduksjoner innen stasjonære utslipp enn f.eks. innen mobile utslipp. For å nå målet om 50 prosent reduksjon av CO 2 - utslippene innen 2030, bør det derfor legges opp til en større reduksjon fra den stasjonære energibruken enn for de andre utslippssektorer. Reduksjon kan oppnås gjennom konvertering til CO 2 -nøytrale erstatningsprodukter som flis, pellets og biooljer, samt en massiv overgang til varmepumper. Overgang fra fossile brensler til varmepumpe vil bidra til økt elektrisitetsforbruk. For å motvirke denne økningen må det initieres ytterligere effektiviseringstiltak i annen bygningsmasse til både varmepumpe og bioenergi. Kommunen er en tung bruker av stasjonær energi og vil være et forbilde i reduksjon av klimagassutslipp. Innen kommunal sektor foreslås at alle lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan nye utbyggingsområder i Bergen skal få en så høy energiytelse som mulig, i nye og rehabiliterte bygg. Hvilke muligheter kommunen har til å bruke reguleringsplaner, byggesaksbehandling og utbyggingsavtaler for å kreve gode fremtidsrettede energiløsninger i byggeprosjekter, vil bli utredet og prøvd ut i nye utbyggingsområder og prosjekter. Samlet har prosessutslippene vært avtagende siden I følge SSBs tall var det 45 prosent mindre prosessutslipp i 2007 enn i Størsteparten av denne reduksjonen er knyttet til avfallsdeponier som ikke er i bruk og reduserte metanutslipp. Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra forbruk, avfall og prosess ytterligere, kan samlet gi 90 prosent reduksjon fra nivået i Hvis alle foreslåtte tiltak gjennomføres slik som skissert i plandokumentet, og den forutsatte teknologiske utviklingen innen transportsektoren realiseres, kan klimagassutslippene i Bergen i 2030 reduseres med samlet 72 prosent i forhold til Skal Bergen bli klimanøytral er det nødvendig med en klimafokusert areal- og transportpolitikk. Fullstendig klimanøytral transportsektor kan bare oppnås ved at all fossilt drivstoff utgår til fordel for elektrisitet og biodrivstoff, og etter hvert også hydrogen. Dette avhenger av at utviklingen i framstilling og pris på biodrivstoff og hydrogen gjør dette mulig. Ettersom det er betydelig trafikk over kommunegrensene, innebærer dette at tilsvarende utvikling må skje innenfor dagpendlingsomlandet til Bergen, og at nasjonale utviklingstrekk innen transportsektoren er i tråd med dette. Klimanøytral kommune i 2030 skal oppnås, enten ved tiltak som skissert i planen eller ved kvotekjøp. Klimaseksjonen har ansvar for oppfølging og rapportering v planen. I forhold til rapportering og effektberegning, er klimaseksjonen i gang med å lage en virksomhetsstyring for bærekraftsområdet og en standard for et klima- og bærekraftsregnskap. Forstudierapport er ferdig og Bergen kommune skal være pilotby. I pilotfasen er målsettingen 5
6 å utmeisle en første versjon for bærekraftstyring, samt et antall moduler. I grove trekk er første versjon planlagt å inneholde: Bærekraftstyring - Balansert målstyring (strategikart, mål etc) - Nøkkelindikatorer - Indikatorhierarki Bærekraftregnskap Befolkningssimulering Klimaregnskap Klimaplangenerator Årsrapportgenerator Trafikkmodul Avfallsmodul Dybdeanalyser rundt energibruk (bygg, trender og prognoser klima, LCA-analyser etc) Rapportgenerator En vesentlig egenskap ved løsningen er at planer og tiltak som gjennomføres blir dokumentert, og at effekten av de ulike tiltakene blir analysert. Videre at løsningen blant annet for klimaregnskap kan benyttes til å dokumentere status og endringer for kommunens bidrag til nasjonens samlede klimaregnskap. Dette kan være avgjørende å ha på plass dersom det eksempelvis vurderes innført incentivmekanismer til kommunene i forbindelse med reduksjon i utslipp. Også andre typer tiltak og effekt vil bli dokumentert i løsningen. Det skal utarbeides en kortversjon av handlingsplanen. 6
Byrådssak 341/10. Dato: 7. mai Byrådet. Klima- og energihandlingsplan BBY
Dato: 7. mai 2010 Byrådssak 341/10 Byrådet Klima- og energihandlingsplan ESOR BBY-83-200708299-93 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel 2006-2017 fattet Bystyret i 2007
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerFremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.
Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom
DetaljerLokal energiplanlegging eksempel Bergen
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerInnhold SAMMENDRAG... 5
1 Innhold SAMMENDRAG... 5 1 FORMÅL OG BAKGRUNN... 13 1.1 Bakgrunn... 13 1.1.1 Klima- og energimål for Bergen... 13 1.1.2 Tidligere planer og vedtak om klimautslipp... 14 1.1.3 Drivhuseffekten og klimagasser...
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerPlanprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune
Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerFremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerSamferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi
Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten
DetaljerRullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast
Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel
DetaljerInnhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer
Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn
Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerNesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold
Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerEl-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi
El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11
Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato
DetaljerKomite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret gir sin tilslutning til
Klima- og energihandlingsplan Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 020910 sak 372-10 og avga følgende innstilling: Bystyret gir sin tilslutning til 1. Klima- og energihandlingsplan for
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerVelkommen til Bergen. Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø
Velkommen til Bergen Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø levende og pulserende by fjellområder bare 6 minutter fra den livlige bykjernen European City of Culture Bærekraftig byutvikling
DetaljerBYUTVIKLINGSKONFERANSEN
BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2009 Byutvikling, næring og klima - offentlig og privat samarbeid i praksis ILL : 3RW arkitekter Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen fremstår som en region
DetaljerFremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi
Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerKLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide
KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE Miljøvernleder Målfrid Eide Klimaarbeid i Askøy kommune Litt om kommunens planer Om Klimasats-søknadsprosessene Kommunens planer Energi og klimaplan 2011-2014(2020) Visjon: «Askøy
DetaljerAreal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
DetaljerHva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes
Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Innhold Hvorfor skal SVV ta ansvar for å redusere klimagassutslippene? Hvor mye må utslippene reduseres? Aktuelle tiltak
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerHøringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan
Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerKlima og energiplaner og planlovverket
Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste
DetaljerInnhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og
Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerKlima- og energihandlingsplan. Bergen kommune
Klima- og energihandlingsplan Bergen kommune Innhold VEDTAK I BYSTYRET 20. SEPTEMBER 2010 5 SAMMENDRAG 6 1 MILJØPOLICY - "FEIE FOR EGEN DØR" - TILTAK I KOMMUNENS EGEN DRIFT 14 1.1 Miljøpolicy for Bergen
DetaljerStrategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen
Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra
DetaljerKlimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale
DetaljerHvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi
Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011
RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for
DetaljerKlarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi
Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner
DetaljerVelkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
DetaljerGjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.
Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva
DetaljerBærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018
Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn
DetaljerRullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan
Saknr. 16/1634-1 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerPlanprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
DetaljerBergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til
Klima- og energihandlingsplan Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 212-10 og fattet følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til 1. Klima- og energihandlingsplan for Bergen med innsatsområdene:
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerKlimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
Journalpost:18/103884 Arkivsak: 18/2617-3 Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet 26.03.2019 073/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
DetaljerKlimavennlig transport ladepunkter for el bil
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 964963193 Foretaksnavn: Hurum kommune Navn: Linn Grønseth Kontonummer: 15037679531 Adresse: Nordre Sætrevei 1 Postnr.:
DetaljerPlanforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar
Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerEnergiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon
Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-
DetaljerKLIMA OG VEGTRAFIKK. Utvikling i Mjøsbyen siden 2009
KLIMA OG VEGTRAFIKK Utvikling i Mjøsbyen siden 2009 04.07.2018 Forord Mjøsbyen er i gang med å utarbeide en areal- og transportstrategi for området. For å få et godt grunnlag for dette arbeidet, er det
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009
DetaljerSAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen
DetaljerKlimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerStatus om klima- og energiarbeidet i Trøndelag
Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets
DetaljerHøring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum
Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09
Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø
DetaljerBergen en by i transformasjon
Bergen en by i transformasjon Byråd Lisbeth Iversen 6. januar 2010 Hvordan samarbeider offentlige og private aktører om byutviklingen i Bergen? Arenaer for dialog Plan og gjennomføring Organisering Kommunens
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerOslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerSamlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerPlannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:
Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til
Detaljer