BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Nils Vangdal Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Nadderud idrettspark - konseptvalg Kommunestyret /17 Vedtak: For behandling og vedtak i saken vises det til sak 042/17 Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger. Formannskapet /17 Innstilling: For behandling og innstilling i saken vises det til formannskapets sak 068/17: Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger. Kommunestyret /16 Vedtak: 1. Bærum kommune realiserer ny fotballstadion på Nadderud og friidrettsarena på Rud. Ambisjonsnivået for ny fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med tilskuerplasser. 2. Det utredes parallelt en friidrettsstadion i samarbeid med Tyrving, med fokus på blant annet å imøtekomme dagens krav til fasiliteter, vindforhold og tribunekapasitet med sikte på å finne beste løsning for friidretten. 3. Planutvalget gis i oppdrag å utarbeide en skisse som planfaglig gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud og danner grunnlaget for en senere detaljregulering av

2 området. Hovedpunkter: - optimal plassering av ny Nadderud stadion. - optimalisering av turveier og fremtidig blågrønn struktur i området. - lokalisering av eventuelle nye boliger som finansieringsgrunnlag og kommuneplanmessig vurdering av dette. - lokaliseringsmessige problemstillinger knyttet til best mulig samspill mellom idrettsanlegg og eksisterende bomiljøer på Nadderud. - Arena Bekkestua skal fortrinnsvis lokaliseres som i dag. 4. I tilknytning til ny fotballstadion vurderes også bygging av næringsarealer for å skape bedre økonomisk grunnlag for fremtidig drift av anlegget. 5. Det samarbeides med Bærum Idrettsråd om løsningene. Formannskapet /16 Vedtak: 1. Bærum kommune realiserer ny fotballstadion på Nadderud og friidrettsarena på Rud. Ambisjonsnivået for ny fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med tilskuerplasser. 2. Det utredes parallelt en friidrettsstadion i samarbeid med Tyrving, med fokus på blant annet å imøtekomme dagens krav til fasiliteter, vindforhold og tribunekapasitet med sikte på å finne beste løsning for friidretten. 3. Planutvalget gis i oppdrag å utarbeide en skisse som planfaglig gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud og danner grunnlaget for en senere detaljregulering av området. Hovedpunkter: - optimal plassering av ny Nadderud stadion. - optimalisering av turveier og fremtidig blågrønn struktur i området. - lokalisering av eventuelle nye boliger som finansieringsgrunnlag og kommuneplanmessig vurdering av dette. - lokaliseringsmessige problemstillinger knyttet til best mulig samspill mellom idrettsanlegg og eksisterende bomiljøer på Nadderud. - Arena Bekkestua skal fortrinnsvis lokaliseres som i dag. 4. I tilknytning til ny fotballstadion vurderes også bygging av næringsarealer for å skape bedre økonomisk grunnlag for fremtidig drift av anlegget. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bærum kommune realiserer ny, kompakt fotballstadion med nye tribuner på langsidene på Nadderud, og friidrettsarena på Rud i henhold til alternativ Rådmannen bes igangsette planleggingsfase for prosjektene på Rud og Nadderud, og legge frem egen sak 1. kvartal 2017 for beslutning om gjennomføring. 3. Det legges til grunn for videre planlegging at arealer og bygninger knyttet til idrettsanleggene skal forvaltes og eies av kommunen.

3 4. Rådmannen bes utrede alternativer for å konkurranseutsette drift og vedlikehold av idrettsanlegget. 5. Rådmannen bes vurdere boligutvikling på Rismarka som finansieringsgrunnlag. Det legges til rette for førstegangsbehandling av saken i Formannskapet 8. november og at man der tar stilling til den videre politiske behandlingen av saken. Vedlegg: Nadderud idrettspark Vedlegg 1 Oppsummerings av høringsuttalelser Vedlegg 2 - det private initiativet ( ) Vedlegg 3 Ny Nadderud Stadion - vurdering av Alternativ 4 - forslag fra Cedro AS 1. Bakgrunn Siden 2011, samt fra 2008 til 2009, har det vært spilt eliteseriefotball på Nadderud Stadion med dispensasjon fra Norges Fotballforbund (NFF). Det er nå behov for å utvikle Nadderud til et stadion som tilfredsstiller NFF sine krav, og med et grep som bidrar til en helhetlig og fremtidsrettet utvikling for idrettsområdet. Kommunestyret vedtok Investeringsreglementet (KST 021/16), som gir føringer for prosjekters faser og beslutningspunkter. I denne saken legger Rådmannen frem grunnlag for valg av konsept for fotballstadion på Nadderud. Konseptvalget innebefatter også valg av fremtidig løsning for friidretten, som er på Nadderud i dag. Toppfotball i Bærum Bærum har i dag fire lag i de øverste divisjonene i fotball. Det er Stabæk fotballs dame- og herrelag, Øvrevoll Hosle ILs damelag og Bærum Sportsklubbs herrelag. Lagene spiller kamper på Nadderud stadion, Sandvika stadion og DNB Arena på Hosle. Ingen av fotballanleggene er godkjent som kamparena av Norges fotballforbund (NFF). Det er sannsynlig at minimum to lag (herre og/eller dame) til enhver tid vil spille i de øverste divisjonene, og det er behov for et godkjent stadion. Dagens idrettsanlegg på Nadderud Nadderud stadion er et idrettsanlegg som består av stadion med naturgressbane for fotball og friidrett, omkranset av 8 løpebaner rundt. Det er ca tilskuerplasser hvorav er under tak. På Nadderud idrettsområde er det i tillegg to 11 er kunstgressbaner, en 7 er kunstgressbane, fire tennisbaner, skatehall, to håndballhaller og en svømmehall. Anlegget er kun et sommeranlegg for fotball og friidrett pga naturgressbane. Dagens anlegg og tribuneløsningene er lite fleksible, er nedslitt og har utdaterte fasiliteter både for spillere, utøvere, publikum og presse/media. Kommunen er eier av idrettsområdet, og arealet er regulert til idrettsformål. Etter at Stabæk flyttet tilbake til Nadderud i 2011, har fotballstadion vært drevet med til dels omfattende dispensasjoner ifra NFF s krav til eliteseriespill. Dispensasjonene er knyttet til mangler

4 ved spilleflatens størrelse, garderobefasiliteter, antall tilskuerplasser under tak, HC-tribuner, stadionbelysning, videoovervåkning, dopingkontrollrom, pressfasiliteter, mixed sone (et rom hvor spillere og presse møtes) og VIP-rom. Friidrettsarrangementer skjer også på dispensasjon fra Norges Friidrettsforbunds (NFIF) krav, men dette er knyttet til arrangementstekniske forhold. Det er nødvendig å oppgradere fotballstadion for å tilfredsstille NFF s krav slik at ikke klubber i toppdivisjonene må spille på dispensasjon, og for at stadion skal få kvaliteter som idrettslig skal kunne tjene sitt formål enten det er fotball eller friidrett samlet eller hver for seg. Samtidig legger Rådmannen til grunn at det uansett i løpet av få år, må foretas vesentlige investeringer i Nadderud stadion. Det er derfor viktig å få fastlagt langsiktige mål og ambisjonsnivå for en fremtidsrettet stadionløsning i Nadderudområdet. I et idrettspolitisk perspektiv drøftes ofte forholdet mellom breddeidrett og toppidrett. Rådmannen anser at kommunens ansvar primært er knyttet til å gi et godt tilbud til breddeidrett. Men det er også ønskelig å kunne bidra også til at toppidretten har gode vilkår for sin virksomhet. Som kjent er det et gjensidig positiv påvirkning mellom bredde- og toppidrett mht rekruttering og engasjement. Nadderudområdet har vært og bør, etter Rådmannens oppfatning, forbli et område i Bærum der bredde og toppidrett forenes. 2. Tidligere politisk behandling I formannskapsmøte ble følgende besluttet under eventuelt besluttet: "Rådmannen bes utarbeide mulighetsstudie over Nadderud stadion i tett dialog med Tyrving, Stabæk, Bærum Idrettsråd, naboer og NTG. I mulighetsstudiet ønskes også en vurdering av å innlemme parkeringsarealene langs Gamle Ringeriksvei for å oppnå en helhetlig plan for utvikling av området. ". I formannskapsmøte , FSK-062/14, ble det avsatt midler til og fattet vedtak om å gjennomføre mulighetsstudie for utvikling av Nadderud Stadion. Formannskapet fikk den en presentasjon av alternative løsninger for Nadderud stadion. På dette tidspunktet var det også kommet et privat initiativ til utvikling av stadion og idrettsområde med økonomisk og gjennomføringsmessig løsning koblet til en foreslått frigjøring av arealer fra idrettsområdet til supplerende boligbebyggelse. Det var et ønske om at også det private initiativet skulle inngå i mulighetsstudiet. Rådmannen utarbeidet dokumentet «Fremtidens Nadderud idrettspark - Høring alternative konsepter for idrett og aktivitet». Formannskapet ble orientert om innholdet i denne i møte den , og den ble lagt ut på høring til interessenter og aktører. Det private initiativet ble i sin helhet vedlagt i høringen. Høringsfristen var Høringsuttalelsene er samlet og vedlagt denne saken (Vedlegg 1). Etter høringen, er de mest aktuelle alternativene utviklet videre. Disse er, sammen med det private initiativet, med i denne konseptanalysen. 3. Bekkestua og Nadderud-området Bekkestua er i kommuneplanens arealdel (2015) utpekt som et områdesenter. Arealstrategien og langsiktig investeringsanalyse (LDIP) fastslår at kommunens hoved utbyggingsområder frem til 2030 skal være Fornebu, Bekkestua, Sandvika og på sikt Fossum og Avtjerna. Dette i tråd med nasjonale

5 og regionale føringer om at boligvekst skal kanaliseres til knutepunkt med godt kollektivtilbud. Bekkestua er i en kraftig utvikling og transformasjon. Gjeldende kommuneplan viser et samlet nytt boligpotensiale på boliger i og omkring Bekkestua (Ballerud/Kleivjordet, Bekkestuamyra, Bærumsveien m.fl.) Kommuneplanen i 2015 utvidet også tettstedsavgrensingen av selve Bekkestua. Dette vil bidra til at det vil komme en vesentlig befolkningsvekst i Bekkestua området fremover, og at flere skal bruke de fellesarealene som er der pr i dag. Økt innbyggertall vil gi økt etterspørsel etter friareal, aktivitets- og idrettsarealer. Kartet over viser oversikt over Nadderud-området Rådmannen vil påpeke at Nadderud Idrettspark og grøntdraget gjennom området utgjør en viktig del av turveinett og friområde for nærmiljøet. Bygging av idrettsanlegg, barnehager og nå planene for ny barneskole og utvidelse av ungdomsskolen gjør at det blir flere brukere her. Det er derfor viktig at større deler av Gjønnesjordene nå er gjort tilgjengelig som et viktig og nærliggende friområde. Det foreligger planer om ytterligere opparbeidelse. I videre vurderinger av Nadderudområdet er det viktig å opprettholde og aller helst forsterke sammenheng og sammenbinding av grøntarealer. Nadderud stadion setter begrensninger, og ligger som en barriere for bruken av omkringliggende turveier og grøntdrag, særlig under kamper.

6 Et idrettsanlegg på Nadderud bør fremstå som en fremtidsrettet og helhetlig idrettspark, være attraktiv, mer tilgjengelig og gi merverdi for både skoleelever, idrett, turfolk og nærmiljø. Det er viktig med gode kommunikasjonslinjer, god oversiktlighet og utforming som bidrar til opplevelse av sikker ferdsel for myke trafikanter gjennom området, også på kveldstid. God tilgjengelighet til Gjønnesjordene vil bidra til en ytterligere forsterkning av dette sammenhengende friområdet. 4. Beskrivelse av konseptalternativene Rådmannen har gjennom konseptutviklingen søkt å finne en god løsning for både friidretten og fotballen og som forener breddeidrett og toppidrett. En fremtidsrettet stadion i en større idrettspark skal også passe godt inn i nærområdet og ivareta grøntdrag og turveier. Det er kostbart å etablere ny stadion, og det er aktuelt å vurdere finansieringsløsninger som kan redusere den økonomiske belastningen for kommunen. Med dette som utgangspunkt har Rådmannen valgt å konseptvurdere fire alternativer med ulike ambisjons- og kostnadsnivåer, som alle vil tilfredsstille NFF s krav. Det ene av alternativene er det private initiativet, som er ytterligere utdypet i eget vedlegg (Vedlegg 2). Alternativ 1 Eksisterende stadion oppgraderes, og sambruken mellom friidretten og fotballen opprettholdes Det foretas en enkel oppgradering av tribuneanleggene og nødvendig oppgradering og utvidelse av garderober og andre fasiliteter for idretten og publikum. Pressefasiliteter blir værende på tribune

7 vest, og vil få et nytt bygg. Bak hovedtribunen vil eksisterende lokaler rives og erstattes med et nytt bygg som ivaretar mixed sone og VIP-rom/pressekonferanser etc. Det bygges et nytt selvstendig permanent klubblokale for Stabæk. Det er vanskelig å tilfredsstille kravene fra NFF i dette konseptet, med mindre to løpebaner for friidretten fjernes for skape tilstrekkelig bredde for fotballbanen. Dette er ikke optimalt for friidretten. Idrettslaget Tyrving kan avholde f.eks. Tyrvinglekene, men gjennomføringen blir mindre effektiv med reduksjon av løpebaner. Dagens tilskuerkapasitet på ca endres ikke. Stadion beholder naturgresset og forblir et sommeranlegg. Alternativ 1 vil ikke bidra til forbedringer for turveier og grøntdrag. Prosjektkostnadene estimeres til å ligge i intervallet 60 mill 100 mill inkl. mva. Alternativ 2 Fotballstadion beholder dagens hovedtribune, får kunstgress og ny tribune på vestsiden, friidretten flyttes til Rud Hovedtribunen på Nadderud forblir slik den er i dag, men med enkel og nødvendig oppgradering av tribuneanleggene og oppgradering og utvidelse av garderober og andre fasiliteter for idretten og publikum. Pressefasilitetene flyttes også og etableres inn i hovedtribunen. Eksisterende lokaler bak hovedtribunen vil rives og erstattes med et nytt bygg som ivaretar mixed sone og VIP-rom /pressekonferanser etc. Dette bygget vil være større enn bygget i alternativ 1 pga at pressen også flyttes over til hovedtribunen. Alternativet innebærer å bygge et nytt selvstendig permanent klubblokale for Stabæk.

8 Spillebanen flyttes nærmere hovedtribunen. På langsiden mot vest etableres en ny tribune med garderober. Disse garderobene vil kunne bli avsatt til breddefotball. Friidretten flyttes til Bærum Idrettspark på Rud der det bygges ny friidrettsarena med tribuneanlegg. Dagens tilskuerkapasitet på ca endres ikke. Stadion får kunstgress og kan brukes hele året. I dette alternativet er det mulig å øke tilskuerkapasiteten ved å bygge tribuner også på kortsidene ved behov. I alternativ 2 vil det fortsatt være «trangt» for turveien langs hovedtribunen, men turveien på vestsiden vil få en oppgradering og mer «luft». Den vil kunne bli mer tilgjengelig. Prosjektkostnadene estimeres til å ligge i intervallet 140 mill 210 mill inkl. mva, hvor ny friidrettsarena estimeres å utgjøre kr mill. Alternativ 3 Ny, kompakt fotballstadion med nye tribuner på langsidene, optimal plassering, og friidretten flyttes til Rud I dette alternativet rives eksisterende stadion med tribuner. Plasseringen av fotballstadion justeres ved at den «rettes» opp så den ligger mer parallelt med Øygardveien. Dette gir en mer optimal plassering på tomten og skaper mer lys og luft for forbipasserende gjennom området. Det kan vurderes om hovedtribunen bør legges på vestsiden (motsatt av i dag), fordi det vil kunne forenkle logistikk og trafikk inn mot stadion, særlig på kampdager. Stabæks behov for klubblokaler vil kunne løses i den nye hovedtribunen. Det er lagt til rette for fremtidig utvidelse av tribunekapasitet på kortsidene, med eller uten kontor/næring/campus. En utvidelse vil kunne gi en mulighet for lukket fotballstadion, og dermed flere tilskuerplasser på sikt. En plassering av stadionbelysning på undersiden av takene over

9 tribunene må vurderes, mot dagens løsning som er frittstående i hvert hjørne av stadion. Stadion får kunstgress og kan brukes hele året. Tilskuerkapasiteten økes opp til tilskuere med nye tribuner på langsidene. Friidretten flyttes til Bærum Idrettspark på Rud der det bygges ny friidrettsarena med tribuneanlegg. Dette alternativet er en langsiktig og bærekraftig investering som, i tillegg til idretten, også tilfører nærmiljøet og idrettsparken mest. Den nye stadion plasseres bedre og mer optimalt på tomten, og turveier og omkringliggende arealer får en bedre løsning enn i dag. Prosjektkostnadene estimeres til å ligge i intervallet 230 mill 290 mill inkl. mva, hvor ny friidrettsarena estimeres å utgjøre kr mill. Alternativ 4 privat initiativ Ny idrettspark med ny, lukket fotballstadion og relokalisering av alle idrettsfunksjoner, friidrettsbane på Rud og opprustning av Gjønnesparken. 20 mål av tomten utvikles til boligområde Løsningen i dette alternativet innebærer en helt ny idrettspark der idrettsfunksjoner er flyttet og relokalisert til nye anlegg. Dette gjelder to 11 er kunstgressbaner, tennisbaner og Bekkestua Arena (herunder utendørs skateanlegg). Ny, lukket fotballstadion plasseres ved Oslo International School, og får plass til tilskuere. Det er lagt opp til at det også skal bygges noen næringsarealer i stadionbygget. Alle fotballflater får kunstgress, og blir helårsanlegg. Nytt anlegg for Bekkestua Arena plasseres på parkeringsplassen som i dag benyttes til Nadderudhallen, og ny kunstgressbane og tennisanlegg bygges på Rismarka. Det er også forutsatt at 50 mill inkl. mva skal benyttes til å

10 oppgradere Gjønnesparken. I tillegg foreslås at bekkeløpet gjennom Nadderudområdet skal åpnes Alternativet er beskrevet i vedlegg 2, og er der benevnt hovedalternativ 2A. Friidretten flyttes til Bærum Idrettspark på Rud der det bygges ny friidrettsbane uten tribuneanlegg. Det er forutsatt at anlegget finansieres gjennom salg av ca 20 mål av idrettspark-tomten til boligutvikling, og dette er vist på en tomt langs eksisterende boliger i Øygardveien. Utviklingstomter er svært ettertraktet i Bekkestuaområdet, og tomteverdien vil avhenge av utviklingspotensialet som igjen må fastsettes gjennom en reguleringsprosess. Det private initiativet legger til grunn at de skal få kjøpe boligtomten til takst. Det private initiativet beskriver en gjennomføringsmodell der det etableres et selskap, Nadderud Idrettspark (NIP), eid av Bærum kommune (BK) og den private initiativtaker i fellesskap. Det vises til en nærmere redegjørelse av modellen under avsnitt «Samarbeid og eierskap». Det private initiativet har antatt prosjektkostnadene til 425 mill inkl. mva. Alternativet gir den tetteste nedbyggingen i og med at idrettsanleggene og boligområdet legger beslag på hele området. Kommunene har ikke gjennomgått kostnadsantakelsene i det private alternativet, og kan ikke sammenligne direkte med estimatene i de øvrige alternativene. De økonomiske vurderingene er beheftet med stor usikkerhet. 5. Ny friidrettsarena til Bærum Idrettspark på Rud Alternativ 2, 3 og 4 forutsetter at friidretten flytter til Bærum Idrettspark på Rud. Dette er i nærheten av friidrettens innendørsanlegg i idrettsparken og muliggjør god sambruk med dagens arealer og fasiliteter. I alternativ 2 og 3 har Rådmannen tatt med en ny fremtidsrettet friidrettsarena med plass til tilskuere. I alternativ 4 er løpebanene flyttet, men det er ikke lagt opp til bygging av tribuner.

11 Plasseringen er foreslått nord for bandybanen. Kommunen eier det aktuelle området og eiendommen er regulert til idrettsformål. Det har vært gjennomført en geoteknisk vurdering for bygging av friidrettsarena på Rud som beskriver anbefalte tiltak. Politiet har uttalt at det i tillegg må vurderes å gjøre tiltak på gangveisystemet til og fra offentlige kommunikasjonsmidler. Rådmannen estimerer prosjektkostnadene til å ligge i intervallet mill inkl. mva. Erfaringer innhentet fra andre kommuner som har etablert tilsvarende friidrettsarenaer viser at prosjektkostnadene er mellom mill inkl. mva. Drammen kommune har i forbindelse med utviklingen av Marienlyst utarbeidet en anleggsplan for nye idrettsanlegg på Bergskaug. Den nye friidrettsarenaen er til erstatning for den gamle på Marienlyst og de estimerte prosjektkostnadene på dette prosjektet er 35 mill inkl.mva. Friidrettsanlegget i Haugesund hadde en prosjektkostnad på ca. 44 mill inkl mva. Prosjektet i Haugesund har ikke tribuner. Kommunens estimater er på nivå med Haugesund, men dette avhenger av ambisjonsnivå. 6. Investeringskostnader og finansiering Prosjektkostnader Prosjektkostnadene er definert i NS3453, spesifikasjon av kostnader i et byggeprosjekt, og omhandler alle kostnader tilknyttet byggeprosjektet, inkl. mva og finansiering. Rådmannen presiserer at de prosjektkostnadene som omtales i saken ikke er inkludert finansieringskostnader. I en så tidlig fase er prosjektkostnader for gjennomføring av de ulike alternativene å betrakte som foreløpige estimater med stor usikkerhet. Estimater for de alternative konseptene som er presentert for utvikling av Nadderud idrettspark og eventuell friidrettsarena på Rud, viser et stort sprik i investeringsnivå. Estimatene er delvis basert på erfaringspriser fra andre anlegg, og vurdert ved ekstern bistand. Det er ikke gjennomført usikkerhetsanalyse. Antatte prosjektkostnader for alternativ 4 er oppgitt av det private initiativet. *er basert på informasjon fra det private initiativet. Alternativene 1-3 kan helfinansieres over kommunens budsjetter ved kommunalt låneopptak, spillemidler og krav om kompensasjon av merverdiavgift (merverdiavgiftskompensasjonsloven). En realisering av areal til boligbygging kan redusere kommunens nettokostnader betydelig. Boligutvikling som finansieringsgrunnlag I alternativ 1-3 er det ikke avsatt/tegnet inn et spesifikt areal for boligutvikling, men Rådmannen vurderer at det er mulig å se nærmere på boligutvikling som finansieringsgrunnlag. Rismarka er arealet mellom Nadderudveien, Nadderudhallen og Oslo International School. Området er i bruk som friareal. Området er på ca 8-9 mål, og kan vurderes omregulert og utviklet til boligformål.

12 I alternativ 4 har det private initiativet pekt på mulighet for å avsette inntil 20 mål areal til boligutvikling langs eksisterende boliger ved Øygardveien. En slik omdisponering vil gå på bekostning av dagens idrettsareal og friarealet på Rismarka. Rismarka vil da bli bebygd med en kunstgressbane og tennisbaner. Nadderud idrettspark er avsatt til formål «idrettsanlegg» i kommuneplanen. En omregulering av deler av området til annet formål, som f.eks. boligformål, vil kreve en endring av formålet. Det er kommunestyret som tar stilling til en eventuell omregulering. Rådmannen mener arealet på Rismarka er bedre egnet enn området langs eksisterende boliger ved Øygardveien på bakgrunn av nærheten til Bekkestua sentrum, og at området ligger slik til at det ikke utløser behov for å flytte flere andre idrettsfunksjoner. Det må likevel foretas en konkret vurdering av denne omdisponeringen av idrettsanlegg til boligformål. Hvor stort økonomisk bidrag en boligutvikling kan utøve, er avhengig av vedtatt utnyttelse (regulering) og markedet. I dagens marked anses det som lite risikofylt å beregne relativt stort bidrag fra boligutviklingen. Eksempelvis vil beregnet salgsverdi på tomtearealet på Rismarka, 8 mål til boligutvikling av leiligheter i blokk (pris pr. m2 belastning tomt) og forutsatt 150 % utnyttelse, kunne utgjøre millioner. Det private initiativet viser en «partnerskapsmodell» der finansiering med boligutvikling er det bærende elementet. Modellen som det private initiativet foreslår for å realisere anlegget er utfordrende i forhold til prinsippet om likebehandling, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte (EØS-avtalen art 61). Dette behandles nærmere i eget avsnitt nedenfor og i vedlegg til saken (Vedlegg 3). Om kompensasjon av merverdiavgift Et spørsmål av betydning for finansieringen, er om kommunen kan regne med å få tilbake merverdiavgiften på 25% som vil påløpe på byggekostnadene. Det må her skilles mellom mvakompensasjon etter lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, og mva-refusjon (også kalt fradrag) etter lov om merverdiavgift. Muligheten for kommunen til å kreve mva tilbake fra staten etter det ene eller andre av disse regelsettene, beror på hvilken virksomhet som skal drives i anlegget og brukernes mva-status. For ordens skyld nevnes at et eiendomsselskap ikke vil kunne kreve mva-kompensasjon etter merverdiavgiftkompensasjonsloven, men er underlagt reglene om mva-refusjon etter merverdiavgiftsloven. 7. Konsept for forvaltning og drift Hvis kommunen skal oppnå kompensasjon for merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven, må kommunen inneha beslutningsmyndigheten og den økonomiske risikoen for forvaltningen av anlegget, og kan ikke overlate dette til andre. For at kommunen som anleggseier skal kunne søke om spillemidler fra staten, må kommunen selv også disponere over bruken av anlegget. Det vurderes som hensiktsmessig å skille forvaltning (leieavtaler, driftstilskudd etc) og drift (vaktmestertjenester, vedlikeholdsarbeider etc). I et langsiktig perspektiv vil det være et vesentlig moment at kommunen har ansvaret for forvaltningen av et slikt anlegg. Driften kan konkurranseutsettes i samsvar med reglene for offentlige anskaffelser. Dersom en klubb tildeles forvaltnings- eller driftsoppgaver uten konkurranse vil det kunne være i strid med

13 anskaffelsesregelverket (som etter lovendring 2016 nå også gjelder for såkalte tjenestekonsesjoner). Det vil også innebære en utfordring knyttet til selve driftsutførelsen og prioriteringer da klubben kan komme til å konsentrere sine midler knyttet til toppfotballen. Kommunen må uavhengig av hvilket alternativ som velges, arbeide for å etablere et forvaltnings- og driftskonsept som gir en optimal løsning i forhold til merverdiavgift, spillemidler, utleie til bredde- /toppidrett og drift av anleggene. Forvaltnings- og driftsøkonomi I en så tidlig fase er det stor usikkerhet knyttet til drifts- og forvaltningskostnader for de forskjellige alternativene, og til hvor mye som kan dekkes av bruker/leietaker. Innhentede erfaringstall fra andre fotballanlegg (Haugesund, Sarpsborg, Sandefjord, Drammen) viser at det er stor variasjon i driftskostnader mellom anleggene. Driftsøkonomi må derfor utredes videre i planleggingsfasen. Basert på nøkkeltall for drift av bygninger og erfaringstall for idrettsanleggene vil driftskostnadene estimeres til 6-7 mill. for alternativ 1, 7-9 mill for alternativ 2 og 9-12 mill for alternativ 3. Finansieringskostnader er ikke medregnet. Det private initiativet, alternativ 4, har ikke meddelt rådmannen hva de mener er et naturlig nivå på driftskostnadene. I tillegg til driftskostnader skal toppidrettsfotball betale markedsleie dersom man skal unngå problemstillinger knyttet til offentlig støtte (også kalt statsstøtte). Hva «markedsleie» for et fotballstadion er, er høyst usikkert. Den kan for eksempel vurderes som en prosentvis avkastning av det investerte beløpet som er knyttet til å dekke elitefotballens behov. Dog vil det være betydelig usikkerhet knyttet til hvilken markedsleie EFTA s overvåkingsorgan (ESA) kan akseptere. Dersom anlegget skal leies ut til et elite-/topplag og det ikke betales markedsmessig leie for bruken, vil dette måtte notifiseres til ESA. Det er knyttet usikkerhet til både fremdrift og utfall av dette, og må eventuelt avklares som del av den videre prosessen. En slik prosess kan ta opp til et år. Vålerenga Fotball var igjennom en slik prosess i forbindelse med den nye stadion som nå bygges og fikk godkjenning. 8. Gjennomføringsmodell i privat samarbeid Samarbeid er ønskelig for å nyte godt av andres mer spesialiserte kompetanse og erfaring, for å få tilgang på flere ressurser eller for å fordele risiko. I forhold til delt eierskap/samarbeid av idrettsanlegget er det, i tillegg til juridiske, økonomiske og planfaglige betraktninger, en vurdering av ønsket idrettspolitisk styring og kontroll, påvirkning på bruken og mulighetene for fremtidige endringer og investeringer i anlegget. Interessen/sannsynligheten for at en ekstern partner vil tre inn en samarbeidsavtale med kommunen, er vurdert som sterkt knyttet til fortjenestepotensialet i boligutvikling. Ved kun utbygging av fotballstadion viser erfaringer at inntektspotensialet er minimalt og risikofylt. Det private initiativet Det private initiativet beskriver en gjennomføringsmodell der det etableres et selskap, Nadderud Idrettspark (NIP), eid av Bærum kommune (BK) og den private initiativtaker i fellesskap. Selskapet tenkes å erverve idretts- og boligtomtene fra BK, og deretter gjennomføre regulering av idretts- og boligtomtene. Boligtomten selges deretter separat til et selskap eid av den private initiativtaker til en pris fastsatt ved takst, og boligene utbygges i privat regi. NIP bygger idrettsanleggene på

14 idrettstomten for en prosjektkostnad tilsvarende tomteverdien på boligtomten. Dersom det ikke lykkes å oppnå den regulering som er forutsatt for å kunne gjennomføre byggingen av idrettsanleggene, kan den private initiativtakeren trekke seg fra NIP, og NIP blir oppløst. Når idrettsanleggene er ferdigstilt vil den private initiativtakeren overdra sine aksjer i NIP vederlagsfritt til BK som dermed blir eier av NIP som eier idrettstomten og idrettsanlegget. Det private initiativet viser ett mulig omfang av anlegg og plassering av disse. Endelig omfang og utforming av hvert enkelt anlegg vil være en prosess hvor brukere og fremtidig eier/bruker deltar. Det vil være den etterfølgende planprosessen som detaljutformer planområdet i forhold til vanlige planfaglige kriterier. Utforming av anleggene vil være styrende for investeringsbehovet. Realisering av idrettsanlegg, park og ny stadion muliggjøres ved utsalg av boligområde. Forutsatt at boligområdet gir et samlet volum på m2 leilighetsareal mener det private initiativet at dette vil kunne tilføre prosjektet en inntekt på ca. 340 mill som også er de estimerte prosjektkostnadene eksl. mva. En slik utbygging tilsvarer leiligheter på 100 m2. Juridiske problemstillinger Kommuneadvokaten har vurdert den foreslåtte gjennomføringsmodellen. Rådmannen viser til vedlagte notat fra Kommuneadvokaten. Kommuneadvokaten mener at det ut fra prinsippet om likebehandling i forvaltningen, gjelder et krav om saklig grunn dersom kommunen skal forhandle eksklusivt med én aktør (initiativtakeren) om overdragelse av boligtomten, slik modellen legger opp til. I mangel av saklig grunn vil det etter kommuneadvokatens vurdering være i strid med krav til likebehandling å gi initiativtakeren den eksklusive fordelen som boligutbyggingen innebærer. Modellen er etter kommuneadvokatens vurdering også problematisk i forhold til reglene om offentlige anskaffelser. Herunder mener kommuneadvokaten at fordi kommunen skal bli eier av idrettsanleggene (gjennom heleid selskap), vil utbygging av idrettsanleggene i regi av NIP bli ansett som en offentlig anskaffelse hvor dette regelverket gjelder fullt ut. Private funksjoner i byggearbeid for det offentlige skal konkurranseutsettes så langt det er mulig. Etter kommuneadvokatens mening vil det med stor sannsynlighet være i strid med anskaffelsesregelverket dersom initiativtakerens posisjon i NIP som innehar funksjonen som utbygger/byggherre ikke er gjenstand for konkurranse. Kommuneadvokaten fraråder på denne bakgrunn å gå inn på eksklusive forhandlinger med én aktør slik det er forutsett fra initiativtakers side. Kommuneadvokaten påpeker videre problemstillinger som vil være aktuelle også dersom initiativtakerens posisjoner i modellen blir gjenstand for konkurranse: Forholdet mellom kommunens privatrettslige forpliktelser etter avtalen og kommunens rolle som reguleringsmyndighet. Det blir her spørsmål om kommunens inngåelse av avtale og selskapsetablering i forkant av reguleringsplanarbeidet, medfører økt risiko for at reguleringsbehandlingen blir ubalansert, typisk slik at utbyggerinteressene får for stor vekt. Det synes ikke nødvendig eller hensiktsmessig å overdra idrettstomten til NIP. Kommunen er ikke tiltenkt å ha en kontrollerende posisjon i NIP. Det reises spørsmål ved om kommunen da vil få den ønskede innflytelse i selskapet og nødvendig styring med utbyggingen av idrettsanleggene. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger, vil Rådmannen komme tilbake med et notat som beskriver muligheter og begrensninger.

15 9. Erfaringer fra andre kommuner, klubber og aktører Sarpsborg, Fredrikstad, Nedre Eiker, Kristiansand og Bodø Disse kommunene har de siste tiårene gjennomført om- /nybygging av fotballstadion. Tilbakemeldingene viser at kommunene har håndtert utbyggingen forskjellig. Fredrikstad, Kristiansand og Bodø har alle gjort tilnærmet det samme: Fotballklubben og en eller flere private investorer har bygget ny stadion, eid i et felles AS. Den nye stadion har tilskuerplasser som langt på vei overskrider snitt tilskuere de seneste årene. Selskapene har alle gått, eller var på vei til å gå, konkurs. Kommunen har i alle tre tilfellene kjøpt hele eller deler av anlegget minimum kjøpt de idrettslige anleggene. I Sarpsborg er det kommunen som eier stadion og Sarpsborg 08 leier anlegget av kommunen. Dette anlegget har kapasitet på tilskuere og er et mindre anlegg med moderat standard. I Nedre Eiker (Mjøndalen) har kommunen overdratt idrettsanlegget til Mjøndalen IF. Isachsen stadion er et mindre anlegg, moderat standard og kapasitet på tilskuere. Med i overdragelsen fulgte et område som kan utvikles til bolig. Det er et særtrekk at anleggene i Fredrikstad, Kristiansand og Bodø er store anlegg med høy tilskuerkapasitet (hhv , og 7 300) og høy standard. Anleggene var alle finansiert og bygget av fotballklubben og private investorer. Anleggene ble lagt i egne selskaper (AS). Alle selskapene var på vei mot konkurs, noe som hadde medført at kommunen hadde mistet sin fotballstadion og klubbene sine anlegg. I alle tre kommunene kjøpte derfor kommunen anlegget til en rimelig penge. Alle anleggene bortsett fra Sarpsborg har en kombinasjon med stadion og næringsarealer. I Nedre Eiker har de kombinert dette med boligutvikling i stedet. I alle disse kommunene er stadion kun et fotballanlegg og ikke et kombinasjonsanlegg med f.eks. friidrett. Haugesund Haugesund stadion er organisert i et eget AS som eier stadion/stadionområdet og som har stått for utbyggingen. Dette selskapet er eiet av Haugesund kommune med 40 % og FK Haugesund AS med 60 %. Haugesund kommune leier hele anlegget av Haugesund stadion AS og kommunen fremleier til FK Haugesund som disponerer hele anlegget til eget bruk og noe fremleie. I forhold til Haugesund stadion AS er Haugesund kommune ansvarlig for driften av anlegget, bortsett fra forsikring og eiendomsskatt. FK Haugesund og Haugesund kommune har en egen avtale på driften. Haugesund stadion AS er frivillig registrerte i forhold til mva, og alle deres leietakere er mva-pliktige slik at en fikk fradrag for mva for byggingen. Drammen I Drammen kommune jobbes det med utvikling av Marienlyst-området og etableringen av en ny multifunksjonshall. Dagens friidrettsstadion må flyttes ut av Marienlyst-området. Drammen avsetter arealer til kommersiell utvikling på Marienlyst, som skal bidra til delfinansiering av multifunksjonshallen. Det er valgt en modell hvor kommunen skal stå for utvikling og utbygging av multifunksjonshallen 100%. De kommersielle arealene velger de å utvikle i samarbeid med en privat aktør. Dette skjer ved etablering av et felles selskap Marienlyst Utvikling AS. På den måten ønsker

16 kommunen å hente ut deler av gevinsten ved den kommersielle utviklingen, bygging og salg. I forhold til fotballanlegget har Drammen bygget en kortside med utleiearealer som Oxergruppen eier og leier ut til Idrettens hus. 10. Situasjonen på Telenor Arena Telenor Arena vil, ved utrulling av kunstgress, tilfredsstille NFF s krav til mesterliga/europacup kamper. Rådmannen er kjent med at NFF vurderer muligheten for å kjøpe Telenor Arena. Det er knyttet stor usikkerhet til om hvorvidt et slikt kjøp/salg overhodet vil skje. Dersom Telenor Arena åpnes som kamparena, vil lag som Stabæk måtte betale leie for dagene de skal spille kamper. Dersom dette skulle bli en mulighet, vil Stabæk uansett bruke Nadderud som treningsarena. Rådmannen vurderer at Telenor Arena - uansett eier ikke kan bli et anlegg som forener og gir et tilstrekkelig tilbud både til topp- og breddeidrett. Det vil være nødvendig å utvikle en fremtidsrettet løsning for det samlede behov innen bredde- og toppidrett på Nadderud, uavhengig av om NFF kjøper Telenor Arena, og om Stabæk fotball velger å bruke denne til kamparena. Andre lag i kommunen, ikke minst kvinnefotballen vil fortsatt ha behov for en ny Nadderud stadion. 11. Miljøprofil Det er et mål at Nadderud skal fremstå som en fremtidsrettet idrettspark. I nye anlegg på idrettsparken må det utvikles ny energisentral som er tilpasset de bygg og baner som blir besluttet lagt til idrettsparken. Energiløsningene for fotballstadion må følge opp ambisjonsnivået som er lagt i energiprosjektet (EPC) som er i gang i Nadderudhallen i dag, og bygges opp med samme teknologi og en kombinasjon av varmepumper, energibrønner med energilagring, samt solfangere. I forbindelse med idrettsparken er det også nødvendig å vurdere optimale transportløsninger for brukere og publikum. Nadderud ligger nær Bekkestua knutepunkt og Gjønnes stasjon. Det er gode offentlige kommunikasjonsmuligheter nær Nadderud. I tillegg er det etablert parkeringsplasser som er tilgjengelig på kveldstid og i helger. Det pekes her på parkeringsplassene ved Bekkestua Arena, Nadderudhallen og Gjønnes stasjon. I tillegg er det parkeringshus i Bekkestua sentrum. Kommunens miljø- og energiambisjon legges inn som en forutsetning i videre bearbeiding av konseptet. Ved etablering av ny kunstgressflate er det naturlig å vurdere denne til plassering av både energibrønner og solfangere. 12. Prosess/ medvirkning behov og innspill I forbindelse med utvikling av mulighetsstudien hadde Rådmannen våren 2014 hatt møter med Furubakken Vel, Nadderud Vel, Idrettslaget Tyrving friidrett, Stabæk fotball og Norges Toppidrettsgymnas (NTG). I møtene med Stabæk fotball deltok også den private initiativtakeren. Mulighetsstudien har også vært ute på åpen høring. Se nærmere om høringsuttalelsene i vedlegg 1. I april 2016 hadde Rådmannen en presentasjon for Furubakken Vel hvor status ble presentert, og i september 2016 har Rådmannen gjennomført nye møter med Stabæk, NTG, Idrettslaget Tyrving og NFF.

17 Høringsuttalelsene er basert på annen nummerering av alternativer enn det som nå er vurdert. I høringsuttalelsen fra Bærum Idrettsråd (BIR) legger BIR frem et alternativ 1b. Dette alternativet er det samme som alternativ 2 i saken. Alternativ 2a i høringen er det samme som alternativ 4 i saken. Nedenstående er en oppsummering av høringsuttalelsene og innspill fra møtene. Stabæk Fotball Stabæk Fotball har uttrykt ønske om et stadion med minimum tilskuere. De ønsker friidretten og fotballen adskilt på to forskjellige arenaer. Begrunnelsen for tilskuere ligger i ønsket om en attraktiv stadion som kan trekke mer publikum, og at det ville heve omdømmet til klubben og det gjør det enklere å tiltrekke seg attraktive spillere. Summen av dette mener Stabæk Fotball vil skape et godt fotballprodukt som selger, og bidra til at klubben får en bedre økonomi. De støtter derfor en ny stadion i tråd med alternativ 4. I møter med kommunen har Stabæk fotball uttalt at de har økonomi til å dekke ca. 6 mill i året til drift og leie. Idrettslaget Tyrving Dersom friidretten skal bli værende på Nadderud, samtidig som NFF sine krav skal tilfredsstilles for fotballen, vil det skape utfordringer ved at antall løpebanen må ned til seks. Idrettslaget Tyrving ser at det vil bli en god løsning å få et nytt friidrettsanlegg på BIP, og har et klart ønske/krav om å kunne ha nasjonale arrangementer der. Bærum idrettsråd (BIR) BIR vil anbefale at det arbeides videre med alternativ 2 med nytt friidrettsanlegg på Rud og oppgradering av Nadderud Stadion innenfor nøkterne rammer. I den videre prosess med utvikling av idrettsanleggene på Nadderud ønsker BIR å representere idretten i dialogen om valg av løsninger sett i forhold til krav fra NFF/NFIF. Norges toppidrettsgymnas (NTG) NTG ser positive synergier i at friidrett og fotball skiller lag. Det skaper en helårs fotballbane til, og dette øker tilgjengeligheten for fotballen på NTG. NTG mener at alternativ 4 vil være den optimale løsningen fordi det da vil være mulighet for en fullt ut integrert skole for fotball NTG og NTG-U i stadionanlegget. De er ikke fullt så tydelige på synergier som nye undervisningslokaler, hybler etc. NTG sier behovet er ca. 70 hybler pr år og dette er dekket gjennom det ordinære markedet som finnes i nærområdet på Bekkestua. De uttaler at det kan være interessant med et hybelhus, Campus Nadderud, men de har ikke økonomi til å forestå en slik utvikling / utbygging eller organisasjon til å forvalte en eventuell campus. Videre er det et spørsmål om hva en slik campus vil gjøre med det private utleiemarkedet i denne delen av Bærum. Bekkestua Arena Bekkestua Arena har, varslet, et ønske om / behov for en dobling av kapasiteten, samt en bedring av utearealer. Alternativ 1, 2 og 3 kan gjennomføres uten at Bekkestua Arena må rives, og det er mulighet for senere utvidelse av anlegget dersom dette blir prioritert fra kommunens side. I alternativ 4 er Bekkestua Arena foreslått relokalisert til parkeringsplassen ved Nadderudhallen. Naboer og Vel som er tilknyttet Nadderud idrettspark I dag utgjør parkerings- og trafikkarealet utfordringer på og ved Nadderud idrettspark en utfordring.

18 Utfordringen er størst på kveldene og i helgene. Berørte naboer og Vel har ved anledninger og i høringsuttalelser påpekt viktigheten av å fokusere på tiltak for lyd- og lysstøy, trafikksikkerhet og parkering i forbindelse med gjennomføring av arrangementer. De fremhever viktigheten av turveiene og grøntområdene, og mener at det ikke vil være riktig å omregulere deler av området til boligbygging, og ønsker ikke bygging av ny stadion og boliger/blokker tett på eksisterende bebyggelse. Politiet i Asker og Bærum Politiet har i sin høringsuttalelse også vektlagt parkering, logistikk og sikkerhet rundt arrangementer på Nadderud. De påpekte viktigheten av at det opparbeides et gangveisystem med planfrie krysninger til Bekkestua og Gjønnes og at underganger dimensjoneres for maksimal belastning. Politiet peker også at det må planlegges og bygges for å kunne ivareta nødvendig separering av supportere. De mener også at det bør legges til rette for «kiss and ride»-løsning. Ved en eventuell flytting av friidretten til Rud er det nødvendig at gangveisystemet sikres fra Kolsåsbanen til idrettsanlegget. 13. Skisse til fremdrift Skisse til fremdriften er foreløpig og viser tidligste mulige realisering, under forutsetningen av bygging innenfor gjeldende regulering. Det er også lagt til grunn at NFF krever at et lag skal spille på en hjemmebane i hele sesongen: Fremdriftsplanen for alternativ 4 vil bl.a. avhenge av at frigjøring av areal til boligutvikling. I det private initiativet anslås total prosjekttid til å være fra fire til seks år. 14. Rådmannens vurderinger Rådmannen ønsker en løsning som kan forene flere hensyn. Den skal ivareta behovene for breddeog toppidrett innen fotball og friidrett, være fremtidsrettet med en god miljøprofil, akseptable prosjektkostnader og være tilpasset området for øvrig. I alternativ 1 vil NFF sine krav tilfredsstilles, men vil da gå på bekostning av antall løpebaner for friidretten. Samlokalisering av friidrett og fotball på Nadderud krever fortsatt naturgress, og Nadderud stadion vil forbli et sommeranlegg

19 Hverken alternativ 1 og 2 ivaretar behovene på lang sikt, da eksisterende stadion er eldre og funksjonaliteten ikke er optimal. Plasseringen av stadion og eksisterende hovedtribune er ikke optimale og er til hinder for målet om å legge til rette for optimalisering av turveiene og grøntdraget gjennom området. Valg av en av disse løsningene vil trolig innebære at diskusjonen om fremtidig Nadderud stadion vil fortsette. Alternativ 3 er en langsiktig og bærekraftig investering som, i tillegg til idretten, også tilfører nærmiljøet og idrettsparken mest. Den nye stadion vil i dette alternativet plasseres bedre og mer optimalt på tomten, og turveier og omkringliggende arealer får en bedre løsning enn i dag. Stadion får gode og moderne, men nøkterne fasiliteter for idrett og publikum. Arkitektonisk vil en utforme stadion slik at det passer godt inn i området. Med inntil tilskuerplasser på langsidene, og mulighet for fleksibilitet med fremtidig utvidelse med ytterligere tilskuerplasser på kortsidene, kan kommunen på sikt utvikle dette til en lukket stadion. Alternativ 4 omfatter ny, lukket fotballstadion og relokalisering av øvrige idrettsfunksjoner. Alternativet gir den tetteste nedbyggingen av idrettsparken med nye boligarealer omkring stadionløsning, samt relokalisering av idrettsanlegg på Rismarka. Ambisjonsnivået og prosjektkostnadene blir høye. Rådmannen mener det er grunn til å stille spørsmål ved både løsningen (tomteutnyttelse og ambisjonsnivået) og kostnadsantakelser. Partnerskapsmodellen som er foreslått fra de private initiativtakerne har flere krevende juridiske problemstillinger knyttet til seg. Modellen forutsetter boligutvikling av betydelig omfang for å kunne fullfinansiere idrettsanleggene. Selv om utvikling og bygging skal gjennomføres i partnerskap i et selskap, forutsettes kommunen å overta selskapet og eierskapet til idrettsanlegget etter ferdigstillelse. Risiko for utbygging av idrettsanleggene overlates i realiteten til kommunen, mens gevinstpotensialet fra boligutvikling vil tilfalle de private partnere. Kommunen forutsettes å overta anlegget når det er ferdigbygd, og vil få ansvar for forvalte det samlede anlegget bl.a. utleie av lokaler utover det idrettslige. Rådmannen mener at modellen er risikofylt for kommunen, og kan ikke anbefale dette alternativet. Trafikksikkerhet, logistikk og parkering er utfordringer i dag, som må søkes løst i alle konseptene. Alternativ 1 og 2 vil ikke gi noen effekt i forhold til forbedring av turveier og grøntdrag. Alternativ 3 og 4 vil gi muligheter for en helhetlig løsning, men alternativ 4 med lukket stadion og boligutbygging på 20 mål av tomten vil gi en trangere løsning og situasjon, legge størst beslag på området og investeringsmidler, og gi størst konsekvens for nærmiljøet. Rådmannen vurderer at avsetning av tomt til kommersiell boligutvikling kan være et godt bidrag til finansiering. Rådmannen vurderer arealet på ca 8 mål ved Rismarka å være best egnet. En boligutvikling med høy utnyttelse på hele 20 mål tomt langs eksisterende boliger på Øygardveien, vurderes utfordrende i dette området. Rådmannen vurderer at kommunen også i fremtiden bør ha et helhetlig eierskap til Nadderud idrettspark. Dette for å sikre at en samlet og helhetlig forvaltning av idrettsanleggene ivaretas optimalt i henhold til juridiske og økonomiske konsekvenser. Rådmannen vil vurdere konkurranseutsetting av drift i i planleggingsfasen av prosjektet.

20 Det er flere muligheter og modeller for å gjennomføre realiseringen av friidrettsarena og fotballanlegg. Kommunen kan stå som ansvarlig utvikler og byggherre, men anskaffe prosjekteringstjenester og entrepriser i det private markedet. Ansvaret varierer fra tradisjonelle, delte entrepriser der kommunen koordinerer all fremdrift og prosjektering, til de mer innovative anskaffelsene der en går i tidlig samspill med private rådgivere, entreprenører etc for utvikling av løsning og gjennomføring av prosjektet. Rådmannen vurderer at sistnevnte modell er mest relevant for dette oppdraget. Rådmannen foreslår et alternativ som kan realiseres og brukes på en god og forsvarlig måte selv om Stabæk toppfotball for herrer i fremtiden i perioder eller mer permanent skulle få mulighet til å spille sine hjemmekamper i Telenor Arena. Rådmannen anbefaler på dette grunnlaget at alternativ 3 velges som konsept for videre utvikling av ny Nadderud stadion. Vurderingen baserer seg på at dette er nøktern og funksjonell løsning som tilfredsstiller både toppfotballen, NFF og friidrettens krav. Stadion blir et helårsanlegg, det legges til rette for fremtidsrettede miljøkrav og arkitektonisk utforming slik at turveier og grøntdraget i området blir mer tilgjengelig forbi den nye stadion. Prosjektkostnadene er også innenfor en akseptabel ramme, og bør vurderes delfinansiert gjennom å omregulere og utvikle Rismarka til boligområde. Behandlingen i møtet Kommunestyret Forslag fremmet av Lisbeth Hammer Krog, H Rettelse (i kursiv): For behandling og vedtak i saken vises det til sak 042/17 Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger. Votering: Innstillingen med ordførerens rettelse ble enstemmig vedtatt. Kommunestyret /17: Vedtak: For behandling og vedtak i saken vises det til sak 042/17 Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger. Behandlingen i møtet Formannskapet Til behandlingen: Sak 067/17 Nadderud idrettspark - konseptvalg og sak 068/17: Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger ble behandlet under ett. Formannskapet /17:

21 Innstilling: For behandling og innstilling i saken vises det til formannskapets sak 068/17: Nadderud idrettspark - konseptvalg - tilleggsvurderinger. Behandlingen i møtet Kommunestyret Forslag fremmet av Bjørn Agnar Larsen, R Forutsetning for å legge boliger inn i planforslaget er at det gjøres plass til en tredje boligsektor, altså borettslag med kontrollerte priser. Disse bør fortrinnsvis omfatte rundt halvparten av boligene som planlegges. Forslag fremmet av Harald Sævareid, SV Planen avvises i sin nåværende form. Rådmannen kommer tilbake med en plan for å utvikle Nadderud til breddeidrett. Forslag fremmet av Kjell Maartmann-Moe, Ap Tilleggsforslag. Nytt pkt. 5. Det samarbeides med Bærum Idrettsråd om løsningene. Fra behandlingen i Formannskapet : Mindretallsanke fra Sheida Sangtarash (SV): Saken forelegges kommunestyret til avgjørelse, jfr. reglement for faste utvalg. Habilitetsvurdering: Før behandling av saken ble habilitetsspørsmålet vedrørende vararepresentanten Leif Helmich Pedersen (Ap) vurdert. Begrunnelsen er at han er varamedlem i styret i Bærum idrettsråd. Kommunestyret fattet enstemmig vedtak om at Helmich Pedersen ikke var inhabil. Votering: Innstillingen punkt 1 ble vedtatt mot 2 stemmer (2SV) Innstillingen punktene 2-4 ble vedtatt mot 3 stemmer (2SV, 1R) Kjell Maartmann-Moes forslag ble enstemmig vedtatt Bjørn Agnar Larsens forslag fikk 1 stemme (1R) og falt. Harald Sævareids forslag fikk 3 stemmer (2SV, 1R) og falt Kommunestyret /16: Vedtak: 1. Bærum kommune realiserer ny fotballstadion på Nadderud og friidrettsarena på Rud. Ambisjonsnivået for ny fotballstadion skal være et nøkternt og funksjonelt anlegg med tilskuerplasser. 2. Det utredes parallelt en friidrettsstadion i samarbeid med Tyrving, med fokus på blant annet å imøtekomme dagens krav til fasiliteter, vindforhold og tribunekapasitet med sikte på å finne beste løsning for friidretten. 3. Planutvalget gis i oppdrag å utarbeide en skisse som planfaglig gir den beste arealutnyttelsen på Nadderud og danner grunnlaget for en senere detaljregulering av