Veiledning til valgfaget design og redesign

Transkript

1 Veiledning til valgfaget design og redesign Innhold Forord Innledning Fagets egenart Praktiske eksempler... 4 Hovedområdet designprosess... 4 Behov... 4 Undersøkelse... 4 Funksjoner og krav... 4 Ideer og prinsipper... 4 Detaljform... 4 Hovedområdet produkt... 4 Prototyp og ferdigstilt produkt... 4 Vurdering... 5 Eksempel 1: Bruksgjenstander av sykkelslanger... 6 Oppgavebeskrivelse... 6 Faginnhold... 6 Læreprosess... 6 Eksempel 2: Emballasje... 8 Oppgavebeskrivelse... 8 Læreprosess... 8 Rammefaktorer... 8 Grafisk design av emballasje digitalt... 8 Eksempel 3: Fra rør til aerofon Beskrivelse av oppgaven Faginnhold Læreprosess Fra rør til aerofon Eksempel 4: Refleksprodukt Oppgavebeskrivelse Faginnhold Læreprosess Refleksprodukt Eksempel 5: Relieff av resirkulerte materialer Faginnhold Læreprosess... 14

2 Eksempel 6: Bærekraftig redesign Oppgavebeskrivelse Faginnhold Læreprosess Bærekraftig redesign Aldersblandede grupper Støttemateriell Litteratur Lenker... 17

3 Forord Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. 1. Innledning Denne veiledningen gir tips og råd om hvordan lærere kan arbeide med kompetansemålene lokalt slik at de danner grunnlag for å vurdere læringsmål og kjennetegn på høy grad av måloppnåelse. Dette er knyttet til konkrete forslag til undervisningsopplegg som dekker ulike materialområder. Valgfaget egner seg godt til tverrfaglig arbeid mellom kunst og håndverk/doudji, naturfag og samfunnsfag, osv. Design og redesign berører også andre valgfag som sal og scene, produksjon av varer og tjenester og teknologi i praksis. Eksempler kan være design av kostymer og design av produkter for elevbedrifter, o.l. I denne veiledningen gir kapittel 2 en presentasjon av innholdet i hovedområdene. Kapittel 3 gir eksempler, tips og råd. Kapittel 4 omtaler opplæring i aldersblandede grupper, og henvisning til støttemateriell finnes i kapittel Fagets egenart Kapittel 2 gir en beskrivelse av det faglige innholdet i hovedområdene. Valgfaget er delt inn i de to hovedområdene designprosess og produkt. Et ferdig produkt/en prototyp er en del av designprosessen. Når designprosess og produkt er skilt ut som egne områder i læreplanen, er det for å understreke betydningen av veien fram til et ferdig produkt. Hovedområdene må imidlertid ses i sammenheng. Å legge vekt på en grundig prosess hvor man kartlegger, vurderer og velger ut fra ulike løsningsalternativer, er avgjørende for et godt produkt. Med et produkt menes i dette valgfaget en gjenstand som er et resultat av en designprosess. Praktisk skapende arbeid er sentralt. Bruk av relevante materialer, verktøy og utstyr er avgjørende for kvaliteten på produktet. Begrepene design og redesign er nært beslektede og åpner opp for ulike tolkninger. Design bygger på et samarbeid som tar utgangspunkt i at det er en mottaker man skal designe for. Redesign omfatter fornying, gjenbruk eller utvikling av eksisterende produkter, og skal gjøre disse produktene mer miljøvennlige. Faget forutsetter samarbeid på ulike nivåer mellom elever, med brukere og ev. med oppdragsgivere. I valgfaget design og redesign skal elevene planlegge, designe eller redesigne for å lage et eller flere produkter basert på deres egen idé. Hovedmålet er å utvikle elevenes kreativitet og praktiske håndverksferdigheter gjennom eget praktisk, skapende arbeid. Det er viktig å lage gode produkter med høy estetisk og håndverksmessig kvalitet, slik at elevene ser verdien av for eksempel redesign.

4 3. Praktiske eksempler Kapittel 3 gir tips og råd knyttet til arbeidet med valgfaget. Samlet sett er dette kapitlet en idébank med fagstoff som kan inspirere til egen planlegging. Det gir også eksempel på hvordan kompetansemålene kan konkretiseres i læringsmål, der kjennetegn på høy måloppnåelse er beskrevet. I valgfaget design og redesign skal elevene lære å jobbe i de ulike fasene i en designprosess fram til et ferdig produkt. Hovedområdet designprosess Designprosessen består av følgende faser: Behov Designeren setter brukerens behov i sentrum. Det er viktig å finne ut hva brukeren ønsker og trenger, og sette mål for oppdraget. Oppdragsgiveren kan være kulturarrangør, lag, foreninger, institusjoner og bedrifter. Undersøkelse Elevene må kunne stille spørsmål og finne svar på spørsmålene. For eksempel: Hvem er brukeren? Hvilke behov skal dekkes? Hva finnes fra før? Hva finnes ikke? Det er behov for at elevene oppsøker oppdragsgiveren eller brukeren for å kartlegge og få svar på eventuelle spørsmål. Dette blir gjort for å kunne argumentere for de valgene de tar. Funksjoner og krav Opplysningene fra undersøkelsene systematiseres. Hvilke funksjoner skal produktet fylle, og hva kreves? Elevene utarbeider en kravspesifikasjon og ordner notater/skisser/tegninger: Produktet skal/bør/kan Ideer og prinsipper Elevene må kunne se hvilke muligheter de har, og utarbeide ulike ideer. Det kan være å jobbe med skisser både todimensjonalt og tredimensjonalt, for eksempel prøve ut direkte i materialene og dokumentere utprøvingene i tekst og bilde. Læreren kan sette i gang ulike kreative prosesser i tråd med idéutviklingen. Det er ikke sikkert at «vanlige måter» å gjøre ting på er best. Til slutt må elevene velge en av ideene. Detaljform Elevene må gi den valgte ideen en materiell form. Hvilke materialer, dimensjoneringer, overflate, detaljer, plassering av detaljer,osv. skal de velge? Elevene må videre øve på håndverksteknikker og utprøvinger i materialer. Vurdering og utvelgelse gjør de ut fra ulike krav til form, funksjon, estetikk, produksjon og ut fra behovet til brukeren/oppdragsgiveren. Hovedområdet produkt Prototyp og ferdigstilt produkt Utkastene til produkt, materiale og teknikk blir så presentert for brukeren/oppdragsgiveren, og produktet blir forbedret og ferdigstilt. Deretter presenterer elevene prosessen og produktet på grunnlag av designprosessen, og grunngir de valgene de har gjort. Det er viktig å understreke at arbeidet i designprosessen ikke foregår lineært, men at fasene går i og om hverandre. Det er også mulig å avgrense og/eller konsentrere seg om enkelte faser. Læreren kan avgrense oppgaven ved å bestemme enkelte/flere rammefaktorer, for eksempel materialer og teknikker. En forutsetning for at elevene skal kunne jobbe i en designprosess, er at de først tilegner seg nødvendig materialkunnskap og øver opp/lærer håndverksteknikker. På den måten får de nødvendige praktiske ferdigheter i tråd med oppgaven.

5 Vurdering I denne veiledningen er det forslag til kjennetegn på høy grad av måloppnåelse til hver oppgave. Disse beskrivelsene viser til forslagene til lokale læringsmål som er utarbeidet til hver oppgave. Denne vurderingsmåten gjør det mulig for elevene å følge og vurdere egen utvikling. De kjennetegnene som er gitt i denne veiledningen, er på ingen måte en fasit, men eksempel på et oppsett som gjør at kravene til oppgavene kan bli synlige og forutsigbare for den enkelte eleven. En menneskelagd gjenstand/artefakt gjennomgår en syklus fra design, produksjon, transport, bruk, destruksjon, og gjenbruk. Dette kaller vi artefaktens livssyklus. I miljøvennlig design og redesign må designeren ta miljøhensyn i hele livssyklusen.

6 Eksempel 1: Bruksgjenstander av sykkelslanger Oppgavebeskrivelse Elevene skal designe enkle bruksgjenstander av gamle sykkelslanger. Eksempler på produkter laget av sykkelslanger kan være smykker, belte, mobilholder, fruktkurver, toalettmapper, klesplagg,osv. Produktene skal være funksjonelle og attraktive for brukerne. For å starte med det enkleste velger vi i denne oppgaven å designe smykker, belter og enkle mobilholdere Faginnhold Elevene skal lære om bruksområdet for sykkelslangene i et miljøperspektiv. Elevene skal lære om hvilke muligheter dette materialet har som materiale for nye produkter. Elevene skal lære å jobbe i en designprosess. De skal designe rett i materialene for å lære hvordan materialene oppfører seg ved klipping, nagling, sying (salmakersøm) o.l., for på denne måten å komme fram til ideer til produkt. Elevene skal lære å bruke enkle verktøy som hulltang, nagletang, og andre relevante sammenføyningsteknikker som brukes for å lage smykker og andre enkle bruksgjenstander. De skal lære å dokumentere utprøvingen og begrunne de valgene de tar ut fra de krav som er stilt i oppgaven. Det er en fordel om elevene har brukt noen av verktøyene tidligere, f.eks. saks, nål og tråd. Læreprosess Elevene samler inn sykkelslanger. De kan besøke lokale sykkelbutikker eller ta med brukte/ødelagte slanger hjemmefra. Læreren setter, sammen med elevene, materialet inn i et miljøperspektiv. Læreren viser ulike produkter som er laget av sykkelslanger (konkretiseringsmateriale). I tillegg er det en liten workshop der elevene lærer de mest grunnleggende teknikkene for å kunne klippe, sammenføye og utforme bruksgjenstander i sykkelgummi. Elevene jobber praktisk med å utforske hvilke muligheter materialet har, både når det gjelder funksjon og uttrykk. Deretter formulerer elevene en kravspesifikasjon til funksjon/design. De lager ulike forslag til løsninger, velger ut ønsket funksjon og uttrykk, og utvikler og produserer et sluttprodukt. Forslag til materialer er brukte sykkelslanger, glidelås, trykknapper, karabinkroker, maljer, salmakertråd, smykkestrikk, perler o.l. Verktøy: sakser, hulltenger, (symaskiner), nåler, salmakertråd, maljetang, nøkkelringer, skjæreplater, smykketenger o.l.

7 Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Læringsmål Kompetansemål Kjennetegn på høy måloppnåelse Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter beskrive ulike løsningsalternativer Eksperimentere med sykkelslanger og vise ulike ideer til produkter Dokumentere ulike løsninger ved å ta bilder underveis i prosessen Kan eksperimentere med forskjellige ideer til produkter i arbeidet med sykkelslanger der elevene tar bevisst hensyn til form og funksjon Kan vise bilder av ulike designløsninger og visualisere valgene ut fra funksjonelle og estetiske krav Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter utveksle synspunkter om verdien av design/redesign i et miljø- og samfunsperspektiv Sammenføyedeler av sykkelslanger Presentere egne synspunkter om betydningen av design/ redesign i et miljøperspektiv Kan bruke hensiktsmessige sammenføyningsteknikker i arbeidet med sykkelslanger etter den funksjonen produktet skal ha, og utføre dette på en nøyaktig måte Kan redegjøre for hvor viktig det er å gjenbruke materialer og gjenstander, og hvilken betydning det har for miljøet

8 Eksempel 2: Emballasje Oppgavebeskrivelse Elevene får i oppdrag å designe et grafisk utseende på en drikkekartong med energidrikk. Oppdragsgiveren har stilt krav til designet: Emballasjen skal signalisere energi og ha en tydelig identitet. Grafikken på drikkekartongen skal ha et fengende produktnavn på minst tre av sidene, og inneholde en forklarende tekst om produktets fordeler, historie og identitet. Drikkekartongen skal skille seg ut blant andre energidrikker i butikkhylla. Tekstene Produsert dato: og Minst holdbar til: skal ha plass på toppfeltet. Kartongen skal ha en strekkode (Fonten ID Automation). Faginnhold Elevene skal lære om hvilke ulike funksjoner emballasjen kan ha, og kjenne til drikkekartongens historie fra glassflaske til drikkekartong. Videre skal de lære om emballeringskjeden, miljøvennlighet, egnet for resirkulering og energieffektivitet, visuell identitet og signaleffekt, budskap til forbrukeren og om brukervennlighet. Det er en fordel at elevene fra før kan klippe, brette, false og lime sammen enkle hulformer i papir. Videre at de kan bruke et digitalt bildebehandlingsprogram på en grunnleggende måte. I Photoshop har de f.eks. lært å bruke verktøy som tryllestav og tekstverktøy. Læreprosess Læreren viser bilder og forteller om emballeringskjeden, hvilke ulike funksjoner emballasjen har, om drikkekartongens historie og hvordan produksjonsprosessen for drikkekartonger er i dag. Designoppdraget og ulike kvaliteter for måloppnåelse beskrives. I undersøkelsesfasen finner elevene eksempler på emballering av eksisterende energidrikker, f.eks. ved å ta med brukt emballasje, fotografere eksisterende produkter i butikkhyllene og/eller søke på Internett. De lager en presentasjon, enten bildevisning, utskrifter på veggen eller nettbasert. Elevene arbeider deretter med grafisk design av emballasjen digitalt. Læreren veileder underveis i idé- og detaljeringsfasen og i bruken av programvare. Resultatene skrives ut. Kartongene klippes, falses, brettes og limes. Elevene presenterer ferdige produkter/prototyper og vurderer egne resultater ut fra kvalitetsbeskrivelsene for måloppnåelse. Rammefaktorer Bildefil med strektegning av utbrettet drikkekartong. Materialer kan være kraftig tegnepapir i størrelse A3 til utskrift, limstift. Verktøy som kan brukes: Internett/enkelt kamera, f.eks. mobilkamera, datamaskiner, bildebehandlingsprogram (f.eks. Gimp/ Photoshop) og A3 fargeskriver. Saks, limstift, falsebein, stållinjal, tapetkniv og skjæreunderlag. Grafisk design av emballasje digitalt Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

9 Kompetansemål Læringsmål Høy grad av måloppnåelse Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter Lære å finne aktuelle bilder på Internett Lære å bruke bildeutsnitt og tekst i et grafisk design av en drikkekartong med visuell identitet Kan finne bilder på Internett som understreker en valgt identitet på drikkekartongen Kan velge ulike bildeutsnitt hvor bilde og tekst til sammen gir et helhetlig grafisk design med en tydelig visuell identitet på drikkekartongen Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter Lære å bruke enkle digitale verktøy til digital bildebehandling av grafisk design Lære å skjære ut, brette og lime kartongen Vurdere drikkekartongens visuelle identitet og lesbarhet Kan velge, kopiere og lime inn bildeutsnitt og tekst, og i tillegg justere kontraster og farger slik at det grafiske designet understreker drikkekartongens visuelle identitet. Kan begrunne sammenhengen mellom det grafiske designet og drikkekartongens visuelle identitet

10 Eksempel 3: Fra rør til aerofon Beskrivelse av oppgaven Elevene designer egne aerofoner (fløyter) til bruk i musikkundervisningen. Aerofonen skal ha holdbar kvalitet og være brukervennlig det skal være enkelt å lage lyd og endre toner. I tillegg er det krav til lydkvaliteten; aerofonen må kunne brukes i samspill (temperert skala) og gi klar og tydelig hørbar lyd. Faginnhold Elevene skal lære om bruksområder for elektrikerrøret og om materialet hardplast i et miljøperspektiv. Videre om ulike typer aerofoner - lydskapningsteknikk og regulering av tonehøyde. Elevene skal lære å jobbe i en designprosess. De skal bruke skisser/modeller som utprøvingsverktøy og bruke enkle verktøy og teknikker til å bearbeide plastrør slik at de skaper lyd og kan gi ulike toner. De skal overflatebehandle og sammenføye plastrør, dokumentere prosessen og produktet ved å bruke bilde og lydopptak ta opp lyd med enkelt verktøy - f.eks. mobil/mp3-spiller - og bruke enkelt lydredigeringsprogram - f.eks. Audacity. Det er en fordel om elevene har jobbet med lignende verktøy før, slik at de er fortrolige med bruksteknikken, og kan jobbe detaljert og finmotorisk. Læreprosess Læreren presenterer materialet og setter det i et miljøperspektiv, viser/demonstrerer ulike typer aerofoner, lydskapningsteknikker og blåse og spilleteknikker, og viser hvordan elektrikerrør enkelt kan bearbeides fra enkle til mer avanserte aerofoner. Elevene jobber praktisk med å bearbeide ulike rør slik at de kan skape lyd. (Dette kan gjøres i samarbeid med musikklæreren.) Elevene prøver ut to eller tre av ideene sine i materialet. Læreren veileder i bruken av verktøy og teknikk. Elevene velger ut en av ideene og fullfører ideen til et ferdig produkt. De ulike ideene, løsningene, erfaringene og valgene skal dokumenteres med skisser, notater og bilder. Elevene lager en utstilling der de dokumenterer prosessen, utprøvingene og sluttproduktet. Materialer kan være avkapp av elektrikerrør og kork/rundstokker i tre. Verktøy kan være en arbeidsbenk med spennverktøy, fintannet sag (f.eks. japansk sag/baufil), syl, benkebormaskin, skarp spikkekniv, fin fil, pussepapir gradene 100 og 240. Fra rør til aerofon Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering.

11 Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter beskrive ulike løsningsalternativer Skisse ulike ideer som synliggjør forskjellige løsninger til aerofon Prøve ut løsninger til aerofoner i elektrikerrør og dokumentere disse ved hjelp av foto og lydopptak Kan lage detaljerte skisser som tydelig viser varierte utforminger av aerofonens form og utseende Kan lage løsninger til aerofoner med flere typer materialer, hvor tonehøyde kan varieres, justere og velge underveis for å forbedre lyden på aerofonen og dokumentere løsningene ved hjelp av fotografi og lyd Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter Velge teknikker som sikrer aerofonens lydkvalitet, form og brukervennlighet Kan begrunne og argumentere for valgene i designprosessen som sikrer aerofonens lydkvalitet, bruksområde og brukervennlighet, og ved hjelp av lyd og bilde dokumentere, presentere og begrunne valgene i designprosessen fram mot en ferdig aerofon utveksle synspunkter om verdien av design/redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv Reflektere over hvilken verdi gjenbruk har i et miljøperspektiv Kan formidle egne synspunkter på en klar, forståelig og nyansert måte.

12 Eksempel 4: Refleksprodukt Oppgavebeskrivelse Elevene skal designe og lage et refleksprodukt med utgangspunkt i en refleksvest og andre tekstiler. Refleksproduktet skal kunne bæres av brukeren på en hensiktsmessig måte, skal vises godt i mørket og ha et estetisk aspekt som skiller seg ut fra den konvensjonelle refleksvesten. Faginnhold Elevene skal lære om betydningen av å bruke refleks i et miljøperspektiv. De skal arbeide med idéutvikling og problemløsning og med farge og komposisjon knyttet til funksjon og estetisk uttrykk, lære om kvaliteten ved ulike materialer, og foreta bevisste valg og forbedringer underveis. Elevene skal lære å bruke relevant verktøy og teknikker til utforming og sammenføyning av tekstiler. De skal dokumentere prosessen, lage stemningsbrett og presentere dette. Det er en fordel om elevene kan sy håndsøm og maskinsøm. Læreprosess Læreren og/eller elevene samler inn brukte refleksvester. Læreren viser bilder med eksempler på ulike refleksprodukter 1 og setter i gang en diskusjon rundt bruken av refleks. Læreren viser eksempel på stemningsbrett, og elevene finner ut hvem som skal være bruker. Hver elev jobber praktisk med å prøve ut ulike kombinasjoner og løsninger av refleks og tekstil, og dokumenterer utprøvingene med bilder og ev. skisser. De lager ulike forslag til løsninger på produktet med tanke på hvor og hvordan refleksen skal kunne festes, og hva som er hensiktsmessig form når det gjelder funksjonen. De velger ut og lager et sluttprodukt i samsvar med materialets egenskaper, visuelt uttrykk og funksjon/bruker. Læreren veileder i bruken av verktøy og teknikker. Elevene lager et stemningsbrett som dokumenterer prosessen, utprøvingene og sluttproduktet. Materialer er refleksvest, gamle/nye tekstiler, flisselin, nål og tråd. Verktøy kan være stoffsaks, synål, ev. symaskin, sprettekniv og strykejern, ev. lysdioder, tenger, strømførende sytråd/ledning og batterier for viderekomne. 1 Inspirasjonslenke. Nr.5, se kapittel 5

13 Refleksprodukt Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Kompetansemål Læringsmål Kjenntegn på høy måloppnåelse Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander beskrive ulike løsningsalternativer Eksperimentere med ulike refleks-/tekstilmaterialer for slik å komme fram til nye refleksprodukter Dokumentere ulike løsninger ved hjelp av et stemningsbrett ( moodboard ) og gjøre rede for de valg som er tatt i prosessen Kan kombinere og eksperimentere med ulike refleks- og tekstilmaterier, vise variasjon i form og bruksområde for å komme fram til nye refleksprodukter Kan lage stemningsbrett som tydelig presenterer refleksjoner og valg i designprosessen og refleksprodukter for bestemte brukere Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter Bruke relevant verktøy til utforming og sammenføyning av materialene Kan klippe ut deler nøyaktig etter mønster og bruke egnede teknikker som håndsøm og maskinsøm og utføre dem med presisjon

14 Eksempel 5: Relieff av resirkulerte materialer Oppgavebeskrivelse På oppdrag fra det lokale renovasjonsselskapet skal elevene designe og produsere en gaveartikkel. Oppdragsgiveren har stilt krav til produktet: Gaveartikkelen skal produseres av materialer fra miljøstasjonen/avfallsdeponiet, og produktet kan gjerne ha et «motiv» hentet fra naturen. Produktet kan være et uttrykk for det miljøhensynet forbrukersamfunnet må ta mer på alvor, og den signaleffekten dette har. Faginnhold Elevene skal lære å designe og produsere en gaveartikkel med utgangspunkt i brukte metallplater. Videre skal de reflektere og drøfte gjenbruk sett i et samfunnsperspektiv. Elevene skal lære å arbeide med plater av forskjellige metall, montere dem sammen ved hjelp av ulike sammenføyningsteknikker og behandle overflatene på enkeltdelene. Det er en fordel om elevene kan arbeide med skisser. I denne oppgaven vil elevene få begynneropplæring i metallarbeid. Læreprosess Elevene finner bilder av fugler og dyr og begynner å lage ulike skisser med forslag til egnet design. Deretter velger de ut noen av forslagene og presenterer dem for læreren. De velger så ut en av ideene og videreutvikler den til et ferdig produkt. Materialer henter elevene fra miljøstasjoner/avfallsdeponier, e.l. Læreren viser ulike sammenføynings- og bearbeidingsteknikker på et verksted. Elevene planlegger og prøver ut noen av dem knyttet til det planlagte produkt. Materialer er skisseutstyr, papir, saks, papp til å lage maler av (emballasjeesker, reklameplakater ), tape, metallplater av for eksempel hvitevarer, avkapp fra bygg (beslag, luftkanaler og takrenner), karosseriverksted (bilpanser), emballasje (hermetikkbokser), nagler og pop nagler. Verktøy kan være en arbeidsbenk med skrustikke, metallplatesaks (platesaks bordmodell og håndsaks), filer, hammere, kjørner, boremaskin, pop nagletang, pussemateriell (smergellerret 240 og 320), pussematte, grov og fin graveringspenn.

15 Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter Skisse ideer til gaveartikler Utforme og bruke arbeidstegninger i målestokk Kan lage tydelige og detaljerte skisser som viser varierte utforminger av gaveartikler Kan utforme arbeidstegninger i plan og snitt i målestokk 1:1 og bruke den til produktplanleggingen Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv Bruke verktøy til utforming og sammenføyning av metallplater Reflektere over den verdien gjenbruksmaterialer har i et samfunnsperspektiv Kan klippe ut deler nøyaktig etter arbeidstegning og mal, file og pusse kantene jevne og klinke dem sammen med nagler Kan reflektere over gjenbruken av metallet i bildet /relieffet i et miljøog samfunnsperspektiv Eksempel 6: Bærekraftig redesign Oppgavebeskrivelse Elevene skal ta utgangspunkt i et eksisterende produkt og redesigne dette til et nytt og bærekraftig produkt. Det redesignede produktet skal ha like god eller bedre kvalitet mht. holdbarhet, funksjon og estetikk som det opprinnelige produktet. Det skal være et produkt vi faktisk trenger altså dekke et behov som reelt springer ut av vår hverdag. Produktet kan være produsert i andre land langt borte og da kan vi spørre oss om det er mulig å produsere det i Norge eller i et land nær Norge. Produktet kan være laget av materialer som er miljøfiendtlige på en eller annen måte enten på grunn av materialet det er laget av, måten det er produsert på, eller måten det er satt sammen på. Faginnhold Elevene skal lære om bærekraftige produkter i hverdagen, designprosess, produksjonsprosesser og ulike typer industriframstilte materialer i et miljøperspektiv. Det er en fordel om elevene tidligere har arbeidet med enkle håndverktøy, design og designprosesser. Læreprosess Læreren presenterer ulike eksempler på redesign og redegjør for begrepet bærekraftige produkter.

16 Elevene finner så et produkt de mener er lite miljøvennlig. Det innebærer å finne ut hva som er bærekraftig innen dette produktområdet. Vurdering av eksisterende produkt og idéutvikling gjør elevene i små grupper brainstorming og feedback. Deretter redesigner, bearbeider og lager de det nye produktet individuelt og presenterer og begrunner redesignet for lokalavisa. Materialer må vurderes mht. miljø, funksjon, kvalitet og økonomi (for eksempel naturmaterialer opp mot syntetiske materialer). Verktøy: Utstyret varierer etter hvilket materiale det jobbes med, og hva slags produkt som skal lages. Bærekraftig redesign Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Kjennetegn på høy Kompetansemål læringsmål måloppnåelse Designprosess foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, naturog miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk beskrive ulike løsningsalternativer Foreta bevisste valg av materiale, verktøy og produksjonsprosesser i et miljøperspektiv Presentere og begrunne løsningsforslag til miljøvennlig redesign ved tegning og modell Kan prøve ut flere ulike løsninger i ulike materialer, foreta justeringer og gjøre bevisste valg av materialer og produksjonsprosesser i redesign av et miljøvennlig produkt Kan foreta valg, begrunne og drøfte ut fra brukervennlighet og miljøperspektiv Produkt utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv Vurdere produktets verdi i et samfunns- og miljøperspektiv Kan reflektere over og problematisere redesign i et samfunns- og miljøperspektiv med utgangspunkt i eget produkt

17 4. Aldersblandede grupper Læreplanene i valgfagene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, men skal også kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Dette betyr at elevene kan enten velge det samme valgfaget for ett år, to år eller alle tre årene på ungdomstrinnet. For de elevene som for eksempel velger samme valgfag over flere år, skal elevene ha opplæring i de samme kompetansemålene. Læreren må da kunne undervise elever fra flere trinn i samme gruppe. Skolene står selv fritt til å velge om de vil organisere valgfaget i aldersblandede grupper, eller organisere opplæringen på trinn. Å gjennomføre en opplæring med faglig progresjon for elever som er organisert i aldersblandede grupper, vil kreve pedagogisk differensiering. Dette kan for eksempel være at elevene jobber med oppgaver med samme innhold, men i ulikt tempo, eller at elevene jobber med ulike typer oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. Her er et forslag til en progresjon for aldersblanding : Prosjekt Faget 1. gang Viderekomne Lage enkle gjenstander som Lage mer sammensatte gjenstander Bruksgjenstander av smykker og belter av som vesker, toalettmapper o.l. av sykkelslanger sykkelslangen. sykkelslangen. Emballasje Fra rør til aerofon Oppdrag fra renovasjonsselskapet Refleksprodukt Bærekraftig redesign Lage grafisk design til drikkekartonger Lage et enkelt blåseinstrument, f.eks. panfløyte. Veggbilde/relieff i metallplater. Design et refleksprodukt med utgangspunkt i refleksvest og andre tekstiler. Redesigne et enkelt produkt, f.eks. en sleiv. Lage grafisk design og form til emballasjer som matesker og oppbevaringsbokser. Lage et avansert blåseinstrument, f.eks. quenafløyte eller seljefløyte. Frittstående (3D) skulptur/installasjon i metallplater. Legge til lysdioder i refleksproduktet. Redesigne et sammensatt produkt, f.eks. en oppvaskkost. 5. Støttemateriell Litteratur Michl, Jan (2001) Å se design som redesign - Formgivningsdidaktiske betraktninger ( ) Design Designprosess modell Lenker Gulden, Tore ( ) Longevity design OLOGY- BASED_DESIGN_TOOL_TOWARDS_SUSTAINABLE_CONSUMPTION_THROUGH_EXTENDING_THE_PR ODUCT_LIFETIME Gulden, Tore & Kjersti Kviseth (2010) Cradle to cradle

18 Miljømerking (2007) Tar motebransjen etisk ansvar? TS Rubber Bags ( ) Gallery