Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Statens Biologiske Stasjon Flradevigen 4800 Arendal

Transkript

1

2 FLBDEVIGEN MELDINGER Nr ISSN FORS0K MED OVERVINTRING AV REGNBU0RRET (SALMO IRREDEUS) OG LAKS (SALMO SALAR) PA S0RLANDET av Erlend Moksness Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Statens Biologiske Stasjon Flradevigen 4800 Arendal

3

4 I en tidligere rapport (Moksness et al. 1986) ble det gjengitt erfaringer med overvintring av regnbuarrret i perioden 1979 til 1986 ved BorAs Fiskeoppdrett (BF) utenfor Tvedestrand. Konklusjonen i rapporten pekte p& to forhold ved overvintringsanlegget: hraye verdier av ammonium og lave minimumstemperaturer. Disse to forhold var det ranskelig A se nermere pa vinteren 1986/87. En akning av mimirnumstemperaturen var tenkt gjennomfrart ved A kle rnerene i overvintringsbassengene med plastlerretsskjarrt. Slik hapet en p& at overvintringsanlegget ville fungere etter termosprinsippet, med den hryeste temperaturen til enhver tid inne i msrene. Et lavere ammoniumskonsentrasjon i overvintringsbassengene hapet en A oppna ved "stravsuging" av bunnen i overvintringsbassengene. BorAs fiskeoppdrett (BF) ligger ved Yvedestrand. Selve overvintringsanlegget var plassert inne i BorAskilen, hvor den storste dybde var 3.5 m. Vannet ble pumpet fra 15 og 20 m's dyp i Eikelandsfjorden, utenfor BorAskilen. M~rene, hver p& et volum pa 150 m3, var plassert tre og tre i hver sitt plastlerrets-basseng, basseng I og basseng II, som skissert i Fig. 1. I msrene 2, 3 og 4 var det omlag varutsatte regnburarret (ca. 1 kg.) og i mwene 1 og 4 omlag harstutsatt regnburarret (ca. 200 g). I mar 5 var det omlag 1200 laks fra 0.5 til 1.0 kg. Vannet ble ledet inn i overflaten i plastlerretsbassengene og ledet ut i den motsatte enden gjennom en Apning ved 2 m dyp. Totalt ble det purnpet omlag vann pr minutt, hvorav omlag ble tatt fra 15 m dyp og omlag fra 20 m dyp. Vannet ble luftet idet det ble frart inn i overvintringsanlegget. Prrvetakningsstasjonene i sg ved selve overvintringsanlegget er vist i Fig. 1. Fralgende parametere har blitt rn&lt: temperatur ("C), saltholclighet (oleo), oksygen (82), fssfat (P04), ammonium (NHq), nitrat (N83) og nitritt (N02). Prravetakingen ble foretatt en gang per uke. For A redusere innholdet av ammonium (NWq) ble bunnen av plastlerrets-bassengene "strarvsuget" en gang i uken ved hjelp av et perforert PVC rrr tilkoblet en sentrifugalpurnpe pa land. Sugehsdet ble styrt mekanisk ved hjelp av en pamontert stang. Undersarkelsene foregikk i perioden 13. januar til 21. april I januar er definert som dag 0 i forsoket.

5 RESULTATER OG DlSKUSJON lnntaksvannet I Fig. 2, 3, 4 og 5 vises henholdsvis temperatur-, saltholdighets-, oksygenmetning- og ammoniumprofilene ved vanninntaksstasjonen i perioden 18 november 1986 til 31 mars Vinteranlegget hadde 2 pumper med inntak p& henholdsvis 15 og 20 m dyp. Temperaturforskjellen mellom de to dyp var maksimalt 3"C, med temderaturen i 20 m dyp som den hayeste. Saltholdigheten var stabil i store deler av forsakstiden, men avtok i de ovre vannlag pa grunn av issmelting mot slutten av forsoket. Oksygenmetningen avtok mot bunnen pi5 21,5 m, men over 15 m dyp var metningen alltid mer enn 60%. Ved 20 m dyp varierte oksygenmetningen mellom 40 og 50 %. PA en stasjon lengre ute i Eikelandsfjorden ble det

6 l under hele forsaket registrert H2S under 25 m dyp. Ammoniumverdien var alltid mindre enn IQ pgatll i de ovre 15 m, mens det i 20 m dyp ble observert en erkning i ammoniumsverdien til litt over 30 pgavl i IPrpet av fors~rksperioden. Sett i forhold til temperaturen hadde vannet i 20 m dyp de beste forhold, men lave oksygenverdier og okende ammoniumsverdier indikerer at vannet i 15 m var A foretrekke. Et vanninntak hovedsakelig basert pa 20 m dyp kunne ha fort inn mye darlig vann i overvintringsanlegget dersom H2S-laget under var blitt larftet opp ved en vannutskftning i Eikelandsfjorden. Det var ingen observasjoner som tydet p& at noen vannutskiftning hadde funnet sted i den angitte forsaksperioden. 18. Nov * 27. Jan * 3. Feb -O 3. Mars * 31. Mars Figur 2. Temperaturen (W) mot dypet pa inntaksstasjonen for vann til overvintringsanlegget.

7 - 18. NOV Jan Feb -g. 3. Mars Mars Figur 3. Saltholdig hetsinn holdet (0100) mot dypet til overvintringsanlegget. pa inntaksstasjonen Oksygen metning (%) NOV Jan Feb + 3. Mars Mars Figur 4. vann til Oksygen rnetningen i prosent rnot dypet overvintringsanlegget. pa inntaksstedet for

8 0 Ammonium (pgatll) Jan 3. Feb 3. Mars 31. Mars Figur 5. Konsentrasjonen av ammonium (pgatll) mot dypet p& inntaksstasjon for vann til overvintringsanlegget. Forholdene i og ved overvintringsanlegget Temperatur Temperaturforholdene utenfor overvintringsanlegget er vist i Fig. 6. Overvintringsanlegget stod i is, mens det i 1 m dyp ble det registrert temperaturer mellom 0 og -1 C i sterrste del av forsraksperioden. Temperaturene i 2 og 2,5 m dyp fulgte hverandre jevnt i forsraksperioden med et maksimum p& 4 C etter 20 dager og deretter en jevn reduksjon ned til 1 C etter 60 til 70 dager i forssket. Temperaturen steg deretter utenfor overvintringsbassengene til omlag 9,5"C ved forsskets avslutning. Temperaturen i de to overvintringsbassengene er vist i Fig. 'S og 8. Temperaturen i inntaket var den samme for de to bassenger, men iaveste temperatur ble registrert i basseng II med temperatur p& 0,3"C i 2 og 3 m dyp i " forssksperioden mellom 60 og 70 dag. Laveste temperatur i basseng I ble registrert til 1,3OC i perioden, 50 til 70 dager i forserket. Temperaturen i basseng I tilsvarte nsrmest temperaturforholdene i forserkene i 1986, hvor laveste registrerte temperatur var 1,4"C (Moksness et al. 1986). De piitenkte plastlerretsskjrart rundt selve mbrene ble ikke pamontert av praktiske grunner og forsaket med hevning av temperaturen i overvintringsanlegget ble derfor ikke gjennomfrart.

9 Figur 6. Ternperaturen (OC) over tid i tre ulika dyp utenfor overvintringsbassenget (stasjon A) Inntak * Om 4 * 1m m + 2,5 m Dager i forsark Figur 7. Ternperatur (OC) utviklingen over tid i lnntaksvannet og i fire ulike dyp p& stasjon B (Bass: I).

10 * lnntak * 0m -W- I m * 2m + 3m I l Dager i fors& Figur 8. Ternperaturutviklingen (OC) over tid i inntaksvannet og i fire ulike dyp pa stasjon C (Bass: 11). Saltholdighet Saltholdigheten i basseng I og II er vist i henholdsvis Fig. 9 og Fig. 10. lnntaksvannet hadde mellsm 28,5 og 32,70100 i lrapet av forsrzrksperioden. Saltholdighetsforskjellen i bassengene og i inntaksvannet var i gjennomsnitt ornlag 1 also. Ved avslutning av forsraket smeltet isen og en del overvann ble tatt inn i bassengene og resulterte i en kraftig reduksjon i saltholdighet, til 20,O 0100 i 2 m dyp og mindre enn s i overflaten. En lignende reduksjon er observert tidligere Ar ved issmelting. l I 40 l 0 38 l S? * lnntak 0 l V C a, -+ Om C.- m * Im +I 0 e * 2 m ,5 m Dager i forsok Figur 9. Saltholdighetsutviklingen (0100) over tid i inntaksvannet og fire ulike dyp pa stasjon B (Bass: I).

11 Dager i forsak Figur 10. Saltholdighetsutviklingen (0100) over tid i inntaksvannet og i fire dyp p& stasjon C (Bass: 11). Oksygen Oksygenmetningen i det innkomne vannet varierte mellom 96 sg 103% i forsorksperioden. Det orkte oksygeninnholdet i forhold tit oksygenverdien p& inntaksstedet skyldes hovedsakelig utluftning av vannet far det gikk inn i overvintringsbassengene. I Fig. 11 og 12 er vist oksygenmetning fra overflaten til bunnen i de to bassengene. Figuren viser at det er ingen forskjell mellom overflaten og bunnen i oksygenmetning. I ingen av de to bassengene ble det observert rnetninger under 5O0I0 i lorpet av forsnrksperioden, og hovedsaklig ble det observert metninger over 60%. 1 basseng II ble det observert haye verdier av oksygen i forsaksperioden dagn som var forarsaket av de lave temperaturer i bassenget i samme periode, og derav lite aktivitet hos fisken.

12 lnntak * Om + lm * 2m + 2,5 m Dager i fors& Figur 11. Oksygenmetnings utviklingen (%) over tid i inntaksvannet etter lufting og i fire dyp pa stasjon B (Bass: I). lnntak * Om * Im Dager i forsak Figur 1 2. Oksygenmetnings utviklingen (%) over tid i inntaksvannet etter lufting og' i fire ulike dyp p& stasjon C (Bass: PI). Ammonium Ammoniuminnholdet i det innpumpete vannet varierte fra 5 til 15 pgatll i forserksperioden (Fig. 13 og 14). Ammoniuminnholdet i de to bassengene varierte fra 18 til 25 pgatll, de laveste verdiene observert i basseng II etter omlag 66 dlagn, i en periode med Iav temperatur og liten aktivitet pa fisken. Konsentrasjonen av ammonium var omlag halvert i forhold til tilsvarende malinger i 1986 (Moksness et al. 1986) og godt under den fsresl&tte grenseverdi som tilsvarer ca 60 pgatll (Bull-Berg 1979). HovedArsaken til denne reduksjsn antas A skyldes "stervsuging" av bunnen av ovewintringsanlegget en gang i uken.

13 30. A C m - 5 * Om E.- a * I m c Q -+ 2m E 10 E Q En 20 lnntak * 2,5 m Bager i fors& Figur 13. Ammoniumutviklingen (pgattl) over tid i inntaksvannet og i fire dyp pa stasjon B (Bass: I). 40. A 30 W ca - 5 V.- E a 20 I e E e, * Inntak * Om m * 2m E 9 10 d- 3m Dager i fors~k Figur 14. Arnmoniumsutviklingen (pgatll) over tid i inntaksvannet og i fire ulike dyp pa stasjon C (Bass: 11). I lopet av forseksperioden dode omlag 10 Oh av hostutsatt rengbuarret, 1 % av varutsatt rengbuerret og 5 O/O av laksen. Dodlighet ble spesiellt observert ved foring med torrpellets, mens etter foring med rnykpellets stoppet d~dligheten etter noen dager. Kjonnsmoden fisk er holdt utenfor beregningene.

14 KONKLUSJON Forsnrkene vintringssesongen ble gjennomfnrrt med ubetydelig dadlighet p& laks og regnbuarrret. En betydelig reduksjon av ammoniurnsinnholdet ble observert i anlegget i forhold til foregaende Br, hovedsakelig pb grunn av stnrvsuging av bunnen i overvintringsan legget. TAKK Forfatter takker fam. Johanssen ved BF for et godt samarbeid og E. Lien og T. Jiivold, SBSF, for hjelp ved innsarnling av data. REFERANSER Bull-Berg, L Protokoll fra Arsmnrte i FES 27. april miljsrkomiteen. Norsk Fiskeoppdrett 4: Moksness, E., Johanssen, 0. og Johanssen, S Forsnrk med overvintring av regnbunrrret (Salrno irredeus ) pa s0 rlandet. Flradevigenmeldinger 6, 1986:

15 FLODEVIGEN MELDINGER Oversikt over tidligere artikler 1984 Nr. 1 Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals Nr. 2 Anon: irsmelding Nr. 3 Anon: Stasjonsoversikt 1983 fra tokter rned "G.M. Dannevig" Nr. 4 B. Bmhle: Beregning av mulig produksjon av bl2- skjell i Oslofjorden og p& Skagerrakkysten Nr. 5 E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersmkelser i Tvedestrandsfjorden Nr. 6 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 1 B. Bmhle: Osters og msterskultur i Norge. Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals Anon: Stasjonsoversikt 1984 fra tokter rned "G.M. Dannevig". E. Dahl, D. S. Danielssen og K. Tangen (red.) : Forekomster av Gyrodinium aureolum til og rned 1981 rned spesiell vekt p5 s0r-norske farvann, og effekter av masseforekomster - Samlerapport. E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersmkelser i Tvedestrandsfjorden E. Dahl, D.S. Danielssen og P.T. Hognestad: Hydrografisk snitt Torungen - Hirtshals P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1985 fra tokter rned "G.M. Dannevig". J. Gjmsater: Utsetting av torskeyngel. Naturgrunnlag og mulige virkninger. B. Bmhle: Osterspoller p5 Skagerrakkysten. Egnethetsundersmkelser sommeren F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersmkelser i Arendalsomrsdet i perioden E. Moksness, 0. Johanssen og S. Johanssen: Forsmk rned overvintring av regnbuemrret (Salmo irredeus) p: Smrlandet. E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersmkelser i Tvedestrandsfjorden 1985.

16 1987 Nr. 2 B. Bghle, E. Dahl, M. Yndestad og G. Langeland: Nedsenkning av dyrkningsanlegg for A unngd algegift i blaskjel1. (Avoiding shellfish toxicity by lowering mussel plant below the pycnocline).

17