PA SORLANDET. FLODEVIGEN MELDINGER Nr ISSN MED OVERV INTRING AV REGNBUEORRET (SALMO IRREDEUS )

Transkript

1

2 FLODEVIGEN MELDINGER Nr ISSN MED OVERV INTRING AV REGNBUEORRET (SALMO IRREDEUS ) PA SORLANDET av E. ~oksness'), 0. ~ohanssen' ) og S. Johanssen 2 ) 1) Statens Biologiske Stasjon Flgdevigen, 4800 Arendal 2) Bor:s Fiskeoppdrett, BorAskilen, 4900 Tvedestrand Flskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Statens Biologiske Stasjon Flgdevigen 4800 ARENDAL

3

4 INNLEDNING P$ kyststrekningen fra Svenskegrensen til og med Vest-Agder flnnes idag ca 10 matfiskanlegg i sjoen for oppdrett av lakse- fisk (laks og regnbueorret). Erfaringene til nd viser at denne kyststrekningen har gode forhold for oppdrett av regnbueqjrret gjennom vzr, sommer og host, men lave vintertemperaturer til- dels med lsproblemer har vart hindring for heldrsoppdrett. Likevel har ett anlegg, Boras Fiskeoppdrett (BF) ved Tvede- strand, greid 2 overvlntre fisk 1 sjoen siden sesongen 1979/80. De to siste Srene har Statens Biologiske Stasjon Flodevigen foretatt enkelte hydrografiske malinger ved dette anlegget p: den kaldeste arstiden. Denne rapporten omhandler de erfaringer som er gjort ved ~ords Fiskeoppdrett de siste syv sesongene. n Observasjonene hlttll har ikke vart av tilstrekkelig omfang til S g1 grunnlag for sikre konklusjoner. Dette vil bli forsokt rettet opp fra sesongen 1986/87. METODER l I sesongen 1979/80 begynte forsokene med overvlntring av regnbueorret i marer 1 sjoen ved BsrSs Fiskeoppdrett. Den forste maren ble omkranset av et skjort laget av plastpresenning, hvor bunnen var Spen. Vann fra omlag 25 m dyp ble pumpet inn 1 maren, men ingen bedring av vanntemperaturen ble observert. Etter fs dager ble "skjortet" pssydd bunn og dannen slik en nesten lukket pose rundt maren ("Type l", Fig. 1). Presenningposen hadde et storste dyp p; 3.5 m. En Spning i siden av posen fra 0.5 m under overflaten og 1 m ned ble laget slik at vann kunne slippe ut. Vann ble igjen pumpet inn i maren, men etter fs dager ble presenningposten revet av festet i overkant og sank. Posen ble tatt opp og kortet inn med 0.5 m, slik at det maksimale dypet ble 3 m. Presenningposen fungerte nd tilfredsstillende og en okning av temperaturen ble registrert inne i maren. Totalt ble det pumpet i omlag 90 dogn den forste sesongen (Tabell 1). I sesongen 1980/81 ble samme systemet benyttet, det stgrste problemet denne sesongen var at de nedsenk-

5 bare pumpene, som tilfgrte posene vann, til stadighet stanset. Disse ble skiftet ut med sugepumper pb land. Overvintringssystemet "Type 1" er benyttet i alle sesongene som overvintringsfors@kene har pbgstt. I sesongen 1985/86 ble i tillegg et modifisert system prgvet. I dette systemet stzr tre marer fritt i et stort plastlerretsbasseng ("Type 2"), som skissert i Fig. 2. Vannet ble ledet inn i overflaten i den ene enden av bassenget og ledet ut i den motsatte enden, som skissert i Fig. 2A. Totalt ble det pumpet inn vann pr minutt i dette systemet. I Fig. 3 er det gitt en skisse av hele oppdrettsanlegget i sesongen 1985/86 hvor b5de overvintringssystem "Type 1" og "Type 2" ble utprovet. Marene har i alle drene hver hatt et volum p5 150 m3 og en storste dybde p5 2,5 m og 2000 til 3000 kg regnbueorret har vart holdt i hver mar i alle forsgkssesongene. Alt innpumpet vann har blitt luftet fgr det har blitt fgrt inn i overvintringssystemene, Folgende parametre har blitt mzlt: temperatur ('C), saltholdighet (o/oo), oksygen (02), fosfat (PO4), ammonium (NH*), nitrat (NO ) og nitritt (NO2). 3 Fig, 1. Skisse av mar med lukket presenningpose (Type l), brukt i sesongene 1979/ /86. Inn- og uttak for vann angitt med piler.

6 I vann I Fig. 2. Skisse av samle-pose av presenning (~ype 2) med tre rnzrer vist fra siden (A) og ovenfra (B) med angivelse av innog uttak av vann. Brukt f@rste gang i sesongen 1985/86.

7 Fig. 3. Skisse av anlegget i 1986 med numerering av mzrene. Posen rundt marene 1, 3 og 5 tilhgrer "Type 2" og posene rundt mzrene 2, 4 og 6 tilhgrer "Type 1". Oversikt over antall pumpedggn, pumpekapasitet, antall marer, isproblemer og fiskedgdelighet i perioden Antall Antall dggn Pumpe- Ispro- Fiske- Sesong marer pumpet kapasitet blemer dgdelighet 1979/ l/min store liten 1980/ l/min store liten 1981/ l/min store liten 1982/ l/min sms liten 1983/ l/min store liten 1984/ l/min store litt 1985/ l/min store stor

8 RESULTATER OG DISKUSJON Sesongene 1979/ /85 I denne perioden stod alle marene i lukkete poser av "Type 1" (Fig. 1) og det ble pumpet fra 14 til 90 dogn hver sesong (Tabell 1). Det var, med unntak av sesongen 1982/83, store isproblemer, men lav dodelighet ble observert p: fisken i alle sesongene. Sjpitemperaturen i 0 og 2 m dyp i perioden januar til aprll 1985 er vist i Fig. 4. Figuren viser at fra midten av januar til midten av mars varierte temperaturene i overflatevannet mellom 0 og -1,5"C og i 2 m dyp hadde en starre variasjon i samme periode, fra 4 til -1,5"C. Figurene indikerer at de laveste temperaturene ble registrert i de to msnedene februar og mars. Ternperaturen inne i posene 1: i samme periode over 1 C (Appendix tabell 1) Januar Februar Mars April Fig. 4. Sjotemperaturen ved anlegget i 0 og 2 m dyp i perioden 1. januar til 9. april 1985.! I Fig. 5 er vist oksygeninnholdet i inntaksvannet og inne i en mar i En oksygenmetning ned i 40% ble registrert i maren i l@pet av mzleperioden uten at oksygenkonsentrasjonen kom under 3,5 ml/l. I Fig. 6 er gitt konsentrasjon av ammonium 1 inntaksvannet og innen en mar. I perioden fra 15. februar til 26. mars ble det registrert i ammoniumkonsentrasjonen inne i maren fra omlag 20 til 50 pmol/l, tilsvarende henholdsvis 0,36 og 0,9 mg/l. Dette er under den foresl2tte grense

9 Dato (daglmaned) Fig. 5. Oksygeninnholdet (ml/l) nr. 1 i i vanninntaket og inne i mar Dato (daglmdned) Fig. 6. Konsentrasjon av ammonium (pmol/l) i inntaksvannet og lnnen mar nr. 1 i p2 1 mg/l (Bull-Berg 1979). gkningen i forhold til inntaksvannet var fra 2,5 til 6,5 ganger. I perioden fra januar og til begynnelsen av april var f6ringen kraftig redusert i forhold til resten av 5ret. Sesongen 1985/86 I sesongen 1985/86 ble bade systemet av "Type 1" og "Type 2" (Fig. 1 og 2) prgvd. En skisse av anlegget i sesongen 1985/86 er vist i Fig. 3. Denne sesongen var spesiell med store isproblemer og det ble pumpet hele 150 dggn (Tabell 1). Temperaturen i posetypene 1 og 2 i 2 m dyp, sammen med temperaturen i inntaksvannet er gitt i henholdsvis Fig. 7 og Fig. 8. Temperaturen

10 Fig. 7. Temperaturen i vanninntaket og i 2 m dyp i marene 2, 4 og 6 (Type 1) fra 2. januar til 12. april Fig. 8. Temperaturen i vanninntaket og i 2 m dyp marene 1, 3 og 5 (Type 2) fra 2. januar tll 12. april Pilen anglr periode for stor dgdellghet i marene. i inntaksvannet sank fra 6 tll 3 C i perioden 2. januar til 15. mars. Temperaturen i begge posesystemene holdt seg mellom 1,O og 3,5"C og svlngte med temperaturen 1 inntaksvannet. Den store differansen mellom temperaturen 1 lnntaket og i posene i perioden januar og februar er vesentlig forzrsaket av varmetap mot omliggende vann. Noen klar forskjell i temperatur mellom de to posetypene syntes lkke 2 vare tilstede. I perioden fra den 21. til 28. mars ble det observert at vannet i overvintringsposene var brunlig og grumsete. Planktonvegetasjon var dominert av diatomger, som har sin vbroppblomst-

11 ring pb denne tiden, men det var ogs; et stort innslag av nakne flagellater, sarlig Eutrepetiella sp. og PseudopedineZZa sp. E samme tidsperiode kom mye smeltevann inn i overvintringsposen (Type 2 ) som reduserte saltholdigheten noe innen marene nr. 1, 2 og 3. Det ble i samme periode registrert stor dodelighet i marene nr. 1, 3, 4 og 5, hvor totalt omlag 3000 fisk dode, rnens det i mar nr. 2 og 6 ikke ble registrert noen dodelighet utover det vanllge. arsaken til den store dodeligheten som ble observert er ikke direkte kjent, men det antaes A vare et sammenfall av flere faktorer som: lav saltholdighet, h@ye tettheter av planteplankton, lengre opphold ved lave temperaturer og hoye konsentrasjoner av avfallsstoffer som f.eks. ammonium. En mulig drsak til at det ikke ble registrert noen dodelighet ut over det vanlige i marene nr. 2 og 6 kan vare at begge disse marene hadde brutt sammen flere ganger i lopet av vinteren. Hver gang posene bl-e satt igang etter sammenbruddene var vannet i posene blitt totalt fornyet. Fisken i disse to posene har neppe vart utsatt for den samme langvarige belastning som fiskene i de andre marene, og det kan vzre grunnen til at lav dodelighet ble observert. KONKLUSJON Erfaringene fra driften indikerer at den kritiske periode for anlegget antaes d vare ved oppstarting og avslutning av pumpingen. Spesielt ble dette indikert ved reduksjon av saltinnholdet ved avslutningen av sesongen 1985/86. Videre er en god kjennskap til lokaliteten hvor pumpevannet hentes fra n@dvendig for d sikre seg vann av god kvalitet gjennom hele overvintringsperioden. En forbedring av overvintringsanlegget er nodvendig for 5 fjerne opphopning av avfallsstoffer i lerretsposene og samtidig oke minimumstemperaturen i marene. Forsgk med d l@se de to sistnevnte problemene vil bli gjennomfort i sesongen 1986/87. Ved A lose disse to problemene forventes det ogsz at tidligere problemer ved oppstarting og avslutning av pumpingen kan bli l@st.

12 TAKK Vi takker personale ved SBS Flgdevigen, E. Dahl, D.S. Danielssen, S.E. Enersen, I. Henriksen og Aa. Sollie, for hjelp ved innsamling av data og opparbeidelse av planteplanktonmateriale. REFERANSER Bull-Berg, L. 1979: Protokoll fra Srsmgte i FES 27. april milj@kornit&en. Norske Fiskeoppdrett 4: 8-11.

13 mcomm. o.. I.... *or-m mano 0 momm N.. S.. lammw' m *Wa)U)OQI r l r l ~ m ~ m m~)mrlrlm... *OmNNm NNNNNN... NNNNNNN... NNNNNNN NNNNNNN mmmmmm ma,mq)m(d. * *. S. mmmmmm... NNPJNNN I rlrlarlrl-~ mmmmmm... WU)WWWW NNNNNN r & & c c c C W W C C C HZZHHH Y X Y X Y mrc rnw m m m U.v U** C k E h C C C C W E M C C C H E H E W H H cl4cl4cc C W C W C C HEHXHH I cl4cs4cc CWCfflCC HXHZHH I CkCL4CC C W C W C C HEHEHH

14 -pp Appendix tabell 2 Data innsamlet av SBS Flodevigen i Naringssalter angis i pmol/l Prgve Dyp Dato Temp. Salt 02 (ml/l) P04 Nh4 No2+No3 No2 No3 Inn 25m Inntak Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Mar Inntak Mar 1 Mar 1 Mar 2 Mar 2 Mar 5 Uttak Uttak

15 FLODEVIGEN MELDINGER Oversikt over tidligere artikler 1984 Nr. 1 Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals Nr. 2 Anon: arsmelding Nr. 3 Anon: Stasjonsoversikt 1983 fra tokter med "G.M. Dannevig" Nr. 4 B. Bohle: Beregning av mulig produksjon av bl2- skjell i Oslofjorden og pd Skagerrakkysten Nr. 5 E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: ResipientundersQkelser i Tvedestrandsfjorden Nr. 6 B. Bghle: Osters og Qsterskultur i Norge. Utnytting p2 Skagerrakkysten Nr. 1 Anon: Hydrografisk snitt Torungen-Hirtshals Nr. 2 Anon: Stasjonsoversikt 1984 fra tokter med "G.M. Dannevig" Nr. 3 E. Dahl, D.S. Danielssen og K. Tangen (red.): Forekomster av Gyrodinium aureolum til og med 1981 med spesiell vekt p: sgr-norske farvann, og effekter av masseforekomster - Samlerapport Nr. 4 E. Dahl, F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersokelser i Tvedestrandsfjorden Nr. l E. Dahl, D.S. Danielssen og P.T. Hognestad: Hydrografisk snitt Torungen - Hirtshals Nr. 2 P.T. Hognestad: Stasjonsoversikt 1985 fra tokter med "G.M. Dannevig" Nr. 3 J. Gjosater: Utsetting av torskeyngel. Naturgrunnlag og mulige virkninger Nr. 4 B: B@hle: Psterspoller p2 Skagerrakkysten. Egnethetsundersgkelser sommeren Nr. 5 F.-E. Dahl og D.S. Danielssen: Resipientundersgkelser i ~rendalsomrddet i perioden