Stedsutvikling Veggli et Husbankfinansiert utviklingsprosjekt

Transkript

1 Stedsutvikling Veggli et Husbankfinansiert utviklingsprosjekt I samarbeid med: Rollag kommune

2 Innholdsfortegnelse side 1 Innledning Bakgrunn Formål for stedutviklingsprosjektet 1.3 Fokusområder Hva er et stedsu tviklingsprosjekt? 3 6 Forslag til handlingsplan / fremdrift Prinsipper Permanent organisering av utviklingsinnsatsen Handlingsplan (stikkord her!) 15 2 Organisering og metode Organisering av prosjektet Metodebruk, forankring og aktiv medvirkning 4 3 Kartlegging av stedlige forhold Avgrensning for stedsutviklingsprosjektet Relaterte utviklingsprosjekter utenfor analyseområdet 5 4 Stedsanalyse / perspektivanalyse 6 7 Resultatforventninger / suksessfaktorer 16 (stikkord her for både resultatforventninger og suksessfaktorer!) Kilder / Henvisninger 17 Vedlegg 1-18 Samlet, prioritert oversikt over alle foreslåtte utviklingstiltak i Veggli sentrum 4.1 Beskrivelse av Veggli Natur og bebyggelsesstruktur Visuell analyse Generell analyse / swot analyse (stikkord komplettering/justering?) 9 5 Helhetskonsept Visjon Temarettet arealutvikling Detaljerte forslag for Vertshus-/bensinstasjonsområdet - 11 prosjekt Brosteinstorg 5.4 Detaljert forslag fra Numedal Hytteutvikling AS - prosjekt Stopp og se Prosjekt Fritidsparken Prosjekt Leilighetsbygg Prioriterte utviklingstiltak i Veggli sentrum Sentrumsutvikling Turisme / aktivitetstilbud Næringsutvikling 14 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Rollag kommune ligger i hjertet av Numedal i Buskerud, om lag 60 kilometer nord for Kongsberg langs riksveg 40. Kommunen har snaue 1500 innbyggere. Rollag kommune byr på ren og vakker natur, rike kulturminner og mange aktivitetsmuligheter, men også muligheter for næringsutvikling. Hovednæringsveger i dag er landbruk og industri. Kommunens største bedrift er Kongsberg Automotive ASA. Det finnes også flere mindre bedrifter i kommunen både innen bygg og anlegg, transport, varehandel m.m. Kommunen utgjør en viktig del av den såkalte Middelalderdalen, der noen av Norges flotteste bygninger (bl. a. Rollag Stavkirke) er lokalisert. I Rollag ligger også Numedal Folkehøgskole - Idrettsskolen med idrettsanlegg og svømmehall mulighetene til å utvikle Veggli som en destinasjon med egnet infrastruktur, som både er tilpasset kommunens egne innbyggere med særlig vekt på ungdommens behov, nye innbyggere, hyttefolket i Veggli og næringslivet. Det er derfor av vital betydning at hele bygdesamfunnet, både privatpersoner, lag og næringsliv mobiliseres på bred front. For å lykkes med en slik mobilisering er det nødvendig med en involverende og prosessorientert tankegang og fokus. For å møte de utfordringer kommunen står overfor og skape et livskraftig Veggli, setter man stedsutvikling i fokus. Stedsutvikling defineres her som alle tiltak og prosesser som rammer for det gode liv. Gjennom kommunens ordinære plan- og budsjettprosesser vil denne handlingsplanen i sin tur danne grunnlaget for politiske vedtak og konkrete utviklingstiltak i hht. kommunens overordnede mål og planprosesser, deriblant en reguleringsplan for Vegglifjell-prosjektet. Kommunen har to sentra Rollag og Veggli. Kommunesenteret ligger i Rollag med statlige og kommunale kontorer. Veggli nordvest i kommunen er en av innfallsportene til Hardangervidda, der det nå en under planlegging et større hytteprosjekt (Vegglifjellprosjektet) som kan få stor betydning for den videre utviklingen av Veggli. Stedsutviklingsprosjektet for Veggli vil sees i sammenheng med utbygging av hytteprosjektet på Vegglifjellet. Stedutviklingsprosjekt for Veggli er politisk forankret og med Rollag kommune som prosjekteier. 1.2 Formål for stedsutviklingsprosjektet Målet er tredelt: Utforme et beslutningsgrunnlag til kommunepolitikerne som skal gi grunnlag for prioriteringer av utviklingstiltak og vedtak om finansiering av disse i den videre stedsutviklingen av Veggli. Sikre lokal forankring og medvirkning fra innbyggere og næringsliv. Utvikling av en handlingsplan for det videre arbeid med stedsutviklingen i Veggli. Rollag kommune har som strategisk satsningsområde å iverksette positive endringsprosesser sammen med innbyggerne. Som basis for dette arbeidet ligger et langsiktig perspektiv og en prosessorientert tankegang. Kommunen ønsker bl.a. å se på Fokusområder Følgende 4 fokusområder er aktuelle i første fase av prosessen: Kartlegging av stedlige forhold (eksempelvis stedsstruktur, naturgitte forutsetninger, tilstand og fremtidige muligheter for en bærekraftig utvikling, utnyttelse av lokaleressurser, etc.). Gjennomføring av en stedsanalyse (perspektivanalyse) som grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle Veggli sentrum. Undersøke potensialet for fortetting innenfor eksisterende byggeområder i sentrumssonen, for å skaffe attraktive og rimelige tomter for variert boligbebyggelse i gangavstand fra handelssentrum. Etablering av gode samarbeidsrelasjoner (eksempelvis lokale og regionale krefter) samt en visualisering av prosessen. 1.4 Hva er et stedsutviklingsprosjekt? Pga. stadige bedringer i transportmuligheter og elektronisk kommunikasjon, er situasjonen for mindre steder i Norge forbedret gjennom siste 5-10 års periode. Dette innebærer imidlertid at også konkurransen mellom småsteder som attraktive boområder og aktuelle valg for lokalisering av produksjons eller tjenesteytende virksomheter har økt. Vektleggingen av kulturelle, fysiske og sosiale kvaliteter i tillegg til næringspolitikk og tomtetilbud blir viktige beslutningstemaer når lokalsamfunn skal utvikle seg som gode bomiljøer for egne innbyggere og samtidige gjøre seg attraktive for bedriftslokalisering. Stedsutviklingsprosesser blir dermed stadig viktigere for småsteder for å sikre egen utvikling. I hht. Miljødepartementets definisjon er stedututviklingsprosessen en.. strategisk forankret, samordnet satsing for et geografisk område med det mål for øyet å utvikle et livskrafttid stedssamfunn...

4 2 Organisering og metode 2.1 Organisering av prosjektet Prosjekteier : Rollag kommune Styringsgruppe: Kommunestyret i Rollag kommune Prosjektansvarlig: Ordfører Steinar Berthelsen - Rollag kommune Prosjektleder: Randi Eng - prosjektdirektør i HiTouch AS, Drammen. Øvrige prosjektmedarbeidere har vært dr. ing. Johan Thoresen fra Stiftelsen Østfoldforskning, samt landskapsarkitektene Trygve Sundt og Christine Riser Wist fra Sundt & Thomassen AS. Gjennomføring av et utviklingsverksted - Stedsutvikling i Veggli - fra idéer til utviklingstiltak. Dialog med publikum under Sentrumsdagen i Veggli. Gjennomføring av gruppeoppgave for elever ved Veggli skole. Enkeltvise intervjuer og dialog med nøkkelpersoner i Veggli. Hva gjelder dokumentasjon og informasjonsspredning har prosjektet i tillegg til spredning av denne sluttrapporten benyttet mulighetene til å spre informasjon, idéer og konklusjoner gjennom Numedalsnett og Laagendalsposten, samt gjennom den aktive medvirkningsformen som ble valgt i prosjektet. En kombinert prosjekt-, forankrings- og idégruppe ble opprettet med følgende deltakelse: Fra kommunen: Ordfører Steinar Berthelsen (leder), rådmann Frank Pedersen, teknisk sjef Gjermund Otterholt og næringskonsulent Terje Halland. Fra næringslivet: Paul Tore Halvorsen (Veggli Vertshus), Odd hagen (HydroTexaco), Janne Svensplass (Kaffebaren) og Magne Pedersen (Numedalsutvikling). Fra konsulenter: Randi Eng (HiTouch AS) og Johan Thoresen (Stiftelsen Østfoldforskning). Videre har vi også hatt en løpende dialog med Hytteprosjektet på Vegglifjell - Veggli Friluftspark. 2.2 Metodebruk, forankring og aktiv medvirkning Metodebruken er vist i følgende figur: Innspill og medvirkning fra befolkning og lokalt næringsliv Avklare mandat for prosjektet Organisering/ fremdriftsplan Kartlegging av stedlige forhold Perspektivanalyse Visjon for stedsutviklingen Utforme helhetskonsept Forslag til Handlingsplan Dokumentasjon og informasjonsspredning Fig. 2.1 Modell for prosjektet Stedsutvikling Veggli Da et vellykket stedsutviklingsprosjekt er avhengig av innspill og aktiv medvirkning fra lokale krefter, har en satset mye på å opprette dialog med Vegglis innbyggere og næringsliv. Dette har forgått på følgende måte: Innledende dialog med kommunestyret Åpent møte for Vegglis innbyggere og næringsliv. 4

5 3 Kartlegging av stedlige forhold 3.1 Avgrensning av stedsutviklingsprosjektet Hovedprosjektet Stedsutvikling Veggli avgrenses til det området som ligger innenfor Reguleringsplan for Veggli sentrum. Området for mulig campingplass nordvest for Veggli sentrum og utnyttelse av Veggli Næringspark vil også bli trukket inn som egne utviklingstemaer. 3.2 Relaterte utviklingsprosjekter utenfor analyseområdet Hyttebruk, hyttebygging og utvikling av feltet Friluftsparken på Vegglifjell Nordre. Det fins i dag ca hytter i Veggli. Antallet hat økt med ca. 500 hytter i løpet av de siste 5 årene og kommunen regner med en videre utbyggingstakt på ca.50 hytter pr.år. I dette tallet ligger bl. a. en frøste-fase utbygging av 80 hytter i Friluftsparken på Vegglifjell Nordre over en periode på to år. I dette utbyggingsprosjektet er det videre ambisjoner om utbygging av et større antall varme senger og servicebygg for disse og for hyttene på noe sikt. Tilreisende til private hytter og ikke minst et betydelig antall nye brukere av varme senger i Friluftsparken på Vegglifjell Nordre vil kunne få stor betydning for utvikling avhandel og tjenester i Veggli sentrum, forutsatt at disse tilbudene og ulike opplevelsestilbud blir tilrettelagt for nettopp denne typen kunder. Numedal Middelalderdalen Dette samarbeidsprosjektet mellom Numedalskommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal bygger opp en felles markedsføringsplattform for severdigheter, kultur og håndverkstilbud, kroer/vertshus/campingtilbud, opplevelser, sport, jakt og fiske langs Numedal. Tiltakene forventes å forsterke etterspørselen etter varer, tjenester og turist-/ opplevelsestilbud som har sitt utgangspunkt i Veggli sentrum. Utvidet dresin og cruisetilbud fra Veggli Vertshus I et samarbeid på tvers av kommunegrensene har innehaverne av Veggli Vertshus satt i gang et nytt tilbud, som en utvidelse av dresinturene på Numedalsbanen med utgangspunkt i Veggli sentrum. Med båten MS Kong Ring tilbys sommerstid båtturer på Kravikfjorden. Dette forventes å trekke turister til Veggli sentrum som kunder for handels og tjenestesektoren og som brukere av ulike opplevelsestilbud i Veggli sentrum. 5

6 4 Stedsanalyse / perspektivanalyse 4.1 Beskrivelse av Veggli Som ledd i stedsutviklingsprosjektet for Veggli skal det lages en stedsanalyse. Analysen vil ligge til grunn for det videre prosjektarbeidet med utvikling av et helhetskonsept for Veggli. Stedsanalysens visuelle analysedel er først og fremst et grunnlag for temaet Sentrumsutvikling, og hvordan stedet fysisk sett kan bli mer attraktivt. Den mer generelle delen trekker også inn andre forhold ved tettstedet, bl.a. aktiviteter og funksjoner. Historisk utvikling Veggli var knutepunkt og markedsplass ved endepunktet for Normannsslepa, som var handelsveien øst/vest over Hardangervidda. Bygging av jernbanen startet i 1918 og ble ferdig i Numedalsbanen ble bygget for dampdrift, og ble aldri ombygget til elektrisk drift. På 1960-tallet ble det opprettet veiforbindelse fra Tinn til Veggli. to viktige punkt er: - å stimulere til en bærekraftig samfunnsutvikling, med spesiell vekt på næringslivet, i hele Den Grønne Dalen. Økonomiske, sosiale og økologiske hensyn skal ivaretas og være i balanse. - den Grønne Dalen skal kjennetegnes av gode og levende lokalsamfunn som gir bo- og virkelyst Veggli er Rollags største tettsted med om lag 1000 innbyggere, hvorav totalt 1500 i Rollag kommune. Tettstedet fungerer som en gjennomfartsåre for turister og hytteeiere. Det har også en viktig veiforbindelse til Telemark og Tinn. Dresinene er en turistattraksjon i Veggli, og trekker en del turister i sommersesongen. Jernbanen er ellers ikke i bruk. Fig. 4.3 RV 40 gjennom sentrum Fig. 4.4 Bensinstasjon Dagens tettsted Kommunen ligger i Numedal, langs Numedalslågen. Rollag kommune kan by på ren og vakker natur, rike kulturminner og mange aktivitetsmuligheter. Nordvest i kommunen ligger Vegglifjell, som er en av innfallsportene til Hardangervidda. ( Veggli Fig. 4.5 Allerede opparbeidet grøntområde i Fig. 4.6 Jernbane og dresiner en attraksjon Fritidsparken Fig.4.1 Lokalisering av Veggli Alle kommunene langs Numedalslågen har inngått et interkommunalt samarbeid om bærekraftig og livskraftig samfunnsutvikling. De har tilsluttet seg Grønn Dal-erklæringen, hvor 6

7 : 4.2 Stedsutvikling Veggli - et Husbankfinansiert utviklingsprosjekt Natur og bebyggelsesstruktur Privathager er også en del av grønnstrukturen på Veggli. Disse faller inn under kategorien for boliger. Veggli er et lite sentrum, og bærer tydelig preg av å være et dal-sentrum. Naturen og sentrumsstrukturen flettes inn i hverandre, og skogen og åssidene rammer inn hele Veggli sentrum. Øvrig bebyggelse er institusjoner; skole, aldershjem og omsorgsboliger, samt sentrumsområder som omfatter butikker, vertshus, kaféer, bibliotek, bensinstasjon o. l. Fig. 4.1 nedenfor viser en grov inndeling av ulike soner av vegetasjon og bebyggelse på Veggli. Naturen har stort sett et skogpreg, og har derfor ikke fått noen mer detaljert inndeling enn det, med unntak av bjørkelunden midt i sentrum. Denne skiller seg ut fra resten av vegetasjonen, og danner en egen sone i sentrum. Aldershjem Sentrumsfunksjoner Skole Boligområde Fig. 4.8 Bjørkelunden i sentrum Fig. 4. Skogen og åsene omkranser Veggli Fritidspark/ rekreasjonsområde Skogsområde Omsorgsboliger Fig. 4. Sentrum, boligområder og natur glir inn i hverandre Fig Natur-og sentrumsstruktur 7 Fig. 4. Biblioteket med bank og politistasjon i bakgrunnen

8 4.3 Visuell analyse Denne analysedelen fokuserer på den visuelle siden ved tettstedet og gir et bilde av stedet ved hjelp av basiselementene: ferdselsårer, områder, kanter, knutepunkter og møtepunkter. Analyseresultatet er vist på fig Inndelingen i hovedelementer og mindre elementer angir viktigheten av elementene, ikke nødvendigvis størrelse Kanter er linjer som ikke oppfattes eller benyttes som ferdselsårer. Det kan være grenser mellom ulike områder eller brudd i et kontinuerlig område. Slike kanter kan være barrierer gjennom et område, mer eller mindre gjennomtrengelige, eller det kan være linjer som binder to områder sammen. I Veggli oppleves elvene og bekkene som kanter. Elven i sentrum oppleves ikke som en barriere, i og med at det er flere krysningspunkter over elven, men kan gjerne utnyttes bedre som en linje som binder områdene øst og vest av sentrum bedre sammen. Knutepunkter er strategiske punkter på et sted, som også oppleves som fokuspunkter for gjennomreisende. Dette kan være veikryss, stoppesteder, eller det kan være punkter som virker konsentrerende og samlende. Knutepunktene i Veggli er veikryssene langs RV 40 ved Ica, krysset mellom RV 40 og FV 108 og der RV 40 krysser Lågen nordvest for sentrum. Møtepunkter er steder i sentrum hvor folk møtes og oppholder seg over et visst tidsrom. Dette er alt fra bensinstasjon og dagligvareforretning, til skole og kafé. Grunnen til at folk møtes et sted er altså ikke avgjørende for definisjonen av et møtested. Det visuelle sentrum av Veggli defineres som området rundt vertshuset og bensinstasjonen med området ved minigolfanlegget som fokuspunkt. Det er her man får opplevelsen av å befinne seg i kjernen av Veggli sentrum. Kartet viser også områder med dårlige forbindelseslinjer. Dette gjelder området fra bakeriet og sørover langs elva, samt området fra sentrum mot Lågen og badeplassen nordvest for sentrum. Disse forbindelseslinjene bør forsterkes. Fig nedenfor viser dette. Fig. 4.1 Stedsanalyse Veggli sentrum Ferdselsårer er elementer som mennesker beveger seg langs, og som de observerer steder fra. Øvrige elementer på et sted organiseres gjerne i forhold til disse ferdselsårene, eller bevegelseslinjene. Ferdselsårene er her veier og jernbaner, inndelt i hovedelementer og mindre elementer. Hovedelementene er RV 40 og FV 108. Øvrige veier samt jernbanen defineres som mindre elementer. Sentrum av Veggli deles inn i større og mindre områder ut i fra ulike karakteristiske trekk, og ut i fra opplevelsen av å bevege seg fra et område til et annet. Veggli deles inn i sentrumsområder, boligområder og naturområder. Siden Veggli sentrum er utgangspunktet for analysen, er sentrumsområdene definert som hovedelementer, mens boligområdene (og naturområdene) er mindre elementer, til tross for at de er større i omfang. 8

9 tettstedet. Det er etablert infrastruktur og bebyggelse som gir et godt utgangspunkt for videre utbygging. Byggetomter for eventuell utbygging av leiligheter og fiittstående boliger er tilgjengelig Jernbanen er en attraksjon. Det er kort avstand til fjellet. Det er entusiasme og motivasjon blant innbyggerne og det drives og planlegges allerede enkelte utviklingsprosjekter i Veggli sentrum. Kommunen er eier av et forretningsbygg som kan huse både produserende og tjenesteytende bedrifter, samt andre lokale arealbehov. Fig. 4.2 Vegglis visuelle sentrum Fig. 4.3 Elva danner en kant i sentrum Svakheter: Det er lagt liten vekt på estetikk i sentrumsbebyggelse og uteområder. Tettstedet er for lite attraktivt til at en betydelig del av de forbipasserende stopper. Satsing på informasjon til turister er utilstrekkelig og lite samordnet (om fjellet, Nordmannsslepa/Hardangervidda, Middelalderdalen m.m.). Det har hittil ikke eksistert formelle kontaktarenaer mellom kommunen og næringsliv/innbyggere. Næringslivssamarbeid i lokal næringsforening har ikke fungert godt nok. Åpningstider og vareutvalg har har ikke vært tilstrekkelig rettet mot å fange opp handelsbehov for gjennomgangs og hyttetrafikk. Det er ikke tilgang på leiligheter for verken ungdom eller eldre som kunne ønske å flytte fra egne hus. Fig. 4.4 Butikken er et av møtestedene Fig. 4.5 Et område som bør tilknyttes sentrum i Veggli 4.4 Generell analyse / swot analyse Denne analysen peker på styrker, svakheter, muligheter og trusler i forhold til utviklingstemaene i prosjektet, jf. Idédugnad Styrker: Potensialet for utvikling av tettstedet stort, bl.a. gjennom å stanse forbipasserende på riksveien og hytteeiere på fjellet med ulike opplevelses og handelstilbud. Elva/vannspeilet en ressurs for opplevelse, rekreasjon og estetikk. Det er potensiale for fortetting i sentrum og få fysiske begrensninger for utvidelse av Muligheter: Det er et stort potensiale for å gjøre tettstedet mer attraktivt gjennom en estetisk opprustning. Det er gode muligheter for en videreutvikling og tilrettelegging av kvaliteter i kultur- og naturlandskapet. Bedre utnytting av gjennomgangstrafikken og trafikk av hytteturister kan utnyttes mye bedre mht. økt handel og aktivitetsnivå i sentrum. Det er betydelige muligheter for utvikling av et knutepunkt og ressursmiljø for kunnskap og informasjon om friluftsliv, fiske og kulturaktiviteter knyttet til fjellet/vidda og dalen. Opprettelsen av et mer formelt uviklingsprosjekt med deltakelse av både kommune, næringsliv og innbyggere vil kunne engasjere alle drivende krefter i Veggli mot et felles mål på kort og lang sikt. Utbygging av egnete leiligheter for ungdom vil kunne trekke til seg og beholde ungdom i Veggli. Til tross for vansker med å finansiere utviklingstiltak, finnes det muligheter både via offentlige kilder og private, lokale kilder. Partnerskap kommune/næringsliv er et stikkord her, der lokal arbeidsinnsats kan benyttes som egenandel av prosjektfinansiering. forlengelsen av forprosjektet 9

10 Trusler: Det er en fare for mangelfull gjennomføring av utviklingstiltak på kort og lang sikt i forlengelsen av forprosjektet. Manglende helhet i organisering, planlegging og samlet styring av utviklingstiltak kan hindre den skisserte utviklingen av Veggli 10

11 : 5 Helhetskonsept 5.1 Visjon Stedsutvikling Veggli - et Husbankfinansiert utviklingsprosjekt Etter dialog med kommunestyre, næringslivsrepresentanter og innbygger har prosjektgruppen samlet seg rundt følgende visjon for Veggli: Vi ønsker et Veggli som byr på livskvalitet og trivsel for innbyggerne og tilbud som lokker turister og veifarende. 5.2 Temarettet arealutvikling Med basis i gjennomførte analyser og lokal dialog foreslås følgende funksjonsinndeling av Veggli sentrum m/nærområde - se fig. 5.1: Områder for: o infosenter, turistinfo, bevertning, bensinstasjon og dresinutleie (blå-markert) o natur-, park-, rekreasjons- og visningsområde (grønn-markert) o handel, private tjenesteyting og offentlige servicefunksjoner (rosa-markert) o utbygging av leiligheter (gul-markert) Fig. 5.2 Sentrum bør rustes opp med større vekt på estetikk Fig. 5.3 Det bør bygges videre på allerede opparbeidete rekreasjons-/grøntområde Fig. 5.4 Jernbanen bør videreutvikles som attraksjon med dresiner Fig. 5.5 Det anbefales en sterkere satsing på friluftsliv i Vegglis nærområde og i fjellet Samtidig ryddes og bygges manglende lenker i gang-/turveisystemet ut mellom Veggli sentrum og Lågen. 5.3 Detaljerte forslag for Verthus-/bensinstasjonsområdet - prosjekt Brosteinstorg Skissene i fig. 5.6 og 5.7 viser hovedidéer for utvikling av Veggli sentrum. Fig. 5.6 i målestokk 1:2000 viser de grove trekkene ved utviklingen og er en langsiktig plan. Ideelt sett ville det vært ønskelig å flytte bensinstasjonen til området for handel, tjenesteyting og service, men en slik flytting er kostnadskrevende og måtte i så fall ha et mangeårig perspektiv. En kunne i så fall tenke seg bygget et Kulturhus på nåværende bensinstasjonstomt. Fig. 5.1 Funksjonsinndeling av Veggli sentrum 11

12 Dresinpark Gangveiforbindelse Gangveiforbindelse Innkjøring for parkering Evt. parkering Vertshus Torg Kaffebar Vertshus Uteservering Kulturhus Fritidsparken Boder Mulige leilighetsbygg Bensinstasjon Bakeri Mulige leilighetsbygg Opparbeidet grøntområde Evt. ny bensinstasjon Kulturhus Skulptur /info Fig. 5.7 Hovedidé for utvikling av Veggli sentrum Fig. 5.7 i målestokk 1:500 viser detaljer av hvordan selve sentrumskjernen kan se ut. En tenker seg her et utvidet torg og serveringsområde beliggende mellom vertshuset, bakeriet, bensinstasjonen og Kaffebaren. For å skape en god plassfølelse i sentrum legges samme type gatebelegg m/brosteinsmønster over hele dette området. Et opphøyd gangfelt foreslås lagt over RV 40. Belegget kan være betongstein, men mønster og annen detaljering må bearbeides videre. Det tilrettelegges for boder/markedsplasser på torvet til salg av lokale varer. Uteserveringen foran Kaffebaren tilknyttes torvet. Innkjøringen og parkeringen til vertshuset og bakeriet legges til nordsiden av vertshuset for å gi et bedre fungerende og visuelt tiltrekkende, nytt torg-/serveringsområde. Dette er tiltak som kan igangsettes umiddelbart. Utbygging av i Veggli sentrum kan legges på begge sider av elva, dvs. bak Handelslaget og bak nåværende minigolfbane. Fig. 5.7 Detaljer av torg-/serveringsområde 5.4 Detaljert forslag fra Numedal Hytteutvikling AS - prosjekt Stopp og se En ny ide er presentert av det nystartete Numedal Hytteutvikling AS for natur-/park- /rekreasjonsområdet inntil Fritidsparken, se fig Dette vil utgjør et godt komplement til det nye, foreslåtte torg-/serveringsområdet. Turstier er lagt inn som en naturlig utvidelse av stiene i Fritidsparken. Den viste parkeringen tenkes lagt på et nivå høyere enn resten av omrdået, slik at det vil være lett synlig fra riksveien. Dagens tursti skal være den naturlige atkomsten mellom Handelslaget, bakeriet og vertshuset, slik at en ikke behøver å krysse RV 40 i plan. Det vil her kunne settes opp et demonstrasjonsbygg for utstilling av tilbud fra lokale bedrifter og håndverkere, eks. Numedal Hytteutvikling AS, murere, kjøkkenleverandører, snekkere etc. På litt sikt vil det også være mulig å bygge opp lokalt tilvirkete lekeapparater i tømmer og laft, samt en innhegning for klappedyr. 12

13 5.6 Prosjekt Leilighetsbygg Gjennom kartleggingen i prosjekt Stedsutvikling Veggli og gjennom dialog med Vegglis innbyggere og næringsliv har behovet for å sikre boligtilbud kommet klart frem. Dette gjelder primært tilbud av leiligheter til ungdom, men også til aldersklassen 60+. Velegnete tomter for denne typen utbygging er tilgjengelige i Veggli sentrum. Forberedende arbeid med behovsanalyse og innledende, politisk behandling av et slikt utbyggingsprosjekt primært for ungdoms-/ungboleiligheter i sentrum foreslås igangsatt umiddelbart. 5.7 Prioriterte utviklingstiltak i Veggli sentrum Basert på egne diskusjoner, dialog og innspill fra politikere, næringsliv og innbyggere i Veggli, samt elevoppgaver ved Veggli skole har prosjektgruppa prioritert følgende utviklingstiltak innenfor temaområdene Sentrumsutvikling, Turisme/aktivitetstilbud og Næringsutvikling : Sentrumsutvikling Stoppe trafikk / skape nysgjerrighet om Veggli sentrum Statue av verdens nest lengst mann Blikkfang / informasjonstavle / skape nysgjerrighet Parkeringsplasser / bussparkering / gangavstand til aktiviteter Handel og service i sentrum Lengre åpningstider hos Veggli Handel Flere handelstilbud hos Veggli Handel Fig. 5.8 Mulig utnyttelse som natur-/ park-/rekreasjons-/visningsområde 5.5 Prosjekt Fritidsparken I en tidligere, første fase utbygging av Fritidsparken langs elveløpet gjennom Veggli sentrum på nordsida av RV 40, ble det bygd bro over elva, stier og badeplass. Pga. uavklarte låneforpliktelser for andelslaget som står bak Fritidsparken, har den neste fasen av utviklingsarbeidet ligget stille en periode. Tippemidler er nå utløst gjennom kommunalt tilskudd, slik at utbedring av gangveien (lys og asfalt) fra bensinstasjonen, ned til broa i fritidsparken og rundt tilbake til Handelslaget er igangsatt. Denne typen utvikling krever initiativ og innsats i tid og penger, både fra et større antall interessenter i Veggli og fra kommunen. En utvidelse av antall andelseier er nå i gang. Det er viktig med koordinering av tiltakene i Fritidsparken med utvikling av tilliggende, privateide området omtalt i pkt. 5.4 ovenfor. Fritidsparken Aktivitet for barn i sentrum / lekeapparater /sykkelsti/inngjerdet område for lufting av hunder. Rydde småskog og busker i natur-/ park-/rekreasjonsområdet for i gi bedre sikt mot sentrum ved innfart sørfra. Helhetlig utforming av sentrum Estetikk, skilting / skiltnorm og fargebruk - helhetlig utforming av sentrum Rydde i sentrum Markering av hvor sentrum starter og slutter Skjøtsel av grønne områder Utforme ny torg-/serveringsområde med brostein/ blikkfang /beplantning på nordsiden av broa Rasteplass Rasteplass i sentrum m/ bussparkering Gjenoppta dialogen med statens vegvesen Kobling mot regionale utviklingsplaner Dra nytte av at Veggli sentrum er markert for utvikling i fylkeskommunen Diverse Partnerskapsavtale kommune / næringsliv 13

14 5.7.2 Turisme / aktivitetstilbud Samarbeid om turisttilbud Opprettelse av Fredagstorget Veggli m/ bondesn marked. Utbygging av et Veggli Aktivitetssenter et turistkontor for samordning/oversikt over tilbud - også digitalisert på nettet m/ booking, nøkler og som aktivitetssentral. Camping-tilbud Bygge campingplass m/ villmarkssenter og -tilbud. Diverse turistrelaterte tilbud Stifte Event-selskap for salg av opplevelser (jakt, fiske, orrleik, kajakk, kiting etc.) Samkjøring med prosjekt Middelalderdalen. Utvikle samlingsplasser for ungdom Næringsutvikling Omsetningsutvikling i sentrum og på industriområdet Øke varetilbudet / flere butikker under samme tak. Fylle Veggli næringspark, helst med høykompetanse arbeidsplasser. Legge til rette for skaping av egne arbeidsplasser. Styrking av kontakt mellom kommune og næringsliv. Oppbygging av et aktivt næringsforum i Veggli., Ballbane og fritidstilbud for ungdom i Veggli Næringsparks bygg. Diverse tiltak Drive frem tunnel-prosjektet. Tilrettelegge for kjøp av småbruk. Tilrettelegge for bredbånd og muligheter for netthandel. Sette av et område i næringsparken for gründere. En fullstendig oversikt over alle foreslåtte utviklingstiltak er vist i vedlegg 1. 14

15 6 Forslag til handlingsplan / fremdrift 6.1 Prinsipper Hovedprosjektet Sentrumsutvikling Veggli har vist at det er et antall utviklingstiltak som kan bli svært betydningsfulle for utviklingen av Veggli sentrum. Samtidig er det også trukket frem et stort antall kjekt å ha -tiltak med mindre betydning for sentrumsutviklingen. Riktig prioritering av de betydningsfulle tiltakene er derfor viktig. En bør heller ikke gape over flere tiltak enn det som er ressursmessig og økonomisk realistisk å kunne gjennomføre. Videre er det ønskelig at det vises raske resultater av de tiltakene som settes inn. 6.2 Permanent organisering av utviklingsinnsatsen Utviklingen må skje i et tett samarbeid mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne i Veggli. Prosjektgruppa understreker derfor betydningen av en god organisering og koordinering av utviklingsinnsatsen. 6.3 Handlingsplan Det foreslås at styringsgruppa for det løpende utviklingsarbeidet i Stedsutvikling Veggli planlegger og koordierer utviklingsinnsatsen i hht. handlingsplanen nedenfor. Foreslåtte utviklingstiltak 1. En styrings og koordineringsgruppe for det permanente utviklingsarbeidet organiseres opp i hht. fig Deltakere velges og gruppas arbeid planlegges. 2. Innsats på de ulike temaene og underliggende utviklingstiltak prioriteres av styringsgruppa. Drivere for realistiske delprosjekter pekes ut og tiltak igangsettes. 3. Prosjekt Brosteinstorg organiseres opp og landskapsarkitekt hentes inn for detaljutforming av det aktuelle området. Prosjektet bygges opp som en partnerskapsavtale mellom kommune og næringsliv. Gj. føres innen kv Diskuteres i styr. gruppa Ansvarlig Kommunen v/ordfører Koordinator for styringsgruppa Styr. gruppa Det er viktig å bli enige om et håndterbart antall hovedtemaer og aktuelle tiltak under hvert av disse. Det samlete utviklingsprosjektet Sentrumsutvikling Veggli bør gjennomføres i hht. organisasjonskartet nedenfor. Ledelsen av styringsgruppa bør alternere mellom ordføreren og en representant fra næringslivet. Hensikten med denne organiseringen er å sikre en overgripende styring og koordinering av utviklingsprosjektene, samt sikre løpende kontakt mellom kommunen på den ene siden og næringsliv/innbyggerne på den andre. Næringskonsulenten i Rollag kommune bør fungere som prosjektkoordinator for de prioriterte prosjekttemaene, mens hvert av temaene bør ha en egen driver/prosjektleder med 1-2 medarbeidere. Næringsliv og innbyggere bør være godt representert. Det er viktig at en trekker inn drivende personer fra Veggli, både som prosjektledere og som deltakere i prosjektgruppene. Styringsgruppe Deltakere styringsgruppe: Ordfører leder NN, næringsliv - nestleder Rådmann Næringskonsulent NN, næringsliv NN, næringsliv 4. Prosjektet Stopp og se planlegges og iverksettes. Det gjennomføres i flere faser over lengre tid. Arbeidet koordineres med utviklingen av tiltakene i prosjekt Fritidsparken. Prosjektet bygges opp som en partnerskapsavtale mellom kommune og næringsliv. 5. Forberedende arbeid settes i gang for prosjekt Leilighetsbygg, med sikte på utbygging av leiligheter i Veggli sentrum - som tilbud primært til ungdom. Husbanken trekkes med i planlegging/finansiering. 6. Videre utvikling av prosjekt Fritidsparken planlegges og forberedes i tett samspill med prosjekt Stopp og se. Prosjektet bygges opp som en partnerskapsavtale mellom kommune og næringsliv. 7. En dialog opprettes med ledelse/styret i Handleslaget for å forsøke å utvide åpningstidene og kanskje også justere vareutvalget i Handelslaget. Hensikten her er å få et større antall hyttefolk/forbipasserende enn i dag til å stanse og handle i Veggli sentrum. Oppstart 1. kv Oppstart 1. kv halvår kv Numedal Hytteutv. AS Styr. gruppa Andelseiere Initiativ v/ koordinator for styr.gruppa Prosjektkoordinator Prosjektkoordinator Næringskonsulent Utviklingstema 1 Utviklingstema 2 Utviklingstema n Temarettete utviklingsprosjekter Drivende næringslivsrepr. 1-3 prosjektdeltakere som repr. for næringsliv/innbyggere NB! Bistand til prosjektfinansiering bør gå på tvers av alle temaene Fig. 6.1 Forslag til permanent organisering av hovedprosjektet Stedsutvikling Veggli 15

16 7 Resultatforventninger / suksessfaktorer 16

17 Kilder / henvisninger Fylkeskultursjef Per Norstrøm (2005) Foredrag: Stedsutvikling som strategi for det gode liv. Høgskolen i Lillehammer og Buskerud fylkes bedriftsstipendiatordning (1997) Forprosjekt - Turistveg Miljøverndepartementet/Kommunal- og regionaldepartementet (1999) Gode steder. Oslo januar Miljøverndepartementet (1993) Stedsanalyse innhold og gjennomføring. Oslo Numedalsutvikling (1998) Kongsberg og Numedal sommeren Numedalsutvikling BA (2001) Numedalsruta sluttrapport. Unni Raaen Nysæther, Numedalsutvikling - juni 2001 Numedalsutvikling BA (1999) Turistveg Numedal. Rv 40 Kongsberg - Geilo. Numedal Middelalderdalen (2005) Sommerprogram Rådgivergruppen Plan & Næring (1997) Kartlegging for Kongsberg-/Numedalregionen. i Numedal. Sluttrapport v/ prosjektleder Unni Raaen. Idédugnad i Veggli Innledende møte med kommunestyret i Rollag kommune Innledende møter med næringslivet og innbyggere i Veggli Innspill fra Sentrumsdagen i Veggli Innspill fra elevoppgaver ved Veggli skole. 17

18 Vedlegg 1- Samlet, ikke prioritert oversikt over alle foreslåtte utviklingstiltak i Veggli sentrum 1 Innspill fra prosjektgruppe og lokale dialoger Tema Sentrumsutvikling Stoppe trafikk / skape nysgjerrighet om Veggli sentrum Parkeringsplasser / gangavstand til aktiviteter Statue av verdens nest lengst mann Blikkfang / informasjonstavle / skape nysgjerrighet Torgdag fredager og lørdager Fartsdumper Stavkirke i glass som blikkfang og til informasjon Handel og service i sentrum Lengre åpningstider hos Veggli Handel Flere handelstilbud hos Veggli Handel Bedriftssenter /bedriftspresentasjon Økt varehandel / flere typer butikker Presentere kafeen og kaffebaren tydeligere Skaffe e-post adresser til alle hyttefolk for å orientere om tilbud og events Utleie av enklere anleggsutstyr til hyttefolk Fritidsparken Mini-dyrepark i sentrum / bygge kontakter med Langedrag og Gråtasstunet Aktivitet for barn i sentrum / lekeapparater +inngjerdet hundegård Videreutvikle badeplass ved Bakeriet Rydde småskog og busker i Fritidsparken og ved innfart mot sentrum sørfra Helhetlig utforming av sentrum Estetikk, skilting / skiltnorm og fargebruk - helhetlig utforming av sentrum Rydde i sentrum Markering av hvor sentrum starter og slutter Skjøtsel av grønne områder Utforme ny torgfunksjon med brostein/ blikkfang /beplantning på nordsiden av broa Rasteplass / Slepasenter Bygge ut Slepasenter (kfr. tidligere planer) Rasteplass i sentrum / bussparkering Gjenoppta dialogen med statens vegvesen Kobling mot regionale utviklingsplaner Dra nytte av at Veggli sentrum er markert for utvikling i fylkeskommunen Diverse Utvidet gangsystem ved Lågen Samarbeidet mellom partene i sentrum bør utvikles og organiseringen rundt enkeltprosjekter gjøres bredere Utvikling mot gamle badedammen etc. Partnerskapsavtale kommune / næringsliv (forskuttering fra kommunen?) Tilflytting av Rådhuset Tema Turisme / aktivitetstilbud Samarbeid om turisttilbud Fredagstorget Veggli innhold Bondes Marked? Et Veggli Aktivitetssenter et turistkontor for samordning/oversikt over tilbud - også digitalisert på nettet m/ booking, nøkler og som aktivitetssentral Organiserte aktivitetstilbud (Utvikle tilbud for syklister m/turforslag, toilett- dusj- og vaskemuligheter, kanoturer, Bli kjent -tur på Vegglifjell, Off-road turer på fjellet, kløvturer etc.) Samordnet aktivitetsplan /synliggjøre aktiviteter / samordne eksisterende aktiviteter Opplæringstilbud (klatring, alpint, telemark, snowboard, kiting, utvikle tilbud for opplæring av hunder m/ lydighet, sauesikkerhet etc., guidemuligheter 3 dg/uke Innføring av aktivitetskalender for tiltak / tilbud i Veggli og Rollag Utbygging av campingplass med ulike tilbud Gårdsturisme Tunnel gjennom fjellet til Tinn Billigere hyttestrøm Camping-tilbud Bygge campingplass m/ villmarkssenter og -tilbud Fiske og jakt leies ut for hele året (ukekort, dagskort etc.) Villmarkssenter med lavvo / idrettsskolen / laugerdag Terskler etter Lågen-gangvei Diverse turistrelaterte tilbud Stifte Event-selskap for salg av opplevelser (jakt, fiske, orrleik, kajakk, kiting etc.) Middelaldertur Utvikle Normannsslepa med flere opplevelsestilbud og synliggjøre koblingen mot Hardangervidda Oppmerking av stier lages kart Skiskytteranlegg / lysløype på fjellet Utvikle scooterløyper U-båt i elveløpet i sentrum Utvikle samlingsplasser for ungdom Tema Næringsutvikling Omsetningsøkning i sentrum og på industriområdet Øke varetilbudet / flere butikker under samme tak i sentrum Fylle Veggli Næringspark Fylle næringsbygget med høykompetanse-arbeidsplasser Etablere flere arbeids plasser innenfor eksisterende bedrifter Utvikle nye tjenester langs verdikjeden for hyttebygging Legge til rette for skaping av egne arbeidsplasser Næringskonsulent bør styrke kontakten med næringslivet gjennom besøk og oppfølging Et aktivt næringsforum for Veggli bør bygges opp 18

19 (Næringsutvikling - forts.) Diverse tiltak Drive frem tunnel-prosjektet Numedal videregående skole styrkes (gjelder både kompetanse og tilbud) Tilbud om kjøp av småbruk 2 Innspill fra gruppeoppgaver for elever ved Veggli skole Gruppe 1 - Grundig gjennomført oppgave. Forslag med riks-/fylkesveier og ny bro kunne forsterke trafikkgrunnlaget forbi Veggli, men blir nok noe kostbart. Utbygging v boligfelt er interessant. Forsalget om utbygging av fritidsparken som et sentralt område for idrettsbaner, lekeplass og ski-/turtraseer er også interessant. Deler av forslaget bør kunne gjennomføres (særlig lekeplass, ski-og turløyper) bør kunne gjennomføres på kort til middels sikt, mens alle idrettsbanene nok vil bli noe kostbare. Quickbygget (veggli Næringspark) som idretthall kan være en god ide. tenker seg stien bygget ut. Utbyggingen bør kunne gjøres uten altfor store kostnader. Gruppe 8 - Gruppa har tatt for seg markedsføring av Veggli sentrum, men har utvidet oppgaven litt for å lage en turistbrosjyre for hele Rollag kommune. Med brosjyren vil de prøve å trekke til seg familier til rolige familieferier, med legger også vekt på alle tilbudene som Veggli og Rollag har å by på (dresinturer, bading i Lågen, bærturer, besøk i alpinanlegget på Vegglifjell, skiturer på fjellet og besøk i Middelalderdalen). Helårstilbudene er til og med listet opp i detalj. Gruppa har også gått grundig inn på alle serverings-/overnattingstilbud (Veggli vertshus, Holman Camping, Søre Traaen, Veggli fjellstue, Numedalskroa, Kaffebaren). Turer i li og fjell er også beskrevet. En fin fotomontasje av Høst i fjellet følger med. Gruppe 2 - Gruppa har tatt utgangspunkt i intervjuer og vurderinger av plassbehovene hos alle offentlige institusjoner. Koblet med en artig tegning. Dette har omfattet både skole, barnehage, Bygdeheimen, psykologen, lensmannen, legen, tannlegen og venterommet. Dette har vært en bra innfallsvinkel. Gruppa har kommet frem til at det bare er Bygdeheimen som har behov for å bygge ut og forslår at det bygges ut flere rom på nordsida av det nåværende bygget. Gruppe 4a - Grundig gjennomført oppgave for å finne ut hvor handelsområdet skal ligge og hvordan det bør se ut. Her har en også har benyttet seg av intervjuer med et par nøkkelpersoner. Forsalget er utbygging av et storsenter på 3 etasjer der Handelslaget ligger, for å trekke mer folk og at Vegglis innbyggere skal slippe å dra til byen for å gjøre innkjøp. 1. etasje tenkes bygd ut med kino, kiosk, pizzarestaurantspesielt som et tilbud til barn og ungdom, med matbutikk i samme etasje. Gruppa tenker seg et bredt utvalg av forskjellige typer butikker i de to øvre etasjene. Det er foreslått en skikkelig planløsning for alle etasjene. Gruppe 4b - Denne gruppa har også vært grundige og har tenkt at det er viktig å lokke flere folk til Veggli og gi innbyggerne et bredere handelstilbud. Særlig har de lagt vekt på ungdom, siden de mener at dårlige tilbud fører til at ungdom flytter ut. Her tenker en seg også et 3 etasjers bygg der Handelslaget ligger, men parkeringskjeller, et bredt utvalg av butikker i 1. og 2. etasje og med restaurant på toppen. Det siste særlig med tanke på den eldre delen av innbyggerne i Veggli. Til og med målsatte skisser og forslag til skilting er laget for bygningen. Gruppe 6 - Her har en satset på å bygge tu fritidstilbud i Quick-bygget (Veggli Næringspark) med håndballbane på gymsalgulv og fotballbane på kunstgress. I 2. etasje vil gruppa ha et datarom og et rom med ulike tilbud for ungdom (biljard, ulike spill, musikkanlegg, sittekroker for prating og lytting til musikk. For dette området har gruppa også laget et planløsning. Ellers mener de at en kan benytte rommene oppe og nede til ulike konkurranser (fans, sang osv.) Gruppe 7 - Gruppa har her satset på å lage en sykkelsti i området mellom Vertshuset og Lågen. Den eksisterende gangstien tenkes bygget ut med hindringer, svinger osv. for å bli et utfordrende tilbud til barn og ungdom på sykkel. Bilder er tatt på forskjellige punkter på stien for å vise hvordan gruppa 19