Rapport fra Fakultet for naturvitenskap (NV): Arealbehov ved samlokalisering på Gløshaugen

Transkript

1 Rapport fra Fakultet for naturvitenskap (NV): Arealbehov ved samlokalisering på Gløshaugen 20. april Innledning... 2 Institutter direkte berørt av flytting fra Kalvskinnet... 2 Forutsetninger for samlokaliseringsplan Oppsummering og anbefalinger Institutt for materialteknologi... 4 Forslag til plassering med forutsetninger/avhengigheter... 4 Anbefaling og veien videre Institutt for bioteknologi og matvitenskap... 5 Forslag til plassering med forutsetninger/avhengigheter... 5 Anbefaling og veien videre Felles undervisningslaboratorier... 7 Forutsetninger for vurdering av kapasitetsbehov... 7 Konkretisering av behov Andre forhold... 9 Arealenes tilstand... 9 Kjemiblokk Sensitiv laboratorieaktivitet ved rehabilitering/byggevirksomhet... 9 Forskningslaboratorier for kjemi... 9 Nye sentre for fremragende forskning Vedlegg Vedlegg 1: Rapport fra Institutt for materialteknologi Vedlegg 2: Rapport fra Institutt for bioteknologi og matvitenskap Side 1

2 1. Innledning Institutter direkte berørt av flytting fra Kalvskinnet Fakultet for naturvitenskap har to institutter med aktivitet på Kalvskinnet som vil bli flyttet til Gløshaugen ved samlokalisering av teknologimiljøene: Institutt for materialteknologi (IMA) er et resultat av fusjon av Institutt for materialteknologi fra tidligere NTNU og Institutt for kjemi og materialteknologi fra tidligere HiST. Instituttet har i dag tilhold på primært tre steder; Akrinn (Sverres gate 12), Berg- og Metallurgibygget (Alfred Getz vei 2) og Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1 (Sem Sælands vei). Samlokalisering innebærer flytting av det tidligere HiST-miljøet fra Akrinn til Gløshaugen. Institutt for bioteknologi og matvitenskap (IBT) består av Institutt for bioteknologi ved tidligere NTNU og Institutt for matteknologi ved tidligere HiST. IBT har tilhold i Akrinn og i Kjemiblokk 3 og 4. Samlokalisering innebærer flytting av det tidligere HiST-miljøet fra Akrinn til Gløshaugen. All laboratorieundervisning som i dag foregår i Akrinn vil bli flyttet til Gløshaugen. Dette berører i tillegg til IMA og IBT også Institutt for bioingeniørfag (IBF) som vil ha sin laboratorieundervisning i kjemi, fysikk og instrumentering på Gløshaugen etter flyttingen. Studentarbeidsplasser for bioingeniørstudentene vil være på Øya. Forutsetninger for samlokaliseringsplan Best mulig samling av de enkelte institutter og fakultetet som helhet må legges til grunn for å oppnå de mål som er satt for synergieffekter av fusjon og samlokalisering. Det er avgjørende for å utnytte vår omfattende infrastruktur knyttet til forskning og undervisning på en best mulig måte. NV-fakultetet forutsetter at IMA ikke har tilhold på mer enn to steder etter flytting («kort campus-plan»). NV-fakultetet har sitt kjerneområde i Realfagbygget og Kjemiblokkene. Dette forventer NV vil være tilfelle også etter virkeliggjøring av «lang campus-plan» bl.a. pga. den tunge infrastrukturen som ligger i disse byggene. I dette perspektivet er det viktig at «kort campus» planlegges etter prinsipper som gir en best mulig plan på lang sikt. De viktigste faktorene her er: Plan må innebære best mulig samling av funksjoner, personer og arealer som utgjør en funksjonell enhet. Dette gjelder både studenter og ansatte. De enheter som har laboratorier i byggene må prioriteres i forbindelse med tildeling av kontorarealer. Det er svært viktig at ansatte med aktivitet i laboratorier har kort vei mellom kontor og lab. Nærhet mellom studenter, faglærere, undervisningslaboratorier og studentarbeidsplasser har avgjørende betydning for kvaliteten i utdanningen. Arealer for studentene må planlegges med sikte på å etablere gode «identitetsareal» og sosiale møtepunkter. Eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen må utnyttes best mulig. Samlokalisering på Gløshaugen forutsetter at nødvendig rehabilitering og ombygging gjennomføres slik at all bygningsmasse i «kjerneområdene» kan nyttes fullt ut og er tilpasset den nye situasjonen vi skal inn i. «Levetiden» på den planen som legges for samlokalisering bør være så lang som mulig. Dette betyr at den må ta høyde for den ekspansjonen som er forventet å komme i de nærmeste årene, herunder økte studenttall, senterdannelser og økt antall doktorstudenter og postdocer. Etter å ha gjennomgått omfattende omstilling er det viktig å komme inn i en stabil situasjon mht. lokalisering der vi kan ha full fokus på kjernevirksomheten. Planen må tilrettelegge for videreføring og videreutvikling av det tette samarbeidet NV har med SINTEF. Dette dreier seg et omfattende forskningssamarbeid som er tett integrert bl.a. ved at vi operer med felles laboratorier (med ulike leiesteder) i flere områder (over 30 delte laboratorier totalt) og felles prosjekter. Side 2

3 Tidsperspektivet for planlegging og prosjektering må gi rom for god og planmessig brukermedvirkning, Dette er absolutt nødvendig for å lykkes med å skape en god løsning for de miljøene som skal flytte. Det er til dels komplekse laboratorier som skal reetableres på Gløshaugen, og brukermedvirkningen er avgjørende. I tillegg berører denne flyttingen miljøer ved NV-fakultetet som allerede har vært gjennom en krevende flytteprosess på/til Kalvskinnet. 2. Oppsummering og anbefalinger Ved NV-fakultetet er det pr i dag ca. 410 studenter og 50 ansatte ved de miljøene ved IMA og IBT som skal flytte fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Antall studenter ved de studieprogram som skal flyttes til Gløshaugen kan estimeres til ca. 600 i løpet av 3 år (ved framskriving av opptaksramme for 2017). I tillegg kommer ca. 75 bioingeniørstudenter som skal ha laboratorieundervisning på Gløshaugen, men som vil ha base ved Laboratoriesenteret på Øya. Ved samlokalisering må det være en klar målsetting å opprettholde et lærings- og arbeidsmiljø på minst dagens nivå for ansatte og studenter som flytter fra Kalvskinnet til Gløshaugen. For læringsmiljøet er det avgjørende at nærhet mellom fagmiljø og studenter bevares og at det etableres gode løsninger for studentarbeidsplasser og identitetsarealer for studentene. Arealbehovet knyttet til samlokalisering kan ikke løses innenfor de arealer som NV-fakultetet i dag disponerer. Instituttene IMA og IBT har behov for en betydelig økning i sine arealer, og NV-fakultet har behov for å øke kapasitet på felles undervisningslaboratorier. Videre er det behov for en betydelig økning i antall studentarbeidsplasser og grupperom samt undervisningsrom med flate gulv. IMA er nå delt på tre lokasjoner. NV-fakultetet forutsetter at etter samlokalisering skal instituttet være fordelt på maksimalt to steder. For å oppnå dette må arealutvidelse være i tilknytning til de arealer IMA har på Gløshaugen i dag. NV-fakultet anbefaler en løsning hvor IMA overtar hovedparten eller hele Oppredning/gruvedrift (bygg 305) fra IV-fakultetet og kontorarealer i 3. etasje Kjemiblokk 1 (som nå brukes av TTO). Denne løsningen vil tilfredsstille arealbehovet knyttet til samlokalisering og forventet ekspansjon nærmeste år. Alternativet kan gi plass til stort «Felleslaboratorium» delt mellom NV, IV og IE-fakultetene i Oppredning, og IMA kan da stå som ansvarlig for drift av dette laboratoriet. Denne løsningen gjør det også mulig å gjennomføre en samlokalisering av fagmiljøet for elektronmikroskopi i Kjemiblokk 1 og 2. Kjemiblokk 5 (K5) har i dag lav utnyttingsgrad pga. for dårlig bygningsmessig tilstand. Hovedparten av arealene tilfredsstiller ikke dagens krav til ventilasjon og generell standard. Bygget ligger sentralt i et kjerneområde for tung laboratorievirksomhet ved NV og må kunne utnyttes fullt ut i en samlokalisert situasjon. Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) holder til i K4, K5 og Kjemihallen. I tillegg har IKP betydelige arealer i PFI (ca. 800 m 2 ). Hovedparten av IKPs aktivitet i PFI-bygget kan flyttes til Kjemiblokk 5 dersom nødvendig rehabilitering gjennomføres. Rehabilitering av K5 kan også gi mulighet for at NV-fakultetet kan etablere undervisningslaboratorium i bioteknologi/biokjemi her slik at det ligger nært basen til IBT i Kjemiblokk 3. En renovering av K5 må inkludere full utskifting av eksisterende ventilasjonssystem, noe som vil kreve at all aktivitet i bygget må flyttes ut til midlertidige lokaler utenfor K5 under rehabiliteringen. IV-fakultetet har signalisert at arealer i PFI-bygget kan være en del av løsningen på arealbehovet utløst av samlokaliseringen. Anbefalt løsning for IMA forutsetter at det finnes nye arealer for den aktiviteten som IVfakultetet har i Oppredning/gruvedrift i dag. Ved samlokalisering av IBT bør matteknologi-miljøet (Matvitenskap) plasseres slik at IBT blir best mulig samlet i forhold til sitt kjerneområde i Kjemiblokk 3. Dette er viktig for å skape et samlet institutt og utløse synergier knyttet til infrastruktur og forskningssamarbeid, bl.a. knyttet opp mot forskningsmiljø innenfor næringsmiddelkjemi i Kjemiblokk 3. Side 3

4 NV-fakultetet vurderer det ikke som mulig å plassere Matvitenskap i Kjemiblokkene, og Realfagbygget framstår da som den aktuelle løsningen. Arealbehovet for Matvitenskap omfatter en laboratoriefunksjon som må ha et stort sammenhengende areal. NV-fakultet vurderer det ikke som mulig å finne en god løsning for Matvitenskap som er forenlig med fakultets samlede behov innenfor de arealer som NV har i dag og de arealer som nå er blitt frigjort ved utflytting fra Realfagbygget (IBT og SINTEF til Kjemiblokk 3, ED-tjenesten ut av fløy C2). NV anbefaler at det utredes mulighet for å plassere laboratoriefunksjon for Matvitenskap i 1. etasje i fløy C1 eller B1 i Realfagbygget innenfor arealer som i dag brukes av Universitetsbiblioteket. Øvrige funksjoner for Matvitenskap anbefales lokalisert i arealer i E4, som inkluderer de arealer som i dag benyttes av Eksamenskontoret og Multimediasenteret samt arealer som nå er ledig etter at SINTEF Bioteknologi har flyttet inn i K3. Dette vi gi en god samling av dette fagmiljøet. Fordeling av arealer mellom Matvitenskap og Institutt for fysikk i C4 og E4 må vurderes i denne sammenhengen. Det økte behovet for felles undervisningslaboratorier innen kjemiområdet med tilhørende støtteareal foreslås plassert i C2. Dette vil gi god samling med tilsvarende undervisningslaboratorier i B2 og C2 og god logistikk i forhold til gjennomføring av denne undervisningen som omfatter et stort antall studenter. NV-fakultetet søker å finne en plassering av de to nye SFF-sentrene som skal ledes av Institutt for fysikk innenfor arealene som NV-fakultetet i dag disponerer. Arealbehovene for disse sentrene forventes å øke over tid, men en full analyse av denne situasjon er så langt ikke gjennomført. 3. Institutt for materialteknologi Instituttet har ca. 190 ansatte, og er NV-fakultetets største institutt. Miljøet som skal flytte fra Akrinn (Kalvskinnet) til Gløshaugen (Kjemi og materialteknologi ved tidl. HiST) representer ca. 25 ansatte og 235 studenter. IMA har ekspandert betydelig de senere årene, og denne utviklingen vil fortsette. Allerede i dagens situasjon har instituttet et stort behov for mer kontorareal. Arealbehovene til IMA er beskrevet i Vedlegg 1. Nøkkeldata om arealbehov utløst av samlokalisering er gitt i Tabell 1 i Vedlegg 1. Forslag til plassering med forutsetninger/avhengigheter IMA disponerer i dag ca m 2 i Kjemiblokk 1 og 2 og 3200 m 2 i Berg- og Metallurgibygget. I begge områder er det tung infrastruktur knyttet til laboratorievirksomheten som det vil være svært krevende og kostbart å flytte eller etablere på nytt. I forbindelse med samlokaliseringsprosjektet forutsettes det at instituttet ikke har sin aktivitet fordelt på mer enn to steder etter flytting. Ut fra dette premisset må det økte arealbehovet løses ved at arealutvidelse skjer i direkte tilslutning til de arealene instituttet har i Kjemiblokk 1 og 2 og/eller i Bergog Metallurgibygget. Det er også en viktig forutsetning at løsning for samlokalisering er forenlig med videreføring av det tett integrerte samarbeidet og samlokaliseringen IMA har med SINTEF Materialer og kjemi (MK). Det framstår ikke som mulig å dekke arealbehovet i Kjemiblokk 1 og 2. NV-fakultetet (i hovedsak IMA og Nanolab) disponerer allerede ca m 2 av totalt 5300 m 2 leieareal i disse byggene. SINTEF har leietakerandel i totalt ca. 520 m 2 knyttet til aktivitet som er tett integrert med IMA. I Kjemiblokk 1 kan det frigjøres 430 m 2 kontor- og støttearealer dersom Technology Transfer Office (TTO) flytter ut. Dette er kontorarealer som det er stort behov for og som er optimalt plassert i tilknytning til den aktiviteten som IMA har i disse byggene. Det er ikke mulig å finne dekning for det økte arealbehovet i Berg- og Metallurgibygget innenfor de arealene som NV-fakultetet disponerer. Disse arealene er allerede presset i dagens situasjon. Blant annet er SFI Metal Production lokalisert her. Deler av bygningsmassen (arealer i Metallurgi) er i dårlig forfatning og ikke brukbare slik de framstår i dag. Side 4

5 Sammenhengende med Bergbygget ligger Oppredning/gruvedrift. Dette bygget ble framlagt i samlokaliseringsprosjektet som en mulighet som skulle vurderes. Bygget representer totalt ca m 2 leieareal med IV-fakultetet som dominerende leietaker (ca m 2 ). NV-fakultetet ser på dette bygget som eneste konkrete mulighet for å dekke det arealbehovet IMA har etter samlokalisering. Dette forutsetter at IVfakultetet flytter ut av hele eller hovedparten av bygget. Anbefaling og veien videre IMA har skissert to alternative løsninger for samlokalisering som begge forutsetter at dagens leietakere i Oppredning/gruvedrift flytter ut helt eller delvis (se Vedlegg 1). Alternativene forutsetter at undervisningslaboratorier i kjemi legges til fellesarealer for NV i Realfagbygget. Dette samsvarer med fakultetets vurdering og plan om utvidelse av kapasitet på undervisningslaboratorier i fløy C2 i Realfagbygget, se under avsnitt 5. NV-fakultet anbefaler den løsningen som IMA har beskrevet under alternativ 2: IMA overtar hovedparten av Oppredning/gruvedrift fra IV-fakultetet og kontor og støttearealer i 3. etasje i Kjemiblokk 1 fra TTO. Det er kun dette alternativet som oppfyller instituttets behov fullt ut og som gir rom for forventet ekspansjon. Denne løsningen vil gjøre det mulig å gjennomføre en samlokalisering av elektronmikroskopi-laboratorier (EM) og fagmiljøet for dette i Kjemiblokk 1 og 2. Faglige og driftsmessige fordeler ved EM-samlokaliseringen er beskrevet i Vedlegg 1. Alternativet vil også løse den kontormangelen som både IMA og SINTEF opplever i dag i Kjemiblokk 1 og 2. I dette alternativet vil materialteknologi-laboratorier og det laboratoriet som er beskrevet som «Felleslaboratoriet» (460 m 2 i Akrinn) kunne legges til areal i Oppredning/gruvedrift. IMA vil da påta seg driftsansvaret for «Felleslaboratoriet» som benyttes både av IV-, IE- og NV-fakultetene. Alternativet vil på en god måte støtte opp om det videre samarbeidet med SINTEF. Løsningen forutsetter at IV-fakultet flytter ut av (hovedparten av) Oppredning/gruvedrift og at TTO flytter ut av 3. etasje i Kjemiblokk 1. IV-fakultetet har påpekt at PFI-bygget kan være en del av løsningen på arealbehov dersom NV-fakultetet flytter ut. Avklaring av mulighetene for IMA til å ta i bruk Oppredning/gruvedrift er avgjørende for den videre planleggingen. Det er også sentralt å få avklart om TTO-kontorer i 3. etasje Kjemiblokk kan gjøres disponible. 4. Institutt for bioteknologi og matvitenskap Instituttet har totalt ca. 110 ansatte. Matteknologi-miljøet ved tidligere HiST som skal flytte fra Akrinn (Kalvskinnet) til Gløshaugen representerer ca. 25 ansatte og 180 studenter (heretter betegnet Matvitenskap). Arealbehovene til IBT er beskrevet i Vedlegg 2. Nøkkeldata om arealbehov utløst av samlokalisering er gitt i Tabell 2 i Vedlegg 2. Forslag til plassering med forutsetninger/avhengigheter Kjemiblokk 3 er i dag kjerneområdet for Institutt for bioteknologi og matvitenskap på Gløshaugen. Det vurderes ikke som mulig å plassere Matvitenskap i Kjemiblokkene ut fra tilgjengelig plass og behovet for innplassering av en labfunksjon som krever stort sammenhengende areal (se under). NV-fakultetet vurderer Realfagbygget som den aktuelle plasseringen av Matvitenskap. Miljøet har i dag et areal på totalt 1070 m 2 med laboratoriefunksjoner i Akrinn [1]. Det mest krevende å finne alternativer for innplassering av er laboratoriefunksjonene [2] : Labfunksjon (1): Prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken Side 5

6 Dette utgjør en samlet enhet med tilknyttede funksjoner. Arealet må være sammenhengende. For prosesseringslaboratoriet er det særskilte krav til overflater, inndeling i ren og uren sone, sluk i gulv etc. Laboratoriefunksjonen og tilhørende støttefunksjoner utgjør ca. 540 m 2 i dag i Akrinn. Labfunksjon (2): Mikrobiologisk og analytisk laboratorium Dette består av ulike laboratorier som med tilhørende støttefunksjoner utgjør ca 410 m 2 i dag i Akrinn. Funksjonene trenger ikke nødvendigvis utgjøre et sammenhengende areal men må være lokalisert i samme område. Det er spesielt innplassering av Labfunksjon (1) som er utfordrede pga. behovet for sammenhengende areal. Aktiviteten innebærer en betydelig transport av varer inn og ut (f.eks. kasser med fersk fisk etc.), noe som medfører at vurdering av varemottak og transportvei må vektlegges. Det har i utgangspunktet vært tenkt på innplassering av Labfunksjon (1) i fløy C2 i Realfagbygget knyttet til rom som ED-tjenesten har flyttet ut av og omdisponering av en felles undervisningslab for kjemi (C2-115) til Matvitenskap (totalt areal ca. 440 m 2 ). Etter nærmere analyse har vi konkludert med at dette alternativet ikke er forenlig med det behovet NV-fakultetet har for å øke kapasitet på felles undervisningslaboratorier innen kjemi etter flyttingen fra Kalvskinnet. Denne økningen bør legges til andre etasje i Realfagbygget som er kjerneområdet for undervisningslaboratoriene i kjemi bl.a. pga. utnyttelse av støttefunksjoner for laboratoriene (se avsnitt 5). I tillegg til laboratoriefunksjonene må det finnes arealer for kontor, studentarbeidsplasser, grupperom etc. som kan oppfylle behovene beskrevet i rapport fra IBT (Tabell 2 i Vedlegg 2). Kontorer, grupperom og studentarbeidsplasser bør ligge mest mulig samlet. Dette arealet bør oppleves som «identitetsareal» av studentene. I fløy E4 har Eksamenskontoret og Multimediasenteret kontorer, grupperom etc. som utgjør 742 m 2 totalt. I tillegg har SINTEF et mindre areal (82 m 2 ) med laboratorier som nå er fristilt etter at denne aktiviteten er flyttet til Kjemiblokk 3. NV-fakultetet konkluderer med at det må utredes alternativer til å plassere labfunksjon (1) i fløy C2 i Realfagbygget. Det opprinnelig tiltenkte arealet i C2 er betydelig mindre enn dagens areal i Akrinn og innebærer at en felles undervisningslab i kjemi må omdisponeres. NV-fakultetet har behov for mer areal til felles undervisningslaboratorier. Arealene frigjort ved flytting av ED-tjenesten kan tenkes ombygd til undervisningslaboratorier slik at det opprinnelig planlagte arealet for laboratoriefunksjon (1) i fløy C2 i sin helhet disponeres til dette. [1] Plan som viser dagens areal vist i Vedlegg 1 til rapport fra IBT gitt i Vedlegg 2. [2] Se IBT-rapport i Vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av laboratoriefunksjonene. Anbefaling og veien videre NV-fakultetet ser ikke mulighet til en god løsning for Labfunksjon (1) som er forenlig med samlet plan for fakultetet innenfor de arealer som NV disponerer i dag eller de arealer som er framlagt som mulige i samlokaliseringsprosjektet. NV ønsker utredet mulighetene for at Labfunksjon (1) kan legges til fløy C1 eller B1 i Realfagbygget i arealer som i dag brukes av Universitetsbiblioteket (lesesaler etc.). Arealene er angitt på plantegning i hhv. Vedlegg 5 og Vedlegg 7 til rapport fra IBT. Lokalisering av Labfunksjon (1) i fløy C1 vil åpne for god logistikk til og fra funksjonene og muliggjøre direkte mottak fra utsiden av bygget. Det vil da ikke være behov for å transportere råstoff og avfall gjennom andre deler av bygningen. Side 6

7 Lokalisering i fløy B1 vil gi bedre nærhet til kjerneområdet i Kjemiblokk 3 og muligheter for etablering av direkte forbindelse til næringsmiddellaboratoriet der. Dette vil tilrettelegge for faglig synergi og felles utnyttelse av labressurser. Labfunksjon (2) foreslås plassert enten delt mellom C4 og E4 eller i sin helhet i fløy E4. Angivelse av konkrete rom er gitt i rapport fra IBT i beskrivelse av alternativ 1 og 3 for plassering av Labfunksjon (2). Disse løsningene inkluderer rom som SINTEF har fraflyttet og rom som Eksamenskontoret og Multimediasenteret disponerer. I tillegg inkluderer den noen rom som brukes av Institutt for fysikk (IFY). NV-fakultetet må utrede nærmere romsituasjonen for IFY og spesielt de aktuelle rommene i C4 og E4. Denne vurderingen må også inkludere arealbehov for to nye SFF-sentre ved IFY. Dette er en utredning som så langt ikke er gjennomført. Dersom en god helhetlig løsning kan finnes, vurderes samlet plassering av Labfunksjon (2) i fløy E4 som det beste alternativet, med en alternativ løsning bestående av fordeling av funksjonene mellom E4 og C4. Kontorer, lunsjrom, møterom og grupperom/studentarbeidsplasser foreslås som nevnt over plassert i E4 i de arealer som disponeres av Eksamenskontoret og Multimediasenteret. Disponering av hele fløy E4 til Matvitenskap vil etablere dette området som et samlende punkt og identitetsareal for studentene. Avhengighetene i de skisserte alternativer går fram av beskrivelsen over. De viktigste avklaringspunktene for videre planlegging er: Utrede mulighet for plassering av Labfunksjon (1) i fløy C1 eller B1 både i forhold til bygningstekniske forhold og situasjonen for Universitetsbiblioteket. Disponering av arealene i E4 som benyttes av Eksamenskontoret og Multimediasenteret. Avklare romsituasjon for IFY og mulighetene for interne omdisponeringer ved NV mht. plan for Matvitenskap i C4/E4. 5. Felles undervisningslaboratorier En stor del av laboratorieundervisningen innen kjemiområdet ved NV-fakultetet foregår i felles laboratorier som ikke er spesifikke for det enkelte institutt. Det totale behovet for disse undervisningslaboratoriene må derfor analyseres på fakultetsnivå. Etter samlokalisering vil antall studenter som gjennomfører kurs i felles laboratorier øke betydelig. Dette gjelder spesielt kjemiundervisningen. Kapasiteten i enkelte undervisningslaboratorier er allerede i dag en flaskehals. For å kunne motta de nye studentene som i dag har labundervisning på Kalvskinnet og gi rom for den økningen som er forventet, må antallet felles undervisningslaboratorier økes. Det er viktig at den samlede planen for undervisningslaboratorier legger til rette for effektiv drift. Forutsetninger for vurdering av kapasitetsbehov Kapasiteten ved laboratoriene må gi rom for å legge en god timeplan for studentene. Dersom kapasitet på undervisningslaboratorier blir planlagt for knapt blir timeplanleggingen vanskelig, og det vil bli nødvendig å velge ugunstige tidspunkt for labkurs og øvrig undervisning. Kapasiteten må gi rom for for- og etterarbeid i tilknytning til laboratorieundervisningen. Det må være kapasitet for forventet økning i studentantall. Allerede i dag er kapasitet begrensende for opptak av studenter ved noen studieprogram. Dette gjelder spesielt laboratorieundervisning i organisk kjemi, som inngår i flere studieprogram. Løsningen må inkludere fjerning av denne flaskehalsen. Antall studenter pr kurs må være forenlig med god HMS-standard. Det er viktig å unngå overfylte laboratorier med de utfordringer dette gir for sikkerhet og læringsutbytte. Side 7

8 Gode løsninger for støttefunksjoner til undervisningslaboratoriene (forberedelse, veierom, instrumentrom, labkontor for kursledere, kjemikalielager, nærlager etc.). Dette er arealer som er svært viktige for god og effektiv drift. God samling av undervisningslaboratoriene gjør behovet for støttearealer mindre ved at noen av disse arealene kan brukes mot flere undervisningslaboratorier. Konkretisering av behov Andre etasje i Realfagbygget er kjerneområdet for felles undervisningslaboratorier i kjemi ved NV-fakultetet. Det er totalt 12 felles undervisningslaboratorier her med en størrelse på 90 til 130 m 2 (gjennomsnitt 115 m 2 ). I samme område er også støttefunksjonene som er beskrevet over. Støttefunksjoner utgjør ca. 12 m 2 pr laboratorium. Dette er et minimum og forutsetter at laboratoriene er lokalisert slik at de kan sambruke noen av disse funksjonene. Nye undervisningslaboratorier for kjemi ønskes fortrinnsvis plassert i 2. etasje i Realfagbygget. Laboratoriene bør ha en størrelse på minimum 100 m 2. Store undervisningslaboratorier i kjemi har behov for anslagsvis avtrekkskap i hvert rom. NV-fakultetet har gjort en kartlegging av behovet for undervisningslaboratorier innen kjemiområdet ved flytting fra Kalvskinnet. Denne kartleggingen viser at omdisponering av C2-115 til bruk for Matvitenskap gjør det umulig å ivareta behovet for undervisningslaboratorier i kjemi på en god måte. Flytting fra Kalvskinnet utløser behov for økt laboratoriekapasitet innen generell kjemi, organisk kjemi, biokjemi og instrumentell analyse. Sistnevnte laboratorium må være i nær tilknytning til øvrige undervisningslaboratorier fordi studentene skal ta med seg kjemiske forbindelser fra forsøk i de andre laboratoriene og gjennomføre kjemisk analyse. HMS-messig gir dette utfordringer om laboratoriene ikke er plassert i umiddelbar nærhet av hverandre. I tillegg må det tas høyde for nødvendige støttearealer til laboratoriene i form av blant annet forberedelse, veierom, instrumentrom, labkontor for kursledere, nærlager etc. Med utgangspunkt i de analysene NV har foretatt, ser vi at det med dagens studenttall kreves minimum ett nytt generellkjemi/organisk kjemi laboratorium, ett biokjemilaboratorium og ett instrument/analyselaboratorium med tilhørende støtteareal. Aktuelle areal for disse laboratoriene er rom C2-101 (105 m 2, fraflyttet av IBT) og de arealene i C2 som ED-tjenesten ved tidligere NT har fraflyttet (ca 300 m 2 ). Denne løsningen utgjør vesentlig lavere arealbruk i forhold til de arealene som i dag benyttes til denne typen undervisningslaboratorier (ca. 600 m 2 ) i Akrinn. Planen gir mulighet for en framtidsrettet løsning i forhold til økning i studenttall, spesielt dersom det er mulig å etablere et undervisningslaboratorium i biokjemi/ bioteknologi i Kjemiblokk 5. Fakultetet vil videre gjøre oppmerksom på at tilgjengelige undervisningslaboratorier i organisk kjemi er en flaskehals i forhold til opptak av studenter på flere studier ved NTNU, blant annet lektorutdanning i realfag, bachelor i biologi, bachelor i kjemi og integrert master i bioteknologi. Det er derfor også behov for ombygging av to eksisterende laboratorier, rom B2-145 og B NV-fakultetet planla ombygging av disse arealene for økt kapasitet i 2016, men arbeidet ble stanset pga manglende kapasitet på det aktuelle anlegget for labventilasjon. Nødvendig ombygging i Realfagbygget i forbindelse med samlokalisering vil gjøre det nødvendig å etablere mer kapasitet for labventilasjon (se under) og rom B2-145 og B2-159 må da tas i betraktning. NV-fakultetet har i dag 330 avtrekksskap i Realfagbygget. Anleggene for laboratorieventilasjon har i hovedsak tilstrekkelig kapasitet til at disse avtrekkskapene kan operere godt og med tilstrekkelig høy samtidighetsfaktor. For de fleste av anleggene er det imidlertid ikke noen ekstra kapasitet som kan benyttes til å øke antall avtrekksskap. Etablering av nye laboratorier for Matvitenskap og utvidelse av kapasitet på undervisningslaboratorier i kjemi vil medføre behov for å etablere nye anlegg for laboratorieventilasjon. Side 8

9 6. Andre forhold Arealenes tilstand Fakultetets vurderinger, forslag og anbefalinger er kun basert på de ulike arealenes beliggenhet, deres beliggenhet sett i forhold til fakultetets arealer i dag, samt aktivitetsmessige synergier og sammenhenger. NV legger til grunn at arealene på Gløshaugen som skal erstatte dagens arealer ved Kalvskinnet, tilpasses aktiviteten som skal skje i arealene på en hensiktsmessig måte. Særskilt nevnes her tilpasset og tilstrekkelig ventilasjon knyttet til både laboratorieaktivitet så vel som kontorarealer. Samtidig legger fakultetet til grunn at bygningsmessige tilpasninger og overflateutbedringer gjennomføres der hvor det er nødvendig. Det forutsettes at arealer og bygninger som har mangler og er i dårlig tilstand ikke benyttes uten at slike tilpasninger i forkant er gjennomført. Fakultetet anbefaler i denne sammenheng at det gjennomføres en tilstandsvurdering av samtlige fag på alle arealer som tas i bruk knyttet til flyttingen. Kjemiblokk 5 Kjemiblokk 5 (K5) har i dag lav utnyttingsgrad pga. for dårlig bygningsmessig tilstand. Hovedparten av arealene tilfredsstiller ikke dagens krav til standard. Spesielt gjelder dette ventilasjonsanlegg for laboratoriene som betyr at det HMS-messig er krevende å opprettholde eksperimentell aktivitet i bygget. Bygget ligger sentralt i et kjerneområde for tung laboratorievirksomhet ved NV og må kunne utnyttes fullt ut i en samlokalisert situasjon ut fra det store behovet for arealer nært tilknyttet kjerneområdene. En renovering av K5 må inkludere full utskifting av eksisterende ventilasjonssystem, noe som vil kreve at all aktivitet i bygget må flyttes ut til midlertidige lokaler utenfor K5 under rehabiliteringen. Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) har sin aktivitet i K4, K5 og Kjemihallen. I tillegg har IKP betydelige arealer i PFI (ca. 800 m 2 ). Hovedparten av IKPs aktivitet i PFI-bygget kan flyttes til Kjemiblokk 5 dersom nødvendig rehabilitering gjennomføres. Rehabilitering av K5 kan også gi mulighet for at NV-fakultetet kan etablere undervisningslaboratorium i bioteknologi/biokjemi her slik at det ligger nært basen til IBT i Kjemiblokk 3. Til tross for tilstanden til K5 er det i dag noe laboratorievirksomhet i bygget både ved IKP og SINTEF MK. En eventuell rehabilitering av dette bygget vil derfor utløse behov for midlertidige lokaler. Spesielt vil NVfakultetet påpeke at SINTEF MK har to pilotanlegg i K5 som kjører eksperimenter over lang tid. Rehabilitering av disse arealene krever derfor svært god dialog med brukerne. K5 huser i dag ett senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som ledes av NV-fakultetet. Fakultetet vil også gjøre oppmerksom på at rehabilitering av Kjemihall G også gjenstår. Dette er også et laboratorium med stor aktivitet som er i bygningsmessig dårlig forfatning. IMA er bruker av dette arealet. Sensitiv laboratorieaktivitet ved rehabilitering/byggevirksomhet NV-fakultetet har en omfattende laboratorievirksomhet som er spesielt sårbar i forbindelse med rehabilitering og byggevirksomhet. Ved oppussing/rehabilitering av bygg som det er laboratorieaktivitet i, vil omfattende stans i kritisk infrastruktur (ventilasjon, vann, kjøleanlegg) kunne medføre behov for å stenge ned aktivitet og flytte denne til midlertidige lokaler. Mange laboratorier, inklusive NanoLab og NORTEM, har også svært sensitiv instrumentering som påvirkes av vibrasjoner. Dette innebærer at god dialog og aktiv medvirkning fra de berørte miljøer er svært viktig i prosessen. Forskningslaboratorier for kjemi I tillegg til de behovene som er gjennomgått over, er det et udekt behov for forskningslaboratorier til Institutt for kjemi (IKJ) i Realfagbygget. Dette instituttet har svært begrenset areal og en økende forskningsaktivitet. Laboratoriene D2-199 og D2-164 (fraflyttet av IBT) er aktuelle som forskningslaboratorier IKJ. Rommene har Side 9

10 for få avtrekksskap pr i dag, men ventilasjonskapasitet er tilrettelagt for å kunne betjene hhv. 12 og 8 avtrekksskap. Disponering av disse rommene må ses i sammenheng med behovet for undervisningslaboratorier. Dersom fløy C2 (arealer brukt av ED-tjenesten) kan brukes til undervisningslaboratorier, vil dette gjøre det mulig å etablere nytt forskningslaboratorium for organisk kjemi i D Nye sentre for fremragende forskning NV-fakultetet har fått tildelt to nye Sentre for fremragende forskning (SFF-sentre), som begge skal ledes fra Institutt for fysikk (IFY). Arealbehovet til disse to sentrene er ikke ferdig analysert, men IFY sammen med NV ser på muligheten for å lokalisere disse to sentrene innenfor arealer som fakultetet allerede disponerer i Realfagbygget. Erfaringen fra denne typen forskningssentre tilsier imidlertid at arealbehovet kan øke over tid, noe som det må tas høyde for i disponeringen av arealer i Realfagbygget, som del av det korte Campusprosjektet. Vedlegg Vedlegg 1: Rapport fra Institutt for materialteknologi Vedlegg 2: Rapport fra Institutt for bioteknologi og matvitenskap Side 10

11 Institutt for materialteknologi (IMA) Innledning IMA er et resultat av fusjon av Institutt for materialteknologi fra tidligere NTNU og Institutt for kjemi og materialteknologi fra tidligere HiST Dagens situasjon Instituttet har i dag ca 190 ansatte, hvorav ca 20 ansatte nå skal flyttes fra Kalvskinnet for å samlokaliseres med instituttets øvrige ansatte på Gløshaugen. Instituttet har i sum ca 225 studieplasser innen ingeniørutdanningene «Kjemi», «Materialteknologi» og «Olje og Gass», samt 10 studieplasser på årsstudiet i «Kjemi», som alle i tilknytting til samlokaliseringen skal endre studiested fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Instituttet har i dag tilhold på primært tre steder; Teknologibygget på Kalvskinnet, Bergbygget i Alfred Getz vei 2 og Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1 på Gløshaugen. Både IMA og NV ønsker gjennom campusplanen og utbygging å samle instituttet under ett tak (lang campus-plan). I forbindelse med dette nært forestående samlokaliseringsprosjektet (kort campus) forutsettes det at instituttet ikke har tilhold på mer enn to steder etter flytting. Instituttet har de senere årene hatt en betydelig suksess knyttet til Bidrag- og oppdragsvirksomheten (BOA). Dette har bidratt til en stor vekst i antall midlertidig ansatte. Instituttet har også blitt tilført flere fast vitenskapelig årsverk for å ivareta konkrete oppgaver på vegne av fellesskapet, noe som også har gitt større aktivitet. Til sammen har dette medført at instituttet er svært trangbodd, og har allerede før samlokalisering et stort behov for mer kontorareal. Ambisjoner I årene som kommer har instituttet ambisjon om å vokse videre innen BOA. I tillegg ønsker instituttet å tilrettelegge for økt forskningsaktivitet blant instituttets vitenskapelig ansatte fra tidligere HiST. Dette vil igjen medføre behov for mer kontorareal knyttet til nye midlertidig vitenskapelig ansatte. I de siste to tre årene har instituttet gjennomført store utstyrsinvesteringer, både ved bruk av egne og eksterne midler. Dette påvirker i liten grad arealbehovet. I denne sammenhengen er det likevel viktig å nevne instituttets aktivitet innen elektron mikroskopi (EM), som er en viktig del av instituttets strategi. Instituttet vurderer fortløpende om det vil være fordelaktig å samle all EM-aktivitet ved instituttet sammen med de nasjonale infrastrukturene som i dag er plassert i Kjemiblokk 1/Kjemiblokk 2-område (NorFab, NorTEM og RECX). Bakgrunnen for at dette ikke allerede er gjort er bl.a. at instituttets avventer svar fra Norges forskningsråd (NFR) om midler til større utstyrsenheter innen dette fagområdet. Imidlertid er det nå i tilknytting til samlokaliseringsprosjektet grunn til å gjøre ny vurdering av en slik samling, uavhengig av svaret fra NFR på vår søknad. En slik samling vil medføre at Bergbyggets F-fløy 3.etasje blir frigitt, eventuelt kan benyttes til videre vekst for IMA, samt behov for både laboratoriearealer og kontorarealer i Kjemiblokk2/Kjemiblokk1-området. Effekten av dette er ikke inkludert i behovet skissert i tabell 1.

12 Sintef - samarbeid og samlokalisering IMA har i flere tiår hatt et nært og godt samarbeid med flere forskningsgrupper i Sintef MK. I tillegg til vitenskapelig samarbeid, deler instituttet og Sintef mange laboratorier og utstyrsenheter. I dag er IMA blant de institutter som har størst prosjektsamarbeid med SINTEF både målt i omsetning og flest sampublikasjoner. Dette samarbeidet er en av de viktigste årsakene til instituttets suksess innen BOA de senere årene her nevnes blant annet SFI er og FME er. Vi mener at en samlokalisering med SINTEF er en forutsetning for dette fruktbare samarbeidet. I tillegg til et stort prosjektsamarbeid har IMA flere Sintef-ansatte i II er-stillinger for å ivareta veiledningog utdanningstilbudet ved instituttet. Dette gir instituttet mulighet til å gi undervisning og veiledning over et bredere spekter av emner. I tillegg bidrar Sintef-II erne til at undervisningen blir enda mer forskningsbasert. IMAs samarbeid med flere forskningsgrupper i Sintef MK kommer også til uttrykk arealmessig. I Bergbygget disponerer IMA i dag ca 3300 m 2, mens Sintefs avdelinger disponerer ca 1600 m 2. Tilsvarende tall for Kjemiblokk 2 er ca 1750 m 2 /500 m 2. Også Sintef oppgir å være trangbodd og har realistiske ambisjoner om ekspansjon innen deler av sin virksomheten i Bergbygget og Kjemiblokk 2. Det er fra IMAs side svært viktig at instituttets Sintef-samarbeid også i årene fremover opprettholdes på et godt nivå. Vi ser et meget interessant potensiale i at også våre BSc-studenter kan koples på løpende prosjekter med Sintef. Dette ville være gunstig for alle parter; studentene selv, Sintef, NTNU og ikke minst eventuelle industripartnere i disse prosjektene. Det er svært viktig for IMA at den framtidige arealløsningen gjør det mulig å fortsette det tett integrerte samarbeidet med SINTEF og å videreutvikle dette.

13 Behov Institutt for materialteknologi vil i tillegg til egne spesifikke behov påpeke enkelte overordnede og faguavhengige behov ved flytting av bachelorundervisningen fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Overordnede og faguavhengige behov IMA ønsker at ingeniørutdanningene ved instituttet har et felles uttrykk og identitet, og at det i sammenheng med samlokalisering tilstrebes å tilrettelegge areal som instituttets bachelorstudenter oppfatter som «sitt» sentralt på Gløshaugen. IMA skiller et slikt behov i to deler: Knutepunkt og Identitetsrareal/«Hjemmeareal». Knutepunkt Med Knutepunkt menes en bygning, eller i alle fall store deler av en bygning, tilrettelegges for at instituttets fagmiljø som skal samlokaliseres helt eller delvis flytter inn. Bygningen bør gis en utforming som fremhever «innholdet» på en synlig måte, noe som gir en identitet. Knutepunktet må ligge i tilknytting til et av instituttets øvrige tilholdssteder på Gløshaugen. Identitetsareal / «Hjemmeareal» Dette arealet er sosiale, uformelle og formelle møteplasser i bygningen som er definert som Knutepunkt for instituttets bachelorstudenter. Her må det tilrettelegges for arbeidsplasser, lesesaler, grupperom, sosiale soner, kontor for linjeforeninger, etc. Inkludert i slike arealer inngår gjerne også enkelte fellesfunksjoner som store undervisningsrom og felleslaboratorium. Det er bred enighet blant studentene om at studentarbeidsplasser og pauserom/et felles område der de kan gjøre annet enn skolearbeid, er det viktigste for et godt samhold. Disse områdene skaper et meget godt felleskap og bidrar til et godt miljø og stort nettverk. På denne måten bedres den generelle trivselen blant studentene på tvers og innad i de ulike årskullene, noe som øker læringsutbyttet. Det er i denne sammenhengen viktig at slike arealer for våre bachelorstudenter etableres i nærheten av tilsvarende arealer for våre masterstudenter. IMA mener at et godt identitetsareal bidrar til å redusere frafall, og bør prioriteres. IMAs behov IMAs oppsummerte behov for areal knyttet til samlokalisering gjengis i tabell 1. Noe mer forklarende begrunnelse for behovene angis i fortsettelsen.

14 Tabell 1: Oppsummert arealbehov ved flytting av IMA Kalvskinnet til Gløshaugen Hva Antall Størrelse Delsum Sum areal INSTITUTTSPESIFIKT PRIMÆRAREAL: Kontor og støtteareal 377 Faste ansatte 19 12,5 238 Midl. ansatte (PhD) 1 (delt kontor) 4 12,5 50 Støtteareal (3,9 m 2 pr kontor) Laboratorier 240 Materiallab. - verksted Materiallab. - prep.lab Materiallab. - inst.lab Materiallab. - SEM Støtteareal til materiallab Undervisningsrom Undervisningsrom for 40 personer Undervisningsrom for 70 personer Studentarbeidsplasser års-studenter DG=20%, 160 studenter års-studenter vår, DG=85%, 75 studenter Grupperom 170 Grupperom til 8 personer Grupperom til 6 personer SUM INSTITUTTETS BEHOV I FELLESAREAL: Laboratorier 885 Kjemilaboratorier Støtteareal til kjemilab Felleslaboratorium Store undervisningsrom 975 Auditorium for 170 personer Auditorium for 220 personer SUM INSTITUTTETS TOTALE AREALBEHOV Tar hensyn til kortsiktig (1-2 år) vekstambisjon (p.t. 5 stk) 2 Forutsetter eksklusiv bruksrett for våre studier. Andre mindre behov er angitt under fellesareal. 3 Inkluderer flere rom. Det samlede behovet er knyttet til hvert frittliggende kjemilaboratorium 4 Laboratoriets størrelse ved Kalvskinnet angitt i sin helhet. 5 Behovet er 15 timer per uke i høstsemesteret 6 Behovet er 5 timer per uke i vårsemesteret

15 Kontor og støtteareal Det er i dag 13 vitenskapelige ansatte, 6 ingeniører og 2 stipendiater på Kalvskinnet. Antall stipendiater forventes økt de kommende årene, hvor 3 stillinger allerede er utlyst. Det kortsiktige behovet kan anslås til 13 vitenskapelige, 6 ingeniører og 8 stipendiater. I behovsberegningen er det lagt til grunn at de faste ansatte plasseres på egne cellekontorer (12,5m 2 ), mens de midlertidig ansatte deler kontor. NTNUs norm for støtteareal ift. kontorer er videre lagt til grunn. Instituttets behov for økt antall kontorer til midlertidig ansatte uavhengig av samlokaliseringsprosjektet beregnes til 4 kontorer (8 personer) i Bergbygget, og 6 kontorer (12 personer) i Kjemiblokk2/Kjemiblokk 1. Dersom IMA samler sin EM-aktivitet i Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1 vil dette frigi 8 kontorer i Bergbygget, og krever tilsvarende antall motsatt vei. Laboratorier Instituttet har behov for både kjemi- og materialteknologilaboratorier. I tilknytting til laboratoriene må det etableres studentskap for oppbevaring av sekker, klær og verdisaker under tiden studentene er på laboratoriet. Primært ønsker instituttet at disse laboratoriene er instituttspesifikke, bl. annet på bakgrunn av tilhørighet i identitetsareal for våre studenter. Imidlertid aksepterer instituttet en eventuell beslutning om at dette kun vil gjelde materialteknologilaboratoriene, ikke kjemilaboratoriene. Kjemilaboratorier Tabellen nedenfor viser instituttets behov for kjemilaboratorier knyttet til bachelorutdanningen i ulike emner. Selv om instituttets behov for kjemilaboratorier er vist som et behov i fellesarealer i tabell 1, viser tabell 2 en mulig løsning for hvordan disse kan organiseres ift fag dersom de bygges utelukkende for instituttets behov. Tabell 2: IMAs behov for kjemilaboratorier knyttet til bachelorutdanning Fag: Tidspunkt: Mulig løsning: Generell kjemi Høst 1. Generell/analytisk lab. Uorganisk kjemi Vår Kjemisk analyse Vår Innføringsemne, kjemi Høst Organisk kjemi Vår 2. Organisk/biolab. Biokjemi/mikrobiologi Vår Bioteknologi Vår Fysikalsk kjemi Høst Instrumentell analyse Høst 3. Instrumentell analytisk lab. I tillegg til undervisning benyttes laboratoriearealene til forberedelser og tilrettelegging for alle laboratoriekurs. På Instrumentell analytisk lab. må alle nødvendige analyseinstrument være samlet. Disse analyseinstrumentene er stasjonære og kan ikke flyttes, noe som gjør nærheten mellom de andre

16 laboratoriene knyttet til bachelorutdanningen og Instrumentell analytisk lab helt nødvendig. Med unntak av Uorganisk kjemi, benytter alle laboratoriekurs Instrumentell analytisk-lab. vesentlig. I tilknytting til kjemilaboratoriene er det i tillegg behov for enkelte umiddelbart tilstøtende rom (støtteareal). Disse angis i tabellen nedenfor. Tabell 3: Beskrivelse av støtteareal knyttet til kjemilaboratorier Type areal Veierom Flere av kursene har behov for tilgang til analysevekter. Vaskerom Flere av kursene krever utstyr som er maskinvasket. Eterrom Oppbevaring av brannfarlige kjemikalier, som er i bruk i mange av kursene. Kjemikalielager Oppbevaring av «tørre» kjemikalier. Utstyrslager Ekstra lager av forbruksvarer, samt oppbevaring av spesielt utstyr, som ikke er i bruk hele tiden. Nødvendig for alle fagområder. Kjøl/frys Oppbevaring av kjemikalier, behov for -80 C fryser, - 20 C fryser, samt godt med kjølemuligheter. Sterilskap Standard sterilskap med litt benkeplass og lagring Det beskrevne støttearealet er knyttet til samtlige kjemilaboratorier. I tillegg kommer laboratoriekontor. Dersom støttearealet lokaliseres i eller i umiddelbar nærhet til kjemilaboratoriene, vil dette være arealeffektivt. Ved for stor avstand må det etableres et slikt støtteareal knyttet til hvert laboratorium. I tillegg må utstyr anskaffes til hvert støtteareal. Materialteknologilaboratorier Dagens arealer for materialteknologilaboratorier i Teknologibygget på Kalvskinnet er for små. Det er allerede erfart at undervisningslaboratoriet og verkstedet er for lite, og at det ikke er lagerplass i tilknytting til laboratoriene. Imidlertid er dagens laboratoriestruktur i Teknologibygget svært hensiktsmessig i forhold til effektiv undervisning i materialteknologi, og instituttet ønsker å bygge opp tilsvarende struktur både for instituttets bachelorstudium (BSc) og sivilingeniørstudium (MSc). Dette betyr at vi vil skille undervisningslaboratoriene fra forskningslaboratoriene i materialteknologi til beste for begge aktiviteter7. Denne løsningen betraktes som en synergigevinst ved sammenflytting. En slik ordning, i tillegg til å justere for erfaringene fra Teknologibygget, gir behov for noe mer laboratorieareal enn på Kalvskinnet i dag. Instituttet vil imidlertid på denne måten kunne redusere omfanget av forskningslaboratorier. Behovet for støtteareal knyttet til materialteknologilaboratoriet er utelukkende lager. Felleslaboratorium I forbindelse med bygging av Teknologibygget er det investert i mye nytt utstyr som skal benyttes i undervisningen på tvers av ingeniørutdanningene. Dette utstyret er plassert i ett felles laboratorium i 7 Det har lenge vært krevende å kombinere ønsket om å slippe studentene til på avansert prøvepreparering, mikroskopering, røntgenanalyse og annen materialanalyse samtidig som forskningens krav til kalibrering, renhet, og presisjon i instrumentene ivaretas. Ved å dele aktivitetene og flytte noen instrumenter over til de nye undervisningslabbene vil vi tilby en forbedret undervisning for BSc, MSc og samtidig øke kvaliteten på våre forskningsresultater.

17 underetasje -2 i Teknologibygget. Selv om det er svært lite erfaring med bruk av dette felleslaboratoriet, er det tidligere utredet et behov og ønske om å samle dette utstyret som videreføres som behov i forbindelse med samlokaliseringen. Undervisningsrom Dagens behov for undervisningsrom for instituttets undervisning i bacheloremner er oppsummert i tabellene nedenfor. Tabell 4: Behov for undervisningsrom i høstsemesteret Emne Romstørrelse Timer pr uke Kommentar (antall studenter) TKJE TKJE *3 2*3 Til prosjektarbeid, førstehjelp etc. TKJE TKJE TKJE TKJE TKJE TKJE TKJE og 8 timer annenhver uke TMAK TMAK TALM Vi har bare kjemidelen Tabell 5: Behov for undervisningsrom i vårsemesteret Emne Romstørrelse Timer pr uke Kommentar (antall studenter) TKJE kjemidelen TKJE TKJE TKJE TKJE TKJE TMAK TMAK TMAK TMAK TOGT TALM av timene kan deles på 2 flatrom TALM

18 Tabell 6: Samlet behov for undervisningsrom Romstørrelse Høst (t/uke) Vår (t/uke) > For undervisning som IMA har ansvaret for, er det behov for 15 timer per uke i auditorium med størrelse personer i høstsemesteret, og 5 timer per uke med 220 plasser i vårsemesteret. Dette behovet er vist som et behov i fellesarealer i tabell 1. I beregning av arealbehov for auditorium er 2,5m 2 pr person benyttet som norm. Det planlegges videre å starte opp «Ingeniørutdanning deltid» fra januar Dette er en samlingsbasert utdanning hvor studentene er samlet 4 uker hvert semester. Med tre klassetrinn medfører dette behov for ett undervisningsrom i 12 uker pr semester. Nødvendig størrelse på rommet er avhengig av påmeldingen, men et rom for 40 plasser vil med all sannsynlighet være stort nok. Studentene har felles undervisning med andre ingeniørstudenter i en del emner (matematikk, fysikk, statistikk og økonomi) som må dekkes opp gjennom å se på det totale behovet på ingeniørdanningene. Undervisning i disse emnene tas ikke med i denne oversikten. Instituttets samlede behov med bakgrunn i overstående er begrenset til kun 2 flate undervisningsrom med kapasitet på 40 studenter, og ett rom med 70 plasser. Dette forutsetter imidlertid at disse rommene kun benyttes til bachelorundervisning innen IMAs studieprogram, og at timeplanen der våre studenter benytter fellesareal, f.eks store auditorier og kjemilaboratorier, tilpasses. Studentarbeidsplasser Instituttet tilbyr 75 studieplasser pr år på ingeniørutdanningene og 10 studieplasser på årsstudiet i kjemi. NTNUs standard på 20 % dekningsgrad på leseplasser for lavere grad er benyttet i behovsberegningen. For studenter i siste semester på bachelorstudiet er imidlertid NTNUs norm for masterstudenter i siste år (85 % dekningsgrad) benyttet. Dette gir følgende behov: 1.-2.årstrinn: 0,2*160 studenter = 32 leseplasser 3.årstrinn vår: 0,85*75 studenter = = 96 leseplasser NTNUs norm på 3m 2 pr student er benyttet for å beregne arealbehovet. Instituttets behov for leseplasser kan dekkes ved å opprette 3 saler med 32 plasser hver. 2 av salene forbeholdes studentene som jobber med bacheloroppgaven i vårsemesteret. På høsten er det da kun behov for 2 av salene, noe som gir en dekningsgrad på 27 % i dette semesteret. Alternativt kan en av lesesalene erstattes med grupperom med tilsvarende antall plasser som beskrevet i kapitelet «Grupperom» nedenfor.

19 Grupperom Mye av undervisningen i mange bacheloremner foregår som prosjektarbeid. Særlig gjelder dette i høstsemesteret. En slik undervisningsform har vist seg å gi et svært godt læringsutbytte, og bidrar også til student-trivsel og dermed mindre frafall. For å opprettholde denne undervisningsformen for bachelorutdanningen, har instituttet et stort behov for grupperom. Instituttets behov er beregnet til 4 grupperom med plass til 8 personer og 6 grupperom med plass til 6 personer. De 4 grupperommene med plass til 8 personer kan benyttes til dedikerte plasser for 3. klassestudentene i vårsemesteret, samtidig som de jobber med bacheloroppgaven. Dette vil redusere behovet for lesesaler fra 3 til 2, da en lesesal (med plass til 32) erstattes av grupperom (se for øvrig kapitelet om «Studentarbeidsplasser» ovenfor). I beregning av arealbehov er 2,5m 2 pr person benyttet som norm.

20 Forslag til plassering med forutsetninger og/eller avhengigheter IMA viser til de overordnede og faguavhengige behovene som er beskrevet innledningsvis, og forutsetter at disse blir imøtekommet på en optimal måte. Videre har instituttet sett på ulike muligheter for plassering av arealer for å ivareta instituttets behov. Flere av disse mulighetene oppfyller ikke ett eller flere av de absolutte forutsetningene, og omhandles derfor ikke i fortsettelsen. For å kunne flytte IMAs bachelorutdanning til Gløshaugen ser vi kun to alternative løsninger innenfor dagens eksisterende bygningsmasse. Felles for begge alternativene Felleslaboratorium Felles for begge alternativene er behovet for etablering av et Felleslaboratorium, hvor det forutsettes at dette etter samlokalisering fortsatt er ett samlet laboratorium som alle berørte ingeniørmiljøer har tilgang til. Undervisningsrom Instituttets samlede behov for undervisningsrom i primærarealet er svært restriktivt beregnet, og forutsetter samtidig at undervisningsrommene utelukkende er forbeholdt instituttets undervisning alene. Behovet for et så lite antall undervisningsrom forutsetter videre at kjemilab.-undervisningen tidsmessig kan tilpasses øvrig undervisning i de tre bachelorstudiene i alle tre årstrinn. Hvis dette ikke er mulig vil behovet for undervisningsrom øke tilsvarende. Instituttets behov for store undervisningsrom (auditorium), forutsettes dekt i fellesarealet. Det forutsettes at disse rommenes tilgjengelighet tidsmessig er tilpasset vår øvrig undervisning i alle tre årstrinn. Grupperom og studentarbeidsplasser Behovene for grupperom og studentarbeidsplasser vil ikke påvirkes vesentlig av hvilket alternativ som velges for plassering av kontorer og laboratorier. Knutepunkt og Identitetsareal/«Hjemmeareal» Både alternativ 1 og alternativ 2 gir rom for å etablere Oppredning og Gruvedrift-bygget som et «Knutepunkt» for IMAs ingeniørutdanninger. Gode Identitetsarealer/«Hjemmearealer» kan best bli etablert dersom dagens leietakere flytter ut i sin helhet.

21 Alternativ 1: Plassering i Oppredning og Gruvedrift Dagens leietakere forutsettes flyttet ut av bygget. Kontor og støtteareal, samt annet areal ekskl. laboratorieareal Dette bygget har i dag ca 700m 2 kontorareal, noe som er langt utover IMAs beskrevne behov for kontorareal og støtteareal. Dette gir imidlertid en god mulighet til å omdisponere deler av dagens kontorareal til grupperom og studentarbeidsplasser. Laboratorieareal Bygget er tilstrekkelig til å dekke IMAs behov for laboratorieareal, eksklusive kjemilaboratoriene. Arealene vurderes som svært gunstige for å dekke instituttets behov for materialteknologilaboratorier, herunder også Felleslaboratoriet. Dersom Felleslaboratoriet legges til dette bygget er det naturlig at IMA påtar seg driftsansvaret for dette laboratoriet. Konklusjonen for alternativ 1 er at bygget er noe for lite til å dekke det samlede behovet for kontorer, støtteareal, grupperom, studentarbeidsplasser, undervisningsrom og alle våre laboratorier. Dersom kjemilaboratoriene legges til fellesareal i RF-bygget, vil det øvrige behovet bli dekket. Dette alternativet løser derimot ikke dagens utfordring med trangboddhet i Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1-området. Alternativet vil ivareta den viktige samlokaliseringen med Sintef. Alternativ 2: Delt plassering i Oppredning og Gruvedrift og i Kjemiblokk 2 / Kjemiblokk 1 Dette alternativet er motivert av muligheten for å samlokalisere ulike karakteriseringslaboratorier i Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1-området. Da vil instituttets EM-laboratorium lokaliseres i nærheten av NorFab, NorTEM og RECX. Forutsetning for dette alternativet er at det frigjøres kontorarealer i Kjemiblokk 1 ved at TTO flytter ut, og at dagen leietakere i Oppredning og Gruvedrift flytter ut, helt eller delvis. Kontor og støtteareal, samt annet areal ekskl. laboratorieareal Kontor og støtteareal knyttet til EM-laboratoriet forutsettes dekt av 3.etasje i Kjemiblokk 1. Dette arealet vil også kunne kompensere for instituttets så vel som delvis for Sintefs trangboddhet. Videre vil Oppredning og Gruvedrift-bygget kunne tas i bruk til kontorer, støtteareal, grupperom, studentarbeidsplasser og undervisningsrom for instituttets bachelorutdanning. Laboratorieareal Dette alternativet løser det beskrevne laboratoriebehovet for bachelorutdanningen ved at kjemilaboratoriebehovet (inkl. støtteareal) plasseres i fellesareal i RF-bygget, mens materialteknologilaboratoriene inkludert felleslaboratoriet plasseres i Oppredning og Gruvedrift. EMlaboratoriet lokaliseres i egnede lokaler i Kjemiblokk 1. Se for øvrig underkapittelet om «EM-lab» under «Tilleggsvurderinger». Konklusjonen for alternativ 2 er at dette gir tilstrekkelig plass til alle instituttets behov. Den gir også en ønsket synergigevinst ved samlokalisering av ulike karakteriseringslaboratorier i Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1. Alternativet vil ivareta den viktige samlokaliseringen med Sintef.

22 Alternativet løser instituttets utfordring med trangboddhet i Bergbygget og i Kjemiblokk 2/Kjemiblokk 1. Kun alternativ 2 løser denne utfordringen i begge bygg. Dette alternativet tilrettelegger også for at Sintef som mangler både kontorplasser og laboratorieareal i Kjemiblokk 2 kan videreutvikle sin aktivitet i nært samarbeid med oss. Tilleggsvurderinger EM-lab Elektronmikroskopilaboratoriene som i dag er lokalisert i F-blokken i AGv er et felleslaboratorium mellom IMA og tidligere IGB (nå en del av IGP) ved IV-fakultetet. Utstyret i EM-laboratoriene er innkjøpt av begge parter og er nedskrevet. IMA har driftsansvaret for disse laboratoriene og er også største bruker, men IGP har stor bruk av flere av instrumentene (mest på mikrosonden der IGP-bruk var ca 40% i 2016). De to instituttene deler på en felles vitenskapelig ressurs (professor Jarle Hjelen) ved at han jobber 10% for IGP og 30% for IMA. Hjelen har total en 40% stilling ved NTNU. De to instituttene har, sammen med NGU og Sintef, høsten 2016 sendt inn en søknad om stor infrastruktur til Forskningsrådet (MiMaC), der det forutsettes etablering av nasjonal infrastruktur dersom søknaden innvilges. Både IGP og IMA har strategiske planer om å videreutvikle EMlaboratoriene uavhengig av utfallet av denne søknaden. For å sikre kompetanseutvikling er det viktig at EM-lab (i alle fall i all hovedsak) forblir samlet også i fremtiden. Dette er viktig for å forske på og utvikle nye eksperimentelle teknikker. Ved en eventuell flytting av EM-lab til Kjemiblokk 1 ville man oppnå en faglig synergigevinst med Nanolab, NorTem, og kanskje også RECX. Både et faglig fellesskap, bedre utnyttelse av ingeniørressurser og ikke minst felles utstyr/laboratorier for forberedelse og prøvepreparering, vil være positive effekter av en slik flytting. Ulempen er at laboratoriet da blir liggende noe lenger unna de viktigste brukermiljøene. For at en slik flytting til Kjemiblokk 1, eller en eventuell samlokalisering av IGP Lerkendal, skal bli vellykket må det i det minste kompenseres for økt gangavstand på noe vis. Dette kan i noen grad tas hensyn til, ved å: flytte alt teknisk personale og eventuelt vitenskapelig nøkkelpersonell til Kjemiblokk 1, legge til rette for lokale arbeidsplasser eller kontor for faste og midlertidig vitenskapelige ansatte, etablere gode kommunikasjonssystemer, for eksempel video og direkte live overføring, av bilder og data fra mikroskopene til forskerkontorer. etablere lokale noder for billedanalyse og annen etterprosessering av eksperimentelle data.

23 Arealbehov for Matvitenskap etter flytting til Realfagbygget Innhold Innledning... 2 Institutt for bioteknologi og matvitenskap... 2 Dagens arealsituasjon... 2 Ambisjoner og langsiktige arealbehov... 2 Matvitenskap sine arealbehov ved flytting til Realfagbygget... 3 Kontor, lunsj- og møterom... 4 Fleksible undervisningsrom... 5 Laboratorier... 5 Prosesseringslaboratorium... 5 Mikrobiologisk og analyselaboratorium... 6 Generelle undervisningslaboratorier... 6 Lagerrom... 6 Sambruk av IBT-arealer i Kjemiblokk 3 og Lunsj- og møterom... 7 Samlokalisering av utstyr... 7 Lager- og fryserom... 7 Undervisningslaboratorier... 7 Forslag til bruk av arealer i Realfagsbygget... 8 Prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken (1)... 8 Alternativ 1 (C1)... 8 Alternativ 2 (B1)... 8 Alternativ 3 (C2)... 9 Mikrobiologisk og analytisk laboratorium (2)... 9 Alternativ Alternativ Alternativ Kontorer, møterom mm Konklusjon Vedlegg... 11

24 Innledning Institutt for bioteknologi og matvitenskap Institutt for bioteknologi og matvitenskap er et resultat av fusjon av Institutt for bioteknologi fra gamle NTNU og Institutt for matteknologi fra gamle HiST. I sum har instituttet nå i overkant av 100 ansatte. Dagens arealsituasjon IBT har i dag tilhold i Kjemiblokk 3 og 4 på Gløshaugen (tidligere Institutt for bioteknologi, NTNU) samt i Akrinn (tidligere Institutt for matteknologi, HiST). I tillegg er det i skrivende stund noe restaktivitet fra tidligere Institutt for bioteknologi i Realfagbygget, men denne skal i sin helhet være flyttet til Kjemiblokk 3 før påsken Ved å flytte aktiviteten fra Akrinn vil all IBT-aktivitet på sikt være samlet i Realfagbygget samt Kjemiblokk 3 og 4. Dagens areal i Akrinn består av ulike laboratorier tilpasset aktiviteten til tidligere Institutt for matteknolgi (tidligere HiST). Det totale laboratoriearealet er et nettoareal på 1069 m 2 fordelt på tre seksjoner (Tabell 1) rundt et laboratorietorg på ca. 300 m 2. Seksjon 1 er ett av programmets kjerneareal og omfatter prosesshall, sensorikklaboratorium, skolekjøkken, og analytisk laboratorium (innenfor ren sone) samt støttearealer knyttet til driften av disse laboratoriene. Det totale nettoarealet på seksjon 1 er 539 m 2. Seksjon 2 er et studentlaboratorium på 101 m 2 som benyttes til prosjektarbeid samt at det også foregår FoU aktivitet på dette arealet. Seksjon 3 er programmets FoU og studentprosjekt arealet. Dette området har ett nettoareal på 407 m 2 og består av kjemisk/instrument laboratorium, mikrobiologisk laboratorium, PCR laboratorium, patogen laboratorium (klasse II), inkubasjonsrom og avlesningsrom for mikrobiologi. Innenfor dette arealet foregår også programmets undervisning innen mikrobiologi. Innenfor nettoarealet for seksjon 3 er det også støttefunksjoner som vaskerom, mediekjøkken, veierom og kjemikalierom. Tabell 1. Dagen situasjon i Akrinn (Vedlegg 1) Areal Funksjoner Areal Seksjon 1 Prosesshall, Sensorikklaboratorium 539 m 2 Skolekjøkken, Analytisk laboratorium Seksjon 2 Studentlaboratorium 101 m 2 Seksjon 3 FoU og studentprosjekt areal 407 m 2 Samlet areal 1069 m 2 Ambisjoner og langsiktige arealbehov Matvitenskap har ansvar for bachelorutdanningen i matteknologi, som har 50 studieplasser per årskull, og masterprogrammet i mat og teknologi med 17 plasser per årskull. I tillegg leveres 120 sp til yrkesfaglærerutdanning i restaurant og matfag. Dette studiet har 10 studieplasser med opptak annethvert år. Det foreligger ikke på nåværende tidspunkt planer om å endre antall studieplasser på studiene. På kort sikt endres ikke arealbehovet for undervisning, men det er viktig å påpeke at det pågår et studieplanarbeid for bachelorprogrammet i matteknologi for å innplassere NTNUs fellesemner og standardisere emner til 7,5 sp. Dette arbeidet som ferdigstilles tidligst høsten 2017, og implementeres tidligst høsten 2018, kan medføre omfattende endringer. Videre pågår det også et arbeid om faglig integrasjon av masterutdanningene innen mat og akvakultur på NV-fakultetet som på

25 litt lengere sikt kan medføre endringer i emnesammensetning og gruppestørrelser på de ulike emnene. Pga. de to ovennevnte forhold er det viktig å presisere at studieprogrammene og omfang av undervisningen pr. i dag ikke er klart definert. I følge Studiebarometeret har studieprogrammet bachelor i matteknologi svært fornøyde studenter. Spesielt skårer studieprogrammet godt på sosialt miljø og miljøet mellom faglig ansatte og studenter. Gode identitetsarealer, inkludert både undervisningsrom, grupperom, laboratorier etc. som er i nærheten av ansattes kontorer er viktig for å opprettholde god kontakt mellom studenter og ansatte. På Kalvskinnet er det nå undervisnings- og grupperom tett knyttet opp mot ansattarealer og hvert årskull har et fast klasserom for undervisning. Fagmiljøet i matvitenskap har ambisjoner om å øke forskningsaktiviteten. Miljøet har i dag to stipendiater, men fra 1. mai er det fire stipendiater. Ytterligere to er på plass innen kort tid. Det er viktig å ha plass til noen midlertidig ansatte vitenskapelige til enhver tid. Strategiprosesser for bemanning er under utarbeidelse. I forbindelse med innflytting i nytt bygg på Kalvskinnet er det investert i mye utstyr som er plasskrevende. Matvitenskap sine arealbehov ved flytting til Realfagbygget Matvitenskap sine oppsummerte behov for areal knyttet til samlokalisering er oppgitt i Tabell 2 nedenfor. Se egne avsnitt nedenfor for beskrivelser. Tabell 2: IBTs arealbehov i Realfagbygget grunnet flytting av Matvitenskap fra Kalvskinnet til Gløshaugen. * Samlokalisert med resten av IBT i K3 (utvidelse). Hva Antall Størrelse Delsum Sum areal BEHOV FOR INSTITUTTSPESIFIKT AREAL 1863 Kontor og støtteareal 482 Faste ansatte 17 12,5 213 Midl ansatte (PhD) 1 (delt kontor) 10 12,5 125 Støtteareal (3,9 m 2 pr kontor) - Kopi/skriverrom/kontorrekvisita etc. - Lite møterom 8 personer - Spiserom/møterom til 25 pers. - Tekjøkken som betjener kontor og spise/møterom Plass på allmøterom for IBT 1 40* Laboratorier 885 Mikrobiologilaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid) Mediekjøkken Patogenlaboratorium

26 Laboratorium for mikroskopering og avlesing Rom for PCR arbeid Vaskerom Inkubatorrom, kjøle- og fryserrom Analyselaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid) Prosesslaboratorium med tilhørende analyserom, grovkjøkken /prøvekjøkken og sensorisk lab med tilhørende støtteareal (mottak, lager, garderobe, kjøle- og fryserom Studentarbeidsplasser års-studenter (100 studenter) DG=40% års-studenter (50 studenter), DG=85% års studenter (34 studenter), DG%=100% Grupperom 100 Grupperom til 8 personer BEHOV I FELLESAREAL 752 Undervisningsrom 710 Fleksible undervisningsrom for 60 studenter (1. klasse) Fleksible undervisningsrom for 50 studenter (2. og 3. klasse) Fleksible undervisningsrom for 17 studenter (4. og 5. klasse) Fleksible undervisningsrom YFL, 10 studenter (3-6 samlingsuker per semester.) Undervisningslaboratorier i generell kjemi, organisk kjemi, mikrobiologi og eksterne kurs Lagerrom 42 Avfall (kjemisk og biologisk) Generelt fjernlager SUM INSTITUTTSPESIFIKKT OG FELLESAREAL 2615 Kontor, lunsj- og møterom Det er i dag 14 vitenskapelige ansatte og 2 ingeniører i faste stillinger. I tillegg er det 2 Professor II, 2 stipendiater, 1 ingeniør, 1 forsker og en timelærer midlertidig ansatt. Antall stipendiater og andre

27 midlertidige ansatte forventes å øke de kommende årene. 2 nye stipendiater starter 1.mai 2017 og ytterligere 2 blir snart utlyst. Det benyttes også en ansatte fra Mattilsynet som har forelesningsserie i to emner, og det er innleide timelærere i ett emne. I tilknytning til kontorene trengs skriver- og kopirom, og møterom. I tilknytning til kontorene må det være tekjøkkenfunksjon. Personalet må også ha tilgang til lunsjrom med tekjøkkenfunksjon, Ut fra beskrivelsen over vil vi ha et primærbehov på 17 faste kontorplasser, samt fem delte kontorer som skal dekke behovet for 10 midlertidige ansatte (stipendiater, fremtidig post doc. og midlertidige, Tabell 2). Fleksible undervisningsrom Bruk av studentaktive læringsformer har de siste årene vært økende både i bachelorstudiet i matteknologi og masterstudiet i mat og teknologi. Dette krever fleksible undervisningslokaler som er godt teknologisk utstyrt. Dagens undervisningsrom fungerer svært godt. Undervisningsrommene er utformet som brede flatrom og utstyrt med SMART Podium. Det største rommet (til 60 studenter) har tre prosjektorer, tre lerret, dokumentleser og whiteboard. Flatrom med et slikt design gjør at rommene er fleksible og er like godt egnet for gruppeundervisning og øvingstimer som forelesning. Disse rommene har blitt et identitetsareal for studentene. Yrkesfaglærerutdanning i restaurant og matfag er et samlingsbasert studium. Det er tre samlingsuker per semester. De årene det er to kull er det seks samlingsuker per semester. Arbeidsgruppen fra IBT foreslår å omdefinere arealer i E4 (rom E4-122, 128 og E4-103 (R73) til programspesifikke undervisningsrom. Dette er et alternativ som kom opp etter et forslag fra studentrepresentanten i arbeidsgruppen. Forslaget vil gi matvitenskap identitetsarealer innenfor undervisning som kan bidra til å opprettholde den gode studiekvaliteten ved programmet (ref. studiebarometeret). Laboratorier Matvitenskap har behov for laboratoriearealer både til forskning og til undervisning for bachelor- og masterprogram. Det er et sterkt ønske om i størst mulig grad å samle aktiviteten i sammenhengende arealer. Dette vil være viktig både for å skape en identitet for ansatte og studenter innen matvitenskap, for effektiv drift samt å unngå nødvendigheten av å dublere utstyr og arealer. Fagmiljøet har kun to teknisk ansatte. For at disse skal ha mulighet til å gjennomføre god praktisk veiledning for studenter som jobber med bachelor- og masteroppgaver er det viktig at de funksjonelle enhetene ikke blir splittet opp. Hvert laboratorium defineres her som del av en funksjonell enhet: (1) prosess og sensorikk laboratorier med tilhørende støtteareal, (2) mikrobiologisk og analytisk laboratorium med støttearealer samt (3) generelle undervisnings laboratorier. Sistnevnte arealer kan deles med andre institutt, mens de førstnevnte er instituttspesifikke. Prosesseringslaboratorium Matteknologi skal ha et funksjonelt prosesseringslaboratorium til bruk innen undervisning, FoU, bachelor- og master prosjekter. Dette må ha plass til et stort antall større matteknologisk prosesseringsutstyr som emballeringsutstyr (skålpakker for emballering i modifisert atmosfære (MAP)), kammermaskiner (vakuum), hurtighakke, kjøttsag, dampovn, injeksjonssalter, røykeskap, bryggeriutstyr, Pasteur, frysetørke, injeksjonssalter, autoklav m.m. Utstyret og aktiviteten stiller spesifikke tekniske krav til f.eks. elektrisitet, våtrom, gass, desinfeksjon og garderobe/sluse til ren sone. I tilknytning til prosesseringslaben må det være støttefunksjoner som varemottak med god adkomst, kjøle- og fryserom, analyselaboratorium (innenfor ren sone), studentgarderobe, avfallsrom, kjøkken og sensorisk laboratorium. Alle rom bør være plassert i samme område med mulighet for

28 varelevering på pall. De spesifikke bygningskravene til prosesseringslaboratoriet, kjøkken og sensorikklaboratoriet er gitt i Vedlegg 2. Det samme dokumentet inneholder også oversikt over utstyr i prosessering- og analyselaboratoriet. Arealene må i prosesslaboratoriet må være tilpasset plassering av dette. ISO-standard for sensorikklaboratorium og eksempler på tegninger av slike er gitt i Vedlegg 3. Mikrobiologisk og analyselaboratorium Mikrobiologiske og analytiske laboratorier med støtterom utgjør en funksjonell enhet som hovedsakelig benyttes til forskning og til studentrelatert prosjektarbeid (bachelor- og masterprosjekter). Disse laboratoriene vil være grunnleggende for å kunne opprettholde laboratorietunge bachelor- og masterprosjekter. Den funksjonelle enheten består av mikrobiologilaboratorium med dyrkingsrom og avlesningsrom, mediekjøkken, et kombinert kjemisk analyselaboratorium og instrumentrom, veierom, kjemikalierom (eterrom), vaskerom, avfallsrom, utstyrslager og garderobe samt PCR-laboratorium og patogen laboratorium (Klasse II) med sluse og dyrkingsrom. Mikrobiologilaboratorium og patogenlaboratorium må være tilknyttet hhv. autoklavfunksjon og autoklavrom. Det er viktig at laboratoriene har infrastruktur til våtlabaktivitet, dvs. tilstrekkelig ventilasjon, gass, mulighet for avtrekkskap, sluk, trykkluft mm. Generelle undervisningslaboratorier Behovet for laboratorieundervisning er rapportert tidligere og gitt i Vedlegg 4. Hovedtrekk i behov for generelle undervisningslaboratorier er: Høstsemester: TMAT1005, laboratoriekurs i generell kjemi, 50 studenter. Studentene har totalt seks laboratorieoppgaver hver. TMAT2001, Intensivkurs i biokjemi, 50 studenter. Kjøres over fire dager, 25 studenter per gruppe. TMAT3001, videregående mikrobiologi. 50 studenter, to laboratorieoppgaver hver. Vårsemester: TMAT1007: laboratoriekurs, for 50 studenter. Inkluderer 4 oppgaver i mikrobiologi og 5 oppgaver i matkjemi som kan kjøres i generelle undervisningslaboratorier. Lagerrom De funksjonelle enhetene ved Matteknolgi trenger lagerrom for generell lagring, lagring av kjemisk og biologisk avfall, frysevarer, labrekvisita samt utstyr til labkurs. Det kreves nærlager for labrekvisita samt kjøle (+4 C) og fryserom (-20 C) i tilknytning til de funksjonelle enhetene. Øvrig lager kan være fjernlager. Sambruk av IBT-arealer i Kjemiblokk 3 og 4 Det er trolig noe potensiale for sambruk av IBT-arealer i Kjemiblokkene, men instituttet vil ha hovedfokus på at matvitenskap skal bygge identitet og gi studenttilhørighet rundt kjernefunksjonene i Realfagbygget. Da arealene i Kjemiblokk 3 enda ikke er tatt i bruk, grunnet pågående tilflytting, har vi pr. dags dato ikke et klart bilde av ledig kapasitet for de ulike funksjonene. Det tas derfor forbehold om at vurdering av om ledig kapasitet er riktig.

29 Lunsj- og møterom Det vil være naturlig å dele kapasitet for lunsj- og møterom. Allmøterommet til IBTs ukentlige allmøter samt felles lunsjrom for hele instituttet er viktig for å skape felles kultur, instituttfølelse og øke kommunikasjon mellom ansatte på tvers av faggruppene. Nye IBT må derfor få tilgang til et slikt rom. Dagens lunsjrom ved IBT (rom 3.069) i Kjemiblokk 3 er dimensjonert for tidligere Institutt for bioteknologi og vil derfor bli for lite til både bioteknologi og matvitenskap. Det foreslås derfor at rom (65 m 2 ) utvides med naborommet (39 m 2 ) som er satt av til studentarbeidsplasser. Om dette blir realisert ønskes sykkelskuret utenfor rom flyttet for å skape bedre utsyn og innslipp av lys. Øvrige møterom på IBT kan deles (3.305, og 4.006). Det presiseres likevel at det bør etableres et laboratorienært spise- og møterom i tilknytning til matvitenskap sine kontorarealer i Realfagbygget. Det er ønskelig at et slikt rom har kapasitet på 25 personer. Samlokalisering av utstyr Videre er det mulig med noe sambruk av arealer for plassering av utstyr. Det antas at det vil være mulig å plassere en liten mengde utstyr fra matvitenskap på laboratorier i Kjemiblokk 3 (f.eks. fermentorer på 3.110, analyseutstyr på næringsmiddellaboratoriet og større instrumenter på instrumentrom Sistnevnte er et instrumentrom tilknyttet undervisningslaboratoriene som det også er antatt har kapasitet til noe FoU-utstyr. Det må vurderes i hvilken grad mikrobiologi- og PCRfunksjoner på diverse laboratorier kan samlokaliseres/deles. Det er pr. i dag for tidlig å planlegge dette i detalj. I prinsippet vil det være mulig å unngå duplisering av enkelte typer utstyr (med tilhørende arealer) ved fremtidige utstyrsinvesteringer samt å utnytte eksisterende komplementære funksjoner på matvitenskap og instituttet for øvrig, f.eks. MS og NMR. Ser en motsatt vei vil det være attraktivt for aktiviteten til faggruppen for næringsmiddelkjemi å benytte seg av prosesserings laboratoriet og sensorikk laboratoriet til matvitenskap i realfagsbygget. Samlokalisering av utstyr forutsetter imidlertid at utstyret befinner seg innenfor et funksjonelt område slik at sammenhengende arbeidsoperasjoner ikke innebærer forflytning over for store avstander. Lager- og fryserom Det vil også være potensiale for sambruk av lager- og fryserom. Det kreves lagerrom for generell lagring, kjemisk og biologisk avfall, frysevarer, labrekvisita samt utstyr til labkurs. Det må være noe selvstendig lagerkapasitet for matvitenskap i Realfagbygget, f.eks. for laboratorierekvisita samt for laboratorienært kjølebehov (+4 C, -20 C samt rom for -80 C-frysere). Dersom det installeres kjøling på rom 3.U53 kan dette rommet benyttes til enkelte -80 Cbackupfrysere for matvitenskap. Dette rommet har allerede god adkomst via dobbeltdør fra korridor. Når det gjelder avfallsrom for kjemisk og biologisk avfall vil den mest forsvarlige løsningen med hensyn til transportveier, tidsbruk, HMS m.m. være å benytte seg av kapasitet i Realfagbygget. Det skal være ledig kapasitet i avfallsrom her når tidligere Institutt for bioteknologi fremover vil ta i bruk tilsvarende funksjon i Kjemiblokk 3. Undervisningslaboratorier Det vil være potensiale for sambruk av generelle undervisningslaboratorier i Kjemiblokk 3. Bygget inneholder en etasje med to store studentlaboratorier, ett instrumentrom samt kjemikaliekjøkken med autoklav. Det er pr. i dag noe ledig kapasitet på disse laboratoriene, spesielt i vårsemesteret. Bruken av disse laboratoriene er tidligere rapportert inn til NV. Det vil være en stor fordel for drifting og arealutnyttelse av disse laboratoriene dersom Matvitenskap sine kurs ble prioritert til disse laboratoriene.

30 Forslag til bruk av arealer i Realfagsbygget En oversikt over arealer vurdert i denne rapporten er oppsummert i Tabell 3. Tabell 3. Vurderte arealer i Realfagsbygget for innplassering av Matvitenskap Areal i Realfagbygget Antall kvadratmeter (m 2 ) Romnummer C1 520 Bibliotek, se skisse Vedlegg 5 C C2-101, se skisse Vedlegg 6 B1 Ca Bibliotek, se skisse Vedlegg 7 C4 210 C4-103, 107, 107A, 113 og 113A E E4-145,149, 153 og 157 E4-121, 123, 127 og 129 E4-107, 111, 115, 117 D D1-172, D1-174, D1-180 D D2-199, D2-164, D2-148 Prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken (1) I dette forslaget til innplassering av prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken med tilhørende støttefunksjoner har vi vurdert 3 ulike alternativer (Alternativ 1, 2 og 3) Alternativ 1 (C1) Ved å bruke arealet i C1 samt litt av bibliotekarealet vil vi kunne få et areal som er godt egnet for laboratoriefunksjonene beskrevet som (1) (prosess, sensorikk, kjøkken) (Vedlegg 5). Det å legge disse funksjonene i 1. etasje vil åpne for god logistikk til og fra funksjonene og muliggjøre direkte mottak fra utsiden av bygget (det vil da ikke være behov for å transportere råstoff og avfall gjennom andre deler av bygningen). Samtidig vil det å benytte C1 til denne funksjonen gi en mulighet til å benyttet arealer i C4/E4 til funksjonene beskrevet som (2) (mikrobiologisk og analytisk laboratorium). Alternativ 2 (B1) Dette er et nytt alternativ som ikke har vært opp til diskusjon på fakultetsnivå. Derimot har operativ gruppe for Matvitenskap valgt å skissere denne løsningen siden den i stor grad gir samlokalisering og dermed oppfyller intensjonen bak instituttfusjon og flytting av Matteknologi til Gløshaugen. Dette er en løsning som kan minske avstanden mellom miljøene og gi spennende synergier mot IBTs arealer i K3. Forslaget fra arbeidsgruppen går på å omdefinere arealer i B1 (i dag studentleseplasser og grupperom, vedlegg 7) til laboratoriefunksjonene beskrevet som (1) (prosess, sensorikk, kjøkken). Ved å velge denne løsningen kan en bygge en gangbro direkte fra næringsmiddellaboratoriet (3.101) i K3 til prosesseringslaboratoriet (B1). Dette kan gi fremtidige synergier både for faggruppene Næringsmiddelkjemi (gamle IBT) og Matvitenskap. Samtidig vil dette alternative gi kortere avstander mellom de to ulike miljøene ved IBT som igjen vil medføre en økt faglig integrering og større muligheter for sambruk av infrastruktur og funksjonelle enheter. Samtidig vil det å benytte B1 til denne funksjonen gi en mulighet til å benyttet arealer i C4/E4 til funksjonene beskrevet som (2) (mikrobiologisk og analytisk laboratorium). Alternativ i B1 er ikke vurdert bygningsteknisk men fremstår på grunn av sine spennende løsninger for sambruk med miljøene i K3 som vårt førstevalg. Denne rangeringen forutsetter imidlertid at det etableres gode løsninger for inn og uttransport av varer.

31 Et alternativ 2B har også vært diskutert i arbeidsgruppen. Dette alternativet er å innplassere det funksjonelle område (1) prosess, sensorikk, kjøkken i BU1. Detaljer rundt dette alternativet er ikke presentert i rapporten men alternativ 2B vil også gi nærhet til resten av IBTs lokaler i K3. Alternativ 3 (C2) Et annet mulig alternativ er å benytte arealet i C2 (Vedlegg 6) til laboratoriefunksjonene beskrevet som (1) (prosess, sensorikk, kjøkken). Dette alternative vil gi utfordringer i forhold til totalt behov for undervisningslaboratorium for kjemi på NV fakultetet. I C2 ligger det i dag et undervisningslaboratorium for kjemi. Brukes dette arealet til (1) må dagens undervisningslaboratorium i C2 flyttes til C4. Den vil da blokkere for vår løsning skissert for (2). Vi må da se på løsninger for enten å flytte undervisningslabben C2-115 til en av laboratoriene D2-199, D2-164, D1-180/174/172 eller flytte funksjonene (2) (mikrobiologisk og analytisk laboratorium) til D2-199, D2-164, D1-180/174/172. Vi ser på dette alternativet som et bra alternativ hvis C2-115 kan flyttes til ett av arealene D2-199, D2-164, D1-180/174/172 men som et dårlig alternativ hvis C2-115 ikke kan flyttes, eller må flyttes til arealene C4-103, 107, 107A, 113 og 113A. Såfremt alternative 3 blir valg er det i Vedlegg 6 skissert 2 alternativer. Dette er alternativ 3A: Hvis ikke C2-115 kan disponeres til alternativ 3 kan sensorikk med tilhørende funksjon innplasseres i på C Alternativ 3B: C2-115 inngår som en del av den funksjonelle enheten (1). Dette alternativet kan kombineres med alternativ 3 for mikrobiologisk og analytisk laboratorium (funksjon 2). Dvs at undervisningslaboratoriet i C2-115 kan flyttes til C4 (rom C4-103, 107, 107A, 113 og 113A) Mikrobiologisk og analytisk laboratorium (2) For innplassering av mikrobiologiske og analytiske laboratorier (FoU, bachelor- og master prosjekt arealer) med tilhørende støttefunksjoner har vi vurdert 3 alternativer (alternativ 1 (1A og 1B), 2 og 3). I utgangspunktet vil vi, i så stor grad som mulig, samle de funksjonelle enhetene beskrevet i funksjonell enhet (2) mikrobiologiske og analytiske laboratorier. Ut fra de alternativene som har blitt skissert fra fakultetet har vi ikke klart å finne et slikt areal. Vi har derfor valgt å skissere 2 løsninger innenfor de gitte forutsetningene (alternativ 1 (A og B), og 2). I tillegg har vi valgt skissere et 3 alternativ der vi samler all vår laboratorieaktivitet innenfor arealer i E4 (Vedlegg 9). Dette alternativet vil gi en mulig samling av alle de funksjonelle behovene i (2) mikrobiologiske og analytiske laboratorier samt gi en nærhet til programmets kontorer, grupperom mm. Alternativ 1 Alternativ 1 (Vedlegg 8) går på å bruke arealene C4-103, 107, 107A, 113 og 113A (totalt 210m 2 ) til å dekke funksjonene Mikrobiologilaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid), Mediekjøkken, Patogenlaboratorium (klasse II), PCR-rom og vaskerom. Dette arealet tilsvarer det arealet som er skissert som vårt behov i forhold til de gitte funksjonene i tabell 2 (210m 2 ). Dette alternativet kan kombineres med to alternativ for å dekke opp de resterende funksjonsbehovene beskrevet i tabell 2. Alternativ 1A Plassering av laboratorium for mikroskopering og avlesing, og inkubatorrom og fryserrom i arealene E4-145,149, 153 og 157 (totalt 82m 2 ). Dette arealet tilsvarer det arealet som er skissert som vårt behov i forhold til de gitte funksjonene i tabell 2 (85m 2 ). Alternativ 1A innebærer også å benytte arealet i E4-121, 123,127 og 129 (totalt 157m 2 ) til Analyselaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid) inklusivt kjemikalierom (eterrom). Dette arealet er noe større en det skisserte behovet i Tabell 2, men dette alternativet krever et ekstra vaskerom. Det må undersøkes om det er infrastruktur for ventilasjon, gass og avtrekksskap i de foreslåtte alternativene.

32 Alternativ 1B Alternativ 1B er en bytte av de funksjonelle enhetene beskrevet i alternativ 1A. Dvs. Laboratorium for mikroskopering og avlesing, Inkubatorrom og fryserrom i arealene i E4-121, 123 og 127 (totalt 157m 2 ). Dette arealet er noe større enn det arealet som er skissert som vårt behov i forhold til de gitte funksjonene i tabell 2. Alternativ 1 innebærer også å benytte arealet i E4-145,149, 153 og 157 (totalt 82m 2 ) til Analyselaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid). Dette alternativet vil ikke generere et behov for et ekstra vaskerom. Vaskerom beskrevet inn i C4 kan da benyttes. For dette alternativet må det innplasseres et kjemikalierom (etterrom) i C4. Alternativ 2 Alternativ 2 blir fremtvunget hvis alternativ 3 for prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken blir valgt såfremt at C2-115 ikke kan flyttes til D2-199, D2-164, D1-180/174/172 eller andre arealer. Alternativet innebærer å plassere funksjonene (mikrobiologisk og analytisk laboratorium) til arealene D2-199, D2-164, D1-180/174/172 i ulike kombinasjoner med arealene i E4-121, 123 og 127 (totalt 157m 2 ) og E4-145,149, 153 og 157 (totalt 82m 2 ). Dette vil medføre en større spredning av funksjonene beskrevet i Tabell 2 og mindre egenidentitet for fagområdet matvitenskap. Dette alternativet frarådes, både pga. utfordringer i forhold til transport av kjemikalier og biologisk materiale og fordi det vil splitte opp en funksjonell enhet. Alternativ 3 Alternativ 3 (Vedlegg 9) vil gi en mulighet til å samle alle funksjonelle behovene i (2) mikrobiologiske og analytiske laboratorier. Dette vil være et alternativ som ikke er ulikt dagens alternativ i Akrinn (Seksjon 3, Vedlegg 1). Slik arbeidsgruppen ser det vil dette alternativet bli bedre enn dagens situasjonen i Akrinn idet labarealene vil bli nærmere kontorarealene. En mulig fordeling mellom funksjonene vil være å plassere laboratorium for mikroskopering og avlesing, og inkubatorrom og fryserrom i arealene E4-145,149, 153 og 157 (totalt 82m 2 ). Laboratorium for mikrobiologilaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid), mediekjøkken, patogenlaboratorium (klasse II), PCR-rom, analyselaboratorium (FoU, bachelor og masterprosjektarbeid), kjemikalierom (eterrom) og vaskerom kan videre plasseres i arealene E4-107, 111, 115, 121, 127, 129 (totalt 327m 2 ). Kontorer, møterom mm. Kontorer og lunsj- /møterom med tekjøkkenfunksjon, kopirom mm. for studieretningen matvitenskap er skissert inn i arealene i E4. Behovet er skissert i Tabell 2. Konklusjon Basert på de fremlagte alternativene anbefaler arbeidsgruppen følgende innplassering av matvitenskap i Realfagsbygget: Alternativ 2 (B1) for prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken, kombinert med Alternativ 3 (E4) for mikrobiologisk og analytisk laboratorium, samt kontorer og identitetsareal i E4 for ansatte og studenter. Alternativt hvis Alternativ 2 (B1) for prosesseringslaboratorium, sensorikk og kjøkken ikke er gjennomførbart rangeres Alternativ 1 (C1) foran Alternativ 3 (C2) og da i kombinasjon med Alternativ 3 (E4) for mikrobiologisk og analytisk laboratorium, samt kontorer og identitetsareal i E4 for ansatte og studenter.

33 Videre rangering for innplassering av mikrobiologisk og analytisk laboratorium (funksjonell enhet (2), gjeldende for begge punktene beskrevet over, vil da etter Alternativ 3 (E4) være Alternativ 1 (1A eller 1B, C4 og E4) fulgt av Alternativ 2 (D1, D2 og E4). Vedlegg Vedlegg 1. Dagens laboratoriearealer i Akrinn Vedlegg 2. Spesifikke bygningskravene til prosesseringslaboratoriet, kjøkken og sensorikklaboratoriet Vedlegg 3. ISO-standard for sensorikklab og eksempler på tegninger av slike Vedlegg 4. Behov laboratorieundervisning Vedlegg 5. Skisse C1, funksjonelt område (1) prosess, sensorikk, kjøkken Vedlegg 6. Skisse C2, funksjonelt område (1) prosess, sensorikk, kjøkken Vedlegg 7. Skisse B1, funksjonelt område (1) prosess, sensorikk, kjøkken Vedlegg 8. Skisse for alternativ 1 funksjonelt område (2) mikrobiologisk og analytisk laboratorium Vedlegg 9. Skisse for alternativ 3 funksjonelt område (2) mikrobiologisk og analytisk laboratorium

34

35 Prosesslab, mottak, studentgarderobe, analyselab, lager, kjøl/frys, kjøkken og sensorisk lab. Plassering i bygget: Alle rom plassert i samme område i med adkomst utenfra (Varelevering på pall). Funksjon: FoU virksomhet og oppdrag, laboratorieoppgaver med veileder, BO arbeid og produksjon av næringsmidler til frambud,. Areal i Sverresgate 12: 539m 2 (netto) Spes. HMS krav: Ja Spes. bygningskrav: Ja Dette må plasseres i nærhet av hverandre: Prosesslab, mottak, adkomst, kjøl, frys, analyselab, studentgarderobe, kjøkken, sensorisk lab, Spes. rom: Ja Instr./utstyr: Ja Undervisnings- og møterom/ kontorer: Ja 1

36 Areal i Sverresgate 12 (Akrinn) til prosesslab, mottak, studentgarderobe, analyselab, lager, kjøl/frys, kjøkken og sensorisk lab Netto Brutto Romnr Nettoareal Bruttoareal Beskrivelse 262,36 299,02 TU1.501 prosesslab. Benyttes til undervisning, FoU, bachelor- og master prosjekter 24,69 28,14 TU1.511 Analyserom næringsmidler i prosess. Tilknyttet prosesslab (RFP ). Benyttes til undervisning, FoU, bachelor- og master prosjekter 26,20 29,86 TU1.512 Opprinnelig utstyrslager men benyttes nå både til analytisk aktivitet tilknyttet proseslabben (RFP ) og utstyrslager til proseslabben (RFP ,55 20,00 TU1.601 Avfallsrom tilknyttet prosesslab (RFP ), benyttes som lager 20,41 23,27 TU1.623 møterom/diskusjonsrom sensorikk. 18,46 21,04 TU1.631 Garderobe tilknyttet prosesslab (RFP ) 4,60 5,25 TU1.632 kjølerom ren sone tilknyttet proseslab (RFP ) 25,43 28,98 TU1.633 Sensorikklab, brukes til undervisning, FoU, bachelor- og masterprosjekter 77,22 88,01 TU1.634 Kjøkken til sensorikklabb. Brukes til undervisning, FoU, bachelor og masterprosjekter 2,90 3,31 TU1.635 kjølerom kjøkken (RFP ) 28,84 32,87 TU1.641 motaksrom til prosesslabben (RFP ) 10,56 12,03 TU1.643 tørrvarelager motak. Tilknyttet prosesslab (RFP ) 11,20 12,77 TU1.644 Lager emballasje og tørrvarer ren sone. Tilknyttet prosesslab (RFP ) 3,94 4,50 TU1.645 kjølerom motak prosesslab (RFP ) 4,61 5,26 TU1.646 Fryserom tilknyttet prosesslab (RFP ) Hvis vi må kutte ned på areal så tenker jeg at vi kanskje kan kutte 50m 2 (forutsatt veggplass til 50 meter utstyr + arbeidsrom ref slide om utstyr i prosesslab) i Prosesslab og omtrent 10m 2 på kjøkken. 2

37 Vareflyt og sammenheng mellom prosesslaboratorium med tilhørende analyserom, kjøkken og sensorisk lab i Akrinn med tilhørende støtteareal (mottak, lager, garderobe, kjøle- og fryserom) 3

38 Spesielle bygningskrav Prosesslab Riktig plassering, utforming, materialvalg kjøle og fryserom (renner(sluk) i gulv med lukt og gassperre, vaskbare/skumleggbare flater og vegger - sluk i gulv i flere soner (4)) Alle gulv i ren sone og mottaksområde må være skumleggbare/spylbare. Vegger og tak må være sprutsikre. Kontakter må være av våtromstype. Skjult rør og elektrisk opplegg. Mye av utstyret krever eller er bygget om til 400V trefase både 32A og 16A. I tillegg har vi mye som krever enfase. Totalt antall stikk må vi komme tilbake til Mange vannpunkt både varmt og kaldt vann. I tillegg er det mye av utstyret som krever sluk i gulv (sluk på vegg med pumpe er et alternativ) UV desinfeksjon i tak, vegger og gulv i ren sone Utstyr, slanger og lignende som tåler termisk desinfeksjon og UV lys Ankomstområde med direkte ankomst med truck (areal i mottaksplan er en absolutt fordel da det blir en del søl (fisk, blod, tang, kjøtt..) ved transport over avstander). Området må henge sammen med studentgarderobe, mottaksområde, frys/kjøl, tørrvare- og utstyrslager og analyselab. Mye av utstyret krever gass. Vi må komme tilbake til hvilket utstyr som krever hva men dette er gassene vi må ha oksygen, nitrogen, karbondioksid, trykkluft. Vask i garderobe med sluse inn til ren sone Røykovn krever pipe ut av hus samt kjøleaggregat. Det er en fordel og askeoven kan knyttes til samme pipe Terskelfritt (fra mottak til prosesslab) for å kunne transportere tungt utstyr/varer på paller med jekketralle/truck Høyde og bredde på dører. For å få inn europall (1,2m*0,8m) som utstyr kommer på og selve utstyret så må døråpninger være minst 1,25m meter brede og 2,90m høye (har utstyr som er 2m) Vi har summert bredden (omtrentlig) på alt utstyr i prosesslabben og vi har 50 meter utstyr. Dette er uten arbeidsplasser rundt utstyret så dette må legges til. 4

39 Spesielle bygningskrav Kjøkken Tilgang til sensorisk lab Ordinære skolekjøkkenkrav (flere stasjoner) Tilgang til grupperom Grupperom/undervisningsrom Nærhet til prosesslab 5

40 Spesielle bygningskrav Sensorikklab I følge standard ISO 8589 (ventillasjon, fargevalg, lyssetting) 12 båser med bordplater med dobbeltstikk (enfase) Nærhet til lager, kjøkken og prosesslab. Luker eller lignende til å stenge av for inngang til båsene i sensorisk lab Når området med båser er tegnet er det ikke tatt hensyn til målestokk. Isostandarden gir føringer på størrelsen på båsene. Det ønskes at området bak båsene skal være så lite som mulig, altså ikke større en det er behov for. Det må være plass nok til at dommeren skal kunne få tilgang til båsen og sette seg på en stol. Iso standard er vedlagt 6

41 Utstyr i Prosesslab Røykskap med kjøleaggregat og egen ventilasjon (rett ut) Hurtighakke Pølsestopper Autoklaver Vakuumpakker MAP pakker 1 dampoppvaskemaskin Flaskevaskemaskin Kjøttsag Vippesteke Ystekar Dampovn Ismaskin Flowtørke Frysetørke Injeksjonssalter Bryggeutstyr Modningsskap 4 stk Membranfiltrator Pasteur Smørkjerne Fermentor Eltemaskin Grønnsakskutter Karborundumskreller Dampgenerator Diverse småutstyr (vannbad, mikro ) 7

42 Utstyr Analyselab ved ren sone Laboppvaskmaskin Frysetørke Klimaskap Teksturmåler Rheometer Avtrekksskap (antall må bestemmes senere) Muffelovn (askeovn) Varmeskap Phmeter Spektrofotometer Analysevekt Brixmåler Vannaktivitetsmåler Digieye Pc koblet til loggerutstyr og loggere Videometer Salttritator 8

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57