Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter III. VURDERING AV STUDENTENES EVALUERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET Vedlegg

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Kort kommentar til grunnlagsdata om søkertall og registrerte studenter, tabell 1 AF er svært fornøyd med en økning på hele 17,3 % i søkertall i forhold til i fjor. Samlet søkertall til AF var Det sto ikke i tabell 1, og her var heller ikke AFs andel av HiTs søkere kommet med. Den har økt fra 35,4 % til 42,3 %. Økningen skyldes i hovedsak nettstudiene, men det er verdt å merke seg at antall søkere til campusstudier er på nivå med i fjor. Kommentarer knyttet til de ulike instituttene Institutt for idrett og friluftsliv: Søkertall til studiene knyttet til dette instituttet er relativt stabile, men den noe negative tendensen fra 2013 fortsatte også i 2014 med en nedgang i søkertall på ca 5 %. Institutt for kultur og humanistiske fag: Her har samlet søkertallet gått betydelig opp, særlig som følge av oppretting av nettstudium i engelsk og idéhistorie. Vi er glad for at søknaden til campusstudiene i engelsk, historie og norsk samlet ikke har gått ned som følge av oppretting av nettstudier. Søkertallet til det nye bachelorstudium i kulturledelse var betydelig mindre enn ønsket. Institutt for økonomi og informatikk: Søknaden til de fleste økonomisk/administrative studiene er omtrent som tidligere, med unntak av eiendomsmeglerstudiet. Her har antall søknader betydelig færre enn i fjor, men fortsatt er det nesten fire søkere til hver studieplass, slik at søkningen fortsatt er svært god til dette studiet. Søknaden til informatikkstudiene gikk betydelig opp, særlig som følge av oppretting av nettbasert årsstudium i informatikk. Samlet sett økte også antall søknader til campusstudiene. Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag: Her var det en stor økning i antall søkere til nettstudiet, mens søknad til campusstudiene holder seg stabil, men for lav. Vi ser en liten nedgang i søkere til bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv, mens bachelor i økologi og naturforvaltning har hatt en liten oppgang i antall søkere på økologi og naturforvaltning siden Søkertall master (foreligger ikke som tabellvedlegg i kapittel 8) AF har masterstudier innenfor tre av fakultetets fagområder. Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv satte ny søkerrekord også i år med 91 søkere. Innenfor fagområdet natur- og miljøvern har fakultetet tre ulike masterstudier, og samlet økte antall søkere til disse studiene. Det var relativt gode søkertall til AF nyetablerte joint master med UiA i akvatisk økologi og MSc in Environmental Science (for internasjonale studenter). Antall søkere til master i kulturstudier viser en noe synkende tendens. 3

4 Eventuelle spesielle tiltak Etableringene av nettbaserte årsstudier i naturfag, engelsk, norsk, idéhistorie, historie og informatikk ser så langt ut for å ha vært et vellykket tiltak for å sikre fortsatt rekruttering til disse fagområdene. Årets nye nettstudier i engelsk, informasjonsbehandling og idéhistorie hadde til sammen ca 200 søkere. Fakultetet vurderer å etablere nettstudium i spansk i fra 2015/2016. Omfattende revidering av studieplan for bachelorstudium i kulturledelse har ikke gitt umiddelbar ønsket effekt. AF iverksetter nå et samarbeid med Slottsfjellfestivalen, noe fakultetet håper kan være positivt med tanke på neste års rekruttering. Fakultet har i de siste årene satt av egne rekrutteringsmidler for å øke søkertall, og gjennom dette, studenttallet på fakultetet. Siden de sentrale midler HiT bruker på markedsføring ikke blir brukt til å markedsføre enkeltstudium og siden AF har mange enkeltstudium som 20-åringer ikke en gang vet at finnes og langt mindre vet at de kan studere i Bø har dette vært viktig for oss. Midlene er i år brukt for en stor del til produksjon og spredning av virtuelle annonser i de samme kanaler høgskolens hovedkampanjer har gått. Institutt for økonomi og informatikk skal utforme ny søknad om etablering av masterstudium i økonomisk/administrative fag. Masterutvalget ved IØI må legge frem forslag til ny søknad der NOKUTs avslag og kommentarer tas til følge. Her må vi også vurdere tematisk profil ut fra det som styrker fakultetet og HiT totalt sett. INHM fortsetter med revisjon av studieprogrammet Bachelor i forurensning og miljø og planlegger å tilby flere av emnene på studieprogrammet som nettemner. Utfordringer Hovedutfordringen er kort sagt å beholde gode søkertall på studium som går godt og øke antall søkere på studium som rekrutterer dårlig. Det er også en viktig utfordring å ta valg om evt. reduksjoner i emner, studieprogram og evt. fagområder framover. Hvis vi skal trekke fram spesielle utfordringer for neste år, vil det være å: Øke antall søkere til BA i kulturledelse. Øke rekrutteringen til studieprogrammet BA i Forurensning og miljø og Økologi og naturforvaltning. Sikre gode søkertall til friluftslivsstudiene i et marked med stadig økende konkurranse. Holde søkertallet opp på alle våre nettstudier, og utvikle nye studier innen rammene av blended learning. Finne en god balanse mellom tilbud på campus og nett, samt utnytte ressursene på en optimal måte i arbeidet med videreutviklingen av nye læringsformer. Kompensere for bortfallet av studenter knyttet til Gatewaystudiene, gjennom bl.a. utvikling av gode internasjonale kontakter, både når det gjelder utveksling (studenter og tilsatte) og forskning. Ny søknad om masterstudium i øk/adm til NOKUT, med sikte på høst Antall registrerte studenter Til tross for økning i søkertall i 2013 hadde fakultetet en liten reduksjon i antall registrerte studenter i 2013 i forhold til Hvis vi tar utgangspunkt i tabell 2, som viser antall egenfinansierte heltidsekvivalenter, hadde vi en nedgang på rundt 5 %. Reduksjonen er i det alt vesentlig knytta til redusert antall studenter på nettstudiet i norsk og historie, til tross for at 4

5 studiepoengproduksjonen for disse studiene har økt i samme periode. Dette kan skyldes økt gjennomstrømning og nedgang i antall Gatewaystudenter. Det er ellers positivt at Institutt for natur-, helse- og miljøvern har økt antall studenter med 26 %. Foreløpig tall for 2014 viser at antall registrerte studenter ventelig vil øke i forhold til både 2013 og Antall registrerte studenter ved AF har, jf. rapporterte data til DBH 1. oktober, økt fra 2280 i 2013 til 2624 i 2014! Dette vil vi komme tilbake til i neste års kvalitetsrapport. Utfordringer: Utfordringene knyttet til registrerte studenter sammenfaller stort sett med utfordringene nevnt over om søkertall (jf. Pkt. 1.1) 1.3 Inntakstall Kort kommentar til grunnlagsdata om inntakstall, tabell 4 Inntakstallene viser at karakterpoengene har endret seg svært lite de siste tre årene. Totalt for fakultet har det vært en liten økning de siste årene. Vi kunne selvsagt ønsket at karakterpoengene lå noe høyere for å vise hvor god kvalitet vi har på studier og forelesere, slik at vi framstår som attraktive og konkurransedyktige sammenliknet med for eksempel NHH, NiH, NMBU og UiA, se punkt 1.4. Realkompetansevurderinger Realkompetansevurderinger gjøres av opptakskontoret, i tvilstilfeller i samarbeid med fakultetet. Fakultetet er svært fornøyd med denne ordningen. Mastergrad gjennomsnittskarakterer norsk bachelor (foreligger ikke som tabellvedlegg i kapittel 8) Fakultetet har opptak til 4 norskspråklige masterstudier. På tre av dem kommer alle søkere som oppfyller karakterkravet på C inn. På master i kroppsøving, idrett og friluftsliv lå til slutt poenggrensen litt bedre enn C, etter 2. og 3. opptak utover sommeren. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Vår hovedutfordring er som tidligere todelt: vi bør ha flere søkere til alle studier vi bør ha flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt For flere av fakultetets studier gjelder at vi konkurrerer med høyprofilerte vitenskapelige høyskoler og universiteter (NHH, NMBU, NIH, UiO m fl). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike institusjoner. Vi må derfor tydeliggjøre for flere at også vi har et høyt faglig nivå; at vi har studium av høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. Vi trenger å profilere høgskolen bedre i media og særlig vil omtale av gode og spennende forskningsresultater kunne bidra til at sterke potensielle søkere ser på oss som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskapelige høgskoler og universiteter. Forskningsformidling er således noe vi burde ha satset mye mer på, men som vi så langt ikke har klart å prioritere. 5

6 Forslag til tiltak: Synliggjøre aktive og profilerte professorer/førstekompetente gjennom å la de si noen ord om studiet på hver kortomtale av studiene på våre nettsider. Her ble intervjuer gjennomført høsten 2013, men det gjenstår å publisere dem. Synliggjøre forskningen vår for potensielle søkere ved å legge en lenke fra fagområdeoversikt til oversikt over forskningsaktivitet knyttet til fagområdet. Synliggjøring i media gjennom informasjon om pågående forskning og faglig aktivitet. Økt bruk av professor II-stillinger vil bidra til økt forskning, bedre studentprosjekter og derigjennom større attraktivitet for studenter noe som igjen vil gi økt konkurranse og kvalitet. Dette er et svært ønsket tiltak fra AF sin side, men som vi ser at blir vanskeligere og vanskeligere å finne rom for innenfor de ordinære økonomiske rammene. Ekstern finansiering av slike stillinger må frontes sterkere. Bekjentgjøre/markedsføre studentarrangement bedre og få medieomtale av disse. HiTsine nettsider må kunne betjenes på en måte som gjør at relevant informasjon om studier, ansatte, prosjekter og forskning når ut til de som er potensielle søkere. Flere «informanter» som på nettsider o.l. viser hvordan de har fått utbytte av utdanningen sin. Markedsføre det gode studiemiljøet i Bø og særlig peke på at det er en åpen dør -politikk til både faglige og administrativt ansatte. Gjennomførte tiltak Etablering av felles master med UiA innen akvatisk økologi og samarbeid med Coastal Research gir økt status for institusjonen. Satsing på rekruttering av førstekompetente med gode nettverk og erfaring fra prosjektakvisisjon. Bidrag til Forsker grand prix. Høyere aktivitet på Facebooksiden til HiT Nettstudier har i gjennomsnitt bedre resultater. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning (ref. rutine KSS-01) Elektronisk emneevaluering AF har, som tidligere, nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med utsending av rapportene for elektronisk sluttevaluering av emner. Dette fungerer greit. Vi har gjennomført elektronisk emneevaluering etter nye rutiner i to studieår, og vi har gjort oss noen erfaringer som vi ønsker å kommentere. Først vil vi si at det er veldig bra at emneevalueringsrapportene når inngår som en del av kvalitetsrapporten, og at vårens emneevalueringsrapporter ikke trenger å bli sendt inn som en egen sak. Når det gjelder tilbakemelding til studentene om «Resultatene og oppfølging av forbedringstiltak fra forrige sluttevaluering», har instituttene noe ulik praksis, men de fleste har dette som tema på dialogmøte med de tillitsvalgte studentene, i tillegg til at det er et tema i ledelsens dialogmøte med SRS. Siden vi skal informere «studentgruppen som gjennomførte evalueringen» (KSS-01, kap ), ønsker vi å påpeke at for sluttevaluering som 6

7 gjennomføres for vårsemesteret, vil dette bli tema på høstens første dialogmøte, og da vil noen av klassene ha avsluttet studiet. Det blir derfor ikke i alle tilfeller «studentgruppen som gjennomførte evalueringen» som blir presentert for evalueringsresultatene. Basert på våre erfaringer foreslår en revisjon av KSS-01: Sak om oppfølging av elektronisk emneevaluering sendes ut samtidig som utdanningsseksjonen sender ut regnearket med fakultetvis oversikt over emneevaluering og instituttvis oversikt over tekstsvar pr. emne. Utdanningsseksjonen setter frist for fakultetenes tilbakemelding, f. eks. 1. februar for høstens evaluering og 1. september for vårens evaluering. Fristene må legges inn under kap Frister. Optimalt bør det egentlig holde at rapportene for oppfølging av emneevaluering for vårens emner kun sendes inn som vedlegg til kvalitetsrapporten, for å unngå dobbeltarbeid. Fristen for vårens evaluering vil i så fall sammenfalle for fristen for fakultetenes rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Fakultetenes tilbakemelding sendes videre av utdanningsseksjonen til utdanningsutvalget. Rapporten legges også som et vedlegg til kvalitetsrapporten, slik at fakultetene ikke trenger å rapportere på dette (spørsmålene i kvalitetsrapporten om elektronisk sluttevaluering av emner bør i så fall endres (henvise til vedlegg). Vi har i tillegg en kommentar til spørsmål 1 i denne oppfølgingssaken; «Antall emner med spørsmål som har fått gjennomsnittskår 3,0 (gjelder også for også underspørsmålene)». Vi mener det er mer hensiktsmessig å rapportere på HVILKE emner som har fått gjennomsnittskår 3,0 i stedet for ANTALL. Da er det lettere å fange opp dersom emner er «gjengangere», og det er lettere å fange opp eventuelle misforståelser om spørsmålene fra studentenes side. Kommentar til resultatene, tabell 5 Vi ser at svarprosenten for fakultetet har gått noe ned, spesielt hvis man sammenligner våren 2013 med våren Nedgangen skyldes først og fremst nedgang i svarprosent ved IFIF og IKH. IØI har ganske stabil, men noe lav, svarprosent, mens ved INHM har svarprosenten gått opp. Noe av nedgangen kan kanskje skyldes at resultatene var (unormalt?) høye pga. «nyhetens verdi». Da vi hadde det forrige evalueringssystemet, pleide mange emneansvarlige ta med studentene på en pc-lab for å evaluere. Nå som lenker sendes ut pr. epost, er denne praksisen avviklet. Dette kan muligens også forklare noe av nedgangen. Samtidig ser vi at INHM er stabil/svarprosenten har økt noe i samme periode, og INHM og IKH har pleid å ta med studentene på datalab. Svarprosenten i dag er uansett mye høyere enn den var med forrige evalueringssystem. Antall avsluttede emner hvert semester og antall evaluerte emner hvert semester AF mener fortsatt at denne statistikken er lite hensiktsmessig (svarprosent, skår og oppfølging av resultatene er viktigst). Alle avsluttende emner (med unntak av selvstudiumsemner som masteroppgaver, bacheloroppgaver, osv) ved AF blir evaluert hvert semester. Aggregerte resultater fra emneevalueringene Generelt på AF er det gode tilbakemeldinger og få avvik. 7

8 2013 Høst I oversiktsdokumentet (snitt, svarprosent, antall respondenter pr. emne) oversendt fra utdanningsseksjonen for 2013 høst, er det ikke lagt inn aggregerte data på fakultets- og instituttnivå, så dette kan vi ikke kommentere på annet enn en generell tilbakemelding om at det generelt er gode tilbakemeldinger og få emner som må følges opp Vår Våren 2014 har AF en gjennomsnittsskår på generelle spørsmål på 4,12 (IFIF: 4,21, IKH: 4,32, INHM: 4,17 og IØI: 3,99). Gjennomgående skårer de instituttene som har feltarbeid og ekskursjoner høyere på spørsmål om dette enn snitt for generelle spørsmål. Resultatene på for eksempel spørsmål om nettbaserte studier, praksisemner og lab er det tydelig at flere studenter misforstår (flere studenter har evaluert nettspørsmålene på emner som ikke er nettbasert, osv.), så disse tallene er ikke helt reelle, selv om AF skårer relativt høyt på alle disse underspørsmålene. Emner som har resultert i avvik/gjennomførte tiltak/behov for forbedring/utvikling av emner Se vedlagte rapporter om oppfølging av emneevaluering høsten 2013 og våren Instituttene har ulik tilnærming til utvikling av studieporteføljen. Noen av instituttene har studieutvalg hvor instituttleder, studiekonsulent og studieprogramkoordinator jobber med studieporteføljeutvikling i store trekk. Andre institutt har faggrupper som jobber med studieutvikling. Emneansvarlig er ansvarlig for å forbedre emner som har fått lav skår eller tilbakemeldinger i midtveisevaluering som tilsier at det er et forbedringspotensial, eller lignende. Utfordringer En av utfordringene må være å øke svarprosenten ved IFIF og IØI. Ellers ønsker vi å understreke det vi ga tilbakemelding om i fjor, vedr. bruken av Questback. Questback fungerer godt når det gjelder utsendelse av spørreskjema og resulterer i relativt høy svarprosent sammenlignet med tidligere, men vi stiller spørsmålstegn ved om dette er det beste systemet for oppfølging av resultatene. AF har mange emner som skal evalueres hvert semester. Jobben med å presentere gode rapporter for emneevaluering har blitt mer ressurskrevende, men rapportene gjør arbeidet med oppfølgingen mer oversiktlig. Vi sender ut tekstsvarene direkte til emneansvarlig, med kopi til instituttleder. Derfor bør instituttleder være til stede for følge opp resultatene umiddelbart. Tidspunkt for utsendelse av evalueringene er derfor et kritisk punkt. Resultatene må sendes ut i god tid før ferieavvikling. Fakultet foreslår igjen at emneevalueringsperioden avsluttes før studentene avvikler slutteksamen. AF ønsker også at spørsmålene gjennomgås igjen med henblikk på nettstudentene og de andre spørsmålene knyttet til felt/ekskursjoner og lab. Som nevnt er det positivt at utdanningsseksjonen i vår oversendte en samlefil med tekstsvar pr. institutt, skår, etc, før de endelige emneevalueringsrapportene er klargjort av arbeidsgruppen. AF er glade for dette fordi det gir instituttlederne et forvarsel på innholdet i rapportene. Det gjør den korte tidsfristen vi har påpekt over mindre kritisk. 8

9 2.1.2 Underveis-/midtveisevaleringer Antall avsluttede emner hvert semester/antall evaluerte emner hvert semester Vi viser til kommentarer over om diskusjon av hvorvidt det er hensiktsmessig å telle antall avsluttende emner og evaluerte emner. Alle emner som ikke er selvstudiumsemner blir normalt midtveisevaluert. Aggregerte resultater fra midtveisevalueringene Emneansvarlig sender rapport til instituttleder om resultatet fra midtveisevalueringen. Disse evalueringene anses som svært nyttige, både av studentene og foreleserne. Studentene er motivert for å ta opp forslag til endringer de selv kan få glede av. Gjennomførte og planlagte tiltak Hvis behov, blir korrigerende tiltak iverksatt i hht til evalueringsresultat. Instituttene har dialogmøter med tillitsvalgte studenter og med hver enkelt medarbeider. Resultater fra midtveisevaluering og eventuelt sluttevaluering er tema på disse møtene. Forbedrings/utvikling av emner Emneansvarlig, evt. i samråd med instituttleder, følger opp resultatene fra midtveisevalueringen. Er det saker som det er mulig å endre underveis i emnet, igangsetter emneansvarlige aktuelle tiltak. Hvis behov, blir emnet revidert i forbindelse med revidering av studieporteføljen hver høst. Utfordringer Ved blokkundervisning/intensive kurs, blir det knapp tid til å gjennomføre midtveisevaluering. For emner med store studentkull kan det også være krevende å følge opp tilbakemeldinger, i tillegg til at kommunikasjon med store grupper kan være utfordrende. 2.2 Intern evaluering av studieprogram (ref. rutine KSS-03) Fakultetet foreslår å øke evalueringshyppigheten på studieprogramnivå. I dag er det ingen evaluering på studieprogramnivå, annet enn den årlige omfattende internevalueringen for hele institusjonen. Programevaluering kunne vært gjennomført for alle avgangsstudenter på bachelorprogrammene. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) (ref. rutine KSS-04) IØI fikk negativ tilbakemelding fra NOKUT desember 2013 på søknad om etablering av masterstudium i øk/adm. Instituttet sendte inn et tilsvar i januar 2014, men NOKUT opprettholdt avslaget på søknaden den NOKUTs begrunnelse for sitt negative vedtak var at flere krav i studietilsynsforskriften ikke var oppfylt. blant annet fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse, at 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen, at fagmiljøet skal drive aktiv forskning, og faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre mente de at rekruttering av 9

10 studenter til studiet ikke var stor nok, samt at studiets innhold og oppbygning ikke var tilfredsstillende. Her pekte de særlig på valgemnene. Masterutvalget har hatt noen møter våren 2014, men har ikke landet på et nytt forslag til søknad om masterstudium. Dette vil det arbeides videre med høsten Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret Kulturstudier, master, fikk som alle andre historisk-filosofiske masterstudier i Norge tilsyn 2013/2014. Studiet fikk gode skussmål fra kontrollorganet og ble som ett av få studium sjekket ut av kontrollen tidlig i prosessen. 2.4 Studie- fagplanarbeid (studieporteføljen) (ref. rutine KSS-08 og -09) Alle institutt jobber kontinuerlig med videre utvikling av de ulike studietilbudene, bl.a ved en gjennomgang av dimensjoneringen av studieprogrammene/emnene ved fakultetet. Sammensetning av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten, med vekt på nyetableringer/nedleggelser i løpet av studieåret IØI arbeider videre med ny søknad til NOKUT om masterstudium i øk/adm. Nytt nettstudium i informasjonsbehandling/informatikk ferdigstilles, med oppstart høsten Fornying av Turisme og ledelse er gjort og starter høsten Det fornyede GIS studiet første del er ferdigstilt og starter opp høsten Tilpassinger i henhold til NRØA planen og BRR planen blir implementert i de aktuelle studieplanene. IKH vil utvikle noen emner på Bachelorstudium i kulturledelse tilpasset nett (ikke fullt ut, men som etterutdanninger). INHM har hatt god rekruttering til Master i akvatisk økologi i samarbeid med UiA. Oppstart av Joint MSc in Alpine Ecology, i samarbeid med University of Zilina, Slovakia, er utsatt fra høsten 2015 til høsten 2016, fordi akkrediteringsprosessen i Slovakia tar lenger tid enn antatt, og at det da ikke vil bli klart til å legges ut for søkning for kommende studieår (internasjonale studier har søknadsfrist 1. februar). Søknad om etablering av studiet er godkjent av styret, og fullstendig søknad blir lagt frem for styret til behandling høsten 2015 i stedet for Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn i alt arbeid med utvikling av studie- og fagplaner på AF. Våren 2014 utførte AF en kandidatundersøkelse for alle studenter som hadde bestått et bachelor eller masterprogram i Bø de siste 5 årene for kunnskaper om hva arbeidslivet krever av våre studenter. Hvordan blir eventuelle eksterne signaler brukt inn i studie- og fagplansarbeidet AF har mange studenter ute i praksis, og benytter eksterne forelesere fra næringsliv, organisasjoner og forvaltning. Dette gir en nærhet til fagområdene i praksis og sikrer tilbakemelding på om studiene er relevante. 10

11 BA studiene ved IØI; Turisme og ledelse og Innovasjon og entreprenørskap har hatt og har prosjekter som skaper EVU-virksomhet. Eiendomsmeglerstudiet og IT studiene benytter mange eksterne forelesere inn i undervisningen, som gir mange nyttige innspill og impulser. Det arrangeres bransjekvelder og profesjonsdager for å skape dialog mellom studenter, næringsliv og HiT. Det ble arrangert Gründercamp med aktører fra ulike deler av næringslivet som er faglig relevant for IØI-studenter og ansatte. Dette skaper arenaer og nettverk som benyttes direkte og indirekte i det videre utviklingsarbeidet. IFIF har kontakt med en rekke ulike eksterne samarbeidspartnere og en del av vårt arbeid med utviklingen av EVU-tilbud er direkte knyttet til eksterne samarbeid med f.eks. Norges Idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Bø kommune og Norges Volleyballforbund. Utfordringer IØI har vanskelig for å rekruttere personale innen enkelte fagområder. Dette medfører utfordringer knyttet til kontinuitet i studie- og fagplanarbeidet. Det resulterer i mye timelærerkontrakter som ikke skaper optimal utvikling av fagmiljøet. Utlyst professorstilling i forbindelse med søknaden om mastertilbudt ble ikke besatt, da søker takket nei til stillingen. En kan diskutere om studenter på IFIF har for mange obligatoriske emner i sine utdanninger, og at de dermed låses noe fast i bestemte tenkemåter og da ikke evner å se utenfor sine faglige bokser. Det spilles derfor inn i denne sammenheng om at en bør bli flinkere på fakultets- og institusjonsnivå til å tenke kompetanse på tvers av instituttene og stivnede faglige tradisjoner. Samarbeidet om «master i utdanningsvitenskap» og emnet «anvendt entreprenørskap» som er under planlegging høsten 2014 er derfor et godt og riktig steg for å motvirke en slik faglig ensidighet. INHM har utfordringer knyttet til studentrekruttering, primært til bachelorprogrammet Forurensning og miljø, og til gjennomstrømning på masterprogrammene. Obligatorisk masterprogress (masterstudentene skal presentere status for masterprosjektet sitt to ganger i løpet av studiet) er innført, men vi har ennå ikke sett ønsket effekt på gjennomstrømning på masterstudiet. Supplerende tiltak er igangsatt, med innstramning på innleveringstider hvert semester og utarbeiding av veilederhefte for masterstudenter. Samtidig ser vi at mange av studentene som søker seg til studiet, tar dette ved siden av jobb, og har derfor planlagt å ta studiet over flere år. Gjennomstrømmingen vil nok derfor fortsatt være noe lav for masterstudiet, men vi håper at de øvrige tiltak vil bidra til økt gjennomstrømming for fulltidsstudentene. Når det gjelder IKH er det først og fremst utfordringer knyttet til humanistiske fag generelt, lærerutdanning, kulturstudier og nettstudier. Nettsudiene i engelsk, norsk og historie har blitt en suksess, men er krevende- spesielt i en omstillings- og læringsfase. Instituttet vil forventelig få en rolle inn i framtidig 5-årig lærerutdanning, og har bidratt inn til søknaden om Master i utdanningsvitenskap. Kulturstudiene har lang tradisjon, men må stadig ta grep for å sikre rekruttering til bachelor og masterstudiene. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Vurdering av studiets relevans for arbeidslivet er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Det krever rutiner for systematisk tilbakemelding fra arbeidslivet på kandidatenes kvalifikasjoner og samarbeid med arbeidslivet for å styrke relevansen i studietilbudet. For å lage en samlet oversikt over de samarbeidsarenaer (eks. dialogarenaer, praksisplasser, alumniordning, fagråd m.m.) og 11

12 tilbakemeldingsrutiner HiT har som bidrar til utvikling av relevante studier, skal hvert enkelt fakultet fylle ut tabell 6. Dette skjemaet vil også brukes som underlag til Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som har som oppgave å bidra til godt og systematisk samarbeid mellom HiT og arbeidslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudet. 12

13 Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Praksisutplasseringer / hospiteringsperioder for studenter Master- /bacheloroppgaver med eksterne partnere Kurs for eksterne Oppdragsaktivitet Gjesteforelesere Arrangement Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter / Planer Relevant erfaring, nettverk Relevante forsknings- og utviklingsoppgaver Kompetanseutviklin g, synliggjøring av kompetanse HiT Innen eks: GIS, Vann, Ørret, Idrettsfyiologisk testing Relevant spissing av faglige tema Eks. revisordag, Innovasjonskurs, temaforedrag Nettverk, oppdrag, prosjekter Økt relevans og engasjemen t faglig Relevans og regionalt bidrag Studenter (IØI; IFIF, IKH) Studenter (INHM, IFIF, IØI) For eksterne - Gitt av IØI, INHM, IFIF Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT Statu s Kommentar til data, tabell 6 Det ble i 2012/2013 utarbeidet en omfattende oversikt til FA ved Mette Kammen over eksterne kontakter og samarbeidspartnere for hvert institutt og fakultet. AF sin felles oversikt gjelder fortsatt. Vi definerer «næringsliv» her som både offentlige og private bedrifter. Nye VRI har nå en prosjektkoordinator fra administrasjonen, og skal dekke hele AF. Det forutsettes at ledergruppen har en aktiv rolle i dette arbeidet, og det har bidratt til at alle institutter blir mer delaktige enn det som var tilfelle tidligere. Nesten alle studier ved IFIF og IØI tilbyr praksis i løpet av studiet. Dette innebærer så mange praksisavtaler at det vil være for omfattende å legge detaljert inn i tabellen over. IØI: Det fleste BA studier ved IØI og IFIF har mulighet til praksisopphold; alt fra 1 mnd til 6 mnd. Dette har vi god erfaring med sett fra både student og arbeidsgiver sin side. Kontakten med arbeidslivet/arbeidsgiver er avhengig av den enkelte fagansvarlig. Det blir i dag i liten grad gjennomført evalueringer fra arbeidslivet til HiT. IØI har fått på plass mer enhetlige rutiner for praksisopphold, kontrakter, besøk fra fagansvarlig til arbeidslivet samt evaluering fra arbeidslivet. Våre samarbeidspartnere og kontakt med arbeidslivet er derfor betydelig i den betydning av at studenter og fagansvarlige har direkte kontakt med arbeidslivet. Dette gir oss nyttig informasjon om det kompetansebehovet arbeidslivet har, til en hver tid. 13

14 IØI har svært mange samarbeidspartnere med arbeidslivet. Eksempler er Fagskolen for bokbransjen, Holte Consulting AS, GIS-samarbeidet, NEF/EFF- eiendomsmegling, Eiendomsmeglerforetak, Revisjonsfirmaer, IKT Grenland, Praksisplasser i bedrifter, Traineeordning, Bø sommarland, HLB, VRI, MTNU, Innovasjon Norge, Telemarksforskning, Sweco. IØI arrangerer årlig revisordag og bransjedag for eiendomsmeglere. Her inviteres deltakere fra bransjene til å holde foredrag for studentene samt at det skapes rom for dialog mellom bransjen og studenten. Innovasjonsmiljøet ved IØI, i samarbeid med INHM, har ført til flere felles samarbeidsprosjekt og partnere i næringslivet, for eksempel AGROPLAS, VALTOR, Sørsmolt. INHM har felles prosjekt (Oslofjordfondet) med eplenæringen (Telefrukt og Telefruktprodusentar og Frukt i Fokus) i regionen for å se på sammenhengen mellom jordkvalitet og fruktkvalitet. INHM har forskningsaktivitet på ørret finansiert av Skagerak Energi og Statkraft Vest. Generelt er det en økning ved INHM når det gjelder kontakt med det regionale næringsliv, både i utvikling av bachelorstudiet i Forurensning og miljø, samarbeid om bachelor- og masteroppgaver (for eksempel Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen, miljøhygienisk avdeling ved Notodden kommune, Mattilsynet, etc). IØI har GIS samarbeidet- dette er et regionalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark innenfor fagfeltene arealplanlegging og GIS (kart). Dette er et samarbeid mellom kommuner, regionalt-fylkeskommuner og Statens kartverk. Her er HiT prosjektansvarlig. IØI/INHM har prosjekter knyttet til Bø vannverk, på oppdrag for Bø kommune. IØI har også et nytt prosjekt om vegetasjonskart på Lifjell. Dette er et samarbeid mellom HiT og UiA. IFIF har fortsatt ansvaret for opplæring innen vinter- og skredredning for politiet og Røde Kors i Telemark med svært gode tilbakemeldinger. IFIF har mange andre- og tredje års studenter i «punktpraksiser» i klubber og lag i den frivillige idretten og i ulike helserettede aktivitetstiltak, som frisklivssentraler, treningssentre og rehabiliteringsinstitusjoner. Studentene produserer i denne sammenheng utallige årsverk og er slik sett en god støtte for klubbenes og institusjonenes arbeid. IFIF opplever en mye større pågang fra eksterne aktører knyttet til samarbeid om ulike tiltak i både lokalsamfunnet og på fylkes- og regionalt nivå. Det tyder på at instituttets fagområder og de ansattes kompetanse både er mer synlig og mer attraktiv enn tidligere. IKH sitt bachelorstudium i kultur, både det gamle og det nye, har ett semester med bacheloroppgave som skal skrives basert på et 8-ukers feltarbeid. Videre har det vært flere nasjonale og internasjonale gjesteforelesere på instituttet. IØI og IKH har samarbeid med Seniorressursen der studenter får praksisplass, delta på mentorkafeer og skrive bacheloroppgaver med veiledning fra seniorressursen. Fagtilsatte blir også bedt om å bidra med for eksempel foredrag for partneren. AF arrangerer årlig karrieredagen for våre studenter. Dette er en god møteplass hvor studentene kan møte og knytte forbindelser med potensielle arbeidsgivere. Alle instituttene leier inn aktuelle gjesteforelesere, som bidrar til å holde studiene relevante for arbeidslivet. 14

15 Hvordan eventuelle signaler og behov har blitt integrert i studietilbudet, se også pkt. 2.4 INHM har vanntemaforelesninger fra Sweco, NIVA, m.fl. på alle instituttets bachelorprogram. Gjesteforelesere blir på alle institutter brukt for å dekke spesielle faglige temaer som inngår i undervisningen og er en integrert del av det faglige tilbudet på fakultetet. Utfordringer Studentene på idrettsvitenskap på IFIF har en omfattende praksisdel som en del av sitt bachelorprogram, og som allerede nevnt produserer disse mange årsverk i både frivillig idrett og i ulike helseaktivitetsrettede tiltak. Men samtidig er dette praksisomfanget såpass høyt at det er krevende for faglærere og følge opp dette i ordinær arbeidstid, og på enkelte praksissteder er det også utfordringer knyttet til oppfølging fra klubb eller institusjoner. Det er i enkelte sammenhenger derfor en utfordring å følge opp studenter i praksis med høy nok kvalitet i veiledningen, fordi praksisen og de utfordringer og problemløsningssituasjonene studentene opplever i denne er tidkrevende for både student og faglærer. Samtidig er selvfølgelig ikke praksis noe vi ønsker å redusere omfanget av eller tone ned viktigheten av. Av denne grunn kan det være et poeng å diskutere organisering av praksis og utbytte av praksis både internt i faggrupper, på hvert institutt, men kanskje også på fakultetsnivå. En generell utfordring er at gjesteforelesninger til tider kan bli kostbart for instituttene. Videre er det utfordrende å få plass til pensumrelaterte gjesteforelesere på en full forelesningsplan. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid (ref. rutine KSS-09, -10 og -11) I henhold til tallene fra DBH (se tabeller i kapittel 8.2.6) og tall vi selv har registrert for våren 2014, holdt antall innreisende studenter til AF seg stabilt i sammenlignet med tidligere år, med ca. 70 innreisende studenter. Studentene til AF i kom hovedsakelig gjennom Erasmus-avtaler med europeiske partnere, samt bilaterale avtaler med institusjoner i USA, Georgia og Kirgisistan. AF mottok én kvotestudent fra Georgia i AF tar kun imot studenter gjennom partneravtaler, dvs. at fakultetet ikke tar imot såkalte «free movers». I tillegg til de rundt 70 studentene som kom gjennom partneravtaler, mottok fakultetet også 19 studenter til det ettårige programmet «Norsk språk og samfunnskunnskap» i Høsten 2013 var det også oppstart for det engelskspråklige masterprogrammet «Environmental Science» ved INHM, der 13 utenlandske studenter ble tatt opp. Videre gjestet to ph.d.- studenter fra Litauen INHM i perioden oktober- november Når det gjelder antall utreisende studenter, økte antallet merkbart i 2012, med en dobling av antall utreisendestudenter fra årene før. Denne positive økningen gjorde seg også gjeldende i skoleåret , med 24 utreisende studenter. Seks av disse var på utveksling et helt skoleår. For studentene som drar gjennom Erasmus, peker Storbritannia og Spania seg ut som de mest populære landene, mens studentene som drar til USA ser ut til å foretrekke øst- eller vestkysten. I tillegg til studenter på ordinær utveksling, var også to studenter fra IØI på Erasmus praksisutveksling i henholdsvis Tyskland og Spania våren

16 Økningen av antall utreisende studenter er noe fakultetet er spesielt godt fornøyd med, siden det lenge har vært vanskelig å få norske studenter til å dra på utveksling. Med hensyn til lærerutveksling, dro flere ansatte ved AF på kortere utenlandsopphold som varte én til to uker. Lærerne dro ut i høstsemesteret, det var ingen som dro i vårsemesteret. Ingen av oppholdene varte over 4 uker i løpet av , og de er derfor ikke registrert i tabellen i del Fakultetet mottok også flere lærere gjennom Erasmus og Nordplus lærerutveksling i løpet av studieåret. Generelt er det flere lærere som ønsker å komme til AF enn det er faglig ansatte fra AF selv som drar ut på lærerutveksling. Når det gjelder fordeling på instituttene ved AF, er Institutt for økonomi og informatikk (IØI) det instituttet som sender og mottar flest studenter. Det er flest studenter fra «Internasjonal markedsføring» som drar på utveksling. Med tanke på faglig ansatte, er det flest med bakgrunn fra norskfaget, Institutt for kultur og humaniora (IKH), som drar på lærerutveksling. Vurdering av fakultetets tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Fakultetet har gjort mye for å tilrettelegge for utvekslingsopphold for innreisende studenter til AF. Det er per i dag hele seks engelskspråklige studieprogram på bachelornivå der alle institutt er ansvarlige for minst ett studieprogram (se nedenfor). INHM er imidlertid det eneste instituttet som har engelskspråklige emner på masternivå gjennom den toårige mastergraden «Environmental Science». Man kunne derfor vurdert om også flere institutter burde tilby engelskspråklige emner på masternivå. Men ettersom studenter fra våre partnerinstitusjoner hovedsakelig drar på utveksling på bachelornivå, og det mest sannsynlig vil være et begrenset antall innreisende studenter på masternivå selv med et økt tilbud av enkeltemner på engelsk, bør nok ev. nye engelskspråklige emner på masternivå også være åpent for ordinære, norske studenter. Alternativt kunne man vurdert å opprette flere 2-årige mastergrader på engelsk på fakultetet, som var åpent både for helgradssøkende norske og internasjonale studenter, samt studenter på utveksling. Når det gjelder utreisende studenter fra AF, har fakultetet også gjort mye for å tilrettelegge for utvekslingsopphold for sine egne studenter, og de fleste studieprogram har i dag ett bestemt semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling i løpet av bachelorgraden. Samtidig er antall utreisende studenter fra AF, som på HiT generelt, fremdeles relativt lavt sammenlignet med norske utdanningsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne seg med (basert på tall fra DBH), selv med den positive økningen fra 2012 tatt i betraktning. I henhold til erfaringene som er gjort ved Internasjonalt kontor ved AF, vil ytterlige tilrettelegging være viktig for å få flere studenter til å dra på utveksling. Det er spesielt to tiltak Internasjonalt kontor mener vil ha en positiv effekt på antall utreisende studenter: 1. Utfasing av emner som strekker seg over et helt studieår 2. Innføring av ett semester med kun valgfrie emner i alle bachelorgrader Grunnen til at man kan regne med at disse to tiltakene vil øke antall studenter som drar ut, er at det vil være mye enklere for studentene å dra på utveksling ett semester, som er det vanligste, når man ikke har emner hjemme som strekker seg over både høst- og vårsemesteret. 16

17 Videre vil det bli svært mye enklere å velge emner ved institusjonen man ønsker å dra til dersom man kun har valgfrie emner semesteret man er på utveksling, siden man da ikke vil behøve å finne såkalte erstatningsemner for obligatoriske emner man ellers skulle ha tatt ved AF. Siden det også er svært arbeidskrevende å veilede studenter som må finne erstatningsfag og å tilrettelegge for studentopphold på studier med emner som går over to semestre, vil disse to tiltakene mest sannsynlig også gi studiekonsulentene på instituttene og internasjonalt kontor mer tid til å hjelpe flere studenter med å dra på utveksling, samt å drive målrettet informasjonsarbeid for å få flere studenter til å dra ut. Et godt eksempel på tiltak i henhold til punktene over, er at den nyopprettede bachelorgraden i Kulturledelse ved IKH er lagt opp slik at studentene utelukkende har valgfrie emner i 5. semester for at studentene enkelt skal kunne dra på utveksling dette semesteret. Som nevnt ovenfor, doblet antallet utreisende studenter fra AF seg i 2012, og dette har siden holdt seg. Årsaken til denne økningen ligger mest sannsynlig i en intensivering av informasjonsarbeidet ved Internasjonalt kontor våren 2012, siden det ikke ble gjort noen andre tiltak for å få flere studenter ut enn dette. Internasjonalt kontor holder jevnlig informasjonsmøter for studentene ved AF for å inspirere dem til å dra på utveksling, samt inviterer til informasjonsmøter i forkant av hver frist for å søke om utveksling. På disse møtene understrekes den dokumenterte positive effekten av utveksling, både i mht. personlig vekst og i forhold til fortrinn på arbeidsmarkedet. I tillegg inviteres studenter som selv har vært på utveksling til å fortelle om sine erfaringer, og disse studentpresentasjonene har vist seg å ha svært positiv effekt forhold til å motivere studenter til å dra ut. Internasjonalt kontor forsøker også å informere om viktigheten av internasjonalisering på ledermøter og institusjonsmøter på AF, slik at flere faglig ansatte også oppfordrer sine studenter til å dra på utveksling, noe som er en svært viktig motivasjonsfaktor. Internasjonalt kontor bruker også Facebook og eposter for å informere AF sine studenter om utvekslingsmuligheter i utlandet. Undervisning på engelsk AF har, som nevnt, hele seks studieprogrammer på engelsk. På masternivå er det kun ett studieprogram som er på engelsk, «Environmental Science» ved INHM, og slik tilrettelagt for innreisende studenter. Men siden behovet for utvekslingsopphold er størst på bachelornivå, må man likevel si at AF har et godt undervisningstilbud på engelsk. Fakultet tilbyr følgende seks studieprogram på engelsk på bachelor- nivå: Alpine Ecology and Environmental Management (INHM) Business Administration for Exchange Students (IØI) English Studies (IKH) International Tourism and Sustainable Development (IØI) Outdoor Life, Culture and Ecophilosophy/ Nordic Skiing and Outdoor Life (IFIF) Scandinavian Studies in Telemark (IKH) 17

18 Denne lenken går til en side med oversikt over alle engelskspråklige studieprogrammer ved HiT, inkludert ved AF: På IKH sitt nye kulturstudium vil det være engelskspråklige valgemner som er ment både for norske og internasjonale studenter. INHM har i mange år hatt engelskspråklige emner i bachelorstudiet i økologi og naturressurser, som inngår i Alpine Ecology-programmet med gode tilbakemeldinger. Norske studenter og utvekslingsstudenter studerer sammen og dette bidrar til at våre norske studenter tar del i et internasjonalt miljø og blir kjent med studenter fra våre partnerinstitusjoner. Dette har i konkrete tilfeller ført til at studenter fra instituttet har reist på utveksling. Annet samarbeid og som ev. resulterte i utvekslingsopphold IFIF: NORPLUS-samarbeidet innen friluftsliv INHM: Kvotestudenter fra India (3 stk PhD-nivå), Kvotestudenter Georgia og Kirgisistan (masternivå) med bakgrunn i SIU-prosjekter (felles IØI/INHM) Utfordringer Det oppleves utfordrende å få mange av de ansatte til å se verdien av internasjonaliseringsopphold, både for ansatte selv og for deres studenter. Det kreves en viss kulturendring ift endring av den daglige arbeidssituasjonen. For IKH er det vanskelig å tilby et godt faglig tilbud med valgfag siden det er så få studenter. Norske bachelorstudenter ønsker helst at undervisningen er på norsk. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Studieportefølje er gjennomgått. Oppfølging gjenstår, både sentralt og ved fakultetene. Øke rekrutteringen til utvalgte bachelorløp, spesielt ved IKH og INHM. Rekruttering av ansatte til IØI, 2 toerstillinger på plass. Etablering av forskningsgrupper delvis i havn Øke søknadsaktivitet, spesielt inn mot NFR og på sikt EU, fra nyetablerte forskningsgrupper. Stor aktivitet her i Gjennomførte tiltak Søknad om opprettelse av Mastergrad i økonomi og administrasjon sendt NOKUT avslag, må velges retning videre. Diskusjonen er i gang i fagmiljøet. Utvidelse av nettbasert årsstudium i norsk og etablering av nettbasert årsstudium i historie, som har fått veldig god rekruttering. AF har satt av midler permanent for nettbasert undervisning. Koordinatorstilling er besatt og studioet er oppgradert. Flere faglige er nå engasjert på ulikt vis med nettbaserte verktøy. Nettbasert studium under arbeid på spansk Arbeid med MOOC-emne i gang, knyttet til villreinsenter. Felles master med UiA i Akvatisk Økologi er startet høst

19 Prosess startet med mål om oppfølging av Politikerskolen (IKH og IØI, oppstart 2012). Det arbeides nå med KS som partner, i samarbeid med MTR og VTR. Flere institutter har sendt søknader knyttet til SIU. Et tett og godt samarbeid med Norges Volleyballforbund om utvikling av forbundets nye trenerutdanning og derigjennom også trenerlisenser for våre studenter. Samarbeid også med Skiforbundet og Telemark fotballkrets knyttet til lisensiering av trenere. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Beskriv hvordan studentene involveres i FoU-arbeid IFIF og INHM sin strategi for å knytte mastergradsstudenter til allerede igangsatte forskningsprosjekt fungerer stadig bedre. Eksempelvis produseres det årlig publikasjoner hvor masterstudenter og/eller ph.d.-kandidater er involvert med ansatte på forskningsprosjekter. Ved INHM vektlegges forskningsbasert undervisning gjennom hele studieløpet fra bachelortil ph.d.-nivå. Mange av masteroppgavene, men nå også etter hvert bacheloroppgavene er direkte knyttet opp til forskningsprosjekt. Vi har også god erfaring med at studenter som tar emner hvor det inngår lab.- eller feltarbeid (dette gjelder spesielt på master) får oppgaver som er FoU-relevante. Forskning som understøtter studieprogrammene (eks. lærebøker, følgeforskning m.m.) Ansatte ved IØI har kontinuerlig lærebokproduksjon innen ulike fagfelt det tilbys undervisning i ved instituttet. På IFIF har det vært jobbet med antologier både innen friluftslivsfeltet og innenfor idrettssosiologien med vektlegging av kjønnsforskning i idretten, som vil være direkte relevant for instituttets studier. Disse to bøkene er begge forventet publisert i løpet av inneværende studieår. Kulturstudiet planlegger et bokprosjekt for å lage pensum til det nye studiet. Ved INHM har man delt inn forskningsfokus i Terrestrisk og Akvatisk økologi. Dette understøtter studieprogrammene. Instituttet har produsert lærebøker innen Økologi, Botanikk, Klima, Kjemi til bruk i videregående og høyere utdanning. Vurder hvordan forskningsbasert undervisning integreres i studie- og fagplaner ved fakultetet Ved IØI skal det også nevnes at særlig innen fagmiljøene turisme og ledelse, finans og innovasjon og entreprenørskap blir det produsert forskning som benyttes direkte i studieprogrammene. Ved IFIF integreres forskningsbasert undervisning løpende i studie- og fagplaner både gjennom evaluering av eksisterende studietilbud men som også skal gjenspeiles gjennom etablering av nye studietilbud. Emner som «Naturopplevelse og livskvalitet» og «Kropp, helse og bevegelse» er eksempler på dette. 19

20 Fordypningsemnene ved IKH er basert på emneansvarliges egen forskning og stort sett alle fagansatte har sine fordypningsemner som de tilbyr på omgang. På samme måte har fagansatte på kultur også utviklet valgfag basert på sin spesialkunnskap. INHM har en løpende evaluering av krav fra omgivelsene med tanke på hvilken kunnskap studentene trenger i arbeidslivet. Dette gjøres ofte i samarbeid med eksterne. Dette kan gi seg utslag i strukturforandringer av studier eller nye (oppdaterte) emner. Beskriv hvordan egen forskning eventuelt brukes/kan brukes på tvers i høgskolen. Lærebokproduksjonen ved IØI kan brukes tverrfaglig i høgskolen. Særlig de fagtilsatte ved innovasjon og entreprenørstudiet blir benyttet inn mot andre institutts forskning, som retter seg mot konkrete eksterne aktører. Dette gjelder også fagpersoner innen informatikk og statistikk. IFIF har en strategi om at instituttets både forskning og utdanning skal være praksisnær og direkte relevant for de virksomhetene studentene utdanner seg for. Målet er å knytte de ulike deler av instituttets virksomhet tettere sammen slik at vi oppnår gevinster ved å kunne holde et mer samlet fokus i vårt arbeid. Samtidig så er det et viktig poeng at praksisfeltet ofte er mer komplekst enn man tror og at det reises en rekke ulike problemstillinger, som andre fagområder og fagansatte fra andre institutt kan hjelpe til med å utvikle ny kunnskap på. Gjennom å være praksisnær i undervisning og forskning erfarer en også at tverrfaglige perspektiver gir en bedre forståelse av den kompetansen en behøver i «den virkelige verden». På IKH sitter det kompetanse som er særlig relevant for lærerutdanningen, spesielt i lys av høgskolens satsing på 5-årige masterløp for lærere. Videre underviser ansatte ved instituttet på andre institutter og studieprogrammer i metode og etikk. INHM har meget gode laboratorier innen genetikk og kjemi. Disse brukes stadig oftere til aktivitet knyttet opp mot tverrfaglige problemstillinger, blant annet innenfor klimaparaplyen og helse i vid forstand. Utfordringer Ansatte ved IØI produserer svært mye undervisning. Dette krever mye tid som går på bekostning av forskningen. Mastersøknad har tatt mye oppmerksomhet og tid høsten Masterprogrammet ble ikke godkjent, men sees som en svært viktig investering. Det er et viktig arbeid å lage en ny søknad. Utfordringen framover er innfasing av nye medarbeidere og forskningsproduksjon knyttet opp mot ansatte og studenter. Det er ulik grad av forskningskompetanse i IØIs fagmiljøer, som i stor grad fører til at de som kan forskningshåndverket klarer å levere forskningsbidrag selv om undervisningstrykket er stort. Men de som ikke kan håndverket, klarer ikke å tilegne seg dette, så sant det ikke skapes mer rom til forskning over en lenger tidsperiode. For å få til dette er det nok også en forutsetning å se på organiseringen av undervisningen (mer bolkundervisning for eksempel) og tildeling av forskningstid (for lektorer 20 % årlig eller 40 % annet hvert år, 60 % tredje hvert år). På IKH er foreleserne stort sett aktive forskere, men undervisningsbyrden oppleves som stor også her. Flere forskere ved IKH har relativt liten erfaring med søknadsskriving og 20